Fondsregion Nord-Norge Årsrapport 2012

Transkript

1 Fondsregion Nord-Norge Årsrapport

2 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag Regionale utfordringer Mål og måloppnåelse Styre og sekretariat Hovedinnretning på fondets arbeid Utlysninger i Søknadstyper Våren Høsten Aktiviteter i perioden Styrets arbeid Fellesaktiviteter med VRI-prosjektene Fellesaktiviteter med Forskningsrådet Informasjonsaktiviteter/profileringer Tiltak for å nå spesielle målgrupper Økonomi Økonomisk ramme Drift Tildelinger til prosjekter Utlysninger og tildelinger Søkning til fondet erfaringer og profil Oversikt over registrerte søknader Tildeling til prosjekter Rapportering fra prosjekter

3 1. Sammendrag Fondsregion Nord-Norge startet formelt 1. januar Fondsregion Nord-Norge består av Nordland, Troms og Finnmark, med Troms som vertsfylke. FoU-strategien, som ble vedtatt i 2009 av fylkestingene i de tre fylkene, ble forlenget til å gjelde ut Dette var første året det nye fondsstyret fungerte i perioden Vertsfylkesfunksjonen med hovedsekretariat ivaretas av Troms fylkeskommune, mens Nordland og Finnmark har et delansvar for sekretariatsfunksjonen. Årsrapporten omfatter aktivitetene, økonomisk ramme, regnskapstall, styringssystem og utlysninger. Det vil i tillegg være en oppsummering av resultater fra prosjekter som var under gjennomføring i Disse har rapportert på tilsendt rapporteringsmal. Det ble gjennomført i alt 6 utlysninger av forskningsmidler i 2012, to med søknadsfrist i april som omfattet regional kvalifiseringsstøtte og regionale institusjonsprosjekter. 4 utlysninger med søknadsfrist i oktober, som omfattet regional kvalifiseringsstøtte, regionale bedriftsprosjekter, regionale offentlige prosjekter og et regionalt forskerprosjekt. Selve tildelingen av midler etter siste utlysning i 2012, utenom kvalifiseringsstøtte, ble imidlertid ikke besluttet før i styremøtet 30 januar i Når det gjelder den siste utlysningen er det kun tatt med økonomitall og enkelte hovedtall i denne rapporten, siden prosjektene ikke startet før i I tillegg ble det høsten 2012 holdt en fellesutlysning med regionene Midt-Norge og Innlandet innen temaet Samisk identitet, kultur og næringsutvikling i et digitalisert kompetansesamfunn over den såkalte 15 % potten for Styret har vedtatt handlingsplan og en egen kommunikasjonsplan gjeldende for Det er lagt ut informasjon om fondet på egne nettsider og fylkeskommunenes nettsider. Det er videre informert om fondet via media (avisoppslag,) på informasjonsmøter hos institusjoner, ved seminarer og temamøter, samt ved egne informasjonsstands i enkelte sammenhenger. Institusjoner, bedrifter og offentlige virksomheter i Nord-Norge har søkt på fondets utlysninger. Det er registrert flere samarbeidsprosjekter på tvers av fylkesgrensene og innslaget av internasjonalt samarbeid er også bra. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har lagt siste hånd på den andre følgeevaluering av regionale forskningsfond. Rapporten, som oppsummerer status for de regionale forskingsfondene etter tre års virksomhet, slår fast at ordningen setter tydelige spor og bidrar til å mobilisere forsknings- og utviklingstakten ute i regionene 2. Regionale utfordringer Det er store forskjeller i regionen med hensyn til å benytte egenprodusert forskning i utviklingen av samfunnet. Troms kommer atskillig høyere på forskningsstatistikken enn Nordland og Finnmark, som er blant fylkene som ligger lavest på forskningsstatistikken for landet. Dette skyldes i hovedsak at Troms har flere forskningstunge institusjoner enn sine nabofylker. 3

4 Regionalt forskningsfond Nord-Norge skal være et virkemiddel for å utvikle Nord- Norge gjennom en aktiv forsknings- og kunnskapspolitikk. Fondet skal supplere og komplementere de nasjonale FoU-virkemidlene, dvs. ivareta forskningsbehov som faller utenfor de nasjonale prioriteringene fordi problemstillingene ikke er relevante/prioriterte nasjonalt. Kravet til forskningskvalitet skal være som i de nasjonale prosjekter. Landsdelen har unge universitets-, høgskole- og forskningsmiljøer, men universitets- og høgskolesektoren er godt utbygd. Med unntak for noen profesjonsutdanninger, har den store oppbyggingen av høyere utdanning og forskning foregått de siste 30 årene. De høyere utdanningsinstitusjonene utgjør, sammen med forskningsinstituttene, en stor ressurs i arbeidet med å utvikle et stadig mer kunnskapsbasert Nord-Norge. Utdanningsnivået i landsdelen øker, men de nordnorske fylkene ligger fortsatt under landsgjennomsnittet. Nord-Norge er regionen med størst andel av samisk befolkning i landet. Den samiske befolkningen bor og driver næringsvirksomhet i alle fylkene innen fondsregionen, og samisk forskning er forankret og under oppbygging ved flere FoU-institusjoner. Se nærmere under pkt om en felles utlysning rettet mot samiske næringslivsområder. Både befolkningsstruktur og næringsstruktur er preget av stor geografisk spredning og stor avstand til FoU-institusjoner. Det stiller ekstra store krav til organisering og bevissthet i institusjoner og forvaltning, om å arbeide utadrettet og å ta i bruk innovasjonssystemer (eks. næringshager, kunnskapsparker etc). Regionalt forskningsfond har en ekstra utfordring som et nytt virkemiddel kombinert med den tradisjonelt lave bruken av forskning. 3.Mål og måloppnåelse Aktiviteter og resultater i 2012 må vurderes i forhold til målene som ble vedtatt i den felles FoU-strategien for fondsregionen. Årsrapporten vil i første rekke fokusere på aktiviteter i fondet siden dets driftsperiode fortsatt er relativt kort. Det store tilfanget av søknader tyder på at fondet har oppnådd god forankring i regionen. Vurderingene fra ekspertene viser at det er god kvalitet på søknadene til regionalt forskningsfond Nord-Norge. Styret er ikke tilfreds med den lave søkningen fra bedrifter og offentlig virksomhet. Fondet vil derfor sammen med eierfylkene forsterke innsatsen for å bidra til større interesse i disse viktige målgruppene for å søke om midler fra fondet. Aktiviteten hittil har bidratt til måloppnåelse innenfor alle målene. Hovedmål: Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling Mobilisere til økt FoU-innsats i regionene Bidra til utvikling av gode og konkurransedyktige FoU-miljøer i regionene Skape utviklings- og læringsarenaer der regionale erfaringer kan drøftes i forhold til nasjonal og internasjonal kunnskap og aktiviteter 4

5 Sørge for tett samspill mellom aktiviteter i regionene og deres relasjoner til andre nasjonale og internasjonale programmer og aktiviteter Fylkeskommunene i Nord-Norge ville at Fondsregionen Nord-Norge i første periode skulle konsentrere sitt arbeid innenfor 4 innsatsområder: Satsingsområder: 1) Verdiskaping og innovasjon i nordlig næringsliv 2) Klimatilpassing og næringer i nord 3) Regional velferdsutvikling i nordområdene 4) Grenseoverskridende regional utvikling i Barentsregionen På tvers av innsatsområdene er det tre perspektiver som er gjennomgående. Dette er perspektiver som teller positivt i søknader fra regionen: 1) Urfolk 2) Kjønn 3) Samarbeid regionalt, nasjonalt og internasjonalt Fondet har mobilisert til økt FoU-innsats og vært med på å bidra til utvikling av FoUmiljøene gjennom arbeidet med prosjektene og prosjektutforming. Viktige fellesarenaer mellom VRI-prosjektene og fondet ble, med årlig seminar, halvårlige samarbeidsmøter og deltakelse i felles vurderingspanel knyttet til søknadsbehandlingen. Det legges vekt på tett kobling mellom annet forsknings- og utviklingsarbeid i fylkene og regionale forskningsfond. Av de tre gjennomgående perspektivene har samarbeidsperspektivet fått relativt høy prioritet i prosjektene, urfolk er sterkere prioritert enn forrige år, mens kjønnsrelatert forskning ikke har blitt viet spesiell oppmerksomhet i de innkomne søknadene. 4. Styre og sekretariat 2012 var første året i perioden som det nye fondsstyret fungerte. Flertallet av medlemmene i styret fra perioden sa seg villig til å delta i en ny periode. Styret består av 9 representanter med 2 representanter fra hvert av fylkene, 2 statlige representanter og 1 representant for Sametinget. Sekretariatet består av 2, 5 stillinger, hvor vertsfylket Troms har 1,5 stillinger inkludert sekretariatsleder i 100 % stilling, mens Nordland og Finnmark har 0,5 stilling hver. Styret i Fondsregion Nord-Norge : Ketil Rye, styreleder, direktør, Alcoa, Mosjøen Toini Løvseth, nestleder, Finnfjord AS, Policy Manager Kjersti Markusson, styremedlem, rektor, Liland skole, Evenes Widar Skogan, styremedlem, gårdbruker/politiker Nordland Troms Nordland Troms 5

6 Frank Kristiansen, styremedlem, daglig leder Eva Josefsen, styremedlem, forsker Trine Kvidal, styremedlem, Norut Alta, seniorforsker Wenche Poppe, styremedlem, admin. dir. TTO NORD AS Audun Sandberg, styremedlem, professor Universitetet i Nordland Finnmark Sametinget Finnmark Statlig representant Statlig representant I tillegg er det oppnevnt 9 varamedlemmer for styret. 5. Hovedinnretning på fondets arbeid Fondets aktiviteter og utlysninger er forankret i handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge gjeldende for Handlingsplanen er i tråd med FoU-strategien (bestillingsbrevet) fra fylkeskommunene og rulleres årlig. Handlingsplanen prioriterer bruken av fondsmidlene i henhold til tematikk, målgrupper og vektlegging av de ulike søknadstypene, og hvilke satsingsområder som skal prioriteres ved utlysning av forskningsmidler i løpet av året. Eierfylkene valgte å prolongere den felles strategien for fondet ut Utlysninger i 2012 Erfaringer fra de to første driftsårene for forskningsfondet var et viktig grunnlag da fondsstyret vedtok å lyse ut kvalifiseringsstøtte ved begge hovedutlysningene i I tillegg vedtok styret å lyse ut løpende kvalifiseringsstøtte som en forsøksordning. I følge mange av fondets søkere har søknadstypen en viktig funksjon for å stimulere til nye prosjektideer og prosjektsamarbeid. Det er også et mål at fondet skal bidra til et samspill med utviklingsarbeid og virkemiddelordninger, som for eksempel VRI og SkatteFUNN ved utlysning av bedriftsprosjekter. Styret vedtok å prioritere viktige målgrupper som offentlige virksomheter og bedrifter ved utlysningen høsten Kravet til samarbeid mellom institusjonene og andre aktører som bedrifter og offentlige virksomheter ble forsterket i Søknadstyper Styret valgte utlysning innenfor alle prosjekttyper i 2012 for å dekke bredden av prioriteringer i FoU-strategien. Ved siden av å prioritere målgrupper som tradisjonelt har lav forskningsaktivitet, slik som kommuner og bedrifter ville styret også satse på utviklingen av institusjonene og strategisk rettet forskning i Nord-Norge. Samtidig ble det valgt å satse videre på mobilisering til forskning gjennom kvalifiseringsstøtte Våren 2012 Styret prioriterte å lyse ut institusjonsprosjekt innenfor Verdiskaping og innovasjon i nordlig næringsliv ( VINN) under delområdene Matrelatert forskning og Forskning på industriutvikling. I tillegg ble det vedtatt å lyse ut institusjonsprosjekt innenfor Regional velferdsutvikling i nordområdene (RVN). Samarbeid med offentlig og/eller privat virksomhet vil være et ufravikelig krav i utlysningen 6

7 For «Regional kvalifiseringsstøtte» ble det lyst ut på alle fire innsatsområdene (Verdiskaping og innovasjon i nordlig næringsliv, Klimatilpassing og næringer i nord, Regional velferdsutvikling i nordområdene og Grenseoverskridende regional utvikling i Barentsregionen). Det ble i tillegg igangsatt forsøk med løpende utlysning av kvalifiseringsstøtte til prosjekter som retter seg mot utlysninger i internasjonale program. Behandlingen av disse søknadene skjer fortløpende. Den økonomiske rammen til den løpende utlysningen var satt til 1 mill kr, med støtte på inntil kr ,- pr prosjekt Høsten 2012 Høsten 2011 lyste fondsstyret ut «Regional kvalifiseringsstøtte», «Regionale offentlige prosjekter», «Regionale bedriftsprosjekter» og «Regionale forskerprosjekter. For regionale offentlige prosjekter ble det lyst ut på innsatsområdet grenseoverskridende regional utvikling i Barentsregionen (GRUB), Regional velferdsutvikling i nordområdene (RVN) og Klimatilpassing og næringer i nord (KNN). For Regionale bedriftsprosjekter ble det lyst ut innenfor Klimatilpassing og næringer i nord (KNN), Verdiskaping og innovasjon i nordlig næringsliv (VINN) og Grenseoverskridende regional utvikling i Barentsregionen. Det ble lyst ut et forskerprosjekt innenfor området Klimatilpasning og næringer i nord. For alle søknadstyper var det et krav om at hovedsøker skal være etablert og ha sin hovedaktivitet innenfor fondsregionens grenser. Det ble videre oppfordret til å søke samarbeidspartnere både i og utenfor egen fondsregion. Viktige prioriteringskriterier ved tildeling var relevans i forhold til FoU- strategi, kvalitet på søknad, aktualitet i forhold til andre forskningsprogram og kobling til VRI-prosjekter. I tillegg ble følgende forhold vektlagt ved tildeling av forskningsmidler. -Urfolk -Kjønn -Samarbeid regionalt, nasjonalt og internasjonalt Det ble gjennomført en felles utlysning sammen med fondsregionene Midt-Norge og Innlandet i 2012 innrettet mot samisk tema. 6. Aktiviteter i perioden 6.1 Styrets arbeid Det har vært avholdt fire styremøter i Styremøtet i februar behandlet budsjett 2012 og økonomi, styrets arbeidsform, handlingsplan 2012, 15 % søknad på samiske tema, utlysninger, delegasjonsfullmakt til styreleder og nestleder og søknadsbehandling utlysning høst 2011 Møte i juni behandlet budsjett og økonomi, klage på avslag prosjekt, søknadsbehandling kvalifiseringsstøtte april, utlysning, innspill til ny strategi for fondet og Eurostarprogrammet I september ble styremøtet avholdt på Svalbard.med innlagt besøk på Svalbard Universitet og informasjon fra Sysselmannens kontor. Styret behandlet avslagsbegrunnelser, ny 7

8 behandling avslag på søknad , søknadsbehandling regionale institusjonsprosjekter søknadsfrist april, innspill til ny strategi for fondet og prinsipper for 15% fordeling Styremøtet i desember behandlet søknader på kvalifiseringsstøtte fra fristen høsten 2012, utlysninger våren 2013, tiltak for økt mobilisering av bedrifter og og offentlige virksomheter Fellesaktiviteter med VRI-prosjektene Det er etablert et samarbeid med VRI-satsingene i alle tre eierfylkene. I februar møttes VRIstyrene/sekretariat, forskningsrådets regionale representanter og styret /sekretariat i Fondsregion Nord-Norge i Alta. Her ble det gjort en oppsummering av erfaringer med satsing på FoU i de ulike fylkene som bidro til grunnlaget for å lage en ny FoU-strategi for Nord- Norge. I tillegg ble det arrangert et dagsmøte i Tromsø på høsten, der VRI-sekretariatene, de regionale representantene fra forskningsrådet og fondssekretariatet deltok. I tillegg deltok VRI-sekretariatet i de regionale panelene for vurdering av kvalifiseringsstøtte Fellesaktiviteter med Forskningsrådet De regionale representantene i forskningsrådet har vært involvert i arbeid med utlysningene, handlingsplan, deltatt på styremøter og samarbeidsseminar/møter med VRI. De har også arrangert egne, eller informert om arrangementer/informasjonsmøter som fondssekretariatet har deltatt på. Forskningsrådets regionale representanter deltok i regionale paneler for vurdering av søknader tjl regional kvalifiseringsstøtte etter førstegangs utlysning. Som følge av nye retningslinjer som kom før andre gangs utlysning har Forskningsrådets representanter gått ut av denne funksjonen. Sekretariatet har deltatt på læringsarenaer arrangert av Forskningsrådet. Representanter fra styret og sekretariatet deltok på årskonferansen for regionale forskningsfond og Nordområdekonferansen på Svalbard Informasjonsaktiviteter Styret har vedtatt en kommunikasjonsplan for regionen og følgende aktiviteter er gjennomført: - Nyhetsoppslag/informasjon på fylkeskommunenes og fondets websider - Informasjonsmøter på forskningsinstitusjoner - Informasjon til samiske institusjoner - Oppslag i aviser - Informasjonsoppslag på nettsidene hos ulike samarbeidsaktører - Informasjonsmøter med næringshager og andre innovasjonsaktører - Informasjon i møter med enkeltbedrifter, andre brukere og institusjoner blant annet gjennom samarbeid med forskningsrådets regionale representanter - Informasjon ved telefoniske henvendelser - Søknadsskrivingskurs i samarbeid mellom VRI og Forskningsrådet rettet mot regionalt forskningsfond, 74 deltakere. - Informasjon i forbindelse med fylkesvise og andre regionale møter ved utarbeidelse av FoU-strategier. 8

9 6.1.5 Tiltak for å nå spesielle målgrupper Med utgangspunkt i FoU-strategien er det ved utlysningene vektlagt perspektiver på tvers av innsatsområdene som urfolk, kjønn og samarbeid regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Noe av utfordringene med å nå samiske målgrupper er at de er spredt over et stort geografisk område. Informasjonsbrosjyren om fondet ble derfor oversatt til sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk. RFFNORD gikk sammen med Innlandet og Trønderfylkene om en utlysning rettet mot samiske tema; Samisk identitet, kultur og næringsutvikling i et digitalisert kompetansesamfunn. Samiske institusjoner er spesielt orientert om mulighetene til å søke forskningsmidler fra fondet. 7. Økonomi Det er bevilget i alt 33,294 mill. kr til fondsregion Nord-Norge for 2012, hvorav mill. kr er overførte midler, herunder renter fra Økonomisk ramme Bevilgning 2012 Renter/overføring Budsjett Drift Drift Budsjett Regnskap Administrasjon (lønn sekretariatet) Fondsstyret (møtegodtgjørelse, reiser, etc.) Sekretariat (reiser, kontorutgifter, info) Sum * *Det har vært lavere driftsutgifter på en del områder enn forventet, pga. sykefravær. 9

10 7.3 Tildelinger til prosjekter Prosjekttyper Budsjett Tildelinger Kvalifiseringsstøtte Løpende kvalifiseringsstøtte Bedriftsprosjekter Offentlige prosjekter Institusjonsprosjekter Forskerprosjekter Andel fellesutlysning samisk Forpliktelse fra utlysning Sum Utlysninger og tildelinger 8.1 Søkning til fondet erfaringer og profil Det kom inn i alt 68 søknader til fondet i 2012 for alle søknadstyper og satsingsområder. Innvilgelsesprosenten ble ca 32 %, det vil si en svak økning i forhold til forrige år da den lå på 29 %. Kvaliteten på søknadene ligger omtrent på samme gode nivå som tidligere. Evalueringsrapporten fra NIFU viser at Nord-Norge var blant fondene som hadde høyest snittkarakter i vurderingen av søknadene i landet for 2010 og Kun en region hadde høyere karakter på innvilgede søknader, mens Nord-Norge hadde høyest karakter på avslåtte søknader. I 2012 var det fortsatt høye karakterer på søknadene til hovedprosjektene i fondet med gjennomsnittskarakter rundt 5. Ved informasjon om fondet vektlegges det blant annet å fokusere på formalkravene som stilles ved vurdering av søknadene. Til tross for dette ble det avvist en rekke søknader til kvalifiseringsstøtte ved utlysningen høsten Det er flere grunner til avvisning, men en av de hyppigste er at søker ikke følger mal for prosjektbeskrivelse. Det kommer derfor fortsatt til å bli terpet på dette ved informasjon om fondet. Hovedmengden av søknader kommer fra etablerte institusjoner. Styret har fremhevet at det er ønskelig med mobilisering av flere aktører både fra offentlig og privat virksomhet som søkere til fondet. Bedrifter kommer noe bedre ut enn eksempelvis kommuner. Lav søkning fra offentlig sektor gjenspeiler det som sies i utkast til evalueringsrapport fra NIFU fondene gjennomfører et pionerarbeid ved å mobilisere offentlig sektor til forskning og 10

11 innovasjonsprosjekter, og fondene trenger et bedre kunnskapsgrunnlag for å lage utlysninger og mobiliseringsarbeid i en sektor som har svake tradisjoner for forskning og innovasjon og begrenset kompetanse. 8.2 Oversikt over registrerte søknader Søknader fordelt på prosjekttyper og satsingsområder i strategien (inkluderer totalt antall innkomne søknader): Verdiskaping og innovasjon i nordlig næringsliv(vinn ) Klimatilpassing og næringer i nord (KNN) Regional velferdsutvikling i nordområdene (RVN) Grenseoverskrid -ende regional utvikling i Barentsregionen (GRUB) År Kvalifiserings- Støtte Sum ** 133 Bedrifts-prosjekter * 1-28 Offentlige prosjekter Forskerprosjekter Institusjonsprosjekter Regionale problemstillinger i nasjonale program 1 1 Sum Tendensen med at flertallet av søknadene ble rettet mot satsingsområdet «Verdiskaping og innovasjon i nordlig næringsliv fortsatte. Regionale offentlige prosjekter har hittil oppnådd lavest søkning. Styrets valg av mer spissede utlysninger gjorde at søknadsmengden ble mer håndterbar og at en større andel søknader kunne innvilges. Økningen av innvilgelsesprosenten var allikevel ikke vesentlig høyere enn tidligere år. 8.3 Tildeling til prosjekter Antall prosjekter som er støttet fordelt på fylkene og prosjekttypene i og 2012: Fylkesvis fordeling Kvalifiseringsstøtte Forskerprosjekter Institusjonsprosjekter Off/bedr.prosj År Finnmark Troms Nordland Sum

12 8.4 Rapportering fra prosjekter Det ble sendt spørreskjema til 48 prosjekter, som var under gjennomføring i Av ulike årsaker ble starttidspunktet for 4 av prosjektene utsatt slik at de ikke ble igangsatt etter planen før årsskiftet Oversikten omfatter ikke prosjekter som er finansiert over 2010 rammen, som ble rapportert i årsrapporten En vesentlig andel av prosjektene som omfattes av utlysninger i 2012 kommer ikke i gang før i 2013, og omfattes dermed ikke av denne spørreundersøkelsen. Bevilgningen til en del av prosjekter som søkte om midler ved utlysningen høsten 2012 ble avgjort i styremøtet i januar For 2011 og 2012 er det gitt støtte til i alt 57 prosjekter, hvorav 14 ikke starter opp før i Oppsummeringen av punktene i spørreskjemaet er ført opp nedenfor. Kjønn på prosjektledere og prosjektansvarlig person Blant prosjektene som var under gjennomføring i 2012 var kjønnsfordelingen på prosjektlederne 15 kvinner og 29 menn, mens fordelingen blant prosjektansvarlige var 10 kvinner og 44 menn. Formidlingsresultater Vitenskapelige artikler og annen publisering 8 av prosjektene rapporterer at de har utarbeidet vitenskapelige artikler eller bidratt sammen med andre til artikler. Noen av disse har vært svært aktiv med publisering i faglige tidsskrifter og lignende, og et av prosjektene har bidratt i 14 publiseringer. Seminarer, konferanser og fagmøter; Ca 20 av prosjektene rapporterer at de har deltatt på konferanser, workshop og/eller seminarer. Det er et stort spenn mellom prosjektene om graden av deltakelse i ulike fora. Dette har sammenheng med hvor langt en er kommet i prosjektgjennomføringen, type prosjekt og behov som springer ut fra problemstillinger i prosjektene. Noen prosjekter har bred deltakelse på internasjonale og nasjonale konferanser, mens i andre prosjekter dreier det seg om fagmøter med begrenset deltakelse. I den første fasen i prosjektene har formidling av problemstillinger og mål for prosjektene samarbeid stått i fokus. Etter hvert er også formidling av resultater blitt en viktig del ved deltakelsen på ulike arrangementer. Mange ulike FoU- institusjoner og fagmiljøer er involvert i prosjektene. Prosjekter har vært presentert på de årlige»forskningsdagene» ved institusjoner i fylkene og dette er et betydelig innslag ved internasjonalt samarbeid. Annen formidling(presse, web, etc) Noen av prosjektene har hatt innslag på NRK radio og oppslag i lokal/regional presse. Formidling via web er nokså vanlig. Det rapporteres om et par bokpresentasjoner og bruk av facebook er kommet med som en viktig kommunikasjonskanal. Sekretariatet i RFF har i større grad lagt til rette for informasjonsarbeid, blant annet ved produksjon av pressemeldinger. 12

13 Rekruttering til andre virkemidler 26 prosjekter la til rette for rekruttering til, eller arbeidet med grunnlag for å søke på andre virkemidler. Hovedsakelig gjelder dette nasjonale forskningsprogrammer, men også Interreg og i enkelte tilfeller europeiske forskningsprogrammer. Samarbeid Det registreres internasjonalt samarbeid i nær en tredjedel av prosjektene som var i gang. Det samarbeides internasjonalt med fagmiljø i Europa (for eksempel Russland, Sverige, England, Belgia, Irland, Danmark, Færøyene, Island, Spania, Portugal og Tyskland) og USA (Alaska). Arbeidet med internasjonalisering strekker seg fra etablering av nye forbindelser til å videreutvikle etablerte forbindelser. Faglige utfordringer i prosjektene er den viktigste drivkraften for samarbeid. Av de ca. 44 prosjektene som var under gjennomføring i 2012 var det kun 4-5 prosjekter hvor det ikke er registrert noe samarbeid (nasjonalt og/eller internasjonalt). Hovedtyngden av samarbeid skjer mellom institusjoner, og mellom institusjoner og virksomheter i regionen. 13