SØKNADER OM FYRTÅRNMIDLER NORGES ARKTISKE UNIVERSITETET UIT

Transkript

1 6. februar 2015 SØKNADER OM FYRTÅRNMIDLER NORGES ARKTISKE UNIVERSITETET UIT Vurdering ved Jan Atle Toska, studie- og forskningsdirektør, UiN 1. Innledning Det er internt ved UiT utlyst 1,5 mill. kr årlig som skal tildeles ett fagmiljø. Midlene skal brukes til omfattende fornying av undervisning og veiledning for hele studieprogram eller sentrale deler av disse. Midlene skal bidra til utvikling av utdanningsmiljø som fremstår som fremragende, nasjonalt og internasjonalt. Kriterier for vurdering av søknader: relevant forskning og utviklingsarbeid. Realismen i søknaden (organisering og plan). egne ressurser. Hvordan søknaden involverer og kvalifiserer eget personale. læring. studentforutsetninger, bruk av digitale læringsressurser og verktøy. Hvordan tiltakene skal evalueres, hvilke dimensjoner som skal vurderes og hvordan spesielt studentenes erfaringer og vurderinger tenkes synliggjort og ivaretatt. Det er kommet inn fem søknader om fyrtårnmidler: Fakultet for biovitenskap og økonomi/handelshøgskolen: «Fra passiv til aktiv, 5 timer ekstra» Fakultet for biovitenskap og økonomi/institutt for arktisk marinbiologi: «UiT Journal of BioClimate Essays» Fakultet for biovitenskap og økonomi/norges fiskerihøgskole: «ufisk Utvikling av utdanning i fiskeri- og havbruksvitenskap» Juridisk fakultet: «Kompetanse og læringsutbytte» Helsevitenskapelig fakultet: «Tverrprofesjonell utdanning til pasientens helsetjeneste» Nedenfor vurderes de enkelte søknadene ut fra de ovenfor beskrevne kriteriene. Avslutningsvis presenteres det en samlet vurdering og prioritering. 1

2 2. Fakultet for biovitenskap og økonomi/handelshøgskolen: «Fra passiv til aktiv, 5 timer ekstra» relevant forskning og utviklingsarbeid: 9 Kommentar: Søknaden viser til erfaringer fra utviklingsprosjekter i fagmiljøet og det vises til relevant faglitteratur for å bygge opp under prosjektets hovedkonsept omkring aktivisering av studentene. Realismen i søknaden (organisering og plan): 7 Kommentar: Prosjektet inneholder en rekke ulike tiltak som hver for seg er ganske konkrete og gjennomførbare. Gitt et bredt engasjement blant personalet bør det være realistisk å få gjennomført prosjektet. Det kan bli en utfordring å binde sammen de ulike tiltakene i en helhet. egne ressurser: 8 Kommentar: Slik søknaden fremstår synes prosjektet å være basert på en bred forankring i HHT sin utdanningsaktivitet. Støttebrev fra fakultetets dekan er vedlagt. Hvordan søknaden involverer og kvalifiserer eget personale: 8 Kommentar: Fagpersonalet er bredt involvert og personalets kompetanse i fleksible undervisningsmetoder og studentaktive arbeidsmåter framheves som en del av HHTs strategi i de neste årene. læring: 9 Kommentar: Prosjektet tar utgangpunkt i et klart konsept som på en god måte knyttes opp mot instituttets strategi som en «undervisningsintensiv» enhet. studentforutsetninger, bruk av digitale læringsressurser og verktøy: 7 Kommentar: Det er som nevnt ovenfor flere ganske ulike tiltak/delprosjekter som bindes opp mot noen tydelige overordnede mål. Det kan være utfordrende å koble sammen på tvers av de ulike tiltakene. Samtidig fremstår de enkelte tiltakene stort sett som godt beskrevet. Hvordan tiltakene skal evalueres, hvilke dimensjoner som skal vurderes og hvordan spesielt studentenes erfaringer og vurderinger tenkes synliggjort og ivaretatt: 4 Kommentar: Mål for enkelttiltakene er klart beskrevet, og evaluering av erfaringer nevnes «litt her og der». Det mangler en mer samlet presentasjon av hvordan evaluering av/i prosjektet skal legges opp. 2

3 Generell kommentar: Samlet score for prosjektsøknaden blir 52. Prosjektet framstår som godt forankret i instituttets undervisningsvirksomhet. Er bredt spekter av delprosjekter/tiltak er begrunnet i en klar overordnet målsetting om å forbedre utdanningskvaliteten og studentenes læring. Det kan være utfordrende å sette de ulike tiltakene inn i en samlet og virkningsfull helhet, og det er noe mangelfull beskrivelse av evalueringsopplegg. Prosjektsøknaden vurderes samlet sett som spennende og klart støtteverdig. 3. Fakultet for biovitenskap og økonomi/institutt for arktisk marinbiologi: «UiT Journal of BioClimate Essays» relevant forskning og utviklingsarbeid: 4 Kommentar: Det vises til forskning innenfor det marinbiologiske fagfeltet, men det mangler begrunnelse ut fra relevant FoU innenfor pedagogikk eller fagmetodikk. Realismen i søknaden (organisering og plan): 5 Kommentar: Prosjektets hovedidé er ganske spesifikk og søknaden kan vurderes som realistisk. Søknaden er svært kortfattet og generell på sentrale punkter, så den kan være vanskelig å vurdere. egne ressurser: 6 Kommentar: Prosjektet har en faglig tung prosjektgruppe og støttebrev fra dekan er vedlagt. Forankringen i instituttet kunne imidlertid vært noe mer utfyllende beskrevet. Hvordan søknaden involverer og kvalifiserer eget personale: 7 Kommentar: Roller i tidsskriftet og i kurset er greit om enn noe kortfattet beskrevet. læring: 5 Kommentar: Det er en del klare strategiformuleringer knyttet til fagmiljøets ambisjoner, men det kunne vært tydeligere knyttet opp mot mer overordnede strategier for undervisning og læring ved instituttet. studentforutsetninger, bruk av digitale læringsressurser og verktøy: 7 Kommentar: Prosjektet er ganske enkelt med et klare tiltak (fiktiv journal og utstilling) med henblikk på å få fram mer forskningsbasert undervisning og øke studentenes kompetanse i forskningsformidling. 3

4 Hvordan tiltakene skal evalueres, hvilke dimensjoner som skal vurderes og hvordan spesielt studentenes erfaringer og vurderinger tenkes synliggjort og ivaretatt: 4 Kommentar: Evaluering er kort beskrevet, med hovedvekt på hvordan klimaproblematikk i nordområdene blir synliggjort og integrert i undervisningen. Evalueringsperspektivet virker her veldig snevert. Generell kommentar: Samlet score for prosjektsøknaden blir 38. Prosjektet har et interessant utgangspunkt i bruk av en fiktiv journal som læringsverktøy. Søknaden er på en del områder litt vel kortfattet. Videre synes prosjektet å være litt for avgrenset til at det passer som et fyrtårnprosjekt. 4. Fakultet for biovitenskap og økonomi/norges fiskerihøgskole: «ufisk Utvikling av utdanning i fiskeri- og havbruksvitenskap» relevant forskning og utviklingsarbeid: 7 Kommentar: Søknaden viser til en del utredninger omkring høyere utdanning og om utfordringer/endringer i sjømatsektoren. Når det gjelder læring vises det til en artikkel om «serious games». Realismen i søknaden (organisering og plan): 8 Kommentar: Prosjektet framstår som gjennomtenkt når det gjelder gjennomføring, og det er også foretatt en kort risikoanalyse i søknaden. egne ressurser: 7 Kommentar: Søknaden viser til forankring i fakultetets/instituttets strategier, men dette kunne vært noe mer utfyllende beskrevet. Støttebrev fra fakultetets dekan er vedlagt. Videre er det vedlagt en rekke mer eller mindre likelydende brev fra mulige eksterne samarbeidspartnere som uttrykker intensjon om samarbeid. Hvordan søknaden involverer og kvalifiserer eget personale: 4 Kommentar: Personalets involvering og kvalifisering er i begrenset grad omtalt direkte og eksplisitt i søknaden. læring: 8 Kommentar: Prosjektet tar utgangpunkt i behov for fornyelse ut fra endrede studentgrupper, endringer i sjømatnæringen og økt oppmerksomhet på læringsutbytte. Dette er godt beskrevet i søknaden. studentforutsetninger, bruk av digitale læringsressurser og verktøy: 7 4

5 Kommentar: Beskrivelsen av prosjektpakkene er noe generelle og sammenhengen mellom ulike dimensjoner kunne vært klarere fremstilt. En del av tiltakene er ganske tradisjonelle. Et klart pluss for «serious games»-tiltaket, som er et spennende pedagogisk utviklingsopplegg. Hvordan tiltakene skal evalueres, hvilke dimensjoner som skal vurderes og hvordan spesielt studentenes erfaringer og vurderinger tenkes synliggjort og ivaretatt: 8 Kommentar: Det beskrives et nøkternt og tydelig evalueringsopplegg, herunder følgeforskning. Generell kommentar: Samlet score for prosjektsøknaden blir 49. Prosjektet er godt begrunnet i behov og prosjektet er klart beskrevet, med unntak av involvering og kvalifisering av eget personale. Prosjektet er klart støtteverdig. 5. Juridisk fakultet: «Kompetanse og læringsutbytte» relevant forskning og utviklingsarbeid: 6 Kommentar: Det vises til utviklingsarbeid og erfaringer på fakultetet, men i mindre grad til relevant FoU. Realismen i søknaden (organisering og plan): 8 Kommentar: Prosjektet framstår som nøkternt og realistisk beskrevet i søknaden. egne ressurser: 8 Kommentar: Det kommer godt fram i søknaden at prosjektet er forankret i fakultetsledelsen og i fagpersonalet. Hvordan søknaden involverer og kvalifiserer eget personale: 7 Kommentar: Involvering av fagpersonalet kommer greit fram i søknaden. læring: 8 Kommentar: Dette punkt er meget grundig beskrevet i søknaden, både knyttet til fakultetsvis og institusjonell strategi og målformuleringer. studentforutsetninger, bruk av digitale læringsressurser og verktøy: 7 Kommentar: Både mål og tiltak er beskrevet, men sammenhengen mellom de ulike elementene kunne vært tydeligere beskrevet. 5

6 Hvordan tiltakene skal evalueres, hvilke dimensjoner som skal vurderes og hvordan spesielt studentenes erfaringer og vurderinger tenkes synliggjort og ivaretatt: 6 Kommentar: Evalueringen er nøkternt, om enn noe kortfattet beskrevet. Det er positivt at det vises til at også det regulære kvalitetssikringssystemet skal brukes. Generell kommentar: Samlet score for prosjektsøknaden blir 50. Det er et konkret utviklingsprosjekt som bygger på utviklingsarbeid som er gjort de siste årene for å utvikle utdanningskvaliteten i jusstudiet. Prosjektet framstår som godt forankret i strategi og organisasjon og er klart støtteverdig. 6. Helsevitenskapelig fakultet: «Tverrprofesjonell utdanning til pasientens helsetjeneste» relevant forskning og utviklingsarbeid: 6 Kommentar: Det vises til igangsatt utviklingsarbeid ved fakultetet og noe generelt til litteratur om tverrprofesjonell samarbeidslæring. Realismen i søknaden (organisering og plan): 7 Kommentar: Prosjektet inneholder en rekke ulike tiltak som kan synes ganske konkrete og gjennomførbare. Det vil likevel kunne være en utfordring å få personalet til å trekke sammen i en slik ganske omfattende omstilling (dvs. bli mindre avhengig av ildsjelene). egne ressurser: 6 Kommentar: Det vises til strategier og videreutvikling av pågående aktiviteter, noe som tyder på forankring. Det kunne imidlertid vært noe klarere beskrevet hvordan prosjektet er forankret i ledelse og i organisasjon. Hvordan søknaden involverer og kvalifiserer eget personale: 8 Kommentar: Kvalifisering av eget personale er et ganske tydelig delmål og tiltak i prosjektet. læring: 7 Kommentar: Det vises til strategier og policy på ulike nivå, men særlig relasjonen til fakultetets strategi kunne vært noe mer utfyllende. studentforutsetninger, bruk av digitale læringsressurser og verktøy: 6 Kommentar: Prosjektet har flere delmål med underliggende tiltak. Sammenhengen mellom disse kunne vært bedre og mer utdypende beskrevet i søknaden. 6

7 Hvordan tiltakene skal evalueres, hvilke dimensjoner som skal vurderes og hvordan spesielt studentenes erfaringer og vurderinger tenkes synliggjort og ivaretatt: 8 Kommentar: Evaluering, oppfølgende FoU og formidling er klart beskrevet med vektlegging av studentenes læringsutbytte. Generell kommentar: Samlet score for prosjektsøknaden blir 48. Prosjektet bygger videre på utviklingsarbeid som er gjort på avgrensede deler av helse- og sosialfaglig utdanning, og målsettingen er knyttet til tverrprofesjonell samarbeidslæring, som må vurderes som svært relevant med hensyn til yrkesrelevant læringsutbytte. Prosjektet framstår som støtteverdig. 7. Samlet vurdering og prioritering Fire av de fem søknadene vurderes som støtteverdige som fyrtårnprosjekt. Søknadene er svært ulikt lagt opp, noe som gjør det litt vanskelig å sammenligne. Jeg har brukt skalaen på de enkelte punktene forsiktig, noe som fører til at de fire klart støtteverdige søknadene har fått ganske lik score. Om disse prosjektene blir vellykket hvis de får støtte, vil være helt avhengig av at instituttene klarer å engasjere eget personale på bred basis, og at endringer og læring underveis i prosjektet integreres i fagmiljøets daglige praksis i undervisning og læring. Ut fra gjennomgang av søknadene vurderes følgende som støtteverdig (i prioritert rekkefølge): 1. Fakultet for biovitenskap og økonomi/handelshøgskolen: «Fra passiv til aktiv, 5 timer ekstra» 2. Juridisk fakultet: «Kompetanse og læringsutbytte» 3. Fakultet for biovitenskap og økonomi/norges fiskerihøgskole: «ufisk Utvikling av utdanning i fiskeri- og havbruksvitenskap» 4. Helsevitenskapelig fakultet: «Tverrprofesjonell utdanning til pasientens helsetjeneste» Prosjektet som er først prioritert framstår som pedagogisk spennende og godt forankret i instituttets strategier og pedagogiske tenkning. Ved en tildeling til dette prosjektet bør det påpekes at det må utarbeides et godt opplegg for evaluering og erfaringsdeling. Dette fremgår ikke klart av søknaden. 7

8 CV Jan Atle Toska kortversjon Jan Atle Toska er utdannet Cand.Philol fra Universitetet i Bergen og har i tillegg en mastergrad i offentlig administrasjon fra Handelshøgskolen i København. Han har sin yrkeserfaring fra UHsystemet på ulike nivå: Forskningsstipendiat ved Universitetet i Oslo fra 1986 til 1988, saksbehandler i Utdanningsdepartementets Universitets- og høgskoleavdeling fra 1989 til 1995, sekretariatsleder/direktør for Sentralorganet for fleksibel utdanning i høyere utdanning (SOFF) fra 1995 til 2003, direktør for Norgesuniversitetet fra 2004 til 2007 og etter det studie- og forskningsdirektør ved Høgskolen i Bodø, fra 1. januar 2011 Universitetet i Nordland. Ved siden av jobbing nasjonalt har han erfaring fra deltakelse i internasjonale organisasjoner, EU-prosjekter og evalueringsarbeid for det svenske Högskoleverket, i tillegg til en rekke verv og oppdrag i det norske UH-systemet. CV Jan Atle Toska den lengre versjonen Navn: Jan Atle Toska Adresse: Moloveien 2 A, 8003 Bodø Født Tlf / Mail: jan.atle.toska@uin.no Høyere utdanning: : Master of Public Administration ved Copenhagen Business School : Doktorgradsarbeid ved Universitetet i Oslo (ikke avsluttet grad) 1984: Ped. Sem. ved Universitetet i Bergen : Cand. Phil.-studier ved Universitetet i Bergen (Ex. Phil., Forprøve i fonetikk og språkvitenskap, Spansk mellomfag, Lingvistikk grunnfag og Religionshistorie hovedfag) Arbeidserfaring: 2007-d.d.: Studie- og forskningsdirektør ved Høgskolen i Bodø/Universitetet i Nordland : Direktør for Norgesuniversitetet : Sekretariatsleder/Direktør for Sentralorganet for fleksibel læring i høyere utdanning (SOFF) 8

9 : Saksbehandler (konsulent, førstekonsulent og rådgiver) i UH-avdelingen i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet : NAVF-stipendiat i religionshistorie ved Universitetet i Oslo Verv og eksterne oppdrag: : Styremedlem (partnerrepresentant) i Nord-Norges Europakontor 2012-d.d.: Medlem av ecampus-prosjektets prioriteringsråd (UNINETT) : Medlem/nestleder i det nasjonale Erasmus-utvalget (SIU) 2012: Leder av gruppe som evaluerte studieadministrasjonen ved Høgskolen i Oslo 2009-d.d.: Medlem av Universitets- og høgskolerådets utdanningsutvalg 2010: Ekspert i Högskoleverkets evaluering av kvalitetssikringssystemet for utdanning ved tre høgskoler med mange fjernstudenter 2007: Deltakelse i det EU-støttede Megatrendsprosjektet 2005: Ekspert i Högskoleverkets evaluering av Myndigheten för Sveriges Nätuniversitet : Leder i programkomiteen for ICDEs verdenskonferanse i Rio de Janeiro : Deltakelse i det EU-støttede Filter-prosjektet : Medlem av styret i Bibsys : Medlem av styret i European Association of Distance Teaching Universities (EADTU) Publikasjoner: Jon Li og Jan Atle Toska (2007) Læringsteknologi i norsk høyere utdanning Siv Skarstein og Jan Atle Toska (2003) Det umuliges kunst? Kritiske faktorer i ledelse og Strategi ved satsing på fleksibel utdanning/læring ved et norsk universitet Siv Skarstein og Jan Atle Toska (2003) Fleksibilisering visjoner og valg. Organisatoriske utfordringer i utvikling av fleksible utdanningstilbud ved en norsk høyskole Janne Wilhelmsen og Jan Atle Toska (2002) Visjoner og virkelighet. Om norske læresteders strategi og satsing på fjernundervisning og fleksibel læring Gunnar Grepperud og Jan Atle Toska (red. 2000) Mål, myter, marked. Kritiske perspektiv på livslang læring og høgre utdanning I tillegg har han bidratt med en rekke papers og artikler på konferanser og i tidsskrifter, de fleste på engelsk. 9