HAMAR KOMMUNE: Strategisk næringsplan for Hamar

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HAMAR KOMMUNE: Strategisk næringsplan for Hamar 2015-2025"

Transkript

1 HAMAR KOMMUNE: Strategisk næringsplan for Hamar Vedtatt i kommunestyret 27. mai 2015

2 Komiteens forord 2 Komiteens forord Våren 2014 fikk Komité for næring og kultur mandat fra Formannskapet om å revidere Strategisk næringsplan fra I sin behandling av mandatet uttrykte Formannskapet tilfredshet med gjeldende næringsplan og komiteen fikk ikke mandat til utarbeidelse av ny plan. Komiteen ble bedt om å gjennomgå næringsplanen med behov for forenkling og ajourføring. Revisjonsarbeidet skulle være faktabasert og utarbeides i dialog med og medvirkning fra næringslivet. Da Strategisk næringsplan ble utarbeidet i 2002/2003 var det bred politisk oppslutning om konseptet en bosettingsbasert næringsutvikling. Planen ble presentert gjennom de syv pilarer. Ved utnevning av ny komité i 2007 var en av forutsetningene for revidering/evaluering i hvilken grad mål var nådd. Videre ble komiteen anmodet om å se sitt arbeid utover Hamars grenser. I denne komiteen var det en samlet oppfatning at Hamar trengte en oppdatering av sitt plangrunnlag innenfor det tiåret som var forløpt siden arbeidet med forrige plan startet, særlig når det gjaldt befolkningsutvikling og sysselsetting. Østlandsforskning ble engasjert til å utarbeide et faglig underlag for komiteens egen vurdering. Revideringsarbeidet som nå har pågått bygger på, og er en videreføring av, tidligere komiteers arbeid og oppdragsprofil. I likhet med forrige evaluering har komiteen fått utarbeidet et faktagrunnlag av Østlandsforskning. Dette arbeidet foreligger som et ØF-notat 18/2014 Befolkning, næringsliv og utviklingstrekk i Hamar og ligger som vedlegg til planen. Østlandsforsknings rapport er organisert gjennom pilarer på samme måte som Strategisk næringsplan. Strategisk næringsplan har status som temaplan. Etter at mandatet var gitt, ble det utarbeidet et planprogram som ble sendt ut på høring. Fylkesmannen ba i sin uttalelse spesielt om at Hamar kommune tok landbruket og relaterte aktiviteter omkring næringen som tema i revideringen. Komiteen mener landbruket og landbruksrelatert næring har fått en tydelig plass, og herunder også blågrønn bioteknologi. I løpet av tiden med revideringsarbeidet har det vært arrangert to næringslivstreff. Målet med næringslivstreff var dialog og medvirkning. Innspill fra næringslivet og andre høringsinstanser er etter en samlet gjennomgang i komiteen integrert i planen. Tiltakene er ajourførte og til dels nye i forhold til forrige næringsplan ut fra ståsted og revisjonstidspunktet for denne planen. Grunntanken har vært å ha et regionalt perspektiv. Temaplanen har vært underordnet kommuneplanens samfunnsdel og komiteen har forholdt seg til dette. Komité for næring og kultur består i perioden av følgende personer: Eskil Ervik (Ap, komitéleder), Sigrid Narmo (H, saksordfører), Grete Solli (Ap, nestleder), Agnete Børresen (Sp), Fred Kristian Nordstad (Ap), Anne Bjørg Røed (BBL) og Sjur Skjævesland (V). Vennlig hilsen Eskil Ervik Leder, Komité for næring og kultur Sigrid Narmo Saksordfører

3 Innholdsfortegnelse 3 Innholdsfortegnelse Komiteens forord... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Sammendrag Innledning Hamar det mest attraktive boområdet i innlandet Mandat for planen Avgrensning og oppfølging Hovedmål i planen Kort historikk Bosettingsbasert næringsutvikling Planens oppbygging Organisering av næringsarbeidet Innledning Kommunalt nivå Statlig og fylkeskommunalt nivå Regionalt næringssamarbeid Pilarene Pilar 1: Økt befolknings- og næringslivsvekst gjennom utflytting fra (som et alternativ til) Oslo-området Pilar 2: Hurtigere kommunikasjoner til og fra hovedstadsområdet og Gardermoen Pilar 3: Utvikling som innlandshovedstad og regionsenter Pilar 4: Urbanisering og fortetting av Hamar sentrum Pilar 5: Utvikling av næringsklynger og etablererkulturer, herunder landbruk og landbruksrelatert næring Pilar 6: Videreutvikle Hamar som utdanningssenter og studentby Pilar 7: Utvikling av en dynamisk og utadrettet kommune Pilar 8: Kultur... 31

4 Sammendrag 4 Sammendrag Dette er tredje versjon av Strategisk næringsplan for Hamar. Første versjon, tilbake til begynnelsen av 2000-tallet, var felles for Hamar og Stange kommuner. Alle tre næringsplanene har vært opptatt av å ha et faglig, faktabasert grunnlag. Østlandsforskning har bidratt med solid faktagrunnlag til denne næringsplanen som ved forrige revidering, mens Agenda Utredning og Utvikling bisto i første runde. Næringsplanen er bevisst Hamar kommunes rolle i et regionalt perspektiv. Hamar er en næringsmessig del av Hamarregionen. Store og viktige saker står foran oss, som dobbeltsporet jernbane, firefelts E6, riksvei 25, kommunereform og lokalisering av både offentlige og private virksomheter. Dette fordrer et nært og godt samarbeid kommunene imellom. Næringslivet, og ofte tilflyttede innbyggere, er i mindre grad opptatt av kommunegrenser. For å øke attraktiviteten er det på sikt viktig at man evner å få til velfungerende og relevante næringsområder med god struktur. Politikken er tydeliggjort gjennom åtte satsingsområder (pilarer): Økt befolknings- og næringslivsvekst gjennom utflytting fra (som et alternativ til) Oslo-området Hurtigere kommunikasjoner til og fra hovedstadsområdet og Gardermoen Utvikling som innlandshovedstad og regionsenter Urbanisering og fortetting av Hamar sentrum Utvikling av næringsklynger og etablererkulturer, herunder landbruk og landbruksrelatert næring Videreutvikle Hamar som utdanningssenter og studentby Utvikling av en dynamisk og utadrettet kommune Kultur Til hver pilar har Komité for næring og kultur beskrevet tiltak mål og tiltak for å nå målene. Planen angir retning for politikken uten å angi tiltak på detaljnivå i handlingsdelen. De økonomiske konsekvensene av planen forutsettes konkretisert og vedtatt i forbindelse med den årlige rulleringen av handlings- og økonomiplanen. Næringsplanen er likevel handlingsorientert. Strategisk næringsplan fra 2011 var god og mye er videreført. Denne planen vektlegger i stor grad det regionale samarbeidet. Planen har et sterkt fokus på å løfte næring som fokusområde gjennom sterkere allianser mot Osloregionen (i samarbeid med nabokommunene). Komiteen vektlegger at vi må være mulighetsorienterte og være på tilbudssiden med råd og veiledning til aktører i næringslivet. Kommunen må jobbe på lag med eiendomsutviklere for å hente ut vekstpotensialet som følge av utbygging av infrastrukturen i regionen. Kommunens rolle er i all hovedsak begrenset til å være en tilrettelegger. Vi opplever at svært mye innen næringsutvikling skjer uten at kommunen har en direkte rolle. Hamar er en kommune hvor utdanningsnivået er høyt og med svært mange kompetansearbeidsplasser. Regionen må derfor ha et utdanningstilbud som gjenspeiler næringslivets behov. Bioteknologi og blågrønn økonomi har etter hvert fått et sterkt ståsted i Hamarregionen, med Arena Heidner som en viktig næringsklynge. Hamar kommune vil jobbe for å fremme samarbeidet mellom utdannings-, forsknings- og innovasjonsmiljøer og eksisterende næringsliv. Dette vil igjen bidra til å styrke klynge-, forsknings- og fagmiljøer som synliggjør Hamar som regionsenter. Hamar sentrum vokser. Fortetting, både i høyden og bredden, i bykjernen og i byvekstsonen skal bidra til økt attraktivitet gjennom å ivareta og utvikle Hamars særpreg, gode kvaliteter og stedsidentitet. Hamar skal oppleves som en næringsvennlig kommune gjennom en god losfunksjon for næringslivet. Hamarregionen Utvikling, som kommunens næringssjef, ivaretar rollen som los.

5 Innledning 5 1 Innledning 1.1 Hamar det mest attraktive boområdet i innlandet Hamar kommune har som visjon å være sentrum for det mest attraktive boområdet i Innlandet. Kommuneplanens samfunnsdel legger opp til at flere skal velge å bosette seg i Hamar. Målet er 1 til 1,5 prosent flere hamarsinger hvert år. Bedre vei (fire felt på E6) og jernbane (dobbeltspor) mellom Hamar og Oslo kan medføre at flere velger å bosette seg i regionen. Samtidig forventer vi at innvandringen vil fortsette å øke. I tilknytning til hovedmålet om å være det mest attraktive boområdet i Innlandet, har Hamar mål om økt innbyggertall, økt antall arbeidsplasser og økt antall boliger. Dette er enkle, klare mål når vi allerede fra første næringsplan 1 hadde bred politisk oppslutning om konseptet bosettingsbasert næringsutvikling. Livskraftig sentrum og et næringsliv i vekst er én av hovedoverskriftene i kommuneplanen. Der heter det at det viktigste bidraget til næringsutvikling er at kommunen er konkurransedyktig som bosted. Jo mer attraktiv en kommune er for folk, jo mer attraktiv vil den være for næringslivet. Det har vært stor fokus på næringsutvikling med spesiell fokus på det grønne skiftet, og det er av stor betydning at kommunen, regionen og næringslivet bidrar til å ta en ledende rolle i å løse klimautfordringer også fremover. Vekst i befolkning og arbeidsplasser skal skje på en måte som best mulig ivaretar hensyn til klima og miljø. Komité for velferd har, i samme periode som Komité for barn og unge har arbeidet med næringsplanen, arbeidet med Boligplan for Hamar. Komiteene har hatt et godt samarbeid, blant annet gjennom et felles komitemøte sammen med representanter fra bolignæringen. Med bosettingsbasert næringsutvikling som grunntanke står naturlig nok boligpolitikk og næringspolitikk i sterk sammenheng med hverandre. 1.2 Mandat for planen I tråd med planstrategien, ga Formannskapet i sitt møte 7. mai 2014 (sak 93/14) Komité for næring og kultur oppdraget å revidere Strategisk næringsplan for Hamar. Ny plan gjelder for Formannskapet var tydelige på at eksisterende næringsplan står seg godt og i stor grad kunne videreføres, men komiteen ble bedt om å gjennomgå de endringer de ville foreslå revideringer på. Spesielt ba Formannskapet om et oppdatert faktagrunnlag og at gjennomføringsplanen i næringsplanen skulle ajourføres og forenkles. Fra mandatet leser vi: Planarbeidet skal ha fokus på følgende temaer: Status, utviklingstrekk og utfordringer innenfor næringsutviklingen i Hamar og Hamarregionen fram mot Kommunens organisering og samarbeidspartnere i næringsutviklingen og i virkemiddelapparatet. Revidere Strategisk næringsplan og avklare hva som skal videreføres. I dette arbeidet må komiteen vurdere måloppnåelsen ift. historikken med 7 pilarer, utvidet til 9 pilarer i forrige evaluering og revisjon. Fremtidig næringspolitikk for Hamar Mål, tiltak og virkemidler. Komiteen skal i planarbeidet ha dialog og medvirkning med næringslivet. 1 Strategisk næringsplan for Hamar og Stange kommuner (SNP1).

6 Innledning 6 Arbeidet avsluttes innen februar 2015, slik at Kommunestyret kan behandle revidert Strategisk næringsplan innen juni Avgrensning og oppfølging Strategisk næringsplan skal ikke ta stilling til framtidig arealstrategi. Det vil bli gjort ved revisjon av kommuneplanens arealdel. Politikken er tydeliggjort gjennom åtte satsingsområder (pilarer). Planen angir retning for politikken uten å angi tiltak på detaljnivå i handlingsdelen. Kommunens økonomiske status i vedtatt Handlings- og økonomiplan er lagt til grunn. Økonomiske konsekvenser av planen forutsettes konkretisert og vedtatt i forbindelse med den årlige rulleringen av Handlings- og økonomiplanen. Rådmannen, ved leder for politikk og samfunnsutvikling, har det overordnede administrative ansvaret for oppfølging av Strategisk næringsplan. I praksis vil Hamarregionen Utvikling kommunens næringssjef ha mye av det operative og driftsmessige ansvaret for iverksetting av planen. Kommunestyret ber rådmannen fremme en statusrapport for handlingsdelen av Strategisk næringsplan midt i kommende kommunevalgperiode, det vil si i løpet av Den skal ta hensyn til en revidert kommuneplan, en avklaring av hvor jernbanetraseen gjennom Hamar skal gå og avklaring av en evt. kommunesammenslåing. 1.4 Hovedmål i planen Planen er en temaplan som bygger på Kommuneplanen og dens visjon: Hamar sentrum for det mest attraktive boområdet i Innlandet. Gjeldende næringsplan ( ), heretter kalt SNP2, har hatt følgende hovedmål: Hamar skal fremstå som en næringsvennlig kommune og fremme etablering og utvikling av bedrifter. Hamar skal sikre nødvendig infrastruktur for næringslivet. Befolkningsvekst 1 % pr. år i planperioden dvs. ca innbyggere i nåværende Hamar i Komité for næring og kultur ønsker å videreføre hovedmålene fra SNP2, men har valgt å legge seg opp mot Kommuneplanens mål om 1 til 1,5 prosent befolkningsvekst. I gjeldende planstrategi for har kommunestyret bedt om utarbeidelse av scenarioer for forventet befolkningsvekst mot for å se hvorvidt målene våre matcher visjonen om innbyggere i Hedmark i Videre ønsker komiteen å vektlegge betydningen av Hamar som del av en større region; Hamarregionen, med kommunene Ringsaker, Stange og Løten som er rundt oss. Hamar skal selv sørge for å være en aktiv tilrettelegger og samarbeidspartner for næringslivet, men det er også viktig at infrastrukturen og kompetansen i hele regionen blir utnyttet best mulig. Etablering av private og offentlige arbeidsplasser må sees i et perspektiv der endelig beslutning for jernbanetrase og -stasjon er fastsatt. Komiteen kan derfor ikke være spesifikke når man skal se på lokalisering av næringsaktiviteter i byen. Det forutsettes derfor at denne planen raskt blir gjenstand for oppdateringer når denne lokaliseringen er fastsatt. Det blir et viktig utgangspunkt 2 Hedmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Hedmark har en uttalt visjon om innbyggere i Hedmark i Hvis Hamar skal ta sin andel av denne veksten betyr det en årlig befolkningsvekst på ca. 3,5 % mot dagens målsetning på 1 1,5 % befolkningsvekst [utdrag fra Planstrategien for Hamar kommune ].

7 Innledning 7 også for arbeidet med ny kommunal planstrategi og eventuell justering av eller utarbeidelse av ny kommuneplan, der langsiktig arealplanlegging vil være helt avgjørende. I forslag til planprogram, som Jernbaneverket har utarbeidet, peker de på behovet for å utrede hvordan det ligger til rette for at knutepunktet bør styrkes med funksjoner som bør ligge tett på stasjonen, dvs. høy tetthet av arbeidsplasser. Dette er utfordringer som gjelder begge stasjonsalternativene. 1.5 Kort historikk Strategisk Næringsplan 2003 Strategisk Næringsplan for Hamar og Stange kommuner (SNP1) ble utarbeidet og behandlet i Hamar formannskap , sak F.0165/03. Planen ble tatt til etterretning og vedtatt lagt til grunn for kommuneplanen. Plandokumentene omfattet en Regional Næringsanalyse (utarbeidet av Agenda Utredning og Utvikling as ved cand.oecon. Erik Holmelin) og en presentasjon bestående av planforutsetninger, grunnlagsdata, oppsummering av strategiske vurderinger og prosjektliste. Datagrunnlaget omfattet for det meste hele Hamarregionen. Dette gjaldt også en rekke målformuleringer, blant annet for befolknings- og sysselsettingsutvikling. Det ble også utarbeidet en Regional landbruksanalyse (våren 2003) slik at Strategisk Næringsplan for Hamar og Stange også omfattet landbruket. Dette ble gjennomført som en egen prosess i regi av landbrukskontorene i Hamar og Stange. Landbruksadministrasjonen er nå omorganisert med felles regionalt kontor lokalisert på Blæstad for kommunene Løten, Hamar og Stange. Planens strategiske del ble presentert gjennom de sju pilarer, det vil si utviklingsstrategier/ satsningsområder for å lykkes med målene som ble definert. Særlig fikk konseptet en bosettingsbasert næringsutvikling bred tilslutning politisk. Konseptet ble førende for viktige deler av kommuneplanen Strategisk næringsplan for Hamar Strategisk næringsplan for Hamar (SNP2) bygger på første versjon av Strategisk Næringsplan for Hamar og Stange, vedtatt i Som grunnlag for revisjonen gjennomførte Østlandsforskning to undersøkelser på oppdrag fra Hamar kommune, med spesifikasjoner og i tett samarbeid med komiteen. Rapportene fra Østlandsforskning (delrapport 1: Befolkning, næringsliv og attraktivitet i Hamar og delrapport 2: Hamars rolle som regionsenter ) utgjorde det faglige grunnlaget for komiteens planrevisjon. Det var for øvrig første gang Hamar kommune fikk gjennomført en slik systematisk undersøkelse (delrapport 1) av befolknings- og sysselsettingsutviklingen gjennom en bestemt tidsperiode. Hovedkonklusjonene i rapportene ble tatt inn i planen. Rapportene fra Østlandsforskning, og komiteens omtale og bruk av funnene i næringsplanen, ga oss en ny innsikt som er lagt til grunn både politisk og administrativt i Hamar i årene etter revideringen.

8 Innledning 8 Figur 1: Faglig grunnlag for komiteenes planarbeid 1.6 Bosettingsbasert næringsutvikling I vedlegget, rapporten Befolkning, næringsliv og utviklingstrekk i Hamar, reflekterer Østlandsforskning over hvordan befolknings- og sysselsettingsvekst henger sammen. Tidligere var det generelt slik at folk flyttet til steder hvor de hadde jobbmuligheter, mens i dag ser man en tendens mot at arbeidsplassene i større grad flytter etter menneskene (og der de ønsker å bosette seg). Selv om grunnkonseptet med bosettingsbasert næringsutvikling har stått sterkt, er komiteen av den oppfatning at næringsutviklingen i Hamar og regionen er mye mer; Det må satses på byutvikling, næringsklynger og kommunen må fortsette å jobbe for å markedsføre byen og tilrettelegge for etablering av både private og offentlige arbeidsplasser. I dette må vi vise spesielt til attraksjoner som en god skole og et godt og bredt idretts- og kulturliv. 1.7 Planens oppbygging Planen bygger opp om de samme pilarene som forrige strategiske næringsplan. Komiteen har valgt å beholde de syv opprinnelige pilarene/satsningsområdene og beholdt pilaren Kultur som SNP2 la til. For hver av pilarene trekker vi opp igjen målene fra SNP2, reflekterer over utviklingen fra 2011 frem til i dag, samt at vi ser pilaren i et lokalt og regionalt perspektiv. Til slutt i hver pilar sitt kapittel finner vi hvilke viktige tiltak som, etter komiteens oppfatning, må settes inn for å nå målene for pilaren. Tiltakene er ajourførte og til dels nye i forhold til SNP2, ut fra ståstedet og revisjonstidspunktet for denne planen. Hamar kommunes eierskap, i hel- og deleide aksjeselskaper, kommunale foretak med videre tas ikke inn i denne planen. Vi henviser her til siste eiermelding, vedtatt av kommunestyret 5. mai 2014.

9 Organisering av næringsarbeidet 9 2 Organisering av næringsarbeidet 2.1 Innledning Tilrettelegging, støtte og oppfølging for å sikre økt vekst og næringsutvikling er i Norge organisert gjennom ulik tilrettelegging på kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå. Bortsett fra forvaltningsansvar for landbruksvirkemidler, er ikke tilrettelegging for næringsutvikling en lovpålagt oppgave for kommunene i Norge. Hamar kommune har derimot sett tilrettelegging for næringslivets vekst gjennom en strategi med fokus på befolkningsdrevet næringsutvikling som svært viktig for samfunnsutvikling. Norges Forskningsråd Fylkesmannen i Hedmark Spesifikke, målrettede tiltak Hedmark fylkeskommune Innovasjon Norge Hedmark Kunnskapspark 2. linjetjeneste Hamarregionen Reiseliv (HaRR) Hedmarken Landbrukskontor (HLK) Hamarregionen Utvikling (HrU) 1. linjetjeneste Støtte/virkemidler for mange Figur 2: Aktører for tilrettelegging av næringsutviklingen i Hamarregionen. 2.2 Kommunalt nivå I Hamarregionen har kommunene Hamar, Løten og Stange inngått et interkommunalt samarbeid på næringsutvikling gjennom etableringen av Hamarregionen Utvikling (HrU) som felles næringsutviklingsorganisasjon og næringsetat. De samme kommunene har organisert landbruksarbeidet gjennom Hedmarken Landbrukskontor. I tillegg har alle de fire kommunene (de tre nevnte og Ringsaker) i Hamarregionen samles seg om Hamarregionen Reiseliv (HaRR) som et felles markedsføringsorgan for reiselivsinteressene i regionen. Hamarregionen Utvikling (HrU) Kommunenes operative arbeid rundt iverksetting og koordinering av tiltak innen næringsutvikling er lagt til Hamarregionen Utvikling (HrU). HrU ble fra 1. januar 2013 omgjort til et vertskommunesamarbeid innen næringsutvikling med Hamar kommune som vertskommune. HrUs formål er å stimulere til nyskapning og entreprenørskap, styrke infrastrukturen i regionen, profilere

10 Organisering av næringsarbeidet 10 regionen som et attraktivt sted å bo og arbeide og å stimulere til befolkningsvekst. Samarbeidet er en videreutvikling av næringssamarbeidet som tidligere var organisert gjennom medlemsforeningen Hamarregionen Utvikling. HrU har ansvar for gjennomføring av vesentlige deler av de respektive kommuners næringsplaner på bakgrunn av fastsatte økonomiske rammer. HrU er også et verktøy for Regionrådet for Hamarregionen og regionale myndigheter i forhold til å gjennomføre tiltak som skal sikre vekst og utvikling i Hamarregionen. HrU har sine kontorer i Hamar sentrum. I tillegg har de ansatte arbeidsstasjoner i de respektive eierkommunene for å sikre oppfølging og koordinering. Hedmarken Landbrukskontor (HLK) Når det gjelder landbruket har kommunene ansvaret for utvikling lokalt, innenfor rammene av den nasjonale landbruks- og matpolitikken. Hedmarken Landbrukskontors oppgaver er: Bidra til at landbruket blir en integrert del av nærings- og samfunnsutviklingsarbeidet lokalt. Være igangsetter og tilrettelegger for landbruksbasert næringsutvikling, herunder jordbruk, skogbruk, økologisk landbruk og bygdenæringer. Være førstelinje for næringsutvikling knyttet til investeringer i tradisjonelt landbruk og bygdenæringer (småskala matproduksjon, grønt reiseliv, bioenergi, Inn på tunet og annen landbruksbasert tjenesteproduksjon). Hedmarken Landbrukskontor gir råd til brukere med interesse for næringsutvikling. Dette gjør de blant annet i form av nettverksbygging og iverksetting av næringsutviklingsprosjekter. Hedmarken Landbrukskontor er et vertskommunesamarbeid med Stange kommune som vertskommune og lokalisert til landbrukssenteret på Blæstad. Hamar-regionen Reiseliv Hamar-regionen Reiseliv (HaRR) er en forening med mandat å markedsføre reiselivsinteressene i Hamarregionen (Hamar, Løten, Stange og Ringsaker). Gjennom dette skal de bidra til å øke trafikken til området og stimulere og styrke den samlede reiselivsnæringens samarbeid, lønnsomhet og konkurranseevne. HaRR drifter regionens turistkontor og har sin administrasjon der. Turistkontoret er lokalisert midt i Hamar sentrum. 2.3 Statlig og fylkeskommunalt nivå Innovasjon Norge (IN) IN bidrar til nyskapning i næringslivet, utvikling i distriktene og utvikling av konkurransedyktige norske bedrifter. Gjennom å yte bistand i form av finansiering og ekspertise innen innovasjon, internasjonalisering og profilering, skal IN bidra til å skape lønnsomme bedrifter av regionale og lokale ressurser og fortrinn. IN tilbyr etablerertilskudd og jakter spesielt på personer og forretningsideer som er nyskapende og har potensial for god lønnsomhet i et internasjonalt marked. Det er allikevel verdt å merke seg at Innovasjon Norge er et tilbud til de få. Innovasjon Norges fylkeskontor har sin administrasjon på Hamar. Kunnskapsparken Hedmark Hedmark Kunnskapspark (HKP) er et kompetansemiljø som arbeider for å fremme kunnskapsbasert næringsutvikling i Hedmark. Kunnskapsparken jobber aktivt med nettverksbygging og rådgivning til vekstbedrifter. HKP driver en inkubasjonstjeneste hvor utvalgte bedrifter får ekstra oppfølging i to år. Her legges det vekt på hjelp til forretningsutvikling og finansiering. HKP har bioteknologi, ikt og spill, mat og opplevelser som strategiske

11 Organisering av næringsarbeidet 11 satsingsområder, men ønsker alle som har ambisjoner velkommen. Det arbeides også med regional utvikling gjennom omstillingsprogrammet K+ (et vekstprogram for næringsutvikling i Kongsvinger, drevet av KPH). Bioteknologiklyngen Heidner er knyttet til HKP, og Hamar Game Collective har sin opprinnelse her. Kunnskapsparken Hedmark har sine lokaler i Biohuset på Hamar. Hedmark fylkeskommune Kommunal- og moderniseringsdepartementet bevilger regionale utviklingsmidler til fylkeskommunene for videre fordeling. I 2014 utgjorde dette 19,5 millioner kroner til Hedmark fylkeskommune. Målet med disse midlene har vært å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, videreutvikle det mangfoldet som ligger i dette, og å fremme en balansert utvikling mellom by og land. Størrelsen på midlene avgjøres årlig gjennom statsbudsjettet. Hedmark Fylkeskommune retter disse midlene inn mot næringsutvikling. Det satses på tiltak som fremmer kompetanse, innovasjon, entreprenørskap, nettverks- og klyngeutvikling og forskning. Kommuner, regionråd, næringshager og kunnskapsparker, organisasjoner som arbeider med næringsutvikling, bransjeorganisasjoner og lignende kan søke om regionale utviklingsmidler. Fylkeskommunens virkemidler skal ha et utløsnende og tilretteleggende perspektiv og skal gå til prosjekter med regional effekt (utover en kommune). Hamarregionen Utvikling (HrU) er som kommunens næringsservice verktøyet kommunen har brukt for å sikre næringslivet i Hamar en andel av utviklingsmidlene. Norges forskningsråd Forskningsrådet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ. Det er den viktigste forskingspolitiske rådgiveren for Regjeringen, departementene og andre sentrale institusjoner og miljø med tilknyting til forskning og utvikling (FoU). Gjennom målrettede finansieringsordninger skal Forskningsrådet medvirke til å sette i verk nasjonale forskningspolitiske vedtak. Forskningsrådet finansierer forskning i privat og offentlig sektor og UoH-sektoren i hele landet gjennom en rekke programmer og ordninger. Forskningsrådets klyngeog senterordninger finansierer også flere bedriftsklynger og sentere i Innlandet, bl.a. biotekklyngen Arena Heidner og industriklyngen NCE Raufoss. Mange bedrifter og forskningsinstitusjoner i Innlandet gjennomfører prosjekter med støtte fra Forskningsrådet, selv om Innlandet generelt scorer lavt på forskningsinnsats. Noen av Rådets ordninger som er mest brukt i Innlandet er industriprogrammet BIA, Doktorgrad i Bedriften (Nærings-PhD), bioøkonomiprogrammet Bionær og skattefradragsordningen SkatteFUNN. Regionansvarlig for Forskningsrådet i Innlandet har kontor på Hamar og Lillehammer. Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI): VRI er Forskningsrådets særlige satsing på innovasjon gjennom samhandling i regionene. VRI skal utvikle kunnskap om og evne til samhandlings- og innovasjonsprosesser i regionene og fremme forskningsbasert innovasjon i norsk nærings- og arbeidsliv. VRI Innlandet finansieres og gjennomføres i samarbeid med fylkeskommunene i Hedmark og Oppland. VRI Innlandet er inne i sin tredje og siste periode med varighet fra 2013 til Regionalt forskningsfond Innlandet (RFF INNL): Fondsregion Innlandet består av fylkene Hedmark og Oppland, og er det nest minste regionale forskningsfondet. De regionale forskingsfondenes midler skal brukes til å adressere regionale FoU-problemstillinger og -aktiviteter hos regionale aktører. Samarbeidet mellom FoU-institusjonene og næringsliv og offentlig sektor er særdeles viktig, og forskningsaktivitetene skal være forankret i fylkenes FoU-strategi. Fylkeskommunene har som ambisjon å bidra til at FoU-innsatsen i Hedmark og Oppland frem til 2016 skal ha en total vekst på sju prosent sammenlignet med 2012.

12 Organisering av næringsarbeidet 12 Fylkesmannen Fylkesmannens landbruksavdeling er et kompetansesenter for kommunen og landbruksnæringen. De har oppgaver innen næringsutvikling, miljø- og ressursforvaltning. Oppgavene er rettet mot bygdene og landbruket innen lov- og tilskuddsforvaltning og næringsutvikling. Avdelingen har i oppgave å motivere, igangsette og støtte opp om regionale satsinger og utviklingstiltak, blant annet knyttet til programmer innen økologisk matproduksjon, inn på tunet, grønn varme i landbruket, mat i Hedmark og landbruksbasert reiseliv. Fylkesmannens landbruksavdeling har en viktig rolle som samarbeidspartner for det kommunale landbrukskontoret for å tilby en best mulig tjeneste. De forvalter også økonomiske støttemuligheter av betydning for landbruket. 2.4 Regionalt næringssamarbeid Hamarregionen med sine fire kommuner er en ABS 3 -region; en region med felles arbeidsmarked, felles boligmarked, felles utdanningsinstitusjoner og felles servicefunksjoner og -institusjoner. For å illustrere dette kan vi vise til at det er cirka arbeidsplasser i Hamar. Daglig pendler det inn i underkant av mennesker (hovedsakelig fra de andre kommunene i regionen) som arbeider i virksomheter i Hamar. Hamar representerer kulturtilbud og offentlige og private tjenestetilbud som naturlig er for regionsenteret på Hedemarken. Dette representerer en svært viktig del av kommunens næringsog tjenestevirksomhet. Kommunen registrerer en positiv voksende arbeidsplassutvikling i et voksende antall virksomheter. Hamars næringsutvikling preger også bosettingsutviklingen i regionen. Det er en betydelig vekst i boligbyggingen i områdene i og nært inntil Hamar stortettsted, spesielt i Ottestadområdet i Stange, men også i Furnes i søndre del av Ringsaker. Hamar formannskap har med utgangspunkt i dette, jf. vedtak i sak 142/13, ønsket at kommunen forbereder nødvendige strategiske tiltak for å være forberedt dersom kommunesammenslåing i regionen blir aktuelt. Aktualiseringen av dette er nå mer tydeliggjort gjennom Stortingets behandling av Storingsproposisjon 95 S ( ) om Kommunereform. Materialiseringen av denne proposisjonen er nå startet. Kommunesammenslutning trenger likevel ikke å være grunnlaget for utviklingen av næringsarbeidet i kommunene i regionen. Næringsutviklingen må vurderes også ut fra andre sammenhenger. Næringslivet på Hedmarken er ikke spesifikt opptatt av kommunegrenser. De er opptatt av de funksjonelle regionale forutsetningene på Hedemarken. Staten ønsker også gode, bærekraftige regioner og byområder gjennom sin by- og regionalpolitikk. Stange, Hamar og Ringsaker kommuner utfordres på dette i forslaget til planprogram for utbygging av dobbeltspor på strekningen Sørli Brumunddal, og en viser her til kapitlene om by- og stedsutvikling. Innen 2017 skal de tre kommune hver for seg, men også sammen, synliggjøre hvordan de blant annet ser for seg vekst og utvikling på nærings- og arbeidsmarkedet som følge av jernbaneutbyggingen. Det er viktig at også utbyggingen av 4-felts E6 gis samme vurdering. På bakgrunn av kommende samferdselsutbygginger og kommunereform kan det være aktuelt å revidere denne næringsplanen relativt tidlig innenfor planperioden. Dette fordi det ikke vil være mulig å legge disse forutsetningene til grunn for arbeidet med denne næringsplanen. Som et signal til næringslivet, bør kommunene i denne forbindelse drøfte om det er mest hensiktsmessig med en samlet næringsstrategi for hele regionen i form av en felles strategisk næringsplan for Hamarregionen (kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange). 3 Felles arbeids-, bosteds- og servicemarked

13 Pilarene 13 3 Pilarene 3.1 Pilar 1: Økt befolknings- og næringslivsvekst gjennom utflytting fra (som et alternativ til) Oslo-området Innledning Kommuneplanen, under mottoet Livskraftig sentrum og et næringsliv i vekst slår fast at det viktigste bidraget til næringsutvikling er at kommunen er konkurransedyktig som bosted. Jo mer attraktiv en kommune er for folk, jo mer attraktiv vil den være for næringslivet. Strategisk næringsplan fra 2011 (SNP2) definerte følgende mål: Øke bosettingseffekten av veksten i antall arbeidsplasser. I rekruttering av nye innbyggere skal Hamar kommune prioritere tiltak rettet mot yrkesaktive i aldersgruppen år. Bevisstgjøring om et lavere kostnadsnivå sammenlignet med Oslo-området. Informasjonstiltak, boligbygging og andre tiltak (skolekvalitet, kultur- og fritidstilbud, nærhet til Mjøsa m.v.) som gjør kommunen attraktiv for denne gruppen skal prioriteres. Sikre at boligbyggingen ivaretar den angitte målgruppens behov. Hamar kommune må utarbeide en helhetlig plan for innvandringspolitikk. Overordnet mål må være å utnytte de ressurser innvandrerne representerer og sikre størst mulig integrering i arbeidslivet. Styrke arbeidet for å sikre kompetent arbeidskraft fra Europa. Hamar kommune må selv utforme et mentor- og inkluderingsprogram som i sterkere grad kan bidra til full integrering av innvandrere, også i arbeidslivet. Hamar må snarlig utrede langsiktige konsekvenser av arealsituasjonen for bolig og næring, herunder både kommunaløkonomiske og sosiale. Boligpolitikk må prioriteres, og Boligplanen må følges opp. Boligplanleggingen må direkte bidra til nødvendig endring i befolkningsstrukturen og ønsket tilflytting fra særlig hovedstadsområdet. Oppfølging og organisering av næringsarealer må gis høyere prioritet i kommunens administrasjon. Det må mobiliseres politisk vilje til en kraftigere påvirkning av statlige myndigheter i gjennomføringen av kommunens planer. Fra Strategisk næringsplan 2011 til i dag Hamar har i stor grad oppnådd den befolkningsutviklingen som var målsatt i denne planen (minimum én prosent), bortsett fra i I 2011, 2012 og 2014 var befolkningsveksten på hhv. 1,34, 1,06 og 1,11 prosent, mens den i 2013 var på bare 0,57 prosent. Når det gjelder befolkningsveksten, ser vi spesielt at denne er avhengig av netto innvandring. Fødselstallene i Hamar er lave, slik at fødselsoverskuddet har vært negativt eller null de senere årene. Målet var å tiltrekke seg mennesker i yrkesaktiv alder, og spesielt aldergruppen år. Kombinasjonen av et interessant arbeidsmarked for kompetansearbeidstakere og et variert botilbud er viktig i denne sammenheng. I perioden fra 2011 til 2015 har befolkningen i aldersgruppen år økt med 9,86 prosent, mens det har vært en liten nedgang i aldersgruppen år. Lokalt perspektiv Videreutviklingen av Hamar med et attraktivt arbeidsmarked og et variert boligtilbud er viktige parametre dersom Hamar skal oppnå ønsket vekst. Press på arealer både til bolig- og næringsformål gjør Hamar sårbar i forhold til å legge til rette for ekspansiv utbygging i bynære områder. Samtidig fører dette også til konsentrasjon og bedre byer og tettsteder og bidrar til at Hamarregionen er et attraktivt bosted. Tilflyttere og tilbakeflyttere til Hamars og Hamarregionens integrerte bo- og arbeidsmarked finner ofte alternativer utenfor Hamars kommunegrenser. Over de siste 5 årene har Hamarsamfunnet hatt en sysselsettingsvekst på 500 arbeidsplasser. Dette befester Hamar som næringslivets nav i regionen. En stadig utvikling og endring i næringsstruktur

14 Pilarene 14 krever god samhandling mellom kommunene og det private for å sikre at man til enhver tid har egnede og attraktive næringstomter og lokaler å tilby næringsaktører både i sentrum og utenfor bykjernen. Åpningen av CC stadion, etableringen av XXL på Utstilingsplassen og IKEA i Nydalen vil forsterke Hamarområdet som en motor for videre næringslivsvekst i Innlandet og utfordre kommunens rolle som tilrettelegger. Regionalt perspektiv Befolkningsbasert næringslivsvekst er også fundamentert i fylkesplanen der Hamarregionen er beskrevet som lokomotivet i Hedmark på befolkningsvekst. Regionrådet støtter også opp om denne tanken. Hamar jobber sammen med andre kommuner i regionen for å tilrettelegge for en gjensidig utnyttelse av kunnskap, arealer, teknologi og kapital. Vi må ha tilbud til alle som ønsker å bosette seg i regionen, til alle livets faser. Kommunene jobber regionalt for å lykkes sammen. Med Hamar som regionsenter er Hedmarken, med kommunene Ringsaker, Løten, Hamar og Stange, ett marked. Med ett felles marked på nær sagt alle områder, både arbeidsmarked, kulturelt marked, boligmarked og lignende, kan det være begrensninger for hva den enkelte kommune selv har virkemidler til å påvirke. Næringslivet, og ofte tilflyttede innbyggere, er i mindre grad opptatt av kommunegrenser. For å øke attraktiviteten er det på sikt viktig at man evner å få til velfungerende og relevante næringsområder med god struktur. For å optimalisere områdene vil det være strategisk viktig å jobbe for riktig aktør på riktig sted. Dette gjelder både handlegatene i sentrum og på industriområder. Viktige tiltak for å nå målene i pilaren a) Kommunen må være mulighetsorientert ved å være på tilbudssiden med råd og veiledning i utbyggingssaker, slik at en får en raskest mulig saksbehandling og god avklaring av tiltakshavers (kundens) interesser i forhold til gjeldende planbestemmelser. b) Bygge politiske og administrative allianser med regionene sør for oss (Oslo nord) slik at Hamar og Hamarregionen blir synliggjort i relevante samarbeidskonstellasjoner som bidrar til økt befolkningsvekst og næringslivsvekst sørfra. c) Samarbeide med de andre kommunene i Hamarregionen og profilere regionen i Oslo.

15 Pilarene Pilar 2: Hurtigere kommunikasjoner til og fra hovedstadsområdet og Gardermoen Innledning Pr. i dag pågår diskusjon om fremtidig plassering av jernbanestasjon (og dermed også jernbanetraseer) i Hamar. Veldig mye vil være avklart og kanskje annerledes allerede i 2017 enn hva det er i dag. Kommuneplanen skal revideres i 2016 og denne må legge føringer for videre planprosess, blant annet forholdet til bykjerne og lokalisering av jernbanestasjon og trasé. I gjeldende kommuneplan heter det at Hamar ønsker å legge til rette for at jernbanestasjonen fortsatt skal ligge i Hamar sentrum, og at den styrkes som kollektivknutepunkt for regionen. Jernbaneverket definerer likevel begge alternativene (nåværende Hamar stasjon og alternativet Vikingskipet) som sentrale nok med tanke på den utredningsfasen man nå går inn i. Hele regionen er avhengig av en smidig planprosess for at vi ikke skal henge etter i utviklingen. Næringslivet vil ha et spesielt sterkt behov for en forutsigbarhet i forhold til både veg og jernbane. Illustrasjon hentet fra høringsutkast til planprogram, Jernbaneverket desember 2014 Infrastrukturen som premiss for vekst er helt avgjørende, både for Hamar og regionen. Målene i SNP2 ble definert slik: Dobbeltspor til Hamar innen 2020, kjøretid under 1 time Halvtimes frekvens Oslo-Hamar Firefelts E6 ført fram til Mjøsbrua Fra Strategisk næringsplan 2011 til i dag Satsingen på denne pilaren er en videreføring av satsningsområdet allerede i den første strategiske næringsplanen (2003). Lørdag 13. desember 2014 ble i så måte en merkedag for hele regionen: Samferdselsministeren klippet snor for en helt ny 4-felts E6 langs Mjøsa med

16 Pilarene 16 representanter fra Hedmark og Akershus fylkeskommune, ordførere og næringsliv til stede. Nye E6 gjør Hamarregionen mer attraktiv med en sikrere, raskere og mer forutsigbar veg mellom Oslo og Innlandet. Fremdriftsplanen videre (NTP 4 ) for jernbane er at innen 2024 vil det være sammenhengende dobbeltspor til Hamar og muligheter for halvtimesfrekvenser på alle intercitystrekningene. Regjeringen har varslet at den har ambisjon om å videreføre intercityutbyggingen med dobbeltspor til Halden, Skien og Lillehammer innen I nåværende planprosess planlegges strekningen frem til Brumunddal. Lokalt perspektiv Pilaren er viktig for Hamar som trafikknutepunkt. God infrastruktur vil gjøre det mer attraktivt for virksomheter å etablere seg i Hamar ved at folk kan bo i og utenfor regionen og jobbe i Hamar. God infrastruktur vil også tilrettelegge for at Hamars befolkning kan kombinere bosted i Hamar med jobb i Oslo og på Østlandet ellers. Likeledes ser vi at Innlandet generelt vokser med god infrastruktur. Kompetansearbeidsplasser i Hamar gjør det attraktivt for flere å pendle inn til Hamar for å jobbe. Eksempelvis var det i personer som pendlet fra Hamar til Oslo, og kanskje overraskende for noen det var ikke ubetydelige 299 personer som pendlet motsatt vei. Med god infrastruktur vil Hamar kunne videreutvikle sin rolle som konferanseby. Landets hovedflyplass ligger snart kun en drøy halvtime fra Hamar, og byen er blitt vertskap for et stadig økende antall kurs og konferanser. En halvtime til og fra Oslo Lufthavn er viktig både med tanke på reisetiden i seg selv, men absolutt også i et næringspolitisk perspektiv. Regionalt perspektiv Med gode kommunikasjoner mot hovedstadsområdet styrkes Hamars rolle som regionsenter i Innlandet. Hvis ferdigstillelsen av kommunikasjonene tar for lang tid i Innlandet, taper vi terreng i forhold til områdene sør og vest for Oslo. Tilsvarende, hvis Riksveg 3 fra Kolomoen til Elverum bygges ut før E6 ferdigstilles til Hamar, vil regionen tape terreng østover. For at Hamarregionen skal bygges videre som et kratig sentrum i hele Innlandet, må vi evne og fokusere både på aksen syd-nord og øst-vest. Østlandsforskning viser til sterk arbeidsinteraksjon mellom Hamar og Elverum. De lokale politikerne står ovenfor en formidabel oppgave i å ta riktige planmessige beslutninger, være bevisste underveis i konsekvensutredningene, for at Hamar skal ivareta rollen som regionsenter, eks. plassering av jernbanestasjon, gode tilførselsveier, tilstrekkelige næringsområder, gode/ riktige bomiljøer basert på best mulig innsikt. Viktige tiltak for å nå målene i pilaren: a) Kommunen må ta politisk ansvar for å oppnå en flertallsløsning for jernbanens trasévalg gjennom Hamar, slik at Hamar 2024 sikres gjennomført til planlagt tid. b) Kommunen må gå i dialog med Hedmark Trafikk og NSB om bedre buss-/ jernbaneforbindelse mellom Hamar, Gjøvik og Elverum, spesielt morgen/ettermiddag (til og fra jobb). c) Sikre at innfartsåra til Hamar fra Midtstranda blir optimalt ivaretatt i planarbeidet for E6/Rv 25. d) Tilrettelegge for god tilgang for ekspressbussene. 4 Nasjonal Transportplan

17 Pilarene Pilar 3: Utvikling som innlandshovedstad og regionsenter Innledning Strategisk næringsplan (SNP2) vektla betydningen av å sikre lokalisering av offentlige arbeidsplasser til regionen. SNP2 la som strategi at Hamar fortsatt skulle jobbe for å sikre at offentlige arbeidsplasser blir lagt hit, fortrinnsvis med utflytting/relokalisering og nyetableringer av institusjoner med regional og/eller nasjonal funksjon. SNP2 definerte følgende mål: Sikre lokalisering til Hamarregionen av offentlige arbeidsplasser. Dette gjelder spesielt utflytting av institusjoner fra Oslo-området, der kommunen og regionen har ervervet kompetanse gjennom tidligere vellykkede satsinger. Tilrettelegge arealer og infrastruktur. Dette omfatter arbeid både med bysentrets utvikling, sentrumsnære utviklingsarealer og kommunikasjonslinjer. Kommunen må alltid ha en beredskap for å følge opp oppdukkende behov med konkrete tilbud. Dette forutsetter proaktivt planarbeid og beredskap i kommuneorganisasjonen og samarbeidende institusjoner med formål å følge opp aktuelle klienter på en tilfredsstillende måte. Hamar kommune må iverksette arbeidet for å realisere sammenslåing av kommunene på Hedmarken, i samarbeid med de øvrige kommunene i regionen. I en mellomfase må Hamar bidra til å utvide det interkommunale samarbeidet. Fra Strategisk næringsplan 2011 til i dag Kommunens folkevalgte og administrasjon har i felleskap arbeidet for å tilrettelegge for etablering og sikring av statlige arbeidsplasser i Hamar. I perioden etter SNP2 har det vært jobbet med Politireform, Vernepliktsverket, Direktoratet for økonomistyring (DFØ), samt reformer innen skatteoppkreverfunksjonen med videre. Vernepliktsverket (nå Forsvarets personell- og vernepliktssenter) ble besluttet delt og funksjonene og stillingene på Hamar ble opprettholdt. Direktoratet for Økonomistyring ble omstrukturert til større enheter, og avdelingen på Hamar ble dessverre besluttet avviklet (etter en periode med nedskalering). Hamar har hatt en betydelig sysselsettingsvekst de senere år, med over 600 nye arbeidsplasser bare fra 2010 til Det vil si en gjennomsnittlig årlig vekst på over 1 prosent for Hamar alene. Kommuneplanen har definert et regionalt perspektiv på arbeidsplassdekning med mål om vekst på 300 til 350 nye arbeidsplasser hvert år for regionen. Hamars rolle som innlandshovedstad og regionsenter er styrket siden SNP2. Hamar er fylkeshovedstad og administrasjonssted for blant annet kommune, fylke og statlige etater; arbeidssteder som i stor grad krever akademisk bakgrunn og høy kompetanse. Byen har også mange, og et raskt voksende antall, arbeidsplasser innen kunnskapsintensive næringer. Dette er kompetente arbeidstakere og sterke kompetansemiljøer som er viktige for å videreutvikle regionens konkurranse- og attraksjonskraft. Sterke fagmiljøer innenfor blant annet bioteknologi, næringsmiddelfag, ikt/spill, juridiske tjenester, finans og energi bygger opp under en god næringsstruktur som gjør regionen attraktiv med tanke på å sikre familiene to jobber, både for de som bor her allerede og de vi ønsker skal flytte hit. Hamar og regionen har tiltrukket seg en rekke både statlige og private aktører de senere år. Parallelt med milliardinvesteringer fra private, har kommunen gjennomført enorme økonomiske løft med nytt kulturhus, en betydelig oppgradering av Ankerskogen svømmehall, ny Hamar idrettspark og i tillegg en oppgradering av byen. Som en ekstra anerkjennelse for sitt arbeid med byfornyelse fikk Hamar Statens bymiljøpris for 2013! Rollen som innlandshovedstad fordrer også å styrke kultursentrum, urbanitet, institusjoner, arkitektur, ankomstveger og aktivere kulturminner og historie.

18 Pilarene 18 Bilde: Fra Stortorget på Hamar I vedlegget vurderer Østlandsforskning Hamar sin rolle som (administrativ) Innlandshovedstad, som nasjonalt administrasjonssenter, som varehandelssenter og som kultursenter. Der finner vi også en grov oversikt over statlige og regionale myndigheter som er lokalisert i Hamar. Østlandsforskning stiller spørsmålet i sin rapport: Er ikke Hamar allerede Innlandshovedstaden?. Lokalt perspektiv Flere byutviklingsprosjekter er nå gjort. Hvordan skal vi nyttiggjøre oss dette, hvordan skal vi løfte Hamar videre, hvordan skal vi profittere på de store investeringene som er gjort? Kommunens investeringer, men også i stor grad næringslivets investeringer (som i stor grad overgår de kommunale investeringene) fordrer at befolkningsveksten fortsetter i den takt vi planlegger etter. Regionalt perspektiv Innledningsvis skrev vi om regionalt næringssamarbeid. Det er viktig at kommunene i Hamarregionen holder på tanken om at det som er bra for naboen, er bra for oss. Vi ser allerede at store private virksomheter som IKEA, XXL, Atea, Vardia med flere satser på (og i) regionen. At vi er en felles arbeids-, bo- og serviceregion er tydelig, og vi vet at med et godt rekrutteringsgrunnlag, både når det gjelder ansettelser og kunder, er ikke virksomhetene så veldig opptatt av kommunegrenser. Kommunereformen er ulikt kommet i ulike deler av landet. Enkelte kommuner har allerede vedtatt å slå seg sammen, mens andre er tydelige på at de ønsker å stå fast ved sin kommune. Regjeringen har ønsket å legge til rette for en bred og grundig prosess rundt kommunereformen både i Stortinget og i kommunene. Alle landets kommuner ble høsten 2014 invitert til å starte prosesser for å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner, og Fylkesmannen har fått ansvar for å sette i gang de regionale og lokale prosessene. Videre legger regjeringen opp til en melding til Stortinget våren 2015 med forslag til nye oppgaver til robuste kommuner.

19 Pilarene 19 Alle landets fylkesmenn skal tilsette en prosessveileder som skal være en ressurs for fylkesmannen og kommunene i arbeidet med kommunereform. Arbeidet er lagt opp slik at alle kommunene skal ha avklart sin framtidige struktur våren Fylkesmannen i Hedmark legger opp til følgende tidsplan: Høst 2014 november 2015: Faktagrunnlag, utredninger og diskusjon i regionrådene/kommunene. November 2015 juni 2016: Oppsummering, vedtak og eventuell folkeavstemning. Høst 2016: Fylkesmannen skriver sin anbefaling til departementet basert på prosessene i Hedmark. Høst : Bistand til kommunene i gjennomføring av vedtak, oppsummering av prosessen og sluttrapportering. Fra Regjeringen.no: Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Målet er et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel. Kommunene må ha kraft til å møte de utfordringene som venter. Det er utfordringer knyttet til demografi, velferd og kompetanse og evne til å utvikle gode og attraktive lokalsamfunn. Det er 50 år siden forrige kommunereform og kommunene har fått betydelig større ansvar for velferdsoppgaver siden den gang. Samtidig har den statlige detaljstyringen økt, og kommunene har de senere år flyttet flere oppgaver inn i interkommunale samarbeid. Regjeringen ønsker kommuner som er bedre rustet til å håndtere oppgavene de har, og som kan møte de utfordringer og nye oppgaver som kommer i årene fremover. Regjeringen vil vise mer tillit til lokalpolitikerne og gi kommunene mer handlingsrom. Alternativet er fortsatt sentralisering. Viktige tiltak for å nå målene i pilaren: a) Jobbe proaktivt med å tiltrekke statlige og private arbeidsplasser som styrker Hamar som regionsenter. b) Ta eierskap til kommunereformen ved å invitere nabokommuner til et samarbeid om å kreve å få tilført nye konkrete (gjerne nåværende statlige/fylkeskommunale) oppgaver hvis kommunene slår seg sammen. c) Jobbe sammen med eiendomsutviklere for å sikre god og effektiv planlegging for byutvikling så man evner å hente ut vekstpotensialet som ligger i utbyggingen av ny infrastruktur til Hamarregionen. d) Bidra til å styrke de klynge-, forsknings- og fagmiljøer som synliggjør Hamar som et regionsenter.

20 Pilarene Pilar 4: Urbanisering og fortetting av Hamar sentrum Innledning Kommuneplanen for Hamar gir klare mål for et livskraftig sentrum: Hamar skal ha et tydelig sentrum med moderne urbane kvaliteter og historisk forankring. Det skal være plass for mennesker i alle faser av livet. Sentrum skal være levende og tilrettelagt på premissene til de myke trafikantene. Sentrum skal ha sin kjerne i gågate-aksen, og det skal være en god sammenheng i struktur, innhold, til alle andre deler av sentrumsområdet. Sentrums viktigste funksjon er handel, og det er handelen som skaper grunnlag for andre opplevelser. Sentrum skal være preget av menneskelig aktivitet det meste av døgnet. SPN2 definerte følgende mål: Hamar kommune må ta en mer ledende rolle som samordner av tiltak med formål å styrke Hamar sentrum som handelsarena og møteplass Hamars urbane profil. Styrke samarbeidet og samhandlingen mellom kommunen og sentrumsaktører. Rammebetingelsene for handel må bli bedre. Forutsigbar offentlig tilrettelegging i kombinasjon med mer attraktive kommersielle rammevilkår. Sikre at utbyggingsprosjekter som Kulturhus og kjøpesenter på Stadion bidrar til ønsket by- og sentrumsutvikling. Fra Strategisk næringsplan 2011 til i dag I samarbeid med Utstillingsplassen Eiendom, Sentrumsgården, Morgenstjernen (Kvartal 54) og NAF-gården (Kvartal 48) fikk Hamar kommune utarbeidet en byromsplan i regi av Gehls arkitekter og med Peter Butenschøn som koordinator. Byromsplanen peker på viktige utfordringer og strategier for videre utvikling av sentrum og identifiserer hvordan Hamar kan skape mer attraktive byrom i sentrum og skape en bedre tilgjengelighet til vannet. Hamar Gårdeierselskap ble etablert i 2013, etter initiativ fra både kommunen og næringslivet selv. Formålsparagrafen til selskapet er at det skal organisere, markedsføre og medvirke til utleie av næringslokaler i Hamar. Videre kan selskapet utføre forvaltning av eierne sine eiendommer i Hamar ut i fra de fullmakter som gis selskapet fra hver enkelt eier. Selskapet eies i hovedsak av eiendomsselskaper i Hamar, og Hamar kommune er inne med ett styremedlem og cirka 15 prosent av aksjekapitalen i selskapet. For Hamar sentrum har ikke utviklingen bare vært positiv. Sentrum har tapt omsetning og markedsandeler til handlesteder utenfor sentrum over lengre tid [Strand m.fl. 2014] 5. Fra 2008 til 2012 ble sentrums andel av detaljvareomsetningen i Hamar redusert og antall butikker i sentrum gikk ned fra 115 i 2008 til 99 i Også kjøpesentrene i Hamar har hatt nedgang i omsetningen, både på grunn av ombygginger i sentrene og fordi utbygging av sentre i kommunene rundt har stoppet en del av handelslekkasjene fra disse kommunene til Hamar. I perioden har det også vært en kraftig økning i netthandel. Her er det data, hjemmeelektronikk og klær som dominerer. Bare fra 2012 til 2013 økte den samlede varehandelen over nett med 29 prosent, ifølge DNB. Lokalt perspektiv Har vi en omforent oppfatning av hva Hamar sentrum er og hvor grensene for sentrum går? Er dagens oppfatning i så fall riktig, og hvilke muligheter har vi til å påvirke opinionen? Er Hamar sentrum Standgata og gågata, eller omfattes også CC og/eller Maxi av sentrumsbegrepet? 5 Strand, A., Kvarud, T, Christiansen, P og Engebretsen, Ø. (2014) Detaljvarehandel i 20 bykommuner. Analyse av utviklingen i bysentrum og kommunen totalt TØI-rapport 1303/2014.

Vurdering av resultater fra forrige plan

Vurdering av resultater fra forrige plan Vurdering av resultater fra forrige plan Strategisk Næringsplan for Hamar og Stange kommuner ble utarbeidet 2002-2003. I tiden som har gått har verden møtt på store utfordringer i kjølvannet av en global

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Vedtatt av kommunestyret 07.09.2015 Ullensaker i 2015 Ca. 34.000 innbyggere og i sterk vekst

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Stanley Wirak (Ap) og Tove Frantzen (V) opplyste at de var styremedlemmer i Greater Stavanger og formannskapet drøftet

Detaljer

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016 Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Vedtatt i Sørum kommunestyre 09.09.2015 Næringsstrategiens tiltaksdel angir konkrete tiltak under

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14 Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst Byregionprogrammet Utviklingsprogram for byregioner - Byregionprogrammet - skal øke kunnskapen om samspillet mellom by og omland og regionenes næringsmessige potensiale Regioner som samarbeider lykkes

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

Prosjektplan for kommunereformen

Prosjektplan for kommunereformen Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 Rullerende plan utarbeidet i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen vedtatt november 2012 Visjon 25000

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Strategisk næringsplan Elverum kommune Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Hva er status? Vi gjennomførte et halvdags innspillsseminar 21.januar med 40 deltakere fra næringslivet. Prosessleder Inger Karin

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 1. Næringsstrategi formål. er regionsenter for Øvre Romerike og vertskommune for hovedflyplassen.

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER FAGDAG OM HELHETLIG BOLIGBYGGING I SAMARBEID MED HUSBANKEN 10.03.2016 Eli Nakken Lundquist, Buskerud fylkeskommune HVA ER BY- OG

Detaljer

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING 2017-2020 INNSTILLING FRA FORMANNSKAPET 14.04.2016, SAK XX/15 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: S. 3: INNLEDNING S. 3: FORMÅL S. 4: UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK DE

Detaljer

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplanens hovedmål Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både

Detaljer

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011)

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011) Befolkningsutvikling Stange kommune har en relativt ung befolkning. I 24 var 84,7 % av befolkningen mellom -66. Tall for 211, fra Statistisk sentralbyrå (heretter SSB), viser samme trend der 84,7 % av

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 Vedtatt: Regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.2012 Kommunestyret i Modum 14.12.2012, sak 109/12 Kommunestyret i Sigdal 21.12.2012, sak 124/12 Kommunestyret

Detaljer

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss Bedre byrom der mennesker møtes NSB konserns mål NSB skal drive verdiskapning gjennom å utvikle, produsere, markedsføre og selge sikre, konkurransedyktige

Detaljer

Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng

Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng 12.02.2016 Innhold Kort innledning... 3 Ulike faser... 4 Målsettinger for prosjektet... 4 Visjon... 6 Prosess og modell... 6 Leveransemål:... 7 Effektmål:...

Detaljer

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen:

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen: 1 Sist oppdatert 5.3.2015 1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen Kommunestyrene på Hedmarken har behandla sak om kommunereformen høst 2014. Vedtakene gir ulike føringer for videre prosess. Se vedtakene

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Kultur Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommunen har Mangler noen som kan ta et Tenker primært

Detaljer

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning OVERORDNET STRATEGI Kunnskap framtid verdiskapning Visjon Førstevalget for forskning og kunnskapsbasert næringsliv. Formål Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) skal være en pådriver og utvikler for bedring av

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

Strategi for internasjonalt arbeid

Strategi for internasjonalt arbeid Foto: Osloregionens Europakontor Foto: Osloregionens Europakontor Foto: Kumar, Hamar Læringssenter Foto: Osloregionens Europakontor HAMAR KOMMUNE: Strategi for internasjonalt arbeid Vedtatt i kommunestyret

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Fra kommunal- og moderniseringsdepartementet Fra kommunal-

Detaljer

Hamarregionen Utvikling. Samarbeidet rundt næringsutvikling i Hamarregionen 02.12.2014. Svein Frydenlund

Hamarregionen Utvikling. Samarbeidet rundt næringsutvikling i Hamarregionen 02.12.2014. Svein Frydenlund Hamarregionen Utvikling Samarbeidet rundt næringsutvikling i Hamarregionen Svein Frydenlund 02.12.2014 Befolkningsveksten 2009 2014 Sommer 2009 Sommer 2014 Veskt % vekst Hamar 28217 29643 1426 5,05 % Ringsaker

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer. Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen

Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer. Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen Strategisk næringsplan Bergensregionen Felles plan for Bergensregionen 20 kommuner og Hordaland

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2015-18

HANDLINGSPLAN 2015-18 HANDLINGSPLAN 2015-18 PR. 11.MAI 2015 Visjon Levende og livskraftige fjellbygder Formål Fjellnettverket (FNV) er et politisk nettverk. FNV er pådriver for en politikk som sikrer at ressurser og verdier

Detaljer

Omstillingsprogrammet i Sauda

Omstillingsprogrammet i Sauda Omstillingsprogrammet i Sauda Handlingsplan 2014 Nettverkstreff på Romjulslaget 27. desember 2013. Sauda Fjord Hotell. Foto: Terje Hodne Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Ståsteds- og mulighetsstudie for

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 20.03.2013 017/13 Kommunestyret 03.04.2013 022/13

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 20.03.2013 017/13 Kommunestyret 03.04.2013 022/13 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-131, TI-&13 13/133 13/1645 Stian Skjærvik 13.03.2013 Strategisk plan for Indre Helgeland Regionråd - Høring Utvalg Møtedato

Detaljer

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Siv Henriette Jacobsen, fylkesvaraordfører og leder Næringsriket Østfold Oversikt over attraktiviteten til

Detaljer

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler til investeringer i landbruket Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging,

Detaljer

Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014

Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014 Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014 Prosjektleder Torleif Gjellebæk, mobil; 48219996, epost; fmostog@fylkesmannen.no AGENDA: 1. Kort om det som skjer fra statens side 2. Viktigste kjennetegn

Detaljer

Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel. for Tolga kommune 2015 2027

Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel. for Tolga kommune 2015 2027 Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel for Tolga kommune 2015 2027 Utkast til kommuneplanens samfunnsdel 2015 2017 Side 1 Utkast til kommuneplanens samfunnsdel 2014 2026. Innholdsfortegnelse: Forord Innholdsfortegnelse

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember Bo Bedrift Besøk Næringsriket Østfold MNU 1. desember Bestilling i Økonomiplanen 2015-18 omdanne en ren bransjesatsing bred mobilisering organiseres i et partnerskap en samlende kraft for alle næringsaktører

Detaljer

Velkommen til Oppland

Velkommen til Oppland Velkommen til Oppland Fylkesordfører Gro Lundby Fakta Areal: Ca 25 000 km 2 25% verna, 80% over 600 moh Innbyggere: ca 187 000 Kommuner: 26 Regioner: 6 Hadeland, Gjøvik, Lillehammer, Valdres, Midt-Gudbrandsdal,

Detaljer

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 Forord Strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 (SNP) er utarbeidet på oppdrag

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt

Detaljer

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-satsing Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-prosjektet Åpent møte om dobbelsporplanlegging, Hamar 23.04.14 Historikk Oppgaver

Detaljer

Strategisk næringsplan

Strategisk næringsplan Strategisk næringsplan 2015-2025 Dialogmøte mellom Modum Næringsråd og Modum kommune 11.2.2015 Føringer for planarbeidet Rulleringen tar utgangspunkt i: Kommuneplan 2011-2020 Strategisk næringsplan 2010-2020

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune Arkivsak-dok. 201202442-14 Arkivkode 140/--- Saksbehandler Bente Brekke Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø (fra 26.10.2011) 30.10.2012 Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

Strategisk næringsplan for Kongsvinger 2008-2011

Strategisk næringsplan for Kongsvinger 2008-2011 Strategisk næringsplan for Kongsvinger 2008-2011 Godkjent av styringsgruppen 14. Mai 2007 SNP Kongsvinger 2008 2011 Vi ønsker å: Sette fokus på næringsutvikling og næringspolitikk Målrettet innsats for

Detaljer

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Forholdet mellom miljø- og klimautfordringer, regional utvikling og planlegging Rådgiver Knut H. Ramtvedt, Østfold fylkeskommune Forvaltningsreformen

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Handlingsplan for Inn på tunet

Handlingsplan for Inn på tunet Handlingsplan for Inn på tunet Grete Gausemel, Fagsamling Inn på tunet, Oslo 9.november 2012 1 2 14. november 2012 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Høringsutkast 18.09.2012. 1 Regional plan for innovasjon og nyskaping 2014-2018 1 INNLEDNING Fylkestinget har gjennom vedtaket (vedtatt mai

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Startskudd for kommunereformen

Startskudd for kommunereformen Startskudd for kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Valgerd Svarstad Haugland fylkesmann i Oslo og Akershus 2.- 3. september 2014 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Regjeringens mål med kommunereformen?

Detaljer

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Konkurransen om kompetansen Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Fokuset er endret til tilgang på kompetanse Tre megatrender: Urbanisering, akademisering, individualisering

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012

Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012 Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012 1. Hvordan har befolkningsutviklingen i Innlandet vært? 2. Hvordan ser det

Detaljer

Strategidokument 2014-2017

Strategidokument 2014-2017 Rådmannens forslag Strategidokument 2014-2017 Inger Anne Speilberg Rådmann Strategidokument 2014 2017 Rullering av Strategidokument 2013 2016 Sentralt styringsdokument for 4 årsperioden Helhetlig prioritering

Detaljer

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC Jernbaneforum 2012 «Modernisert jernbane på sporet til en vellykket bo- og næringsutvikling» Oslo Plaza 7. mars 2012 Utfordringer og løsninger innenfor persontransport; IC-strekningene -suksesskriterier-

Detaljer

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy Kommunereformen Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.»

Detaljer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Oppstartseminar for regional plan i Bergensområdet, 11. mai 2011 Georg Stub, ordfører i Ski kommune Follo: 122.000 innbyggere 819 km2 Ski regionsenter

Detaljer

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 Vedtatt i Kommunestyret 05.02.15 sak 6/15. 1 Bakgrunn I regjeringsplattformen fra Sundvollen står det: Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges

Detaljer

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014 Tema Plansystemet som effektivt verktøy for samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis Arealplanleggingen, samarbeid og medvirkning Plansystemet - et

Detaljer