Kvalitet i nettbasert utdanning noen refleksjoner. Jan Atle Toska, studie- og forskningsdirektør ved Universitetet i Nordland

Transkript

1 Kvalitet i nettbasert utdanning noen refleksjoner Jan Atle Toska, studie- og forskningsdirektør ved Universitetet i Nordland

2 Todelt innlegg Noen mer generelle refleksjoner over kvalitet i nettbasert utdanning ut fra erfaringer fra evaluering av kvalitetssikring ved svenske læresteder Satsing på nettbasert profesjonsutdanning ved Universitet i Nordland digital sykepleieutdanning som case

3 Action: Faktorer for effektiv teknologibruk (T. Bates, 2000) Access and flexibility: Hvor tilgjengelig er en spesiell teknologi for de lærende/studentene? Hvor fleksibel er den for en spesifikk målgruppe? Costs: Hva er kostnadsstrukturen for de ulike teknologiene? Hva er enhetskostnader per lærende/student? Hvordan varierer kostnadene i ulike teknologier innenfor en gitt kontekst? Teaching and learning: Hva slags læringsformer behøves? Hva slags didaktiske og læringsmessige tilnærminger møter de eksisterende læringsbehovene? Hvilke teknologier er best for å støtte opp under den undervisning og læring som behøves?

4 Etc - Action Interactivity and user-friendliness: Hva slag studentinteraksjon muliggjør en spesiell teknologi? Hvor lett er teknologien å anvende? Organizational issues: Hvilke krav stilles en organisasjon overfor og hvilke barrierer må fjernes før en spesiell teknologi kan brukes på en vellykket måte? Hvilke endringer må gjøres i organisasjonen? Novelty: Hvor ny er den spesielle teknologien? Hvor pålitelig er den? Hvordan kan teknologien bidra til organisatorisk fornyelse? Speed: Hvor raskt kan kurs utvikles med den spesielle teknologien? Hvor raskt kan læringsressurser endres?

5 Syv kvalitetsområder (Ulf-Daniel veilederstøtte Ehlers, 2004) toveis kommunikasjon og interaksjon mellom lærer og student er satt opp som de viktigste områdene, fulgt av: samarbeid og kommunikasjon og deretter teknologi og brukervennlighet

6 Etc syv kvalitetsområder På de tre siste plassene kommer: kostnader i forhold til utbytte informasjon og veiledning før studiestart og studiets struktur og organisering Det er altså langt mer enn teknologivalg i snever forstand som er viktig for kvalitet i nettbasert utdanning.

7 Kvalitetsdimensjoner Inntakskvalitet som gjelder rekrutteringsevne, studentenes forutsetninger for studier og hvordan studentene tas i mot i forbindelse med søknad, opptak og studiestart. Rammekvalitet som gjelder tekniske, organisatoriske, forvaltningsmessige, sosiale og velferdsmessige forhold innenfor et helhetlig læringsmiljø. Programkvalitet som gjelder kvalitet i studieplaner, samt organisering og gjennomføring av undervisning og læringsarbeid. Resultatkvalitet som primært gjelder studentenes prestasjoner, læringsutbytte i forhold til studiets målsetting, samt kandidatens grad av suksess på arbeidsmarkedet.

8 Inntakskvalitet og nettbasert utdanning Gitt at nettstudenter ofte er i en annen livssituasjon, har andre forutsetninger og interesser enn campusstudenter, hva gjør lærestedet for å ivareta disse studentenes behov i sitt kvalitetsarbeid? Er det spesielle tiltak som gjøres ved rekruttering av studenter til nettbasert utdanning så som informasjon, tilrettelegging, avklaring av forutsetninger og krav i forhold til rollen som nettstudent?

9 Rammekvalitet og nettbasert utdanning Gitt at nettstudentene ikke har anledning og/eller tid til å være på campus, hvordan sikrer lærestedet i sitt kvalitetssikringsarbeid at det er god teknisk infrastruktur, systemer og rutiner for å sikre at disse studentenes behov for informasjon, støtte og kommunikasjon med lærestedet uavhengig av tid og sted blir dekket? Hva gjøres for å sikre kvaliteten på studiesteder og studiesentra som brukes utenfor campus? Hva gjøres for å sikre at nettstudentenes stemme blir hørt i kvalitetssikringsarbeidet på dette området?

10 Programkvalitet og nettbasert utdanning Gitt den store betydningen av pedagogisk gjennomtenkt design for kursstruktur, bruk av teknologi til formidling av læringsressurser og kommunikasjon mellom student og lærested i nettbasert utdanning, hvordan sikrer lærestedet kvaliteten i arbeidet med å planlegge og gjennomføre slik utdanning? Hva gjøres for å rekruttere personale med relevant kompetanse samt utvikle personalets kompetanse innenfor dette feltet, både når det gjelder fagpersonale og støttepersonale? Hva gjøres for å sikre at nettstudentenes stemme blir hørt i kvalitetssikring av kurs og program?

11 Resultatkvalitet og nettbasert utdanning Gitt at frafall og dårligere studiegjennomføring ofte er typisk for nettbasert utdanning, hvordan følger lærestedet dette opp i sitt kvalitetsarbeid med tiltak for å motvirke en slik trend?

12 Högskoleverkets kvalitetsaspekter Högskoleverkets opererte med syv aspekter i kvalitetsarbeidet ved lærestedene som skulle evalueres. En kan med bakgrunn i disse aspektene stille spørsmål om hvordan og i hvilken grad kvalitetsarbeid ved et lærested møter de særegne utfordringene som er knyttet til nettbasert utdanning.

13 Aspekt 1 Systematiskt kvalitetsarbete Hvordan sikres kvaliteten i nettbasert utdanning i lærestedets kvalitetsarbeid? Er det tiltak og innsatser innenfor lærestedets kvalitetsarbeid som spesielt retter seg mot nettbasert utdanning? Hvilke utfordringer eller svakheter er det i dette arbeidet? Hvordan involverer lærestedet nettstudentene i kvalitetsarbeidet? Hvordan evalueres kvalitetssystemet i forhold til om kvaliteten i nettbasert utdanning sikres i tilstrekkelig grad?

14 Aspekt 2 Regelbundet återkommande granskning och revidering Hvordan gjennomføres gransking og revidering av nettbasert utdanning? Hvilke spesielle områder fokuseres det spesielt på i disse granskingene/revideringene? (for eksempel kursdesign, læringsressurser, kommunikasjon) Hvordan involverer lærestedet distansestudentene i revidering av nettbasert utdanning?

15 Aspekt 3 Bedömning och examination av studenterna Hvordan sikres kvalitet og rettssikkerhet i bedømming og eksaminasjon av nettstudenter? Hvilke spesielle utfordringer eller problemer er knyttet til eksaminasjon av nettstudenter og hvordan møter lærestedet dette gjennom sitt kvalitetsarbeid?

16 Aspekt 4 Personalens kompetens och möjligheter till kompetensutveckling Hvordan sikrer lærestedet nødvendig kompetanse for å tilby nettbasert utdanning ved tilsetting av lærere og annet relevant personale? Hvordan sikrer lærestedet nødvendig kompetanse for å tilby nettbasert utdanning gjennom kompetanseutviklingstiltak for lærere, ledere og annet personale?

17 Aspekt 5 Lärandemiljö, resurser och stöd till studenterna Hvordan sikres en god og hensiktsmessig infrastruktur for nettbasert utdanning i lærestedets kvalitetsarbeid? Hvordan sikres tilstrekkelig støtte til nettstudentene (informasjon, veiledning, studentsosial støtte)? Hvordan ivaretas tilbakemeldinger fra nettstudentene når kvalitet i læringsmiljø, ressurser og studentstøtte skal videreutvikles?

18 Aspekt 6 Systematisk insamling av information om kvalitet Hvilken informasjon om forhold som spesifikt gjelder nettbasert utdanning blir systematisk samlet inn og hvordan brukes den innsamlede informasjonen i lærestedets arbeid med å videreutvikle og styrke kvaliteten i nettbasert utdanning?

19 Aspekt 7 Informasjon till allmännheten Hvilke informasjon gis til allmennheten om nettbasert utdanning ved lærestedet? Hva gjøres for å informere potensielle nettstudenter om krav og utfordringer knyttet til det å studere i nettbaserte studieopplegg?

20 UiN Det fleksible universitet Innovasjon for læring (nå Det fleksible universitet ): et satsingsområde som ble initiert av Høgskolen i Bodø i 2008, med bl.a. følgende mål: Hovedmålet med prosjektet er å gjøre Høgskolen i Bodø til Norges fremste universitet/høgskole på fleksibel læring. Bakgrunnen for dette satsingsområdet er å øke tilgangen til utdanning i en region med spredt befolkning gjennom økt bruk av fleksibel, IKT-støttet utdanning.

21 Digital sykepleieutdanning ved UiN Analyse av antall søkere til Bachelor i sykepleie ved Profesjonshøgskolen (PHS) viste en gradvis nedgang de siste årene, spesielt i forhold til de desentraliserte og samlingsbaserte studietilbudene. Dette utfordret fakultetet på å utvikle nye måter å organisere undervisningen på for å nå ut til flere potensielle studenter spesielt ute i distriktene. Det ble derfor satt i gang et pilotprosjekt om å digitalisere og nettbasere sykepleierutdanningen.

22 Dig.syk. Studiet er deltid over fire år Første kull startet i januar 2010 Andre kull startet i januar 2011 Ca. 60 studenter på hvert kull Størst opptak i 2010 ca 90 men frafall der en god del gikk over til campusutdanningen.

23 Verdifulle erfaringer Utviklingen av nettbasert bachelor i sykepleie har gitt oss noen verdifulle erfaringer i det videre arbeidet med nye fleksible studier og kurs. Erfaringene er også brukt i forbindelse med utviklingen av de nye, nett- og praksisbaserte grunnskolelærerutdanningene ved Universitetet i Nordland.

24 Noen lærdommer Forankring i ledelsen, viktig både ved oppstart og underveis for å sikre rett prioritering, tilstrekkelig med ressurser og legitimitet. Fagpersonalets kompetanse Digitale kunnskaper og ferdigheter Nettpedagogisk innsikt (muligheter/begrensninger) Motivasjon og holdninger

25 Flere lærdommer Ut fra kartlegging av de involverte fagmiljøets kompetanse sette i gang: Kursing Veiledning og støtte Gi mulighet for at fagpersonalet skal kunne tenke pedagogisk i forhold til nettbasering av eget fag (viktig å skape entusiasme og engasjement)

26 Hybridene kommer! Må ha støttepersonale med teknologisk og pedagogisk kompetanse (hybrider) som kan bistå med: Kompetansekartlegging Kursing og veiledning Rådgiving og samarbeid i utforming av nettbaserte kurs og læringsobjekter

27 God kursdesign Sammen med hybridene må fagpersonalet operasjonalisere studieplan til et nettbasert kursdesign med høy grad av usability for studentene innenfor de fem hovedområdene: Formidling/forelesning Informasjon Refleksjon Evaluering/vurdering Veiledning

28 De fem hovedområdene

29 Nettstudentene Viktig å formidle hva det krever å være nettstudent (vi har blitt tydeligere her): Det er ikke lett å være nettstudent. Viktig med gode evalueringsmuligheter på kursdesign/opplegg (stort sett meget positive tilbakemeldinger og høy svarprosent). Viktig med tydelig tilstedeværelse på nettet, både for studenter og lærere (arbeidskrav, responstid etc.)

30 Nok ressurser! Avslutningsvis: Nettbaserte studietilbud krever oftest utviklingsressurser i en annen målestokk enn regulær campus-utdanning Dette er en stor utfordring for en slik satsing og for å lykkes er en som regel avhengig av å skaffe ekstern medfinansiering til utviklingskostnadene. TAKK!