Energigården -Senter for bioenergi

Transkript

1 Energigården -Senter for bioenergi ENERGIGÅRDEN 6 SENTER FOR BIOENERGI Kurs og seminarer Prosjektering og konsulenttjenester Guidede turer/ omvisninger og demonstrasjoner Informasjonsmateriell, fagbøker m.v. Produksjon, foredling og bruk av biobrensler Eidsalm gård Brandbu Norge tlf

2 1. Forsøksfelt med energivekster 2. Forsøksfelt for oljevekster 3. Skogsmaskiner og terrengtransport av virke. 4. Produksjon, lagring og transport av skogsflis 13. Kurs og seminarlokaler. Kontorer, studierom Oljepressing Kurs 6. Tørking og Produksjon, 3. Biobrenselanlegg seminarlokaler. Biodrivstoffdrevne 2. Skogsmaskiner 16. Forsøksfelt Temautstillingen lagring biodrivstoff. lagring med av Kontorer, for biobrensler energivekster og oljevekster Bioenergi og Vedovner, kjøretøyer flissilo terrengtransport transport studierom miljø, pelletskaminer av teknikk skogsflis av fagbibliotek virke marked etc 5. Vedproduksjon fagbibliotek Våningshus Tørkeanlegg 17. Biogassanlegg 9. Solvarmeanlegg Drivhuset Vedproduksjon Energistien oppvarmet for møterom korn, for kraft- for oljefrø, av varmluft i flisfyrt og det varmeproduksjon erter grønne nærvarmeanlegg og mm varmtvann 6. Tørking og lagring av biobrensler 7. Tørkeanlegg for korn, oljefrø, erter mm 8. Biobrenselanlegg og flissilo 9. Solvarmeanlegg for varmluft og varmtvann Våningshus med flisfyrt sentralvarme 11. Oljepressing og biodrivstoff. Vedovner, pelletskaminer etc. 12. Biodrivstoffdrevne kjøretøyer 14. Energistien 15. Biogassanlegg for varme- og el-produksjon 16. Temautstillingen Bioenergi miljø, teknikk og marked 17. Drivhuset med møte- og seminarrom i det grønne The Energy Farm International Foundation etablert 11. august

3 Kampanje for energieffektivisering og klimatiltak i jordbruket Et prosjekt under Landbruksdirektoratetets miljø- og klimaprogrammer Energigården Landbrukets klimautslipp etter kilde Klimagasskilde (1000 tonn) Metan Lystgass CO2 CO2-ekv. A. Husdyr 89, B. Gjødselhåndtering 15,0 0,4 438 C. Jordbruksjord 6, D. Halmbrenning 0,2 5 E. Utslipp fra bruk av fossil energi i landbruket 530,2 530 Jordbruk 473,0 473 Skogbruk 57,2 57 Sum utslipp fra landbruk 104,3 6,8 530,

4 Mål for EGs klimakuttkampanje Redusere energibruk og klimagassutslipp med 30 % innen 5 år for de gårdsbruk som deltar i kampanjen. Med vekt på energieffektivisering og energiomlegging som virkemiddel Hvordan ferdigstille en komplett klima- og energiplan med forslag til tiltak for hver enkelt vertsgård? Basert på de undersøkelser som blir gjort ved hver enkelt gård har Energigården i samarbeid med ressursgruppa anbefalt forskjellige tiltak ved de ulike gårdene. Tiltakene omfatter: - Energieffektivisering - Energiomlegging - Reduksjon i utslipp av klimagasser 4

5 Tiltak for redusert energibruk og klimautslipp på gardsbruk Tiltak 1. Energieffektivisering i bygningsmassen 2. Konvertering til oppvarming med biovarme 3. Redusert drivstofforbruk ved opplæring i optimal kjøring og bruk av skogsog jordbruksmaskiner Traktor Bil 4. Omlegging til biodrivstoff B 100 (100 % biodiesel) Inntil 15 % bioetanol 100 % biogass 5. Økt karbonbinding ved optimal planteproduksjon og gjødsling i jordbruket 6. Håndtering av gjødselgass fra jord- og husdyrbruk 7. Optimalisering av produksjon, høsting og lagring av biomasse fra jordbruket 8. Optimalisering av produksjon, høsting og lagring av biomasse fra skogbruket 9. Økt trebruk 10. Innleie og utleie av maskiner og utstyr Haugaløkken, Øyer 221 dekar innmark 40 dekar skog 20 kuer 20 ungdyr 5 kaniner 500 m2 boflate i hus 460 m2 driftsbygning 3 traktorer 2 biler 5

6 Haugaløkken dagens energibruk Stasjonær energi kraft (belysning, tappevann, oppvarming, motorer etc.) kwh/år varme (vedfyring) kwh/år Sum stasjonær energi kwh/år Transport energi diesel (bil) 1300 l/år Transport energi diesel (traktor) 4500 l /år kwh/år SUM ENERGIBRUK PER ÅR kwh/år Haugaløkken - Biomasseressurser til energiformål (brutto) Skogsbrensel 20 fm 3 /år kwh/år Biogass fra storfe ca Nm 3 a 5 kwh Biogass fra fra planteavfall 0 Biogass fra husholdningen 0 SUM BIOMASSRESSURSER TIL ENERGI kwh Solenergi kwh SUM FORNYBART POTENSIALE kwh 6

7 Hvor bør landbruket legge innsatsen for å redusere klimautslippene? Tolking av beregningene fra Haugaløkken 1. Energieffektivisering i bygningsmassen Bolighus Energistyring Riktig isolasjon i tak og vegger Vinduer; type, alder, utbytting el. restaurering Tetningslister, dører og vinduer Varmtvannsøkonomisering Led-belysning Driftsbygning Energistyring Solfanger Varmeveksler Led-belysning 7

8 Energiebsparelse i bygningsmassen Bygningsmassen på gården: * Våningshus 340 m² Byggår 1994 * Kårhus 160 m² Byggår 1955 (90,96) * Driftsbygning 460 m 2 * Redskapshus + Energireduksjon i bygningsmassen gir klimafordeler og kostnadsreduksjoner: T1. EOS, energioppfølgingssystem 3-5 % besparelse. Her 3 % T2. Sparedusj 1-2 %. Her 2 % T3. Ventilasjon balansert m/ varmegjenvinning (3-10 %). Her 3 % T4. Tetningslister ved utettheter (4-8 %). Her 5 % T5. Isolering tak våningshus og kårhus( 3-6 %). Her 3 % T6. Isolering vegger våningshus og kårhus ( 5-20 %). Her 6 % 2: Konvertering fra fossil energi til elkraft eller biovarme Ved Flis Halm Biogass Driftsbygning og tappevann: Konvertering fra elektrisitet til vedfyrt oppvarming av forbruksvann i fjøset og to boliger Klimagassbesparelse 7 tonn C02 8

9 3. Redusert energibruk ved optimal kjøring av traktorer og maskiner Opplæring i traktorkjøring Kostnader og energibruk reduseres med 5-25 % Tilsvarende for biltransport er 5-10% Hvordan: Kjenne sin egen traktor Motorvarmer fra + 5 grader C Planlegge kjøremønster Tilpass traktorkraft til arbeidsoppgave Optimalt arbeidsturtall Innstilling av redskap: Plogvinkel, dybde Skarp slåmaskin 4.Omlegging til biodrivstoff Biodrivstoff - en del av biologisk kretsløpet Biodiesel 1. generasjons biodrivstoff: høy og havre til hesten 2. generasjon: fett og karbohydrater fra planter, avfall fra matindustri 3. generasjon: cellulosebasert råstoff Krever en mindre ombygging av noen traktorer Reduser CO 2 -utslippene med prosent 9

10 5. Økt karbon-binding ved optimal planteproduksjon og gjødsling Redusert jordbearbeiding Drenering Avrenning Utnytte voksestedet, jordart og klima Bruke gjødselplaner Still inn gjødselspreder Valg av vekster Næringsbalanse Karbonbinding i jord og skog Karbonbinding i jordbruket: Dagens binding: 3,8 t C0 2 netto bindes årlig i planteproduksjonen på Haugaløkken Kan økes til 4,4 tonn C0 2 netto per år ved optimal bruk av gjødsel. Karbonopptak i skogbruket: I dag 18 t CO 2 årlig. Kan økes til 21,8 t / år CO 2 ved optimal skogpleie 10

11 Målsetting Redusert utslipp av metan 6. Håndtering av gjødselgass fra jord- og husdyrbruk Biometan produseres i en våtorganisk prosess Organisk materiale Fuktighet Varme Biometan produseres i dag på større avfallsanlegg Husdyrgjødsel Produsere minst mulig metan under gjødselhåndtering og lagring Lave energipriser gir lav lønnsomhet Utnytting krever økte politiske virkemidler og samhandling 7. Energieffektiv høsting, lagring og transport av biomasse 1.Driftsplanlegging 2.Tørking med solvarme Planlegging Eksempler: Godt planlagte arbeider og operasjoner gir redusert energibruk Optimalisere tørkeprosesser for korn, halm, flis etc Utnytt naturlig tørkemuligheter Bruk taket som solfanger i tørka Veitransport: Lastebil eller traktor? 11

12 Solenergi til tørking av høy, korn og flis Taket på driftsbygningen er en effektiv og billig solfanger. 100 m3 produserer 30 kw forvarmet luft i juni og juli som i alt kan gi kwh denne perioden. Erfaringspris: 3-5 øre/kwh (!) 8. Optimalisering av skogbehandling og virkeproduksjon Skog som vokser binder CO 2 Karbon binding Karbon lagring Økt karbonbinding gjennom: Avvirking når skogen er hogstmoden Optimal plantetthet Ungskogpleie Gjødsling 12

13 9. Økt trebruk i driftsbygninger og andre bygninger Tre framfor betong Trebruk er resirkulering av karbon Tre krever mindre energi enn betong Landbruket var selvforsynt med trelast Innleie og utleie av maskiner og redskap Må inkluderes i energi- og klimagassregnskapene for garden Optimal innleie og utleie av maskiner og redskap kan: -Redusere energibehovet indirekte og direkte -Redusere klimagassutslippene fra garden -Optimalisere gjødselbruken v.h.a GPS og N- sensorer -Redusere kjøring og kjøreskader med optimal maskinstørrelse -Redusere kapitalkostnadene og evnt. også de totale driftskostnadene 13

14 Tiltak alle 7 gårder Tiltak 1.Energieffektivisering i bygningsmassen ,5 2.Konvertering til oppvarming med biovarme ,9 3. Redusert drivstofforbruk ved opplæring i optimal kjøring og 2013 bruk av skogs- og ,5 15 7,1 jordbruksmaskiner 1. Traktor Traktor 2. Bil 2013 Gardsbil 4. Omlegging til biodrivstoff 2013 B 100 (100% biodiesel) Traktor (Inntil 15% bioetanol) 2013 (100 % biogass) Lastebil 5.Økt karbonbinding ved optimal planteproduksjon og gjødsling i jordbruket Prioriteringslist e for tiltakene (1-10) Tidspunkt for gjennomføring 2013 Stasjonære motorer Er gjennomført, klimagasseffekten er tatt ut. Investering i kr per tiltak Driftskostnad i kr - reduserte + er økte Reduksjon i energibruk, (kwh) % reduksjon energibruk Reduksjon i utslipp av klimagasser, (CO2- ekvivalenter) % reduksjon klimagassutslipp per tiltak , , , ,6 0 1,8 0,3 % reduksjon av totalt klimagassutslipp Tiltak alle 7 gårder 6. Håndtering av gjødselgass fra jord- og husdyrbruk Usikker, men Totalt utslipp betydelig Sent (3 mill. (?)) t CO2 ekv; - (Over % av samlet kr/år) utslipp 7. Optimalisering av produksjon, høsting og lagring av biomasse ,6 fra jordbruket 8. Optimalisering av produksjon, høsting og lagring av biomasse ,8 18,1 fra skogbruket 9. Økt trebruk ,2 10,8 0,2 10.Innleie og utleie av maskiner og utsyr Sum reduksjon med bruk av gjødslegassen ( ) 13,50 % 69,20 % 100 % SUM reduksjon uten utnyttelse av gjødselgassen ,10 % 13,70 % 100 % 14

15 Biologisk og fossilt karbon Hvordan få et korrekt bilde av landbrukets faktiske klimautslipp? Bør vi skille enda skarpere mellom karbon som er en del av et virksomt kretsløp dvs. biologisk karbon, fra det som slippes ut fra et ikke virksomt kretsløp, dvs. fossilt karbon? Gjelder både CO 2 og CH 4 (metan) og lystgass? Vertsgårdene nye demonstrasjonsgårder, spredt over hele landet i samarbeid med lokale landbrukskontorer. Samarbeid med Norges Bondelag, Norsk Bonde og Småbrukarlag, FMLA og landbruksrådgivningen i Hedmark. Tidsperspektiv fra prosjektstart Framdriftsplan Ansvar en mnd Oppstart Energigården Tre fire mnd Innsamling av informasjon og kartlegging Energigården Kurs i energieffektiv traktorkjøring - anbefales at vertsgårdene deltar i slikt kurs Energigården Fire-seks mnd Energi - og klimaregnskap med tiltaksplan Energigården Fem-seks mnd Tilbakemelding fra vertsgårdene på hvilke to-tre tiltak som bør gjennomføres først Den enkelte vertsgård Seks mnd Veiledning fra Energigården på to-tre tiltak Energigården Seks mnd. Avsluttende samling for vertsgårdene Energigården Videre gjennomføring av tiltak på tiltaksplanen Den enkelte vertsgård 15

16 Samlinger, kurs og kunnskapsformidling Hovedmålgruppen for prosjektet er gårdbrukere. Andre målgrupper er landbruksorganisasjoner, forvaltningen, myndigheter og media. Kurs i energieffektiv traktorkjøring i samarbeid med FMLA. Skal holde 2-3 kurs ila høsten 2014 og 2-3 ila våren MÅL: redusere drivstofforbruk opp til 20%. Planlagt at hver vertsgård deltar i en samling i løpet av prosjekttiden. 16