BIOØKONOMI ENERGIGÅRDEN SENTER FOR BIOENERGI. Bioenergiens rolle i Innlandets bioøkonomistrategi

Transkript

1 Bioenergiens rolle i Innlandets bioøkonomistrategi BIOØKONOMI Erik Eid Hohle daglig leder Energigården Senter for bioenergi ENERGIGÅRDEN SENTER FOR BIOENERGI Kurs, undervisning og seminarer Rådgiver for myndigheter og næringsliv Prosjektering og konsulenttjenester Guidede turer/ omvisninger og demonstrasjoner Informasjonsmateriell, fagbøker m.v. Hovedkontor for stiftelsen Energy Farm International Produksjon, foredling og bruk av biobrensler.. Nær fossilfri i 25 år 6 1. Forsøksfelt med energivekster 2. Forsøksfelt for oljevekster 3. Skogsmaskiner og terrengtransport av virke. 4. Produksjon, lagring og transport av skogsflis 13. Kurs og seminarlokaler. Kontorer, studierom Oljepressing Kurs 6. Tørking og Produksjon, 3. Biobrenselanlegg seminarlokaler. Biodrivstoffdrevne 2. Skogsmaskiner 16. Forsøksfelt Temautstillingen lagring biodrivstoff. lagring med av Kontorer, for biobrensler energivekster og oljevekster Bioenergi og Vedovner, kjøretøyer flissilo terrengtransport transport studierom miljø, pelletskaminer av teknikk skogsflis av fagbibliotek virke marked etc 5. Vedproduksjon fagbibliotek Våningshus Tørkeanlegg 17. Biogassanlegg 9. Solvarmeanlegg Drivhuset Vedproduksjon Energistien oppvarmet for møterom korn, for kraft- for oljefrø, av varmluft i flisfyrt og det varmeproduksjon erter grønne nærvarmeanlegg og mm varmtvann 6. Tørking og lagring av biobrensler 7. Tørkeanlegg for korn, oljefrø, erter mm 8. Biobrenselanlegg og flissilo 9. Solvarmeanlegg for varmluft og varmtvann Våningshus med flisfyrt sentralvarme 11. Oljepressing og biodrivstoff. Vedovner, pelletskaminer etc. 12. Biodrivstoffdrevne kjøretøyer 14. Energistien 15. Biogassanlegg for varme- og el-produksjon 16. Temautstillingen Bioenergi miljø, teknikk og marked 17. Drivhuset med møte- og seminarrom i det grønne Eidsalm gård Brandbu Norge tlf

2 Eidsalm Gård Senter for BioEnergi Senter for BioEnergi etableres. Oppvarming av Energigården Energigården AS Biodrift AS Bioland AS Energy Farm International Foundation Samarbeidspartnere: NiBio - div.avd. NTNU Gjøvik NMBU HiH NoBio m.fl. Prosjektkontorer ny prosjekter L E I E T A G E R E Senterleder/koordinator: Administrerer leieavtaler både for lokaler og for utstyr som skal brukes av de forskjellige leietakere. Senterleder står for forberedelser og teknisk avvikling av tiltak som demonstrasjoner, kurs etc.. Leietakerne kjøper tjenester fra SfB. VARMEPRIS (eks mva, ut fra fyrrom) Bio 45 øre/kwh El 75 øre/kwh Sol 60 øre/kwh Kontorer for nye firmaer Nibio Norsk Institutt? for Bioøkonomi FOU-prosjekter og -samarbeid besøkende fra 85 nasjoner Bilde fra Skogsflis-forsøk i Noen eksempler : Skog og landskap (Flisproduksjon og lagringsforsøk) BLT Wieselburg,Østerrike (Vinterkvaliteter av biodiesel) Bioforsk (Energivekster) Skog og landskap (Energivirke-høsting - tiddstudier) UMB (Oljevekstforsøk) Skog og landskap (Samfunnsøkonomiske studier av bioenergiregioner) Skog og landskap (Økologiske konsekvenser av økt biomasseuttak) Jyväskylä Polytechnic / Science Park (Teknologi- og kunnskapsoverføring) 2

3 Landbruksminister Terje Riis-Johansen utnevner Energigården til Senter for bioenergi februar 2007 Global og nordisk energi status For 2/3 av verdens befolkning er biomasse den eneste, eller viktigste energibæreren Bioenergi (280 TWh) er større enn vannkraft (215 TWh) i Norden 12 % Annen fornybar energi 6 % Bioenergiandel Ikke-fornybar energi Verden 12 % Sverige 30 % Finland 26 % Norge 8 % 95 % VARME og 5 % kraft 82 % Biomassegrunnlaget globalt Årlig global biomassetilvekst tilsvarer 7 ganger verdens totale energibruk Av dette utnyttes ca. 2% energi. Dette tilsvarer ca TWh, eller ca 12 % av verdens energibruk De øvrige 5% nyttes til mat, fôr, materialer, papir, tekstiler m.v. 2 % Fornybar energi i EU % 20 % 6 % 70 % Bioenergi Vannkraft Vindkraft Solenergi Øvrige Andelen fornybar energi har økt fra 6% i 1990 til 12% i

4 Mange europeiske land er helt avhengig av biodrivstoff i dag for å nå fornybar andelen og redusere klimautslippene EU* Danmark Tyskland Sverige Norge Annet Elektrisitet Bioetanol Biodiesel IPCCs 5. rapport Legger tydelig og økt vekt på bioenergi som klimatiltak Kan dekke større andel av verdens energibehov enn i dag: Økning fra 12% til 20% Krever mer energieffektive teknologier i 3.verden spesielt > øking til 40-60% hvis BioCCS inkluderes og nye teknologier anvendes Viktig energikilde for den 3. verden - for å kunne hoppe over oljealderen * Romania mangler splitt på kategoriene, derfor adderer tallene ikke opp til 10% Biomassetilveksten i Norge Total tilvekst: ca. 435 TWh pr. år 4

5 15 TWh ny bioenergi H Marked Tilvekst og avvirkning i Innlandet CHPF Ressurser H H = Biovarme CHP = Biobasert kraft/varme H CHF CHPF CHP CHPF = Biobasert kraft/varme og biodrivstoff CHPF Virkesflyt inn og ut av Innlandet i 2011 Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland

6 Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland Bruk av bioenergi i Innlandet Industri ca. 43 % Fjernvarme + div. ca. 22 % Husholdning (ved) ca. 35 % 0066 Lom 750/1 500 kw MWh 0072 Tretten kw MWh 0047 Jørstadmoen 450/900 kw MWh Skogselskapet i Oppland 900/1 800 kw MWh Bioenergiaktiviteter på Hadeland 0069 Biri ungdosskole 200/400 kw 500 MWh 0046 Biri Vask + Trykk + Trav + Fjernvarme 1 100/2 500 kw MWh Råstofftilgang 0005 Gjøvik Stadion 500 kw MWh 0034 Honne (SKS) 450/220 kw MWh Oppvarming småskala 0032 Bagn 400/850 kw MWh 0031 Marka 300 kw MWh 0089 Hallingby 400/700 kw 900 MWh 0090 Sokna 400/720 kw MWh 0084 Austjord 500/800 kw MWh 0093 Øverland Miljøtun 450/900 kw MWh 0033 Jevnaker 2x750/3 000 kw MWh kw MWh (kulde) Eidsvoll 2/5 MW kw MWh 0038 Rudshøgda kw 5, MWh 2013? 0024 Hernes 400/600 kw MWh 0028 Blæstad Gård 200/400 kw 450 MWh 0006 Løten 1 500/3 000 kw MWh 0010 Raufoss Syd 400/900 kw MWh 0099 Hemnes 500/980 kw MWh Definisjonsfase Investeringsfase Anlegg i drift Oppvarming storskala Avfall Biodrivstoff Kompetanse, kurs undervisning 6

7 vurdering av hva som kommer i gang til Vedkjeler ** 0,5 0,7 1,2 1,4 1, dehaes Gartneri ans fordi vi ikke har full oversikt over alle gårdsanlegg Bioenergi på Hadeland Bioreg Hadelands statistikk Bioenergi på Hadeland Bioreg Hadelands statistikk Eier Type Effekt Effekt Energiprod. kwh backup bio Bioenergibruk på Hadeland, GWh 1 Bjertnæs Sag Biobrensel// * *Realistisk 2deHaes Gartneri ans Biobrenselanlegg, flisfyring Vedovner Lunner barneskole Biobrenselanlegg, flisfyring forbruk Pelletskaminer 0 0,5 0,2 0,2 0,2 0,2 4Marka Sykehjem Biobrenselanlegg, flisfyring 5 Hadeland Kornsilo og Mølle Biobrenselanlegg, flisfyring /kornavrens 6 Hadeland Videregående Skole Biobrenselanlegg, flisfyring Flis på gård ** 0,5 0,8 1,2 1,3 1,5 2 ** Tall her er Halm 0 0,2 0,5 0,8 0,8 0,8 justert litt opp, 7Treholt Gartneri Biobrenselanlegg, flisfyring Industrien 16,4 18,7 10 6,9 6,9 7 8 HRA Biobrenselanlegg, utråtning og deponibrønn Større anlegg 0,6 1,4 5 16,3 22, Gran Tre ANS Brenselleverandør, Barkfyringsanlegg Biogass og annet 0 1,7 3,5 3,5 3, Norema Biobrenselanlegg, flisfyring Sum ,6 60,4 66, Gran sentrum Fjernvarme Mohagen industriområde Fjernvarme forbruk 2012, 94 % bio 6 % olje Jevnaker 10 Mulig tilførsel av bioenergibruk Brandbu 6 13 Harestua Biobrenselanlegg, flisfyring, forbruk El innen 2015, Mohagen Lunner omsorgssenter Biobrenselanlegg, flisfyring, forbruk 2012 dersom alt 250 El kommer i Gran setnrum Kai Glemmestad Nærvarme med flisfyring gang Jaren 4 14 Karl Jakob Nøkleby Nærvarme med flis, leverandør av biobrensel Jevnaker Sentrum Fjernvarme og kuldeproduksjon Diverse 10 Sum, større anlegg med varmesalg Samlet bioenergi i 2015, hvis alt slår Sum: til 100,4 16Christen Bjone Erik Eid hohle Nedleggelser 6 2 (Harestubruket, Sw edoor, Norema halvert) 18Gunnar Haakenstad Nye anlegg 6 19 Jon Erik Raastad, 25 kw Kari Ohren Nordraak 21Kjell Eric Andersen 22Lars Jacob Hvinden 23Ola Næs Større anlegg ved årsskiftet 2010/11 I alt Varmesalg Industri Biogass Bjertnæs Sag Peder Flatla Lunner barneskole Steffen Stastad Marka Sykehjem Svein Ola Hvattum 27 Sverre Bjertnes 28Morten Mo 29Torgrim Dynna, Gran Jon Tøfte 2012, HDG 80 kw Hadeland Kornsilo og Mølle Hadeland Videregående Skole Treholt Gartneri HRA Gran Tre ANS Nordiske Industriovner AS/Ole Forhandler av biobrenselanlegg Norema Stadum Sum: Bioland v/ Knut M. Hohle Forhandler av biobrenselanlegg/ Gran sentrum flisingsutstyr Biotech Montasje v/kristen Forhandler av biobrenselanlegg Mohagen industriområde Gjefsen Biodrift v/ Anders M. Hohle Flisingsoppdrag Lunner omsorgssenter, fra des Felleskjøpet Forhandler av ovner, pelletsleverandør Harestua skole fra des Maxbo Lunner Allmenning Forhandler av ovner, vedleverandør Sum Allmenningsbutikken Forhandler av ovner, vedprodusent 38 Maxbo Gran Allmenning Forhandler av ovner, vedprodusent Skogsflisbasert fjernvarme fra Norske Varmeleveranser til nye Hadeland VGS. Bioenergy Promotion prosjektet ønsket å fremme utviklingen av en bærekraftig produksjon og kommersialisering av bioenergi i Østersjøregionen. Prosjektet: ble startet i og avsluttet 2012 bestod av 34 partnere, fra 10 land i Østersjøområdet budsjett på over 5 mill. Interregprosjektet Bioenergy Promotion 7

8 Regional Bioenergy Cluster Arena Bioenergi Innlandet SUSTAINCO Bærekraftig energi på landsbygda - Et prosjekt under EUs program «Intelligent Energy Europe» Business arenas and project strategies Cluster development and networking Information and Society Project management Small scale bioheat Large scale bioheat Bio Fuels Bio Waste Bio resources Innovation and commersialisation Competence, education and R & D The Energy Farm a worldwide network of modern bioenergy and solar energy centers Video 1: Powering agriculture Video 2: TERI 8

9 The Energy Farm International Foundation Established 2014 in Oslo Dr. R K Pachauri, TERI as Chairman Kristin Halvorsen, Cicero and Svein Tveitdal, Klima 2020 as Board members Bioenergy Center in Borshchiv The need of knowledge, training and capacity building TechnoPark Bioenerhiya in Borshchiv The Energy Farm Norway in co-operation with Intubus Ltd in Ukraine "Landbrukets utfordringer i møte med klimaendringene" -Rapport fra partssammensatt arbeidsgruppe februar

10 Norske utslipp av klimagasser 2013 Klimaendringene stiller landbruket overfor to hovedutfordringer: Hvordan motvirke klimaendringene gjennom utslippsreduksjon og karbonopptak Hvordan mestre produksjon under endret klima ved tilpasning til klimaendringer Klimatilpasning av landbruket blir avgjørende! 39 10

11 Forventet utvikling i bruk av bioenergi mot 2020 (Klimakur 2020) og 2030 (SKOG22) Bioenergiscenarier for Norge 35 TWh Biodrivstoff 15 Biokraft Biovarme Nåsituasjon Bioøkonomiske utfordringer: Punkt 1: Ingen bioøkonomi uten lønnsomt jordog skogbruk Bonden og skogbrukeren må få godt (nok) betalt for å produsere basisproduktene som korn, potet, melk, kjøtt, sagtømmer og slip. Dette er en forutsetning for å lykkes med de «nye» bioøkonomiske produktene som biokull, bioplast, biodrivstoff, biokraft og biovarme 11

12 Punkt 2: Gjennomføre forurenser betaler prinsippet = raskere utfasing av fossil ressurs- og energibruk from OILMESS to BIOMASS Takk for oppmerksomheten 12