1) Hvilke stillinger i det fremlagte forslaget virker best begrunnet?

Transkript

1 NOTAT Stillingsplan IKOS Et utkast til høringsnotat og valgalternativer for ny stillingsplan ble behandlet i instituttstyret 25. mai På grunnlag av diskusjonene i dette møtet utarbeidet instituttleder et høringsnotat av 27. mai Høringsinstansene fikk frist til 4. juni 2012 med å gi svar på følgende spørsmål: 1) Hvilke stillinger i det fremlagte forslaget virker best begrunnet? 2) Er det blant de foreslåtte stillingene noen som er spesielt relevante for IKOS som helhet? 3) Finnes det et tilstrekkelig bredt søkergrunnlag nasjonalt og internasjonalt for de foreslåtte stillingene? Som grunnlag for svarene henviste høringsnotatet til følgende kriterier: HFs faglige prioriteringer, som for IKOS del kun gjelder språkbaserte områdestudier Asia, forskningspublisering, eksternt finansiert forskning, antall stipendiater og PhDgjennomføring, mulighet for faglig fornyelse og kontakt på tvers av IKOS-fagene og studiepoengproduksjon/undervisningsbehov. Etter at høringsnotatet ble sendt ut, utspant det seg en diskusjon via e-poster mellom enkelte ansatte, der det blant annet ble etterlyst et tallmateriale man kunne forholde seg til. Religionshistorie har også kommentert dette i sitt høringssvar. Instituttledelsen har henvist til det materialet som instituttstyret har arbeidet med i nærmere ett år, og som også ble fremlagt på dialogmøtene med alle fagmiljøene i februar I tillegg ble det sendt ut en oversikt over forskningspublisering pr. fag fordelt på forskningsårsverk. Ønsker om å bryte ned dette tallmaterialet til andre enheter (studieretninger, enkeltansatte) enn de som ble lagt til grunn da HF foretok sine faglige prioriteringer i 2008, har ikke blitt sendt ut. Heller ikke oversikter over studiepoengproduksjon fordelt på undervisningsårsverk er blitt sendt ut, fordi det å utarbeide slikt materiale i rimelig tid før høringsfristens utløp var for ressurskrevende. Instituttledelsen mener at det utsendte materialet bør være tilstrekkelig til at høringsinstansene har kunnet danne seg et bilde av status i forhold til de oppsatte kriteriene. Den 1

2 problematiseringen av tallmaterialet som religionshistorie har kommet med i sin uttalelse, virker ikke berettiget. Innen fristen kom det inn høringssvar fra samtlige fagmiljøer, fra fem fagutvalg og fra en midlertidig vitenskapelig ansatt. Høringsuttalelsene vedlegges dette notatet. Utgangspunktet for den endelige diskusjonen i styret er følgende problemstillinger: 1) IKOS økonomi vil være meget anstrengt i perioden , og maksimalt fire stillinger vil kunne utlyses. 2) Til disse fire stillingene sendte instituttstyret ut i alt åtte ulike forslag til høring. 3) Når fire av disse åtte stillingene skal velges til den endelige stillingsplanen, må det prioriteres klart og med begrunnelser som er tydelige. 4) Undervisningsbehov alene er ikke tilstrekkelig begrunnelse for stillinger på områder som ikke er faglig prioritert. 5) Forskningspotensial må begrunnes konkret og i forhold til oppnådde resultater. Det er to stillinger i stillingsplanutkastet som har fått entydig oppslutning i høringssvarene, nemlig samfunn og politikk i det moderne Kina og i alt en hel språklektorstilling fordelt mellom kinesisk, japansk og arabisk. Disse stillingene tilhører med unntak av språklektorstillingen i arabisk faglig prioriterte områder. Når det gjelder forslaget om lektorstillingene, dreier det seg om å øke undervisningskapasiteten innenfor den grunnleggende språkopplæringen på de tre språkene der IKOS over tid har hatt størst studentsøkning. Ved denne løsningen oppnår vi å kunne ta inn flere studenter og gi dem kvalitativt forsvarlig undervisning, og samtidig avlastes de vitenskapelig ansatte med sikte på å styrke undervisningen på område-emner og generelt på høyere grad. Forslaget om en stilling innenfor samfunn og politikk i det moderne Kina forutsetter at dette vil supplere og utfylle eksisterende kompetanse, styrke den nyopprettede, men ressurskrevende MA-retningen Chinese Society and Politics, og bidra til ytterligere forskningssamarbeid på et viktig felt. Denne stillingen vil også kunne danne grunnlag for en 2

3 fagutvikling på Øst-Asiafeltet der komparative perspektiver på hele regionens kultur, samfunn og politikk står i fokus. Disse to stillingene foreslås derfor å stå øverst på den prioriterte listen over stillingsutlysninger : 1) Samfunn og politikk i det moderne Kina 2) Språklektorstillinger i tre av de orientalske språkene: 50 % i kinesisk språk, 30 % i japansk språk, 20 % i arabisk språk Da gjenstår ifølge høringsnotatet seks stillingsforslag. I forhold til disse forslagene er høringssvarene mer sprikende, og det er derfor rimelig å gjennomgå dem enkeltvis i forhold til problemstillinger og argumentasjon: Islam i Sør-Asia er hentet fra det opprinnelige forslaget fra religionshistorie. I høringsuttalelsen fra dette miljøet justeres forslaget til å være en utlysning av en stilling i religionshistorie med prioritert fordypning i islam i Sør-Asia. Fagmiljøet argumenterer også for at det ikke er gitt at HFs faglige prioriteringer skal være grunnlag for utlysninger, og for at religionshistorie må sies å være relatert til et faglig prioritert område. Når det gjelder det første, er det en klar forutsetning i både ved UiO generelt og ved HF at de faglige prioriteringene skal gjelde som overordnet prinsipp ved stillingsutlysninger. Med hensyn til det andre må det påpekes at det er den tverrfaglige forskningen på religion og religioners betydning som nevnes i HFs faglige prioritering som et område som har utviklingsmuligheter. Det er rimelig å tolke dette slik fire år etter at vedtaket ble gjort at dokumentert, tverrfaglig forskningsstyrke kan tillegges vekt, dvs. at den vurdering som HF gjorde om utviklingsmuligheter i 2008 i ettertid har vist seg å være riktig. I denne sammenheng er det fortsatt ikke avklart om islam-forskning som sådan ennå har vist seg å svare til disse vurderingene. Den begrunnelsen som religionshistorie opprinnelig ga for sitt forslag om en stilling i islam i Sør-Asia er at den vil a) styrke islamkompetansen på IKOS og b) styrke (den språkbaserte) 3

4 områdekompetansen på et faglig prioritert område. Spørsmålet er imidlertid om denne stillingen sett opp mot undervisnings- og veiledningsbehovet på religionshistorie vil være en riktig prioritering, siden islamkompetansen allerede er tilstede og under utvidelse. Om en stilling innenfor islam i Sør-Asia i praksis vil dreie seg om Pakistan, vil det ikke helt svare til at det faglig prioriterte Sør-Asiamiljøet i økende grad ønsker å konsentrere sine ressurser om India. Det er derfor en fare for at en slik stilling vil bli stående noe isolert i forhold til forskning og undervisning. Forslagene om en stilling i hhv. (språkbaserte) moderne Sør-Asiastudier og religion og samfunn i Sør-Asia kan diskuteres samlet. Den første stillingen er Sør-Asiamiljøets opprinnelige forslag, mens den andre stillingen var instituttleders forslag basert på et ønske om å forene forslagene fra religionshistorie og Sør-Asiamiljøet. Religionshistorie har sterkt motsatt seg en utlysning innenfor moderne Sør-Asia-studier, mens Sør-Asiamiljøet i sin høringsuttalelse har støttet forslaget om en utlysning innenfor religion og samfunn i Sør-Asia med det tillegg at det bør legges krav om relevant språkkompetanse (hindi/sanskrit) til grunn ved en utlysning. Det er tvilsomt om IKOS i dagens vanskelige ressurssituasjon bør legge stor vekt på at vi trenger mer undervisningskompetanse i hindi eller sanskrit. Derimot vil en utlysning innenfor religion og samfunn i Sør-Asia åpne for en styrking av både undervisningen og ikke minst forskningen på det faglig prioriterte Sør-Asiafeltet. Forutsetningen må da være at en utlysning ikke dublererer foreliggende kompetanse hverken i religionshistorie eller Sør-Asiamiljøet, men derimot supplererer den. Stillingen vil i så fall kunne bidra til fagutvikling og ressursstyrking i begge miljøer. En avveining som bør trekkes inn for å gjøre bildet mer komplett, er at en stilling innenfor (islam i) Sør-Asia eller lignende vil innebære at IKOS ikke prioriterer å utvikle den religionsfaglige kompetansen mer i retning av moderne vestlig religiøsitet, religion og modernitet, alternativ religiøsitet osv. En betydelig del av MA-oppgavene ved religionshistorie har slike temaer som oppslag. Fagmiljøet har i sitt opprinnelige innspill til stillingsplanen eksplisitt ikke ønsket å satse på å utvide sin stillingsportefølje i slike retninger, men derimot ment at de både forskningsmessig og i forhold til veiledning og undervisning har 4

5 tilstrekkelig med ressurser på disse områdene. I forhold til den konkurranse som foreligger i forhold til andre studietilbud ved Universitetet i Oslo, vil IKOS derfor gjøre et viktig valg. Når det så gjelder Midtøsten og Afrika (MAF) har fagmiljøet i sitt høringssvar fastholdt sitt forslag om en stilling i klassisk arabisk språk og kultur. De har riktignok åpnet for en enten/eller-løsning i forhold til en stilling i samfunn og politikk i Midtøsten, men da med henvisning til at man ennå ikke vet hvordan de utlyste stillingene i islam og religion og kultur i Midtøsten blir besatt. Også andre fagmiljøer ved IKOS har stillinger under besettelse, og vil kunne bruke samme argumentasjon. En slik løsning er uansett ikke heldig, fordi det da i praksis vil dreie seg om to helt ulike stillinger, en løsning det ikke er åpnet for på noe punkt i prosessen med stillingsplanen. Viktigere er imidlertid den begrunnelsen som gis for å fastholde forslaget om klassisk arabisk språk og kultur. Det fremheves at en slik stilling undervisningsmessig vil styrke både religionshistorie og MAF, vil være nyttig også for andre språkfag, og at den vil øke undervisningskapasiteten på arabisk. Spørsmålet er imidlertid hvor stor plass eller studenttilstrømning undervisning i klassisk arabisk språk vil ha innenfor dagens studieopplegg. Det gis allerede slik undervisning på IKOS (ARA 4116 og 4117, sml. 4118), men med meget få studenter. Når det gjelder hvordan stillingen kan utvide undervisningstilbudet innenfor klassisk arabisk kultur, er det sikkert riktig at det foreligger muligheter, men igjen er spørsmålet hvordan disse utvidelsene står i forhold til studentenes behov og preferanser, ikke minst når det gjelder veiledning. Når det gjelder forskningsmessig potensial henviser høringsuttalelsen til konkurransefortrinn, utviklingsbehov ved Senter for islam- og Midtøstenstudier og hensynet til helheten ved MAF. Et slikt potensial forutsetter imidlertid at det kan påvises at det er innenfor klassisk arabisk språk og kultur at de senere årenes vekst i forskningsprosjekter har skjedd. Høringsuttalelsen legger vekt på at Midtøsten er et språkbasert områdestudium, og slik ikke kan falle helt utenfor denne [dvs. HFs faglige] prioriteringen. Det må imidlertid fastholdes at Midtøsten ikke er faglig prioritert, og at en begrunnelse for å styrke denne delen av IKOS primært må bygge på de komponenter som har bidratt til den klareste forskningsveksten etter Det er uten tvil MØNA-delen av MAF som representerer denne forskningsvekstsen. I 5

6 tillegg bør følgende momenter vektlegges: II-stillingen på MØNA vil bli borte etter 2013, de aller fleste MA-studenter på MAF velger MØNA-relaterte emner for sine oppgaver, og søkningen til både MAF-emner på BA-nivå og til studieretning Midtøsten- og Nord- Afrikastudier på MA er desidert størst. Samlet sett virker det derfor best begrunnet å si at denne delen av MAF bør styrkes stillingsmessig. Om det ikke skjer, er det faren for at det vil måtte legges begrensninger på inntak av studenter til disse emnene og denne studieretningen. Det vil i så fall slå ut i motsatt retning som det som er den tiltenkte effekten av å styrke ressursene ved den grunnleggende språkundervisningen i arabisk. Når det så gjelder forslaget fra kulturhistorie og museologi om en stilling innenfor kunnskapsog vitenskapshistorie, har den blitt ytterligere begrunnet fra forslagsstillerne selv, og i mange av høringsuttalelsene forøvrig har forslaget vunnet positiv oppslutning. Det kommer imidlertid ikke klart frem hvilket felt en slik stilling egentlig skal dekke. Slik den nå er formulert fra kulturhistorie og museologis side, virker stillingen både for bred og for smal til helt å overbevise som en stilling som har muligheter til å bidra godt på tvers av flere IKOSfag. Også i dette tilfelle må det presiseres at kulturhistorie ikke er faglig prioritert, selv om det er riktig at miljøet samlet sett har hatt en betydelig vekst i forskningspublisering og eksternt finansierte forskningsprosjekter de senere årene. Derimot har tilveksten av programstudenter gått ned. Interne argumenter om arbeidspliktsituasjonen har begrenset gyldighet i et litt lengre tidsperspektiv, siden fagmiljøet nettopp har fått tilført tre nye stillinger. Som det fremgår av dette, synes instituttleder det er vanskelig å innstille med klare begrunnelser forslag om de to resterende stillingene på stillingsplanen Om man legger en kombinasjon av faglige prioriteringer, forskningsutvikling og undervisningsbehov til grunn, virker forslagene om religion og samfunn i Sør-Asia og samfunn og politikk i Midtøsten best begrunnet. Problemet er at begge stillingsforslag har til dels svak støtte i høringssvarene. Instituttleder vil derfor utfra resonnementene ovenfor anbefale styret å legge inn følgende to stillinger i stillingsplanen: 3. Samfunn og politikk i Midtøsten 6

7 4. Religion og samfunn i Sør-Asia men vil for øvrig imøtese den argumentasjonen styret ønsker å bruke for eventuelle andre forslag og vedtak innenfor rammene av de handlingsalternativer og kriterier som høringsnotatet av 27. mai 2012 presenterte. 7. juni 2012 Arne Bugge Amundsen 7