Stavanger eiendom. Sist lagret: 23 januar Side 1 av 19

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Stavanger eiendom. Sist lagret: 23 januar Side 1 av 19"

Transkript

1 Sist lagret: 23 januar 2014 Side 1 av 19

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse... 2 Generelle bestemmelser... 3 Formål... 3 Definisjoner... 4 Generelt... 4 Håndtering av avvik fra anvisningen... 4 Lover/forskrifter/normer... 4 Tverrfaglig merkesystem... 6 Generelt... 6 Merking... 8 Produktnummer/-koder på tegninger... 8 Elektrotekniske anlegg... 8 Nummerering og merking av stikkontakter... 8 Nummerering og merking av tele- og datauttak... 8 Nummerering og merking av bussystemer... 9 Dokumentasjon Tegninger Systembeskrivelse Funksjonsbeskrivelse Driftsbeskrivelse Komponentinformasjon Rombehandlingsskjema Brosjyrer Adresseliste OVERLEVERING AV KONTRAKTSARBEID Ferdigmelding Ferdigbefaring Prøveperiode Overtagelsesmelding Overtagelsesforretning MELDINGSSKJEMA Sist lagret: 23 januar 2014 Side 2 av 19

3 GENERELLE BESTEMMELSER FORMÅL For effektiv bygging, drift og vedlikehold av bygningsmassen til Stavanger kommune, er det utarbeidet prosjekteringsanvisninger. Prosjekteringsanvisningene skal gi generelle retningslinjer for prosjektering og utførelse. Det forutsettes at alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for Stavanger Eiendom (SE) gjør seg kjent med gjeldende anvisninger, med tilhørende vedlegg og sjekklister for det aktuelle prosjekt. Hensikten med anvisningene er å forsikre at riktige systemløsninger blir levert i SE sine prosjekter. Anvisningene vedlegges i alle tilbudsforespørsler initiert av SE som et minimumskrav til funksjon og valg av tekniske løsninger. Prosjekteringsanvisninger for SE, er inndelt etter fag tilsvarende NS Anvisningene vedlikeholdes og oppdateres av Stavanger Eiendom, Drift & Energiseksjonen. Anvisning 1 gjelder generelle bestemmelser for alle fag. De som er skrevet i svart er utviklet og foreligger, lys grått er ikke utviklet. Uthevet svart er den aktuelle anvisningen. Oversikt over gjeldende prosjekteringsanvisninger: Prosjekteringsanvisning 1, Generelle bestemmelser Prosjekteringsanvisning 2, Bygning (ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 3, VVS-tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 4, Elektrotekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5, Teletekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5A, Driftsportal for tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5B, Grensesnitt Driftsportal / Leverandørserver Prosjekteringsanvisning 5C, Byggautomatisering Prosjekteringsanvisning 6, Andre installasjoner Prosjekteringsanvisning 7, Drift og vedlikehold (Ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 8, Krav til tegninger (Ikke utarbeidet) Byggeledelse og entreprenører skal i oppstartsmøte gjøres kjent med forutsetningene som er gjort ut fra prosjekteringsanvisningene og forholdet til behandling av eventuelle avvik som beskrevet i pkt. 2.2 i prosjekteringsanvisning 5C.. Sist lagret: 23 januar 2014 Side 3 av 19

4 DEFINISJONER Med en prosjekteringsanvisning menes det i denne sammenheng: Krav (tekniske/funksjonelle) til sluttproduktet, dvs. det ferdige bygget/anlegget. Krav til prosjekteringen når det først er besluttet at det aktuelle anlegg skal prosjekteres. Med "bygg" menes i denne sammenheng ethvert prosjekt for SE der et konkret resultat i form av et "byggverk" er prosjektets mål. Begrepet inneholder altså ikke bare bygg i bygningsteknisk forstand, men også krav til arkitektur, VVS-anlegg, elektrotekniske anlegg etc. Begrepet inkluderer også tekniske prosjekter, som f. eks utskifting av ventilasjonsanlegg. GENERELT Prosjekteringsanvisningene skal bidra til en målrettet og effektiv prosjekteringsprosess og sikre at kommunale bygg prosjekteres, beskrives og utføres i samsvar med SE sine krav til løsninger og bygningsmessig/teknisk standard. Prosjekteringsanvisningene må ses i sammenheng med byggeprogram og de ytelsesbeskrivelser som legges til grunn for innhenting av tilbud og kontrakt med de prosjekterende. De prosjekterende skal etablere tverrfaglig forståelse for alle gjeldende krav og forutsetninger. Det forutsettes at de prosjekterende gjør seg kjent med prosjektets organisasjon og gjeldende prosedyrer for beslutninger og valg av løsninger. SE sin prosjektleder er normalt ansvarlig for gjennomføring av byggesaken på vegne av byggherren. Prosjektleder skal ha nær kontakt med prosjekteringsgruppen, ved blant annet å delta på prosjekteringsmøter. Alle prinsipielle avgjørelser, og avgjørelser som går på tvers av prosjektanvisningene, skal forelegges prosjektleder for endelig godkjenning. Prosjektleder skal med sin erfaringsbakgrunn tas med på råd ved valg av løsninger og materialbruk, men arkitekt/rådgiver må innestå for det endelige valg mht. skikkethet og faglig ansvar. Prosjekteringen skal foretas i nær kontakt med teknisk driftspersonell og øvrig brukerorganisasjon. Det skal avholdes egne orienteringsmøter ved oppstart av prosjekteringen, og ved avslutning av hver fase. HÅNDTERING AV AVVIK FRA ANVISNINGEN Prosjekterende og utførende (rådgiver/entreprenører/leverandører) aktører skal følge denne anvisningen, men de prosjekterende står fritt i å foreslå alternative utførelser. Alternative utførelser skal avklares med prosjektleder og endelig utførelse skal dokumenteres skriftlig med godkjenning fra prosjektleder. Dersom slik godkjenning ikke foreligger på forhånd, må rådgiver, entreprenør eller prosjekt/byggelederfirma utføre dette for egen kostnad. Ved et hvert prosjekt skal prosjekterende, entreprenør og leverandør angi eventuelle avvik i forhold til anvisningen. LOVER/FORSKRIFTER/NORMER Alle anlegg skal prosjekteres og utføres i samsvar med alle relevante offentlige lover, forskrifter, direktiver, standarder, veiledninger og retningslinjer, de stedlige myndigheters krav og særbestemmelser samt Stavanger kommunes administrative bestemmelser. Tekniske installasjoner skal oppfylle SE sine prosjekteringsanvisninger for de forskjellige tekniske anlegg og byggkategorier. Sist lagret: 23 januar 2014 Side 4 av 19

5 Prosjektet skal baseres på bruk av følgende standarder, veiledning og koder: NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg og anlegg NS 3450 Prosjektdokumenter for bygg og anlegg NS 3451 Bygningsdelstabell NS 3420 skal benyttes for å beskrive anleggenes utførelse og montasje. Standardens tekniske bestemmelser og veiledninger angir hvilke krav som stilles til ferdig delprodukt. Disse skal legges til grunn for planlegging og prosjektering. Dokumentasjonen skal redigeres iht. NS 3451 Bygningsdelstabell. Sist lagret: 23 januar 2014 Side 5 av 19

6 TVERRFAGLIG MERKESYSTEM GENERELT Dette dokumentet viser prinsippene for Stavanger kommunes tverrfaglige merkesystem. Hensikten med dokumentet er å sikre at samtlige aktører i prosjektet følger samme merkesystem. Nummersystemet følger strukturen gitt i Statsbygg sitt FoU-prosjekt nr Tverrfaglig merkesystem for bygninger, TFM. Dokumentet angir retningslinjer for bruk av merkesystemet både på tegninger, i FDVdokumentasjonen, og ute på selve produktet. Identifikasjonssystemet er delt i 3 hovedelementer som kan benyttes enkeltvis eller samlet. FIGUR 1 SKJEMATISK FREMSTILLING AV IDENTIFIKASJONSSYSTEMETS TFM SIN STRUKTUR OG HOVEDOPPBYGGING, BESTÅENDE AV 3 HOVEDELEMENTER MED TILHØRENDE IDENTIFIKATORER. Lokalisering eller stedsangivelsesdelen er tegnene før bindestreken. Stedsangivelsen består av Stavanger kommunes eiendoms-id/bygg-id, samt romnummer eller en annen unik identifisering av hvor i bygget produktet er plassert. Stavanger kommune har bygget opp en eiendomsstruktur i sitt FDVU-system. Denne strukturen legges til grunn for som hovedelement for lokalisering av bygg. I FDVU-systemet er hvert bygg benevnt med 3-siffer, og knyttet til en eiendom som består av 4-siffret tall. Normalt lages det en romnummerering innenfor hver etasje som tar hensyn til en evt. framtidig oppdeling av de rom som kan tenkes delt i flere rom. Her settes det av ledige løpenummer slik at man får en kontinuerlig romnummerering etter en evt. oppdeling. Dette gjøres i samarbeid mellom arkitekt og byggherre. H=hovedetasje, L=loft, U=underetasje, K=kjeller. Romnummereringen skjer i hht. ISO :1998 Sist lagret: 23 januar 2014 Side 6 av 19

7 Eiendom-ID Bygg-ID Romnummer System -nr. Produkt H = R T 4 1 FIGUR 2 EKSEMPELET OVER ER BYFJORD SKOLE, KLASSEROM/ADM.BYGG, 1. HOVEDETASJE, ROMNUMMER 102. Administrasjonsbygget på byfjord skole vil få lokasjonskode I enkelte tilfeller vil det være tilstrekkelig å identifisere lokasjonen på eiendomsnivå, og da vil lokaliseringen for eiendommen Byfjord skole bli System elementet angis ved tilgjengelige koder definert i bilag B i TFM. Kodene bygger på NS 3451 med suppleringer der standarden ikke er dekkende og har ledige koder. Tilleggsinformasjon for systemer vil være karakteristiske data som arealtyper, romtyper, kapasiteter, nyttelaster, begrensninger, entreprenører/installatører etc. I eksempel fra Byfjordskole er systemelementet (=NNN.nn) = Systemtype 360 er luftbehandlingssystem og 01 er system løpenummeret. Produktnummeret er bygd opp tverrfaglig slik at det skal ivareta samtlige produkter som det er naturlig å nummerere. De mangler som eventuelt finnes vil bli supplert fortløpende etter hvert som de avklares. Dette i samarbeid med konsulenter og entreprenører. Selve produktelementet består av 3 elementer ( BBnn). Der er identifikator for produkt, BB er produkttype og nn er produktløpenummer (antall siffer tilpasses etter behov). Produkter angis ved hjelp av tilgjengelige bokstavkoder definert i bilag C i TFM. Det finnes ikke felles standard for produkt (komponenter/utstyr) som dekker alle fagområder. Produktbetegnelsen er bygget med bokstaver bestående av 2 karakterer som er delt inn etter funksjon og ikke etter fag. De fleste produkter kan splittes i flere produkter(enkeltkomponenter/artikler). Disse skal angis som tilleggsinformasjon. For angivelse av produkt skilles det også mellom følgende 2 begreper: Unikt produkt Produkt som det kun finnes ett av i det bestemte bygget og systemet. Typeunikt produkt Produktet er kun angitt med en unik type, det vil si at det finnes mange produkter som har denne angivelsen. Angivelse av type unikt produkt er angitt med T bak produktelementet. Det er egne nummerkoder som skal benyttes for å angi «geografisk plassering i prosessen», og som skal benyttes der det kan finnes like eller lignende produkter i både tur og retur. I eksempelet fra Byfjord skole er produktbetegnelsen (-BBnn) RT41. Bokstavkodene RT angir produktfunksjon, temperaturgiver. 41 angir produktløpenummer for turtemperatur. For noen produkttyper angir også løpenummeret funksjon i systemet. Oversikt over dette framgår av TFM-systemet. De oppdaterte produkttypene hentes fra Statsbygg sitt TFM-system (tverrfaglige merkesystem): Sist lagret: 23 januar 2014 Side 7 av 19

8 MERKING I nummersystemet skilles det mellom produktnummerering (på tegninger og i dokumentasjon) og produktmerking (ute på anlegget). En del produkter som ikke er tatt med vil likevel kunne merkes. Dette vil typisk kunne være lysbrytere og andre betjeningsorganer der det kan være tvil om funksjon. Denne merkingen utføres da i klartekst, og ikke etter merkesystemet. PRODUKTNUMMER/-KODER PÅ TEGNINGER Nummerering av produkter på tegninger skal utføres på en slik måte at det er entydig gitt hva hele nummeret er. Det skal for den enkelt tegnings art innenfor det enkelte fagområde avtales spesifikt hvordan nummereringen skal utføres dersom denne ikke følger de retningslinjer som er angitt nedenfor. Det skal lages eksempler på de ulike tegningsartene fra samtlige konsulenter for en gjennomgang og godkjenning av byggherren. Plantegninger På plantegninger vil normalt romnummeret finnes spesifikt på tegningen. Derfor merkes normalt produktene på tegning med produktangivelsesdelen av systemet. Snitt Samme som for plantegninger Skjema På skjemategninger kan grupper av produkter angis med tegn produkttype og typenummer dersom systemnummeret er identisk for denne gruppen. Systemnummeret angis da for gruppen som en helhet. ELEKTROTEKNISKE ANLEGG Dette dokumentet angir retningslinjer for nummereringen og merkingen av elektrosystemer som typisk består av en kjerne og flere noder. Dette gjelder eks. vis fordelinger (kjerne) med kabling ut til stikk (node) eller datapatchepaneler (kjerne) med kabling ut til datauttak (node) NUMMERERING OG MERKING AV STIKKONTAKTER Stikk produkt nummereres normalt ikke som separat produkt, men som forlengelsen av den sikringskursen de kommer fra. Dette for så entydig som mulig å ha samme nummer på selve stikket som også er angitt i fordelingen. Eks. vis innebærer dette at et stikk som kommer fra kurs XF12 i underfordeling , nummereres med XF12. Dersom bygningen er av en slik art at det kan herske usikkerhet om hvor i bygget denne fordelingen er plassert, benyttes også stedsnummeret. Merket på stikket vil da kunne bli: FH XF12, der FH235 angir romnummeret til fordelingen. Dersom kursene er bygget opp med separate kurser for data, egne kurser som er forsynt via UPS/reservekraft bør dette framgå i klartekst på selve merket til stikket. Dette fordi de fleste brukerne ikke normalt kjenner til nummer og merkesystemet. NUMMERERING OG MERKING AV TELE- OG DATAUTTAK Grunnprinsippet er det samme som for stikk. Dersom det benyttes felles tele /datarack gis disse systemnummer 521. Dette innebærer at hvert rack får sitt systemnummer (521.01, etc.) og nummeret på uttakene (både i rack og ute i lokalet) blir da: Sist lagret: 23 januar 2014 Side 8 av 19

9 FH UF01, der FH235 er rommet som racket står i. Det vil ofte være vanskelig å få plass til hele nummeret på selve datauttaket ute i arealene. Eventuelle forkortelser som gjøres på merkingen avklares på forhånd. Det bør også utarbeides en egen liste som angir hvor alle datauttakene befinner seg, og som henges opp på datarommet. Med Dette fordi det ofte vil være viktig for EDB ansvarlig å kunne sitte ved dataracket og finne ut hvor de forskjellige uttakene havner (ute i lokalet). Listen skal også leveres elektronisk som en del av FDV dokumentasjonen. NUMMERERING OG MERKING AV BUSSYSTEMER Mange buss systemer er bygget opp med et hierarkisk nummersystem. Eks. vis består KNX nummeret av linje nummer, samt nummer på den enkelte linje, og dette er også vanlig for adresserbare brannalarmsystemer. For disse systemene må dette hierarkiet også være tatt med i systemnummeret. Eks. vis vil systemnummeret til en røykdetektor på brannalarmanlegget typisk ha nummeret: RY05.003, der angir systemnummeret, RY angir produkttype, og angir sløyfenummer og adressenummer på sløyfe. Når det gjelder merking av produktene, gjøres dette normal med kun den siste delen av nummeret, da første del normalt vil være lik i hele anlegget. Eks. vis merkes røykdetektoren med RY KNX-anlegg KNX -anlegget får på samme måten hovedsystemnummer 572. Og nummereringen for de forskjellige linjene blir da: OU01.01, der er systemnummeret, OU angir produkttypen (buss-omkobler) og angir hhv. linje nummer og adressenummer. Dersom det finnes flere hovedlinjer, vil dette kunne medføre behov for ytterligere undernummerering, eller dette kan da alternativt gjøres på systemnummernivå. Når det benyttes buss-tilkobler som produkttype, skyldes dette at det er i bussankobleren at adressen ligger, og denne kan i ettertid tilkobles andre produkter enn hva som var der opprinnelig. Sist lagret: 23 januar 2014 Side 9 av 19

10 DOKUMENTASJON Det skal leveres dokumentasjon på leverte varer og tjenester. Omfang må tilpasses det enkelte prosjekt. Dersom prosjektet omfatter ett eller flere tekniske anlegg, eksempelvis heis, rulletrapp, eller ventilasjonsaggregat, skal dokumentasjonen leveres som et tillegg til allerede eksisterende dokumentasjon. Det er viktig at ny tilleggsdokumentasjon beskriver hva som er levert og hvordan dette er tilpasset eksisterende anlegg. Elementene skal deles i følgende hovedkategorier: Tegninger Systembeskrivelser / driftsbeskrivelser Komponentinformasjon Rombehandlingsskjema Brosjyrer Adresseliste TEGNINGER De tegningskategoriene fra prosjektet som legges inn i systemet er listet under. Alle tegningene skal kunne leses i AutoCad 2007-versjon, eller nyere. De skal være konstruert i Model Space i målestokk 1:1, og inneholde layouter med tittelfelt med relevant informasjon. Model Space skal kun inneholde selve konstruksjonen. Layout-fanene merkes med bygningsdel og målestokk. I tillegg til tittelfelt, skal en layout inneholde lokaliseringsfigur dvs omriss av alle bygg tilhørende f.eks. en skole med gjeldende bygg uthevet med skravur. Lokaliseringsfiguren påsettes også en nord pil. Tegningene overleveres med «som bygget» status i dwg-format og papir i to eksemplarer. Det skal leveres et komplett tegnings sett på PDF-format. Papirformat må avklares i hvert enkelt prosjekt. Samtlige tegninger skal være bundet (ingen xref er), og det skal sammen med tegningene oversendes en ajourført tegningsliste, som angir evt. revisjonsindeks for som bygget tegningene, samt revisjonsdato. Alle plantegninger skal inneholde en "Layout der hele bygningsmassen inngår i hensiktsmessig målestokk. Følgende tegningskategorier skal være med: 1) Arkitekt a. Plantegninger b. Fasadetegninger c. Hovedsnitt d. Branntegninger e. Utomhusplan I noen sammenhenger vil det være relevant å ha med skjema og detaljer. 2) RIB-tegninger a. Plantegninger b. Elementtegninger c. Fundamenttegninger d. Nyttelasttegninger 3) Elektrotegninger Sist lagret: 23 januar 2014 Side 10 av 19

11 a. Plantegninger installasjoner b. Stigeledningsskjemaer c. Enlinjeskjema tavler d. Kursfortegnelser 4) VVS-tegninger a. Plantegninger rør og ventilasjon b. Hovedsnitt c. Systemskjema SYSTEMBESKRIVELSE Systembeskrivelsen skal inneholde en oversikt over det aktuelle systemet. For et ventilasjonsanlegg beskrives det dimensjoner, kapasiteter, betjente arealer, plassering etc. for anlegget. Videre lages det en funksjonsbeskrivelse som beskriver virkemåte, reguleringsfunksjoner etc. FUNKSJONSBESKRIVELSE Funksjonsbeskrivelse skal inneholde informasjon om virkemåte, reguleringsfunksjoner og sentrale opplysninger om systemet for driftspersonell. Relevante grenseverdier, sikkerhetsfunksjoner og reguleringsparametere skal fremgå DRIFTSBESKRIVELSE Driftsbeskrivelsen skal inneholde informasjon om hvordan anleggene betjenes (brukerveiledninger). Typiske driftsbeskrivelser for det samme ventilasjonsanlegget vil være hvordan anlegget resettes etter en frostutløsning, filterskifte etc. Brukerveiledninger som er relatert til andre del-anlegg skal beskrives under disse. Dette innebærer at eks. vis betjening av ventilasjonsanleggene fra SD-anlegget skal beskrives under kapittelet for SD-anlegg og ikke under kapittelet for ventilasjonsanlegg. KOMPONENTINFORMASJON Generelt er det vanskelig å gi en spesifikk beskrivelse av hvilke komponenter dette totalt gjelder i et bygg. Komponenter som krever tilsyn og vedlikehold for å opprettholde sin funksjon skal medtas i dokumentasjonen Komponentene skal nummereres og merkes ihht retningslinjene i denne prosjekteringsanvisningen. Typiske komponenter som skal registreres er listet opp for de forskjellige fagkategoriene. Det presiseres at listen ikke nødvendigvis er komplett, men er eksempler på det nivået som skal registreres som komponenter. 2 Byggetekniske anlegg Dørtyper og beslagstyper, porttyper Brann og rømningsdører Brannluker, røykluker etc. 3 VVS Samtlige tekniske komponenter, så som aggregatkomponenter, pumper, vekslere, brannslukningsapparater, brannslanger etc. Sanitærutstyr, ventiltyper, radiatorer, taksluk etc. beskrives bare som komponenttyper (en komponent pr. produkttype). Automatikkomponenter som følere spjeldmotorer etc. beskrives bare som komponenttyper (en komponent pr. produkttype) 4 Elektro Sist lagret: 23 januar 2014 Side 11 av 19

12 Tavlekomponenter som rekkeklemmer, sikringer, kontaktorer etc. beskrives bare i tavleskjema og ikke som komponenter Selve tavlen beskrives som komponent (for å lage kobling til tavleskjemaene) Belysningsutstyr, el-ovner, rømningsarmaturer etc. som komponenttyper (armaturliste) 5 Tele og Automatisering Undersentraler, hovedsentraler, PC-er, skrivere etc. Feltutstyr som følere, aktuatorer, ventiler bare som komponenttyper Øvrig utstyr som har et servicebehov Brannalarmsentral, undersentraler, meldertyper, skrivere etc. Adgangskontrollsentral, undersentraler, kortlesere, evt. kamera etc. 6 Andre installasjoner Heiser, rulletrapper etc. Nødstrømsaggregat/UPSer etc. Sentralstøvsuger/avfallshåndteringsutstyr ROMBEHANDLINGSSKJEMA Rombehandlingsskjema fylles normalt ut av arkitekt, og inneholder følgende informasjon: Rom navn og romnummer Bruttoareal Type gulvoverflate med farge, evt. m² angivelse dersom det er flere gulvoverflater i samme rom Type vegg overflater med farge, evt. m² angivelse dersom det er flere vegg overflater i samme rom Type himling med farge, evt. m² angivelse dersom det er flere vegg overflater i samme rom BROSJYRER For samtlige anleggsdeler (også de som ikke har komponentbeskrivelse) skal det legges inn brosjyrer i digitalt i systemet. Disse skal leveres digitalt, enten som Word-dokumenter eller Pdf-filer. PDF filene skal gis et filnavn som angir innholdet i brosjyren i klartekst. Struktur avklares med byggherren. ADRESSELISTE Adresseliste fylles inn i eget Excel-skjema for dette. Her skal det i tillegg til vanlige adresseopplysninger angis hvilke leveranse (delleveranse) den enkelte leverandør har stått for. Sist lagret: 23 januar 2014 Side 12 av 19

13 OVERLEVERING AV KONTRAKTSARBEID FERDIGMELDING Ferdigmelding leverandør/entreprenør Leverandøren skal oversende skriftlig melding til byggherren med varsel om når kontraktsarbeidet vil bli ferdigstilt og være klar for prøvedrift. Ferdigmeldingen skal sendes med minst 14 dagers frist. Ferdigmeldingen skal inneholde følgende dokumenter: Erklæring om at kvalitetssikringen er utført i henhold til kvalitetsplan Erklæring om at kontraktarbeidet er utført, kontrollert og ferdigstilt Kopi av bygningsmyndighetenes godkjennelse av leverandørens sluttrapport Skriftlig status for opplæring Skriftlig rapport fra sluttkontroll. (Funksjons, belastnings prøver, måleprotokoller etc) Erklæring om at sluttdokumentasjon er ferdigstilt i henhold til kontraktens bestemmelser og overlevert til byggherren. (FDV og «som bygget» dokumentasjon) Ferdigmelding rådgiver/byggeleder Rådgiver/byggeleder kontrollerer ferdigmelding fra entreprenør og vurderer grunnlaget for ferdigmeldingen (se eget skjema), dvs grunnlag for ferdigbefaring. Om nødvendig må rådgiver/byggeleder gjennomføre egenkontroller/befaringer for vurdering om grunnlaget er tilstede. Alle meldingsskjemaer (ferdigstillelse, overtagelse og reklamasjon) som rådgiver/byggeleder mottar fra entreprenører, skal oversendes prosjektleder etter at meldingsgrunnlaget er kontrollert. FERDIGBEFARING Etter at leverandør/entreprenørens ferdigmelding foreligger vil byggherren innkalle til ferdigbefaring. Leverandør/entreprenøren plikter å stille med nødvendige ressurser ved ferdigbefaringen. Ved ferdigbefaringen vil det bli gjennomført kontroll av dokumentasjon og kontroll av utførelsen av kontraktsarbeider. Dersom det ved ferdigbefaringen påvises mangler, og at utbedring av disse vil hindre den forutsatte prøvedrift eller overtagelse, vil ferdigbefaringen bli avbrutt. Byggherrens kostnader ved avbrutt ferdigbefaring bekostes av den part som er årsak til avbrutt befaring. Referat fra ferdigbefaringen med mangelliste utarbeides av byggherren eller hans representant. Ved avsluttet ferdigbefaring avtales tidspunkt for utbedring av feil/mangler og oppstartstidspunkt for prøvedrift avtales. Dersom det ved overtagelsesbefaringen etter prøvedrift påvises mangler, og at utbedring av disse vil hindre den forutsatte bruk av kontraktsarbeider, vil overtagelsesforretningen bli avbrutt. Byggherrens kostnader ved avbrutt overtagelsesforretning bekostes av den part som er årsak til avbrutt befaring. PRØVEPERIODE Prøveperioden er 6 måneder og vil bli benyttet til å prøve ulike funksjoner, driftssituasjoner og samspill med andre kontraktsarbeider/leveranser. Leverandøren skal stille med avtalte ressurser i prøveperioden. I prøveperioden har leverandøren ansvar for kontraktsarbeider. Sist lagret: 23 januar 2014 Side 13 av 19

14 I prøveperioden skal kontraktsarbeider være i normal driftssituasjon. Dersom det oppstår driftsforstyrrelser som hindrer forutsatt prøvedrift, vil prøveperioden forlenges tilsvarende avbruddet. Leverandøren skal føre protokoll for driftsforstyrrelser og andre avvik/mangler som påvises i prøveperioden. Kopi av protokoller skal oversendes fortløpende til byggherren. OVERTAGELSESMELDING Overtagelsesmelding fra leverandør/entreprenør. Leverandøren skal ved prøveperiodens slutt sluttføre og ferdigstille kontraktsarbeider. Leverandøren skal utføre og dokumentere all sluttkontroll og supplere kontraktsfestet dokumentasjon for å vise at arbeidene overensstemmer med spesifiserte krav i kontrakten. Leverandøren skal utarbeide og oversende byggherren skriftlig melding om når kontraktarbeidet vil bli ferdigstilt for overtagelse. Meldingen skal sendes med minst 14 dagers frist. Overtagelsesmeldingen skal inneholde følgende dokumenter: Protokoll fra prøveperioden Protokoll fra utført sluttkontroll Skriftlig status for opplæring Komplettering av all sluttdokumentasjon. (FDV og «som bygget» dokumentasjon) Dokumentasjon av innregulerte settpunktverdier og alarmgrenser Overtagelsesmelding fra rådgiver/byggeleder Rådgiver/byggeleder kontrollerer overtagelsesmelding fra entreprenør og vurderer grunnlaget for overtagelsesbefaring (se eget skjema), dvs. grunnlag for overtagelse. Om nødvendig må rådgiver/byggeleder gjennomføre egenkontroller/befaringer for vurdering om grunnlaget er tilstede. OVERTAGELSESFORRETNING Overtagelsesbefaring Etter at leverandørens overtagelsesmelding foreligger vil byggherren innkalle til overtagelsesforretning. Ved overtagelsesforretningen vil det bli gjennomført en besiktigelse av kontraktsarbeider med kontroll av dokumentasjon og kontroll av utførelsen av kontraktsarbeider. Leverandøren og rådgiver plikter å stille med nødvendige ressurser ved overtagelsesbefaringen. Dersom det ved overtagelsesbefaringen påvises mangler, og at utbedring av disse vil hindre den forutsatte bruk av kontraktsarbeider, vil overtagelsesforretningen bli avbrutt. Byggherrens kostnader ved avbrutt overtagelsesforretning bekostes av den part som er årsak til avbrutt befaring. Referat fra overtagelsesbefaringen med mangelliste utarbeides av byggherren eller hans representant i henhold til NS Sist lagret: 23 januar 2014 Side 14 av 19

15 Overtagelse Dersom byggherren godkjenner arbeidene ved overtagelsesbefaringen gjennomføres overtagelse av kontraktsarbeidene. Reklamasjonsperioden starter ved overtagelse. Reklamasjonsperiode Reklamasjonsperioden skal utnyttes effektivt av byggherren og det skal rapporteres til leverandøren om mangler/driftsforstyrrelser som har årsak i leveransen. Leverandøren skal forklare og bekrefte utbedring av byggherrens påpekte mangler i reklamasjonsperioden. Det skal gjennomføres en reklamasjonsbefaring etter 1 år, 2 år og ved reklamasjonens utløp. Leverandøren skal forut for hver av reklamasjonsbefaringene foreta en gjennomgang av anlegget med driftspersonalet for utarbeidelse av reklamasjonsmelding. Leverandøren og rådgiver skal bekrefte utførelsen av byggherrens reklamasjonsrapporter. Rådgiver innkaller til reklamasjonsbefaring etter avtale med BYGGHERRE. MELDINGSSKJEMA Følgende skjema er vedlagt: - Ferdigstillelsesmelding - Overtagelsesmelding - Reklamasjonsmelding - Sjekkliste for ferdigbefaring Sist lagret: 23 januar 2014 Side 15 av 19

16 FERDIGSTILLELSESMELDING Prosjekt Entreprenør/Leverandør Entreprise: Entreprenør: Entreprise/kontrakts nr: Saksbeh: Ferdigstillelsesdato: Lengde prøveperiode: Overtagelsesdato: Reklamasjonsperiode (år): Kort beskrivelse av entreprisen/leveransen Leverandør/ Dato for utfylling: Entreprenør OK IKKE OK Merknader / dato for vedlagg. Alle kontraktens arbeider er utført. Kontraktsarbeider er kontrollert og dokumentert Ingen kontraktsmessige arbeider gjenstår Ingen endringsarbeider gjenstår Alle mangler/merknader ved status/delbefaringer er utført Innregulering, protokoller, rapporter for egenkontroll er vedlagt Kontraktens krav til innregulering, protokoller er vedlagt Drift og vedlikeholdsinstrukser er ferdigstilt og overlevert i henhold til kommunens krav All merking på anlegg, utstyr og dokumentasjon er i henhold til kommunens krav Opplæring er utført med driftspersonell( Angi hvilke faser) Korreksjoner tegninger, skjema, beregninger etc. er oversendt rådgiver for oppdatering Generelle merknader / status Ikke utførte arbeider vil bli komplettert innen Dato: Entreprenøren har gjennomgått og kontrollert at leveransen er i henhold til kontrakt og endringer. Entreprenøren er klar over at dersom ferdigmelding ikke stemmer med de faktiske forhold ved ferdigstillelsesbefaring ( dvs ikke godkjent ferdigstillelse) så vil entreprenøren bli pålagt å bekoste alle byggherrens kostnader til eget personell og innleid personell) Stavanger den Entreprenørens signatur og stempel Sist lagret: 23 januar 2014 Side 16 av 19

17 OVERTAGELSESMELDING Prosjekt Entreprise: Entreprenør: Entreprenør / leverandør Entreprise/kontrakts nr: Saksbeh: Ferdigstillelsesdato: Lengde prøveperiode: Overtagelsesdato: Reklamasjonsperiode (år): Kort beskrivelse av entreprisen/leveransen Leverandør/ Entreprenør OK IKKE OK OK = Kontrollert og funnet i orden for ferdigstillelse Ikke OK = Er ikke funnet i orden for ferdigstillelse (dersom IKKE OK skal dette angis i vedlegg med hva det er og hvorfor) Alle merknader fra ferdigbefaringen er utført Dato for utfylling: Merknader / dato for vedlagg. Ingen kontraktsarbeider/endringsarbeider gjenstår Drift og vedlikeholdsinstrukser er komplettert og overlevert i henhold til kommunens krav Kontrollmålinger er utført og overlevert Alle mangler/merknader fra driftspersonell/byggherre i prøveperiode er utført Opplæring er utført Korreksjoner tegninger, skjema, beregninger etc. er oversendt rådgiver for oppdatering Dokumentasjon av innregulerte settpunktverdier og alarmgrenser Generelle merknader / status Ikke utførte arbeider vil bli komplettert innen Dato: Entreprenøren har gjennomgått og kontrollert at leveransen er i henhold til kontrakt og endringer. Entreprenøren er klar over at dersom ferdigmelding ikke stemmer med de faktiske forhold ved overtagelse ( dvs. ikke godkjent overtagelse) så vil entreprenøren bli pålagt å bekoste alle byggherrens kostnader til eget personell og innleid personell) Stavanger den Entreprenørens signatur og stempel Sist lagret: 23 januar 2014 Side 17 av 19

18 REKLAMASJONSMELDING Prosjekt Entreprenør / leverandør Entreprise: Entreprenør: Entreprise/kontrakts nr: Saksbeh: Ferdigstillelsesdato: Lengde prøveperiode: Overtagelsesdato: Reklamasjonsperiode (år): Kort beskrivelse av entreprisen/leveransen Leverandør/ Entreprenør OK IKKE OK OK = Kontrollert og funnet i orden for ferdigstillelse Ikke OK = Er ikke funnet i orden for ferdigstillelse (dersom IKKE OK skal dette angis i vedlegg med hva det er og hvorfor) Alle merknader fra ferdigbefaringen er utført Dato for utfylling: Merknader / dato for vedlagg. Ingen kontraktsarbeider/endringsarbeider gjenstår Kontraktsmessige kontrollmålinger, funksjonstester er utført Drift og vedlikeholdsinstrukser er komplettert i henhold til byggherrens merknader Alle mangler/merknader fra driftspersonell/byggherre i reklamasjonsperioden er utført Opplæring av driftspersonell er utført Korreksjoner tegninger, skjema, beregninger etc. er oversendt rådgiver for oppdatering Generelle merknader / status Ikke utførte arbeider vil bli komplettert innen Dato: Entreprenøren har gjennomgått og kontrollert at leveransen er i henhold til kontrakt og endringer. Entreprenøren er klar over at dersom ferdigmelding ikke stemmer med de faktiske forhold ved ferdigstillelsesbefaring ( dvs ikke godkjent ferdigstillelse) så vil entreprenøren bli pålagt å bekoste alle byggherrens kostnader til eget personell og innleid personell) Stavanger den Entreprenørens signatur og stempel Sist lagret: 23 januar 2014 Side 18 av 19

19 SJEKKLISTE FOR FERDIGBEFARING 56 AUTOMATISERING PROSJEKT: ENTREPRENØR: Pkn. Nr. Ok Ikke Ok 1 FDV-dokumentasjon overlevert for kontroll 2 Anlegget tilknyttet sentral leverandørserver 3 Ekstern tilgang testet 4 Overføring av trendlogger og alarmer til felles SQLdatabase testet. 5 Back-up av anlegget igangsatt. 6 Merking av komponenter utført iht. SK tverrfaglige merkesystem. 7 Alle funksjoner iht. funksjonstabell idriftsatt og testet. 8 Skjermbilder for alle system utført iht. SK krav. 9 Varmeanlegg, funksjonstestet. 10 Ventilasjonsanlegg, funksjonstestet. 11 Kjøleanlegg, funksjonstestet. 12 Romregulering, funksjonstestet. 13 Driftstekniske alarmer, funksjonstestet. 14 Alarmer testet. Alarmliste med grenseverdier utarbeidet. 15 Målinger testet og kalibrert. 16 Brannfunksjon funksjonstestet. 17 Virkningsgradsovervåkning testet 18 Driftstider, start, stopp testet. Liste over programmerte driftstider utarbeidet. 19 Trendlogger igangsatt. Liste over igangsatte trendlogger utarbeidet. 20 Energimålinger, overføring til EOS funksjonstestet. 21 Skjema og funksjonsbeskrivelse montert i tavler. 22 Opplæring avtalt. Generelle merknader / status Ok Ikke Ok Merknad Ikke utførte arbeider vil bli komplettert innen Dato: Entreprenøren har gjennomgått og kontrollert at leveransen er i henhold til kontrakt og endringer. Entreprenøren er klar over at dersom ferdigmelding ikke stemmer med de faktiske forhold ved ferdigstillelsesbefaring ( dvs ikke godkjent ferdigstillelse) så vil entreprenøren bli pålagt å bekoste alle byggherrens kostnader til eget personell og innleid personell) Stavanger den Entreprenørens signatur og stempel Sist lagret: 23 januar 2014 Side 19 av 19

20 Stavanger Eiendom Sist lagret: 27. juni 2014 Side 1 av 13

21 Stavanger Eiendom Innholdsfortegnelse Innledning VVS VVS, GENERELT Sanitær Varmesystem Varmeproduksjon- hoveddistribusjon, radiatorsystem og gulvvarmesystem Brannslokking Sprinklersystem Gass og trykkluft system Prosesskjøling Kjøleroms system Fryseroms system Luftbehandling Luftbehandlingsanlegg Komfortkjøling Kuldeproduksjon, Varmepumpe, Hoveddistribusjon, Deldistribusjon Vannbehandling... 9 Vedlegg P3-01 Retningslinjer for beredersystemer og dusjanlegg-forebygge legionellasmitte i berederanlegg 10 Rørnett og tappepunkter Ventiler, regulatorer og temperaturmålere Regulering av varmt tappevann fra berederanlegg Temperaturmålere for varmt tappevann Teknisk løsning for regulering av dusjvannstemperatur og spyling Igangkjøring og overtakelse Sist lagret: 27. juni 2014 Side 2 av 13

22 Stavanger Eiendom Innledning For effektiv bygging, drift og vedlikehold av bygningsmassen til Stavanger kommune, er det utarbeidet en rekke prosjekteringsanvisninger. Denne anvisningen tar for seg retningslinjer for prosjektering og utførelse av VVSinstallasjoner. Eventuelle avvik fra disse retningslinjer, skal skriftlig godkjennes av byggherre på forhånd. Prosjekteringsanvisninger for Stavanger kommune, er inndelt etter fag tilsvarende NS Oversikt over gjeldende prosjekteringsanvisninger: Prosjekteringsanvisning 1, Generelle bestemmelser Prosjekteringsanvisning 2, Bygning (Ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 3, VVS-tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 4, Elektrotekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5, Teletekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5A, Driftsportal for tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5B, Grensesnitt Driftsportal / Leverandørserver Prosjekteringsanvisning 5C, Automatiseringsanlegg Prosjekteringsanvisning 6, Avfallshåndtering Prosjekteringsanvisning 7, Drift og vedlikehold (ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 8, Krav til tegninger (ikke utarbeidet) Det forutsettes at alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for Stavanger kommune gjør seg kjent med de gjeldende anvisninger, med tilhørende vedlegg og sjekklister for det aktuelle prosjekt. Prosjekteringsanvisning 1 Generelle bestemmelser gjelder for alle fag. Sist lagret: 27. juni 2014 Side 3 av 13

23 Stavanger Eiendom 3 VVS 30 VVS, GENERELT De VVS-tekniske installasjoner skal utføres i samsvar med gjeldene offentlige lover og forskrifter, standarder og retningslinjer For spesielle krav i de forskjellige bygningskategoriene, se vedlegg Bygningsspesifikke krav. Det VVS-tekniske anlegg planlegges med mulighet for utvidelse. Motorer med merkeytelse på 0, kw skal enten ha en effektivitet tilsvarende effektivitetsklasse IE3, eller oppfylle kravene i effektivitetsklasse IE2, og være utstyrt med en frekvensomformer. Merking: Utstyr merkes med System og komponentnummer. For tverrfaglig merkesystem, se prosjekteringsanvisning generell del. Utstyr merkes med maskinskrevet merketape. I skolebygg skal alt utstyr som er montert i tilgjengelig høyde graveres. Graveringen skal være direkte på utstyr uten fullfarge Rådgivende ingeniør VVS må før entreprenørens arbeid starter, levere en samsvarserklæring med dokumentasjon for at prosjekteringen oppfyller forskriftenes krav. 31 Sanitær Varmtvann inkl. bereder og sirkulasjon, Kaldtvann, Trykkøkningssystem. o Utover gjeldene lover og forskrifter, henvises det til vedlegg P3-01 som beskriver kommunale retningslinjer for dimensjonering og tekniske løsninger for beredersystemer og dusjanlegg. Avløpssystem, inkl. bunnledninger. o Takvannsnedløp skal være utført i stål.. Målesystem, Doseringssystem. o Vannmålere skal leveres med signalutgang for tilknytning til SD-anlegg via M- buss. 32 Varmesystem 320 Varmeproduksjon- hoveddistribusjon, radiatorsystem og gulvvarmesystem. Varmeanlegg skal prosjekteres som vannbårne lavtemperaturanlegg (maks turtemperatur +50 C). Sist lagret: 27. juni 2014 Side 4 av 13

24 Stavanger Eiendom Det skal leveres energimålere med M-bus både for hovedkrets og de enkelte distribusjonssystemene. For varmepumper og kjeler skal det leveres energimålere for både opptatt (effektbryter med Modbus RTU) og levert energi (flowmåler med M-bus) Alle kretser skal ha trykkregulerte pumper for mengderegulering. Sirkulasjonspumper kan ha innebygget trykkstyring/turtallsregulering, men skal da leveres med buss-basert kommunikasjonsmodul for tilkobling til SDanlegg/Driftssentral. SD anlegg skal kunne overstyre pumpens interne automatikk, og vise status, drift og feil. Alle lokale romregulatorer skal være tilkoblet SD-anlegg/Driftssentral. Radiatorsystem skal i tillegg leveres med en programfunksjon for overstyring via SDanlegg/ Driftssentral, som ved to enkle kommandoer setter alle radiatorventiler i fullt åpen eller fullt lukket posisjon for innregulering og kontroll av vannmengder. Elektrokjeler skal være forsynt med nullspenningsrele, slik at registrert spenningssvikt i en fase initierer utkobling av spenningsforsyning til kjelen. En slik utkobling skal generere en alarm til driftssentralen. Forankoblet effektbryter skal utstyres med nullspenningsrele. Settpunkt for elektrokjel skal være utekompensert. Det skal være egen uteføler som brukes til styring av varmeanlegget i bygget Alle rør, koblinger, ventiler skal isoleres med mineralullisolasjon eller tilsvarende isolasjonskvalitet. 33 Brannslokking 332 Sprinklersystem. Sluk i sprinklerrom skal dimensjoneres for vannmengder ved test av sprinklerventil. Sentral sprinkelventil kobles til SD-anlegg, og skal gi signal om ventil er åpen eller stengt. 34 Gass og trykkluft system Ingen krav stilles utover gjeldene lover og forskrifter. 35 Prosesskjøling Kuldetekniske anlegg skal prosjekteres, dokumenteres og leveres i henhold til siste utgave av Norsk kulde- og varmepumpenorm. Dimensjonerende utetemperatur skal være +27 C Følgende FDV dokumentasjon skal foreligge: o Igangkjøringsrapport Sist lagret: 27. juni 2014 Side 5 av 13

25 Stavanger Eiendom o Dokumentasjon på utført lekkasjekontroll av kuldeteknisk krets o Attest for ferdigkontroll o Dimensjoneringsgrunnlag o Eventuell attest for vakuumprøve, styrkeprøve og tetthetsprøve Service Drift og vedlikehold skal beskrives og tilbys som en opsjon (PL avklarer bruk av opsjon med Drift- og energi/forvaltning). Det skal leveres energimålere med M-buss for både hovedkrets og de enkelte distribusjonssystemene. For varmepumper og kjølemaskiner med vannbåren primærkrets skal det leveres energimålere for både tilført (effektbryter med Modbus RTU) og avgitt energi (flowmåler med M-bus). Alle kretser skal ha trykkregulerte pumper for mengderegulering. Sirkulasjonspumper kan ha innebygget trykkstyring/turtallsregulering, men skal da leveres med buss-basert kommunikasjonsmodul for tilkobling til SDanlegg/Driftssentral. SD anlegg skal kunne overstyre pumpens interne automatikk, og vise status, drift og feil. Varmepumpe skal leveres med buss-basert kommunikasjonsmodul for tilkobling til SD-anlegg/Driftssentral. 351 Kjøleroms system. Kondensvann ledes til avløp. Avløpsrør skal ha vannlås hvis avløpsrør går ut av kjølerom. Alle rørføringer på lavtrykksside skal isoleres med cellegummi isolasjon med minimum 13 mm tykkelse. Isolasjonen skal limes med godkjent lim i skjøtene. 352 Fryseroms system. Vannlås for avløpsrør monteres alltid på utsiden av fryserom. Kondensvannavløp skal: o Legges i kobberrør innvendig i fryserom o Ledes raskest mulig ut av fryserom o Isoleres i fryserom o Sikres med varmekabel frem til vannlås 36 Luftbehandling 360 Luftbehandlingsanlegg Aggregat, CAV og VAV-system Ventilasjonsaggregater skal leveres uten automatikk og alt feltutstyr, undersentraler og komponenter skal leveres av automatikkleverandøren. Ventilasjonsaggregater med internautomatikk godtas ikke. Alle parametere som har betydning for styring og regulering av aggregatet skal være tilgjengelig via automatiseringsanlegget. Sist lagret: 27. juni 2014 Side 6 av 13

26 Stavanger Eiendom Ventilasjonsaggregater skal som standard leveres med frekvensomformere for kapasitetsregulering av luftmengder. SD anlegg skal kunne overstyre frekvensomformerens interne automatikk, vise status, drift og feil, og med 0-3 timers vribart kortidsur for forlenget drift, med brukervennlig plassering. Viftemotorer skal være permanentmagnetmotorer med EC teknologi. SFP faktor og årsgjennomsnittlig virkningsgrad for varmegjenvinner skal oppfylle krav i NS Som inntaksrist skal det benyttes en vannavstøtende type som fabrikat Wide eller likeverdig. Bunn i inntakskammeret må helle mot avløp eller ut mot inntaksristen. Spjeld på inntak og avkast må være plassert nærmest mulig inntak / avkast for å hindre fuktighet ved for eksempel tåke å trenge inn i aggregatet når dette er avslått. Leverte CAV-spjeld skal være av en type som kan gi målesignal for registrert virkelig luftmengde til SD-anlegg/Driftssentral. VAV-systemer skal leveres for trinnløs regulering av luftmengder. Alle VAVspjeld skal være av en type som kan gi målesignal for registrert virkelig luftmengde og spjeldposisjon til SD-anlegg/Driftssentral. Kommunikasjonsprotokoll for VAV spjeld avklares med Automatikkrådgiver slik at dette samsvarer i beskrivelsen for VVS- og automatiseringsanlegg. Anlegget skal konstrueres slik at målte luftmengder på tilluftspjeld brukes som styringsparametere for avtrekkspjeld. Temperatursensorer og tilstedeværelsesdetektorer i de enkelte rom benyttes for regulering av luftmengder. For møterom og andre rom med varierende personbelastning skal det også leveres CO2-sensorer som inngår som styringsparameter. VAV-anlegget skal samkjøres med tilhørende ventilasjonsaggregat, slik at trykket i kanalnettet til en hver tid er så lavt som mulig. Dette oppnås ved en optimalisering på grunnlag av registrerte spjeldposisjoner på alle tilhørende VAV-spjeld. Varmegjenvinner skal være roterende i bygg der det ikke medfører risiko for spredning av forurensing/smitte, med en årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad på minst 85 %. Det skal monteres/settes av plass til temperaturfølere på begges sider av gjenvinner. Virkningsgrad i % skal beregnes og vises i skjermbilde. Luftvarmere, Luftporter. Varmebatterier i luftporter skal ikke være vannbaserte. Sist lagret: 27. juni 2014 Side 7 av 13

27 Stavanger Eiendom 37 Komfortkjøling 370 Kuldeproduksjon, Varmepumpe, Hoveddistribusjon, Deldistribusjon. Kulde- og varmepumpeanlegg skal prosjekteres, dokumenteres og leveres i henhold til siste utgave av Norsk kulde- og varmepumpenorm. Sirkulasjonspumper på vannbårne kulde-/varmepumpeanlegg skal stoppes når det ikke er sirkulasjonsbehov. Dette er for å unngå unødvendig slitasje og energiforbruk. Kuldetekniske anlegg prosjektert for kjøling skal dimensjoneres for utetemperatur +27 C. Følgende opplysninger gjelder som minimumskrav for kulde- og varmepumpeentreprenørers anbudspapirer og FDV dokumentasjon: o Fabrikant og modellbetegnelse o Spenning o Type kuldemedium og fyllingsmengde o Kompressortype o Antall kuldetekniske kretser o Type fordamper og kondensator o Avgitt og tilført effekt ved prosjekterte driftsforhold o Sirkulerte væskemengder gjennom fordamper og/eller kondensator o Trykkfall over væskebasert fordamper og/eller kondensator o Tabell eller diagram som viser driftsgrenser for maskinen o Motorstørrelser og maksimalt strømtrekk o Støydata Dokumentasjonen som leveres med anbudet skal også plasseres i FDV dokumentasjon. I tillegg skal FDV dokumentasjon inneholde minimum: o Igangkjøringsrapport o Funksjonsbeskrivelse o Generelle vedlikeholdsanvisninger o Dokumentasjon på utført lekkasjekontroll av kuldeteknisk krets o Attest for ferdigkontroll o Dimensjoneringsgrunnlag (Effekt-/varighetsdiagram fra konsulent) o Eventuell attest for vakuumprøve, styrkeprøve og tetthetsprøve o Hovedstrøm- og styrestrømskjema o Teknisk manual o Regulatormanual Før overlevering skal hovedstrøm- og styrestrømskjema samt eventuell manual for elektronisk regulator plasseres i dokumentholder inne i eller ved maskinens elektroskap. Dette gjelder hvert enkelt kulde- og varmepumpeaggregat. Varmepumper med avrimingsbehov skal være utstyrt med bunnpanne og dreneringsstusser for lettere avledning av kondensvann. Utendørs avløp for kondensvann skal ledes til frostsikker sluk. Avløpet skal isoleres og leveres med 2 separate selvregulerende varmekabler. Service Drift og vedlikehold i garanti/reklamasjonstiden skal beskrives og tilbys som en opsjon. Dimensjonerende temperatur for både kald og varm side av skal defineres i anleggsbeskrivelse, uavhengig av varmevekslende medium. Sist lagret: 27. juni 2014 Side 8 av 13

28 Stavanger Eiendom Alle luftberørte varmevekslere (fordampere, kondensatorer, tørrkjølere etc.) som skal stå i forbindelse med et korrosivt miljø må leveres med antikorrosiv behandling av overflater (lameller og rør). Dimensjonerende verdier for varmepumper til bygningsoppvarming skal normalt være: o Energidekning: % av bygningens netto energibehov o Effektdekning: % av bygningens netto effektbehov o Ekvivalent driftstid: timer per år For varmepumpeanlegg skal dimensjonerende utetemperatur (DUT) og årsmiddeltemperatur (t m ) hentes fra oppdaterte stedsklimadata. Vannbårne varmepumpeanlegg skal som hovedregel leveres med 3-rørsløsning rundt akkumulator. Varmepumper skal leveres med mulighet for utekompensering, enten via intern automatikk eller utekompensert eksternt settpunkt fra SD-anlegg/driftssentral. Spisslast for varmeanlegg skal ha en brutto effektdekning på 100 %. Anlegget må bygges og styres slik at spisslast ikke overtar varmelasten som varmepumpe kunne klart alene. Varmepumpens automatikk skal kunne begrense drift av spisslast. Det skal leveres energimålere med M-buss for både hovedkrets og de enkelte distribusjonssystemene. For varmepumper og kjølemaskiner skal det leveres energimålere for både tilført og avgitt energi. Alle kretser skal ha trykkregulerte pumper for mengderegulering. Sirkulasjonspumper kan ha innebygget trykkstyring/turtallsregulering, men skal da leveres med buss-basert kommunikasjonsmodul for tilkobling til SDanlegg/Driftssentral. Kjølemaskiner og varmepumper skal leveres med kommunikasjonsgrensesnitt som tilfredsstiller kravene i prosjekteringsanvisning 5C. Alle lokale romregulatorer skal være tilkoblet SD-anlegg/Driftssentral. 38 Vannbehandling System for felles spyling av dusjanlegg o Se retningslinjer, vedlegg P3-03 Retningslinjer for beredersystemer og dusjanlegg-forebygge legionellasmitte i berederanlegg. Sist lagret: 27. juni 2014 Side 9 av 13

29 Stavanger Eiendom Vedlegg P3-01 Retningslinjer for beredersystemer og dusjanlegg-forebygge legionellasmitte i berederanlegg Dette vedlegget inneholder retningslinjer for konstruksjons- og dimensjoneringsforhold som konsulenter og leverandører skal legge til grunn ved utførelse av sanitærinstallasjoner for Stavanger kommune. Instrumentering Det skal være temperaturfølere på hver enkelt varmtvannsbereder, og føler på utgående varmtvannsrør etter siste bereder. Dersom bygget har, eller skal ha, SD-anlegg skal berederne i anlegget ha målerlommer for tilkobling til SD-anlegget. Dersom det benyttes forvarming mot varmeanlegg skal det være energimåler på denne energiposten.. Rørnett og tappepunkter Rørnettet skal dimensjoneres slik at distribusjon av varmt tappevann rask kommer frem til tappestedene. Det er følgende krav til rørnett og valg av løsninger: Rørnett der det går varmt tappevann igjennom, skal isoleres med 35-40mm mineralullisolasjon/steinullisolasjon. Dette gjelder rør og koblinger knyttet mot berederanlegget, varmeanlegg, fjernvarmeanlegg og hovedledninger. Isoleringen skal også omfatte ventiler, pumpehus og koblinger. Eventuell bruk av isoleringskapper og formsydde skal medtas. Det skal som hovedregel legges opp til sirkulasjonsledning for varmtvannet. Andre løsninger skal avklares med byggherren. Dersom det viser seg å være nødvendig må det legges opp flere sløyfer for å sikre at temperaturen opprettholdes. Se ellers egne krav til varmtvannssirkulasjon i dusjrom. Behovet for antall pumper avklares med byggherren, men hver avgreining skal ha temperaturføler tilknyttet SD-anlegget. Rørnettet med tilhørende sirkulasjonsledninger skal dimensjoneres slik at en oppnår 60 grader på tappesteder som ligger lengst borte fra berederanlegget innen 30 sekunder. Kaldtvannsledning skal, så godt det lar seg gjøre ikke legges tett sammen med varmtvannsledning. Varme fra varmtvannsrørene kan varme opp kaldtvannsledningen til ideelle temperaturer for gode vekstbetingelser for legionella. Kaldtvannsledningen skal isoleres med celleplast eller mineralull. Røropplegg skal gå til et tappepunkt. Deler av rørinstallasjonen som ikke skal brukes, skal IKKE plugges igjen, men fysisk frakobles og fjernes. Det skal ikke være blindrør i rørnettet. Behovet for utendørs vannuttak og nødvendigheten av disse avklares med byggherren. Brannslanger dekker ofte behovet for vann utendørs. Mulighet for slangeuttak på tappested som ofte er i bruk vurderes og avklares med brukerne. Ved rehabilitering: Når deler av rørnettet i bygget er planlagt å beholdes, må en forsikre seg om følgende: At det ikke finnes røropplegg i installasjonen som det ikke kan tappes vann fra. Dette omfatter alt fra frakoblede servanter, dusjer og røropplegg etter tidligere ombygninger eller demontert utstyr. Dersom denne kartleggingen er omfattende bør en kalkulere inn nye røropplegg. Sist lagret: 27. juni 2014 Side 10 av 13

30 Stavanger Eiendom For gamle installasjonen som beholdes SKAL det overleveres dokumentasjon til byggherren på at det er utført kartlegging av rørnettet og at alle røropplegg som ikke er i bruk i anlegget er fjernet. Dokumentasjonen skal inneholde liste over de blindrør som ble funnet ved kartleggingen og at de er kvittert ut og fjernet. Rørstuss fra tidligere forgreininger skal ikke være lengre enn 2x rørdiameteren. Isolasjonen på eksisterende rør som beholdes skal kontrolleres. Dersom isolasjon på varmtvannsrørene er av typen celleplast eller tilsvarende skal den byttes til tilsvarende som beskrevet ovenfor under Rørnett. Dersom rør og sanitærinstallasjoner er 30 år eller eldre skal det skiftes ut med nytt. Ventiler, regulatorer og temperaturmålere I et varmt- og kaldtvannsanlegg er det behov for ulike ventiler på strategiske punkter. Ved montering av ventiler er det viktig å være klar over følgende: Stengeventiler til deler av et anlegg som kun benyttes i perioder, skal monteres med minst mulig avstand til hovedopplegget (rørstopplegget som er i bruk), se bilde 1 under. Det kan for eksempel være stengekraner til: - utendørskraner - tilfluktsrom - røropplegg til vanningsanlegg som brukes i sesonger - andre røropplegg som går til lokaler som i perioder ikke er i bruk Figur 1 Plassering av ventil mot røropplegg som i perioder er avstengt Sist lagret: 27. juni 2014 Side 11 av 13

31 Stavanger Eiendom Regulering av varmt tappevann fra berederanlegg Uansett valg av løsning så skal følgende krav oppfylles: Utgående varmtvann etter blandeventil, skal holde 60 grader (helst et par grader over). Når det er SD-anlegg, skal reguleringen kunne justeres fra SD-anlegget, hvis det er shuntregulering av varmtvannstemperaturen. Når det monteres termostatblander som stilles inn på en fast temperatur skal det settes inn en by-pass ventil over blandeventilen som gjør det enkelt å gjennomspyle anlegget med minst 70 grader, se bilde 2 under. Det er viktig at det settes inn 2 ventiler i by-pass arrangementet slik at en unngår stillestående vann på noen av sidene av blandeventilen. Figur 2 By-pass ventil og plassering av ventiler. Temperaturmålere for varmt tappevann Følgende målepunkter for temperaturovervåking skal monteres som minimumskrav Alle storberedere skal ha temperaturmåler på tanken. (Dersom det leveres boligbereder til et enkeltstående anlegg er temperaturmåler på utgående varmtvann fra berederen tilstrekkelig. ) Det skal være temperaturmåler på utgående varmt tappevann etter beredere. Føler skal stå etter blandeventil. Det skal monteres temperaturføler på retur varmt tappevann på sirkulasjonssløyfe. Måler skal plasseres slik at den er tilgjengelig for avlesning i teknisk rom. Dersom anlegget har flere sirkulasjonssløyfer så skal hver sløyfe ha egen temperaturmåler på retur varmt tappevann. Røranlegg som har varmekabel skal ha måler(e) på strategiske punkter på røropplegget, slik at temperaturen på varmt tappevann kan overvåkes. Dersom bygget har eller skal ha SD-anlegg, skal det settes inn målerlommer i røropplegg slik at temperaturene kan overvåkes på SD-anlegget. Målerlommene skal monteres i tillegg til manuelle målere nevnt i punktene over. Sist lagret: 27. juni 2014 Side 12 av 13

32 Stavanger Eiendom Teknisk løsning for regulering av dusjvannstemperatur og spyling. Det aksepteres følgende to løsninger: 1. Blandingen foregår på hver enkelt armatur. Varmt- og kaldtvannsledningene legges frem til hver enkelt armatur. I dusjrom med flere dusjer legges det opp til åpen løsning med rustfrie rør eller tilsvarende i overkant av dusjpanelene/armaturene opp til himling. For dusjrom med flere dusjer skal sirkulasjonsledning for varmt tappevann ha avgreining som går til dusjrommet. Denne tilkobles der varmt tappevann tilføres siste armatur. Dersom det benyttes samlestokk over himling til hhv varmtvann og kaldtvann skal sirkulasjonsledning føres frem til samlestokk. 2. Blandingen foregår med felles blandesentral plassert i dusjrommet. I dusjrom med flere dusjer legges det opp til åpen løsning med rustfrie rør eller tilsvarende i overkant av dusjpanelene/armaturene opp til himling. For dusjrom med flere dusjer skal sirkulasjonsledning for varmt tappevann ha avgreining som går til dusjrommet. Denne tilkobles der varmt tappevann tilkobles felles blandesentral. Dersom det benyttes samlestokk over himling til hhv varmtvann og kaldtvann til øvrige tappesteder skal sirkulasjonsledning føres frem til samlestokk i tillegg til blandeventil for dusjer. Uavhengig av valgt løsning skal alle armaturene i dusjrom med flere dusjer ha mulighet for å kunne spyle samtidig. Det skal spyles med innstilt temperatur. Dersom bygget skal ha SD-anlegg legges det opp til at hvert dusjrom kan styres tidsmessig fra SD-anlegget. Eventuelle instruktør/lærer dusjer som er i tilknytning til dusjrommene med felles dusjer knyttes disse til respektive herre/dame dusjrommene slik at disse også inngår i automatisk spyling. For bygg uten SD-anlegg er det tilstrekkelig med lokal styring, nøkkelbryter eller tilsvarende som kan opereres av driftspersonell. Igangkjøring og overtakelse Før anlegget kan tas i bruk, skal følgende være utført og overlevert. alle ledninger skal være gjennomspylt før armaturer monteres (det er en uheldig praksis at armaturer monteres før rørnettet er gjennomspylt). målprotokoll som inngår i FDV-dokumentasjonen, skal vise at følgende temperaturer er målt og kontrollert.: - Beredertemperatur minst 70 grader. - Utgående tappevannstemperatur er innstilt på 60 grader - Retur på sirkulasjonsledning varmt tappevann er 60 grader - Minst 60 grader på tappested som ligger lengst unna bereder innen 30 sekunder risikovurdering av vannfordelingsnettet- Risikovurderingen skal utføres av tredjemann. Byggherren oppnevner person som gjennomfører kontrollen på bestilling fra entreprenøren. Risikovurderingen skal følge FDV-dokumentasjonen. FDV-dokumentasjon som skal inneholde driftsinstrukser og annen dokumentasjon over levert utstyr. Det skal leveres flytskjema over vannfordelingsnettet samt rørtegninger. FDVdokumentasjonen leveres tredjepart som skal gjennomføre risikovurderingen. Opplæring av driftspersonell i bruk og vedlikehold av beredersystemet, inkludert rutiner for tilsyn og gjennomgang av FDV-dokumentasjon. Sist lagret: 27. juni 2014 Side 13 av 13

33 Sist lagret: 27. juni 2014 Side 1 av 7

34 Innholdsfortegnelse Innledning ELKRAFT ELKRAFT, GENERELT BASISINSTALLASJONER FOR ELKRAFT SYSTEMER FOR KABELFØRING SYSTEMER FOR JORDING HØYTSPENT FORSYNING NETTSTASJONER LAVSPENT FORSYNING SYSTEM FOR ELKRAFTINNTAK SYSTEM FOR HOVEDFORDELING ELKRAFTFORDELING TIL ALMINNELIG FORBRUK ELKRAFTFORDELING TIL DRIFTTEKNISKE INSTALLASJONER LYS BELYSNINGSUTSTY NØDLYSUTSTYR... 6 Sist lagret: 27. juni 2014 Side 2 av 7

35 Innledning For effektiv bygging, drift og vedlikehold av bygningsmassen til Stavanger kommune, er det utarbeidet en rekke prosjekteringsanvisninger. Denne anvisningen tar for seg retningslinjer for prosjektering og utførelse av Elkraftinstallasjoner. Eventuelle avvik fra disse retningslinjer, skal skriftlig godkjennes av byggherre på forhånd. Prosjekteringsanvisninger for Stavanger kommune, er inndelt etter fag tilsvarende NS Oversikt over gjeldende prosjekteringsanvisninger: Prosjekteringsanvisning 1, Generelle bestemmelser Prosjekteringsanvisning 2, Bygning (Ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 3, VVS-tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 4, Elektrotekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5, Teletekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5A, Driftsportal for tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5B, Grensesnitt Driftsportal / Leverandørserver Prosjekteringsanvisning 5C, Automatiseringsanlegg Prosjekteringsanvisning 6, Avfallshåndtering Prosjekteringsanvisning 7, Drift og vedlikehold (ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 8, Krav til tegninger (ikke utarbeidet) Det forutsettes at alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for Stavanger kommune gjør seg kjent med de gjeldende anvisninger, med tilhørende vedlegg og sjekklister for det aktuelle prosjekt. Prosjekteringsanvisning 1 Generelle bestemmelser gjelder for alle fag. Sist lagret: 27. juni 2014 Side 3 av 7

36 4 ELKRAFT 40 ELKRAFT, GENERELT De elektrotekniske installasjoner skal utføres i samsvar med gjeldene offentlige lover og forskrifter, standarder og retningslinjer: FEL Plan og bygningsloven Ekomloven NEK 400 NS 3420 Lyskulturs publikasjoner SINTEF byggforskserien For spesielle krav i de forskjellige bygningskategoriene, se vedlegg Bygningsspesifikke krav. Det elektrotekniske anlegg planlegges med mulighet for utvidelse. Generelt skal det legges skjult anlegg. Primært skal elektroteknisk sentralutstyr være moduloppbygget. Rådgivende ingeniør elektro må før entreprenørens arbeid starter, levere en samsvarserklæring med dokumentasjon for at prosjekteringen oppfyller forskriftenes krav. 41 BASISINSTALLASJONER FOR ELKRAFT 411 SYSTEMER FOR KABELFØRING Bæresystemer dimensjoneres for å dekke elkraft, IKT, sikkerhetsanlegg og automatiseringsanlegg med 30 % utvidelsesmulighet. Kabelbroer, -stiger og uttakskanaler skal være utformet i aluminium eller korrosjons beskyttet stål. Svakstrøms kabler skal legges med skillevegger eller tilstrekkelig avstand til sterkstrøm, iht. NEK EN 50173/74, for å unngå støyproblematikk. Bæresystemer skal forankres i faste bygningsdeler og ikke i demonterbare eller bevegelige installasjoner. Bæresystemer skal tilknyttes jord og være galvanisk forbundet i alle overganger, sprang m.m. 412 SYSTEMER FOR JORDING Ingen krav stilles utover gjeldende lover og forskrifter. 42 HØYTSPENT FORSYNING 422 NETTSTASJONER Nye trafoer skal installeres i egne bygg. I eksisterende bygg skal det unngås at tilstøtende rom har varig opphold av personer. 43 LAVSPENT FORSYNING 431 SYSTEM FOR ELKRAFTINNTAK Inntak dimensjoneres iht. Lyses skjema energi- og effektbudsjett for anlegg over 150kVA Det skal i forprosjektfasen sendes henvendelsesskjema til oppdrag@lyse.no Skjema lastes ned på Sist lagret: 27. juni 2014 Side 4 av 7

37 Spenningssystem skal være ensartet for hver bygning. Ved utvidelse skal evt. eksisterende elektrisk anlegg bygges om til samme spenningssystem (TN-C-S 400V). Alt eksisterende utstyr som skal tilknyttes ny spenningstype, må kobles om eller vurderes byttet ut. Trafoer skal unngås. Alle nye målere skal leveres med fjernavlesning. Installatør skal, ved bestilling, melde at dette er ivaretatt til energiansvarlig hos Stavanger Eiendom Drift- og Energiseksjonen. Stavanger Eiendom vil sørge for at anlegget plasseres på rett kundeforhold, samt oppsett og overføring av energifiler. 432 SYSTEM FOR HOVEDFORDELING Hovedfordelere utføres for betjening av sakkyndig personell, felt for utgående stigere skal utføres for betjening av instruert personell. Alle låser, på eller til tavlerom, skal være i henhold til byggets låssystem. Alle utgående effektbrytere skal leveres med integrert energimåling. Effektbryterne må ha mulighet for ekstern kommunikasjon på Modbus RTU. Effektbrytere for elektrokjeler skal leveres med 0-spenningsutløser, eller tilsvarende, for sikker utkobling av kjel ved overoppheting. Alle utgående hovedstrøms kabler f.o.m. 10 qmm skal tilkobles direkte til utstyr med koblingsklemmer/ kabelsko, eventuelt med overgang Al/Cu. Alle utgående hovedstrøms kabler t.o.m. 6qmm og alle styre- og signalkabler inn til, eller ut fra hovedfordelingen skal tilkobles via rekkeklemmer. Overspenningsvern skal medtas og det må sikres at lynnedslag/emp ikke induserer større spenninger enn maks 2kV. Fordeling skal termograferes etter at bygget er tatt i ordinær bruk (vinter/full belastning), rapport ettersendes og legges i FDV. 433 ELKRAFTFORDELING TIL ALMINNELIG FORBRUK Underfordelere utføres for betjening av ikke-sakkyndig personell. I hver underfordeling skal det monteres lastbrytere slik at fordelingen kan legges strømløs uten å kople ut hele stigeledningen. Antall fordelere, kabler og utstyr skal dimensjoneres slik at maksimalt spenningsfall ligger innenfor 3 %. Fordelinger skal termograferes etter at bygget er tatt i ordinær bruk, rapport ettersendes og legges i FDV. Det skal benyttes overspenningsvern på kurser for stikkontakter samt svakstrøms utstyr. Det skal legges separate kurser for lys og stikkontakter. For lyskurser må det tas hensyn til lekkasjestrømmer og startstrømmer i forkoblingsutstyr. Alle alarmsentraler skal ha egne kurser. Alt utstyr i tilknytning til aktuell sentral, for eksempel alarmsender, skal tilknyttes samme kurs som sentral. Det skal benyttes tilstedeværelsesdetektorer for styring av lys, enten som separate enheter eller som del av et lysstyringssystem. Detektorer monteres minimum 2,0 meter over golv eller i tak. I tekniske rom med roterende maskiner og/eller elkraftfordelere benyttes bryter. AV utstyr og føringsvei for dette skal tilrettelegges og avtales med bruker i prosjekteringen. Merking Kabler skal merkes med fordeling og kabelnummer. Utstyr merkes med fordeling og kursnummer. For tverrfaglig merkesystem, se prosjekteringsanvisning 1 - Generell del. For kabler benyttes laminerte maskinskrevne merker, kablene merkes ut fra fordeling og ved endepunkt. Sist lagret: 27. juni 2014 Side 5 av 7

38 Utstyr merkes med maskinskrevne merketape. I skolebygg skal alle brytere og uttak montert i tilgjengelig høyde graveres. Graveringen skal være direkte på utstyr uten fyllfarge. 434 ELKRAFTFORDELING TIL DRIFTTEKNISKE INSTALLASJONER Automatikkleverandøren skal levere komplette fordelinger for automatiseringssystemer. Fordelinger skal utføres iht. maskindirektivet. Fordelinger skal inneholde vendere, sikringer, kontaktorer, motorvern, hjelpereléer, undersentraler etc. komplett internt koplet og lagt frem på rekkeklemmer. Alle utgående effektbrytere skal leveres med integrert energimåling. Effektbryterne må ha mulighet for ekstern kommunikasjon på Modbus RTU. Montasjeenhet leveres som moduloppbygget, stålplatekapslet skap med rygg beregnet for frittstående montasje på gulv. Montasjeenhet leveres med 1 stk. dobbel 2/16 A stikkontakt med jord, dobbel datakontakt RJ45 og innvendig belysning. Kabling til frekvensomformere skal være med skjerming mot EMC. Alle roterende maskiner skal ha forankoblet låsbar servicebryter. Kabling til effektbrytere for lesing av energiforbruk skal utføres med Modbus kabel (typisk Belden 3106A eller tilsvarende). Kabling til energimålere for vannbårne system som bruker M-bus skal utføres med M-bus kabel (typisk Belden 3076F, Belcom Profibus PA Easystrip eller tilsvarende). Kabling til utstyr som bruker pulssignal og/eller analoge verdier er det tilstrekkelig med PTS kabel med antall nødvendige par. 44 LYS 442 BELYSNINGSUTSTY Det skal benyttes lysanlegg med fokus på gode lystekniske løsninger, energisparing og lave vedlikeholdsutgifter. Anleggene utføres iht. retningslinjer fra Lyskultur. Der det installeres lysstyringssystem skal dette leveres på KNX bus system. KNX områdekobler skal leveres med IP-grensesnitt i fordelingen. I større anlegg der KNX også benyttes til romregulering skal hele anlegget programmeres og visualiseres på SD-anlegget. Når anlegget overleveres skal installatør danne en backup-fil for komponentene som må være utgangspunktet for utvidelser/endringer i anlegget eller nedlasting av samme funksjon til en komponent som må byttes ut pga. skade etc. Armaturer for dempning skal leveres med DALI lysstyring. Klasserom på skoler skal dimensjoneres for voksenopplæring i henhold til Lyskultur sine anbefalinger. Må avklares spesifikt for hvert enkelt prosjekt. 443 NØDLYSUTSTYR Utstyr for ledesystemer skal prosjekteres iht. NS3926 Visuelle ledesystemer eller NS-EN Valg av type ledesystem må gjøres i samarbeid med brannprosjekterende og ha fokus på gode lystekniske løsninger, energisparing og lave vedlikeholdsutgifter. Sist lagret: 27. juni 2014 Side 6 av 7

39 Ved spenningsbasert system skal lysarmaturer ha sentral overvåking/strømforsyning med overføring av alarmer til SD-anlegget, samt mulighet for et web-grensesnitt i sentral. Markeringslys skal ha lyskilde med minimum levetid på timer. Det skal ikke benyttes nødlysarmaturer med integrert strømforsyning. Anlegget skal leveres ferdig programmert og satt i drift. Det medtas nødvendig service i reklamasjonstiden (5 år). Sist lagret: 27. juni 2014 Side 7 av 7

40 Sist lagret: 8. mars 2012 Side 1 av 13

41 Innholdsfortegnelse Innledning TELE OG AUTOMATISERING TELE OG AUTOMATISERING, GENERELT BASISINSTALLASJONER FOR TELE OG AUTOMATISERING BASISINSTALLASJONER FOR TELE OG AUTOMATISERING, GENERELT INNTAKSKABLER FOR TELEANLEGG TELEFORDELINGER INTEGRERT KOMMUNIKASJON KABLING FOR IKT TELEFONI SYSTEMER FOR TELEFONI ALARM- OG SIGNALSYSTEMER BRANNALARM Adgangkontroll og innbruddsalarm... 6 ADGANGSKONTROLL LYD- OG BILDESYSTEMER INTERNFJERNSYN AUTOMATISERING AUTOMATISERING, GENERELT... 8 Vedlegg P5-01 Retningslinjer for tele- og dataspredenett i Stavanger kommune Innledning Ansvar Teknisk skap/rom og infrastruktur: Trådløst nettverk Linjer inn til bygg Telefonløsning Tekniske anlegg Sist lagret: 8. mars 2012 Side 2 av 13

42 Innledning For effektiv bygging, drift og vedlikehold av bygningsmassen til Stavanger kommune, er det utarbeidet en rekke prosjekteringsanvisninger. Denne anvisningen tar for seg retningslinjer for prosjektering og utførelse av Tele- og automatiseringstekniske anlegg. Eventuelle avvik fra disse retningslinjer, skal skriftlig godkjennes av byggherre på forhånd. Prosjekteringsanvisninger for Stavanger kommune, er inndelt etter fag tilsvarende NS Oversikt over gjeldende prosjekteringsanvisninger: Prosjekteringsanvisning 1, Generelle bestemmelser Prosjekteringsanvisning 2, Bygning (Ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 3, VVS-tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 4, Elektrotekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5, Teletekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5A, Driftsportal for tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5B, Grensesnitt Driftsportal / Leverandørserver Prosjekteringsanvisning 5C, Automatiseringsanlegg Prosjekteringsanvisning 6, Avfallshåndtering Prosjekteringsanvisning 7, Drift og vedlikehold (ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 8, Krav til tegninger (ikke utarbeidet) Det forutsettes at alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for Stavanger kommune gjør seg kjent med de gjeldende anvisninger, med tilhørende vedlegg og sjekklister for det aktuelle prosjekt. Prosjekteringsanvisning 1 Generelle bestemmelser gjelder for alle fag. Sist lagret: 8. mars 2012 Side 3 av 13

43 5 TELE OG AUTOMATISERING 50 TELE OG AUTOMATISERING, GENERELT De teletekniske installasjoner skal utføres i samsvar med gjeldene offentlige lover og forskrifter, standarder og retningslinjer: Plan og bygningsloven NS 3420 SINTEF byggforskserien Ekomloven NEK EN 50173/74 FG-regelverk brann Entreprenøren skal ha de nødvendige godkjenninger i henhold til «Ekomloven». For spesielle krav i de forskjellige bygningskategoriene, se vedlegg Bygningsspesifikke krav. 51 BASISINSTALLASJONER FOR TELE OG AUTOMATISERING 510 BASISINSTALLASJONER FOR TELE OG AUTOMATISERING, GENERELT Det det ikke er spesielle krav, benyttes kategorikabler som kabling til installasjoner. Dette sikrer kompabilitet med fremtidig kommunikasjon på Ethernet som blir stadig mer vanlig for disse installasjonene. For overordnede krav til oppbygging av IKT-anlegg i Stavanger kommune, se vedlegg P5-01 Datakommunikasjon. 514 INNTAKSKABLER FOR TELEANLEGG Det skal legges minimum 3xØ40 DL trekkerør mellom bygg og ut til tilknytningspunkt for eksterne leverandører. Inntak for teleanlegg må koordineres med inntak for elkraft. Ansvarlig prosjekterende må bestille tilknytning til Telenors kabelnett på For fibertilknytning må det undersøkes hvem i området som kan tilby fiber og hvilke leverandører Stavanger kommune har avtale med. 515 TELEFORDELINGER Alle hovedsentraler monteres i eget svakstrømsrom i tilknytning til hovedtavlerom. Antall etasjefordelere med patchepaneler IKT beregnes ut fra at lengden til uttak ikke skal overstige 90m, iht. krav i NEK EN 50173/74. Fordelere skal monteres i et låst rom eller låst skap. Fordelere bygges opp som universalstativ med rammeverk uten front og sidepaneler sammensatt av profiler, komplett med jording, merke og montasjeskinne for utstyr. Skap skal være med 19" rackfeste, og må være så stort at det er plass til både spredenett og HUB/Switch/Router til antall kontaktpunkter. Skapet skal inneholde en perforert hylle til utstyr. Det skal være føringsbøyler for patchekablene og skapet må dimensjoneres slik at patchesnorer ikke henger i veien for utstyret i skapet. Sist lagret: 8. mars 2012 Side 4 av 13

44 Skap/stativ for koblingspaneler og datautstyr med nødvendige hyller for utstyr skal ha minst 30 % ledig kapasitet etter at koblingspaneler og utstyr er installert. Det skal brukes egnede skap med nok perforeringer/ventilasjon for å lede ut varmen av det utstyret som skal settes inn. Temperatur i skap skal holde maks 25 C. Dersom dette ikke kan oppnå med mekanisk avtrekk, må romkjøler monteres, jf. prosjekteringsanvisning 3. Det skal monteres 19 uttakslist for 230 V stikk inne i skapet. I alle fordelere skal det monteres tegning av kablingstopologien i bygget. I tillegg skal det være en oversikt over hvilke rom de forskjellige punkter er installert. Tegning og oversikt skal levers elektronisk som en del av FDV dokumentasjonen. 52 INTEGRERT KOMMUNIKASJON 521 KABLING FOR IKT Stamkabler (backbone) Det skal ut fra hovedfordeler etableres et stjernenett med minimum: 2 stk Kategori 6A U/UTP kabler 1 stk. singelmodus fiber (G6) 9/125. Fiber termineres med SC kontakt (firkant) i begge ender. I fordelingsskap, 19" rack, føres fiberkablene inn i bunn i skapet. Her må det avsettes en tamp på min. 6 lm. I 19" rack avsluttes fiber i kontakter. Nettverkskablingen i bygget ut fra etasjefordelerne skal tilfredsstille krav til utstyr i sambandsklasse Ea iht. NEK EN Kabling og RJ-45 uttak i kategori 6A U/UTP. Alle IKT-punkter termineres på eget patchepanel. Utstyr skal kobles av spesialkyndig montør, sertifisert for kablingssystemet. Krav til bøyeradius for de installerte kablene må overholdes. Bøyeradius må kontrolleres mot datablad for den aktuelle kabelen. Det skal foreligge godkjent måleprotokoll for alle uttak. Utarbeidelse av måleprotokoller skal gjøres via målinger med Fluke DTX1800 el. tilsvarende. Måleprotokoller skal overleveres elektronisk i Excel-format. Det skal minimum trekkes 2 punkter til hver arbeidsplass. Plassering av kontakter må være hensiktsmessig i forhold til plassering av kontorpult. Til hver faks/skriver trekkes 1 punkt. 53 TELEFONI 532 SYSTEMER FOR TELEFONI Valg av løsning for telefon og telefonsentral må avklares i hvert enkelt tilfelle med IT-avdelingen. 54 ALARM- OG SIGNALSYSTEMER 542 BRANNALARM Brannvarslingsanlegg skal installeres iht. regler og godkjent produkter fra Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd (FG), Anlegget bygges opp som et adresserbart analogt anlegg med utvidelsesmuligheter. Det skal benyttes et moderne anlegg med avanserte "filter" og mulighet for justeringer av følsomhet som forhindrer falske alarmer. Klokkekurser skal, på en enkel måte, kunne kobles ut for testing av alarmoverføring osv. Detektorer må kunne kobles ut enkeltvis i et forhåndsprogrammert tidsrom. Sist lagret: 8. mars 2012 Side 5 av 13

45 I offentlig tilgjengelige bygg skal alarmgivningen være i form av automatisk lysvarsling i tillegg til ordinær akustisk varsling. Videre skal sentralutstyret kunne overføre varsling om feil, forvarsel og brann til GSM alarmsender og SD-anlegg. Forriglinger mellom røykluker, ventilasjon, dører etc. og brannvarslingssentralen skal gå direkte og ikke via SDanlegget. Alle meldere over himling skal merkes under himling. Anlegget skal kunne betjenes fra hovedinngang. Anlegget skal leveres ferdig programmert og idriftsatt. Det medtas nødvendig service i reklamasjonstiden (5 år). 543Adgangkontroll og innbruddsalarm ADGANGSKONTROLL Sentralene trenger 230V uttak, et datapunkt og skal ha batteri-backup. De skal være tilknyttet Stavanger kommunes administrasjonsnett. Utstyret plasseres i samme rom som dataskapet er montert, gjerne ved siden av innbruddsentralen. Fra sentralen skal det legges 10 pars kabel til boks over himling ved hver dør i et stjernenett. Kursopplegg må koordineres med låsesmed. Det må tidlig i byggefasen avholdes et koordineringsmøte mellom låsesmed og entreprenør for å avklare grensesnitt. Normalt vil kursopplegget møte låsesmeden sin kabling til utstyr i dørmiljø i koblingsboks over himling. Ut fra koblingsboks legges kabling til kortlesere og deres åpnebrytere. For panikkbrytere (KAC), dørautomatikk og albuebrytere skal legges røranlegg, slik at en unngår åpnet anlegg i nybygg. Sentralutstyret skal virke med Stavanger kommunes eksisterende adgangskontroll programvare. Kortlesere skal kunne lese mifare kort med et unikt system nummer i spor 15. Utvendige kortleser monteres med værhus hvis den står under halvtak. Anlegg skal programmeres og idriftsettes av Stavanger kommune sammen med entreprenør. Kortlesere skal også benyttes som kodeforbikoblere. INNBRUDDSSALARM Sentralen tilkobles 230V uttak og skal ha batteri-backup. Er det tilknyttet over 20 detektorer og 2 sirener, skal det installeres ekstra strømforsyning. Det monteres et datapunkt og egen IP-modul som ved hjelp av tildelt IP-adresse kobles til Stavanger kommunes administrasjonsnett. Utstyret plasseres i samme rom som dataskapet, gjerne ved siden av adgangskontrollsentralen. Alarmen skal ha egen utgang for tidsstyring fra for eks. adgangskontrollanlegg ved hjelp av et potfritt signal. Innbruddsalarmanlegg skal være adresserbare. Adressering skal skje enten ved hjelp av adressebrikker eller noder. Det skal monteres IR-detektorer som skallsikring av bygg i etasjer som er tilgjengelige fra utvendig terreng og i korridorer. Kodepanel for innbruddsalarm skal plasseres ved inngangsdør som brukes som inngang når bygget er lukket og alarmen er armert. Alarmsentral skal ha følgende funksjoner: Flere programmerbare soner. Separate områder med individuell til- og frakopling Sist lagret: 8. mars 2012 Side 6 av 13

46 Tilkobling av GSM sender. Opp til 8 betjeningspaneler kan tilkobles Hvert betjeningspanel skal kunne tilhøre ett eller flere områder Systemlogg for hendelser med tid og dato Filter i logg for skille mellom alarmer og andre hendelser Automatisk tilkobling av områder ved inaktivitet Mulighet for å kjøpe tid ved automatisk tilkobling Automatisk sommer-/vintertidsskift Tvungen tilkobling, kobler ut aktive soner ved automatisk tilkobling Mulighet for separat rapportering av hvert område til alarmsentral Utkobling av IR-detektorer enkeltvis Integrert ISI IP-sender protokoll Logg med filter for skille mellom alarmer og andre hendelser Fjernbetjening av kodepanel og resetting av alarmer 55 LYD- OG BILDESYSTEMER 553 INTERNFJERNSYN Dagens ITV-anlegg er bygget som desentraliserte digitale videoservere som plasseres i svakstrømsrom på hvert enkelt bygg. Sentralutstyret skal være av tilsvarende fabrikat som i gjeldene rammeavtale, konf. Stavanger eiendom, driftog energiseksjonen. Nødvendig utstyr for å kunne benytte POE (power over Ethernet) skal medtas. POE switch skal ha web management slik at strømmen kan tas av kamerane. Kamera nr.1 skal være koblet til port 1 på POE switch osv. Opptaker og admin nett skal være koblet til de to siste portene. Nødvendig kamerahus for å tilfredsstille krav til kapslingsgrad, korrosjon, mekanisk styrke og sabotasjesikring medtas. Kamerahus skal leveres med varmeelement. Kameraer som benyttes skal tilfredsstille kravene i NEK EN Pris og kvalitet på kamera er under stadig utvikling, det må derfor i hvert enkelt prosjekt vurderes krav til kvalitet i samråd med driftsansvarlig hos Stavanger eiendom, drift- og energiseksjonen. Krav til kameratype Det skal benyttes faste dome-kamera (vandalsikre) i alle installasjoner som skal overvåke fasader. Kameraene skal ha varmeelement og mulighet til å justere fokus og zoom via et web-grensesnitt. Skilting skal utføres i henhold til retningslinjer fra datatilsynet. Skiltene skal levers med Stavanger eiendoms visuelle profil (uten leverandørnavn og logo). Kategori 6A U/UTP kabler benyttes for: Signal Spenningstilførsel Styring pan/tilt/zoom Kabel forlagt på fasader skal forleggs i stålrør for beskyttelse av kabel. Kameraene skal monteres over kabel slik at kabler ikke er synlig Anlegg skal programmeres og idriftsettes av rammeavtalepartner. Sist lagret: 8. mars 2012 Side 7 av 13

47 56 AUTOMATISERING 560 AUTOMATISERING, GENERELT Se prosjekteringsanvisning 5A, 5B og 5C. Sist lagret: 8. mars 2012 Side 8 av 13

48 Vedlegg P5-01 Retningslinjer for tele- og dataspredenett i Stavanger kommune. 1. Innledning Vedlegget er utarbeidet av IT-avdelingen i Stavanger kommune. Notatet er utarbeidet for å være retningsgivende både for nyinstallasjoner og ved utvidelse/rehabilitering av eksisterende installasjoner. Notatet vil bli oppdatert ved endringer. Nyeste notat kan fås ved henvendelse til koordinator drift IT-avdelingen i Stavanger kommune på telefon Alle installasjoner skal på forhånd avklares med IT-avdelingen. Husk å ta kontakt med IT-avdelingen på tlf under planlegging av nye bygg og ved endringer slik at vi kan kvalitetssikre IT-løsningen. Installasjonsarbeidet skal utføres og dokumenteres i henhold til Post- og teletilsynets regelverk for elektroniske kommunikasjonsnett. Samsvarserklæring fylles ut og leveres ITavdelingen sammen med dokumentasjon. 2. Ansvar Eier av bygg / Stavanger eiendom / byggeprosjekt Har ansvar for all kabling, etablering av svakstrømsrom med nødvendig sikkerhet, ventilasjon og elektriske installasjoner. Installasjon skal være i henhold til beskrivelse gitt i dette dokument. Har kostnadsmessig ansvar for etableringsavgifter for Internett og bredbåndssamband. Dette inkluderer gravekostnader for fremføring av fibre. Har kostnadsmessig ansvar for anskaffelse av nettverkselektronikk og basestasjoner nødvendig for å etablere nettverkene. Utstyr anskaffes via IT-avdelingen og internfaktureres. Har ansvar for å informere IT-avdelingen i god tid (minimum 10 uker) før bygning tas i bruk slik at en kan få etablert linjer til Stavanger kommunes datanettverk og utstyr kan settes i bestilling. Har ansvar for anskaffelse og idriftsettelse av svakstrømsanlegg utenom data, TV og telefoni. Har også ansvar for å påse at disse anleggene kan benytte felles spredenett herunder å prosjektere tilstrekkelig punkter. Virksomhet Har kostnadsmessig ansvar for løpende driftsutgifter på internett forbindelse som skal etableres i forbindelse med gjestenett. De vil også stå for bestilling av denne og faktura skal adresseres direkte til virksomhet. Har ansvar for å koordinere bestillinger fra beboere i forhold til Internett, TV og telefoni tjenester mot leverandør av disse tjenestene. Har direkte kundeforhold til TV/Internett/Telefon leverandør som dekker beboernes behov. Har også direkte kundeforhold til internettleverandør i forhold til gjestenett. Har ansvar for å ta politisk/helsemessig beslutning om å benytte trådløse nettverk i virksomheten. Stavanger kommunes IT-avdeling Ved forespørsel skal IT-avdelingen opptre som rådgiver i forhold til etablering av Internett, datanettverk, TV og telefonitjenester. Har ansvar for oppsett og drift av nettverkselektronikk knyttet til datanettverk for ansatte og besøkende. Dette gjelder kommunens interne ansattnettverk og gjestenettverk i virksomheten. IT-avdelingen vil også etablere og drifte trådløse nettverk i virksomheten. Sist lagret: 8. mars 2012 Side 9 av 13

49 Har ansvar for kundeforhold i forhold til datalinjer mot kommunens øvrige nettverk. ITavdelingen dekker også løpende utgifter for dette samband. Har ansvar for oppsett og drift av datatjenester og utstyr knyttet til kommunens ansattnettverk (PC, printere, m.v). Internett/bredbånd, TV og telefonileverandør. Benytter felles spredenett for å levere tjenestene (TV, Internett og telefoni) til den enkelte beboer. Leverandøren skal derfor gis tilgang til felles koplingsrom. 3. Teknisk skap/rom og infrastruktur: Det anbefales at all svakstrøm elektronikk benytter samme spredenett basert på Cat 6 kabling. Svakstrøm i denne sammenheng omfatter; data, telefoni, alarmsignal, styringssystemer for bygg og utstyr, video (forutsatt dataoverføring). Ved anskaffelse bør en altså sjekke at utstyr kan benytte denne type kabling. HOVEDTAVLE 19' rack KOPLINGSROM 19' rack Fiber fra bredbåndsleverandør Fiber fra TV/Internett leverandør Telefonlinjer fra teleleverandør? Fiberpanel patchepanel patchepanel 3 par fiber (9/125) mellom tavler UTP kabler til vegguttak (Max 90m) UTP kabler til vegguttak (Max 90m) Fiberpanel patchepanel patchepanel patchepanel Hver kabel skal maksimum være 90 meter fra patchepanel til vegg/tak uttak. (CAT 6= 4 pars UTP kabel). Alle kablene skal termineres i egnet patchepanel (RJ45 kontakter iht Cat 6 standard). Patchepanelene skal være montert i egnede 19 skap og skal aldri oppta mer enn 1/3 av høyden av skapet (for å gi rom for nettverksutstyr og annet utstyr som skal koples til her). Trenger en flere uttak må en da supplere med flere skap. I rom med mange uttak (50+) bør skapene være av bred type slik at patchekabler kan føres ned langs siden. Uansett skal skapene tillate montasje av utstyr med inntil 45 cm dybde (Målt fra monterningsramme til baksiden av skap). Videre skal det minimum være 10 cm fra monterningsramme til skapdør. Det skal monteres 220 V stikk inne i skapet, minimum 2 doble stikk pr. 50 UTP uttak. 220 V til teknisk rom/skap bør være på egen kurs med enkelt overspenningsvern. Skapene skal være plassert i egnet rom som ikke er tilgjengelig for publikum. Rom skal normalt være avlåst (ved rehabilitering kan avlåst skap aksepteres hvis en ikke kan finne en egnet lokasjon som kan avlåses). Rom skal være uten fukt og være godt ventilert. Den Sist lagret: 8. mars 2012 Side 10 av 13

50 enkelte virksomhet skal ha ansvar for at rom er avlåst og å kontrollere personer som ber om tilgang til rommene. I mange bygg vil det ikke være tilstrekkelig med ett rom for å holde seg innenfor begrensningen på max. 90 meter kabellengde. I slike tilfeller skal det etableres flere tekniske rom slik at hele bygningsmassen dekkes. Når det er behov for flere rom skal alltid et rom utpekes som hovedtavle. I hovedtavle skal alle eksterne tilkoplinger termineres (Fiber eller ADSL fra bredbånd, telefoni og internettleverandører). Fra hovedtavle skal det minimum trekkes 3 fiberpar til hvert av de andre koplingsrommene (stjernenett hvor hovedtavle er nav). Fibrene skal termineres i de samme skapene som øvrig kabling. Hvis en ikke velger IPtelefoni, og/eller det skal etableres andre svakstrømsanlegg så kan det også være nødvendig å trekke kopperkabler mellom de samme rommene. I slike tilfeller bør en minimum trekke 3 UTP Cat6 kabler mellom hovedtavle og hvert av de øvrige kablingsrommene. Det skal brukes egnede skap/rom med nok perforeringer/ventilasjon for å lede ut varmen av det utstyret som skal settes inn. I egne svakstrømsrom hvor det skal inn servere og annet svakstrømsutstyr, må det inn ventilasjon/kjøling som holder temperaturen under 25 C. Teknisk (SD/EOS/ITV/osv.) utstyr som kommuniserer over Ethernet kan kobles til ansatt nettet. Utstyr som kobles på ansatt nettet er leverandøren selv ansvarlig for å sikre mot uautorisert tilgang. Dersom utstyret ikke kan sikres forsvarlig anbefales det at det opprettes et eget teknisk nett lokalt på bygget i stedet. For utstyr som skal kobles til ansattnettet, kontakt IT for å få tildelt faste IP-adresser. 4. Trådløst nettverk På de bygg hvor det er behov for trådløst nettverk er dette ment som et supplement til fast kabling og krever også kabling til basestasjoner. All tilkobling av trådløse nettverk skal bare utføres i regi av IT-avdelingen på grunn av sikkerhetsrisikoen med slike anlegg. For trådløse nett legges det opp 1 punkt (UTP Cat6) der hvor det dekningsmessig må stå en basestasjon. Kontaktene kan med fordel plasseres synlig under himling slik at de er lettere å finne igjen. Normalt vil en kunne forsyne basestasjonen med strøm over den samme UTP kabelen som benyttes for selve nettverkstrafikken så en trenger ikke nødvendigvis å plassere et 220v punkt sammen med nettverkspunktet. Dersom det er kritisk at absolutt alle areal i bygget eller et bestemt område skal være dekket kreves det en radiomåling av bygget for å bestemme endelig plassering basestasjoner. Hvis full dekning ikke er kritisk så kan en ta en mer pragmatisk tilnærming. En skal da planlegge for tak uttak med max. 10 meters mellomrom innenfor ønsket dekningsområde. Typisk trenger hvert klasserom et uttak. Videre bør en ha ett uttak pr. etasje/korridor og et uttak i entréområde. Normalt vil det være best å plassere takpunktene så sentralt som mulig i ønsket dekningsområde. Har bygget betong eller metall skillevegger så må en beregne enda større tetthet av basestasjoner. Med dagens trådløse teknologi n så er kapasiteten i trådløse nett såpass høy at man kan forvente å kunne betjene opptil 20 aktive brukere per basestasjon. Dette må allikevel sees i sammenheng med hva slags brukere man snakker om. Er det gjestebrukere som bare skal sjekke E- post, eller er det elever som skal se på video? Slike momenter må tas med i vurderingen av hvor mange basestasjoner man trenger. I områder der en tidvis må regne med et stort antall brukere skal en bygge nettverket for høy ytelse. I idrettshaller og andre store åpne områder kan ofte en basestasjon dekke bortimot hele arealet, men kapasiteten vil være minimal i forhold til potensielt antall tilkoplede brukere. En skal derfor i slike Sist lagret: 8. mars 2012 Side 11 av 13

51 lokaler alltid legge til rette for 8 basestasjoner 1. Basestasjonene fordeles arealmessig utover slik at de best mulig dekker publikumsområdet. Det er lett å påvirke trådløse nettverk slik at de ikke er tilgjengelig for andre brukere. Dette gjør teknologien lite egnet for kritiske tjenester. F. eks skal en aldri gjøre seg avhengig av trådløse nettverk for å gjennomføre prøver på skoler. Det trådløse nettverket vil kunne brukes til ulike formål. Typisk vil en på sykehjem både ha nettverk for gjestetilgang og for ansatt tilgang til fagsystemer. Begge nettverk etableres på de samme fysiske basestasjonene. En trenger altså ikke bygge to separate nettverk selv om en har ulike behov. 5. Linjer inn til bygg Våre leverandører av linjer inn til bygg må tas med tidlig i etableringen av nye lokaler som skal brukes av kommunen. Dette for å sikre at eventuelle gravearbeider osv blir utført i tide. Vi har for tiden avtale med TDC om leveranse av datalinjer og bruker Telenor for leveranse av telefonlinjer. IT-avdelingen må kontaktes tidlig, som igjen bestiller abonnement hos rett leverandør. Prosjektleder (prosjekteringsgruppen) bestiller abonnement og eventuelt graving av kabler hos ITavdeling på skjema for data og tele nett som ligger på Stavanger komune sitt intranett. Ved behov for kartlegging i forprosjektfasen tar prosjektleder (prosjekteringsgruppen) kontakt med rammeleverandør for kartoversikt i området. Kontaktperson i IT-avdelingen er Bjørn Barkved Jørgensen / Internett linje må virksomheten selv bestille. Det er viktig at valgt internett leverandør og TDC samarbeider om å få lagt fiber inn i bygget. 6. Telefonløsning Valg av løsning for telefon og telefonsentral må avklares i hvert enkelt tilfelle med IT-avdelingen slik den blir forenlig med kommunens behov. IT-avdelingen står for all bestilling av kommunens telefonlinjer hos Telenor. Fra høsten 2011 vil kommunen ha etablert en ny feiltolerant telefoniløsning som er IP-basert i hele kommunen. Når denne er på plass så er det ønskelig at alle virksomheter og kontorer knytter seg til denne fellesløsningen. For eksisterende bygg med eksisterende løsninger vil denne overgangen tas gradvis etter hvert som behovet for omlegging oppstår. Har en behov for trådløs telefoniløsning så kan en enten velge en DECT basert løsning eller en løsning med trådløse IP-telefoner på det trådløse datanettverket. 7. Tekniske anlegg a. Database En ekstern database, MS SQL Enterprise, opprettes på en egen server hos IT-avdelingen. Nødvendige porter åpnes ved forespørsel dersom standard portene ikke brukes. Databasen og databasebruker med administrative rettigheter over databasen opprettes av IT-avdelingen, mens tabeller står databasebrukeren fritt til å opprette. b. IP adresser Servere opprettes med faste IP- adresser når serveren settes i domenet, mens adresser til lokale SD systemer tildeles ved forespørsel. 1 For de som ønsker teknisk forklaring på hvorfor tallet er akkurat 8:Typisk vil en kjøre tradisjonell teknologi, b/g, på 3 av basestasjonene og den mer moderne teknologien, a/n, på alle 8 basestasjonene. Sist lagret: 8. mars 2012 Side 12 av 13

52 c. Tilgang Brukernavn i Active Directory blir opprettet, samt en GPO (Group Policy Object) tilhørende brukeren for å kunne logge inn på serveren med gitt bruker. Dersom flere servere skal opprettes vil samme brukeren kunne brukes på begge serverne. d. Eksterne tilganger Cryptocard via en Juniper SSL VPN tunnel for alle operativsystemer. I tillegg kan fjernverktøy som Teamviewer benyttes. Sist lagret: 8. mars 2012 Side 13 av 13

53 Sist lagret: 27. juni 2014 Side 1 av 16

54 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Hensikt Visualisering av grensesnitt for prosjekteringsanvisning 5A-5B-5CFeil! Bokmerke er ikke definert. 2.2 Håndtering av avvik fra anvisningen Orientering og generelle krav Orientering Tekniske og funksjonelle krav til automatiseringsanlegg Brukergrensesnitt og betjening Tilgangsnivå Skjermbilder Sonekontroll Merking Grensesnitt Lisens Maskinvare, server... Feil! Bokmerke er ikke definert. 4.8 Backup og sikkerhet... Feil! Bokmerke er ikke definert. 4.9 Rapportering... Feil! Bokmerke er ikke definert Historikk og trendlogger Alarmer Lagring av forbrukstall (EOS) og klimastatistikk Driftstidsregistrering Tidsstyring Testing og idriftsettelse Ferdigbefaring Vedlegg 5C-01 Mal for skjermbilder ved Stavanger Kommune Sist lagret: 27. juni 2014 Side 2 av 16

55 1 Innledning For effektiv prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av bygningsmassen til Stavanger kommune, er det utarbeidet en rekke prosjekteringsanvisninger. Denne anvisningen tar for seg retningslinjer for leveranse av lokale automatiseringsanlegg som, via dedikerte leverandørservere, skal kobles opp mot overordnet betjeningsportal i Stavanger kommunes driftssentral. Eventuelle avvik fra disse retningslinjer, skal skriftlig godkjennes av byggherre på forhånd. Prosjekteringsanvisninger for Stavanger kommune, er inndelt etter fag tilsvarende NS Oversikt over gjeldende prosjekteringsanvisninger: Prosjekteringsanvisning 1, Prosjekteringsanvisning 2, Prosjekteringsanvisning 3, Prosjekteringsanvisning 4, Prosjekteringsanvisning 5, Prosjekteringsanvisning 5A, Prosjekteringsanvisning 5B, Prosjekteringsanvisning 5C, Prosjekteringsanvisning 6, Prosjekteringsanvisning 7, Prosjekteringsanvisning 8, Generelle bestemmelser Bygning (Ikke utarbeidet) VVS-tekniske anlegg Elektrotekniske anlegg Teletekniske anlegg Driftsportal for tekniske anlegg Grensesnitt Driftsportal / Leverandørserver Byggautomatisering Andre installasjoner Drift og vedlikehold (Ikke utarbeidet) Krav til tegninger (Ikke utarbeidet) Det forutsettes at alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for Stavanger kommune skal gjøre seg kjent med gjeldende anvisninger for det aktuelle prosjekt. Byggeledelse og entreprenører skal i oppstartsmøte gjøres kjent med forutsetningene som er gjort ut fra prosjekteringsanvisningene og forholdet til behandling av eventuelle avvik som beskrevet i pkt Prosjekteringsanvisning 1 gjelder for alle fag. I Vedlegg Bygningsspesifikke krav er det listet opp spesifikke krav og forutsetninger for ulike bygningsgrupper, beskrevet i henhold til NS 3451 som skal ivaretas. Sist lagret: 27. juni 2014 Side 3 av 16

56 2 Hensikt Hensikten med anvisningene er å sikre at riktige systemløsninger blir levert i Stavanger kommune sine prosjekter, samt at overgang fra byggefase til driftsfase skal gå så sømløst som mulig. Det vil medføre at tekniske anlegg i eksisterende og fremtidig bygningsmasse som skal tilkobles kommunens driftsportal, blir av samme minimumskvalitet og har standardiserte systemløsninger. Formålet er å sikre god integrasjon mellom byggherrens tekniske systemer på de ulike eiendommene og gi god ressursutnyttelse i etablert driftssentral gjennom en sentralstyring og overvåking av lokale bygg automasjons/sd-anlegg via IP-adresser på kommunens TCP/IPnettverk. Anvisningene vedlegges alle tilbudsforespørsler initiert av Stavanger kommune som et krav til funksjon og valg av tekniske løsninger. Anvisningene vedlikeholdes og oppdateres av Stavanger kommune, Stavanger eiendom. 2.1 Grensesnitt for lokale automatiseringsanlegg Prosjekteringsanvisning 5C gjelder for lokale automatiseringsanlegg på bygg. Automatiseringsanlegget som leveres skal kommunisere opp til felles toppsystem for alle nye automatiseringsanlegg i Stavanger kommune. Kommunikasjonen fra undersentralnivå og opp til felles toppsystem skal foregå med BACnet Standard eller nyere versjoner. 2.2 Håndtering av avvik fra anvisningen Prosjekterende og utførende (rådgiver/entreprenører/leverandører) aktører skal følge denne anvisningen, men de prosjekterende står fritt i å foreslå alternative utførelser. Alternative utførelser skal avklares med prosjektleder og endelig utførelse skal dokumenteres skriftlig med godkjenning fra prosjektleder. Ved et hvert prosjekt skal prosjekterende, entreprenør og leverandør angi eventuelle avvik i forhold til anvisningen. Avviksskjema gitt i vedlegg A skal benyttes. Sist lagret: 27. juni 2014 Side 4 av 16

57 3 Orientering og generelle krav 3.1 Orientering For å oppnå effektiv og rasjonell drift av de kommunale eiendommene i Stavanger, skal automatiseringsanleggene tilknyttes en felles driftssentral med en overordnet portal for alle tekniske anlegg. Anvisningen stiller krav til prosjektering og installasjon av anleggene på de enkelte bygg, samt tilknytning til portalen i driftssentralen via dedikerte virtuelle leverandørservere. De ulike delene av anvisningen må sees i sammenheng for å få et komplett bilde av leveransen. Det påligger leverandør å gjøre seg kjent med øvrige faganvisinger fra Stavanger kommune. Alle krav i anvisningene, med underkapitler og vedlegg, skal overholdes. Dette gjelder blant annet anleggsinformasjon, funksjonskrav og ytelseskrav. Det stilles krav til at leverandør av de lokale automatiseringsanleggene skal kunne aksessere sine undersentraler fra Internett, via Stavanger kommunes valgte sikre pålogging. Stavanger kommune vil gi de nødvendige rettigheter og tilganger. Dette innebærer at programmering, oppdatering av software eller lignende i undersentralene skal kunne foretas av leverandør, uten å måtte fysisk være til stede på det aktuelle tekniske anlegget. Opplasting av eventuelle oppdateringspakker (filtyper etc.) må avklares med byggherre. Automatiseringsanlegget skal omfatte leveranse av nødvendig programvare, sentralutstyr og feltutstyr for å dekke prosjektets omfang. Automatikkleverandøren skal levere sentralutstyr og feltutstyr til varmeanlegg, ventilasjonsaggregater. Kommunikasjonsprotokoll for VAV spjeld avklares med VVS rådgiver slik at dette samsvarer i beskrivelsen for VVS- og automatiseringsanlegg. Datateknisk infrastruktur Det administrative datanettverket leveres og vedlikeholdes av Stavanger kommune, ITavdelingen. Det vil bli gjort tilgjengelig en data kontakt (RJ45) på det aktuelle bygg for tilkobling av automatiseringsanlegget til kommunens administrative datanettverk. All intern kommunikasjon mellom installasjoner i det aktuelle automatiseringsanlegg inkl. eventuelle ekstra routere etc. skal ivaretas av den aktuelle automatikkleverandøren. Kommunikasjon mellom tavler skal være basert på TCP/IP. Generelle krav Det forutsettes at de lokale automatiseringsanleggene fungerer autonomt, dvs. at kritiske funksjoner som regulering, sikkerhetsfunksjoner osv. skal ivaretas av de lokale automatiseringsanleggene ved en evt. kommunikasjonssvikt med driftssentralen. Dette gjelder også tids- og kalenderfunksjoner, samt automatisk justering av sommer- og vintertid. Dersom det er nødvendig med ytterligere maskinvare eller tilpasninger av annet utstyr for å oppnå beskrevet funksjon, skal dette spesifiseres og inkluderes. Dette gjelder både utstyr og programvare for tilknytning til portalen i driftssentralen og lokalt automatiseringsanlegg. Leverandør må også som en del av sin prosjekteringsytelse selv innhente opplysninger om Sist lagret: 27. juni 2014 Side 5 av 16

58 systemer, anlegg og merkestruktur for installasjoner som skal tilknyttes SD-anlegget. Det innebærer at det påhviler leverandør å kontrollere lokale automatiseringsanlegg for å sikre at nødvendig maskinvare/programvare er installert for å tilfredsstille prosjekterings-anvisningen. Det er et krav at automatiseringsanlegg som blir installert skal kunne ivareta utvidelser ved tilknytning av flere bygg / anlegg Ved overlevering av anlegg skal siste versjon av programvare være installert. Dersom det ved tilknytning til nye eller eksisterende bygg blir nødvendig med ytterligere lisensiering, skal dette inngå i oppgraderingskostnadene. All funksjonalitet skal prosjekteres i henhold til beskrivelser i denne anvisning med nødvendig kapasitet (funksjons- og kapasitetstabeller) oppfyllet. Sist lagret: 27. juni 2014 Side 6 av 16

59 4 Tekniske og funksjonelle krav til automatiseringsanlegg 4.1 Brukergrensesnitt og betjening All kommunikasjon mellom bruker og system skal være på norsk. Ved strømbortfall, manglede kommunikasjon og lignende skal følgealarmer undertrykkes, dvs. at ved logiske hendelser skal følgealarmer undertrykkes for å redusere alarmtrafikken. Dette kapitlet beskriver noen viktige funksjoner i forhold til brukergrensesnitt, men endelige design av brukergrensesnittet avklares med byggherre. Følgende forhold skal vektlegges: Universell utforming og god brukervennlighet skal tilstrebes. Spesielt gjelder dette tilknytning til skjermbilder, betjening, farger etc. Innstillinger som settpunkt, driftstider etc. skal skje ved enkle betjeningsordrer direkte fra skjermbildet. Betjening skal skje ved enkle og logiske betjeningsordrer og tekster skal ha direkte sammenheng med valget, slik at det er enkelt å forstå. Programmeringstermer skal ikke brukes. Eksempelvis skal teksten Innstilling av driftstider eller lignende benyttes i stedet for tekst som Editering av punktparametre. Dette innebærer at alle betjeningskommandoer, innstillinger etc. for systemene som vises i grensesnittet skal være adskilt fra programmeringsordre i programvaren. 4.2 Tilgangsnivå Tilgang for betjening av anleggene, skal skje ved innlogging på driftsportalen via admin.nettet. Systemet skal kunne skille mellom ulike brukere. Hver bruker skal ha eget passord og spesifikt tilgangsområde i tillegg til egen alarmliste og hendelseslogg. Brukere med administratorrettigheter eller høyeste brukernivå (typisk operatører i driftssentralen), skal ved innlogging få direkte adgang til alle tilknyttede installasjoner uten å måtte spesifikt logge seg på de enkelte anlegg. Underbrukere (typisk driftsansvarlige på de enkelte bygg), skal ved innlogging kun få lesetilgang til sitt anlegg. Tilgangen til anleggene skal videre som et minimum kunne styres etter følgende ulike kriterier: Fagkategori (Elektro, VVS, Adgangskontroll, etc.) Anleggskategori (Skolebygg, sykehjem, etc.) I/O nivå (skal kunne utelukke/inkludere enkeltpunkter som f. eks. energimålinger) For alle disse nivåene skal det være mulig å definere brukere kun med lesetilgang. Systemet skal kunne utarbeide rapport over alle brukere som har tilgang til systemet og deres rettighetsnivå. Dette gjelder også informasjon om hvem som er innlogget og har vært innlogget. Systemet skal også vise adgangsnivå for innlogget bruker. Sist lagret: 27. juni 2014 Side 7 av 16

60 Den som har administratorrettigheter hos Stavanger kommune, skal kunne foreta tildeling som beskrevet over. 4.3 Skjermbilder Skjermbildene skal etableres sentralt på den aktuelle virtuelle leverandørserveren, og som et minimum inneholde følgende informasjon: Komponentenes ID-kode Settpunkt/fyringskurver/kompenseringskurver (avtrekks kompensert, ute kompensert etc.) Visualisering av alarmer Avlesning av målte verdier Visualisering av overstyringer Visualisering av status (start, stopp, halv, hel, posisjon, etc.) Systemets ID-kode, navn og hva det betjener Systemets eller komponentens fysiske plassering/romnummer/tavlenavn i klartekst Tavlevendernes posisjon Visualisering av tidskanaler Systembildene skal ikke over instrumenteres, noe som kan gjøre bildene uoversiktlig. Følgende skal ivaretas: Alle IO og alle fiktive punkter (settpunkt, alarmgrenser etc.) skal kunne vises i skjermbildene. Hvert system skal ha et eget skjermbilde. Dersom to eller flere system henger sammen, skal disse linkes sammen i skjermbildet. Dette gjelder også hvis systemet er så omfattende at det er nødvendig eller hensiktsmessig å dele det opp i flere skjermbilder. Alle skjermbilder skal være basert på systemskjemaer som samsvarer med anleggene som blir levert. Systemskjemaene vil som oftest være en del av anbudsgrunnlaget, men automatikkleverandøren er ansvarlig for kvalitetssikring av skjemaene og innhenting av underlag for utforming av skjermbildene. Rene tabellariske opplistinger skal unngås, såfremt dette ikke er spesifikt beskrevet. Komponenter og alle IO i systemer og sonekontroller, skal kunne settes i manuell overstyring. Overstyringer skal markeres i bildet og indikeres i alarmliste og hendelseslogg slik at dette enkelt oppdages av operatør. Det skal være mulig å få opp gjeldende funksjonsbeskrivelser fra skjermbildene. Det skal være enkelt å skrive ut skjermbilder og funksjonsbeskrivelser fra portalen. Bruker skal løpende kunne legge inn nye eller endrede funksjonsbeskrivelser. Skjermbildene skal standardiseres slik at gjenkjennelsesfaktoren mellom de ulike leverandørspesifikke SD-anlegg skal være stor. Det henvises her til Vedlegg 5C-01 Mal for skjermbilder ved Stavanger Kommune som er utarbeidet og vedlikeholdes av Stavanger kommune, Stavanger eiendom, Drift- og energiseksjonen. Avvikende og nye utforminger av bilder skal godkjennes før de tas i bruk. I skjermbildene skal det angis hvilke feil som er aktive. Sist lagret: 27. juni 2014 Side 8 av 16

61 Symboler skal skifte farge ved spesielle hendelser. Drift og feil på komponenter skal vises med fargesymboler på selve komponenten. Fargebruk i bildene skal være i henhold til Mal for skjermbilder ved Stavanger kommune Sonekontroll Det skal lages et oversiktsbilde hvor man kan klikke seg inn på ønsket etasje. Det skal lages ett oversiktsbilde for hver etasje. Hver sone i etasjen skal ha visning av målt temperatur, pådrag lys og evt. persondetektering. Dersom etasjen er for stor eller det er for mange soner på etasjen, skal etasjen deles opp i logiske deler med link mellom delene. Underlagstegninger kan fremskaffes hos byggherre. Ved å klikke på den enkelte sone, skal alle tilgjengelige parametere vises i egen dialogboks/vindu, som pådrag styringer (varm/kjøling), settpunkt etc., for endring av settpunkt og overstyringer. Alle skjermbildene for visning av sonekontrollen skal ha visning av aktuelt romnummer. Mulighetene for visning av målte verdier og muligheten for endring av settpunkt og overstyringer i portalen, skal være lik en eventuell eksisterende løsning i lokalt SD-anlegg. 4.4 Merking Merking og navngiving i skjermbildene skal være sammenfallende med merking og navngiving ute i anlegget og i all annen dokumentasjon som beskriver byggherrens merkestruktur/merkesystem. Systemet må kunne programmeres med tilstrekkelig antall karakterer i flg. prosjektets merkestruktur. Eventuelle begrensninger skal oppgis av leverandør. I alle nye prosjekter skal Stavanger kommunes merkeanvisning benyttes. Se anvisning for merkesystem i Prosjekteringsanvisning 1, Generelle bestemmelser. 4.5 Grensesnitt Brukertilgang for de enkelte automatiseringsanlegg skal skje ved innlogging via driftsportalen. Eksterne brukere som skal ha tilgang til spesifikke automatiseringsanlegg, etablerer dette via Internett mot den aktuelle virtuelle leverandørserveren. Anvisning av innloggingsprosedyre for sikker pålogging besørges av Stavanger kommune i hvert enkelt tilfelle. Det forutsettes at installasjon av ekstra programvare på klienter som skal benyttes for tilgang til de enkelte automatikkinstallasjoner ikke er nødvendig. 4.6 Lisens Systemet som blir levert skal tillate minimum 5 samtidige brukere. Dette skal ikke legge noen begrensning på antall brukere med forskjellig tilgangsnivå, men kun begrense samtidighet. Mulighet for utvidelse av antall samtidige brukere skal oppgis, og eventuell kostnadskonsekvens skal spesifiseres. Sist lagret: 27. juni 2014 Side 9 av 16

62 Eventuelle tilleggs lisenser for Web-grensesnitt, trendlogginger, historiske logginger, etc, skal alltid være inkludert og aktivert i leveransene. All nødvendig programvare for å ivareta grensesnitt mellom det enkelte automatiseringsanlegg og portalen i driftssentralen (blant annet MS SQL) skal være inkludert i leveransene. Programvaren skal settes opp med fullverdig terminalserver funksjonalitet og programmeringsrettigheter. Alle lisenser skal kunne knyttes til programvaren direkte. Fysiske programvarelåser godtas ikke. 4.7 Historikk og trendlogger Programmet skal kunne registrere (i database) alle historiske verdier /statuser for alle I/O. Brukere skal enkelt og oversiktlig kunne angi hvilke verdier som skal logges og hva som skal inngå i korttidslager eller langtidslager. Det skal skilles mellom korttidslager og langtidslager. Oppløsning og loggefrekvens skal kunne bestemmes av bruker/driftsoperatøren. Oppløsningen skal kunne settes fra maksimalt 5 sekunder og oppover til minimum 7 døgn. Logging av flere ulike parametere skal kunne settes inn i samme loggesekvens med felles akser. Totalt skal systemet kunne håndtere minimum 50 loggesekvenser. Eksport av historiske trendlogger til csv-filer skal være mulig. Både analoge og digitale signaler skal kunne logges. Minimum 10 punkter skal kunne settes opp pr. logg med forskjellig Y-akse hvor fargekoder benyttes for å skille kurvene fra hverandre. Alle målerverdier, settpunkt og pådrag skal være klargjort for logging. Avleste verdier for pådrag skal være reelle tilbakemeldingssignaler. Det aksepteres ikke at utgangssignaler benyttes som indikasjon for pådrag. Det skal være mulig å logge med rullerende lagring hvor de eldste dataene slettes når ny blir lagret. Den faste perioden skal kunne være et døgn, uke, måned eller ett år. Systemet skal ha en kontinuerlig lagring av alle hendelser, alarmer, systemmeldinger, ut og innlogginger i et tilstrekkelig stort rullerende lager. Begrensninger i dette lageret skal oppgis. Det skal være mulig å lagre alarmstatistikk og hendelsesstatistikk for direkte import i csv-fil, uten sideskift. Det skal være mulig for operatør å finne ut hvor mange ganger et punkt har endret status og når. 4.8 Alarmer Alarm kan være feilmeldinger, statusendring, grenseverdioverskridelse etc. Alle målerverdier med reguleringsfunksjon skal avgi alarm ved justerbar under- eller overskridelse av grenseverdi. Stående alarmer og kvitterte alarmer skal angis forskjellig i systemet. Når og hvem som har kvittert alarmene skal også lagres i systemet. Alarm skal være rullerende lager med tilstrekkelig kapasitet. Alle alarmer skal lagres i statistikklager. Det skal være mulig for en operatør å finne ut når og hvor mange ganger et punkt har endret status. Sist lagret: 27. juni 2014 Side 10 av 16

63 Alarmhåndtering, dvs. routing etc. skal settes opp i portalen. Tekst for alarmmeldinger og alarmprioritet i portalen skal være tilsvarende det lokale automatiseringsanlegg. Alarmmeldinger skal alltid være i klartekst. Undertrykkelse av meldinger og alarmer skal være mulig. Utskrift/logging av punkter som endrer status som følge av f. eks. en alarm skal kunne sperres (filtreres). Dette for å begrense utskriftsmengden ved f. eks. normal stans av aggregat. Da skal luftvakter, filtervakter, temperaturalarmer, etc. undertrykkes i systemet. For analoge verdier skal der være mulig å definere minst 4 alarmnivåer. Alle alarmer fra systemet skal kunne eksporteres via standardiserte protokoller som e-post, TXT, XML-filer eller lignende. Lisens for dette skal være inkludert i programvaren. Alarmgrenser og prioriteter skal fritt kunne endres av bruker. Det forutsettes at portalen mottar driftsmeldinger og alarmer for behandling, oppfølging og historikk. Det skal være mulig å gå fra en mottatt melding/alarm i portalen til direkteoppslag på lokasjonen som genererte og eksporterte meldingen til portalen. Leverandør av automatiseringsanlegget må påse at grensesnittet mot portalen som tillater direkteoppslag i alarmhåndteringsprogrammet for det lokale automatiseringsanlegget er ivaretatt og inkludert i leveransen. 4.9 Lagring av forbrukstall (EOS) og klimastatistikk Energi- og mengdemåling skal foregå på M-bus (måle bus) for vannbårne systemer, og Modbus RTU for elektriske systemer.. Dersom det brukes digitale pulssignaler/analoge signaler skal dette avklares med Stavanger eiendom, Drift- og energiseksjonen på forhånd Driftstidsregistrering Alle registrerte driftstider for tilknyttede motoreffekter skal registreres i automatiseringsanlegget og gjøres tilgjengelig for driftsportalen via leverandørserveren. Driftspersonell skal kunne sette grenseverdier og nullstille driftsregistreringen Tidsstyring Endringer i tidsstyringen skal kunne foretas fra driftsportalen via skjermbildet som er lagret på leverandørserveren. Tidsstyringen skal lagres i lokalt automatiseringsanlegg, slik at siste definerte tidsstyring fortsetter å gjelde for anlegget ved kommunikasjonsbortfall mellom lokalt automatiseringsanlegg og driftssentralen. Punkter på anlegget skal kunne styres med 15 minutts oppløsning eller bedre. Tidsstyringen skal kunne styre for eksempel start/stopp av motorer, justering av setpunkt etc. Det overordnede programmet for tidsstyringen blir levert som en del av betjeningsportalen, og skal ivareta faste og flytende helligdager, fridager og vinter/sommertid med norsk kalenderfunksjon (års kalender). Leverandør av det lokale automatiseringsanlegget må imidlertid påse at grensesnittet mot portalen fungerer slik at det lokale anlegget kan motta tidsstyringskommandoene fra portalen. Sist lagret: 27. juni 2014 Side 11 av 16

64 Leverandøren må spesifisere og prise eventuelle nødvendige Gateways eller programvare som måtte være nødvendig for å ivareta denne funksjonen Testing og idriftsettelse Kommunikasjon mellom portalen og automatiseringsanleggene skal testes og dokumenteres. Dette gjelder også alle moduler i portalen, som alarmhåndtering, logging, eksporter, rapportering osv. Fullverdig test av hele kommunikasjonskjeden skal utføres. Dette kan gjøres ved eksempelvis å utløse alarmer lokalt for å se respons i portalen (frostsikring e.l.). Testresultatene må dokumenteres. Ved overlevering av automatiseringsanlegget skal, i tillegg til dokumentasjonskrav gitt i Prosjekteringsanvisning 1 Generelle bestemmelser, følgende minimumsdokumentasjon overleveres: Testresultater (plassering, merking, funksjonstester, alarmtester, etc.). Brukerveiledninger (manualer på norsk, elektronisk). Systemtegninger som viser grensesnittet Portal/Lokale automatiseringsanlegg. (Oppdateres ved hver ny tilkobling). Leverandørens egne utsjekkingslister skal dokumentere korrekt montasje, tilkobling og utført funksjonstest for alle komponenter/tilkoblinger. Det skal som vedlegg til anbud leveres eksempel på sjekkliste. Denne skal som et minimum inneholde kvitteringsrubrikker for hver komponent/tilkobling med separate daterte bekreftelser på korrekt montasje, merking, kobling og programmering/funksjon. Korrekt programmering og funksjon skal i tillegg dokumenteres med beskrivende tekst (som gjøres tilgjengelig via direkte linker i systembildene) for de enkelte system. Alle settpunkt innstillinger for driftsstyring skal dokumenteres, godkjennes og overleveres før ferdigbefaring Ferdigbefaring Ferdigmelding leverandør/entreprenør Leverandøren skal oversende skriftlig melding til byggherren med varsel om når kontraktsarbeider vil bli ferdigstilt og være klar for prøvedrift. Ferdigmeldingen skal sendes med minst 14 dagers frist. Se ellers Prosjekteringsanvisning 1-generell del. Sist lagret: 27. juni 2014 Side 12 av 16

65 Vedlegg 5C-01 Mal for skjermbilder ved Stavanger Kommune Vedlegget gir en mer detaljert beskrivelse av utseende på standard skjermbilder som skal benyttes i byggautomatiseringsanlegg ved Stavanger Kommune. Generelt skal felles utetemperatur indikeres øverst til høyre i alle skjermbilder. Vannrør og luftkanaler skal indikere strømretning med piler og forklarende tekst med navigasjon der rørene går over i andre bilder. Forserte verdier skal indikeres med skiftende skriftfarger. Aktive alarmer skal indikeres med blinkende symbol eller skrift. Øvrige plasseringer, størrelser og fargebruk er angitt nedenfor. Ramme Øverst: Høyde 30 piksler bredde 1180 piksler Nederst: Høyde 100 piksler bredde 1180 piksler Venstre: Høyde 800 piksler bredde 100 piksler Høyre: Ingen ramme Firmalogo Firmalogo aksepteres i hovedmeny, men skal ikke legges inn i andre skjermbilder enn dette. Plassering: Nederst til venstre Maks størrelse: Høyde 80 piksler bredde 80 piksler Symboler Symboler som benyttes skal være etter DIN og ISO standard som angitt i eksempelbildene. Maskiner og annet utstyr som ikke finnes i disse normene tegnes som generelt rektangel, sirkel eller kvadrat som angitt i eksempelbildene. Farger Bakgrunn: Grå fargekode C0C0C0 Ramme: Grå fargekode Tekst: Svart fargekode Navigasjonsknapper: Grå fargekode E0E0E0 med svart tekst fargekode Symboler: Hvit fyll fargekode FFFFFF med svart omriss fargekode Rør kaldtvann og inntaksluft: Blå fargekode 0000C0 Rør varmtvann og behandlet tilluft: Rød fargekode FF0000 Avtrekks- og avkastluft: Gul fargekode FFFF00 Målte verdier: Blå fargekode Børverdier: Orange fargekode FF8000 Beregnede verdier: Grønn fargekode Forserte verdier: Lilla fargekode Drift på: Grønn fargekode 00C000 Drift av: Hvit fargekode FFFFFF Aktiv alarm: Blinkende rød fargekode FF0000 Aktiv alarm kvittert: Grønn fargekode 00C000 Inaktiv alarm ukvittert: Gul fargekode FFFF00 Sist lagret: 27. juni 2014 Side 13 av 16

66 Skrift All skrift skal være av type Segoe UI. Overskrift og tekst i ramme på skjermbildet skal ha fet skrift. Størrelse Meny og overskrift skal ha skriftstørrelse 20 All annen skrift skal ha skriftstørrelse 14 Menyknapper i hoved- og system meny skal ha høyde 20 piksler bredde 120 piksler Meny og betjeningsknapper i skjermbilde skal ha høyde 25 piksler bredde 80 piksler Vannrør skal ha tykkelse 3 piksler. Piler for strømretning skal ha høyde 20 piksler bredde 20 piksler Luftkanaler skal ha tykkelse 10 piksler. Piler for strømretning skal ha høyde 40 piksler bredde 40 piksler. Eksempelbilde hovedmeny Eksempelbilde system meny Sist lagret: 27. juni 2014 Side 14 av 16

67 Eksempelbilde ventilasjon Eksempelbilde varmeanlegg Sist lagret: 27. juni 2014 Side 15 av 16

68 Sist lagret: 27. juni 2014 Side 16 av 16

Vedlegg 4 - OVERLEVERING AV KONTRAKTSARBEID

Vedlegg 4 - OVERLEVERING AV KONTRAKTSARBEID Vedlegg 4 - OVERLEVERING AV KONTRAKTSARBEID Ferdigmelding Ferdigmelding leverandør/entreprenør Leverandøren skal oversende skriftlig melding til byggherren med varsel om når kontraktsarbeidet vil bli ferdigstilt

Detaljer

Sist lagret: 21 mars 2017 Side 1 av 19

Sist lagret: 21 mars 2017 Side 1 av 19 Sist lagret: 21 mars 2017 Side 1 av 19 Versjon Dato Endringsbeskrivelse Utført av Godkjent av 08 18.10.2016 Layout og oppdatering av tekst AMS E.O 09 21.03.17 Prosjekttilpasset LTK LTK 1. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Stavanger eiendom. Sist lagret: 8 februar Side 1 av 19

Stavanger eiendom. Sist lagret: 8 februar Side 1 av 19 Sist lagret: 8 februar 2012 Side 1 av 19 INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse... 2 Generelle bestemmelser... 3 Formål... 3 Definisjoner... 4 Generelt... 4 Håndtering av avvik fra anvisningen... 4 Lover/forskrifter/normer...

Detaljer

Vedlegg C.4-2 Prosjekteringsanvisninger

Vedlegg C.4-2 Prosjekteringsanvisninger Vedlegg C.4-2 Prosjekteringsanvisninger 08.11.2016 Sist lagret: 19 oktober 2016 Side 1 av 25 Versjon Dato Endringsbeskrivelse Utført av Godkjent av 04 18.10.2016 Layout og oppdatering av tekst AMS E.O

Detaljer

Generelle bestemmelser

Generelle bestemmelser 5tai t!tci ( icfldt)lll fl Prosjekteringsanvisning i Generelle bestemmelser Stavanger eiendom - Generelle retningslinjer for prosjektering og utførelse STAVANGER KOMMUNE Sist lagret: 11 mai 2017 Side 1

Detaljer

Stavanger Eiendom. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 1 av 16

Stavanger Eiendom. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 1 av 16 Side 1 av 16 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 3 VVS... 4 30 VVS, GENERELT... 4 31 Sanitær... 4 32 Varmesystem... 5 320 Varmeproduksjon- hoveddistribusjon, radiatorsystem og gulvvarmesystem.... 5 33

Detaljer

PA 0802 TVERRFAGLIG MERKESYSTEM (TFM)

PA 0802 TVERRFAGLIG MERKESYSTEM (TFM) PROSJEKTERINGSANVISNING PA 0802 TVERRFAGLIG MERKESYSTEM (TFM) Side 1 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...3 2 Bygning...4 2.1 Oppbygging av ID-nummersystemet...4 2.1.1 Lokalisering...4 2.1.2 System...4

Detaljer

Prosjekteringsanvisning 7

Prosjekteringsanvisning 7 PROSJEKTERINGSANVISNING 7, MERKESYSTEM Fylke dato: 21.12.2009 Rev:01.11.2012 TH Filnavn: ver168 FEF dato: 01.10.2008 Side: 1 av 7 Prosjekteringsanvisning 7 ID-Merking / Merkesystem Side 1 av 6 7. ID-merking.doc

Detaljer

Sist lagret: 3. november 2016 Side 1 av 20

Sist lagret: 3. november 2016 Side 1 av 20 Sist lagret: 3. november 2016 Side 1 av 20 Versjon Dato Endringsbeskrivelse Utført av Godkjent av 04 03.11.2016 Layout og mindre justering av tekst AMS E.O Innholdsfortegnelse 2. Innledning... 3 3. VVS...

Detaljer

Stavanger kommune EIGANES SKOLE - NYTT BYGG M/ DEN FRANSKE SKOLEN OG NÆRMILJØSENTER ROMPROGRAM STAVANGER EIENDOM - PROSJEKT

Stavanger kommune EIGANES SKOLE - NYTT BYGG M/ DEN FRANSKE SKOLEN OG NÆRMILJØSENTER ROMPROGRAM STAVANGER EIENDOM - PROSJEKT Stavanger kommune EIGANES SKOLE - NYTT BYGG M/ DEN FRANSKE SKOLEN OG NÆRMILJØSENTER ROMPROGRAM STAVANGER EIENDOM - PROSJEKT 2013 EIGANES SKOLE, NYTT BYGG - ROMPROGRAM 2 Romprogram for nytt bygg på Eiganes

Detaljer

Prosjekteringsanvisning. ID-Merking / Merkesystem

Prosjekteringsanvisning. ID-Merking / Merkesystem 0.6.10 PROSJEKTERINGSANVISNING, ID-MERKING Fylke dato: 15.01.2013 Filnavn: ID-Merking FEF dato: Side: 1 av 5 Prosjekteringsanvisning ID-Merking / Merkesystem Side 1 av 5 0-6-10 ID-merking.docx Innhold:

Detaljer

KRAVSPESIFIKASJON FDV-DOKUMENTASJON

KRAVSPESIFIKASJON FDV-DOKUMENTASJON KRAVSPESIFIKASJON FDV-DOKUMENTASJON NOVEMBER 2010 Rev: Juni 2016 DRIFTSINSTRUKS. FDV DOKUMENTASJON. Det skal leveres FDV dokumentasjon for alle fag. 1. INNLEDNING Denne kravspesifikasjon skal legges til

Detaljer

Prosjekteringsanvisning. ID-Merking / Merkesystem

Prosjekteringsanvisning. ID-Merking / Merkesystem Prosjekteringsanvisning ID-Merking / Merkesystem Prosjektnr.: 28174 Prosjekt: Bleiker vgs - TO Dato: 24. jan 2012 Side 1 av 5 Innhold: 1 Innledning... 3 2 Revisjonskommentarer.... 3 2.1 Korrigering av

Detaljer

Prosjektanvisning 9 Idriftsetting og prøvedrift

Prosjektanvisning 9 Idriftsetting og prøvedrift Prosjektanvisning - Generelle bestemmelser Revidert dato: 07.10.2016 Versjon: 2013-1 Godkjent dato: 03.12.2013 Side: 1 av 8 Prosjektanvisning 9 Idriftsetting og prøvedrift Lillehammer kommunale eiendomsselskap

Detaljer

PA 0802 (TFM) VEILEDNING PA 0802 TVERRFAGLIG MERKESYSTEM SIDE 1 AV 10

PA 0802 (TFM) VEILEDNING PA 0802 TVERRFAGLIG MERKESYSTEM SIDE 1 AV 10 VEILEDNING SIDE 1 AV 10 (TFM) Innholdsfortegnelse VEILEDNING SIDE 2 AV 10 1 Generelt... 3 2 Bygning... 4 2.1 Oppbygging av ID-nummersystemet... 4 2.1.1 Lokalisering... 4 2.1.2 System... 4 2.1.3 Komponent...

Detaljer

PA 0803 ID-NUMMERERING, FYSISK MERKING OG SKILTENES UTFORMING

PA 0803 ID-NUMMERERING, FYSISK MERKING OG SKILTENES UTFORMING PROSJEKTERINGSANVISNING PA 0803 ID-NUMMERERING, FYSISK MERKING OG SKILTENES UTFORMING Side 1 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Generelt... 3 2 Grenser for lokalisering og systemer... 3 3 ID-nummerering på tegninger...

Detaljer

Kampen skole, funksjonsbeskrivelse

Kampen skole, funksjonsbeskrivelse Kampen skole, funksjonsbeskrivelse Versjon A Dato: 31.01.2014 Innhold Generelt... 2 Sanitæranlegg... 2 Varmtvann... 2 System =310.100... 2 System =310.200... 3 Varmeanlegg:... 4 Radiatorkurs... 4 Gulvvarme...

Detaljer

Teknisk beskrivelse Versjon 2 Utskifting av ventilasjonsaggregat Fylkets hus Fløy A

Teknisk beskrivelse Versjon 2 Utskifting av ventilasjonsaggregat Fylkets hus Fløy A Teknisk beskrivelse Versjon 2 Utskifting av ventilasjonsaggregat Fylkets hus Fløy A VE 05 Orientering. Ved Fylkets hus skal det skiftes ventilasjonsaggregat for system VE05 og VE06. VE05 betjener lokaler

Detaljer

ORIGOBYGGET RENOVERING FUNKSJONSBESKRIVELSE OG OMFANG AUTOMATIKK

ORIGOBYGGET RENOVERING FUNKSJONSBESKRIVELSE OG OMFANG AUTOMATIKK ORIGOBYGGET RENOVERING Prosjektnummer Sweco: 356970 Dato Oppdragsgiver: Navn Firma Fork. Anmerkning Tilbydere Kopi til: Utarbeidet av: Svein Solvang Sweco SS I dette vedlegget beskrives funksjoner og omfang

Detaljer

Teknisk beskrivelse Utskifting av ventilasjonsaggregat Fylkets hus Fløy B

Teknisk beskrivelse Utskifting av ventilasjonsaggregat Fylkets hus Fløy B Teknisk beskrivelse Utskifting av ventilasjonsaggregat Fylkets hus Fløy B Orientering. Ved Fylkets hus skal det skiftes ventilasjonsaggregat for system VE01, VE02, VE03, VE04. System nr Betjener Luftmengde

Detaljer

Egenkontroll fra entreprenør før overtakelse

Egenkontroll fra entreprenør før overtakelse Egenkontroll fra entreprenør før overtakelse Side 1 av 6 Egenkontroll fra entreprenør før overtakelse Anleggsnavn (Angis av entreprenør) Dato for egenkontroll Rapport utført av Rælingen kommune Dokumentnr.:

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Revisjon Kravspesifikasjon FDVU dokumentasjon

INNHOLDSFORTEGNELSE. Revisjon Kravspesifikasjon FDVU dokumentasjon INNHOLDSFOREGNELSE 1 Generelt... 2 1.1 Orientering.... 2 1.2 Omfang.... 2 1.3 Revisjoner... 2 2 Ansvar og koordinering... 3 2.1 å beskrivelses-stadiet.... 3 2.2 Før produksjonsstart.... 3 2.3 Før prøvedrift....

Detaljer

SEREMONI-, KJØLE- OG DRIFTSROM NER-GRUBEN KIRKEGÅRD, MO I RANA TOTALENTREPRISE KONKURRANSEGRUNNLAG, DEL III E2 FDV-DOKUMENTASJON

SEREMONI-, KJØLE- OG DRIFTSROM NER-GRUBEN KIRKEGÅRD, MO I RANA TOTALENTREPRISE KONKURRANSEGRUNNLAG, DEL III E2 FDV-DOKUMENTASJON SEREMONI-, KJØLE- OG DRIFTSROM NER-GRUBEN KIRKEGÅRD, TOTALENTREPRISE KONKURRANSEGRUNNLAG, DEL III E2 FDV-DOKUMENTASJON Mai 2016 Side: 2 av 5 DRIFTSINSTRUKS. FDV DOKUMENTASJON. Det skal leveres FDV dokumentasjon

Detaljer

FDV- DOKUMENTASJON RÆLINGEN KOMMUNE

FDV- DOKUMENTASJON RÆLINGEN KOMMUNE FDV- DOKUMENTASJON RÆLINGEN KOMMUNE 1.1 Innledning 1.2 Krav til FDV- dokumentasjon 1.2.1 Generelt om FDV- dokumentasjon 1.2.2 Dokumentasjon på papirformat 1.2.3 Orientering om DV-innsamling 1.2.4 Redigering

Detaljer

Post Tekst/kode Enhet Mengde Enh.pris Sum

Post Tekst/kode Enhet Mengde Enh.pris Sum VVS Ingeniør J.A.Loe, 6540 Kvernes, tlf. 71 51 40 29, mob 99696177 KAP560 1 Z1 SAMMENSATT KONTROLLUTSTYR Obs! Alle postene skal fylles ut og prises Orientering Det skal tilbys automatikkutrustning av fabrikat

Detaljer

Stavanger eiendom. Sist lagret: 8. mars 2012 Side 1 av 6

Stavanger eiendom. Sist lagret: 8. mars 2012 Side 1 av 6 Side 1 av 6 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 4 ELKRAFT... 4 40 ELKRAFT, GENERELT... 4 41 BASISINSTALLASJONER FOR ELKRAFT... 4 411 SYSTEMER FOR KABELFØRING... 4 412 SYSTEMER FOR JORDING... 4 42 HØYTSPENT

Detaljer

Oslo kommune. Designmanual SD-anlegg

Oslo kommune. Designmanual SD-anlegg Oslo kommune Designmanual SD-anlegg Undervisningsbygg 2017 2 Designmanual SD-anlegg Undervisningsbygg 2017 Manual for grafisk utforming av systembilder for SD-anlegg 1. Innhold 1. Innhold 2 1.1 Innledning

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Revisjon Kravspesifikasjon FDVU dokumentasjon

INNHOLDSFORTEGNELSE. Revisjon Kravspesifikasjon FDVU dokumentasjon INNHOLDSFOREGNELSE 1 Generelt... 2 1.1 Orientering.... 2 1.2 Omfang.... 2 1.3 Revisjoner... 2 2 Ansvar og koordinering... 3 2.1 På beskrivelses-stadiet.... 3 2.2 Før produksjonsstart.... 3 2.3 Før prøvedrift....

Detaljer

TEGNINGS- OG DISTRIBUSJONSLISTE

TEGNINGS- OG DISTRIBUSJONSLISTE Tegningsformat Opprinnelig dato Revisjon Revisjonsdato Antall kopier pr. format TEGNINGS- OG DISTRIBUSJONSLISTE TEGNINGER SENDT TIL: Oppdragsgiver: Skien Kommune Dato: 2013-05-23 Liste nr.: 1 Oppdragsnavn:

Detaljer

2.00 SYSTEMOVERSIKT. Halden Automasjon

2.00 SYSTEMOVERSIKT. Halden Automasjon 2.00 SYSTEMOVERSIKT KAPITEL INNHOLD 2.01 ORIENTERING OM ANLEGGET 2.02 FLYTSKJEMA SYSTEM 320 2.03 SYSTEMBESKRIVELSE SYSTEM 320 2.04 FLYTSKJEMA SYSTEM 360.01 2.05 SYSTEMBESKRIVELSE SYSTEM 360.01 2.01 ORIENTERING

Detaljer

OPSJON ANBUDSBESKRIVELSE. DX-Kjøling

OPSJON ANBUDSBESKRIVELSE. DX-Kjøling Kapittel: 3 VVS- ANLEGG DX-Kjøling 1 (5) OPSJON ANBUDSBESKRIVELSE for DX-Kjøling Ullersmo fengsel 19.06.2013 ÅF Infrastruktur AS Haslevangen 15 0512 Oslo Kapittel: 3 VVS- ANLEGG DX-Kjøling 2 (5) 3. VVS-ANLEGG

Detaljer

Oslo kommune. Designmanual SD-anlegg

Oslo kommune. Designmanual SD-anlegg Oslo kommune Designmanual SD-anlegg Undervisningsbygg 2017 2 Manual for grafisk utforming av systembilder for SD-anlegg 1. Innhold 1. Innhold 2 1.1 Innledning 3 1.2 Data - visning og logging 3 1.3 Tabell

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR FDV-DOKUMENTASJON

RETNINGSLINJER FOR FDV-DOKUMENTASJON GENERELLE DOKUMENTER DOK.NR.: Ac1.nn Retningslinjer for FDV-dokumentasjon GJELDER FRA: 25.04.2016 0.00 Versjonnr.: 0.00 SIDE NR.: 1 av 6 RETNINGSLINJER FOR FDV-DOKUMENTASJON SIDE NR.: 2 av 6 Innhold: GENERELT....

Detaljer

BYGGEPROGRAM. Rådhuset Utbedring varmeanlegg

BYGGEPROGRAM. Rådhuset Utbedring varmeanlegg TROMSØ KOMMUNE EIENDOM BYGGEPROGRAM Rådhuset Utbedring varmeanlegg Krav til gjennomføring Oktober 2013 1 INNHOLD Innledning 1. Grunnlaget og hensikten med byggeprogrammet 2. Kort beskrivelse av prosjektet

Detaljer

Prøvedrift av tekniske anlegg i bygg

Prøvedrift av tekniske anlegg i bygg Prøvedrift av tekniske anlegg i bygg Sivilingeniør Erling Malm NKF - Bygg og eiendom 21.10.2014 2 Retningslinjer for prøvedrift av tekniske anlegg i nybygg Prøvedrift skal utføres etter ferdig bygg, men

Detaljer

SIHF Kongsvinger sykehus Kravspesifikasjon medisinsk trykkluftanlegg

SIHF Kongsvinger sykehus Kravspesifikasjon medisinsk trykkluftanlegg SIHF Kongsvinger sykehus Kravspesifikasjon medisinsk trykkluftanlegg Kongsvinger sykehus medisinsk trykkluftanlegg Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 11991001 24.02.2015 Kunde: SIHF Kongsvinger sykehus

Detaljer

DAK-MANUAL FOR BYGGTEGNINGER FREDRIKSTAD KOMMUNE

DAK-MANUAL FOR BYGGTEGNINGER FREDRIKSTAD KOMMUNE DAK-MANUAL FOR BYGGTEGNINGER FREDRIKSTAD KOMMUNE Notat Til: Fra: Rolf Østmoe Espen Andersen Kopi: Dato: 24.11.2008 Emne: Forenklet DAK - manual Krav til tegninger i forbindelse med bygging av utleieboliger

Detaljer

ILA SKOLE Ombygging museumsrom 4 etg. GENERALENTREPRISEGRUNNLAG Automasjon MARS 2015

ILA SKOLE Ombygging museumsrom 4 etg. GENERALENTREPRISEGRUNNLAG Automasjon MARS 2015 ILA SKOLE Ombygging museumsrom 4 etg. GENERALENTREPRISEGRUNNLAG Automasjon MARS 2015 SIDE: 1 YTELSESSPESIFIKASJON AUTOMASJON Innhold 56. AUTOMASJON 3 56.1 GENERELT 3 56.11 Dokumentasjon i tilbudet 3 56.12

Detaljer

Nye Asker Kulturhus Opsjonspris på teknisk drift og vedlikehold av 25.000 m2 med kino, kulturarealer, restauranter, kontorer og parkering

Nye Asker Kulturhus Opsjonspris på teknisk drift og vedlikehold av 25.000 m2 med kino, kulturarealer, restauranter, kontorer og parkering Nye Asker Kulturhus Opsjonspris på teknisk drift og vedlikehold av 25.000 m2 med kino, kulturarealer, restauranter, kontorer og parkering 2002 : Kommentarer fra byggherren hvordan tenkte vi og hva ble

Detaljer

Stavanger eiendom. Sist lagret: 23. januar 2014 Side 1 av 5

Stavanger eiendom. Sist lagret: 23. januar 2014 Side 1 av 5 Side 1 av 5 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 6 Andre installasjoner... 4 62 Person- og varetransport... 4 621 Heiser... 4 Side 2 av 5 Innledning For effektiv bygging, drift og vedlikehold av bygningsmassen

Detaljer

SIHF Kongsvinger sykehus Kravspesifikasjon medisinsk trykkluftanlegg

SIHF Kongsvinger sykehus Kravspesifikasjon medisinsk trykkluftanlegg SIHF Kongsvinger sykehus Kravspesifikasjon medisinsk trykkluftanlegg Kongsvinger sykehus medisinsk trykkluftanlegg Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 11991001 24.02.2015 Kunde: SIHF Kongsvinger sykehus

Detaljer

Kravspesifikasjon for varmepumpe Barnas hus

Kravspesifikasjon for varmepumpe Barnas hus AF ENERGI & MILJØTEKNIKK AS Vedlegg 1B 19.09.13 Underlaget er utarbeidet av: Kvalitetssikret av: Energiingeniør Filip Danielsen Prosjektleder Lennart Andresen Roald Innhold 1 KRAV TIL leveranse... 3 1.1

Detaljer

PROSJEKT KOMMUNALE BYGG FDV- DOKUMENTASJON

PROSJEKT KOMMUNALE BYGG FDV- DOKUMENTASJON Side 1 PROSJEKT KOMMUNALE BYGG FDV- DOKUMENTASJON MÅLSETTING Søgne Kommune har installert et EDB styrt FDV- program som skal brukes på alle eksisterende og nye bygg. Med bakgrunn i dette skal all dokumentasjon

Detaljer

Bilag E11. Krav til identifikasjons- og merkesystem. Nye Deichmanske hovedbibliotek. Side 1 av 5 KIB. Prosjekt: Tittel:

Bilag E11. Krav til identifikasjons- og merkesystem. Nye Deichmanske hovedbibliotek. Side 1 av 5 KIB. Prosjekt: Tittel: Prosjekt: Nye Deichmanske hovedbibliotek Tittel: Bilag E11 Krav til identifikasjons- og merkesystem 02 Implementering av kap. 5 27.02.13 MAF PEG ØYS 01 For anbudsforespørsel 15.09.13 MAF PEG ØYS Rev. Beskrivelse

Detaljer

PA 0605 ROMNUMMER PROSJEKTERINGSANVISNING PA Dokumenteier: B-direktør Utgiver: FS Dokumentansvarlig: EF

PA 0605 ROMNUMMER PROSJEKTERINGSANVISNING PA Dokumenteier: B-direktør Utgiver: FS Dokumentansvarlig: EF PROSJEKTERINGSANVISNING PA 0605 ROMNUMMER Side 1 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Orientering... 3 1.1 Generelt... 3 1.2 Formål... 3 1.3 Organisasjon... 3 1.4 Definisjoner... 3 2 Ansvarsforhold... 4 3 Beskrivelse...

Detaljer

FDV-MANUAL. Revisjonshistorikk. Revisjon Dato Kommentar Ansv. 0.1 04.04.14 Første utkast LKA

FDV-MANUAL. Revisjonshistorikk. Revisjon Dato Kommentar Ansv. 0.1 04.04.14 Første utkast LKA FDV-MANUAL Revisjonshistorikk Revisjon Dato Kommentar Ansv. 0.1 04.04.14 Første utkast LKA Dokumentet er utarbeidet av Universitetet i Oslo i perioden november 2013 april 2014>. Lise Katrine Amlie OptioFM

Detaljer

Fra prosjektert til satt i drift - stemmer kartet med virkeligheten?

Fra prosjektert til satt i drift - stemmer kartet med virkeligheten? Kursdagene januar 2010: Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning i Fra prosjektert til satt i drift - stemmer kartet med virkeligheten? Ahus, Radiumhospitalet og Posten: Erfaringer ved gjennom gang av

Detaljer

Overlevering og Prøvedrift Tekniske anlegg. Norsk Kommunalteknisk Forening 6 7 feb. Asker

Overlevering og Prøvedrift Tekniske anlegg. Norsk Kommunalteknisk Forening 6 7 feb. Asker Overlevering og Prøvedrift Tekniske anlegg Norsk Kommunalteknisk Forening 6 7 feb. Asker Innledning Byggene vi overtar tilfredsstiller ofte ikke våre forventninger. Uforholdsmessig mye tid går med til

Detaljer

Prosjektanvisning. 804 ENØK ved UiO. Overordnede krav og føringer for ENØK i prosjekter ved Universitetet i Oslo

Prosjektanvisning. 804 ENØK ved UiO. Overordnede krav og føringer for ENØK i prosjekter ved Universitetet i Oslo Overordnede krav og føringer for ENØK i prosjekter ved Universitetet i Oslo 25.6.19 1 av 8 Innhold 1 Overordnede føringer... 3 1.1 Definisjoner... 3 1.2 Forkortelser... 3 1.3 Referanser... 3 2 Revisjoner...

Detaljer

BETJENING OG REGULERING AV ANLEGGET ISVANNSANLEGG

BETJENING OG REGULERING AV ANLEGGET ISVANNSANLEGG BETJENING OG REGULERING AV ANLEGGET ISVANNSANLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 5. INNLEDNING 2 5.1 Kjølemaskin 2 5.1.1 Generelt 2 5.1.2 Styring av anlegget 2 5.1.3 Betjeningspanel 2 5.1.4 Beskrivelse av knappenes

Detaljer

Stavanger eiendom. Sist lagret: 16. desember 2015 Side 1 av 7

Stavanger eiendom. Sist lagret: 16. desember 2015 Side 1 av 7 Side 1 av 7 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 4 ELKRAFT... 4 40 ELKRAFT, GENERELT... 4 41 BASISINSTALLASJONER FOR ELKRAFT... 4 411 SYSTEMER FOR KABELFØRING... 4 412 SYSTEMER FOR JORDING... 4 42 HØYTSPENT

Detaljer

Følgende tekniske anlegg er medtatt i prosjekteringsoppdraget og skal vurderes:

Følgende tekniske anlegg er medtatt i prosjekteringsoppdraget og skal vurderes: Følgende tekniske anlegg er medtatt i prosjekteringsoppdraget og skal vurderes: Sanitæranlegg Ventilasjonsanlegg Varmeanlegg: varmepumpe, EL/olje - kjel med vannbåren oppvarming av bygget via radiator-

Detaljer

System. Vann vann isvannsaggregat

System. Vann vann isvannsaggregat Vann vann isvannsaggregat Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av anlegg. Novema kulde står

Detaljer

Hovedbeskrivelse. for. Bygningsautomatisering. detaljprosjektert anlegg

Hovedbeskrivelse. for. Bygningsautomatisering. detaljprosjektert anlegg Hovedbeskrivelse for Bygningsautomatisering Ny ungdomskole i Stokke Dokumentnr.: K501-2 Revisjonsnr. : Dato: 04.04.2016 Hovedbeskrivelse for bygningsautomatisering Side 2 av 9 Hovedbeskrivelse bygningsautomatisering

Detaljer

TOTALENTREPRENØR YTELSESBESKRIVELSE FOR. Prosjektnr: Prosjektnavn: HI Matre, Forlengelse rør Kvernhusbekken

TOTALENTREPRENØR YTELSESBESKRIVELSE FOR. Prosjektnr: Prosjektnavn: HI Matre, Forlengelse rør Kvernhusbekken YTELSESBESKRIVELSE FOR TOTALENTREPRENØR Prosjektnr: Prosjektnavn: HI Matre, Forlengelse rør Kvernhusbekken Dato: 2015-10-28 Saks- og dokumentnr: 201502129 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Hovedoppgave... 3 1.1 Generelt...

Detaljer

Prosjekt: TONSENHAGEN SKOLE - LUFTBEHANDLINGSANELGG 56 Automatisering 563 Romregulering Dato: Side

Prosjekt: TONSENHAGEN SKOLE - LUFTBEHANDLINGSANELGG 56 Automatisering 563 Romregulering Dato: Side Dato: 05.03.2013 Side 56563-1 1 D563 AUTOMATIKK / SD ANLEGG / ROMREGULERING Det skal i Tonsenhagen skole i klasserom og flerbruksrom monteres inn utstyr for romregulering, basert på temperatur og CO 2.

Detaljer

KRAVSPESIFIKASJON FDVU KS 9001

KRAVSPESIFIKASJON FDVU KS 9001 INNHOLD: 1 INNLEDNING/HENSIKT... 2 2 GENERELT... 2 3 DOKUMENTASJON... 2 4 TESTPERIODE... 3 5 OPPLÆRING... 4 6 MAPPESTRUKTUR MED INNHOLD... 4 7 LOVER, FORSKRIFTER OG VEILEDERE... 5 8 ENDRING OG HISTORIKK...

Detaljer

Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av varmeanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS

Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av varmeanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av varmeanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS 19. august 2014, v. 1.0 1. Innledning Denne kravspesifikasjonen gjelder for de bygningene som skal tilknyttes

Detaljer

Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av kjøleanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS

Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av kjøleanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av kjøleanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS 19. august 2014, v.1.0 1. Innledning Denne kravspesifikasjonen gjelder for de bygningene som skal tilknyttes

Detaljer

Vedlegg: Prinsippskisser

Vedlegg: Prinsippskisser Vedlegg: Vedlegg 1 - Kart over konsesjonsområdet (side 2) Vedlegg 2 - Vedtekt til Plan- og bygningsloven 66A vedr. tilknytningsplikt (side 3-4) Vedlegg 3 - Dimensjoneringsgrunnlag, pålagt tilknytning (side

Detaljer

Lagret som: KS00002. Filformat: DOC

Lagret som: KS00002. Filformat: DOC Tittel: KRAVSPESIFIKASJON DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSINSTRUKS Trondheim eiendom KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Lagret som: KS00002 Filformat: DOC Dato godkjent: Utført av: S.Utne NR KS00002 Revisjon: 1.2 / 03.07.12

Detaljer

Prosjekteringsanvisninger for Sykehuset Telemark er inndelt etter fag tilsvarende NS 3451.

Prosjekteringsanvisninger for Sykehuset Telemark er inndelt etter fag tilsvarende NS 3451. Side 1 av 6 ID: 13155 Type: Retningslinje Versjon: 1.0 (20.12.2018) Revideres før: 20.12.2020 PA 202 ROMNUMMERERING 1. Om prosjekteringsanvisninger Prosjekteringsanvisninger for Sykehuset Telemark er inndelt

Detaljer

FUNKSJONSBESKRIVELSE KJØLEANLEGG UIA

FUNKSJONSBESKRIVELSE KJØLEANLEGG UIA Dokument type Funksjonsbeskrivelse Dato 23.01.2015 FUNKSJONSBESKRIVELSE KJØLEANLEGG UIA FUNKSJONSBESKRIVELSE Revisjon Dato 23.01.2015 Utført av Kurt Haugland Kontrollert av Eirik Birkeland Godkjent av

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR FDV-DOKUMENTASJON

RETNINGSLINJER FOR FDV-DOKUMENTASJON GJELDER FRA: 30.09.2016 REV.NR.: 1.01 SIDE 1 av 6 Vedlegg 4 RETNINGSLINJER FOR FDV-DOKUMENTASJON Innhold: SIDE NR.: 2 av 6 GENERELT.... 3 KRAV TIL OMFANG... 3 KRAV TIL UTFØRELSE... 5 Dokumenter og filformater...

Detaljer

Kjøleanlegg Undervisningsbygget KONKURRANSEGRUNNLAG DEL III E4 KRAV TIL PRØVEDRIFTSPERIODE

Kjøleanlegg Undervisningsbygget KONKURRANSEGRUNNLAG DEL III E4 KRAV TIL PRØVEDRIFTSPERIODE 2445138 Kjøleanlegg Undervisningsbygget KONKURRANSEGRUNNLAG DEL III E4 KRAV TIL PRØVEDRIFTSPERIODE 5 Kontrakt Generalentreprise / 20.8.2012 KVM gjennomføring 4 Endring vedr. prøvedriftsskjemaet 13.09.11

Detaljer

Generelt om FDVU-dokumentasjon

Generelt om FDVU-dokumentasjon Generelt om FDVU-dokumentasjon Famac anbefaler at FDVU-dokumentasjon tas inn i kontrakt som egen prisbærende post. En vil da kunne behandle dette som en hvilken som helst annen post, dvs at også dokumentasjonen

Detaljer

Konkurransegrunnlag del 1

Konkurransegrunnlag del 1 Konkurransegrunnlag del 1 Strandvegen 8 - Kontrakt for levering av nytt utendørs ventilasjonsaggregat med tilhørende arbeider: Luftbehandlingsanlegg Elektrotekniske arbeid Rørtekniske arbeid INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Stavanger eiendom. Sist lagret: 23. januar 2014 Side 1 av 12

Stavanger eiendom. Sist lagret: 23. januar 2014 Side 1 av 12 Side 1 av 12 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 1 Hensikt... 4 1.1 Håndtering av avvik fra anvisningen... 4 2 Orientering og generelle krav... 5 2.1 Orientering... 5 2.2 Eksisterende bygningsmasse...

Detaljer

Overtakelse og igangsetting

Overtakelse og igangsetting Kursdagene januar 2009: Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning i Overtakelse og igangsetting - Når er bygget ferdig? Krav må stilles! Erfaringer fra konkrete byggeprosjekter Hva er gjort feil av hvem?

Detaljer

Dokumentasjon, drifts- og vedlikeholdsinstruks

Dokumentasjon, drifts- og vedlikeholdsinstruks Dokumentasjon, drifts- og vedlikeholdsinstruks NEDRE HUMLEHAUGEN B03 - FELLESANLEGG Utarbeidet av: K. Lund AS Nedre Humlehaugen B02 Side 2 Innhold Brukerveiledning Generelle råd og tips Orientering om

Detaljer

Retningslinjer for prosjektering av byggautomasjon og anlegg for sentral driftskontroll.

Retningslinjer for prosjektering av byggautomasjon og anlegg for sentral driftskontroll. Side: 1 0. INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning og generelt. 2. Struktur. 3. Kommunikasjonsnettverk. 4. Utstyr for betjening av anleggene. 5. Feilmeldinger og alarmer utenom arbeidstiden. 6. Funksjonskrav

Detaljer

PA 0802 "Tverrfaglig Merkesystem" (TFM-systemet) Anvisning for praktisk bruk av TFM-systemet

PA 0802 Tverrfaglig Merkesystem (TFM-systemet) Anvisning for praktisk bruk av TFM-systemet PA 0802 "Tverrfaglig Merkesystem" (TFM-systemet) Anvisning for praktisk bruk av TFM-systemet (Basert på FoU-prosjekt nr 50083 - "Tverrfaglig merkesystem for bygninger") Prosjekteringsanvisning Innledning:

Detaljer

Krav til Hovedutstyrsliste (HUL) for leverandører

Krav til Hovedutstyrsliste (HUL) for leverandører Krav til Hovedutstyrsliste (HUL) for leverandører Merk: Til dette dokument følger mal for hovedutstyrsliste (ref. PW mappen Maler) E04 04.12.12 For implementering GMTND GMWEE GMAFR E03 15.09.09 For implementering

Detaljer

Takk for at De har valgt GK NORGE AS som Deres samarbeidspartner på Deres klimaanlegg.

Takk for at De har valgt GK NORGE AS som Deres samarbeidspartner på Deres klimaanlegg. Distribunal Rema Narvik Skarvenesveien 3, 8507 NARVIK Prosjektnr. 10007648 Orientering Innledning DV-instruks Takk for at De har valgt GK NORGE AS som Deres samarbeidspartner på Deres klimaanlegg. For

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR FDV-DOKUMENTASJON VED BRUK AV PROSJEKTHOTELL

RETNINGSLINJER FOR FDV-DOKUMENTASJON VED BRUK AV PROSJEKTHOTELL GENERELLE DOKUMENTER Retningslinjer for FDV-dokumentasjon GJELDER FRA: 01.10.2012 ved bruk av Prosjekthotell SIDE NR.: 1 av 9 0.00 Versjonnr.: 0.00 RETNINGSLINJER FOR FDV-DOKUMENTASJON VED BRUK AV PROSJEKTHOTELL

Detaljer

1. ORIENTERING Denne kravspesifikasjonen erstatter alle tidligere retningslinjer vedr. utarbeidelse av drifts- og vedlikeholdsinstrukser.

1. ORIENTERING Denne kravspesifikasjonen erstatter alle tidligere retningslinjer vedr. utarbeidelse av drifts- og vedlikeholdsinstrukser. Tittel: KRAVSPESIFIKASJON DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSINSTRUKS Trondheim eiendom KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Lagret som: KS00002 Filformat: DOC Dato godkjent: Utført av: NR KS00002 Revisjon: 1.1 / 10.09.2010 Side:

Detaljer

Tilbudsnr: Prosjekt Nytt kjøleanlegg KONKURRANSEGRUNNLAG DEL III E4 KRAV TIL PRØVEDRIFTSPERIODE

Tilbudsnr: Prosjekt Nytt kjøleanlegg KONKURRANSEGRUNNLAG DEL III E4 KRAV TIL PRØVEDRIFTSPERIODE Tilbudsnr: 430345 Prosjekt KONKURRANSEGRUNNLAG DEL III E4 KRAV TIL PRØVEDRIFTSPERIODE Alle entrepriser (V5 Automatikk entreprise) E 01 For tilbud 10.12.12 KAD HTA KAD Revisjon Revisjonen gjelder Dato:

Detaljer

PA 0605 ROMNUMMER PROSJEKTERINGSANVISNING REVISJONSLISTE PA REVISJONER Rev. nr Dato Pkt Revisjonen gjelder

PA 0605 ROMNUMMER PROSJEKTERINGSANVISNING REVISJONSLISTE PA REVISJONER Rev. nr Dato Pkt Revisjonen gjelder PROSJEKTERINGSANVISNING PA 0605 ROMNUMMER Dokumentnavn: Generell prosjekteringsanvisning for romnummerering Godkjent dato: xx.xx.2016 REVISJONSLISTE PA 0605 Dokumentet er lagret som: PA0605-Romnr_Ver REVISJONER

Detaljer

Eiendom +236 Strømmen videregående skole System +003=360.001 Ventilasjon idrettshall

Eiendom +236 Strømmen videregående skole System +003=360.001 Ventilasjon idrettshall INNHOLDSFORTEGNELSE System informasjon... 2 Ventilasjon... 2 Driftsinformasjon... 3 Ventilasjon... 3 Styring lokalt... 3 Styring via Sd-anlegget... 3 Forriglinger... 4 Driftsignaler... 4 Alarmer... 4 Temperaturregulering...

Detaljer

Prosjekteringsanvisning 1. Generelle bestemmelser

Prosjekteringsanvisning 1. Generelle bestemmelser NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE EIENDOM Prosjekteringsanvisning. Generelle bestemmelser Fylke dato: 22.02.07 Filnavn: ver 160.doc FEF dato: Side 1 av 7 Prosjekteringsanvisning 1 Generelle bestemmelser (benyttes

Detaljer

Driftsinstruks for kundesentraler tilkoblet Hafslund Varmes fjernvarmenett

Driftsinstruks for kundesentraler tilkoblet Hafslund Varmes fjernvarmenett Side 1av 9 Driftsinstruks for kundesentraler tilkoblet Hafslund Varmes fjernvarmenett Versjon april 2015 Side 2av 9 1 Kontaktinformasjon... 3 2 Levering av fjernvarme... 3 2.1 Orientering... 3 2.2 Ansvarsforhold...

Detaljer

NØDBOLIGER RODENESET

NØDBOLIGER RODENESET Entreprise T1_18 PROSJEKTSPESIFIKK BESKRIVELSE UTVENDIG VVS-ANLEGG NØDBOLIGER RODENESET Kristiansand Eiendom. Revisjon Tilbudsunderlag Dato 25.11.2014 Utført av RIVCO AS R638 - jm 2 INNHOLD 73 Funksjonskrav

Detaljer

Klæbu Kommune. Klæbu - Omsorgsboliger sentrum Del 0.3 Tilbudsskjema. TILBUDSSKJEMA TOTALENTREPRISE Rev 1.0 02.10.2014. Tilbud fra: Side 1 av 8

Klæbu Kommune. Klæbu - Omsorgsboliger sentrum Del 0.3 Tilbudsskjema. TILBUDSSKJEMA TOTALENTREPRISE Rev 1.0 02.10.2014. Tilbud fra: Side 1 av 8 Klæbu - Omsorgsboliger sentrum TILBUDSSKJEMA TOTALENTREPRISE Rev 1.0 02.10.2014 Tilbud fra: Side 1 av 8 1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse... 2 2. TILBUDSSKJEMA... 3 2.1. HOVEDSAMMENDRAG (NIVÅ

Detaljer

12004-10.01.2012. Arjonfloor gulvvarmesystemer Skjemaer tilknyttet installasjon

12004-10.01.2012. Arjonfloor gulvvarmesystemer Skjemaer tilknyttet installasjon 12004-10.01.2012 Arjonfloor gulvvarmesystemer Skjemaer tilknyttet installasjon b Kontrollskjema ved installasjon av Arjonfloor gulvvarmesystem i Adresse Gnr/Bnr Åpne fordelere er montert i rom med sluk

Detaljer

Kravspesifikasjon for FDVU-dokumentasjon

Kravspesifikasjon for FDVU-dokumentasjon Kravspesifikasjon for FDVU-dokumentasjon Innhold INNLEDNING 3 KRAV TIL FDVU-DOKUMENTASJON 3 Generelt om FDVU-dokumentasjon 3 Metode for innsamling 3 Kravspesifikasjoner 3 INNHOLD I FDVU-DOKUMENTASJON 4

Detaljer

KOMPONENT OG FUNKSJONSTABELL

KOMPONENT OG FUNKSJONSTABELL stid sindikering /posisjon Forriglet over komponent PLASSERING: GRENSESN. STYRT FOR- Teknisk rom 2. etasje MATRISE AV RIGLING 320.001 Varme hovedkurs Varmepumpe / tilskudd kjel BREVIK OPPVEKSTSENTER -

Detaljer

FJERNKJØLING TIL NÆRING Teknisk beskrivelse KJØLING SEPTEMBER 2008

FJERNKJØLING TIL NÆRING Teknisk beskrivelse KJØLING SEPTEMBER 2008 FJERNKJØLING TIL NÆRING Teknisk beskrivelse KJØLING SEPTEMBER 2008 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 0 Generelt... 3 0.1 Formål... 3 1 Avtale om tilknytning og levering av fjernkjøling Bestilling

Detaljer

Emne: Vestfossen -flerbrukshallen og barneskolen problemer med varme. Innledning 1 Vestfossen flerbrukshall 2

Emne: Vestfossen -flerbrukshallen og barneskolen problemer med varme. Innledning 1 Vestfossen flerbrukshall 2 NOTAT Opprettet dato: mandag 12. desember 2011 Opprettet av: Tord A. Storberget Emne: Vestfossen -flerbrukshallen og barneskolen problemer med varme Innholdsfortegnelse: Innledning 1 Vestfossen flerbrukshall

Detaljer

Ytelsesbeskrivelse for byggeleder for prosjektnr/navn: Kontraktsnummer:

Ytelsesbeskrivelse for byggeleder for prosjektnr/navn: Kontraktsnummer: YTELSESBESKRIVELSE FOR BYGGELEDER BL 1. GENERELT 1.1 SHA-koordinator Være ansvarlig SHA-koordinator for utførelse (KU) iht. byggherreforskriften. 1.2 Kvalitetsplan Implementere en kvalitetsplan for å sikre

Detaljer

SD- og FDV-systemer som et verktøy for igangkjøring og verifisering

SD- og FDV-systemer som et verktøy for igangkjøring og verifisering SD- og FDV-systemer som et verktøy for igangkjøring og verifisering Beslutningsstøttesystem for effektiv drift av bygninger Desember 2004 Tor I. Hoel Pro Teknologi AS KORT CV Kort CV Tor I. Hoel 1993 1994

Detaljer

YT-krav prosjekteringsgruppe

YT-krav prosjekteringsgruppe YT-krav prosjekteringsgruppe INNLEDNING... 2 HOVEDOPPGAVE... 2 SÆRSKILTE YTELSER I PROSJEKTERINGSPROSESSEN... 3 SÆRSKILTE YTELSER I SKISSE-/FORPROSJEKTFASEN... 4 OM SKISSEPROSJEKTFASEN:... 4 OM FORPROSJEKTFASEN:...

Detaljer

1 RIGG OG DRIFT 37 - KJØLEANLEGG

1 RIGG OG DRIFT 37 - KJØLEANLEGG 1 RIGG OG DRIFT Entreprenøren kan benytte arealer hos Helsedirektoratet i Universitetsgata 2 til rigg og drift. Dette gjelder for parkering på angitte plasser i garasje, tilgang til priveter, kontorplass

Detaljer

Orientering 19. des. 2011

Orientering 19. des. 2011 Kjenn Skole Hasselveien 4 Kjenn skole, 1473 LØRENSKOG Prosjektnr. 10007110 Orientering 19. des. 2011 Innledning DV-instruks Takk for at De har valgt GK NORGE AS som Deres samarbeidspartner på Deres klimaanlegg.

Detaljer

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg Grenland Bilskade Geovarmeanlegg SLUTTRAPPORT Prosjekt: ENOVA SID 04-758 BB Miljøprosjekt: O2004.086 29.1.07 Bakgrunn På grunnlag av søknad til ENOVA ble prosjektet gitt en støtte på kr 50.000,- inkl.

Detaljer

Service - Kontroll - Igangkjøring

Service - Kontroll - Igangkjøring Service - Kontroll - Igangkjøring SKI - 70 Elektrokjele INNHOLD: Oppstart Service Feilsøking Vi håper de får stor glede av et Novema kulde produkt! www.novemakulde.no Innholdsfortegnelse Dokumentasjon...

Detaljer

1. Kravspesifikasjon energimerking, energivurdering, energikartlegging og tekniske detaljer i bygg og anlegg - Flekkefjord Kommune

1. Kravspesifikasjon energimerking, energivurdering, energikartlegging og tekniske detaljer i bygg og anlegg - Flekkefjord Kommune Vedlegg B 1. Kravspesifikasjon energimerking, energivurdering, energikartlegging og tekniske detaljer i bygg og anlegg - Flekkefjord Kommune 1.1. Underlag for energimerking Leverandøren skal innhente de

Detaljer

PA 0802 "Tverrfaglig Merkesystem" (TFM-systemet)

PA 0802 Tverrfaglig Merkesystem (TFM-systemet) PA 0802 "Tverrfaglig Merkesystem" (TFM-systemet) Prosjekteringsanvisning Anvisning for praktisk bruk av TFM-systemet (Basert på FoU-prosjekt nr 50083 - "Tverrfaglig merkesystem for bygninger") Innledning:

Detaljer

Prosjekteringsanvisning 1. Generelle bestemmelser

Prosjekteringsanvisning 1. Generelle bestemmelser NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE EIENDOM Prosjekteringsanvisning. Generelle bestemmelser Fylke dato: 17.03.10 Filnavn: ver 160.doc FEF dato: Side 1 av 7 Prosjekteringsanvisning 1 Generelle bestemmelser (benyttes

Detaljer

Anskaffelseskatalog VVS

Anskaffelseskatalog VVS Anskaffelseskatalog VVS Område Kontrakt Sendes ut Kontraheres Byggestart Rev. Dato VVS 3001 Røranlegg 12.12.2011 20.06.2012 avtales 27.10.2011 VVS 3601 Luftbehandling 28.11.2011 20.06.2012 avtales 27.10.2011

Detaljer

BIM Requirements (MEP)

BIM Requirements (MEP) BIM Requirements (MEP) Trond Engebråten, NTI CADcenter - Norge Per Hartman, MagiCAD Danmark Aps Tverrfaglig merkesystem (TFM) Benyttes av Statsbygg, Forsvarsbygg, Helsebygg, Flyplassutbygginger etc. TFM

Detaljer