1) Hvilke stillinger i det fremlagte forslaget virker best begrunnet?

Transkript

1 NOTAT til styremøte 6. september 2012 Stillingsplan IKOS Et utkast til høringsnotat og valgalternativer for ny stillingsplan ble behandlet i instituttstyret 25. mai På grunnlag av diskusjonene i dette møtet utarbeidet instituttleder et høringsnotat av 27. mai Høringsinstansene fikk frist til 4. juni 2012 med å gi svar på følgende spørsmål: 1) Hvilke stillinger i det fremlagte forslaget virker best begrunnet? 2) Er det blant de foreslåtte stillingene noen som er spesielt relevante for IKOS som helhet? 3) Finnes det et tilstrekkelig bredt søkergrunnlag nasjonalt og internasjonalt for de foreslåtte stillingene? Som grunnlag for svarene henviste høringsnotatet til følgende kriterier: HFs faglige prioriteringer, som for IKOS del kun gjelder språkbaserte områdestudier Asia, forskningspublisering, eksternt finansiert forskning, antall stipendiater og PhDgjennomføring, mulighet for faglig fornyelse og kontakt på tvers av IKOS-fagene og studiepoengproduksjon/undervisningsbehov. Innen fristen kom det inn høringssvar fra samtlige fagmiljøer, fra fem fagutvalg og fra en midlertidig vitenskapelig ansatt. Høringsuttalelsene ble vedlagt notatet til IKOS-styrets behandling i møte 14. juni 2012, som ifølge den prosessplanen styret hadde vedtatt, skulle være den endelige behandlingen. Til styremøtet 14. juni 2012 ble det lagt til grunn at utgangspunktet for diskusjonen i styret skulle være følgende problemstillinger: 1) IKOS økonomi vil være meget anstrengt i perioden , og maksimalt fire stillinger vil kunne utlyses. 2) Til disse fire stillingene sendte instituttstyret ut i alt åtte ulike forslag til høring. 1

2 3) Når fire av disse åtte stillingene skal velges til den endelige stillingsplanen, må det prioriteres klart og med begrunnelser som er tydelige. 4) Undervisningsbehov alene er ikke tilstrekkelig begrunnelse for stillinger på områder som ikke er faglig prioritert. 5) Forskningspotensial må begrunnes konkret og i forhold til oppnådde resultater. På styremøtet 14. juni ble det imidlertid ikke fattet noe endelig vedtak om en stillingsplan for IKOS Under møtet fremkom flere representanter med forslag om at stillinger som ikke var med i det forslaget som ble sendt ut til høring 27. mai, skulle tas inn i den endelige stillingsplanen. Særlig gjaldt det en stilling i teatervitenskap. Noen mente at en slik stilling skulle settes opp som førsteprioritet. Diskusjonen handlet deretter om hvorvidt instituttstyret var forpliktet på den prosessen de selv hadde vedtatt, spesielt i forhold til hvilke spørsmål og valgalternativer som allerede var sendt ut til høring. Enkelte representanter mente at styret måtte stå fritt til å legge inn stillinger som ikke var med i høringsforslaget, andre mente at det ville være å bryte med de forutsetninger som har ligget til grunn under prosessen. Resultatet ble at styret vedtok å utsette saken, og ba instituttleder lage et nytt høringsnotat der en stilling i teatervitenskap er blant alternativene. Med svarfrist 27. august 2012 ble en første utgave av dette notatet sendt til uttalelse hos alle de høringsinstanser som var del av prosessen våren Notatet og de innkomne høringsuttalelsene vedlegges saken. Instituttleder har etter de signalene som styret ga funnet det vanskelig å fremme forslag begrenset til fire stillinger, og i stedet endt med å foreslå følgende løsning: Den stilllingsplanen som styret foreslås å vedta 6. september 2012 omfatter de stillingene som har stått mest sentralt under prosessen våren Stillingene presenteres med begrunnelser og avveininger som vil kunne legges til grunn når vedtak om utlysning av stillinger skal gjøres i perioden Fordelen med en slik løsning er at den vil gi neste instituttstyre et handlingsgrunnlag, særlig med tanke på de til enhver tid gjeldende økonomiske rammene for instituttet, samtidig som det blir tydelig hvordan IKOS har vurdert sitt stillingsbehov pr

3 Denne løsningen svarer dessuten til det premisset som har fulgt arbeidet med stillingsplanen, nemlig at den skal være rullerende, noe som i praksis vil fungere slik at den gjennomgås av styret hvert annet år med vekt på utviklingen i bemanningssituasjonen og status for faglige prioriteringer. Prosessen videre vil da være at den stillingsplan som vedtas, fremlegges for HF til uttalelse. På grunnlag av HFs vurderinger og IKOS økonomiske rammer vil instituttet i perioden kunne be fakultetet om å få lyse ut et antall stillinger. Stillingsplanen vil da omfatte følgende stillinger: Samfunn og politikk i det moderne Kina. Denne stillingen fikk entydig oppslutning i høringssvarene våren Stillingen tilhører et faglig prioritert område. Forslaget om en stilling innenfor samfunn og politikk i det moderne Kina forutsetter at dette vil supplere og utfylle eksisterende kompetanse, styrke den nyopprettede, men ressurskrevende MAretningen Chinese Society and Politics, og bidra til ytterligere forskningssamarbeid på et viktig felt. Denne stillingen vil også kunne danne grunnlag for en fagutvikling på Øst- Asiafeltet der komparative perspektiver på hele regionens kultur, samfunn og politikk står i fokus. En hel språklektorstilling fordelt mellom kinesisk (50%), japansk (30%) og arabisk (20%). Dette fikk entydig oppslutning i høringssvarene våren Disse lektorstillingene tilhører med unntak av språklektorstillingen i arabisk faglig prioriterte områder. De vil øke undervisningskapasiteten innenfor den grunnleggende språkopplæringen på de tre språkene der IKOS over tid har hatt størst studentsøkning. Det vil føre til at instituttet oppnår å kunne ta inn flere studenter og gi dem kvalitativt forsvarlig undervisning, og samtidig avlastes de vitenskapelig ansatte med sikte på å styrke undervisningen på område-emner og generelt på høyere grad. Visuell kultur, medier og populærkultur i Japan. Japansk-faget har i sitt forslag om en slik stilling argumentert med at dette er et felt som vil ha betydning for studentrekruttering og forskning. Stillingen er innenfor et faglig prioritert område. I vurderingen av denne stillingen 3

4 har det vært reist spørsmål om hvorvidt den i noen grad dublerer en kompetanse som IKOS allerede har, og at det må avklares hvordan denne kompetansen forholder seg til kompetanse ved Institutt for medier og kommunikasjon (IMK). Performanceteori. Denne stillingen er foreslått av teatervitenskap på bakgrunn av at en av de tre ansatte sluttet i sin stilling i For å kunne opprettholde et forsvarlig stillingsvolum på teatervitenskap vil faget måtte bestå av tre stillinger. Dette synspunktet er fagmiljøet enig i. Når ytterligere en av de ansatte vil fratre i løpet av stillingsplanperioden , aktualiserer det en situasjon hvor teatervitenskap vil måtte få to stillinger i stillingsplanen. Det bør her også nevnes at Universitetet i Bergen har sagt seg villig til å påta seg et nasjonalt ansvar for faget frem til 2020 på den betingelse at Universitetet i Oslo faser det ut som undervisningstilbud. Da står man igjen med spørsmålet om hvilke prioriteringer IKOS bør gjøre. IKOS kan ikke legge til grunn at alle vakanser skal utløse nyutlysninger. Instituttleder har lagt til grunn at en prioritering av stillinger i teatervitenskap ikke er forsvarlig i en vanskelig ressurssituasjon der det er viktig at IKOS konsentrerer sine ressurser om sterke felt og temaer med dokumentert samarbeidseffekt innad på instituttet. På styremøtet 14. juni fremkom det at flere styremedlemmer var uenige i en slik vurdering eller ikke ønsket å gjøre vedtak som i praksis ville nedlegge faget ved HF. En begrunnelse som ble anført, var det nasjonale ansvaret for faget som UiO bør ha. Konsekvensen av en slik begrunnelse er at det legges vekt på et premiss som tidligere ikke har vært lagt til grunn for stillingsplanarbeidet ved instituttet, og at dette premisset gis forrang fremfor andre avveininger både nå og i fremtiden. Det er dette Universitetet i Bergen har gjort ved å være villig til å påta seg nasjonalt ansvar for faget og sikre dagens stillingsvolum i teatervitenskap. Det vil eventuelt også IKOS måtte gjøre, om instituttet skal påta seg nasjonalt ansvar. Islam i Sør-Asia er hentet fra det opprinnelige forslaget fra religionshistorie. I høringsuttalelsen fra dette miljøet justeres forslaget til å være en utlysning av en stilling i religionshistorie med prioritert fordypning i islam i Sør-Asia. Fagmiljøet argumenterer også for at det ikke er gitt at HFs faglige prioriteringer skal være grunnlag for utlysninger, og for at 4

5 religionshistorie må sies å være relatert til et faglig prioritert område. Når det gjelder det første, er det en klar forutsetning både ved UiO generelt og ved HF at de faglige prioriteringene skal gjelde som overordnet prinsipp ved stillingsutlysninger. Med hensyn til det andre må det påpekes at det er den tverrfaglige forskningen på religion og religioners betydning som nevnes i HFs faglige prioritering som et område som har utviklingsmuligheter. Det er rimelig å tolke dette slik fire år etter at vedtaket ble gjort at dokumentert, tverrfaglig forskningsstyrke kan tillegges vekt, dvs. at den vurdering som HF gjorde om utviklingsmuligheter i 2008 i ettertid har vist seg å være riktig. I denne sammenheng er det fortsatt ikke avklart om islam-forskning som sådan ennå har vist seg å svare til disse vurderingene. Dette kan imidlertid komme til å endre seg, blant annet fordi en stilling i islam for tiden er under besettelse. Den begrunnelsen som religionshistorie opprinnelig ga for sitt forslag om en stilling i islam i Sør-Asia er at den vil a) styrke islamkompetansen på IKOS og b) styrke (den språkbaserte) områdekompetansen på et faglig prioritert område. Spørsmålet er imidlertid om denne stillingen sett opp mot undervisnings- og veiledningsbehovet på religionshistorie vil være en riktig prioritering, siden islamkompetansen allerede er tilstede og under utvidelse. Om en stilling innenfor islam i Sør-Asia i praksis vil dreie seg om Pakistan, vil det ikke helt svare til at det faglig prioriterte Sør-Asiamiljøet i økende grad ønsker å konsentrere sine ressurser om India. Det er derfor en fare for at en slik stilling vil bli stående noe isolert i forhold til forskning og undervisning. Moderne Sør-Asiastudier. Dette er Sør-Asiamiljøets opprinnelige forslag, mens instituttleder senere fremla til diskusjon et forslag om en stilling i religion og samfunn i Sør- Asia. Bakgrunnen for forslaget var et ønske om å forene forslagene fra religionshistorie og Sør-Asiamiljøet. Religionshistorie har sterkt motsatt seg en løsning som innebærer at religionshistories og Sør-Asias forslag forenes som en utlysning innenfor moderne Sør-Asiastudier, mens Sør-Asiamiljøet i sine høringsuttalelser har støttet forslaget om en utlysning innenfor religion og samfunn i Sør-Asia med det tillegg at det bør legges krav om relevant språkkompetanse (hindi/sanskrit) til grunn ved en utlysning. 5

6 Det er tvilsomt om IKOS i dagens vanskelige ressurssituasjon bør legge stor vekt på at vi trenger mer undervisningskompetanse i hindi eller sanskrit. Derimot vil en utlysning innenfor religion og samfunn i Sør-Asia åpne for en styrking av både undervisningen og ikke minst forskningen på det faglig prioriterte Sør-Asiafeltet. Forutsetningen må da være at en utlysning ikke dublererer foreliggende kompetanse hverken i religionshistorie eller Sør-Asiamiljøet, men derimot supplererer den. Stillingen vil i så fall kunne bidra til fagutvikling og ressursstyrking i begge miljøer. En avveining som bør trekkes inn for å gjøre bildet mer komplett, er at en stilling innenfor (islam i) Sør-Asia eller lignende vil innebære at IKOS ikke prioriterer å utvikle den religionsfaglige kompetansen mer i retning av moderne vestlig religiøsitet, religion og modernitet, alternativ religiøsitet osv. En betydelig del av MA-oppgavene ved religionshistorie har slike temaer som oppslag. Fagmiljøet har i sitt opprinnelige innspill til stillingsplanen eksplisitt ikke ønsket å satse på å utvide sin stillingsportefølje i slike retninger, men derimot ment at de både forskningsmessig og i forhold til veiledning og undervisning har tilstrekkelig med ressurser på disse områdene. I forhold til den konkurranse som foreligger i forhold til andre studietilbud ved Universitetet i Oslo, vil IKOS derfor gjøre et viktig valg om det er forslaget om en stilling i islam i Sør-Asia som antas. I sin siste høringsuttalelse påpeker imidlertid fagmiljøet at fagfeltet moderne vestlig religiøsitet/religion og modernitet nylig har blitt redusert med to stillinger, og at det skaper utfordringer i forhold til undervisning og veiledning. Klassisk arabisk språk og kultur. Denne stillingen er foreslått av MAF, og i sitt høringssvar har fagmiljøet fastholdt sitt forslag. De har riktignok åpnet for en enten/eller-løsning i forhold til en stilling i samfunn og politikk i Midtøsten, men da med henvisning til at man ennå ikke vet hvordan de utlyste stillingene i islam og religion og kultur i Midtøsten blir besatt. Fagmiljøet fremhever at en stilling i klassisk arabisk språk og kultur undervisningsmessig vil styrke både religionshistorie og MAF, vil være nyttig også for andre språkfag, og at den vil øke undervisningskapasiteten på arabisk. Spørsmålet er hvor stor plass eller studenttilstrømning undervisning i klassisk arabisk språk vil ha innenfor dagens 6

7 studieopplegg. Det gis allerede slik undervisning på IKOS (ARA 4116 og 4117, sml. 4118), men med meget få studenter. Når det gjelder hvordan stillingen kan utvide undervisningstilbudet innenfor klassisk arabisk kultur, er det sikkert riktig at det foreligger muligheter, men igjen er spørsmålet hvordan disse utvidelsene står i forhold til studentenes behov og preferanser, ikke minst når det gjelder veiledning. Når det gjelder forskningsmessig potensial henviser høringsuttalelsen til konkurransefortrinn, utviklingsbehov ved Senter for islam- og Midtøstenstudier og hensynet til helheten ved MAF. Et slikt potensial forutsetter imidlertid at det kan påvises at det er innenfor klassisk arabisk språk og kultur at de senere årenes vekst i forskningsprosjekter har skjedd. Høringsuttalelsen legger vekt på at Midtøsten er et språkbasert områdestudium, og slik ikke kan falle helt utenfor denne [dvs. HFs faglige] prioriteringen. Det må imidlertid fastholdes at Midtøsten ikke er faglig prioritert, og at en begrunnelse for å styrke denne delen av IKOS primært må bygge på de komponenter som har bidratt til den klareste forskningsveksten etter Det er uten tvil MØNA-delen av MAF som representerer denne forskningsvekstsen. I tillegg bør følgende momenter vektlegges: II-stillingen på MØNA vil bli borte etter 2013, de aller fleste MA-studenter på MAF velger MØNA-relaterte emner for sine oppgaver, og søkningen til både MAF-emner på BA-nivå og til studieretning Midtøsten- og Nord- Afrikastudier på MA er desidert størst. Samlet sett virker det derfor best begrunnet å si at denne delen av MAF bør styrkes stillingsmessig. Om det ikke skjer, er det faren for at det vil måtte legges begrensninger på inntak av studenter til disse emnene og denne studieretningen. Det vil i så fall slå ut i motsatt retning som det som er den tiltenkte effekten av å styrke ressursene ved den grunnleggende språkundervisningen i arabisk. Kunnskaps- og vitenskapshistorie. Stillingen er foreslått av kulturhistorie og museologi. Innholdet i stillingen er i det opprinnelige høringssvaret blitt ytterligere begrunnet fra forslagsstillerne selv, og i mange av høringsuttalelsene forøvrig har forslaget vunnet positiv oppslutning. Det kommer imidlertid ikke klart frem hvilket felt en slik stilling egentlig skal dekke. Slik den nå gjennom ulike innspill er formulert fra kulturhistorie og museologis side, virker stillingen både for bred og for smal til helt å overbevise som en stilling som har muligheter til å bidra godt på tvers av flere IKOS-fag. 7

8 Heller ikke kulturhistorie er faglig prioritert, selv om det er riktig at miljøet samlet sett har hatt en betydelig vekst i forskningspublisering og eksternt finansierte forskningsprosjekter de senere årene. Derimot har tilveksten av programstudenter gått ned. Interne argumenter om arbeidspliktsituasjonen har begrenset gyldighet i et litt lengre tidsperspektiv, siden fagmiljøet nettopp har fått tilført tre nye stillinger. 29. august 2012 Arne Bugge Amundsen 8

9 OVERSIKT BEMANNINGSSITUASJON VED FAGENE I PERIODEN I saksnotatet om utlysningsplan 2011, fremlagt i IKOS-styrets møte 15/9 2011, ble det gitt en oversikt over bemanningssituasjonen på fagene i perioden I dette notatet fremgår følgende: KULH tilført 2 stillinger (Brenna, Naguib), 2,2 avganger p.t. (Pedersen, Christensen, Gustavsson), 1 stilling under ansettelse, 4 forventede avganger frem til Dvs. 6,2 avganger/forventede avganger mot 3 tilganger REL 3 avganger p.t. (Hjelde, Kværne, Vogt), 1 stilling under ansettelse (islam), 1 avgang frem til 2016 (Krogseth). Dvs. 4 avganger/forventede avganger mot 1 tilgang MAF 2 avganger (Thiesen, Skattum), 1 stilling under ansettelse (persisk), 1,4 tilganger (2 20 % lektorer og en førsteamanuensis). Dvs. 2 avganger mot 2,4 tilganger SAS 1 avgang (Schmidt), 1 tilgang (Hüsken) (Hüsken etterfulgte imidlertid en avgått stillingsinnehaver, men denne avgangen skjedde før 2005). ØAS 1 avgang, 1,2 tilganger Styret vedtok 15) 2011 å lyse ut 2 stillinger på KULH, 1 stilling i Midtøstens religion og kultur (MAF/REL) og 1 stilling i religion i det moderne Kina (REL/ØAS). TEA var ikke omfattet av utlysningsplanen 2011, men der ser situasjonen slik ut 2 avganger p.t. (Helgheim, Hammer), 1 tilgang (Hov), 1 avgang (Hov)