Til styremøtet 15. mars 2012 forelå følgende forslag om stillinger: Japansk: - førsteamanuensis i japansk visuell kultur, medier og populærkultur

Transkript

1 NOTAT til styremøte , saksnr 21/2012 Arne Bugge Amundsen, Utkast til stillingsplan IKOS Til styremøtet 15. mars 2012 forelå følgende forslag om stillinger: Japansk: - førsteamanuensis i japansk visuell kultur, medier og populærkultur - økt språklektorstilling fra 20 til?? Kinesisk: - førsteamanuensis i kinesisk samfunn og politikk - professor II i japansk (EAL, denne omtales i følgebrevet fra kinesisk) Sør-Asia: - førsteamanuensis i moderne Sør-Asia-studier Teatervitenskap: - førsteamanuensis i performancestudier - førsteamanuensis i?? Kulturhistorie: - førsteamanuensis i materiell kultur Religionshistorie: - førsteamanuensis i islam i Sør-Asia Midtøsten: - førsteamanuensis i klassisk arabisk språk og kultur - førsteamanuensis II i MØNA - (omgjøring fra lektor til) førsteamanuensis i MØNA I alt utgjorde dette forslag om 8 hele stillinger, 2 20%-stillinger, 1 utvidelse av en 20%-stilling og 1 omgjøring av en hel lektorstilling. Dete siste vil i praksis innebære ca. 30% reduksjon av dagens undervisningsressurser på MØNA. 1

2 På styremøtet 2. mai ønsket styret nærmere belysning av følgende områder: JAP/KIN: størrelse på lektorstilling og vurdering av videreføring av EAL/prof II stillingen KULH: avgrensning av området for den foreslåtte stillingen REL: forholdet mellom de to omtalte stillingene MAF: status for tidligere forslag om 20% lektor i persisk, samt forholdet mellom foreslått stilling som førsteamuensis II og ønske om omgjøring av lektorstilling Med frist 14. mai ble de studieretningsansvarlige for kulturhistorie, religionshistorie og MØNA bedt om utfyllende informasjon. I svaret fra religionshistorie fremgår det at fagmiljøet har fremmet forslag om én stilling, men at den prinsipalt skal utlyses uten geografiske begrensninger, subsidiært innenfor islam i Sør-Asia. Fra kulturhistorie er det levert en utfyllende motivasjon for stillingsforslaget, som er presisert til kunnskaps- /vitenskapshistorie, gjerne med en særlig vinkling mot medisinhistorie. Svaret fra Midtøsten-miljøet fastholder de opprinnelige forslag og prioriteringer, men tillegger et ønske om en 20% lektorstilling i persisk. Når det gjelder spørsmålet om størrelsen på lektorstilling på japansk, er det noe som kan avgjøres av IKOS-styret dersom man går inn for en slik stillingsutvidelse. Professor IIstillingen i japansk er knyttet til EAL-masteren, men er ikke foreslått videreført av fagmiljøet i japansk. Derimot har kinesisk-miljøet meldt inn behov for stillingen. Dette skyldes nok langt på vei en viss uenighet mellom de to fagmiljøene både om II-stillingen er nødvendig for å opprettholde EAL-masterens undervisningstilbud, og om prioritering av faglige ressurser. De ulike vurderinger som her ligger til grunn, må antas å være tilstrekkelig belyst gjennom underlagsmaterialet til styremøtet 15. mars Med det siste innspillet fra MAF øker stillingsforslagene fra 2 til 3 20%-stillinger, slik at det til sammen foreligger forslag om 8 hele stillinger og deltidsstillinger/stillingsomgjøring som svarer til ytterligere ca. 1 hel stilling. 2

3 Den økonomiske rammen for stillingsplanen er at det er mulig med utlysning av inntil 4 faste stillinger. Det betyr at det bak hver av stillingene på den nye planen må ligge en substansiell begrunnelse som særlig tar hensyn til følgende faktorer: - HFs faglige prioriteringer, som for IKOS del kun gjelder språkbaserte områdestudier Asia - Forskningspublisering - Eksternt finansiert forskning - Antall stipendiater og PhD-gjennomføring - Mulighet for faglig fornyelse og kontakt på tvers av IKOS-fagene - Studiepoengproduksjon/undervisningsbehov Stillingen i kinesisk samfunn og politikk er godt begrunnet utfra faglige prioriteringer. Japansk-faget forslag om en stilling i visuell kultur, medier og populærkultur ser derimot ut i noen grad til å dublere en kompetanse som IKOS allerede har, men vel så viktig er at det er uavklart om hvordan denne kompetansen forholder seg til tilsvarende kompetanse ved Institutt for medier og kommunikasjon (IMK). Det er derfor vanskelig å se at en slik stilling lar seg forsvare med de nåværende anstrengte ressursforholdene på instituttet. Derimot er modellen med å utvide lektorstillingen i japansk språk, for eksempel fra 20 til 50%, interessant, fordi en slik løsning vil kunne frigjøre ressurser til annen undervisning på japansk. Japansk har allerede 1,2 lektorstilling knyttet til språkundervisningen, mens det på de to andre, store orientalske språkfagene arabisk og kinesisk bare er 1 lektorstilling. Fordelen med den løsningen japansk har foreslått, er ikke minst at det vil kunne øke kapasiteten for opptak til språkstudiene, og dermed bidra å øke studiepoengproduksjonen på fag som i økende grad opplever etterspørsel blant studentene. Søkertallene til de tre språkfagene arabisk, kinesisk og japansk er gode, men IKOS må begrense studentopptaket fordi det er for få lærerressurser på språkemnene. Arbeidspresset på språklektorene i de tre fagene er meget stort. I tillegg bruker de øvrige ansatte på fagene mye tid på språkundervisningen. På både japansk og kinesisk tilbys det egen 40-gruppe i områdeemner på BA. IKOS har lenge sett behovet for å styrke undervisningen i emnene som inngår i disse gruppene. Om det legges inn flere lektorressurser i språkundervisingen, vil de øvrige ansatte kunne undervise mer på 3

4 områdeemnene. I tillegg kommer at søkertallene til både japansk og kinesisk MA er gode og økende, noe som innebærer at flere undervisnings- og veiledningsressurser må flyttes over til dette nivået. Også på arabisk er det behov for en økning av lektorressursene. Da arabisk ikke tilbyr områdeemner, er det imidlertid rimelig at økningen ikke blir like stor som på japansk og kinesisk. En mulighet er derfor at man øker kapasiteten i undervisningen i japansk, kinesisk og arabisk ved å utvide lektorstillingen på japansk fra 20 til 50%, ansetter en 50% lektor i kinesisk og en 20% lektor i arabisk. Dette vil samlet svare til en 100% lektorstilling. Forslaget om en stilling i moderne Sør-Asiastudier kan begrunnes utfra faglige prioriteringer, mens dagens studenttilstrømning ikke forsvarer en slik stillingsøkning. Derimot kan man tenke seg at det subsidiære forslaget fra religionshistorie om en stilling innenfor feltet islam i Sør-Asia kan relateres til forslaget fra Sør-Asiamiljøet. Det forutsetter at man åpner stillingen og utlyser den innenfor feltet religion og politikk i Sør-Asia. Religionshistories prinsipale forslag om en mer generell utlysning innenfor faget kan vanskelig begrunnes utfra faglige prioriteringer. Religionshistorie er ikke blant HFs faglige prioriterte områder, og en åpen utlysning vil ikke kunne gi noen føringer på hvilken faglig styrke som eventuelt skal vektlegges eller oppnås. For å kunne opprettholde et forsvarlig stillingsvolum på teatervitenskap vil faget måtte bestå av tre stillinger. En av de ansatte har nettopp fratrådt sin stilling, en annen vil fratre i løpet av stillingsplanperioden Dette skaper en situasjon hvor teatervitenskap vil måtte få to av de fire stillingene i stillingsplanen, noe som ikke er forsvarlig eller lar seg argumentere for. Det bør her også nevnes at Universitetet i Bergen har sagt seg villig til å påta seg et nasjonalt ansvar for faget frem til 2020 på den betingelse at Universitetet i Oslo faser det ut som undervisningstilbud. MAFs ønske om å utlyse en 20%-lektorstilling i persisk er det vanskelig å begrunne utfra hensynet til instituttets knappe ressurser, det samme gjelder II-stillingen (åremål) i Midtøstens samfunn og politikk. En ansettelse i førsteamanuensisstillingen i persisk vil måtte dekke dette fagets undervisningsbehov i overskuelig fremtid. Å omgjøre dagens faste lektorstilling i MØNA til en førsteamanuensisstilling vil stride mot HFs policy om utlysning av stillinger, en policy IKOS slutter seg til. En slik omgjøring vil dessuten gi reduserte undervisningsressurser 4

5 på et allerede hardt presset område, fordi en førsteamanuensis har betydelig mindre undervisningsplikt (46%) enn en lektor (75%). Bortfallet av II-stillingen innebærer at den delen av MAF som er mest i behov av veiledningsog undervisningsressurser, nemlig MØNA, vil bli ytterligere presset. Det som vil kunne kompensere for dette, er stillingen i Midtøstens religion og kultur, som nå er under besettelse, og i noen grad islam-stillingen, som også er under besettelse. Om det i en slik situasjon er mest fornuftig å lyse ut en stilling i klassisk arabisk, er likevel et åpent spørsmål. Argumentet for en slik stilling er at den vil utvide den språklige kompetansen i fagmiljøet, men kompetanse i klassisk arabisk finnes allerede, selv om den undervisningsmessig ikke er koblet til vedkommende stillingsinnehaver. Det er uansett vanskelig å se at en ny stilling øremerket feltet klassisk arabisk vil bidra til økt studiepoengproduksjon i noen særlig grad. På BA-nivå er det opptaksbegrensning på arabisk språk, mens det er mye større rammer for MØNAemnene. Erfaringsvis har det vært godt over dobbelt så mange studenter som har møtt til eksamen på innføringsemnene i MØNA sammenlignet med tilsvarende emner på arabisk. Et tilsvarende forhold gjelder søkningen til MA-studiet i henholdsvis arabisk og MØNA. Konklusjonen er entydig, nemlig at det fra studentenes side er en markant større interesse for kultur, samfunn og politikk i Midt-Østen enn for rene språkstudier. Dette må ha betydning for hvordan IKOS tenker ressursfordeling på MAF. Også om man legger forskningsperspektiver til grunn, skal det en mer omfattende begrunnelse til for en stilling i klassisk arabisk enn at den øker kompetansebredden ved Senter for islamog Midtøstenstudier. Hittil er det imidlertid ikke på språkfeltet at den mest omfattende forskningssatsningen har kommet på MAF. Snarere vil det utfra et slikt perspektiv være gode grunner til å lage en kompetansemessig konsentrasjon rundt det området som har vist størst potensial for eksternt finansiert forskning, nemlig nyere tids samfunn og politikk i Midtøsten. Det er derfor ønskelig å utfordre fagmiljøet enda en gang på dette punktet. Kulturhistorie/museologi har fått en ny ansatt og to stillinger er under besettelse. I forhold til behovet på studiesiden er forslaget om en ny førsteamanuensisstilling særlig begrunnet under henvisning til museologien, som har stor søkning til sitt MA-studium, men formelt sett bare betjenes av én ansatt. Derimot har kulturhistorie en sviktende rekruttering av programstudenter. Kulturhistorie/museologi er ikke blant HFs prioriterte fagområder, men forskningsmessig har miljøet både konsentrert seg tematisk, kan vise til en meget god 5

6 publisering og prosjektutvikling over mange år, og tilgangen på PhD-stipendier er stor. En stilling i kunnskaps-/vitenskapshistorie vil kunne være av tematisk interesse for flere fagområder på IKOS det gjelder både religionshistorie og de språkbaserte områdestudiene, i tillegg til at den vil forsterke et av de tematiske sentra som kulturhistorie nå satser på. Dette forutsetter imidlertid at stillingen ikke bindes så tett opp til museologien som forslaget fra fagmiljøet legger opp til. Om resonnementene i notat legges til grunn, vil det gi følgende: Utkast til stillingsplan for IKOS Samfunn og politikk i det moderne Kina 2. Religion og politikk i Sør-Asia 3. Klassisk arabisk eller Samfunn og politikk i Midtøsten 4. Språklektorstillinger i hhv. kinesisk (50%), japansk (økning fra 20% til 50%) og arabisk (20%) eller Kunnskaps- og vitenskapshistorie 6