Europeisk kunnskapshistorie: En undervisningsdrevet forskningssatsning.

Transkript

1 Prosjekt: Fagmiljø: Kontaktperson: Europeisk kunnskapshistorie: En undervisningsdrevet forskningssatsning. idéhistorie Ellen Krefting Innspill til FP III: Europeisk kunnskapshistorie: En undervisningsdrevet forskningssatsning. Den nye stortingsmeldingen Humaniora i Norge slår fast at «lese- og skriveferdigheter så vel som kunnskap om historie og internasjonale forhold» er avgjørende for den opplyste offentligheten som representative demokratier trenger. Masterprogrammet Europeisk kultur er designet for å kunne møte samfunnets behov for denne typen kunnskapsarbeidere med humanistisk kjernekompetanse. Programmet utdanner kandidater som ikke bare er gode til å lese og skrive, men som også evner å se kunnskap og kunnskapsarbeid i et større historisk og kritisk perspektiv. 1 Vi vil gjøre dette programmet til utgangspunkt for en faglig satsning på kunnskapshistorie ved UiO, der både forskning og undervisning av nyskapende, tverrfaglig og samfunnsrelevant art skal stå sentralt. Opprettelsen av forskergrupper og et studietilbud på BA-nivå er de to sentrale tiltakene. Undervisning som utgangspunkt: EKUL-programmet EKUL-programmet er produkt av et reelt tverrfaglig samarbeid mellom fagmiljøene idehistorie (IFIKK) og kulturhistorie (IKOS). EKUL-programmet skiller seg ut fra de fleste masterprogrammer ved HF ikke bare ved sin tverrfaglighet, men ved å ha en fast og nøye gjennomarbeidet undervisningsstruktur, der studentene får tett faglig oppfølging, mulighet for deltakelse i forskningsseminarer, der samundervisning, praksis- og internasjonaliseringskomponenter og digital humaniora er integrert og der det er utviklet tett samarbeid med potensielle arbeidsgiverinstitusjoner utenfor UiO. I tillegg har programmet bidratt til å etablere europeisk kunnskapshistorie som et tverrfaglig forskningsfelt. Målet for vårt innspill til FP III er å få tilført de nødvendige ressursene for å kunne ta dette videre, slik at EKUL-kvalitetene kan komme flere studenter, flere fagmiljøer, humaniora som sådan og samfunnet som helhet til gode. Det vil vi gjøre gjennom tiltak der nyskapende, relevant og tverrfaglig forskning og undervisning sidestilles. Undervisningsdrevet forskning er et samlende stikkord for tiltakene som foreslås i dette innspillet, som konkret handler om a) utviklingen av fire sterke 1 I programbeskrivelsen står det at studentene utvikler «evnen til å kunne forholde seg både analytisk, syntetisk og ikke minst kritisk til kunnskap, både den som er overlevert i fortid og nåtid, samt den man selv produserer. Den kan defineres som "literacy" i bredeste forstand: en kompetanse som konkret bygger på evnen til å lese, forstå og analysere ulike typer av tekster, på ulike språk, ut fra ulike typer av teorier, kombinert med et grunnleggende historisk og kontekstualiserende perspektiv. 1

2 forskergrupper innenfor kunnskapshistorie og b) en 40-gruppe på BA-nivå som gjør det mulig å tilby et komplett og forskningsbasert kunnskapshistorisk studieløp. Europeisk kunnskapshistorie som forskningsfelt Det kunnskapshistoriske feltet er i sterk vekst internasjonalt. Det er ikke tilfeldig, i en tid der både syn på kunnskap og kunnskapens legitimitet, informasjonsteknologier, medier og kunnskapsinstitusjoner er i voldsom endring. Kunnskapshistoriske perspektiver kan gi ny og bedre forståelse en av de store samfunnsutfordringene slik den er definert både i stortingsmeldingen Humaniora i Norge og i NFR-programmet SAMKULs programplan , som handler om hvordan vår tids teknologiskift gir endringer i syn på kunnskap og endrede betingelser og muligheter for både produksjon, lagring og sirkulasjon av kunnskap. De kan også gi ny forståelse av kunnskapens betydning for velferdssamfunnets utvikling, og kritiske perspektiver på kunnskapsregimer og hegemonier på ulike fag og samfunnsområder. Det kunnskapshistoriske feltet utvider et tradisjonelt vitenskapshistorisk fokus ved å inkludere prinsipielt alt som har vært definert som sann, gyldig eller brukbar kunnskap av ulike grupper i fortiden. Historiske perspektiver på kunnskapens grenseoppganger og idealer, innhold og status, men også på hvordan ulike praksiser og teknologier, aktører og institusjoner og politiske rammebetingelser bidrar til kunnskapsproduksjon og kunnskapssirkulasjon, for eksempel mellom høy og lav, sentrum og periferi, står sentralt. Det kunnskapshistoriske feltet er nødvendigvis tverrfaglig og fungerer også internasjonalt som møtepunkt for ulike disipliner (bokhistorie, mediehistorie, vitenskapshistorie, kulturhistorie, religionshistorie, idéhistorie/intellektuell historie osv). Ved UiO er forskere med bakgrunn i ulike fag, med distinkte tradisjoner og fagprofiler, i ferd med å finne felles interesser i kunnskapshistoriske studier. Flere prosjekter med kunnskapshistorisk relevans er allerede under utvikling blant enkeltforskere, men en større satsning på kunnskapshistorie, der vi på tverrfaglig grunnlag kan gi genuint nyskapende bidrag til kunnskapshistorie som felt, som også kan belyse vårt eget kunnskaps- og velferdssamfunns utfordringer, krever større, samlede ressurser. Forskning og undervisning - sidestilte tiltak Vårt innspill til FP III er konsentrert om to hovedtiltak. Tiltak 1) Opprettelsen av nye, tverrfaglige forskergrupper For å kunne utvikle kunnskapshistorie som et sterkt og samfunnsrelevant felt ved UiO, med muligheter for varig samarbeid og søknader om eksternfinansiering, vil vi etablere fire tematiske forskergrupper på feltet europeisk kunnskapshistorie og kunnskapskultur. Disse gruppene vil fylle flere funksjoner. De skal danne et nyskapende, tverrfaglig forskningsmiljø på høyt internasjonalt nivå som kan hevde seg i søknader om eksterne midler tjene som fruktbart forskningsmiljø og rekrutteringsarena for ph.d'er, bla med bakgrunn fra EKUL-programmet 2

3 gi høyt kvalifiserte lærerressurser til tiltak 2, som inkluderer forskningsbasert, tverrfaglig undervisning på BA-nivå, samt mulighet for masterstudentene på EKUL til å velge forskningsnære emner for sine MA-oppgaver, gi dem god og relevant veiledning og solid tilknytning til pågående forskning. Vi vil konsentrere oss om fire kunnskapshistoriske tematikker med høy relevans for undervisning så vel som for kunnskapssamfunnet i endring, som enkeltforskere fra de ulike fagmiljøene vil kunne gi distinkte bidrag til. Alle temaene utforsker samtidige problemstillinger gjennom historiske, kritiske perspektiver og relaterer seg slik på ulikt vis til flere av de viktige samfunnsutfordringer slik de er definert i stortingsmeldingen og SAMKUL-programmet i NFR. De har solid basis i undervisning og forskning som allerede foregår i de to miljøene, samtidig som gruppene vil danne helt nye og produktive rammer for både forskning og undervisning. De representerer også felt der det allerede er etablert kontakter og samarbeid med miljøer og aktører utenfor HF/UiO (særlig med forskningsmiljøer i Norden, men også med kunnskapsinstitusjoner som Nasjonalbiblioteket og Teknisk museum i Norge). Foreløpig skissemessig presentert kan feltene tenkes som følger: 1. Kunnskapens medier, teknologier og sjangre 2. Kunnskapens aktører, institusjoner og kjønn 3. Historisk kunnskap som humanistisk grunnlagsproblematikk 4. Globaliseringens og kulturmøtenes kunnskapshistorie Tiltak 2) Opprettelse av en 40-gruppe i kunnskapshistorie på BA-nivå For å kunne utnytte den kjernehumanistiske faglige profilen samt de nyskapende undervisningsformene som er skapt på EKUL, slik at den kan komme flere studenter og utdanningstilbudet på HF som helhet til gode, vil vi opprette en 40-gruppe på BA-nivå. Den vil bestå i fire nye emner som tilbys studenter på BA-programmene i hhv. idéhistorie og kulturhistorie, men som også vil gjøres attraktiv for studenter fra andre programmer. Emnene undervises av de samme lærerne som er aktive i forskergruppene og undervisningen vil koordineres med aktiviteten i forskergruppene. Emnene vil hovedsakelig korrespondere med tematikken for de fire forskergruppene, slik at de gir historiske perspektiver på utvalgte aspekter ved kunnskapssamfunnet og dets utfordringer, men må også inkludere mer praktiske elementer. De skal gi humanistiske kunnskaper og ferdigheter som samfunnet har bruk for. Hensikten med 40-gruppen vil være å utvide undervisningstilbudet i kunnskapshistorie til studenter på hele HF tilby nye, attraktive emner på BA-nivå som også kan øke rekruttering til hhv kulturhistorie og idéhistorie tilby et komplett kunnskapshistorisk studieløp av høy kvalitet, fra Ex.fac til MA 3

4 tilby relevant undervisning der studentene får direkte kontakt med nyskapende, tverrfaglig forsking av høy kvalitet Både innholdsmessig og pedagogisk vil undervisningen videreføre erfaringene vi har gjort med masterprogrammet. Det innebærer blant annet forskningsnær undervisning, tett individuell oppfølging av studentene, praksiskomponenter og arbeidslivskontakt (NB, TK, forlag), bruk av digitale verktøy for humaniora og ikke minst reell tverrfaglighet: De involverte fagmiljøene bidrar aktivt i all undervisning (samundervisning), slik vi nå har gode erfaringer med fra EKUL. Den nye 40-gruppen vil bygge opp mot MA-programmet, men har også en genuin egenverdi. Den representerer et viktig trinn i den grunnleggende humanistiske kompetansen og den kritiske, historiske refleksjonen som studenter fra hele HF skal utvikle og holde vedlike fra exfac-nivå til phd. Exfac03-HUM som er utviklet ved idéhistorie er konsentrert om humanistiske grunnlagsproblemer, ferdigheter og nyere forskningsperspektiver, og vil ses som ledd i styrkingen av undervisningstilbudet på det kunnskapshistoriske feltet, fra første til siste semester. Ved hjelp av den tverrfaglige kompetansen som de samarbeidende miljøene utvikler vil vi dermed etablere et komplett og faglig sterkt undervisningstilbud gjennom hele studieløpet. Gjennom tverrfaglig læringsmiljø av høy kvalitet og med fokus på større sammenheng i en humanistisk utdanning fra først til siste semester kan denne satsningen bidra til forbedring av fakultetets utdanningstilbud og ha overføringsverdi for hele institusjonen. Involverte i satsningen Fra IKOS: John Ødemark, Ane Ohrvik, Helge Jordheim og Anne Eriksen Fra IFIKK: Espen Schaanning, Christine Amadou, Håkon Evju, Reidar Aasgaard, Unn Falkeid og Ellen Krefting Fra IAKH: Erling Sandmo Ressursbehov For å gjennomføre disse to tiltakene for tverrfaglig forskning og undervisning, vil vi søke om: 4

5 En ny fast stilling i kunnskapshistorie som kan styrke både tiltak 1) (forskningssatsningen, med tanke på ekstern finansiering) og 2) (med hovedansvar for 40-gruppen). Stillingen forankres på idéhistorie med særlig vekt på forholdet mellom kunnskapshistorie og teknologiskifter, jf innspill til IFIKKs stillingsplan to prof II-stillinger knyttet til EKUL-programmet for 5 år, én med særlig kompetanse innenfor digital humaniora og én såkalt praksisprof II, som skal kunne ivareta samarbeidet med eksterne institusjoner og arbeidslivsdimensjonen på både på MA- og BA-nivå. tre phd-stipend knyttet til forskergruppene driftsstøtte til workshops, konferanser, publikasjoner, vit.ass og reise/opphold for prof. II for EKUL-miljøet ved IFIKK og IKOS, Ellen Krefting og Anne Eriksen 5