Klimakuttkampanje i landbruket

Transkript

1 Klimakuttkampanje i landbruket - Energigårdens tiltaks- og rådgivingsplan i samarbeid med SLF og landbruksnæringen Erik Eid Hohle Energigården Senter for bioenergi Klimaseminar - Norsk Landbruksrådgiving - 16.oktober 2009

2 ENERGIGÅRDEN 6 SENTER FOR BIOENERGI Kurs, undervisning og øvelser Prosjektering og konsulenttjenester Guidede turer/ omvisninger og demonstrasjoner Informasjonsmateriell, fagbøker m.v. Produksjon, foredling og bruk av bioenergi og annen fornybar energi Eidsalm gård Brandbu Norge tlf

3 Vi viser bioenergi-kretsløpene - i teori og praksis f.eks. skogsfliskretsløpet:

4 Global energibruk For 2/3 av verdens befolkning er biomasse den eneste, eller viktigste energibæreren I Norden er bioenergi (260 TWh) større enn vannkraft (215 TWh) Bioenergi 15 % 5 % Annen fornybar energi Ikke-fornybar energi 80 %

5 Biomassegrunnlaget globalt Årlig global biomassetilvekst tilsvarer 7 ganger verdens totale energibruk Av dette utnyttes ca. 2% energi. Dette tilsvarer ca TWh, eller ca15 % av verdens energibruk

6 Lavutslippsutvalget: Utslippsreduksjon etter kilde

7 Hvor er det mest lønnsomt å ta kuttene? Kostnader ved ulike klimatiltak i Europa, Kilde: McKinsey (2008)

8 Energi i landbruket Produksjonskjeden for mat fra jord til bord representerer ca 15% av global energibruk. 3-5% er gardsbrukets egen egenbruk. Hvordan kan vi: 1.Redusere energibehovet og 2.Konvertere fra ikke fornybar til fornybar energi med mindre klimautslipp - i denne verdikjeden

9 Bakgrunn for Klimakuttkampanjen Signaler fra landbruksnæringen om økt behov for informasjon og kunnskap som basis for energisparing og klimatiltak på egen gård Sammenfaller med Landbrukets energi- og klimautvalg Kartlegge landbrukets samlede klimagassutslipp Vurdering av hvilke tiltak som bør gjennomføres Anbefalinger fra IPCC St.meld.nr. 39: Klimautfordringene landbruket en del av løsningen

10 Målsetting med kampanjen Hovedfokus er rettet mot jordbruk, men helhetsprinsippet tilsier at skogbruket må integreres Kampanje over 3 år rettet mot norske gårdsbruk Oppstart medio 2010 Hensikt: Gardsbruk som følger kampanjen skal ha satt i gang tiltak som innen 2015 har redusert klimagassutslippene med 30%. Budskap: Energi og penger spart til beste for miljøet!

11 Utslipp fra landbruket Landbruket står for om lag 9% av nasjonalt utslipp St.meld.nr. 39: Realistisk å redusere nasjonale utslipp med mill. tonn CO2-ekvivalenter innen 2020 Skogtiltak inkludert Reduksjon på 1,0-1,5 mill tonn i primærnæringene, tilsvarende ca % reduksjon innen 2020

12 Utslipp etter kilde Klimagasskilde (1000 tonn) Metan Lystgass CO2 CO2-ekv. A. Husdyr 89, B. Gjødselhåndtering 15,0 0,4 438 C. Jordbruksjord 6, D. Halmbrenning 0,2 5 E. Utslipp fra bruk av fossil energi i landbruket 530,2 530 Jordbruk 473,0 473 Skogbruk 57,2 57 Sum utslipp fra landbruk 104,3 6,8 530,

13 Tiltak på egen gård Tiltak Nasjonalt Gardsnivå Konvertering fra fossil oppvarming til biovarme Kostnad pr tonn CO2 Delvis foretaksøkomisk lønnsomt Tidshorisont Klimagevinst binding/ redusert utslipp (mill tonn) Utslippsreduksjon fra egen gård , % Energieffektivisering i bygningsmasse Energieffektiv høsting, lagring og transport av biomasse Foretaksøkonomisk lønnsomt Foretaksøkonomisk lønnsomt TWh (Alle bygg, inkl.landbruks bygg) 20-40% redusert varmeforbruk -0,06 Ca. 20% redusert drivstofforbruk Omlegging til biodrivstoff (B ) , %

14 Tiltak på egen gård Tiltak Nasjonalt Gardsnivå Optimalisering av skogbehandling og virkesproduksjon Redusert nydyrking av myr Fangvekst i 10% av kornarealet Optimal gjødsling av skog og jord Kostnad pr tonn CO2 Tidshorisont Klimagevinst binding/ redusert utslipp (mill tonn) Utslippsreduksjon fra egen gård ,7 0-25%* * Gjennomsnitt av all norsk skog? ,34? ,1? ,57?

15 Tiltak på egen gård Tiltak Nasjonalt Gardsnivå Håndtering av metangass fra jord- og husdyrbruk Økt effektivitet i melke-, storfekjøttproduksjonen og økt effektivitet i saueholdet Energi og redusert lystgass fra vekstrester (halm med videre) i jordbruket Kostnad pr tonn CO2 Samfunnsøkonomisk lønnsomt Foretaksøkonomisk lønnsomt Ikke vurdert Tidshorisont Klimagevinst binding/ redusert utslipp (mill tonn) Utslippsreduksjon fra egen gård ,5? ,3? ,14? Økt trebruk ,8 og -1,0 Nasjonalt Sum for gardsbruket 30%?

16 Hvordan skal kampanjen nå ut til gardbrukeren? Pilot-gårder modellbruk nasjonalt: velges ut etter gitte kriterier som beliggenhet, produksjonsform, etc. (kornbonden, melkebonden,grønnsakbonden, sauebonden etc.den, etc.) Referanse- og ekspertgruppe: Forskning og veiledning, herunder NRL Jord- og skogbruksorganisasjoner Landbruksmyndigheter Øvrig landbruksnæring Konkret veiledning og tiltaksplan for gardsbruket samt kurs, fagdager, arrangementer i samarbeid med myndigheter og organisasjoner

17 Hvordan skal kampanjen nå ut til gardbrukeren? (forts.) Infokampanje i media Utvikling av lære- og informasjonsmateriell Svar på henvendelser via E-post og telefoner Energigårdens websider generelle råd, utvikling av tiltakspakker for hvordan man kan oppnå 10% reduksjon utvikling av regneark for beregning av reduksjoner KSL-ordningen Energi- og klimarevisjon av egen gård

18 Hva er gjort på Energigården?

19 1. Forsøksfelt med energivekster 2. Forsøksfelt for oljevekster 3. Skogsmaskiner og terrengtransport av virke. 4. Produksjon, lagring og transport av skogsflis 13. Kurs og seminarlokaler. Kontorer, studierom Oljepressing Kurs 6. Tørking og Produksjon, 3. Biobrenselanlegg seminarlokaler. Biodrivstoffdrevne 2. Skogsmaskiner 16. Forsøksfelt Temautstillingen lagring biodrivstoff. lagring med av Kontorer, for biobrensler energivekster og oljevekster Bioenergi og Vedovner, kjøretøyer flissilo terrengtransport transport studierom miljø, pelletskaminer av teknikk skogsflis av fagbibliotek virke marked etc 5. Vedproduksjon fagbibliotek Våningshus Tørkeanlegg 17. Biogassanlegg 9. Solvarmeanlegg Drivhuset Vedproduksjon Energistien oppvarmet for møterom korn, for kraft- for oljefrø, av varmluft i flisfyrt og det varmeproduksjon erter grønne nærvarmeanlegg og mm varmtvann 6. Tørking og lagring av biobrensler 7. Tørkeanlegg for korn, oljefrø, erter mm 8. Biobrenselanlegg og flissilo 9. Solvarmeanlegg for varmluft og varmtvann 10. Våningshus med flisfyrt sentralvarme 11. Oljepressing og biodrivstoff. Vedovner, pelletskaminer etc. 12. Biodrivstoffdrevne kjøretøyer 14. Energistien 15. Biogassanlegg for varme- og el-produksjon 16. Temautstillingen Bioenergi miljø, teknikk og marked 17. Drivhuset med møte- og seminarrom i det grønne

20 Hva er gjort på Energigården? -stasjonær energibruk Energieffektivisering Energiomlegging Bio- og solvarme til oppvarming og tørking VARMEPRIS (eks mva, ut fra fyrrom) Bio 45 øre/kwh El 60 øre/kwh Sol 60 øre/kwh

21 Hva er gjort på Energigården? Bruk av biodrivstoff 2 biler 2 traktorer 1 skurtresker -transport energi Sum: Til sammen har de stasjonære og mobile tiltakene gitt en reduksjon av klimagass-utslipp på om lag 70% fra 1991 til i dag. Passiv C- binding i skog ikke inkludert

22 Biodrivstoff og arealbehov Arealkrav for å dekke transportbehovet med biodrivstoff på eks. Energigården/Eidsalm gård... i % av gardens totale jordbruksareal: 1.generasjon: Høy og havre 15-20% 2.genereasjon: Rapsmetylester 6-8% 3.generasjon: Cellulosebasert (JB&SB) 0-5%

23 Oppsummering: Hvordan redusere energiforbruket i jord- og skogbruket - og samtidig redusere klimautslippene Energieffektivisering i driftsbygninger og våningshus Etterisolering Varmegjenvinning Prosessenergi Redusert drivstofforbruk Informasjon og opplæring Optimal kjøring og bruk av skogs- og jordbruksmaskiner Redusert jordbearbeiding Effektiv energibruk ved høsting, lagring og transport av biomasse Maskineffekt tilpasset arbeidsoppgavene Utnyttelse av bioavfall og biprodukter ( spill-energi ) Hogstavfall Biprodukter fra jordbruket (herunder halm, og metangass fra husdyr-gjødsel) Kornavrens, metangass med mer fra agro-industri Matavfall fra næringsmiddel-industrien Bark og slam fra treforedlingsindustrien

24 Oppsummering: Hvordan redusere energiforbruket i jord- og skogbruket - og samtidig redusere klimautslippene Tiltaksliste: Forbedret forbrenningsteknologi og økt virkningsgrad i vedfyring og annen biobrenselbruk Bruk av tre som substitutt for energikrevende råstoff som stål og betong Optimal gjødsling av skog- og jordbruksarealer Veksthusnæringen Energiomlegging fra olje til bio, enegieffektive kulturer, m.v. Produksjonsomlegging i jordbruk og husdyrbruk

25 Takk for oppmerksomheten!