Høringsuttalelse - Strategisk næringsplan for Hamar

Transkript

1 Saknr. 15/ Saksbehandler: Ingrid Lundvall Høringsuttalelse - Strategisk næringsplan for Hamar Innstilling til vedtak: Fylkesrådet har vurdert forslaget til revidert Strategisk næringsplan for Hamar ut i fra mandatet gitt fra formannskapet i Hamar kommune, og målsettingene for næringsplanen. Skisserte mål og tiltak i planen ser ut til å samsvare godt med overordnende regionale mål for Hedmark. Samtidig kunne det vært tydeliggjort noe bedre hvordan målene fra inneværende plan skal videreføres i den reviderte versjonen. Fylkesrådet ser videre at det regionale perspektivet i høringsforslaget kunne vært mer helhetlig behandlet, med tanke på at Hamar kommune er en del av en større bo- og arbeidsmarkedsregion og en del av Mjøsbyregionen og Østlandet. Hamar kommune har et integrert næringssamarbeid gjennom Hamarregionen Utvikling (HrU), men har allikevel valgt å gjennomføre en egen prosess på næringsplanen. Hvorfor dette er valgt og hvilken dialog det har vært rundt dette med nabokommunene kunne gjerne vært presentert i høringsforslaget. Næringsplanen bør i større grad synliggjøre hvordan planen skal gjennomføres. HrU vil få en sentral rolle for iverksetting. Det vil da være viktig at man i handlingsdelen etablerer nødvendige samarbeidskonstellasjoner med fagavdelingene i kommunen og de andre kommunene i Hamarregionen, i tillegg til med kunnskapsaktører og næringslivet i og utenfor Hamarregionen. Fylkesrådet ser at opplegget for gjennomføring vil være avhengig av at kommunen stiller til rådighet tilstrekkelige midler til gjennomføringen av tiltak, og at HrU gjøres i stand til å gjennomføre dette arbeidet. Fylkesrådet har også enkelte innspill til satsingsområdene (pilarene) og foreslåtte tiltak i planforslaget. Fylkesrådet foreslår følgende formulering i pilar 4, Urbanisering og fortetting av Hamar sentrum, tiltak a) Byen må vokse innenfra og utover, i henhold til SMAT-planen. Fortetting i bykjernen og i byvekstsonen skal bidra til økt attraktivitet gjennom å ivareta og utvikle Hamars særpreg, gode kvaliteter og stedsidentitet.

2 Fylkesrådet foreslår følgende tillegg til tiltakene i pilar 5. Utvikling av næringsklynger og etablererkulturer: Hamar kommune vil bidra til å bygge opp under den eksisterende næringsklyngen som er etablert gjennom Arena Heidner, og deres målsetting om å bli Norwegian Center of Expertise. Arena Heidner og bio-klyngen bør nevnes som samarbeidspartnere i de andre tiltakene i pilaren. Fylkesrådet har som ambisjon å bidra til at FoU-innsatsen i Hedmark og Oppland frem til 2016 skal ha en total vekst på sju prosent sammenlignet med En næringsplan for en av de største næringslivskommunene i Hedmark bør være med å bygge opp om dette. I den anledning bør man revurdere formuleringen i teksten om Forskningsrådets virkemidler som «et tilbud for de få». Kommunen kan med fordel også inkludere Regionale forskningsfond Innlandet i presentasjonen av virkemiddelapparatet. Vedlegg: - Høringsutkast - Strategisk næringsplan for Hamar ØF notat 18/ Kunnskapsgrunnlag for strategisk næringsplan for Hamar Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

3 Saksutredning Høringsuttalelse - Strategisk næringsplan for Hamar Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Fylkesrådet har vurdert forslaget til revidert Strategisk næringsplan for Hamar Til grunn for høringsuttalelsen ligger en vurdering av innhold, regionalt perspektiv og tiltak sett opp mot rammene og mandatet for planarbeidet. Opplegg for gjennomføring er også vurdert. Skisserte mål og tiltak i planen ser ut til å samsvare godt med overordnende regionale mål for Hedmark. Samtidig kunne det vært arbeidet mer med sammenhengen mellom mål og tiltak i planforslaget. Høringsforslaget er også svært informasjonsrikt. Hamar kommune kan med fordel vurdere om deler av teksten hører bedre hjemme i kommende revidering av kommuneplan. Fylkesrådet ser også at opplegget for gjennomføring vil være svært avhengig av en konkret handlingsdel, gode samarbeidskonstellasjoner og at Hamar kommune stiller til rådighet tilstrekkelige midler til gjennomføringen av tiltak. Fylkesrådet har også en del enkeltinnspill til satsingsområdene i planen. Innledning og bakgrunn Hamar kommune har sendt forslag til revidert Strategisk Næringsplan for Hamar på høring i perioden 9.mars-19.april Planen er en revidering av Strategisk næringsplan fra Arbeidet er forankret i Hamar kommunes kommuneplan og kommunens planstrategi. Til planprosessen har Østlandsforskning levert et notat som utgjør en del av kunnskapsgrunnlaget for næringsplanen (vedlegg 2). Her beskrives det en rekke hovedtrekk. Komité for næring og kultur har hatt ansvaret for å utarbeide forslaget til revidert næringsplan. Det har vært høringsrunde tidligere i arbeidet i forbindelse med behandlingen av planprogram for planen. Revidert strategisk næringsplan skal etter planen behandles i kommunestyret innen juni I saken skisseres først rammene for planarbeidet. Deretter vurderes innholdet i planforslaget. Saksopplysninger fakta Strategisk næringsplan for Hamar (SNP2) bygger på første versjon av Strategisk Næringsplan for Hamar og Stange, vedtatt i Planen er en temaplan som bygger på Kommuneplanen og dens visjon: Hamar sentrum for det mest attraktive boområdet i Innlandet. Gjeldende næringsplan ( ), heretter kalt SNP2, hadde følgende hovedmål: Hamar skal fremstå som en næringsvennlig kommune og fremme etablering og utvikling av bedrifter. Hamar skal sikre nødvendig infrastruktur for næringslivet. Befolkningsvekst 1 % pr. år i planperioden dvs. ca innbyggere i nåværende Hamar i 2020.

4 I forslaget til reviderte næringsplan har Hamar kommune som visjon «å være sentrum for det mest attraktive boområdet i Innlandet». Hamar kommune har som mål å øke innbyggertallet, antallet arbeidsplasser og antall boliger i kommunen. Hovedmålene fra SNP2 foreslås videreført, men man har valgt å legge seg opp mot Kommuneplanens mål om 1 til 1,5 prosent befolkningsvekst. Mandat for planen: I følge høringsutkastets innledning (side 5-6) har formannskapet i Hamar kommune spesielt bedt om at man i revideringen oppdaterer faktagrunnlag for næringsplanen og at «gjennomføringsplanen i næringsplanen skulle ajourføres og forenkles». I mandatet fremkommer det at planarbeidet skal ha fokus på følgende temaer: «Status, utviklingstrekk og utfordringer innenfor næringsutviklingen i Hamar og Hamarregionen fram mot Kommunens organisering og samarbeidspartnere i næringsutviklingen og i virkemiddelapparatet. Revidere Strategisk næringsplan og avklare hva som skal videreføres. I dette arbeidet må komiteen vurdere måloppnåelsen ift. historikken med 7 pilarer, utvidet til 9 pilarer i forrige evaluering og revisjon. Fremtidig næringspolitikk for Hamar Mål, tiltak og virkemidler. Komiteen skal i planarbeidet ha dialog og medvirkning med næringslivet. Satsingsområder: Planen er strukturert gjennom åtte satsingsområder (pilarer). Målsettingene fra forrige som forrige strategiske næringsplan er også presentert. De åtte satsingsområdene er: 1: Økt befolknings- og næringslivsvekst gjennom utflytting fra(som et alternativ til) Osloområdet 2: Hurtigere kommunikasjoner til og fra hovedstadsområdet og Gardermoen 3: Utvikling som innlandshovedstad og regionsenter 4: Urbanisering og fortetting av Hamar sentrum 5: Utvikling av næringsklynger og etablererkulturer, herunder landbruk og landbruksrelatert næring 6: Videreutvikle Hamar som utdanningssenter og studentby 7: Utvikling av en dynamisk og utadrettet kommune 8: Kultur Hver av pilarene skal vurderes ut i fra målene fra den inneværende næringsplanen. Det reflekteres over utviklingen fra 2011 frem til i dag, samt at pilaren sees i et lokalt og regionalt perspektiv. Til slutt skisseres viktige tiltak. (side 8). Plan for gjennomføring: Planen går ikke på detaljnivå i beskrivelsen av tiltak. Økonomiske konsekvenser av planen forutsettes konkretisert og vedtatt i forbindelse med den årlige rulleringen av Handlings- og økonomiplanen. Rådmannen, ved leder for politikk og samfunnsutvikling, har det overordnede administrative ansvaret for oppfølging av Strategisk næringsplan. I praksis vil Hamarregionen Utvikling

5 kommunens næringssjef ha mye av det operative og driftsmessige ansvaret for iverksetting av planen. Kommunestyret ber rådmannen fremme en statusrapport for handlingsdelen av Strategisk næringsplan midt i kommende kommunevalgperiode, det vil si i løpet av Den skal ta hensyn til en revidert kommuneplan, en avklaring av hvor jernbanetraseen gjennom Hamar skal gå og avklaring av en evt. kommunesammenslåing. Regionalt perspektiv: Komiteen som har utarbeidet planforslaget ønsker å vektlegge betydningen av Hamar som del av en større region; Hamarregionen, med kommunene Ringsaker, Stange og Løten som er rundt oss. «Hamar skal selv sørge for å være en aktiv tilrettelegger og samarbeidspartner for næringslivet, men det er også viktig at infrastrukturen og kompetansen i hele regionen blir utnyttet best mulig». Vurderinger Vi viser her til mandatet fra formannskapet for revideringen av den strategiske næringsplanen og de punkter man i revideringen skal ha spesielt fokus på. Dette er gjengitt innledningsvis i saken. Vi viser også til hovedmål for næringsplanen. Vi har vurdert hvorvidt man gjennom høringsforslaget har gjennomført bestillingen fra formannskapet. Det regionale perspektivet i planen og de ulike tiltakene og pilarene er deretter også vurdert. Planen opp mot mandat og bestilling Status, utviklingstrekk og utfordringer innenfor næringsutviklingen i Hamar og Hamarregionen fram mot 2025 Formannskapet har lagt til grunn for revideringen at man peker på status, utviklingstrekk og utfordringer innenfor næringsutviklingen i Hamar og Hamarregionen fram mot Østlandsforskning har beskrevet utviklingstrekk for regionen som et innspill til kunnskapsgrunnlaget for næringsplanen (vedlegg 2). Vi gjengir her noen utdrag fra notatet: «Hamar er underrepresentert i alle aldersgrupper fram til års gruppen sammenlignet med landet. [ ]Det forventes knapphet på arbeidskraft fremover på grunn av eldrebølgen. Vi vet også at etterspørselen etter kompetent arbeidskraft vil øke. Rekrutteringsmuligheter vil derfor kunne bli en langt viktigere lokaliseringsfaktor for næringslivet.» «Nasjonalt har den nye arbeidsinnvandringen vært motoren for befolkningsvekst de senere årene. [ ] Bildet i Hamarregionen stemmer overens med den nasjonale trenden. Hadde det ikke vært for innvandring ville befolkningsantallet ha gått ned de siste årene.» «[..] mange arbeidsplasser innen personrettet tjenesteyting står i en nær sammenheng med kommunenes innbyggertall. Befolkningsvekst vil dermed skape lokale arbeidsplasser i slike bransjer, først og fremst innenfor bygg og anlegg, varehandel, underholdning/fritid/service, barnehager og skoler (befolkningsdrevet næringsutvikling).»

6 «I de næringene som har tilbakegang i landet for øvrig som varehandel og transport og lagring er tilbakegangen sterkere i Hamarregionen.» «Innen industrien og jordbruk er tilbakegangen mindre enn på landsbasis og innen finansiering og forsikring er det derimot vekst i Hamarregionen.» «Innen private næringer som informasjon og kommunikasjon og teknisk tjenesteyting er sysselsettingsveksten større i Hamarregionen enn ellers i landet.» «[ ]det er innen offentlig sektor, som helse- og sosialtjenester og offentlig administrasjon, hvor veksten er størst i forhold til landsgjennomsnittet. Hamarregionen har nettoinnpendling i bransjene finansiering og forsikring og offentlig administrasjon.» Fylkesrådet mener at dette er utviklingstrekk som kunne vært gitt ytterligere behandling og oppfølging i forslaget til revidert næringsplan. Noen spørsmål som savnes behandlet er: - Hvordan vil kommunen jobbe med å rekruttere personer i aldersgruppen 24-40? - Hvordan vil man jobbe for å skape flere arbeidsplasser til unge under 34 og til innvandrere til regionen? - Hvordan kan kommunen gjennom næringsutvikling jobbe for å møte eldrebølgen? - Hvilken betydning vil de skisserte ulike utviklingstrendene i næringslivet ha å si for kommunen og regionen? Revidere Strategisk næringsplan og avklare hva som skal videreføres. I dette arbeidet må komiteen vurdere måloppnåelsen ift. historikken med 7 pilarer, utvidet til 9 pilarer i forrige evaluering og revisjon. I høringsutkastet kan vi ikke se at det er gjort tilstrekkelig vurdering av måloppnåelse fra forrige planarbeid. Man har riktignok gjengitt målsettingene fra den inneværende næringsplanen, men det er ikke sagt noe om videreføring av disse. Det savnes også en tydeligere sammenheng mellom de valgte tiltakene og målene. Den reviderte planen bør inneholde en vurdering av hva man har bundet seg til gjennom inneværende næringsplan som man ikke vil jobbe med videre og hvorfor. Kommunens organisering og samarbeidspartnere i næringsutviklingen og i virkemiddelapparatet Formannskapet har lagt til grunn for revideringen skal man beskrive kommunens organisering og samarbeidspartnere i næringsutviklingen og i virkemiddelapparatet. I mandatet fra formannskapet leser vi at formannskapet ønsket at det skal fokuseres på gjennomføring av næringsplanen og det skal skisseres et opplegg for dette. Næringsplanen bør i større grad synliggjøre hvordan planen skal gjennomføres. De ulike tiltakene skisserer noen aktuelle samarbeidspartnere, men det kommer ikke frem konkret hvordan operatører som HrU, Hamarregionen Reiseliv (HaRR) og Landbrukskontoret m.fl. skal jobbe ut i fra den strategiske næringsplanen og hvordan de skal samarbeide med andre relevante aktører. Hamar kommune har et godt oppdatert planverk, med langt mer konsistens enn mange andre kommuner. Dette gir god gjenkjennelse i plandokumentene, men det kan også gi en del gjentakelser i de ulike planene. Vi ser at planen har mange overordnede samfunnsmål, dette gir god sammenheng

7 med øvrig planverk, men gir også klart uttrykk for at det mer er kommunens plan enn «næringslivets plan». Fremtidig næringspolitikk for Hamar Mål, tiltak og virkemidler. Mål om befolkningsvekst: Næringsplanen kunne med fordel sagt noe om hvilke framskrivninger som er gjort for befolkningsutviklingen i Hamarregionen. Altså, hva som er begrunnelsen for mål om 1 til 1,5 prosent befolkningsvekst. Hva vil være konsekvensen dersom en ikke får til en ønsket økning i innbyggertallet? I høringsutkastet er det på dette punkt vist til økonomiplanprosessen, og til at HrU skal ha det operative og driftsmessige arbeidet med å følge opp næringsplanen. Det fremkommer også at de ressursmessige oppfølgingene av tiltakene i næringsplanen vil bli vurdert i forbindelse med økonomiplan. Gitt at HrU skal iverksette og gjennomføre tiltak i tråd med næringsplanen, må kommunen sørge for at operatøren har tilstrekkelig midler til å gjøre dette. Komiteen skal i planarbeidet ha dialog og medvirkning med næringslivet Hamar kommunen skrev i planprogrammet til næringsplanen at man ville ha dialog med nabokommuner, næringslivet og aktører innenfor virkemiddelapparatet. Hvordan har det vært lagt til rette for dialog med disse? Hva som er kommet ut av dialog og medvirkning med næringslivet, og hvem disse er fremkommer ikke i vedlegg eller i plandokumentet. Fylkesrådet savner en oversikt over innkomne innspill og oversikt over aktører involvert i prosessen. Høringsforslaget til revidert Strategisk næringsplan gir, slik fylkesrådet ser det, inntrykk av i stor grad å være «utredningsbasert», og ikke et resultat av en større medvirkningsprosess med næringslivet og kunnskapsaktører som en del andre kommuner gjør i sine næringsplaner. Det regionale perspektivet i næringsplanen Det regionale perspektivet kunne vært mer gjennomgående behandlet og helhetlig ivaretatt. Det brukes ofte henvisninger til Hamarregionen i dokumentet. Utvikling av Hamar som innlandshovedstad og regionsenter er også en egen pilar i planen. Videre understrekes det at næringslivet ikke forholder seg til kommunegrenser. «Hamarregionen med sine fire kommuner er en ABS3-region; en region med felles arbeidsmarked, felles boligmarked, felles utdanningsinstitusjoner og felles servicefunksjoner og -institusjoner». I dokumentet fremheves ambisjonene som Regionrådet for Hamarregionens har for regionens arbeid med næringsutvikling. Her er en prioritering å se på behovet for utarbeiding av regional næringsplan (23). Etter fylkesrådets mening vil det vært naturlig at kommunene i Hamarregionen utarbeider næringsstrategier i fellesskap med et sterkt signal til næringslivet i regionen. Til tross for dette og det integrerte næringssamarbeidet tre av kommunene i regionen har gjennom HrU, har en valgt å gjennomføre en egen prosess på SNP. Hvorfor dette gjøres, er lite omtalt i planen. Hvilken dialog det har vært rundt dette med nabokommunene fremkommer heller ikke. Betyr dette at HrU skal ha fire ulike næringsstrategier/planer til grunn for sitt arbeid? Det vises også her til at Hamar kommune er deltager i en rekke prosjekter hvor HrU har prosjektledelsen, og hvor Hamarregionen er plassert i et større regionalt perspektiv. Dette gjelder prosjektinitiativ som: Regional samhandling Nord Kommunikasjonsplattformen

8 Byregionprogrammet Bolyst I det nasjonale utviklingsprogrammet for byregioner er målgruppen bykommuner og deres omlandskommuner, med vekt på funksjonelle regioner det vil si felles bo- og arbeidsmarkedsregioner. Det innebærer blant annet å gjennomføre en helhetlig samfunnsanalyse av det økonomiske samspillet i regionen, og utvelging av tema/samfunnsområde det ønskes å jobbe videre med. I en neste fase skal deltakerregionene utarbeide konkrete strategier og gjennomføre tiltak som må forankres i kommunenes ordinære planer. Hamar kommune og Hamarregionen er også del av en større bo- og arbeidsmarkedsregion sammen med byer som Gjøvik, Lillehammer, Elverum, Moelv og Brumunddal. Potensialet ved å samarbeide med de andre Mjøsbyene og resten av fylket om tilrettelegging for næringsutvikling kunne vært utdypet i næringsplanen. Gjennomgang av satsingsområdene i planen (pilarene) Pilar 2: Hurtigere kommunikasjoner til og fra hovedstadsområdet og Gardermoen a) Kommunen må ta politisk ansvar for å oppnå en flertallsløsning for jernbanens trasévalg gjennom Hamar, slik at Hamar 2024 sikres gjennomført til planlagt tid. Her vil vi understreke at selv om kommunen er planmyndighet i spørsmålet om trasévalg gjennom Hamar, har beslutningen også store regionale konsekvenser. Vi viser også her til at utbygging av jernbanen vil virke positivt for koblingen mellom Hamar og Lillehammer. Lillehammer bør inkluderes i beskrivelsen under Regionalt perspektiv. Pilar 4: Urbanisering og fortetting av Hamar sentrum Vedr. tiltak s. 21: a) Skal Hamar bysentrum fortsette å vokse, må vi i plansammenheng tillate flere etasjer i høyden og ytterligere fortetting. Byen må vokse innenfra og utover, i henhold til SMATplanen. Dette gir et litt feil bilde av hva SMAT-planen faktisk sier, og hva Hamar selv har av bestemmelser i sin kommuneplan. Vi vil derfor foreslå følgende formulering: a) Byen må vokse innenfra og utover, i henhold til SMAT-planen. Fortetting i bykjernen og i byvekstsonen skal bidra til økt attraktivitet gjennom å ivareta og utvikle Hamars særpreg, gode kvaliteter og stedsidentitet. Dette er i henhold til bestemmelsene til kommuneplanens arealdel, og skal legges til grunn ved utforming av bebyggelse, offentlige byrom og gater og omgivelsene for øvrig. Hamar bysentrum skal bygges innenfra og utover, slik at bystruktur og byliv ikke brytes av «hull» i bylivet. Det er viktig at fortettingen skjer ved at bystrukturen kompletteres og forsterkes, og at man unngår at det skapes «brudd» i bystrukturen gjennom mistilpasset bebyggelse. Gode helhetlige kvaliteter i byområdene er avgjørende for en attraktiv utvikling av byen på lang sikt.

9 Pilar 5: Utvikling av næringsklynger og etablererkulturer, herunder landbruk og landbruksrelatert næring FoU-satsing er lite fremtredende i planen. Det er riktignok gode forslag på s. 25, men det står lite om potensiale her for de blå-grønne klyngene i regionen. Kan disse ha nasjonal/internasjonal interesse, og hvordan bygge næringsstrukturer rundt dette? I tiltaksdelen til denne pilaren bør det fremheves hvordan Hamar kommune kan bidra til å bygge opp under den eksisterende bioklyngen som er etablert gjennom Arena Heidner, og deres målsetting om å bli Norwegian Center of Expertise. Arena Heidner og bio-klyngen bør nevnes som samarbeidspartnere i tiltakene generelt. Kommunen spiller en viktig rolle i næringsutviklingen og 1.linjetjenesten er ikke minst viktig i å formidle de virkemidler som er tilgjengelig for næringslivsaktører. Dette inkluderer FoU-virkemidler. Hedmark har blant den laveste FoU-innsatsen i Norge. Å øke FoU innsatsen i næringslivet kan bidra til omstillingsevne og innovasjon i næringslivet, som igjen kan bidra til å øke konkurransekraften og verdiskapingen i fylket. Fylkeskommunene har som ambisjon å bidra til at FoU-innsatsen i Hedmark og Oppland frem til 2016 skal ha en total vekst på sju prosent sammenlignet med En næringsplan for den største kommunen i Hedmark bør være med å bygge opp om disse felles målsettingene. Formuleringene i modellen på side 9 og fremstillingen av Forskningsrådets virkemidler som «et tilbud til de få» bør også revurderes. Det kan tolkes som at disse virkemidlene er lite tilgjengelige eller lite relevante. I sær med tanke på at strategien inneholder flere tiltak hvor FoU - tjenester og virkemidler er sentrale. Forskningsrådet står bak flere virkemidler som er relevante med tanke på næringsutvikling i Hedmark. Skattefunn er en viktig ordning, men en av flere relevante ordninger. For eksempel er også VRI Innlandet (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) som er Forskningsrådets regionale satsing og som eies av Hedmark og Oppland fylkeskommune. Formålet med VRI er å senke terskelen og mobilisere bedrifter til å ta i bruk forskning i sin utvikling, innovasjon og verdiskaping. Virkemiddelet er rette mot bedrifter i reiselivet og innen skogens bioøkonomi. Andre ordninger kan Regionansvarlig for forskningsrådet i Innlandet gi oversikt over. Vi kan heller ikke se at Regionale forskningsfond (RFF Innlandet) er nevnt som virkemiddel. Konklusjon Fylkesrådet har vurdert forslaget til revidert Strategisk næringsplan for Hamar ut i fra mandatet gitt fra formannskapet i Hamar kommune, og målsettingene for næringsplanen. Skisserte mål og tiltak i planen ser ut til å samsvare godt med overordnende regionale mål for Hedmark. Samtidig kunne det vært tydeliggjort noe bedre hvordan målene fra inneværende plan skal videreføres i den reviderte versjonen. Fylkesrådet ser videre at det regionale perspektivet i høringsforslaget kunne vært mer helhetlig behandlet, med tanke på at Hamar kommune er en del av en større bo- og arbeidsmarkedsregion og en del av Mjøsbyregionen og Østlandet. Hamar kommune har et integrert næringssamarbeid gjennom Hamarregionen Utvikling (HrU), men har allikevel valgt å gjennomføre en egen prosess på næringsplanen. Hvorfor dette er valgt og hvilken dialog det har vært rundt dette med nabokommunene kunne gjerne vært presentert i høringsforslaget. Næringsplanen bør i større grad synliggjøre hvordan planen skal gjennomføres. HrU vil få en sentral rolle for iverksetting. Det vil da være viktig at man i handlingsdelen etablerer nødvendige

10 samarbeidskonstellasjoner med fagavdelingene i kommunen og de andre kommunene i Hamarregionen, i tillegg til med kunnskapsaktører og næringslivet i og utenfor Hamarregionen. Fylkesrådet ser at opplegget for gjennomføring vil være avhengig av at kommunen stiller til rådighet tilstrekkelige midler til gjennomføringen av tiltak, og at HrU gjøres i stand til å gjennomføre dette arbeidet. Fylkesrådet har også enkelte innspill til satsingsområdene (pilarene) og foreslåtte tiltak i planforslaget. Fylkesrådet foreslår følgende formulering i pilar 4, Urbanisering og fortetting av Hamar sentrum, tiltak a) Byen må vokse innenfra og utover, i henhold til SMAT-planen. Fortetting i bykjernen og i byvekstsonen skal bidra til økt attraktivitet gjennom å ivareta og utvikle Hamars særpreg, gode kvaliteter og stedsidentitet. Fylkesrådet foreslår følgende tillegg til tiltakene i pilar 5. Utvikling av næringsklynger og etablererkulturer: Hamar kommune vil bidra til å bygge opp under den eksisterende næringsklyngen som er etablert gjennom Arena Heidner, og deres målsetting om å bli Norwegian Center of Expertise. Arena Heidner og bio-klyngen bør nevnes som samarbeidspartnere i de andre tiltakene i pilaren. Fylkesrådet har som ambisjon å bidra til at FoU-innsatsen i Hedmark og Oppland frem til 2016 skal ha en total vekst på sju prosent sammenlignet med En næringsplan for en av de største næringslivskommunene i Hedmark bør være med å bygge opp om dette. I den anledning bør man revurdere formuleringen i teksten om Forskningsrådets virkemidler som «et tilbud for de få». Kommunen kan med fordel også inkludere Regionale forskningsfond Innlandet i presentasjonen av virkemiddelapparatet.