Norgesvenn. overtar i

Transkript

1 James «Mad Dog» Mattis TRUMPS MANN: James Mattis er USAs nye forsvarsminister. Foto: Wikipedia Norgesvenn overtar i Pentagon James «Mad Dog» Mattis ledet de første regulære amerikanske styrkene som gikk inn i Afghanistan i desember I denne operasjonen ble norske vernepliktige mineryddere blant hans aller største helter. 42 Uke

2 Tekst: Knut J. Støvne Foto: Roald Ulvedal, Forsvaret. General James Mattis, med tilnavnet Mad Dog, er USAs nye forsvarsminister. Han er en av de mest karismatiske og ikoniserte generaler i etterkrigstidens USA. Det er ingen overdrivelse å si at han forgudes i Marinekorpset, og er høyt respektert i alle de andre forsvarsgrenene. Mattis har fått følge inn i Donald Trumps administrasjon av flere pensjonerte generaler, blant andre John Kelly som minister for USAs innenlandske sikkerhet, og Mike Flynn som nasjonal sikkerhetsrådgiver. Ikke Patton Mens Trumps regjering til en viss grad er fylt opp med amatører som har liten forutsetning for å styre departementer og etater, er James Mattis ett av unntakene. Det var nok mange, både i USA og verden for øvrig, som trakk et lettelsens sukk når Mattis sa ja til å ta jobben som forsvarsminister. For dem som tror at generalen med tilnavnet «Mad Dog» er en demagog og en krigshisser, tar feil. Donald Trump har flere ganger sagt at James Mattis er det nærmeste man kommer en gjenfødelse av den legendariske generalen George Patton, kjent fra Andre verdenskrig. Men nettstedet Breaking Defence mener det er en feil å sammenligne Mattis og de andre generalene som er på vei inn i Trumps administrasjon, med den reaksjonære og krigshissende Patton. Ifølge Breaking Defence er Mattis, Kelly og Flynn en type offiserer som er «pragmatiske internasjonalister», som «vet hvordan man leder store organisasjoner», og som «basert på egen erfaring vet hvordan verden fungerer». De har alle «første- Helter: Norske mineryddere ble svært godt mottatt av James Mattis da han var sjef for Task Force 58 på Kandahar i Uke

3 Foto: Joseph Chenelly, USMC. Kaos: Som sjef for 1. Marineinfanteridivisjon i Irak brukte James Mattis kallesignalet CHAOS. Her sammen med generalløytnant James Conway under angrepet mot Bagdad i mars Foto: Roald Ulvedal, Forsvaret. Støvete: Den norske mineryddestyrken som deployerte til Kandahar i 2002 disponerte to slike Hydrema mekaniske mineryddere. hånds kjennskap til krigens redsler» og «forstår andre- og tredjegradskonsekvensene av at det første skuddet avfyres». Mattis skal ha fått tilnavnet Mad Dog under invasjonen i Irak i 2003/2004, hvor han ledet 1. Marineinfanteridivisjon blant annet under slaget om Fallujah. Det sies at han ikke liker navnet. Flere norske offiserer har tjenestegjort sammen med Mattis. Vi Menn har snakket med noen av dem. En av de norske offiserene «forteller. «Jeg husker det første møtet med Mattis. Man får umiddelbart et inntrykk av at han tar deg på alvor. En yngre offiser fra en liten alliert. En størrelse det går tretten av på dusinet for en amerikansk general. Men der og da føler man definitivt at samtalen med Mattis er viktig, ikke bare for deg, men for Mattis også.» Hyller norske mineryddere For Norge kan det vise seg å være I don t want any «eaters-and-shitters» here. James Mattis Foto: Privat Kaffe: Mattis besøkte jevnlig de norske ingeniørsoldatene for å drikke kaffe og høre hvordan det gikk med ryddingen av miner. svært viktig at det var nettopp James Mattis som ble den nye sjefen i Pentagon. For Mattis er det man kan kalle en sann Norgesvenn. Blant hans største helter er norske vernepliktige ingeniørsoldater. I desember 2001 ledet han en spektakulær operasjon i forbindelse med at USA gikk inn i Afghanistan og gikk til krig mot Taliban og al-qaeda. En styrke på i overkant av ett tusen Marines ble landsatt i Kandahar for å etablere en fremskutt operasjonsbase. Den første bølgen av Task Force 58 ble fløyet inn i seks helikoptre av typen CH-53. Innsettingen ble gjennomført over pakistansk territorium, fra amerikanske marinefartøyer i Det indiske hav. Operasjonen var vellykket, men flyplassen i Kandahar var minelagt. Norge ble spurt om å bidra med militære mineryddere. Trygve Enger var sjef for gruppen med norske mineryddere som reiste til Kandahar. Han husker godt det første møtet med James Mattis. Allerede dagen etter at vi landet, møtte jeg ham på kontoret hans, sier Enger til Vi Menn. Det var første nyttårsdag. Den norske styrken hadde landet med en amerikansk C-17 den første natta i Det var bare nattflyvinger inn til Kandahar på det tidspunktet, sier Enger. Så det var ganske mye kaos, fortsetter han. På flyplassen sto 44 Uke

4 Plakaten på veggen James Mattis har gjennom kontakt med flere norsk offiserer blitt kjent med «Plakaten på veggen». Dette dokumentet, som offisielt heter «Direktiv for militære befalingsmenn og militære sjefer ved væpnet angrep på Norge», ble fastsatt ved kongelig resolusjon 10. juni 1949, og henger innrammet på alle militære kontorer i hele Forsvaret. Det er en ordre om å ta opp kampen og yte motstand, selv om man ikke får kontakt med overordnede sjefer. Direktivet er en direkte følge av 9. april 1940 og beskriver befalets handlingsplikt; «hva» og «hvorfor», men ikke «hvordan». I general James Mattis sine øyne er «Plakaten på veggen» det ultimate eksempel på intensjonsbasert ledelse, og han har fått teksten oversatt til engelsk. Selv har Mattis sagt hans kallesignal i strid (CHAOS) sto for «Colonel Has An Outstanding Solution». Det er en god indikasjon på hans desentraliserte lederskapsfilosofi. En norsk offiser har sørget for at den nye amerikanske forsvarsministeren har et eget innrammet eksempel av «Plakaten på veggen». det flere av de store transportflyene med motorene i gang mens de ble losset. For ingen ville være der når det lysnet av dag. Jeg fikk en varm velkomst av Mattis, sier Enger. Han var ikke som andre generaler. Han forklarte hvor vesentlig mineryddestyrken var for operasjonen hans, og sa at jeg måtte komme til ham dersom det var noe som helst vi manglet, fortsetter Enger. Det var nærmest ingen bevegelsesfrihet inne på basen på grunn av minefaren. I midten av desember hadde en gruppe på tre marines blitt skadet da en av dem gikk på en mine inne i leiren. De var veldig ydmyke i forhold til minefaren, sier Enger og forteller at den norske styrken fant opp til 30 miner pr. dag. Det viktigste for Mattis var å klarere flere områder på flyplassen for å få plass til alle styrkene som skulle komme inn, forklarer han. Svar rett fra levra Etter hvert utviklet det seg en god personlig relasjon mellom den unge norske ingeniørmajoren og mannen som i dag er USAs forsvarsminister. Vi så hverandre på morgenbriefen hver dag, og så begynte han å komme ned til den lille leiren vår. Først for å inspisere tjenesten, så for å drikke kaffe med gutta, forteller Enger. Og fra de norske soldatene fikk han selvfølgelig «rett fra levra»-svar når han spurte om hvordan det gikk, om hva som var bra, og hva som var dårlig. Det var nok litt uvant for Mattis, men jeg tror han likte det, sier Enger. Her var det noen som mente noe og turte å si det, smiler han. Mattis syntes dette var veldig stas, og visste utmerket godt at dette ikke var profesjonelle soldater, men vernepliktige som hadde meldt seg frivillig til å være med å løse dette farefulle oppdraget, fortsetter han. Mattis var en sann leder, sier Trygve Enger. Å lede handler om å prioritere, og han var utrolig flink til å holde alles fokus på det som var viktig, til å få folk til å samarbeide, og til å yte sitt ytterste under ekstreme forhold. Dette gjennomsyret hele hans lederskap, sier Enger. Enger forteller at logistikksituasjonen på Kandahar disse første ukene i 2002 var veldig utfordrende. Det var rasjonering på drivstoff og jeg tror basen på et tidspunkt var nede på 48 timers forsyningssikkerhet på mat, sier han. Kandahar kunne bare nås gjennom lufta og det var kun nattflyginger. Jeg husker godt da Mattis på en morgenbrief sa at alle som bare var her for å spise og drite kunne reise hjem. I don t want any «eaters-and-shitters» here, var meldingen fra mannen som under senere operasjoner hadde kallesignalet «Chaos» på sambandet. Verdt sin vekt i gull Vi levde jo kun på stridsrasjoner i flere uker før det kom «sivil mat», forteller Enger. Sammen Uke

5 med militærpolitiet, som passet på fangene som ble tatt, og saniteten, fikk de norske minerydderne prioritet på dusj og varme måltider når vann og forsyninger ble tilgjengelige. Vi så jo ut som et helvete som drev på i det støvet dagen lang, sier Enger. Thomas Østby var Engers nestkommanderende. Han forteller at styrken på til sammen 16 mann besto av mannskaper med erfaring fra mine- og eksplosivrydding i Kosovo. Vi hadde svært liten tid til forberedelser, så det var viktig å rekruttere erfarent personell, sier han til Vi Menn. Omfanget av miner og eksplosiver på Kandahar var omfattende og oppdraget var svært krevende, fortsetter Østby. Han trekker frem de dedikerte og motiverte mannskapene som et suksesskriterium for oppdraget. Styrken ble utstyrt med to mekaniske mineryddere av typen Hydrema, samt topp moderne manuelt mineryddingsutstyr. For Mattis var den norske støtten verdt sin vekt i gull. Som infanterioffiser hatet han miner, og de profesjonelle norske ingeniørsoldatene, som alle var frivillige, ble hans store helter da de kom inn i operasjonen. Mattis har senere fortalt hvordan han observerte dem. De var så absolutt ikke blant dem som var best antrukket. De så ikke ut som de superstrigla marineinfanteristene hans. Men de gjorde jobben. Jeg la merke til hvordan de observerte og vurderte det minelagte terrenget akkurat som en golfspiller vurderer et hull på golfbanen, har Mattis sagt til en norsk offiser. Da jeg besøkte James Mattis mens han var sjef for CENTCOM i 2011, hang det et bilde av Trygve Enger og de norske minerydderne på kontoret hans, sier Harald Sunde til Vi Menn. «46 Uke Foto: Robin Davis, Centcom. Soldatenes general: James Mattis lot ingen mulighet gå fra seg til å snakke med sine soldater. På bildet besøker han Afghanistan i Ved flere anledninger snakket han om hvor imponert han var over dem, og hvor utrolig stor pris han satte på støtten han fikk fra Norge, fortsetter Sunde. Den tidligere forsvarssjefen kjenner Mattis godt og beskriver ham som en fremragende offiser med en egen evne til å ta hånd om sine soldater. Be polite, be professional, but have a plan to kill everybody you meet. James Mattis Han er tydelig og rett frem, og bærer betegnelsen «soldatenes general» med rette, sier Sunde. Mattis kjenner Norge og norsk historie godt, og er en stor norgesvenn, sier Sunde, som er sikker på at dette er viktig for Norge når han nå blir USAs forsvarsminister. Sunde fremhever også at Mattis kjenner NATO godt, og vet hva alliansen står for. Som sjef for Allied Command Transformation gjorde Mattis et viktig arbeid med fornyelsen av NATO, sier Sunde. Tradisjonalist Det er ikke lett å bli klok på Donald Trumps utenrikspolitiske retning hvis han har noen. Thomas Wright ved den anerkjente tenketanken The Brookings Institute har gjort et forsøk. Han skriver at det nye utenrikspolitiske teamet i Washington er sammensatt av fraksjoner som spriker i alle retninger. Ifølge Wright kan de deles i tre. Først, de såkalte «America Firsters», de som representerer Trumps egen oppfatning om å innrette utenrikspolitikken bare basert på det som tjener USA, og setter Amerika først. Dernest kommer religionskrigerne, som mener USA er i krig med radikal islam i en utstrekning som tilsvarer Andre verdenskrig og Den kalde krigen. Den nye sikkerhetspolitiske rådgiveren, tidligere general Mike Flynn, tilhører denne gruppen. Til sist kommer tradisjonalistene. De som heller mot den utenrikspolitiske retning USA har holdt gjennom de siste 70 årene. En politikk som bygger på ideen om å bidra til global stabilitet gjennom å bygge allianser og gjøre venner og allierte over hele verden sterke. James Mattis tilhører den siste gruppen. Han er riktignok kritisk til Irans rolle i Midtøsten, men tilhører ikke religionskrigerne. Wright mener Trump har valgt å

6 Nestkommanderende: Thomas Østby var nestkommanderende for den norske ingeniørstyrken som støttet Mattis med minerydding i Kandahar. Foto: Privat Bra for Norge: Harald Sunde kjenner James Mattis godt og er sikker på at det er bra for Norge at han ble forsvarsminister i Trumps regjering. Foto: Marius Lauritsen, forsvaret ta med tradisjonalistene i teamet for å holde de andre i sjakk. Forholdet mellom Mike Flynn og Mattis er mildt sagt anstrengt, og Wright spår at det vil oppstå jevnlige konflikter mellom sikkerhets- rådgiveren og forsvarsministeren. Mattis kommer ikke til å kjøpe forslag om «å bombe livskiten ut av IS», eller andre krigshissende utspill som ikke kan følges opp med bærekraftige løsninger. NORSKE MINERYDDERE: Norge sendte 16 ingeniørsoldater til Afghanistan nyttårsaften Oppdraget var å rydde miner på flyplassen i Kandahar. Her er de foran terminalbygget. Trump, med sine isolasjonistiske tendenser, frykter at Flynn og religionskrigerne vil trekke ham inn i en ny krig i Midtøsten. En krig han for all del vil unngå. Derfor trenger Trump en mann som Mattis og andre tradisjonalister for å balansere bildet. Hva slags forsvarspolitikk er det Trump kommer til å føre? Marc Cancian i den amerikanske tenketanken Center for Strategic and International Studies (CSIS) har analysert det Trump har uttalt om forsvar før han ble tatt i ed som USAs 45. president i januar. I valgkampen sa Trump at han, som en del av det å gjøre «America great again» skal bygge opp forsvarsstrukturen (se rammesak.) For å realisere oppbyggingsplanen må de årlige forsvarsbudsjettene, som i 2016 var på ca. 600 milliarder USD, økes med prosent. Cancians hovedkonklusjon er at det forsvaret Trump sier han skal bygge, ikke passer med den utenriks- og sikkerhetspolitiske linjen han har sagt han skal følge. Et stort og robust forsvar, med nesten hele strukturen i aktiv tjeneste, passer til fremskutt tilstedeværelse og allierte operasjoner, noe som er det motsatte av det Trump sier han skal gjøre. Han har argumentert for tilbakeholdenhet, på grensen til isolasjonisme, gjennom hele valgkampen. Dette paradokset får forsvarsminister James Mattis rett i fanget. Red anm: Artikkelforfatteren tjenestegjorde under James Mattis midt på 2000-tallet. Slik vil Trump bygge opp forsvaret Donald Trump vil øke hæren til soldater. Dette er flere enn Obama-administrasjonens måltall. I dag har den amerikanske hæren 31 brigadestridsgrupper i aktiv tjeneste. Trump vil øke antallet til 40. Marinen vil han bygge opp til 350 krigsskip. I dag har US Navy 276 krigsskip. Så liten har ikke denne forsvarsgrenen vært siden På grunn av kapasiteten til den amerikanske verftsindustrien, vil det ikke være mulig å nå målet om 350 krigsskip før rundt Trump ønsker også å øke størrelsen på USMC. I dag teller USMC soldater og har 24 marineinfanteribataljoner i aktiv tjeneste. Trump ønsker å øke dette antallet til soldater og 36 bataljoner. Når det gjelder luftforsvaret sier Trump at USA må ha minst 1200 kampfly. Kilde: Center for Strategic and International Studies Uke