Klimatiltak i landbruket
|
|
- Vegar Eriksson
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Klimatiltak i landbruket Erik Eid Hohle daglig leder Energigården Senter for bioenergi Loen, 31.oktober 2017
2 TEMAER: Klima og energi i en global sammenheng Rapporten fra LMDs klimautvalg 2016 Utfordringer og muligheter for landbruket Energi- og klimakalkulator som verktøy for landbruket
3 Totalbildet Landbruket skal: Levere nok mat Bidra til mindre utslipp Bidra til økt bruk av fornybare ressurser Tilpasse seg endringer i klima Romme mer karbon i sine økosystemer
4 ENERGIGÅRDEN SENTER FOR BIOENERGI 6 Kurs, undervisning og seminarer Rådgiver for myndigheter og næringsliv Prosjektering og konsulenttjenester Guidede turer/ omvisninger og demonstrasjoner Informasjonsmateriell, fagbøker m.v. Hovedkontor for stiftelsen Energy Farm International Produksjon, foredling og bruk av biobrensler.. Nær fossilfri i 25 år Eidsalm gård Brandbu Norge tlf
5 1. Forsøksfelt med energivekster 2. Forsøksfelt for oljevekster 3. Skogsmaskiner og terrengtransport av virke. 4. Produksjon, lagring og transport av skogsflis 13. Kurs og seminarlokaler. Kontorer, studierom Oljepressing Kurs 6. Tørking og Produksjon, 3. Biobrenselanlegg seminarlokaler. Biodrivstoffdrevne 2. Skogsmaskiner 16. Forsøksfelt Temautstillingen lagring biodrivstoff. lagring med av Kontorer, for biobrensler energivekster og oljevekster Bioenergi og Vedovner, kjøretøyer flissilo terrengtransport transport studierom miljø, pelletskaminer av teknikk skogsflis av fagbibliotek virke marked etc 5. Vedproduksjon fagbibliotek Våningshus Tørkeanlegg 17. Biogassanlegg 9. Solvarmeanlegg Drivhuset Vedproduksjon Energistien oppvarmet for møterom korn, for kraft- for oljefrø, av varmluft i flisfyrt og det varmeproduksjon erter grønne nærvarmeanlegg og mm varmtvann 6. Tørking og lagring av biobrensler 7. Tørkeanlegg for korn, oljefrø, erter mm 8. Biobrenselanlegg og flissilo 9. Solvarmeanlegg for varmluft og varmtvann 10. Våningshus med flisfyrt sentralvarme 11. Oljepressing og biodrivstoff. Vedovner, pelletskaminer etc. 12. Biodrivstoffdrevne kjøretøyer 14. Energistien 15. Biogassanlegg for varme- og el-produksjon 16. Temautstillingen Bioenergi miljø, teknikk og marked 17. Drivhuset med møte- og seminarrom i det grønne
6 BIOØKONOMI
7 Karbonbudsjettet minker Siden 1750 har vi sluppet ut ca milliarder tonn CO 2 Vi har 1000 milliarder tonn CO 2 igjen av karbonbudsjettet dersom togradersmålet skal nås
8 from OILMESS to BIOMASS
9 Biomassegrunnlaget globalt Årlig global biomassetilvekst tilsvarer 7 ganger verdens totale energibruk Av dette utnyttes ca. 2% energi. Dette tilsvarer ca TWh, eller ca14 % av verdens energibruk
10 Biomassetilveksten i Norge Total tilvekst: ca. 430 TWh pr. år
11 Global og nordisk energi status For om lag 60% av verdens befolkning er biomasse den eneste, eller viktigste energibæreren Bioenergi (275 TWh) er større enn vannkraft (215 TWh) i Norden Bioenergi er viktig i varmemarkedet, mindre viktig i kraftmarkedet Bioenergiandel Verden 14 % Sverige 30 % Finland 26 % Norge 7 % 95 % VARME og 5 % kraft
12 EU 28: the proposed transition : 20% less energy consumption 1330 Mtoe, only 620 Mtoe fossil and 520 Mtoe RES, Biomass should come mainly from Europe, all continents have to change the system, electricity mainly from wind, solar, hydro the next phase: a fossil free system! EU 2013: 1666 Mtoe EU 2030: 1330 Mtoe halving the use of fossil fuels fossil RES nuclear fossil RES nuclear
13 EU 28: a path to half the use of fossil fuels by 2030 This fast change of the energy supply means: Seven fold more electricity from wind and solar, almost no fossil generated electricity by 2030, Doubling of biomass mainly for heat, transport fuels and to a smaller extent for electrictiy (CHP plants). Biomass should grow from 128 to about 240 Mtoe! EU 28:proposed growth of renewables, m Mtoe
14 IPCCs 5. rapport og bioenergi Legger tydelig og økt vekt på bioenergi som klimatiltak Kan dekke større andel av verdens energibehov enn i dag: Økning fra 12% til 20% Krever mer energieffektive teknologier i 3.verden spesielt > øking til 40-60% hvis BioCCS inkluderes og nye teknologier anvendes Viktig energikilde for den 3. verden - for å kunne hoppe over oljealderen
15 Økte klimaambisjoner øker behovet for bioenergi
16
17 "Landbrukets utfordringer i møte med klimaendringene" -Rapport fra partssammensatt arbeidsgruppe februar 2016
18 ORGANISERING AV ARBEIDET OG RAPPORTEN Arbeidsgruppa består av: Erik Eid Hohle, Energigården - leder Landbruks- og matdepartementet: Frode Lyssandtræ, Kristin Orlund Klima- og miljødepartementet: Philip Mortensen/Kaja Næss Killingland (Finansdepartementet: Siril Kvam) Norges Bondelag: Bjørn Gimming Norsk Bonde- og Småbrukarlag: Arne Lofthus Skogeierforbundet/NORSKOG: Nils Bøhn Miljøorganisasjonen Zero: Marius Holm
19 ORGANISERING AV ARBEIDET OG RAPPORTEN Sekretariatet: Spesialrådgiver Arne Bardalen, NIBIO (sekretariatsleder) Seniorrådgiver Jon Magnar Haugen, Landbruksdirektoratet Sjefingeniør Maria Malene Kvalevåg, Miljødirektoratet Forsker Lillian Øygarden, NIBIO Leder Inger Hanssen-Bauer, Klimaservicesenteret Seniorrådgiver Finn Walland, NIBIO Seniorrådgiver Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet.
20 Landbruket - kort fortalt.. Klimaendringene stiller landbruket overfor to hovedutfordringer: Hvordan motvirke klimaendringene gjennom utslippsreduksjoner og karbonopptak Hvordan mestre produksjon under endret klima ved tilpasning til klimaendringer Landbrukets samlete utslipp av klimagasser representerer omkring 9% av Norges totale. Til sammenligning står fossil energiproduksjon og -bruk for ca 70 %. Landbrukets egne klimautslipp er således lave sammenlignet med de fossile. Men, næringen kan og må ta sin del av ansvaret Samlet sett vil landbrukets bidrag til en fossilfri verdiskaping kunne bli betydelig i årene som kommer. FNs klimapanel legger i sin 5.hovedrapport også betydelig vekt på utfordringen og mulighetene som ligger i å redusere temperaturøkningen gjennom mer effektiv og økt bruk av biogent karbon i matproduksjon, materialer, til energiformål og til ulike teknologier som kan reversere klimagassutslippene ved å trekke karbon ut av kretsløpet. Næringen er en større del av løsningen enn problemet
21 Status og veien videre
22 Status globalt
23
24
25
26
27 Norske utslipp i dag og i 2050
28 Klimagassutslipp fra jordbruket i 2013
29 TILTAK I JORDBRUKET Utslipp av klimagasser fra jordbruk fordelt på komponent. (1000 tonn CO 2 -ekv.) Metan (CH4) Lystgass (N2O) Karbondioksid (CO2) "Best å holde pusten "
30 Tabell over mulige tiltak
31 Utvidet tabell over mulige tiltak (1)
32 Utvidet tabell over mulige tiltak (2)
33 Utvidet tabell over mulige tiltak (3)
34 Betydelig klimapotensiale i skog Økt langsiktig opptak av CO 2 i skog ved planting og tiltak som øker skogens produksjonsevne: 6,6-12,3 mill. tonn CO 2 avhengig av ambisjonsnivå for skogplanting (Klimakur 2020). 3 mill. tonn CO 2 skogplanteforedling, skogplanting og skoggjødsling (korrigert for miljøkriterier) ( Miljødirektoratets tiltaksanalyse 2014) Potensial for utslippsreduksjoner i andre sektorer ved substitusjon: 3,7 mill. tonn CO 2ekv ved bruk av 16,9 TWh biodrivstoff, faste brensler og trekull (Miljødirektoratets tiltaksanalyse 2015) Byggsektoren: I gjennomsnitt vil økt bruk av tre redusere klimagasseffekten med 1.6 tonn CO 2ekv pr m 3 trelast (substitusjon og lagring av karbon i trevirket)
35 Tiltak i skog Økt opptak og lagring i skog Oversikt over mulige tiltak i sektoren skog og andre landarealer. Tallfestet effekt av skogtiltakene i forhold til referansebanen i årene 2030, 2050 og Miljødirektoratet (2014). Opptak 2030 Opptak 2050 Opptak 2100 Planting av skog på nye arealer Gjødsling av skog ( dekar årlig) Skogplanteforedling Økt plantetetthet Sum tonn CO
36 KLIMATILTAK I SKOGBRUKET Arbeidsgruppas vurderinger av behovet for nye prioriteringer og tiltak: Tiltak for å øke skogens karbonlager (planting på nye arealer, tettere planting, planteforedling og gjødsling) må øke betydelig i omfang dersom Norge skal ta sin forholdsmessige del av ansvaret for det globale behovet. Substitusjon til klimavennlige produkter basert på trevirke i ulike sektorer krever en aktiv politikk og utvikling av egnede virkemidler for å realisere det grønne skiftet. Bruk av tre som materialer gir spesielt stor klimagevinst da det både kan bidra til substitusjon av mer klimabelastende råstoff og i tillegg lagring av karbon gjennom trevirkets levetid. Økt bruk av tre forutsetter satsing på FoU og utvikling av industrialiserte løsninger. Økt trebruk bør også fremmes gjennom praktiseringen av plan- og bygningsloven, økt bruk av livsløpsanalyser i byggeprosjekter, og gjennom en bevisst offentlig byggepolitikk. Økt implementering av bioenergi er et sentralt klimatiltak i klimapanelets 5. hovedrapport. Med dette som utgangspunkt er det behov for å vurdere norske bioenergimål og virkemidler på nytt. Bærekraftig biodrivstoff kan bidra til å realisere utslippskutt i transportsektoren. En målrettet styrking av virkemidler bør vurderes. Det er også viktig at klimaforliket har mål om å utvikle lønnsomme verdikjeder for produksjon av 2. generasjons biodrivstoff. Det er behov for økt mobilisering av biomasse fra skogen. Det er derfor behov for økte investeringer både i opprusting av eksisterende skogsbilveier og i nybygging for å få tilgang til skogressursene på en effektiv måte. Behovet for nybygging gjelder særlig i plantet skog på Vestlandet og i Nord-Norge. Tilskuddsordningen bør stimulere til et rasjonelt veinett på tvers av eiendomsgrensene. For å stimulere til karbonnegative løsninger ved bruk av fangst og lagring av biologisk karbon (BECCS), skogplanting og sekvestrering av biokull i jord, er det viktig at det utvikles regneregler i klimaavtaleverket som krediterer alle karbonnegative bidrag. Det er en forutsetning at hensynet til biologisk mangfold og andre miljøverdier skal ivaretas samtidig som skogens muligheter i klimasammenheng utnyttes.
37 KLIMATILPASNING I SKOGBRUKET Arbeidsgruppas vurdering av behovet for nye prioriteringer og tiltak: For å utnytte potensiell arealproduktivitet må plantematerialet være tilpasset endret klima. Dette må ivaretas i planteforedlingsarbeidet. I skogbehandlingen må det legges økt vekt på å redusere risikoen for stormskader. Det gjelder både ved etablering av foryngelse (bl.a. treslagssammensetning), ved stell av skogen og ved avvirkning. Det er spesielt behov for økte investeringer i ungskogpleie. Det er viktig at skogsbilveiene er robuste i forhold til de klimaendringer som må forventes og at de kan håndtere vann på en god måte. Bedre planlegging av driftsveier er avgjørende for å begrense omfanget av kjøreskader i terrenget. Et godt utbygd bilveinett av tilfredsstillende kvalitet vil også redusere behovet for terrengkjøring og dermed omfanget av kjøreskader. Det er behov for å gjennomgå beredskapsplanverket for å kunne være i stand til å takle svært store stormfellinger, store og samtidige skogbranner og andre store skogskader. Det er viktig å videreføre dagens prinsipper i skogbrannberedskapen når det gjelder overvåkingstjenesten, lederstøtteordningen og bruk av skogbrannhelikopter. Skogbruket må ta hensyn til skred og rasfare når skogsdrift planlegges. Samtidig bør det unngås at skogarealer i praksis tas ut av produksjon ved å legge byggefelt i rasfarlige områder som krever store hensynssoner. Overvåking av skogens helsetilstand, med vekt på å identifisere alvorlige skadegjørere, blir viktig. Kunnskapsberedskapen må opprettholdes slik at det kan gjøres gode risikovurderinger og tilrådinger når risikobildet endres for skadegjørere i skog.
38
39 Bioøkonomi Grunnlaget for bioøkonomien er tilgang på biomasse produsert og høstet etter bærekraftige prinsipper, og en landbruksnæring som kan drives med lønnsomhet. Arbeidsgruppa mener at dette vil være en helt sentral del av landbrukets bidrag i klimasammenheng.
40 Landbruket - oppsummert Bidra til matsikkerhet ved å produsere mer og riktig mat Mestre mer krevende produksjonsforhold som følge av klimaendringene Motvirke klimaendringer ved å redusere klimagassutslipp Motvirke klimaendringer ved å øke karbonlagringen, inkludert bruk av karbonnegative løsninger Levere fornybare alternativer som substituerer fossil energi og klimabelastende materialer Ivareta miljøverdier og økosystemtjenester
41 Energi- og klimakalkulator for landbruket Eksempler fra gårdsbruk og Hadelands-kommunene
42 Mål med Energigårdens energi- og klimarådgiving Utarbeide tiltaksplan som for å redusere fossil energibruk og klimagassutslipp med 30 % innen 5 år for de gårdsbruk som deltar. Tiltaksplanen viser også gårdens potensialer for økt bruk av egen, fornybar energi på eget bruk, samt levere energi ut over eget. Planen viser også potensialer for økt opptak og lagring av karbon gjennom god agronomi og godt skogbruk. Resultater fra de vertsgårdene som har deltatt så langt: Landbruksnæringen er en større del av løsningen enn problemet m.h.t. klima- og energiutfordringene vi står foran.
43 Resultater
44 Registreringsskjema
45 Resultater for Hadeland
46 Resultater for Hadeland
47 Oppsummering Utslippene i landbruket skal og kan reduseres med 20% Landbruket kan produsere nesten 10x eget forbruk av energi Kan erstatte eget fossilt forbruk samt også redusere utslipp utenfor landbruket Husdyr størst på utslipp, men kan reduseres noe Store muligheter for økt opptak i skog Bioenergi kan dobles i bruk og erstatte fossilt i både varme- og transportmarkedet
48 Bruk av energi- og klimakalkulatoren Kalkulatoren har allerede blitt brukt på 5 kommuner samt ca 30 gardsbruk i Norge Kommunene vi er i kontakt med sier alle de har hatt behov for et bedre verktøy for beregning av energibruk, klimautslipp og karbonopptak i landbruket. Etter å ha benyttet kalkulatoren på fem kommuner i Oppland er tilbakemeldingen at dette verktøyet gir en bedre oversikt, og at den gir et godt grunnlag når tiltak for å redusere utslipp m.v. skal vurderes og prioriteres. Med bakgrunn i SSB og Energigården sine beregningsmetoder, ligger allerede mye av grunnarbeidet for mer nøyaktige utslippsberegninger for jord- og skogbruket tilgjengelig. I samarbeid med forskningsinstitusjoner kan dette arbeidet videreutvikles med mål om at beregningene skal bli enda nøyaktigere (hvis nødvendig) når praktiske tiltak innen kommunenes landbruk skal settes ut i livet.
49 Takk for oppmerksomheten
Energi- og klimakalkulator med tiltaksplan for gårdsbruk. Erik Eid Hohle Energigården - Senter for bioenergi
Energi og klimakalkulator med tiltaksplan for gårdsbruk Erik Eid Hohle Energigården Senter for bioenergi ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no SENTER FOR BIOENERGI 6 Kurs, undervisning og seminarer Rådgiver
DetaljerEnergi- og klimakalkulator med tiltaksplan for gårdsbruk. Erik Eid Hohle Energigården - Senter for bioenergi
Energi- og klimakalkulator med tiltaksplan for gårdsbruk Erik Eid Hohle Energigården - Senter for bioenergi ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no SENTER FOR BIOENERGI 6 Kurs, undervisning og seminarer Rådgiver
DetaljerLandbruk, klimakutt og muligheter. Erik Eid Hohle daglig leder Energigården Senter for bioenergi
Landbruk, klimakutt og muligheter Erik Eid Hohle daglig leder Energigården Senter for bioenergi ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no SENTER FOR BIOENERGI 6 Rådgiver for myndigheter og næringsliv Kurs, undervisning
DetaljerKlima og skog de store linjene
Klima og skog de store linjene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Klimasmart landbruk, Rakkestad 15.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanel FNs klimapanels 5. hovedrapport viser
DetaljerKlimakuttkampanje i landbruket
Klimakuttkampanje i landbruket - Energigårdens tiltaks- og rådgivingsplan i samarbeid med SLF og landbruksnæringen Erik Eid Hohle Energigården Senter for bioenergi Klimaseminar - Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerFNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene
FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Østerdalskonferansen, 9.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanels 5. hovedrapport viser
DetaljerEnergigården -Senter for bioenergi
Energigården -Senter for bioenergi ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no 6 SENTER FOR BIOENERGI Kurs og seminarer Prosjektering og konsulenttjenester Guidede turer/ omvisninger og demonstrasjoner Informasjonsmateriell,
Detaljer20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?
20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? Erik Eid Hohle, medlem av Lavenergiutvalget Den Gode Jord Utfordringer og muligheter for matproduksjon i Norge og verden fram mot 2030 ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no
DetaljerPlanteforsyning -Politiske føringer og signaler
Planteforsyning -Politiske føringer og signaler Frode Lyssandtræ, Kystskogbruket, 8. juni 2016 Planting og planteforedling har en lang historie 2 Planting gjøres fortsatt for å bygge opp ny skog hos den
DetaljerKlima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009
Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før
DetaljerSkogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver
Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene
DetaljerSkogkulturens plass i klimapolitikken -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk
-Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk Jon Olav Brunvatne, Vårsamling Elgstua Elverum 5. april 2016 Statsbudsjettet 2016 Over KLDs budsjetter:
DetaljerSkog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1
Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile
DetaljerGenerelt om energi og energibruk i landbruket. Ulike former for bioenergi
Generelt om energi og energibruk i landbruket Ulike former for bioenergi Landbrukshelga 21.januar 2012 Erik Eid Hohle - Energigården ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no 6 SENTER FOR BIOENERGI Kurs, undervisning
DetaljerHvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa?
Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa? Hvordan bidrar skogen til økt CO 2 binding, og hva betyr skog- og trebruk i innlandet? Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet Hva
DetaljerKommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen
Kommunes rolle i et klimaperspektiv Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen Utfordringen: Vi har forpliktet oss sammen med EU etter
DetaljerHvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?
Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter
DetaljerKampanje for energieffektivisering og klimatiltak i jordbruket
Kampanje for energieffektivisering og klimatiltak i jordbruket Klimatiltak i jordbruket SLFs klimaseminar 16.januar 2012 Erik Eid Hohle Energigården Senter for bioenergi ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no
DetaljerHøring NOU 2015: 15 Sett pris på miljøet
Til: Finansdepartementet Høring NOU 2015: 15 Sett pris på miljøet Vi viser til Finansdepartementets høringsbrev datert 9.12.2015 og til rapporten fra grønn skattekommisjon (NOU 2015:15). Vi har klare prinsipielle
DetaljerLandbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?
Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av
DetaljerSkog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.
Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er
DetaljerBioenergi mer enn fjernvarme
Bioenergi mer enn fjernvarme Erik Eid Hohle ENERGIGÅRDEN - Senter for bioenergi Hvordan utnytte bioenergien? Som varme, kraft eller drivstoff? Ja takk, alle tre Hvilke markeder bioenergi vil bli benyttet
DetaljerSt. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009
St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 Klimautfordringene Temperaturen øker
DetaljerSkogbruk og klimapolitikk
Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi
DetaljerNy stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen
Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil
DetaljerBærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning
Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning TEMAER Bærekraftighet Dagens bruk av bioenergi Biomasseressurser Tilgjengelighet og
DetaljerLandbrukets klimautfordringer
Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi
DetaljerKlimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk
Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement 4 Det kongelige landbruks-
DetaljerSkog som biomasseressurs
Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må
DetaljerSkog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif
Skog og klima Skog og Tre 2011 Elin Økstad, Klif Klifs rolle på skog og klima Årlig klimagassregnskap til FNs klimapanel utslipp/opptak Utrede tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser
DetaljerBioenergi i lavutslippssamfunnet
Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i
DetaljerSkog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1
Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile
DetaljerSkogbrukets sin rolle i klimasammenheng
Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng Klimapolitikk bioteknologi bioproduksjon Plant trees - lots of them Nobelpris-vinner Al Gore La plantene redde verden Styreleder Johan C. Løken Presentasjon Island,
DetaljerSt.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C
DetaljerHvorfor fokus på klima i landbruket
Fra Bondevennen Hvorfor fokus på klima i landbruket SETT PRIS PÅ MILJØET Rapport fra grønn skattekommisjon Lars Erik Borge 9. desember 2015 NOU 2015: 15 Paris-avtalen er vedtatt: Dette er stort Samarbeid
DetaljerVåtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth
Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi
DetaljerBioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov
Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,
DetaljerSkogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,
Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler, 15.05.2014 Internasjonal enighet om at skog er viktig for å redusere klimagassutslippene Redusert avskoging
DetaljerSkog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen
Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen Skogsamling Møre og Romsdal 20.02.2019 Seniorrådgiver Jon Olav Brunvatne Landbruks- og matdepartementet Klimaet har variert
DetaljerEnergi- og klimadata med tiltaksliste for landbruket i Gran, Lunner og Jevnaker
Energi- og klimadata med tiltaksliste for landbruket i Gran, Lunner og Jevnaker Rapport basert på bruk av Energigårdens Energi- og klimakalkulator for landbruket. Til intern bruk av oppdragsgiver RAPPORT
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser
Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels
DetaljerSkog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017
Skog og klima Johan C. Løken Gimsøy Rotary, 14. mars 2017 Skogen og klimaregnskapet Hedmark Norge Tømmerregnskapet mill m3 Tilvekst 4.1 25 Avvirkning 2.9 11 Økning 1.2 14 Karbonregnskapet mill. tonn CO2
DetaljerBærekraftighet og potensiale for bioenergi i Norge. Hans Fredrik Hoen, Institutt for naturforvaltning Instituttleder, professor
Bærekraftighet og potensiale for bioenergi i Norge Hans Fredrik Hoen, Institutt for naturforvaltning Instituttleder, professor (hans.hoen@umb.no) TEMAER Bærekraftighet - Eksempel skog Bioenergi Ta med
DetaljerPlanting av skog på nye arealer som klimatiltak - Opplegget for gjennomføring av pilotfasen. Audun Rosland, Skog og Tre 2015,
Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - Opplegget for gjennomføring av pilotfasen Audun Rosland, Skog og Tre 2015, 28.05.2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Klimaet endres nå Menneskers
DetaljerHvordan kan skogen redde verdens klima og menneskesamfunn?
Hvordan kan skogen redde verdens klima og menneskesamfunn? Oslo Vest Rotary, 2. mars 2016 Johan C. Løken Styreleder i Det norske Skogselskap 1 Vi redder verden i Paris og på Elverum! 2 Håp i Paris? Jubel
DetaljerINNSPILL TIL REGJERINGENS BIOØKONOMISTRATEGI
INNSPILL TIL REGJERINGENS BIOØKONOMISTRATEGI FEMTI TESER OM BIOØKONOMIEN NÅR KLIMAKRISEN FORSTÅS SOM ET LAGERSTYRINGSPROBLEM Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap 12.08.2015 1. Den klimapolitiske
DetaljerKommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade
Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging Siri Sorteberg og Henrik Gade Hovedfunn fra FNs klimapanels 5. hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken
DetaljerVerdens miljødag 2012
Verdens miljødag 2012 Bakgrunnsnotat om verdens klima og norsk skog 25. april la regjeringen fram stortingsmelding om klimapolitikken. Klimamålene slik de er nedfelt i klimaforliket fra 2008 ligger fast
DetaljerDeres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Oppdrag: Skog i klimasammenheng - vurdering av tiltak Dette er et fellesoppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Likelydende
DetaljerKlimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål
Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Kunnskapsstatus og viktige forskningsbehov innen bioenergi og klimagassutslipp 11. oktober 2007, Ås Hanne Sjølie, Institutt for naturforvaltning,
DetaljerPilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet
Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet Klimatoppmøtet i Paris: Historisk avtale! Foto: United Nation photo, Flickr Alle land med
DetaljerInterreg 2014-2020 Energi, klima og miljø. Erik Eid Hohle Daglig leder Energigården Senter for bioenergi
Interreg 2014-2020 Energi, klima og miljø Erik Eid Hohle Daglig leder Energigården Senter for bioenergi ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no 6 SENTER FOR BIOENERGI Kurs og seminarer Prosjektering og konsulenttjenester
DetaljerVannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014
Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn
DetaljerFrivillig klimaavtale for jordbruket. 22. Mai 2019 Anne Thorine Brotke Ass. Næringspolitisk sjef
Frivillig klimaavtale for jordbruket 22. Mai 2019 Anne Thorine Brotke Ass. Næringspolitisk sjef Klimaforpliktelser mot 2030 Parisavtalen fra 2015 40% utslippskutt innen 2030 (1990) Utslippskutt og klimatilpasning
DetaljerKlimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren
Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak
DetaljerMyter og fakta om biodrivstoff
Myter og fakta om biodrivstoff Erfaringsseminar Klimasmart bruk av drivstoff i landbruket Kåre Gunnar Fløystad, Fagsjef i ZERO 11. august Bioenergi Hovedfordeler Reduksjon i klimagassutslipp Tilgang til
DetaljerHar du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til eller ringe
Hedmark fylkeskommune Postboks 4404, Bedriftssenteret 2325 HAMAR Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Høringsinnspill til NOU 2015:15 Sett pris på miljøet Vedlagt følger brev fra Hedmark fylkeskommune.
DetaljerJostein Byhre Baardsen
Trebruk for bedre klima og verdiskaping Jostein Byhre Baardsen Adm. direktør Treteknisk Styreleder Treforsk Medlem Scientific Council, Forest Based Technology Platform Medlem av Skognæringens forskningsgruppe
DetaljerNæringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling
Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling
DetaljerLandbruk og klima hva vet vi?
Landbruk og klima hva vet vi? Konferanse om landbruk og klima, Elverum 2.11.2016 Arne Bardalen Forskningsdirektør, NIBIO, Kunnskap for erkjennelse og handling i klimapolitikken - Vi vet mye! 2 Landbrukets
DetaljerSkogeierforbundets synspunkter på Klimakur 2020
Vår dato: Vår ref: 2010-05-19 B10099/09-125 Deres dato: Deres ref: 2010-02-19 200802064 Til Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Skogeierforbundets synspunkter på Klimakur 2020 Vi viser til
DetaljerGlobale utslipp av klimagasser
Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet
DetaljerSkogtiltak i klimameldingen
Skogtiltak i klimameldingen Seniorrådgiver Jon Olav Brunvatne SLF samling Telemark 4.-6. september 2012 2 Skogtiltak i klimameldingen 4. September 2012 NORSKOG: Sett under ett er Klimameldingen god for
DetaljerKlima- og energiplan Akershus
Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige
DetaljerEierseminar Grønn Varme
Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231
DetaljerDyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!
Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Beiting og økt matproduksjon i Buskerud beitebruksplan som verktøy Flå 17. oktober 2017 Katrine Andersen Nesse, fagsjef bærekraft, miljø og klima Dyr på
DetaljerKlimaproblemet Fakta og handlingsalternativ
Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens
DetaljerIntensjonsavtale mellom jordbruket og regjeringen om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket for perioden
Intensjonsavtale mellom jordbruket og regjeringen om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket for perioden 2021-2030 Det inngås en intensjonsavtale mellom Norges Bondelag, Norsk
DetaljerMålsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?
Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus
DetaljerNaturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009
Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel
DetaljerVeien til et klimavennlig samfunn
Veien til et klimavennlig samfunn Lavutslippskonferansen 9. oktober 2007 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Klimautfordringen IPCCs 4. hovedrapport Temperaturen er økt 3/4 C siste 100 år. To neste tiår
DetaljerRammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
DetaljerStatsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?
CENTRE FOR GREEN GROWTH Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden? Jorgen Randers Professor emeritus Klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 BI-Nydalen 10. oktober 2018 Hva kan
DetaljerHOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET?
HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET? Per Kristian Rørstad Inst. for naturforvaltning, UMB Norsk senter for bioenergiforskning Fagdag i fornybar energi, UMB, 20. okt. 2011 MÅLENE FOR FORNYBAR ENERGI/KLIMA
DetaljerBioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB
Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet
DetaljerEUs regler om opptak av CO 2 i skog (LULUCF) hva betyr det for Norge?
Landbruks- og matdepartementet EUs regler om opptak av CO 2 i skog (LULUCF) hva betyr det for Norge? Seniorrådgiver Jon Olav Brunvatne Arena Skog, skognæringa i Trøndelag 12. juni 2018 Torbjørn Tandberg
DetaljerNorge som batteri i et klimaperspektiv
Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?
DetaljerBEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE
RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef
DetaljerBegrensinger og muligheter for avvirkningsnivået
Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået Side 1 24. mai 2019 Granavolden erklæringen 10 % vern, men minst mulige konsekvenser for avvirkning og det grønne skiftet Side 2 Regjeringen går for økt
DetaljerTilbakemelding etter klimamøtet 25. juni 2018
1 av 6 Landbruks - og matminister Jon Georg Dale Landbruks - og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO 13.08.2018 18/00374-27 Deres dato Deres referanse Tilbakemelding etter klimamøtet 25. juni 2018
DetaljerEnergimeldingen og Enova. Tekna
Energimeldingen og Enova Tekna 20160907 Grunnleggende Økt energieffektivisering og utvikling av energi- og klimateknologi. Samtlige områder i norsk samfunnsliv På lag med de som vil gå foran 2 Klima Forsyningssikkerhet
DetaljerMetode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå
Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå Dokumentasjon av effekt av tiltak. Elin H. Sikkeland, Norsk landbruksrådgiving Trøndelag Klimasmart Landbruk vårt felles klimaarbeid Formål: Utvikle
DetaljerJordbruk og klima. Vilde Haarsaker, AgriAnalyse,
Jordbruk og klima Vilde Haarsaker, AgriAnalyse, 19.06.19 Klimagassutslipp Ressurser Produksjonsdyr Helse Dyrevelferd Kilde: «Kan jordbruket fø verden?» FNs klimapanel - globale utslipp AFOLU = jordbruk
DetaljerPer Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015
Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Eyde Biokarbon - Produksjon av miljøvennlig biokarbon til prosessindustri basert på norsk
DetaljerREGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag
REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes
DetaljerRegjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft
Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Oppgave: Lage forslag til nasjonal strategi for grønn konkurransekraft Sekretariat med 5 department
DetaljerSkogens betydelse Från svarta till gröna karboner
Skogens betydelse Från svarta till gröna karboner Presentasjon på temadag i Jacobstad 17.oktober 2013: Torven och skogen inom energiproduktionen och byggandet Johan C. Løken, styreleder for Det norske
DetaljerGrønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.
Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar
DetaljerSkog og klima. Petter Nilsen
Skog og klima Petter Nilsen To viktige aspekter - Skogens potensial til å redusere CO 2 økningen - direkte opptak - produktsubstitusjon - Klimaendringens effekt på skogen -på økosystemnivå -som næringsvei
DetaljerLIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK
LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK Mie Fuglseth, Siv.ing. Miljørådgiver, Asplan Viak ASPLAN VIAK 15.02.2017 AGENDA Hva er klimagassberegninger? Lier kommunes klimafotavtrykk Klimagassutslipp fra energibruk
DetaljerHvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?
Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff? Per Kristian Rørstad Fakultet for Miljøvitenskap og Naturforvaltning
DetaljerKjente ressurser uante muligheter
Landbruks- og matdepartementet Kjente ressurser uante muligheter Regjeringens bioøkonomistrategi Guri Tveito 16.Februar 2017 Torbjørn Tandberg Hva skjer globalt? Mer enn 40 land har strategier G7-landene
DetaljerKlimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet
Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet Agenda Norges klimamål og status Dagens virkemidler og dems effekt Vedtatte
DetaljerFornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
DetaljerBiogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag
Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future
DetaljerFORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning
BIODRIVSTOFF EN DEL AV VÅR FORNYBARE FREMTID? E ik T ø b I tit tt f t f lt i /N k t f Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning/norsk senter for Bioenergiforskning BIODRIVS STOFF - EN DEL AV VÅR FORNYBAR
DetaljerProduksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder
Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i
DetaljerEllen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)
Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale
DetaljerAlternative drivstoff for renovasjonsbiler: Hva er miljøeffektene? Marianne T. Lund, seniorforsker Seminar Avfallsforum Rogaland 28.
Alternative drivstoff for renovasjonsbiler: Hva er miljøeffektene? Marianne T. Lund, seniorforsker Seminar Avfallsforum Rogaland 28. februar 2017 Transport en viktig kilde til klimagassutslipp Transportsektoren
Detaljer