Kvartalsrapporten 1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORTEN 2008/1

Transkript

1 KVARTALSRAPPORTEN 2008/1 1

2 Bolig i fokus I 2008 har den offentlige interessen rundt boligpolitikk og boligmarked på det nærmeste eksplodert. For Husbankens del har de dominerende sakene vært debatten rundt lavinnskuddsboliger og Riksrevisjonens rapport om tilbudet til vanskeligstilte på boligmarkedet. Debatten om lavinnskuddsboliger generelt, og Husbankens rolle spesielt, har etter vår mening fått større oppmerksomhet i media enn omfanget av utfordringene tilsier. Riksrevisjonens rapport, derimot, har fått mindre oppmerksomhet enn den burde ha fått ut i fra omfanget av utfordringene man står overfor når det gjelder kommunenes arbeid med å skaffe boliger til vanskeligstilte. Husbanken har vært forsiktig Den voldsomme oppmerksomheten rundt lavinnskuddsboliger har kommet i kjølvannet av at en del andelseiere i borettslag har fått betalingsproblemer etter en lang rekke renteøkninger. Samtidig har boligprisene falt noe, og det har vært en til dels betydelig økning i antall tvangssalg av boliger. Dette gjelder særlig i de store byene, der antall tvangssalg i løpet av årets fire første måneder har økt med hele 27 prosent i forhold til samme periode i fjor. I debatten har Husbanken fra enkelte hold fått kritikk for å ha finansiert boliger i frittstående borettslag med høy fellesgjeld. Bildet som er skapt i media av Husbankens rolle stemmer ikke med virkeligheten. En gjennomgang av alle prosjektene vi har finansiert etter at borettslagsloven ble endret i 2005 viser at vi har utbetalt lån til 19 frittstående borettslag med 466 boliger, og at kun åtte borettslag med 174 boliger er uten husleieforsikring. I samme periode er det påbegynt bygging av hele boliger. Husbanken har med andre ord vært en svært forsiktig aktør i forhold til finansiering av lavinnskuddsborettslag, og avvist en rekke prosjekter som vi ut fra lånerammer og retningslinjer kunne finansiert. Hvordan utviklingen blir videre er vanskelig å spå. Det som er sikkert, er at nivået på arbeidsledighet og renter er av sentral betydning. Husbanken er forberedt på at også noen av våre kunder vil kunne få betalingsproblemer hvis rentenivået fortsetter å stige, både borettslag og privatkunder. Som velferdsetat med boliger til vanskeligstilte grupper som viktigste satsingsområde, vil vi selvsagt gjøre det som er mulig for å bidra til at kunder som får betalingsproblemer på grunn av økte rentekostnader fortsatt skal kunne bo godt og trygt. Riksrevisjonsrapport øker fokus på boliger for vanskeligstilte Nettopp det at alle skal kunne bo godt og trygt er visjonen for regjeringens boligpolitikk, og dette bringer oss videre til det andre temaet som har vært i fokus for Husbanken de siste månedene, nemlig Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til de vanskeligstilte på boligmarkedet (Dokument 3:8 ( )). Undersøkelsen, som ble lagt fram i april, har fått en del oppmerksomhet i media både nasjonalt og lokalt, men dessverre ikke så mye som den hadde fortjent. Riksrevisjonen konkluderer med at det på alle forvaltningsnivåer (Kommunal og regionaldepartementet, Husbanken, kommunene) bør gjøres mer for å hjelpe de vanskeligstilte, blant annet fordi mange kommuner ikke har mange nok egnede boliger for vanskeligstilte grupper. Husbanken deler Riksrevisjonens vurdering av at tilbudet til vanskeligstilte boligsøkere ikke er godt nok og at det fortsatt er store utfordringer. Derfor er vi glad for at Riksrevisjonen bidrar til å sette fokus på situasjonen for vanskeligstilte på boligmarkedet, og dermed gir drahjelp til dette viktige arbeidet. I rapporten stiller Riksrevisjonen kritiske spørsmål ved Husbankens evne til å drive veiledning og kompetanseheving på det boligsosiale området. Til dette er å si at Husbanken prioriterer arbeidet med å utvikle banken til et kompetansesenter for boligpolitikk svært høyt. Men det tar tid å gjennomføre endringen fra boligforsyningsbank til samarbeidspartner for kommunenes arbeid med boliger til vanskeligstilte. Vi har fortsatt utfordringer, men konstaterer med tilfredshet at de kommunene vi har samarbeidet tettest med, gjennomgående er fornøyd med Husbankens bistand. Noen eksempler viser at aktiviteten på det boligsosiale området er høy. Husbanken har utviklet verktøy for kartlegging av boligsosiale behov og utvikling av boligsosiale handlingsplaner, som alle landets kommuner kan bruke. Mer enn 200 kommuner, som dekker over 80 prosent av befolkningen, har utviklet boligsosiale handlingsplaner, mange med økonomisk tilskudd fra Husbanken. Videre har vi bidratt til at det er opprettet kompetansegivende studier i boligsosialt arbeid i alle våre regioner. Mer enn 100 kommuner har fått kompetansetilskudd fra Husbanken til lokale prosjekter. I 2007 arrangerte vi mer enn 500 ulike seminarer, kurs og fagdager med boligsosiale spørsmål som tema, og med ansatte i kommunene som viktigste målgruppe. Dette høye aktivitetsnivået skyldes en klar erkjennelse av at veien til gode resultater for Husbanken går gjennom å gjøre kommunene gode i boligsosialt arbeid. 2

3 Økonomi er viktig Landets kommuner disponerer i overkant av boliger, som i hovedsak leies ut til mennesker som av ulike årsaker har behov for offentlig bistand til å bo. Dette tallet, som inkluderer omsorgsboliger, har vært tilnærmet konstant fra 2004 til 2007, mens antall omsorgsboliger økt med om lag i samme periode. Kommunene disponerer altså færre boliger som ikke er omsorgsboliger i dag enn for fire år siden, samtidig som folketallet har økt med mer enn Det er fint hvis det betyr at færre trenger offentlig bistand, men tilbakemeldingene fra kommunene i riksrevisjonsrapporten viser at behovet for flere boliger til vanskeligstilte grupper er betydelig. Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett for 2008 økt tilskuddsatsen for boliger til de aller mest vanskeligstilte fra 20 til 40 prosent. Dette bør bidra til å gjøre det lettere for kommunene å prioritere anskaffelse av flere boliger med oppfølgingstjenester. Tilsvarende bør det nye tilskuddet for omsorgsboliger og sykehjemsplasser som skal gi nye omsorgsplasser fram til 2015 bidra til å styrke det totale kommunale boligtilbudet. Husbanken har i tillegg store forventninger til Regjeringens bebudede forbedring av bostøtteordningen. Bostøtte er og blir det viktigste økonomiske virkemiddelet for skaffe bolig til vanskeligstilte og sørge for at folk kan bli boende i en god bolig. En styrking av bostøtteordningen vil føre til at det øvrige virkemiddelapparatet kan utnyttes bedre og vil kunne gi store velferdsmessige gevinster. Kvartalsrapport med boligsosialt fokus Med utgangspunkt i den store interessen for boligsosiale temaer de siste månedene har vi valgt å gi denne utgaven av Husbankens kvartalsrapport en annen innretning enn tidligere utgaver. Tabellvedlegget som gir oversikt over bruken av Husbankens låne og tilskuddsordninger er lik og sammenliknbar med tidligere rapporter, men i hoveddelen har vi valgt å bruke det meste av plassen på en grundigere analyse av noen sentrale boligsosiale temaer. I den sammenheng bruker vi en del data fra andre kilder enn Husbanken som grunnlagsmateriale, blant annet tall fra KOSTRA. Selv om tallene vi har hatt tilgang på i analysesammenheng fra KOSTRA gjelder 2005 og 2006, mener vi at en analyse av disse tallene gir flere interessante og relevante perspektiver blant annet når det gjelder kommunalt disponerte boliger. God lesning! 3

4 Innhold 1 SAMMENDRAG INNLEDNING HUSBANKENS ROLLE OG OPPGAVER VANSKELIGSTILTE STIGENDE RENTE OG HØY PRIS OG KOSTNADSVEKST SITUASJONEN PÅ BOLIGMARKEDET UTVIKLINGEN I VIRKEMIDLENE INNRETTET MOT VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET HVORDAN UTNYTTE/FORBEDRE VIRKEMIDLENE OVERFOR VANSKELIGSTILTE KOMMUNER MED SPESIELLE UTFORDRINGER PRISUTVIKLINGEN FOR HUSBANKFINANSIERTE ENEBOLIGER BOLIGER TIL VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET ETABLERING AV VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET KOSTRA FÆRRE KARTLAGTE VANSKELIGSTILTE MED BOLIGBEHOV FLERE SØKNADER OM KOMMUNAL BOLIG FRA 2005 TIL INGEN NETTOTILVEKST AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER HVEM FÅR KOMMUNAL BOLIG? ØKENDE ANDEL FÅR AVSLAG PÅ SØKNAD OM KOMMUNAL BOLIG HVEM STÅR PÅ VENTELISTE? OPPSUMMERING STATUS ETTER 3 ÅR MED STRATEGIEN PÅ VEI TIL EGEN BOLIG ÅRSAKER TIL AVSLAG PÅ SØKNAD OM STARTLÅN FAKTORER SOM PÅVIRKER SANNSYNLIGHETEN FOR AVSLAG KOMMUNENES KREDITTVURDERING MILJØRAPPORTERING FRA HUSBANKEN KUNNSKAPSFORMIDLING EHANDEL I HUSBANKEN VEDLEGG 1: VALG AV FORKLARINGSVARIABLE I REGRESJONSANALYSEN VEDLEGG 2: HOVEDUTVIKLING I HUSBANKENS LÅNE OG TILSKUDDSORDNINGER TABELLVEDLEGG

5 Sammendrag Under følger et kort sammendrag av hovedpunktene i kvartalsrapporten for 1. kvartal Med utgangspunkt i tallene for første kvartal ser det ut til at det vil bli et underforbruk av Husbankens låneramme i Forbruket av tilskuddsordningene viser en normal utvikling som tilsier at rammene brukes fullt ut. Det er i første kvartal ingen betydelige avvik i forhold til de oppgaver Husbanken er gitt i tildelingsbrevet. Med utgangspunkt i den store interessen for boligsosiale temaer de siste månedene, har vi derfor valgt å bruke det meste av plassen i denne utgaven av kvartalsrapporten til en grundigere analyse av noen sentrale boligsosiale temaer. Tabellvedlegget som gir oversikt over bruken av Husbankens låne og tilskuddsordninger er likt og sammenliknbart med tidligere rapporter. Redusert igangsetting av nye boliger Høy pris og stigende rente har medført lavere etterspørsel etter boliger. Igangsatte boliger i 1. kvartal 2008 er redusert med 23 prosent sammenliknet med tilsvarende tall for Se side 6. Økt press på kommunale boliger En undersøkelse av Kostratall viser at etterspørselen etter kommunale boliger har økt, mens tilvekst av kommunale boliger har stått tilnærmet stille. Les mer om bosettingen av vanskeligstilte i kommunene og om generelle utviklingstrekk i perioden Se side Færre utkastelser og antall begjæringer om utkastelser Status på strategien På vei til egen bolig etter 3 år, er at antall begjæringer om utkastelser og antall utkastelser er redusert, til tross for en betydelig økning i rentene og dermed også boutgiftsbelastningen betydelig. Dette har medført at særlig husholdninger med høye boutgiftsbelastninger får broblemer med å betjene sine forpliktelser. Dette indikerer at det har vært jobbet meget godt i strategien. Se side Stadig færre med lav inntekt som mottar startlån Om lag 70 prosent av avslagene på startlån skyldes dårlig betjeningsevne, og de fleste som får avslag leier bolig i det private leiemarkedet. På side 1822 kan du lese mer om hva som påvirker sannsynligheten for avslag på søknad på startlån. Husbankens arbeid med miljøhandlingsplanen. Miljøhandlingsplanen for bolig og byggsektoren skal stimulere til at alle aktørene i alle deler av bolig og byggsektoren legger økt vekt på miljøhensyn. Hvordan Husbanken jobber innenfor satsingsområdene i Kommunal og regionaldepartementets miljøhandlingsplan finner du mer informasjon om på side 23. Om lag 5000 mennesker har deltatt på kompetansebyggende arrangementer i regi av Husbanken Husbanken har i 1. kvartal 2008 gjennomført 176 møter. Sammenliknet med tall fra 1. kvartal i 2007 har en større andel av aktivitetene vært med fokus på opplæring og kurs, og informasjonsmøter. Nær halvparten av alle arrangement har hatt tema som omhandler vanskeligstilte på boligmarkedet side 25. Innledning Den overordnede visjonen for boligpolitikken er at alle skal kunne bo godt og trygt. Innenfor denne visjonen er det satt opp fire boligpolitiske hovedmål med underliggende arbeidsmål. I tillegg er det ut fra behovet for en effektiv og brukerorientert statsforvaltning avledet et femte og mer administrativt mål for Husbankens virksomhet. Husbankens rolle og oppgaver Husbanken er regjeringens viktigste verktøy for å nå de boligpolitiske målene. Husbanken skal gjennomføre den statlige bolig og bygningspolitikken målrettet og effektivt, og fremme bygging av boliger med nøktern standard og god kvalitet. Gjennom påvirkning av nybygging og utbedring av eksisterende boliger skal Husbanken ivareta hensyn til økonomisk ressursbruk, god kvalitet og universell utforming. Husbanken forvalter ulike virkemidler for å nå de boligpolitiske målene. Husbanken gir lån og tilskudd til boligbygging, boligfornying, boligetablering, omsorgsboliger, barnehager og annet. Noen av låne og tilskuddsordningene, som startlån, personrettet utbedringslån og boligtilskudd, er behovsprøvd og skal gjøre det lettere å etablere seg for unge og vanskeligstilte. Sammen med bostøtten skal disse virkemidlene bidra til at 5

6 husstander med lave inntekter skal kunne skaffe seg en god og nøktern bolig til en akseptabel kostnad. Boliger for bostedsløse, flyktninger, personer med nedsatt funksjonsevne og andre vanskeligstilte er høyt prioritert. Innenfor låneordningene er også barnehager prioritert. Husbanken har virkemidler som skal bedre kvaliteten på bolig og bomiljø i eksisterende boområder, særlig i byer og tettbygde strøk. Husbanken har i tillegg ansvar for det statlige byggeskikkarbeidet. Husbanken skal bevisstgjøre kommunene, byggebransjen og andre om god byggeskikk og øke kompetansen på området, blant annet gjennom undervisningsopplegg, kursvirksomhet, fagdager, formidling og arkitektkonkurranser. Husbanken har fra 2007 også en aktiv rolle knyttet til arbeidet med stedsutvikling og innsatsen rettet mot Groruddalen. Husbanken skal være et kompetansesenter for boligpolitikk, en oppgave som innebærer ansvar for utvikling og spredning av kunnskap innefor det boligpolitiske området. Gjennom kompetansetilskuddet gir Husbanken støtte til forskning og utredninger. Husbanken bidrar også til å formidle forskningsresultater gjennom ulike fora, og har god kontakt med kommunene, aktørene innenfor boligsektoren, forskningsinstitusjoner, interesseorganisasjoner og offentlige institusjoner. 3 Vanskeligstilte på boligmarkedet i en situasjon med stigende rente og høy pris og kostnadsvekst I denne temaartikkelen omtales innledningsvis kort noe om situasjonen på boligmarkedet generelt. Så følger en omtale av Husbankens virkemidler for vanskeligstilte på boligmarkedet. Artikkelen avsluttes med hvordan regionkontorene i Husbanken skal jobbe med virkemidlene for å løse regionspesifikke problemer og utfordringer knyttet til vanskeligstilte på boligmarkedet. 3.1 Situasjonen på boligmarkedet Som det framgår av figur 1 har både byggekostnader og boligpriser steget kraftig, og da spesielt i de to siste årene. Samtidig er renten på boliglån på vei oppover. Årlig vekst i byggekostnader/boligpriser per kvartal og utviklingen i boliglånsrenten Prosent 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 1.kv 04 Rentesats 3.kv 04 1.kv 05 3.kv 05 1.kv 06 3.kv 06 1.kv 07 3.kv 07 1.kv 08 Byggekostnader Boligpriser Rente på boliglån Kilder: SSB byggekostnadsindeksen og boligprisindeksen Cicero Consulting AS Vi må tilbake på slutten av 80 tallet for å finne så høy kostnadsvekst som byggenæringen opplevde i Dette har resultert i svært høy pris på nye boliger. Både høy pris og stigende rente medfører nedgang i etterspørselen etter nye boliger. Riktig nok virker renta med et etterslep slik at det tar noe tid før effekten av renteøkningen slår inn på etterspørselen etter nye boliger. Lavere boligetterspørsel har ført til at igangsettingen av nye boliger i 1. kvartal i år er redusert med 23 prosent sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Den samme tendensen viser seg også i statistikken over ordretilgangen for boliger. Også antall godkjenninger om grunnlån fra Husbanken til nye boliger er lavere. Antallet grunnlån i 1. kvartal 2008 er redusert med 19 prosent sammenliknet med 1. kvartal i fjor. Prognosene for boligbyggingen i år peker i retning av en reduksjon på 20 prosent, dvs. en nedgang fra i 2007 til boliger i De siste årenes byggeboom har ført til at på kort sikt er tilbudet av boliger, i 6

7 hvert fall av blokkleiligheter, minst på høyde med etterspørselen. På den annen side krever den sterke befolkningsveksten, spesielt i pressområdene, at boligproduksjonen fortsatt holdes oppe på et høyt nivå. Også temperaturen i bruktboligmarkedet har kjølnet noe. Prisene gikk i gjennomsnitt ned med 1 prosent fra 3. til 4. kvartal Boligprisveksten var imidlertid fortsatt høy på årsbasis over 7 prosent i forhold til 4. kvartal Boligprisene steg litt igjen (+ 2,1 prosent) fra 4. kvartal 2007 til 1. kvartal 2008, men sammenliknet med 1. kvartal i fjor er prisveksten nå gjennomsnittlig nede i snaut 3 prosent. Samtidig har omsetningstakten blitt redusert. Gjennomsnittlig gikk formidlingstiden, dvs. tiden fra en eiendom blir lagt ut for salg til den er registrert solgt, opp fra 18 dager i mars 2007 til 43 dager i mars Når det gjelder leiemarkedet er temperaturen fortsatt høy. Flere etterspør utleieboliger ved høy prisvekst på eierboliger. Fra 4. kvartal 2006 til 4. kvartal 2007 steg månedlig leie for en treroms bolig i gjennomsnitt med om lag 5 prosent i følge tall fra SSB (Leiemarkedsundersøkelsen). Dette er lavere enn prisveksten på boliger. Økningen i husleiene er størst i Oslo, der snittprisen for en leilighet har steget med om lag 15 prosent. 3.2 Utviklingen i virkemidlene innrettet mot vanskeligstilte på boligmarkedet Nedenfor er vist utviklingen i Husbankens virkemidler overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Tabell 3.2a Lån og tilskudd til vanskeligstilte antall husstander kv Startlån Boligtilskudd til personer Boligtilskudd til utleieboliger Bostøtte ) Kompetansetilskudd 2) 108 3) ) Tall for mars 2) Brukt ifm boligsosialt arbeid antall saker 3) Anslag. 42 pst av beløpet ble brukt ifm boligsosialt arbeid Det har vært en jevn dog forholdsvis moderat nedgang i antall husstander som har mottatt startlån fra kommunene. Både den sterke boligprisveksten i denne perioden og økt tapsrisiko for kommunene har trolig medvirket til denne utviklingen. Tendensen er den samme i 1. kvartal Antall mottakere var da 12 prosent lavere enn i 1. kvartal Relativt lave tall i 1. kvartal har sammenheng med at kommunene rapporterer mest mot slutten av året. Det meste av nedgangen i 1. kvartal i år skyldes at påsken falt i mars (april i fjor). Det kan dermed reelt dreie seg om en reduksjon på 5 prosent, dvs. at vi anslår at om lag husstander vil få startlån i 2008 forutsatt samme utvikling som i 1. kvartal Boligtilskuddet fra kommunene til enkeltpersoner viser en relativt stabil utvikling, og det har vært en økning på 6 prosent i forhold til 1. kvartal i fjor. Boligtilskuddet til utleieboliger viser markert økning sammenliknet med 1. kvartal i fjor. Her økte også bruken fra 2006 til Bostøtten nådde en foreløpig topp i 2007 i forhold til antall mottakere, da nesten husstander mottok støtte. Dette har selvsagt sammenheng med endringer i regelverket. Men bostøtten har i årene hatt en gunstig utvikling i forhold til bruk av sosialhjelp (Jf. tabell nedenfor). Fordelt på alle husholdninger i Norge har bostøtten økt i denne perioden samtidig som forbruket av sosialhjelp har gått ned. Antagelser om at bostøtte fører til redusert bruk av sosialhjelp, synes disse tallene langt på vei å bekrefte. Tabell 3.2b Bostøtte og sosialhjelp. Årsgjennomsnitt per husholdning, løpende kroner Bostøtte Sosialhjelp Bostøtte/sosialhjelp 0,35 0,39 0,33 0,41 Kilde: SSB Inntekts og formuesstatistikk for husholdninger ,48 Kompetansetilskuddet har særlig vært benyttet i tilknytning til bostedsløsesatsingen. I alt 163 av totalt 393 innvilgede søknader eller 41 prosent av tiltakene som fikk tilsagn om kompetansetilskudd i 2007 hadde som formål å forebygge og bekjempe bostedsløshet. I 2006 var denne prosentandelen enda høyere (46 pst.). Vi 7

8 registrerer en klar nedgang ( 70 pst.) i antall søknader som har fått tilsagn om kompetansetilskudd i 1. kvartal i år. Pr er omlag 30 prosent av avsatte midler til kompetansetilskudd benyttet. 64 prosent av dette er benyttet til boligsosiale prosjekter. 2,5 millioner har gått til fengselsprosjekter og ca 5,1 millioner har blitt tildelt kommuner. Oslo kommune, bydel Alna har blitt tildelt kroner til et boligsosialt prosjekt, der målsettingen er å utvikle et tilbud til svake grupper som gir et godt og verdig botilbud med en hensiktsmessig tjenestetilgang. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo og Husbanken har inngått en samarbeidsavtale som strekker seg over 5 år. I denne perioden skal en rekke utviklingsprosjekt iverksettes. Blant annet skal det utvikles og iverksettes botilbud for mennesker som har behov for tilrettelagte boliger og oppfølging. Det skal også utvikles modeller for samarbeid mellom frivillige organisasjoner og kommune/stat som kan fremme arbeidet med forebygging og bekjemping av bostedsløshet. Prosjektet har mottatt 1,9 millioner i støtte. 3.3 Hvordan utnytte/forbedre virkemidlene overfor vanskeligstilte på boligmarkedet For at Husbanken skal oppnå resultater i arbeidet med å inkludere bostedsløse i boligmarkedet, forutsettes det et nært samarbeid med kommunene. Det er viktig å få kommuner som har størst utfordringer med i kommunenettverkene ifb. På vei til egen bolig. Tilbakemeldinger fra kommunene antyder at effekten av å delta i nettverkene er stor sammenlignet med eksempelvis det å delta på en del andre typer kurs/konferanser. Fortsatt satsing på kommunale boligsosiale handlingsplaner med behovskartlegginger anses som et effektivt tiltak i dette arbeidet. Husbankens samarbeid med andre sentrale statlige aktører innenfor det boligsosiale området for å legge til rette for /dyktiggjøre kommunene innenfor dette området, er helt sentralt for Husbanken. Det er under utarbeidelse reviderte samarbeidsavtaler med Arbeids og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet som følge av omorganiseringen av tidligere Sosial og helsedirektoratet. Husbanken er også i gang med utarbeidelse av en ny avtale i samarbeid med Barne, ungdoms og familiedirektoratet. Å se Husbankens virkemidler i sammenheng er ofte en utfordring for kommunene. Noen kommuner sliter med skjønnsvurdering rundt startlån og boligtilskudd til etablering. I en del tilfeller tas ikke bostøttevurderingen med i helhetsvurderingen, og dette kan føre til avslag på lånesøknad eller lavere låneutmåling. Region Sør vil derfor lage kurs for saksbehandlerne i kommunene på skjønnsvurdering, som skal innebære at lån og tilskudd blir gitt forskjellig fra sak til sak ut i fra behovet. Dette er noe kommunene må få øket kompetanse på. Kontoret vil også ha en gjennomgang av kommunenes egne retningslinjer for startlån og påpeke for strenge retningslinjer for de kommunene det gjelder. Også Region Vest setter i gang seminarer på startlån og boligtilskudd på saksbehandlernivå både i de enkelte kommuner og fylkesvis. Et av punktene på programmet vil være skjønnsvurdering av betalingsevne (økonomisk rådgivning). KS og Husbanken har utarbeidet en felles informasjonsbrosjyre om startlån. KS vil distribuere informasjonsbrosjyren i sine møter med kommuner, på konferanser og andre arenaer. Dette er et ledd i oppfølgingen av samarbeidsavtalen mellom KS og Husbanken. Brosjyren gir også en kort innføring i Husbankens totale tilbud i økonomiske virkemidler for vanskeligstilte på boligmarkedet. Som en oppfølging av dette samarbeidet vil KS og Husbanken arrangere regionale konferanser i 2008/2009, hvor startlånet og sammenhengen med Husbankens øvrige virkemidler er tema. Første konferanse skal avholdes innen medio november. I tillegg til dette skal noen av våre regionkontor i løpet av våren gjennomføre en kampanje rettet mot kommunene for å øke kunnskap om og bruk av lånet. Husbanken skal komme i dialog med kommuner som i liten grad benytter startlån, slik at også disse kan se startlånet i en boligsosial sammenheng. Det skal gjennomføres en treårig prøveordning med ny tapsrisikofordeling (lik tapsdeling mellom stat og kommune fra første krone) for startlån med det formål å øke bruken av lånet, spesielt i utkantkommunene/ fraflyttingskommunene og andre kommuner med boligsosiale utfordringer. 15 kommuner er nå plukket ut av Husbanken som deltakere i forsøksordningen. Kommunene som skal delta er i hovedsak distriktskommuner, og de utvalgte kommunene benytter i varierende grad startlån. Kommuner som har etablert utleieboliger i samarbeid med andre aktører, f. eks boligstiftelser, har via sitt tjenesteapparat møtt utfordringer med å få bosatt de aller vanskeligst stilte. Det fins eksempler på at boligstiftelsen forlanger 3 års referanser fra tidligere boforhold for å få leie bolig av stiftelsen. Dette er eksempler som viser at det er viktig at kommunen øker sin kompetanse som "bestiller" av kommunalt disponerte utleieboliger og at Husbanken sikrer at kommunalt disponerte utleieboliger som delfinansieres gjennom bruk av boligtilskudd tildeles de som til enhver tid er prioriterte grupper for denne ordningen. Arbeidet med å dyktiggjøre 8

9 kommunene for å øke nettotilveksten av kommunalt disponerte utleieboliger, skal i tillegg til Husbankens utvikling / tilrettelegging av virkemidler for kommunene også rette seg mot å bistå kommunene etter behov for å etablere utleieboliger i samarbeid med andre aktører. Utfordringene på det boligsosiale området vil ofte variere mellom små og store kommuner og også mellom landsdeler. Kommunene har ulik boligstruktur. I små kommuner mangler ofte alternativ til selveide eneboliger. I pressområder bygges det dyre sentrumsleiligheter som et fåtall har økonomisk mulighet til å benytte. Dette krever en fleksibel bruk av Husbankens virkemidler og ofte separat kommunikasjon med den enkelte kommune. I de mindre kommunene i vår nordligste region er det ofte nok boliger, og prisnivået på bruktbolig er lavt. Samtidig er kommunale utleieboliger til vanskeligstilte ofte preget av slitasje og dårlig vedlikehold, og det er lite økonomi i småkommunene til vedlikehold og opprustning. Det er oftere enn på større steder uhensiktsmessig å løse behovene for de vanskeligstilte på mindre steder som gruppe(r). Kombinasjoner av startlån, bostøtte, grunnlån, boligtilskudd, samordning med NAV(boligtilpasningsprosjektet) gir ofte gode løsninger innenfor den vanlige boligmassen. Noen kommuner sliter med politisk og administrativ forankring av det boligsosiale arbeidet. I tillegg til at det er utfordrende å skaffe til veie boliger, er det også en utfordring å skaffe til veie nok booppfølgingstjenester for å holde mennesker i bolig over tid. Husbanken tar ekstra kontakt med kommuner som sliter og tilbyr sin kompetanse og sine virkemidler. Det foreligger ikke noe materiale om konkrete planer eller gjennomførte planer for denne typen kontakt. Kontakten, som foregår ved oppfølging på telefon og epost, blir oftest initiert gjennom de halvårlige nettverkssamlingene med kommunene. 3.4 Kommuner med spesielle utfordringer Fortsatt opplever noen kommuner NIMBYeffekten ved bosetting av vanskeligstilte. Kommuner ønsker å bygge, men stoppes av naboprotester. Med det nye investeringstilskuddet som har et måltall på omsorgsplasser i perioden kan Husbanken i samarbeid med fylkesmennene forsøke å bidra til å jevne ut skjevheter og etterslep i dekningen av omsorgsplasser i den enkelte kommune. Helse og omsorgsdepartementet har satt opp en veiledende fordeling av tilsagnsrammen på 500 mill kroner (1 000 enheter) i 2008 på regionkontorene. Oslo er eksempel på en kommune som har få omsorgsboliger i forhold til befolkning. I 2006/2007 gjorde Region vest en kartlegging av Haugesund og Karmøy kommune. Bruk av en del ressurser på oppfølging av disse kommunene har gitt resultater. Husbanken er kommet i dialog og begge kommunene er i gang med utarbeidelse av boligsosiale handlingsplaner. Kompetansetilskudd fra Husbanken er et viktig bidrag for å finansiere planlegging og aktiviteter på det boligsosiale området. Region MidtNorge har avdekket en del underforbruk av bostøtte i Trondheim kommune og også i noen små kommuner, eksempelvis kommunene Tydal, Stordal, Sandøy, Holtålen, Vanylven og Ørskog. I disse kommune ligger andelen av befolkningen som er 67 år eller eldre godt over landsgjennomsnittet. I en rapport gjennomført i Trondheim kommune om Husbankens bostøtteordning ser man eksempelvis at flere husstander som er berettiget til bostøtte ikke har mottatt ytelsen rett og slett fordi de ikke har søkt. Regionkontoret har planlagt flere nybegynnerkurs for kommunene i 2. kvartal Kursene vil ha økt fokus på bruken av bostøtte. I Region Bodø sitt distrikt er det særlig Bodø kommune som skiller seg ut mht. spesielle utfordringer innenfor det boligsosiale området. Kommunen har ikke fullt ut lykkes med å anvende Husbankens virkemidler og da særlig startlån og boligtilskudd. Det har bl.a. sammenheng med prispress i sentrale områder. Bodø har et relativt høyt antall kommunalt disponerte utleieboliger sett i forhold til folketall. Imidlertid er store deler av denne boligmassen knyttet opp i faste leieavtaler (iht. Husleieloven kan ikke avtalt utleietid settes kortere enn 3 år) og dermed uegnet som gjennomgangsboliger. I tillegg har Bodø en "opphopning" av særskilte utfordringer. Løslatelse av innsatte fra Bodø kretsfengsel fører til etterspørsel av boliger og Bodø har en prosentvis stor andel rusmisbrukere og det er et relativt høyt antall bosettinger av flyktninger. Alt dette i sum tilsier at kommunen både har behov for flere kommunalt disponerte utleieboliger, i tillegg krever bosetting av både løslatte fra fengsel og personer med psykiske og eller rusproblemer ofte et mer differensiert boligtilbud. 9

10 Den normaliseringen vi nå ser av et svært hett boligmarked i Tromsø, Hammerfest og Alta skulle i og for seg ikke øke problemene for vanskeligstilte, men presset på kommunene er fortatt høyt. SørVaranger kommune er på terskelen til ny vekst (ny drift på AS SydVaranger, aktivitet mot Russland). Etterspørsel etter leieboliger og mindre leiligheter er større enn tilfanget, og dette kan presse prisene slik at de vanskeligstiltes muligheter på markedet svekkes. SørVaranger er i dag ingen storforbruker av startlån, men regionkontoret satser på å gjøre dette til et viktig virkemiddel for kommunen framover. Med disse fire kommunene er Husbankens samarbeid forankret gjennom samarbeidsavtaler. 3.5 Prisutviklingen for husbankfinansierte eneboliger Prisene på eneboliger finansiert med grunnlån til oppføring i Husbanken steg med 1,0 prosent fra 4. kvartal 2007 til 1. kvartal i år. Sammenlignet med 1. kvartal 2007 er prisene nå 11,6 prosent høyere. Husbankindeksen går tilbake til 3. kvartal 2005 da det nye grunnlånet ble innført. I hele denne perioden fra 3. kvartal 2005 og frem til i dag, har prisene på husbankfinansierte eneboliger steget med 16,4 prosent. Husbankindeksen for eneboliger er beregnet på grunnlag av prisopplysninger om eneboliger godkjent for grunnlån til oppføring i det aktuelle kvartalet Tabell 3.5a Prisindeks for husbankfinansierte eneboliger (3. kvartal 2005=100) Indeks Årsvekst 3. kvartal ,0 4. kvartal ,9 1. kvartal ,0 2. kvartal ,6 3. kvartal ,4 4,4 4. kvartal ,0 4,2 1. kvartal ,3 2,3 2. kvartal ,3 1,6 3. kvartal ,1 9,3 4. kvartal ,3 14,2 1. kvartal ,4 11,6 Antall observasjoner Figur 3.5a Prisindeks for husbankfinansierte eneboliger 3. kvartal kvartal ,0 115,0 110,0 105,0 100,0 95,0 90,0 3. kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal

11 4 Boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet 4.1 Etablering av vanskeligstilte på boligmarkedet Det er et økende behov for bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet til tross for redusert arbeidsledighet de siste årene. Sterk økning i boligprisene i sentrale strøk er en effekt som kan forklare dette, mens en nedgang i antall kommunal disponerte boliger kombinert med befolkningsvekst er en annen. Gjennom bruk av tall fra KOSTRA (Kommune Stat Rapportering) belyser artikkelen utviklingen i et utvalg av variable plukket fra KOSTRA om bosetting av vanskeligstilte i kommunene i 2006, samt utviklingstrekk fra 2005 til Kostra KOSTRA er basert på elektronisk innrapportering fra kommunene til SSB, samt på data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. KOSTRA ble startet som et prosjekt i 1995 med formål å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten, samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet, måle ressursinnsats, prioritering og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Det er knyttet noe usikkerhet til indikatorene i KOSTRA. Kvaliteten på data i KOSTRA blir imidlertid stadig bedre og det skyldes bl.a. at tallene brukes stadig mer aktivt. Flere og flere kommuner ser nytten av bruk av tallene til intern bruk. Denne artikkelen ser kun på aggregerte størrelser og dette minsker usikkerheten som er knyttet til tallene. For å se om det er noen forskjell mellom storbyene og resten av landet er landet delt inn i tre kommunegrupper. I kommunegruppe 1, behandles Oslo kommune. Kommunegruppe 2 inkluderer Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø, som er de byene som i bostøttesammenheng blir sett på som pressområder. Kommunegruppe 3 består av landet forøvrig. Det vil i flere tabeller bli presentert gjennomsnittstall for de ulike kommunegruppene. Slike gjennomsnittstall kan beregnes på flere måter. Her har vi valgt å la hver enkelt kommune telle like mye, og mener at dette gir et godt bilde av situasjonen i kommunene Færre kartlagte vanskeligstilte med boligbehov Tabell 1 viser utviklingen i et utvalg KOSTRA variable fra 2005 til Ser en på utviklingen i antall kartlagte vanskeligstilte med boligbehov per innbyggere i KOSTRA så kan det se ut til å være en nedgang fra 2005 til Samtidig har avslagsprosenten økt (se tabell 4.1.a), noe som betyr at andelen avslag i forhold til antall søknader om kommunal bolig har økt. Hvorvidt dette betyr at færre søkere har reelt behov for offentlig hjelp til bosetting og derfor får avslag, eller om det er flere som søker på et konstant antall boliger er det vanskelig å si noe om på grunnlag av disse tallene. Dette bør vi se nærmere på i egne undersøkelser. Tabell 4.1a Utvikling i et utvalg KOSTRAvariable fra 2005 til Avslag på kommunal bolig, prosent 15,8 Startlån per innbyggere 2,1 Antall kartlagte vanskeligstilte med boligbehov per 1000 innbyggere 1,35 Tildelte kommunale boliger av antall søknader på bolig, prosent ,6 1,8 0,98 77 En kan tenke seg at nedgangen i antall kartlagte vanskeligstilte skyldes den generelle forbedrede økonomiske situasjonen med bl.a. lav arbeidsledighet. Overgangen fra arbeidsledighet til fast arbeid vil nok for mange være avgjørende for å kunne skaffe seg og bli boende i en bolig. En annen forklaring kan være at kommunenes systematiske arbeid med de vanskeligstilte på boligmarkedet, bl.a. med boligsosiale handlingsplaner, har gitt nedgang i antallet vanskeligstilte med boligbehov. Det kan også skyldes det økte fokuset på behovet for ulike typer tjenesteoppfølging for å mestre boforholdet. Dette har bl.a. utkrystallisert seg i at personer med langvarige og sammensatte problemer har rett på individuell plan. Det kan imidlertid også skyldes forhold ved selve kartleggingen. Det er generelt knyttet noe usikkerhet til tallene i KOSTRA og da særlig tallene som gjelder 11

12 kartlagte vanskeligstilte med boligbehov. Mye tyder på at dette er forklaringen, for tallene for antall søknader, antall på venteliste og antall tildelte kommunale boliger i tabell 4.1b peker i motsatt retning av at det er redusert boligbehov blant vanskeligstilte Flere søknader om kommunal bolig fra 2005 til 2006 Den sterke prisøkningen på boliger de siste årene har økt inngangsbilletten for de som skal etablere seg i eid bolig for første gang. Særlig i storbyene vil derfor mange vanskeligstilte ha problemer med å skulle betjene den gjelden som skal til for å kunne kjøpe seg en bolig. Boligprisveksten som har vist sterk sammenheng med sentralitet, har nok derfor gjort det vanskeligere å etablere seg i eid bolig i sentrale strøk. I Oslo og de andre storbyene er det færre som får startlån i forhold til folketallet(se tabell 4.1.a) enn i landet for øvrig og for landet som helhet har antallet startlån per 1000 innbygger gått ned fra 2005 til Hovedandelen av de som får avslag på startlån får det pga manglende betjeningsevne. Disse presses dermed over i leiemarkedet. Siden begynnelsen av 2005 har leieprisene i det private markedet steget markant. Ser en på utviklingen i leiepriser for kommunale boliger så har de utviklet seg mer moderat. I Oslo var det faktisk slik at leieprisene for kommunale boliger i gjennomsnitt ble noe redusert i perioden 2004 til Tallene fra KOSTRA i tabell 4.1b viser at både antall søknader om kommunal bolig, antall tildelte boliger og antall på venteliste for bolig har økt fra 2005 til Noe av forklaringen på dette kan nok ligge i den divergerende utviklingen i leiepriser mellom kommunale og private utleieboliger. Tabell 4.1b Antall personer på venteliste, registrerte søknader og tildelte kommunale boliger. Gjennomsnitt per kommune Personer på venteliste for kommunal bolig 22,4 Registrerte søknader om kommunal bolig 75,5 Tildelt kommunal bolig 41, ,6 77,2 45, Ingen nettotilvekst av kommunalt disponerte boliger Siden 2004 har kommunene i gjennomsnitt hatt 20 kommunalt disponerte boliger tilgjengelig per 1000 innbyggere. Kommunens eierandel har også ligget jevnt på i overkant av 80 prosent. I 2006 eide kommunene 83 prosent av de kommunalt disponerte boligene. Det har med andre ord vært liten tilvekst av kommunalt disponerte boliger de senere årene. Dette betyr ikke nødvendigvis at det ikke har kommet nye boliger til, men kan være et uttrykk for at man kvitter seg med gamle og dårlige boliger når nye bygges eller kjøpes. Det vil i praksis føre til at det ikke blir noen nettotilvekst. Det er også mulig at noen kommunetyper har økt sin tilvekst av boliger, mens andre har fått færre og på den måten skaper liten nettotilvekst totalt sett. Tabell 4.1c. Kommunalt disponerte boliger per Oslo Gruppe 2 22,1 21,1 22,1 Gruppe 3 23,7 23,7 23,9 innbyggere ,9 23,1 I tabell 4.1.c kan vi se at Oslo kommune disponerer henholdsvis 2 og 3 færre boliger per 1000 innbyggere enn de gjorde i 2003 og Det vil si at Oslo kommune som i 2006 hadde ca innbyggere disponerte om lag 1600 færre kommunale boliger for sin befolkning i 2006 sammenlignet med Det kan være flere forklaringer til denne nedgangen, men det er nærliggende å se på at Oslo har hatt en jevn befolkningsøkning disse årene, og hvis det i samme periode har vært liten tilvekst på kommunale boliger vil antallet kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere synke. Både storbyene utenom Oslo og landet for øvrig, har hatt en jevnere utvikling på antallet kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere. Dette kan igjen settes i sammenheng med at befolkningsøkningen har vært lavere i disse kommunegruppene enn den har vært i Oslo. Det er imidlertid verdt å merke seg at kommunegruppe 3 (landet for øvrig) har hatt en nedgang på 0,8 boliger per 1000 innbyggere fra 2005 til 2006 samtidig som det er i denne kommunegruppen vi ser den laveste befolkningsveksten. Husbanken vil følge opp årsaken til den svake nettotilveksten i kommunalt disponerte boliger i en egen undersøkelse som vil foreligge sommeren

13 Tabell 4.1d. Kommunalt eide boliger som andel av totalt antall kommunalt disponerte boliger Oslo Kommunegrp. 2 88,1 91,1 88,1 Kommunegrp.3 81, , ,0 84,9 Tabell 4.1.d viser hvor stor andel av de kommunalt disponerte boligene som er kommunalt eide. Jevnt over eier kommunene de fleste boligene selv. Andelen varierte i 2006 fra 85 til 92 prosent, der Oslo hadde den største eierandelen. Over tid har andelen av kommunalt disponerte boliger som er kommunalt eid endret seg lite. Hvis man ser på det faktiske antallet kommunalt disponerte boliger er det en nedgang i antallet fra 2005 til 2006, og det er nedgang både på kommunalt disponerte og kommunalt eide boliger. Det er imidlertid slik at for Oslo går antallet kommunalt eide boliger mer ned enn kommunalt disponerte boliger totalt. For kommunegruppe 3 (landet for øvrig) er dette bildet motsatt. Det kan derfor se ut til at man i Oslo har en økende bruk av kommunalt disponerte private boliger, mens man i landet for øvrig i mindre grad har behov eller velger å bruke private boliger i det kommunale boligtilbudet enn året før Hvem får kommunal bolig? I tabell 4.1.e gis en oversikt over hvor stor andel ulike brukergrupper utgjør av de som fikk tildelt kommunalt disponerte boliger i Det er til dels store forskjeller i de ulike kommunegruppene med hensyn til hvilke brukergrupper som fikk tildelt kommunal bolig i Her kan det imidlertid ligge forskjeller i praksis for hvilken brukergruppe man blir plassert i hvis man tilhører flere brukergrupper, og ikke bare i at tildelingen er så ulik. Dette er det imidlertid vanskelig å si noe sikkert om. Tabell 4.1e. Andel kommunalt disponerte boliger tildelt ulike brukergrupper, 2006 Personer med psykiske lidelser 1. gangs etablerte flyktninger 2. gangs etablerte flyktninger Bevegelseshemmede/ fysisk funksjonshemmede Utviklingshemmede Rusmiddelmisbrukere Rusmiddelmisbrukere med psykiske lidelser Vanskeligstilte Oslo 11,4 1,4 10,8 4 0,8 9,6 1,7 51,3 Gruppe 2 26,9 5,4 7,9 6,3 2,7 4,3 5,5 30,9 Gruppe 3 47,1 4,6 7,3 3,9 2,5 4,4 4,0 11,1 Personer uten behovsprøving 9 10,1 15,0 I Oslo tildeles mer enn halvparten av de kommunale boligene generelt vanskeligstilte, mens de tre neste brukergruppene er fysisk funksjonshemmede, personer med psykiske lidelser og rusmiddelmisbrukere med en andel på om lag ti prosent hver. I de andre storbyene utgjør vanskeligstilte og funksjonshemmede ganske jevnstore grupper på henholdsvis 31 og 27 prosent av de som fikk tildelt kommunale boliger i Deretter følger personer uten behovsprøvning med en andel på ti prosent. I landet for øvrig er det fysisk funksjonshemmede som utgjør den klart største andelen tildelte boliger med 47 prosent, mens vanskeligstilte generelt utgjør om lag elleve prosent. Andelen personer uten behovsprøving er imidlertid noe større (15 prosent) enn de vanskeligstilte. Spørsmålet er om dette var et fenomen i 2006, eller en del av ett mønster. Det foreligger ikke sammenlignbare tall lenger tilbake enn 2005, men for dette året er mønsteret i stor grad det samme for Oslo og landet forøvrig. Storbyene utenom Oslo tildelte en større andel av de kommunale boligene til vanskeligstilte enn til fysisk funksjonshemmede i Økende andel får avslag på søknad om kommunal bolig Andelen søkere på kommunal bolig som får avslag på sin søknad er økende i alle de tre kommunegruppene vi har sett på. Andelen øker mest i Oslo og de andre storbyene, men er også økende i landet for øvrig. Tabell 4.1f. Søkere som har fått 13

14 avslag på kommunal bolig, 2005 og 2006 Søkere som har fått avslag på kommunal bolig, prosent Oslo Gruppe 2 32,7 38,6 Gruppe 3 15,4 17,1 I ett hett boligmarked med økende priser vil flere og flere få problemer med å skaffe seg bolig på egen hånd. Både eie og leiemarkedet har hatt stor prisøkning de senere årene, og særlig i de store byene. Det innebærer at flere ser seg nødt til å søke om tildeling av kommunal bolig. Når antallet kommunalt disponerte boliger er uendret eller går ned, og kriteriene for tildeling av kommunal bolig er de samme, vil det føre til flere avslag i en situasjon med økende antall søkere. Dette kan også være en forklaring på at storbyene og Oslo har en større økning i andelen som får avslag på sin søknad om kommunal bolig enn landet for øvrig. Det må imidlertid også tilføyes at det er tildels store forskjeller i hvordan kommunene behandler søknader om kommunal bolig, og det vil derfor være en viss usikkerhet knyttet til hva disse avslagstallene faktisk måler. Det kan sågar være snakk om store mørketall som et resultat av at mange kommuner ikke realitetsbehandler alle søknader som kommer inn. Riksrevisjonen viser i sin revisjon av tilbudet til de vanskeligstilte på boligmarkedet at kun 41 prosent av kommunene behandler søknadene forløpende når de kommer inn, og det blir fattet et positivt eller negativt vedtak. De som får positivt vedtak, stilles på venteliste for tildeling av bolig hvis det ikke er noen ledig bolig tilgjengelig. Oslo kommune benytter denne metoden, her har man imidlertid ett tilleggskriterium om at det for å få positivt vedtak må være sannsynlighet for at det er egnet bolig tilgjengelig innen seks måneder. I motsatt tilfelle vil man gi avslag selv om kriteriene for å få tildelt bolig er tilstede. Om lag halvparten av kommunene i Riksrevisjonens undersøkelse setter alle søkere på en søkerliste. Når det blir ledig en kommunal bolig foretas det en prioritering mellom alle de som står på denne listen. Dette innebærer at antallet avslag vil være lavere i disse kommunene, enn de som behandler søknadene forløpende. Det som imidlertid fremstår som klart er at antallet avslag på søknad om kommunal bolig er økende, men det er vanskelig å fastslå presist antall pga varierende praksis i kommunene ved søknadsbehandling Hvem står på venteliste? På samme måte som for avslag vil det være usikkerhet knyttet til eksakt antall som står på ventelister i de ulike kommunegruppene, fordi praksis i kommunene er forskjellig. Hvilke grupper som står på venteliste, og hvordan disse fordeler seg vil imidlertid være mer pålitelig. Tabell 4.1g. Andel på venteliste av alle på venteliste for ulike brukergrupper Personer med psykiske lidelser 1. gangs etablerte flyktninger 2. gangs etablerte flyktninger Bevegelseshemmede/ fysisk funksjonshemmede Utviklingshemmede Rusmiddelmisbrukere Rusmiddelmisbrukere med psykiske lidelser Vanskeligstilte Oslo 14 1,2 11,1 8 0,8 9,6 4,6 50,7 Gruppe 2 50,0 7,0 7,5 0,3 0,6 5,3 3,3 26,0 Gruppe 3 58,8 4,6 6,0 0,8 1,0 3,5 3,0 9,4 Personer uten behovsprøving 0 0,0 13,0 Hvilke brukergrupper som står på venteliste for å få tildelt kommunal bolig samsvarer særlig i Oslo godt med de gruppene som har fått tildelt bolig. Halvparten av de som står på venteliste i Oslo er definert som vanskeligstilte, mens fysisk funksjonshemmede utgjør den nest største gruppen med 14 prosent på venteliste. Brukergruppene fysisk funksjonshemmede, første gangs etablerte flyktninger og rusmiddelmisbrukere med psykiske lidelser har noe større andel på venteliste enn andelen som har blitt tildelt kommunal bolig. Det er ingen personer uten behovsprøving på venteliste. Brukergruppen "personer uten behovsprøving" består imidlertid av de som søker kommunal bolig i form av tjenestebolig o.l., og vil derfor ikke uten videre kunne defineres som vanskeligstilte. I storbyene utenom Oslo er halvparten av de som står på venteliste klassifisert som fysisk funksjonshemmede. Dette utgjør en langt større andel enn de som faktisk blir tildelt kommunal bolig i denne brukergruppen. I denne kommunegruppen er vanskeligstilte generelt den nest største gruppen på venteliste, med en noe lavere andel på venteliste enn de som har fått tildelt bolig. Andelen flyktninger på venteliste er svært små, mens første gangs etablerte flyktninger utgjør en av de større gruppene for tildeling av boliger. Det kan tyde på at man greier å 14

15 bosette de flyktningene man får tildelt i de store byene utenom Oslo. Heller ikke i denne kommunegruppen er det personer uten behovsprøving på venteliste. I landet forøvrig utgjør fysisk funksjonshemmede nærmere 6 av 10 av de som står på venteliste, selv om nesten halvparten av de tildelte boligene går til denne gruppen. Vanskeligstilte utgjør bare omlag 10 prosent av de som står på venteliste. I denne kommunegruppen utgjør imidlertid personer uten behovsprøving den nest største andelen av de som står på venteliste med 13 prosent Oppsummering Tallene som er presentert viser at det er økt etterspørsel etter kommunale boliger samtidig som det er svak nedgang i tilbudet av kommunale boliger. Samtidig har antallet mottakere av startlån ikke holdt tritt med befolkningsveksten. Resultatet av dette er at flere må over i det allerede pressede private leiemarkedet. I denne sammenheng utpeker bostøtten seg som et viktig virkemiddel for å avhjelpe situasjonen for vanskeligstilte på boligmarkedet. Mer fleksibel bruk av tilskuddet for særlig vanskeligstilte vil kunne øke tilfanget av kommunalt disponerte utleieboliger. Dette vil igjen kunne dempe presset i leiemarkedet. 4.2 Status etter 3 år med strategien På vei til egen bolig: Halvveis til målet om færre utkastelser Da den nasjonale strategien mot bostedsløshet ble lansert i 2004 under navnet På vei til egen bolig, ble det stilt opp flere ambisiøse målsetninger. Den første og mest ambisiøse av dem var å halvere antall utkastelser innen 2007, og å redusere antall begjæringer om utkastelse med 30 prosent. Fasit ved strategiperiodens slutt er at vi kom halvveis: Antall begjæringer om utkastelser var på landsbasis 22 prosent lavere i 2007 enn i 2004, antall gjennomførte fravikelser hadde i samme periode gått ned med 15 prosent. Denne situasjonen er et resultat av målrettet innsats fra en rekke offentlige og private instanser, med og uten referanse til strategien. Men den er også det historiske resultatet av omstendigheter utenfor strategien, med de siste to årenes renteutvikling som én viktig faktor. Uten den betydelige innsatsen som har vært gjort i strategien ville vi sannsynligvis sett en oppgang i antall utkastelser. Sammensatt materiale Strategien setter først og fremst fokus på utkastelser fra leide boliger. Disse gjennomføres av namsmannen. I 2004, som ble satt opp som referanseåret, omfattet denne typen prosesser også fravikelser i borettslag. Borettsloven som trådte i kraft i 2005 førte imidlertid til at saker om mislighold og tvangssalg i borettsslag skulle behandles av namsretten på linje med andre saker om eide boliger. For å få tall som var sammenliknbare med 2004tallene, ble det dermed nødvendig å supplere utkastelsestallene fra namsmennene med tall fra tingrettene over tvangssalg i borettslag. Hovedtendensene som er omtalt ovenfor er dermed basert på et sammensatt materiale. Hva er en fravikelse? Strategiens resultatmål gjelder utkastelser fra leieforhold, der saken starter med at en begjæring om fravikelse sendes namsmannen. Dette omfatter vanlige leieforhold, og omfattet fram til august 2005 også andelshavere i borettslag. Resultatmålet omfatter ikke utkastelser fra eid bolig. Begjæringer om utkastelser omfatter alle begjæringer om fravikelse som namsmannen har mottatt i løpet av året, dvs. både de saker som ble løst før det gikk videre til utkastelse og saker som faktisk gikk videre til utkastelse, og saker som ikke var avklart på rapporteringstidspunktet. Gjennomførte fravikelser omfatter saker der den begjærte fravikelsen ble gjennomført, dvs. at låsen faktisk ble skiftet og saksøkte (beboeren) dermed ble nektet adgang til boligen. Det tas ikke hensyn til om saksøkte seinere ble gjeninnsatt i boligen eller ikke. Gjennomførte fravikelser er ikke det samme som holdte fravikelser. Dette begrepet omfatter saker der namsmann og låsesmed har møtt opp for å gjennomføre utkastelsen, men der saken ble løst "på døra" og beboer forble boende. Gjennomførte fravikelser skiller seg også fra t avsluttede eller endelig gjennomførte saker, som er de sakene der beboer heller ikke ble gjeninnsatt i boligen etter først å ha blitt stengt ute. I tingrettenes behandling av borettslagsboliger er det registrert besluttede tvangssalg. Det omfatter saker der rettens avgjørelse er truffet. Sakene er imidlertid ikke nødvendigvis stadfestet, og noen av dem kan dermed bli omgjort. Dette kan innebære en viss overrapportering av gjennomførte utkastelser fra borettslag i perioden , sammenliknet med 2004tallene. 15