1. Sammendrag Regionale utfordringer Mål og måloppnåelse Styre og sekretariat... 5

Transkript

1 2013

2 Innhold 1. Sammendrag Regionale utfordringer Mål og måloppnåelse Styre og sekretariat Hovedinnretning på fondets arbeid Utlysninger i Søknadstyper Våren Høsten Løpende Utlysninger Aktiviteter i perioden Styrets arbeid Fellesaktiviteter med VRI-prosjektene Fellesaktiviteter med Forskningsrådet Informasjonsaktiviteter Tiltak for å nå spesielle målgrupper Internasjonalisering av nordnorsk forskning Økonomi Økonomisk ramme Administrasjonskostnader Resultatregnskap Tildelinger til prosjekter Utlysninger og tildelinger Søkning til fondet erfaringer og profil Tildeling til prosjekter Rapportering fra prosjekter Kjønn på prosjektledere og prosjektansvarlig Vitenskapelige artikler og annen publisering Seminarer, konferanser og fagmøter Annen formidling (presse, web, etc.) Rekruttering til andre virkemidler Samarbeid regionalt, nasjonalt og internasjonalt

3 1. Sammendrag Det regionale forskningsfondet - Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) ble formelt opprettet 1. januar Fondsregion Nord-Norge består av Nordland, Troms og Finnmark, med Troms som vertsfylke. Nordland og Finnmark har et delansvar for sekretariatsfunksjonen. Årsrapporten omfatter fondets arbeid og aktiviteter, økonomisk ramme, regnskapstall, styringssystem, samt utlysninger og tildelinger. Det er i tillegg en oppsummering av resultater fra prosjekter som var under gjennomføring, ble igangsatt eller avsluttet i Disse har rapportert på tilsendt rapporteringsmal eller andre rapporteringsskjema. Det ble gjennomført tre faste utlysninger av forskningsmidler i 2013, to med søknadsfrist i april og en i oktober. Utlysningene for våren omfattet regional kvalifiseringsstøtte og regionale forskerprosjekter innen innovasjonsforskning i offentlig sektor. Utlysningen for høsten omfattet regional kvalifiseringsstøtte innen innovasjon i offentlig sektor. I tillegg deltok Fondsregion Nord-Norge i tre fellesutlysninger med andre regionale forskningsfond. Våren 2013 gikk fondsregionene Nord-Norge, Midt-Norge og Innlandet sammen om utlysningen «Samisk identitet, kultur og næringsutvikling i et digitalisert kompetanse-samfunn». Høsten 2013 lyste fonsregionene Nord-Norge, Midt-Norge, Vestlandet og Innlandet ut midler til regionale bedriftsprosjekter rettet mot blå-grønn bioteknologi og stimulering av synergier mellom marin sektor og landbruket. RFFNORD samarbeidet også med fondsregionene Vestlandet, Innlandet og Agder høsten 2013 om utlysningen «Reiseliv og opplevelse regionale bedriftsprosjekter». I tillegg var det utlysning av løpende kvalifiseringsstøtte rettet mot bedrifter og internasjonale forskningsprogrammer. Utlysning av forskerprosjekter og bedriftsprosjekter rettet mot leverandørindustri kom på slutten av året med søknadsfrist i april Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) publiserte sin sluttrapport fra følgesevalueringen av regionale forskningsfond i desember 2013 (Rapport 45/2013), hvor det kommer frem at de regionale forskninggsfondene er en veletablert ordning som fungerer i henhold til målene for ordningen. 2. Regionale utfordringer Slik det kommer frem i NIFU rapporten har Nord-Norge 6 % av samlet FoU-aktivitet på landsbasis. Dette skyldes i hovedsak den sterkt utbygde UH-sektoren, hvor regionen har 12% av samlet aktivitet på landsbasis. I kontrast har næringslivet i Nord-Norge kun 2% av landets samlede FoU-aktivitet, og det er dermed klart ønskelig å jobbe mot mobilisering til økt FoU-aktivitet i næringslivet i regionen, noe fondet har igangsatt gjennom ordningen med løpende kvalifiseringsstøtte for bedrifter. Nordnorske utfordringer i forskningssammenheng er knyttet til mange og dels små og fragmenterte kunnskapsmiljøer, i tillegg til mange små kommuner, store avstander, spredt befolkning og utfordrende klima. Dette fører til særskilte utfordringer både for næringsutvikling, klimatilpasning, utvikling av gode velferdstilbud og etablering av grenseoverskridende regional utvikling. 3

4 En annen utfordring i regionen er at næringslivet er preget av små og spredte enheter med liten erfaring i å bruke FoU i egenutvikling. Forskningsaktiviteten i næringslivet og instituttsektoren er særlig lav i Nord-Norge i forhold til landet som helhet. Forskningsprogrammer utnyttes dårlig i regionen. Medvirkende faktorer til dette kan være tradisjon, mangel på etablerte samarbeidsrelasjoner til fagmiljøer og/eller stor avstand til relevante forskningsmiljøer. 3. Mål og måloppnåelse Aktiviteter og resultater i 2013 må vurderes i forhold til målene som ble vedtatt i den felles FoU-strategien for fondsregionen. Årsrapporten vil i første rekke fokusere på aktiviteter i fondet siden dets driftsperiode fortsatt er relativt kort. Det store tilfanget av søknader tyder på at fondet har oppnådd god forankring i regionen. Vurderingene fra ekspertene viser at det er god kvalitet på søknadene til regionalt forskningsfond Nord-Norge. Styret er imidlertid ikke tilfreds med den lave søkningen fra bedrifter og offentlig virksomhet. Fondet vil derfor sammen med eierfylkene forsterke innsatsen for å bidra til større interesse i disse viktige målgruppene. Hovedmål for alle de regionale forskningsfondene er å: Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling Mobilisere til økt FoU-innsats i regionene Bidra til utvikling av gode og konkurransedyktige FoU-miljøer i regionene Skape utviklings- og læringsarenaer der regionale erfaringer kan drøftes i forhold til nasjonal og internasjonal kunnskap og aktiviteter Sørge for tett samspill mellom aktiviteter i regionene og deres relasjoner til andre nasjonale og internasjonale programmer og aktiviteter Det er knyttet fem ulike innsatsområder til hvert av hovedmålene, som er fondets virkemiddeltyper for å kunne oppnå de fastsatte målene. Fondsstyret skal ved utlysninger velge et eller flere av anbefalte innsatsområder og temaer underveis i strategiperioden, og foreta ytterligere spissinger av temaene i handlingsplan og i utlysningstekst. Innsatsområder: 1. Forskning som forsterkning av regionens satsinger 2. Mobilisering av nordnorsk næringsliv 3. Mobilisering av offentlig sektor 4. Styrkning av nordnorsk kompetanse gjennom forskning 5. Internasjonalisering av nordnorsk forskning 4

5 4. Styre og sekretariat Styret for RFFNORD består av 9 representanter med 2 representanter fra hvert av fylkene, 2 statlige representanter og 1 representant for Sametinget. Sekretariatet består av 2, 5 stillinger, hvor vertsfylket Troms har 1,5 stillinger inkludert sekretariatsleder i 100 % stilling, mens Nordland og Finnmark har 0,5 stilling hver. Fylkestingene i Nordland, Troms og Finnmark har for perioden oppnevnt følgende medlemmer til styret for Fondsregion Nord-Norge: Tabell 1: Styret i Fondsregion Nord-Norge Styreverv Navn Stilling Oppnevnt av Styreleder Ketil Rye Direktør Alcoa, Mosjøen Nordland Nestleder Toini Løvseth Policy Manager, Finnfjord AS Troms Styrerepresentanter Kjersti Markuson Rektor, Liland skole, Evenes Nordland Widar Skogan Gårdbruker/ Politiker Troms Frank Kristiansen Daglig Leder, Norway Seafoods Finnmark Trine Kvildal Seniorforsker, Norut Alta Finnmark Eva Josefsen Forsker, Norut Sametinget Wenche Poppe Adm. Dir. TTO NORD AS Statlig representant Audun Sandberg Professor, Universitetet i Nordland Statlig representant Numeriske vararepresentanter Invild Wartiainen Leder Bioforsk Svanhovd Finnmark Tor Stafnes Ass. Fylkesmann Finnmark Geir Richardsen Letesjef Statoil Hydro Harstad Troms Reidun L. Traasdahl Nilsen Daglig leder, Målselv Fjellandsby Troms Mona Lindal Selvstendig næringsdrivende Nordland Tomas Norvoll Ansatt i forskningsparken Bodø Nordland Kevin Johansen Rådgiver, Universitetet i Nordland Sametinget Kjell Olsen Forsker, UiT Finnmarksfakultetet Statlig representant Trond Slettbakk Adm. Dir. Kunnskapsparken Nord AS Statlig representant 5. Hovedinnretning på fondets arbeid Fondets aktiviteter og utlysninger er forankret i handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge gjeldende for Handlingsplanen er i tråd med FoU-strategien (bestillingsbrevet) fra fylkeskommunene og rulleres årlig. Handlingsplanen prioriterer bruken av fondsmidlene i henhold til tematikk, målgrupper og vektlegging av de ulike søknadstypene, og hvilke satsingsområder som skal prioriteres ved utlysning av forskningsmidler i løpet av året. Eierfylkene vedtok i mars 2013 ny felles FoU-strategi for fondet gjeldende

6 5.1 Utlysninger i 2013 Fondsstyret har i perioden lyst ut alle søknadstyper og innsatsområder som lagt opp til i bestillingsbrevet fra fylkeskommunene, og vil fremover følge nye bestillingsbrev og lyse ut forskningsmidler basert på de erfaringene fondet har opparbeidet seg. Siden oppstarten i 2010 har hovedmengden av søknader kommet fra etablerte FoUinstitusjoner, spesielt innenfor søknadstypen «regionale forskerprosjekter». Dette viser behov for ytterligere mobilisering rettet mot offentlige virksomheter og næringsliv. Med bakgrunn i søknadsmassen for og behovet for å stimulere til økt søkning fra bedrifter, besluttet man i 2013 å videreføre forsøksordningen fra 2012 med løpende kvalifiseringsstøtte for bedrifter Søknadstyper Våren 2013 Våren 2013 ble det utlyst «Regional Kvalifiseringsstøtte» og «Regionale forskerprosjekter innen innovasjonsforskning i offentlig sektor», med økonomiske rammer på henholdsvis 2.5 mill. og 6 mill. kroner. For forskerprosjektutlysningen ønsket fondet å støtte prosjekter med målsetning om å forbedre og/eller effektivisere tjenester i kommunesektoren. Utgangspunktet var behovet for å gjøre kommunene i stand til å møte utfordringer knyttet til offentlige investeringer på områder som velferd, tjenesteyting, infrastruktur, bygninger, skoler, energisystemer, kultur etc. som følge av økonomisk vekst i Norge den siste tiden. RFFNORD var også med på en 15% fellesutlysning med fondsregionene Midt-Norge og Innlandet våren 2013 med tittelen «Samisk identitet, kultur og næringsutvikling i et digitalisert kompetansesamfunn». Denne utlysningen var rettet mot å stimulere til forskning og innovasjon i og om samiske utfordringer og problemstillinger innen nye samiske næringsveier. Det ble innvilget totalt 6 mill. kroner fordelt på to prosjekter, ett fra Norut Alta og ett fra Stiftelsen norsk institutt for kulturminneforskning. Styret vedtok våren 2013 å iverksette en ordning med løpende kvalifiseringsstøtte rettet mot bedrifter med en økonomisk ramme på ,- kr og maksimalbeløp på ,- per prosjekt. Formålet var å stimulere til økt søkning fra bedrifter, samt tilrettelegge for et mer fleksibelt og raskere beslutningssystem for å møte bedrifters behov for raskere avklaring Høsten 2013 Høsten 2013 lyste fondsstyret ut «Regional kvalifiseringsstøtte innen innovasjon i offentlig sektor», hvor søkere ble oppfordret til å utforme problemstillinger som beskrev hvordan prosjektets resultater kan implementeres, spres og forankres i regionen slik at prosjektet kan generere nytteverdi for offentlig, statlig og kommunal forvaltning i Nord-Norge. For alle søknadstyper var det et krav om at hovedsøker skal være etablert og ha sin hovedaktivitet innenfor fondsregionens grenser. Det ble videre oppfordret til å søke samarbeidspartnere innenfor fondsregionen for å involvere nye aktører. Viktige prioriteringskriterier ved tildeling var regional relevans, relevans i forhold til FoUstrategi, kvalitet på søknad, aktualitet i forhold til andre forskningsprogram og kobling til VRI-prosjekter. I tillegg ble følgende perspektiver vektlagt: urfolk, kjønn, samarbeid regionalt, nasjonalt og internasjonalt. 6

7 I tillegg til den faste utlysningen deltok RFFNORD i to fellesutlysninger høsten Sammen med fondsregionene Midt-Norge, Vestlandet og Innlandet ble det lyst ut 12.5 mill. kroner til prosjekter som kan stimulere til synergier mellom marin sektor og landbruket gjennom utlysningen «Regionale bedriftsprosjekter blå-grønn bioteknologi». Det var ingen prosjekter fra Nord-Norge som fikk bevilgning fra denne utlysningen, og den ble forøvrig lyst ut igjen i Fondsregionene Nord-Norge, Vestlandet, Innlandet og Agder gikk sammen om utlysningen «Reiseliv og opplevelse - regionale bedriftsprosjekter», hvor Nofima AS, Tromsø fikk bevilgning på , Løpende Utlysninger Fondsstyret besluttet i mars 2013 å videreføre prøveordningen fra 2012 med løpende kvalifiseringsstøtte for bedrifter, ut i fra behovet om å stimulere til økt mobilisering av næringslivet. Dette resulterte i utlysningene «Løpende kvalifiseringsstøtte for regionale bedriftsprosjekter» og «Løpende regional kvalifiseringsstøtte til EU prosjekter». Denne ordningen har vist seg å være ett viktig og velfungerende virkemiddel for å mobilisere bedrifts-søknader. Fondet mottar flere søknader i uken, noe som er en signifikant økning fra tidligere bedriftsmobiliseringsstiltak. Fondssekretariatet har også fått positiv tilbakemelding på denne ordningen fra bedriftene, blant annet i forhold til redusert saksbehandlingstid. 6. Aktiviteter i perioden 6.1 Styrets arbeid Det har vært avholdt fire styremøter i Styremøtet i januar ble avholdt i Mosjøen, med besøk på Alcoa og orientering fra Bioforsk Tjøtta. Styret behandlet regionale forskerprosjekt og bedriftsprosjektsøknader fra oktober 2012, forslag til utlysningstekster og budsjettet for Under styremøtet i juni ble det orientert om aktuelle utlysninger, fellesutlysninger på 15% for forskerprosjekter innen samisk identitet, kultur og næringsliv, og det ble vedtatt føringer for utlysninger høsten I tillegg ble innkomne kvalifiseringssøknader for våren 2013 behandlet. Styremøtet i september behandlet budsjett og økonomirapportering, og søknader til regionale forskerprosjekter innen innovasjon i offentlig sektor. Styret ble orientert om FoUstrategien for , samt kom med innspill til Handlingsplanen for Angående 15% satsinger for 2014 vedtok styret å prioritere følgende områder: ressursbasert næringsutvikling, biologisk mangfold, økosystemforvaltning og rovdyrforvaltning, og offentlig tjenesteyting i marginale områder. 7

8 Styremøtet i november ble avholdt i Brussel (se underkapittel ). Søknader til kvalifiseringsstøtte innen innovasjon i offentlig sektor fra oktoberutlysningen ble behandlet, og det ble orientert om felles 15 % utlysninger. Styret vedtok Handlingsplan for Fellesaktiviteter med VRI-prosjektene Det er etablert et samarbeid med VRI-satsingene i alle tre eierfylkene. Ivaretaktelse og styrking av samarbeidet med VRI er spesielt viktig for RFFNORD. I april møttes VRI-styrene/skretariat, forskningsrådets regionale representanter og RFFNORD styret/sekretariat til et fellesmøte om fagsamarbeid i Sandnessjøen. Utgangspunktet var å mobilisere til økt satsning på forskning i næringslivet i samråd med innovasjonssystemets virkemiddelaktører og de regionale forskningsfondene. En av utfordringene som ble belyst her var koordinering av ulike virkemidler rettet mot forskning og utvikling (VRI, Innovasjon Norge og Forskningsrådet), og som det gjennom året er grepet aktivt fatt i. Informasjon om den nye FoU-strategien for Nord-Norge, planlegging av ny VRI-periode og S3 EUs plattform for smart spesialisering var også tema på denne samlingen Fellesaktiviteter med Forskningsrådet Utarbeidelse av felles handlingsplan for RFFNORD og Norges Forskningsråds regionale representanter, Informasjon mot Nord-Norges Europakontor i Brussel og fremlegg i forbindelse med Forskningsrådets presentasjon av Horisont I mai ble den nasjonale RFF-konferansen arrangert i Svolvær, Nordland. Her var det deltakelse av politikere, blant annet politisk ledelse i Kommunal- og regionaldepartementet, næringsliv, kommuner, forskningsinstitusjoner og administrasjon. Programmet var bredt sammensatt med positivt budskap fra evaluator om fondet, som har bidratt til gode resultater. Det var interessante presentasjoner av forskningsprosjekter i bedrifter. Dette igjen har nok bidratt til bred oppslutning fra politikerne, som signaliserte at regionalt forskningsfond har livets rett Informasjonsaktiviteter Fondssekretariatet har gjennomført følgende informasjonsaktiviteter i løpet av 2013: Informasjon og nyhetsoppslag på fondets websider KS-samlinger og møter Dialogkonferanser om forskning og høyere utdanning Finnmark Samisk forskning, rundebordskonferanse Nordland Informasjonsaktivitet sammen med Forskningsrådet på Kunnskapsparker/næringshager rettet mot bedrifter og FoU-institusjoner Informasjon om RFFNORD på forskningsinstitusjoner og institutt Deltakelse på konferanser om forskning og høyere utdanning Deltakelse på internshipsamling hos UiT Norges arktiske universitet Orientering til Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Deltakelse på Tromskonferansen og Framtid i Nord konferansen Mobilisering av samiske institusjoner rettet mot mulige samiske RFF søknader Informasjon i møte med enkeltnæringer og enkeltbedrifter Deltakelse i samarbeidsorgan mellom næringshager og virkemiddelapparatet Deltakelse på fellessamlinger med andre virkemiddelaktører 8

9 Arrangerte RFFs årskonferanse i Svolvær Informasjonsmøter med programmer hos Forskningsrådet Tiltak for å nå spesielle målgrupper Samiske tema er blitt viet spesiell oppmerksomhet både ved deltakelse og informasjonsaktivitet på samlinger med samiske aktører og møter på samiske institusjoner. FoU strategien er samiske rettigheter, samfunnsutvikling og levekår et viktig innsatsområde, der nord-norsk kompetanse gjennom forskning skal styrkes. RFFNORD deltok sammen med fondsregionene Midt Norge og Innlandet i en felles utlysning rettet mot samiske spørsmål med tittelen «Samisk identitet, kultur og næringsutvikling i et digitalisert kompetansesamfunn». Det kom inn 6 søknader hvorav 2 prosjekter fikk bevilgning. Et av prosjektene; «Hva er samiske interesser i nye næringer?» gikk til Norut Alta Internasjonalisering av nordnorsk forskning Det ble gjennomført ulike tiltak for å utvikle internasjonaliseringen av nordnorsk forskning, som informasjon mot Nord-Norges Europakontor i Brussel og fremlegg i forbindelse med Forskningsrådets presentasjon av Horisont Styret og sekretariatet deltok på seminar i Brussel om Horisont 2020 og andre relevante europeiske programmer. Både sekretariatet og styret deltok sammen med fylkeskommunene og det nordnorske Europakontoret på et møte med tema om hvordan fylkene kan øke sin deltakelse i europeiske forskningsprogrammer og internasjonalisering for øvrig. 7. Økonomi 7.1 Økonomisk ramme Det er bevilget i alt mill. kr til fondsregion Nord-Norge for 2013, hvorav er bundne midler Administrasjonskostnader Det er avsatt ca. 8 % av ordinær tildeling til administrasjon, og dette utgjør kr for Totale administrasjonskostnader for 2013 er kr*. *Dette inkluderer arrangering av RFFs Årskonferanse 2013, med en total utgift på NOK hvorav Forskningsrådet bidro med Resultatregnskap Tabell 2: Resultatregnskap for Fondsregion Nord-Norge 2013 Inntekter Tilskudd fra Kunnskapsdepartementet % potten fra Norges forskningsråd - Andre inntekter, årskonferanse etc Overførte midler fra Bruk av bundne driftsfond Renteinntekter Sum inntekter Kostnader 9

10 AV og IT-utstyr, mobil telefon Andre tjenester, Forbruksmateriell mm Annonser; markedsføring, informasjonsmateriell Konferanser; informasjonsmøter (herunder Årskonferansen 2013) Møteutgifter Tjenestereiser; sekretariat og fondsstyre Telefongodtgjørelse Fastlønn KLP Lønn; styrehonorar Arbeidsgiveravgift Total sum administrative kostnader Refusjon administrative kostnader - Netto sum administrative inntekter/kostnader Utbetalte prosjektmidler Avsatt på bundne driftsfond til Sum utgifter Tildelinger til prosjekter Tabell 3: Fordeling av fondsmidler på satsningsområde og søknadstype i henhold til utlysninger i 2013* Satsingsområde Søknadstype Utlyst Bevilget Regionale kvalifiseringsstøtte vår 2013 Regionale Forskerprosjekter Innovasjon i Offentlig Sektor Løpende kvalifiseringsstøtte for bedrifter Løpende kvalifiseringsstøtte til EU prosjekter Kvalifiseringsstøtte Kvalifiseringsstøtte Forskerprosjekter Kvalifiseringsstøtte Kvalifiseringsstøtte Regionale bedriftsprosjekter - leverandørin dustri Regionale forskerprosjekter Bedriftsprosjekter Forskerprosjekter Ikke ferdig behandlet Ikke ferdig behandlet 10

11 leverandørindustri Totalt * RFFNORD var med på flere såkalte «15%-utlysninger» med andre fond, men var ikke «bank» for noen utlysninger i Utlysninger og tildelinger 8.1 Søkning til fondet erfaringer og profil Det kom inn i alt 40 søknader til RFFNORD for de tre faste utlysningene, samt 15%- utlysningene rettet mot samisk tema, blå-grønne prosjekter og reiseliv i 2013, hvorav 18 av søknadene fikk bevilgning. I tillegg mottok fondet 18 søknader til de løpende utlysningene i 2013, hvorav 3 prosjekter fikk bevilgning. Innvilgelsesprosenten totalt ble dermed 36%, noe som er en økning i forhold til 2012, da den var på 32%. Ved informasjon om fondet vektlegges blant annet formalkravene som stilles ved vurdering av søknadene. Til tross for dette ble ca. 19 % av søknadene avvist på formelt grunnlag under forvurdering i Det er flere grunner til avvisning, men de hyppigste er at søker ikke følger mal for prosjektbeskrivelse eller inkluderer obligatoriske vedlegg, slik som CV. Det er dermed fortsatt viktig å ha fokus på formalkrav, ettersom søknaden ellers kan holde høy kvalitet når det gjelder kriterier som tema og regional relevans. 8.2 Tildeling til prosjekter Tabell 4: Antall prosjekter som har fått bevilgning fordelt på fylke og prosjekttype i 2013 Fylke Institusjonsprosjekter Off./ Bedrift Prosjekt Løpende kvalifiserings støtte Prosjekter totalt Kvalifiserings- Forsker- Kvalifiserings- Forsker- Kvalifiserings- støtte prosjekter støtte prosjekter støtte Finnmark Troms Nordland Totalt Rapportering fra prosjekter Det ble sendt spørreskjema til 33 av de 63 prosjektene som var under gjennomføring eller avsluttet i I tillegg er det hentet ut resultater fra fremdrifts- eller sluttrapporter hvor slike forelå. Prosjektrapporteringen inneholder primært data fra prosjekter igangsatt i 2011 og 2012, ettersom dette er de aktuelle pågående/avsluttede prosjektene i En vesentlig andel av prosjektene som omfattes av utlysninger i 2013 har ikke produsert nevneverdige 11

12 resultater så tidlig i prosjektperioden, eller kommer ikke i gang før i 2014, og omfattes dermed ikke av denne spørreundersøkelsen. Dette gjelder også prosjekter som av ulike årsaker har måtte utsette prosjektoppstarten, for eksempel grunnet administrative omskiftninger i institusjonen, eller av årsaker utenfor forskernes kontroll knyttet til natur og miljø. En oppsummering av rapporteringsresultatene er presentert under. Kjønn på prosjektledere og prosjektansvarlig Blant de 63 prosjektene som var igangsatt eller ble avsluttet i 2013 var kjønnsfordelingen på prosjektlederne 41 menn og 22 kvinner, det vil si 65% menn og 35% kvinner. Fordelingen blant administrativt ansvarlige var 48 menn og 15 kvinner, altså 76% menn og 24% kvinner. Blant de 21 prosjektene som fikk tilsagn i 2013 var kjønnsfordelingen mellom prosjektledere 9 menn og 12 kvinner, og av administrative ansvarlige var 10 menn og 11 kvinner. Selv om det er betydelig mindre data for 2013 alene, så kan det tyde på en positiv utvikling i retning av en mer kjønnslikestilt fordeling. Dette er illustrert i diagrammene nedenfor. Kjønnsfordeling pågående/avsluttede prosjekter i Menn Kvinner Menn Kvinner Prosjektledere Admin. ansvarlig Menn Kvinner Prosjektledere Menn Kvinner Admin. ansvarlig Formidlingsresultater Vitenskapelige artikler og annen publisering 14 prosjekter har publisert vitenskapelige artikler eller rapporter i I tillegg rapporterer fem pågående prosjekter om planlagte publikasjoner senere i prosjektperioden når resultatene foreligger. Ett av prosjektene har utgitt en bok og ett kapittel i en bok, mens to av prosjektene har planlagte bokutgivelser i Denne nokså lave publiseringsprosenten kan være et resultat av at hovedvekten av prosjektene er kvalifiseringsstøtteprosjekter rettet mot å utvikle søknader til hovedprosjekt, og at vitenskapelige publikasjoner dermed ikke er relevant for disse. Seminarer, konferanser og fagmøter Det rapporteres om varierte aktiviteter fra 35 av de 63 prosjektene som inngår i undersøkelsen. Dette gjelder konferanser, seminarer, workshops, foredrag og fagdager, samt aktiviteter som internasjonale samlinger, etablering av prosjektnettverk og studieturer. Det kan tyde på en sammenheng mellom størrelsen på prosjektet/antall samarbeidspartnere 12

13 og grad av deltakelse i ulike forum. Rapporteringsresultatene viser for eksempel at prosjekter hvor internasjonale partnere er involvert også er svært aktive på konferanser o.l. Det er imidlertid også en rekke mindre prosjekter som har deltatt på workshops og/eller holdt foredrag på konferanser. Oppsummert fremstår nevnte aktiviteter og deltakelse i ulike fora som et svært positivt aspekt fra rapporteringsresultatene. Det virker å være høy aktivitet blant prosjektene, og hovedvekten rapporterer om deltakelse i på flere arenaer. For eksempel rapporterer ett prosjekt om 14 ulike konferanser/ foredrag/ seminar, hvor det også dreier seg om internasjonale fora og transnasjonalt samarbeid mellom Norge, Canada, USA og Russland. Annen formidling (presse, web, etc.) 21 av prosjektene rapporterer om medieoppslag, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Dette gjelder avisartikler og kronikker, omtale på ulike nettsider, samt innslag på radio eller TV. Antall oppslag varierer blant prosjektene, men når et prosjekt først har fått oppmerksomhet i media dreier det seg oftest om flere artikler. Det er også tydelig at nettpublikasjon er en mye brukt formidlingskanal, og flere av prosjektene rapporterer om omtale på relevante nettsider. Dette kan være en god måte for de mer «marginale» prosjektene å publisere resultater rettet mot et aktuelt publikum. Annen formidling som rapporteres er planlagte bokutgivelser, bidrag til databaser og opprettelse av internasjonale nettverk. Oppsummert er det likevel en del å hente i forhold til allmennrettede formidlingstiltak, og det er ønskelig for fondet å jobbe mot økt mediedekning av prosjekter det har bidratt til å finansiere. Rekruttering til andre virkemidler 25 av prosjektene rapporterer om søknader til andre virkemidler, primært Forskningsrådets programmer og EU-programmer. Formålet med kvalifiseringsstøtteprosjektene er å jobbe frem en hovedprosjektsøknad, og det er klart ønskelig at en så stor andel som mulig skal få søknaden godkjent slik at prosjektet kan videreføres. Det rapporteres imidlertid om utfordringer både i forhold til å finne relevante utlysninger, og i forhold til godkjenning for videre finansiering. Hovedvekten av prosjektene som rapporterer om rekrutering til andre virkemidler har dessverre ikke nådd opp i konkurransen hos andre aktører, noe som kan ha sammenheng med at det generelt er lav innvilgelsesprosent på hovedprosjekter hos for eksempel Forskningsrådet (ca. 20%). Prosjekter som har fått avvist sin søknad viser imidlertid generelt interesse for å følge opp temaet ved nye utlysninger, eller eventuelt rette seg inn mot andre relevante programmer. Av prosjektene som har fått midler til videre finansiering nevnes programmene VRI, Fritt Ord, NFRs program Havet og Kysten, samt tildelte midler fra Barentssekretariatet. I tillegg rapporteres det om etablering av stipendiatstillinger og engasjement av masterstudenter. Samarbeid regionalt, nasjonalt og internasjonalt Det rapporteres om regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid fra 42 av de 63 prosjektene i undersøkelsen, og den høye samarbeidsprosenten kan trekkes frem som et meget positiv aspekt fra rapporteringen. Regionalt/ nasjonalt er det primært samarbeid mellom ulike forskningsinstitusjoner, universiteter og høyskoler etc. I tillegg rapporteres det om samarbeid mellom FoU-institusjoner som jobber med prosjekter rettet mot utvikling av spesifikke produkter eller innovasjoner og bedrifter eller industrielle partnere som kan dra 13

14 nytte av forskningen. 23 prosjekter rapporterer om internasjonalt samarbeid, enten partnerskap, konsultasjon eller deltakelse på ulike konferanser og seminarer. Internasjonale samarbeidspartnere kommer hovedsakelig fra europeiske land. Spesifikt nevnes Island, Sverige, Finland, Belgia, Sveits, Tyskland, Østerrike, Italia, Slovenia, Bulgaria, Nederland og Storbritannia. Det er imidlertid også registrert samarbeid i Russland, USA, Canada og New Zealand. Flere av prosjektene rapporterer om nyttige internasjonale konferanser og seminarer, og flere av prosjektene er presentert gjennom fremlegg i internasjonale fora, hvor det rapporteres om positive tilbakemeldinger og medieoppslag i ettertid. Et eksempel på internasjonal deltakelse er prosjektet «Neighbourly Asymmetry: Norway and Russia », som deltok i «Nansen Memorial Expedition» i august Her ble det hold flere foredrag for forskere, næringslivsaktører og beslutningsdeltakere. Dette prosjektet har for øvrig også produsert 7 vitenskapelige artikler og utført 9 andre formidlingsaktiviteter. Et annet eksempel er prosjektet «Yoobits Global Infrastructure: Distributed infrastructure for local control and global sharing» (nå «Ensafer»), som presenterte konseptet sitt på en teknologikonferanse i Silicon Valley. Dette ga svært positive tilbakemeldinger og resulterte i flere hundre medieoppslag. Bevilgningen fra RFF muliggjorde i dette tilfellet en fullverdig søknad til Eurostars-programmet sammen med norske og tyske samarbeidspartnere. 14