Aktørveiledning for bruk av esporingsløsningen

Transkript

1 Aktørveiledning for bruk av esporingsløsningen Beskrivelse av hvordan aktørene i matkjeden skal forholde seg til løsningen. Versjon oktober 2009 Utarbeidet av: Carl-Fredrik Sørensen/Sintef, Rolf Petter Hancke/ DnV og Are Berg/EdiSys Consulting

2 Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon HENSIKT MED DOKUMENTET MÅLGRUPPE FOR DOKUMENTET DEFINISJONER REFERANSER VERSJONSOVERSIKT Beskrivelse av esporingsløsningen INTRODUKSJON OVERSIKT OVER LØSNINGEN INFORMASJONSINNHOLD OG BEGREPSAPPARAT FUNKSJONALITET I LØSNINGEN Overføring av data og grensesnitt Identifisering av sporbare enheter Etterregistrering av data og bruk i etterforskning Eierskap til data og sikkerhet Administrasjon av brukere Integrasjon/samspill mellom aktører i matkjeden og esporingsløsningen HVA SKAL OVERFØRES OG NÅR SKAL DET GJØRES? Sporbarhetsdata Sporbarhetshendelser Når skal sporbarhetsdata overføres? Eksempler på datastrenger KNYTNING MOT EKSISTERENDE LØSNINGER OG MELDINGSFORMATER Relevante utvekslingsstandarder Bransjespesifikke standarder og vokabularer Andre formater BEHOV FOR TILPASNINGER OG MULIGE KOSTNADSELEMENTER Tilpasning av IKT-systemer Granularitet, merking og tilpasning av forretningsprosesser Utnyttelse av esporingsløsningen til verdiøkende tjenester Vedlegg 1: Sjekkliste for aktører esporing Side 2 av 16

3 1 Introduksjon 1.1 Hensikt med dokumentet Dette dokumentet er en veiledning for esporingsløsningen rettet mot pilotbedrifter og aktører i matkjeden. esporingsløsningen er den sentrale løsningen for å registrere og administrere sporbarhetsdata. Hensikten med dette dokumentet er å være et hjelpemiddel for aktører som skal knytte seg til løsningen. Dokumentet har følgende innhold: Beskrivelse av esporingsløsningen rettet mot målgruppen for dokumentet Beskrivelse av sporbarhetsdata som skal overføres til løsningen Beskrivelse av hvilke tiltak som må gjøres i regi av den enkelte aktør (bedrift) for å knytte seg opp mot løsningen Beskrivelse av hvordan løsningen kan utnyttes til verdiøkende tjenester av aktørene Aktørveiledningen er utarbeidet på oppdrag fra esporingsprosjektet som et supplement til Kravspesifikasjonen for esporingsløsningen. 1.2 Målgruppe for dokumentet Målgruppen for dette dokumentet er personell hos aktørene i matkjeden som er direkte involvert i sporing på en teknisk eller faglig måte. Dette vil særlig være IT-personell og personell innen logistikk og varehåndtering. Aktører i matkjeden omfatter alle fra råstoff- og primærprodusenter (bønder, fiskere), produksjon (slakterier, meierier), videreforedling, distribusjon (grossister, transportører) til detaljister (dagligvarekjeder, restauranter). 1.3 Definisjoner Definisjon av sentrale begreper i dokumentet. Begrep esporingsløsningen Beskrivelse Den sentrale løsningen for å registrere og administrere sporbarhetsdata innen matkjeden i Norge. esporing Sporbar enhet Sporbarhetsdata Sporingsgraf/ Sporbarhetsgraf Kvalitetsdata Grunndata Den enhet som oppnevnes av myndightene for å forvalte og administrere esporingsløsningen og sikre at intensjonene i løsningen ivaretas. En fysisk enhet som er unik innen esporing og som utveksles mellom aktører i matkjeden. Ref. kapittel 2.4 og 3. Data om sporbare enheter for å angi eierskap og/eller ansvar for enheten, hvor den har vært og når den var der (hvem, hva, hvor, når). Se også beskrivelse i kapittel 3. Sammenstilling av sporbarhetsdata for en gitt sporbar enhet i historisk perspektiv basert på hendelser som er registrert på en sporbar enhet. Data om sporbare enheter utover sporbarhetsdata, f.eks. data om produkt, næringsinnhold, temperaturkjede, mål og vekt. Dette er informasjon som det kan være aktuelt å etterspørre i forbindelse med etterforskning av utbrudd Offentlige og private dataregistre som benyttes av esporing, f.eks. Brønnøysundregistrene og ulike registre knyttet til f.eks. primærnæringen og varehandelen. esporing Side 3 av 16

4 Matkjede Brukt som fellesbetegnelse for alle verdi/næringsmiddelkjeder som på en eller annen måte er i befatning med mat, inkludert ikke-mat aktører som transportører, emballasjeprodusenter og andre som bidrar med fysiske innsatsfaktorer i verdikjeden. 1.4 Referanser Denne aktørveiledningen inneholder lite generell informasjon om sporing og esporing. For denne type informasjon henvises det til andre dokumenter, spesielt esporing Veileder fra april På wiki-siden finnes det også mye relevant informasjon om sporbarhet og teknologi knyttet til sporbarhet. Referanse Versjon Beskrivelse esporing Veileder Versjon 2.0, april 2009 esporing SystemRequirements Architecture Overview Versjon Versjon Utarbeidet av esporingsprosjektet som en hjelp og veileder for den enkelte virksomhets forberedelser for å kunne knytte seg til en nasjonal infrastruktur for elektronisk sporing av mat i hele matkjeden. Kravspesifikasjon for esporingsløsningen utarbeidet for esporingsprosjektet av DnV. Leveranse fra Oppdrag 4 i esporingsprosjektet, gjennomført fra oktober 2008 til mars Wiki med diverse informasjon om sporbarhet i matkjeder. 1.5 Versjonsoversikt Versjon 1.0 av Aktørveiledningen gis ut samtidig med at utvikling av esporingsløsningen påbegynnes. Det vil sannsynligvis være behov for å oppdatere og revidere dokumentet når løsningen er ferdig utviklet. Nye revisjoner vil også kunne inkludere forbedringer til dokumentet basert på innspill fra målgruppen. Versjon Dato Beskrivelse 1.0 2/ Første versjon esporing Side 4 av 16

5 2 Beskrivelse av esporingsløsningen 2.1 Introduksjon Beskrivelsen av løsningen er gjort på grunnlag av arkitekturbeskrivelsen og kravspesifikasjonen for esporingsløsningen. Den beskriver altså ikke en ferdig løsning, men hvilke krav som er satt til denne. Det er fokusert på de deler av løsningen som aktørene i matkjeden vil måtte forholde seg til. Målet med esporingsløsningen er todelt: Å etablere en fellesløsning der aktører kan registrere og forvalte informasjon om sporbare enheter slik at esporingsløsningen kan bli et støtteverktøy for aktører i matkjeden ved etterforskning av og eventuelt tilbaketrekking/tilbakekalling av produkter fra markedet. Å gjøre løsningen så fleksibel at den også kan utnyttes til verdiøkende tjenester i matkjeden. Dette er omtalt i kapittel 4 i dette dokumentet. Hovedprinsippene i løsningen: Skal primært støtte kjedesporbarhet, det vil si sporbarhetsdata knyttet til vareflyt inn til og ut fra aktører i hele matkjeden fra produsent til detaljist. Løsningen skal også være så robust og sikker at den kan utnyttes til å håndtere interne sporbarhetsdata. Skal håndtere både mindre aktører med begrensede eller ingen IT ressurser, større virksomheter med allerede etablerte elektroniske internsporingsløsninger og klynger av virksomheter som i dag benytter kommersielt tilgjengelige kjedesporingsløsninger (kunne bygge på eksisterende systemer som måtte eksistere innen en bransje og/eller i den enkelte virksomhet). Skal baseres på standardiserte grensesnitt slik at bedriftene skal kunne fortsette å bruke sine egne interne sporbarhetssystemer og kople disse opp mot esporingsløsningen. Skal oppfylle kravene til sikker bruk. Kun de som er autorisert skal kunne se lagrede sporbarhetsdata. Skal gi mulighet for etterregistrering av data. Dette kan være kvalitetsdata om sporbare enheter, internsporbarhetsdata eller forbrukerrelaterte data som kjøpsmønster og betalingstransaksjoner. Skal gi bedriftene mulighet til tettere samhandling gjennom utveksling av kvalitetsdata. Dette kan/vil ha et verdiskapende potensial for aktørene. Skal være tilpasset bruk av internasjonale standarder som muliggjør global sporbarhet mellom ulike land (tilrettelagt for eksport/import). Skal ivareta fremtidige myndighetskrav og markedskrav. esporing Side 5 av 16

6 2.2 Oversikt over løsningen Figuren under viser arkitekturen i esporingsløsningen, det vil si hvilke logiske komponenter løsningen består av. Figuren skiller mellom komponenter som inngår som en del av esporingsløsningen (innenfor den svarte boksen), og komponenter som ikke vil inngå i løsningen men må utvikles av brukerne av løsningen. I tillegg er der markert at løsningen vil kunne hente/bruke informasjon fra eksterne Grunndataregistere. Figur 1 Systemarkitektur Kort beskrivelse av komponentene med referanse til engelske begreper fra Kravspesifikasjonen: esporing kjernetjenester (esporing Information Management) er motoren i systemet og administrerer all informasjonen som ligger i esporingsløsningen. Sporbarhetssystem (Traceability System) er ansvarlig for å motta og organisere informasjon som legges inn i løsningen av aktører i matkjeden og informasjon fra Grunndataregistre. Brukeradministrasjon (Identifier administration) administrerer brukerinformasjon, aksesskontroll og sikkerhet. esporing applikasjonstjenester (esporing application support) omfatter følgende komponenter: esporing verdikjede (esporing value chain) organiserer informasjonen i esporingsløsningen for å produsere sporbarhetsgrafer. esporing kunngjøring (esporing notification) tilgjengeliggjør informasjon for etterforskning ved hjelp av track and trace funksjonalitet. Web-basert datautveksling (esporing Web solution) er et brukergrensesnitt for manuell inntasting av sporbarhetsdata. esporing verdiøkende tjenester (esporing added value applications) må eventuelt utvikles av eksterne aktører som ønsker å utnytte esporingsløsningen til verdiøkende tjenester. Dette er omtalt i kapittel 4. esporing Side 6 av 16

7 Automatisk datautveksling og Semi-automatisk datautveksling (Automatic data acquisition and Data acquisition through partner/hosting Web solutions) omfatter eksterne moduler som er nødvendig for å legge inn informasjon i løsningen. Forutsetninger for disse er omtalt i kapittel Informasjonsinnhold og begrepsapparat esporingsløsningen skal inneholde informasjon som beskriver livssyklusen til sporbare enheter. En forutsetning for å få til dette er å definere et felles begrepsapparat som alle brukere av løsningen må forholde seg til. Begrepsapparatet og de tilhørende informasjonskomponentene er dokumentert i en informasjonsmodell som er detaljert beskrevet i Kravspesifikasjonen. Her vil vi kun vise modellen på et overordnet nivå og med de informasjonskomponenter som aktørene må forholde seg til. De navnene som er brukt i modellen er å anse som et forslag som vil bli verifisert i løpet av utvikling av esporingsløsningen. Blant annet vil valg av formater for å overføre informasjon til løsningen legge føringer for begrepsapparatet. Figur 2 Informasjonsmodell De skraverte boksene i figuren omfatter kjernen av sporbarhetsdata som aktørene skal overføre til løsningen på jevnlig basis. Boksene til venstre for kjernen omfatter informasjon som kan brukes av myndigheter for å registrere data i etterforskningssammenheng. Boksene til høyre for kjernen omfatter informasjon som kan brukes av aktører for å registrere kvalitetsdata knyttet til sporbare enheter. Under er det gitt en kort beskrivelse av de enkelte informasjonskomponentene. I kapittel 3.1 er innholdet i esporingsløsningen koblet mot reell sporbarhetsinformasjon og det er gitt eksmepler på hva som faktisk skal overføres fra aktørene. Kjernekomponenter: Sporbar enhet [TraceableItem]: Fysisk enhet som er unik innen esporing og som utveksles mellom aktører i matkjeden. En sporbar enhet kan for eksempel være container, pall, eske eller produkt. Aktør [Actor]: Medlem av matkjeden som har eierskap til sporbare enheter er i befatning med de på andre måter. Ressurs [Resource]: Er knyttet til hvor en sporbar enhet er eller hvor en hendelse har skjedd. Eies av en Aktør. Ressurser kan være mobile (fartøy) eller faste (produksjonsanlegg). Hendelse [Event]: Representer endringer som skjer med en sporbar enhet. Dette kan for eksempel være produksjon, sending, pakking, foredling, splitt, merge og terminering. esporing Side 7 av 16

8 Komponenter for bruk i etterforskning: Sak [Case]: Identifisering av sak knyttet til mattrygghet og påfølgende behov for etterforskning. Et eksempel er e.coli saken. Løsningen gir mulighet for å lagre informasjon om Observasjoner [Observation] som for eksempel sykdomstilfeller og Forbrukere [Consumer] som dette involverer. I tillegg er det også mulig å legge inn Transaksjoner [Transaction] som for eksempel kjøpsdata og betalingstransaksjoner. Komponenter for kvalitetsdata: Attributt [Properties]: Gir mulighet for aktørene til å registrere tilleggsdata om sporbare enheter (kvalitetsdata). Dette kan for eksempel være produktdata og data om temperaturkjeder, mål og vekt. Dette er data som hver aktør/hver bransje vil ha kontroll over og beskrive i et egendefinert Vokabular [Vocabulary]. I esporingsløsningen skilles det mellom Transaksjonsdata/Sporbarhetsdata og Grunndata. Grovt sett kan transaksjonsdata/sporbarhetsdata defineres som dynamisk informasjon om sporbare enheter, mens grunndata er statiske opplysninger. Eksempelvis vil produksjon av fiskefôr ha transaksjonsdata som produksjonsdato og dato for videresending, mens grunndata er informasjon om produktet og den som er ansvarlig for produksjonen. 2.4 Funksjonalitet i løsningen Overføring av data og grensesnitt Overføring av data til esporingsløsningen skjer som tidligere beskrevet elektronisk. Dette kan enten gjøres manuelt ved hjelp av et Web-grensenitt eller automatisk fra eget IT-system. Dette avhenger av hva som er hensiktsmessig for aktørene og hvilke muligheter som ligger i IT-systemene som aktørene bruker. Det er ikke påkrevd for aktørene å legge inn sporbarhetsdata i samme rekkefølge som den fysiske vareflyten. Dette betyr at du for eksempel kan overføre sporbarhetsdata ved leveranse, og senere overføre data om mottak av råvarer og eventuelt produksjonsdata. Se også kapittel om etterregistrering. Det er spesifisert følgende grensesnitt for utveksling av informasjon med esporingsløsningen: 1. Automatisk informasjonsutveksling. Fullt automatisert system-til-system informasjonsutveksling basert på Web Services teknologi definert av W3C World Wide Web Consortium. 2. Semi-automatisk informasjonsutveksling. Delvis automatisert informasjonsutveksling ved hjelp av asynkrone grensesnitt som FTP eller E-post. 3. Web registrering. Manuell registrering av informasjon i løsningen via et eget Web-grensesnitt. Av utvekslingsformater er det satt krav til at esporingsløsningen støtter EPCIS. Andre formater vil eventuelt bli avklart i løpet av utvikling av løsningen. I kapittel 3.1 er det beskrevet hvordan aktørene i matkjeden skal forholde seg til disse grensesnittene Identifisering av sporbare enheter Blant aktørene i matkjeden er det ulike måter å identifisere sporbare enheter på. Noen benytter globale identifikatorer som for eksempel SGTIN og GLN (GS1), mens andre har lokale identifikatorer. esporingsløsningen tilrettelegger for en unik og ensartet identifisering som er uavhengig av aktørenes løsninger. Det er imidlertid et viktig prinsipp at aktørene skal kunne fortsette å bruke sin eksisterende løsninger for identifisering såfremt disse ivaretar at sporbare enheter er unike for aktuell aktør (eller grupper av aktører). esporingsløsningen vil etablere et eget system for å identifisere sporbare enheter for å sikre at disse blir unike innenfor løsningen. Det er foreslått at denne skal baserer på en hierarkisk URN-oppbygging som identifiserer både aktør og type identifikator. Et eksempel på en slik identifikator er urn:epc:tag:sgtin-96: som angir at dette er en EPC-identifikator basert på SGTIN-96. esporing Side 8 av 16

9 Et annet eksempel er urn:esporing:id:compb:qwerty3 som angir at dette er en lokal identifikator laget av esporing for aktør compb. Den lokale identifikatoren er qwerty Etterregistrering av data og bruk i etterforskning Etterregistrering av data innebærer å overføre tilleggsinformasjon til esporingsløsningen utover de kjerne sporbarhetsdata som er nødvendig i kjedesporing. Det er viktig å presisere at overføring av denne type informasjon skjer på frivillig basis og at aktørene som for sporbarhetsdata, har full eierskap til sine data. Etterregistrering kan omfatte følgende typer av data: Sporbarhetsdata på lavere nivå som gir høyere granularitet og som også kan utnyttes av aktørene for å dokumentere internsporing. Det kan for eksempel være behov for å overføre mer detaljerte sporbarhetsdata for å redusere konsekvensene ved en tilbaketrekking (pall i forhold til batch). Kvalitetsdata om sporbare enheter er tilleggsdata som kan utnyttes for å identifisere årsaker til uttrygg mat. Eksempler er temperatur, trykk, fuktighet, lysforhold, gass-sammensetning samt samlokalisering med andre objekter (inkludert mennesker og produksjonsutstyr). Dette er data som vil kunne si noe om kvaliteten på en sporbar enhet Transaksjonsdata knyttet til observasjoner og kjøpsmønster i konkrete saker av mattrygghet. Dette er data som overføres fra eksterne kilder og som kan brukes av myndighetene i etterforskingsarbeidet for identifisering og avgrensning Eierskap til data og sikkerhet Eierskap til data er en av grunnpilarene i esporingsløsningen. Det er et viktig prinsipp at aktørene selv har kontroll over egne sporbarhetsdata og bestemmer hvem som har tilgang til disse og eventuelt i hvilket tidsrom. Kun eier kan gi tilgang til at andre aktører eller myndigheter kan se sine data og dette støtter prinsippet om konfidensialitet i løsningen. I tillegg er det satt krav til integritet, det vil si å hindre at data blir endret av uautoriserte eller i vanvare. Dette er bl.a. ivaretatt gjennom at data fryses og ikke kan endres etter en viss tid. Det er også krav til at alle transaksjoner i løsningen skal logges for oppfølging og rapportering Administrasjon av brukere Dette omfatter å administrere alle brukere av løsningen og vil være esporings ansvar. Det er spesifisert at følgende funksjonalitet skal være tilgjengelig i løsningen: Legge til, fjerne og oppdatere brukere Styre og organisere roller og rettigheter til brukere Kjøre revisjon på brukere esporing Side 9 av 16

10 3 Integrasjon/samspill mellom aktører i matkjeden og esporingsløsningen Dette kapitlet beskriver hvordan aktører skal kunne ha samspill med og bli en del av esporingsløsningen. Tilgang til elektroniske sporbarhetsdata hos aktørene er en forutsetning for at løsningen skal fungere i henhold til intensjonen. Aktørene kan ha vidt forskjellig utgangspunkt i forhold til hvilken type informasjon som er tilgjengelig og hvilken teknologi som benyttes til merking av varer, og som benyttes til datafangst og forvaltning av sporbarhetsdata. Hva den enkelte aktør må og bør gjøre vil derfor variere en god del. Vi har derfor beskrevet noen forutsetninger for tilpasning og relatert dette til hva som faktisk finnes av løsninger i dag. 3.1 Hva skal overføres og når skal det gjøres? esporingsløsningen er basert på at aktørene i matkjeden skal overføre informasjon til løsningen på jevnlig basis. Sentrale spørsmål for aktørene vil derfor være hvilken informasjon som skal overføres, når dette skal gjøres og hvordan datastrengen skal se ut i praksis Sporbarhetsdata De viktigste sporbarhetsdata i et kjedeperspektiv er knyttet til hvem, hva, når og hvor i forhold til normal varehandel. Merk at dette gjelder fysisk omgang med handelsvarer i matkjeden og ikke finansielle transaksjoner (kjøp/salg) selv om informasjon benyttet i slik kommunikasjon ofte kan være det samme. Hvem Dette er identifikasjon av handelspartner eller aktør, normalt den som sender inn og er eier til sporbarhetsdata. Merk at i forhold til en forsendelse må både mottaker og avsender spesifiseres. For eksempel må aktør A oppgi at aktør B er mottaker og aktør B må oppgi at aktør A er avsender. Hva Dette er identifikasjon av en handelsvare som en sporbar enhet. Ref. kapittel om identifisering av sporbare enheter. Når Dette angir tidspunkt for sending eller mottak av en handelsvare. I tillegg skal også dato for når sporbarhetsdata overføres til esporingsløsningen angis. Hvor Dette angir lokasjon i forhold til sending/mottak av en handelsvare (ev. andre hendelser). I esporingsløsningen er dette kalt Ressurs. For mange bedrifter vil dette være en gitt lokasjon, men for en del bedrifter kan det være flere lokasjoner. I esporingsløsningen er det mulighet for å angi både stasjonære og mobile lokasjoner/ressurser som for eksempel varemottak lager, skip eller fly. I esporing vil dermed kjernedataene beskrevet av hvem, hva, når og hvor være relativt enkle å forholde seg til selv om det kan være mange transaksjoner. Ett viktig forutsetning for å oppnå kjedesporbarhet er imidlertid å etablere god nok merking i forhold til hvem, hva, når og hvor slik at det er mulig å koble spesifikke varer til sporbarhetshendelser mellom og hos aktører i verdikjedene. Dette gjelder også der varer flyter urørt gjennom aktøren (for eksempel ved transport og cross-dokking på lager) Sporbarhetshendelser I forhold til esporing og Matloven er det i første rekke kjedesporbarhetshendelser som skal kommuniseres med esporingsløsningen. Det vil si at varemottak og ekspedisjon vil være sentrale for å etablere kjedesporbarhet (aktør til aktør). esporingsløsningen vil imidlertid også kunne håndtere og benytte andre rapporterte sporbarhetshendelser for å bygge opp en sporingshistorikk for ett produkt. Internsporbarhetshendelser gir større gjennomsiktighet i produksjon og vil derfor være viktige for å identifisere minste sporbare enhet i forhold til tilbaketrekking/tilbakekalling. I esporingsløsningen er det mulig å rapportere følgende hendelser: Opprettet (Created) En ny sporbar enhet oppstår og blir tilordnet en identifikator. Terminert (Terminated) En sporbar enhet opphører å eksistere, er oppbrukt, destruert, Sendt (Transmitted) En sporbar enhet er sendt til en annen aktør Mottatt (Received) En sporbar enhet er mottatt fra en annen aktør Overført (Transferred) En sporbar enhet er flyttet fra en lokasjon til en annen esporing Side 10 av 16

11 Pakket inn/pakket ut (Packed/Unpacked) En sporbar enhet blir lagt inn i eller tatt ut av en større logistisk enhet (for eksempel palle, container, etc.) Sammenslått (Merge) En sporbar enhet blir fysisk og som oftest irreversibelt flettet sammen med andre sporbare enheter Splittet (Split) En sporbar enhet blir separert fra en større sporbar enhet (for eksempel i bulk eller nær-bulk produkter som korn, melk, kjøttfarse/kjøttdeig, pølser, frukt/grønt) Prosessert (Processed) En sporbar enhet blir eksponert for prosessering for eksempel temperaturbehandling (oppvarming, koking, steking, frysing, kjøling), lysbehandling (UV, IR), lyd (ultralyd), gass (røyking, vakuum). Merk at denne type hendelser ofte kan jamstilles med Mergehendelser Når skal sporbarhetsdata overføres? Ett viktig prinsipp i forhold til overføring av data til esporingsløsningen kan være direkte knyttet til når varer blir mottatt og når de blir sendt. Hvis det eksisterer interne elektroniske (sporbarhets) systemer som håndterer dette, kan man prinsipielt kommunisere med esporingsløsningen hver gang det skjer varetransaksjoner med sporbare enheter. En annen mulighet er å samle opp transaksjoner og registrere alle samtidig. Hvis man kobler dette sammen med gjeldende produksjonsprosesser rundt merking (batch-størrelse), kan det for mange aktører være naturlig å rapportere inn data felles for en batch. Restholdbarhet er ett annet kriterium som kan være viktig i forhold til når data skal være tilgjengelig i esporingsløsningen. En del aktører har produkter som har en lengre holdbarhet og/eller produksjonstid, noe som muliggjør at produktene vil være lengre hos aktøren før de blir sendt til kunder. Samtidig vil det også være varer som har veldig kort holdbarhet og derfor krever en hurtig omsetning. Det må derfor vurderes hvorvidt sporbarhetsdata relatert til en vare skal være tilgjengelig tidlig eller om slike data kan bli kommunisert sjeldnere. Indirekte og gjerne interne sporbarhetshendelser relatert til mattrygghet er analyser som gjennomføres av selve matvaren eller som er relatert til produksjonsprosessen ((bio)kjemiske, biologiske, fysiske analyser, etc.). Analyser vil være viktige med hensyn på sertifisering av produksjonsprosessen og av varen som produseres for konsum. Ved å koble en analyse og resultater fra denne som en sporbarhetshendelse mot sporbar enheter, er det mulig å ytterligere øke presisjon og kvalitet på sporbarhetsdataene Eksempler på datastrenger Her er det gitt eksempler på innhold i datastrenger som skal overføres til esporingsløsningen for hendelsene Transmitted (Sendt) og Received (Mottatt). Det er ikke tatt stilling til format på datastrengene. Transmitted: Innhold i datastreng: Aktør 1, Avsender = Unik identifikator, for eksempel GLN Aktør 2, Mottaker = Unik identifikator, for eksempel GLN Tidspunkt for sending = T10:00:00 Tidspunkt for overføring til esporingsløsningen = T10:01:00 Hendelse = Transmitted Ressurs = Ekspedisjon A Sporbar enhet = Unik identifisering av enhet, for eksempel SSCC-nummer for pall eller SGTIN for enkeltprodukt. Received: Innhold i datastreng: Aktør 1, Mottaker = Unik identifikator, for eksempel GLN Aktør 2, Avsender = Unik identifikator, for eksempel GLN Tidspunkt for mottak = T10:01:00 Tidspunkt for overføring til esporingsløsningen = T08:00:00 Hendelse = Received esporing Side 11 av 16

12 Ressurs = Varemottak B Sporbar enhet = Unik identifisering av enhet, for eksempel SSCC-nummer for pall eller SGTIN for enkeltprodukt. 3.2 Knytning mot eksisterende løsninger og meldingsformater Figuren under viser hvordan aktørene kan kommunisere med esporingsløsningen. Formatene som er nevnt er å anse som eksempler. Det er ikke bestemt hvilke formater som skal være mulig å bruke mot løsningen. Figur 3 Grensesnitt mot aktørene I grove trekk kan aktører kommunisere elektronisk med esporing gjennom to hovedkanaler: 1. Meldingsutveksling enten automatisert eller semi-automatisert for overføring av meldinger/filer med sporbarhetsinformasjon. 2. Gjennom et web-basert brukergrensesnitt for registrering og vedlikehold av sporbarhetsinformasjon. I utgangspunktet vil systemer som allerede i dag inneholder tilstrekkelig informasjon om sporbarhetshendelser, kunne foreta uttrekk av relevant informasjon som kan formidles til esporing. Kostnadsmessig er det hensiktsmessig å automatisere en slik formidling så mye som mulig. Det kan imidlertid kreve noe konfigurasjon og i noen tilfeller systemutvikling for å tilpasse seg slike tjenester. Ett krav som må oppfylles for at automatisk/semi-automatisk meldingsutveksling skal kunne skje, er å tilpasse seg til utvekslingsstandarder som inneholder nok beskrivelse (også kalt semantikk) til at informasjonen skal kunne tolkes riktig av det mottakende systemet. Dette kan gjøres på flere måter: 1. Utveksle meldinger i et format som aksepteres og håndteres av esporing. Dette er et XML-basert format som vil bli spesifisert i forbindelse med utvikling av løsningen (esporingsformatet). 2. Utveksle meldinger i et format som inneholder påkrevd informasjon, men benytte mellomvare for å oversette til esporingsformatet. Slik mellomvare kan enten ligge hos aktør eller hos esporing. Dette åpner for gjenbruk av proprietære (egenutviklede) formater dersom nødvendige oversettere samtidig er tilgjengelig. Ulempen med bruk av egenutviklede formater er at direkte bruk kan medføre en del merkostnader ved behov for endringer av formatet, gjennom behov for vedlikehold av flere datasystemer Relevante utvekslingsstandarder Pr. i dag finnes det flere kandidater for standardiserte meldinger av sporbarhetsinformasjon. Dekningsgraden i forhold til den type informasjon som er påkrevd i esporing kan imidlertid være forskjellig. De viktigste kandidatene vil være knyttet til allerede eksisterende B2B (business-to-business) kommunikasjon: esporing Side 12 av 16

13 Standard Bruksområde Utbredelse i Norge EDIFACT brukt i varehandel UBL EPCIS TraceCore XML Global EDI-standard som brukes for utveksling av handelsmeldinger innen mange bransjer XML-basert standard for utveksling av handelsmeldinger Er utviklet i forhold til standardisert bruk av EPC (Elektroniske produktkoder) (se Er spesielt koblet til logistikk og bruk av EPC (for eksempel RFID), men begynner også å utvikle seg mot andre områder som sporbarhet. Utviklet spesielt for utveksling av sporingsinformasjon Mye brukt i dagligvarebransjen. Pakkseddel nivå 3 og 4 inneholder mye relevant sporingsinformasjon. Lite utbredt i dag, men kan få større utbredelse gjennom krav fra det offentlige. Lite utbredt i dag, men det antas at bruk av denne standarden vil øke pga. innføring av RFID og GS1-128 i mange deler av verdikjeden. Er tatt i bruk i piloter, men vil ikke bli videreført i nåværende form. For noen av standardene beskrevet over kan det kreves tilpasninger og/eller utvidelser for å tilfredsstille krav til utveksling av sporbarhetsinformasjon. Eksisterende datasystemer hos en del bedrifter støtter for eksempel elektronisk utveksling av pakksedler og fakturaer knyttet til varehandel. Pakksedler er spesielt hensiktsmessige som kilde for sporbarhetsinformasjon siden disse ofte er bygget opp hierarkisk og henviser til unikt merkede enheter (for eksempel bruk av SSCC identifikator på pall) og relasjoner mellom disse. Utfordringen til bruk av pakksedler vil imidlertid være å bygge gode nok relasjoner mellom det som er unikt merket og det som er innholdet i det som er merket Bransjespesifikke standarder og vokabularer Mange verdikjeder ser behovet for å utveksle informasjon om sine varer som ikke er dekt i andre standarder, verken nasjonalt eller internasjonalt. Det kan derfor ofte være nødvendig å utvikle vokabularer eller ordlister som kan gjelde for en bransje eller som språk mellom to bedrifter. Utvikling av slike vokabularer kan enten gjøres bilateralt mellom enkeltstående bedrifter, eller være resultat av standardiseringsarbeid på tvers av bedrifter. Det er utviklet forslag til og/eller standarder for kvalitetsinformasjon knyttet til for eksempel fisk (TraceFish), honning, kjøtt, mineralvann etc. Innholdet i disse standardene er delvis knyttet opp til kommersiell informasjon, men har større fokus på hvilken type informasjon som er viktig og interessant i ett bransjeperspektiv. Viktige momenter i utvikling av vokabularer er å sikre at alle aktører har den samme forståelsen hva et begrep betyr, hvilken informasjon som er knyttes til dette begrepet og hvordan det kan brukes. En spesiell utfordring kommer i tillegg i det internasjonale perspektivet med import og eksport. Det kan derfor være hensiktsmessig å evaluere hvorvidt valg og bruk av standard også skal ta hensyn til språklige varianter og tolkninger Andre formater En del bedrifter benytter andre formater for presentasjon av sporbarhetsinformasjon. I mange tilfeller ligger data lagres i databaser, men blir hentet ut i rapportformater på Web, regneark eller i tekstbehandlingsdokumenter i ett eller annet format. Web- og regnearkformater er mulig å lese for datamaskiner, men det kan være krevende å lage oversettere siden disse formatene gjerne er aktørspesifikke og benytter forskjellig formatering i dokumentene. 3.3 Behov for tilpasninger og mulige kostnadselementer Det er vanskelig å si noe eksakt om hvilke tilpasninger hver aktør må gjøre for å knytte seg til esporingsløsningen. Dette vil avhenge av status hos aktøren og hva som er realistisk å oppnå. Noen av faktorene som vil spille inn er esporing Side 13 av 16

14 Status på egne sporings- og logistikksystemer Størrelse og transaksjonsvolum Antall og type handelspartnere i matkjeden Mulighet for å få til automatisk filoverføring De etterfølgende kapitlene beskriver noen forutsetninger for tilpasning av IKT-systemer og forretningsprosesser uten å si noe spesifikt om kostnader Tilpasning av IKT-systemer Kravene fra esporing kan medføre behov for endringer i interne sporings- og logistikksystemer gjennom behov for økt registrering av data og eventuelt ny merkingsteknologi. En del bedrifter har i dag systemer som i hovedsak omhandler forretningsmessige transaksjoner i forhold til egen vareflyt uten at det er direkte kobling til de faktiske varene. Hos slike bedrifter kan det bli nødvendig å etablere datafangst som er direkte rettet mot logistikkprosesser i forhold til lagerhåndtering ned på varenivå. Granulariteten som ønskes eller er påkrevd, vil være drivende for nødvendige investeringer og tilpasninger. For aktører med moderne IKT- og logistikksystemer som allerede har mulighet for registrering og utveksling av logistikk/sporbarhetsinformasjon med andre systemer vil det kun være behov for små tilpasninger for å tilfredsstille kravane fra esporing. Det fordrer imidlertid at det er gode rutiner i ekspedisjon og varemottak i forhold til å registrere sporbarhetshendelser i disse systemene. Mange mindre aktører har ikke egne systemer i forhold til logistikk og vil ikke kunne overføring informasjon til esporing automatisk. Integrert i esporingsløsningen er det en Web-basert løsning for dataregistrering som kan benyttes som (intern) sporbarhetsløsning for bedriften. Dette vil ikke kreve noen direkte investeringer hos aktøren, men kun at de har en PC og nettilgang. Tidsmessig kan imidlertid manuell registrering være en kostnadsfaktor dersom det er mange varer som må registreres. Registrering av sporbarhetsdata kan forenkles ved å utnytte data overført av handelspartnere. Ved første gangs registrering av vareforsendelse hos en aktør vil det bli etablert en relasjon i esporingsløsningen til den mottakende aktør. Denne vil i utgangspunktet bare ha behov for å godkjenne at ekspedisjon hos leverandør har medført mottak hos seg selv. En slik dualisme vil være en viktig kvalitetssikrer hos handlende bedrifter i verdikjeden og samtidig hjelpe til med å lukke hull i sporbarhetskjeden (dvs. at aktører som ikke er med i esporing allikevel er registrert som mottakere og avsendere av varer i verdikjeden). Risikoen med å la andre foreta registrering av egne varer må imidlertid evalueres av hver bedrift ut i fra mulig omfang, og eventuelle feil og mangler i registreringen Granularitet, merking og tilpasning av forretningsprosesser Endringer i forretningsprosesser kan være et kostnadselement hos en del aktører for å få til en effektiv og verdiøkende sporing. esporingsløsningen forholder seg til Matloven og her kreves det at en aktør skal ha kontroll over hva man sender fra seg og hva man mottar. Men Matloven er lite spesifikk i forhold til krav til intern sporbarhet og granularitet (hva som er minste sporbare enhet). En av forutsetningene for å etablere elektronisk sporbarhet er imidlertid å ha kontroll på vareflyt i forhold til egen produksjon. Dette innebærer at man alltid skal kunne knytte utgående varer med hva som er benyttet av spesifikke råstoffer og tilsetninger helt ned på enhetsnivå både på forbruk og i forhold til hva som ekspederes ut som ferdigvarer. Granularitet eller hvor finmasket sporbarheten er i en bedrift kan enten knyttes opp mot Matloven sine bestemmelser som er relativt grovkornet eller det faktiske behovet til en mer finkornet sporbarhet som er beskrevet over. Hvilken grad av sporbarhet som er hensiktsmessig for en aktør vil imidlertid være svært forskjellig i forhold til risiko og tilgjengelig teknologi og logistikkprosesser. Den enkleste tilpasningen som en matvareaktør kan gjøre i sine forretningsprosesser, er å registrere når man tar i bruk en inngående vare og når denne termineres eller avsluttes (det vil si er oppbrukt, destruert eller ikke brukbar lengre). Dette kan kobles opp mot dagsproduksjon eller batcher av andre størrelser eller varighet. Det kan i tillegg være hensiktsmessig å tilpasse merking på utgående varer slik at forskjellige mottakere ikke mottar varer med samme identifikasjon. Dette kan være spesielt viktig når varene kan bli utsatt for forskjellig miljøpåvirkning på vei ut av bedriften og frem til konsument. esporing Side 14 av 16

15 4 Utnyttelse av esporingsløsningen til verdiøkende tjenester Det primære målet til esporingsløsningen er å lagre sporbarhetsdata knyttet til kjedesporing. Men løsningen har også potensiale til å utnyttes til verdiøkende tjenester for aktørene, noe som eventuelt kan gi tilbakebetaling i form av økt omsetning, bedre pris eller bedret omdømme. Hvilke tjenester som faktisk kan utvikles og som har en verdiøkende effekt er imidlertid vanskelig å spesifisere og beregne før esporingsløsningen er utviklet og tatt i bruk. I forhold til matvaretrygghet vil imidlertid tjenestene under være mulige områder der esporingsløsningen kan gi merverdi for aktørene. Eksportere sporingsdata som inkluderer geografisk informasjon til bruk i GIS systemer i en pågående utredning (jfr. Veterninærinsituttet og samarbeidet mellom tilsynsmyndigheter og kjøttpiloten) Eksportere sporingsdata til aktører som kan bruke koblingene registrert sammen med interne sporingsdata til en rikere og mer presis sporbarhetsgraf som viser intern sporbarhet sammen med spredningen av egne varer i varemarkedet. Slik informasjon kan benyttes til å optimalisere den eksterne logistikken, se nedfallsfeltet for omsetning av egne varer, benytte data til rettede markedsføringstiltak, etc. Dette forutsetter at aktørene får tilgang til slike data og at aktørene er villige til å dele sine data med andre aktører der disse ikke er direkte handelspartnere. Bruk av esporing som infrastruktur for utvekling av sporbarhetsdata, enten i bilaterale avtaler mellom to parter eller i form av bransjestandarder eller myndighetskrav (f.eks. EUs krav om fangstsertifikater). Utveksling og sertifisering av kvalitetsdata gjennom hele kjeden. Spesielt viktig kan dokumentasjon av kjølekjede være i forhold til kvalitet og holdbarhet. Små aktører som ikke har elektroniske sporbarhetssystemer, kan benytte esporing for å registrere og vedlikeholde sporbarhetsinformasjon både for internt bruk og bruk i verdikjeden. Dette kan muliggjøre mer eksponering av produkter fra småskalaprodusenter og vise til hvordan slike kan differensieres fra andre produkter. esporing kan benyttes til å dokumentere egenskaper knyttet til for eksempel miljø, økologi og lokalt produsert produkt i ett kjedeperspektiv. Verdien av slik informasjon kan spesielt være viktig der produkter er utsatt for juks, kopiering og feilmerking. Det er også økende interesse og bekymring knyttet til bruk av genmodifisert mat og bruk av nano-teknologi. Dokumentasjon om slik bruk eller at det ikke er slik bruk kan på sikt være veldig viktig i forhold til forbrukeropplysning. esporing Side 15 av 16

16 Vedlegg 1: Sjekkliste for aktører Denne sjekklisten inneholder en oversikt over aktiviteter som er aktuelle å gjennomføre for aktører som skal knytte seg til esporingsløsningen og overføre sporbarhetsdata til esporing. Sjekklisten er et vedlegg til Aktørveiledningen og er ment som et ekstra hjelpemiddel for aktørene. Sjekkpunkt Forutsetning Kommentar Spesifiser hvilke hendelser som skal medføre overføring av sporbarhetsdata til esporing. Spesifiser hvilke sporbarhetsdata som skal overføres. Avklar bruk av identifikatorer og eventuelt behov for behandling hos esporing for å sikre unikhet. Avklar behov for å gjøre endringer i egne rutiner og datasystemer. Velg grensesnitt mot esporingsløsningen. Bestem hvilket format som skal benyttes for å overføre sporbarhetsdata. Avklar behov for konvertering av format. Spesifiser og utvikl nødvendige tilpasninger av interne systemer for å overføre sporbarhetsdata til esporing. Få utført nødvendige tilpasninger hos tredjepart og eventuelt hos esporing. Spesifiser teknisk oppkobling mot esporingsløsningen. Etabler og test grensesnittet mot esporingsløsningen. Gjennomfør testoverføring til esporing. Dokumenter rutiner for overføring til esporing og gjennomfør opplæring. Start med regulære overføringer til esporing. Ref. definerte Sporbarhetshendelser i kapittel 3. Ref. krav til sporbarhetsdata fra esporing og muligheter i egne systemer. GLN, GTIN eller lokale identifikatorer. Kan være nødvendig for å tilfredsstille behov fra esporing. Ref. kapittel 3. Alternativer er for eksempel Web Service, FTP eller manuelt via Web. Mulige formater kan være EPCIS, EDIFACT Pakkseddel eller andre XML-formater. Basert på hvilke formater som godtas i esporingsløsningen. Konvertering kan gjøres internt, hos tredjepart eller hos esporing Basert på krav til sporbarhetsdata og når disse skal overføres. Dersom behov for konverteringer eller spesialbehandling. Direkte eller via tredjepart/hub. Er det behov for backup-løsninger? Basert på spesifisert løsning. Basert på standard oppsett fra esporing og spesifikke behov hos aktør. For internt bruk. Test er godkjent av både esporing og aktør. esporing Side 16 av 16