Forhåndsstilte spørsmål

Transkript

1 Forhåndsstilte spørsmål

2 Hva skjer om vi ikke er klar for elektronisk fakturering av statlig- og kommunal virksomhet innen de fristene som er satt i St.mld 36 (juni 2012)? Benytt web faktura portal for å sende faktura.

3 Hvordan blir fakturaimage seende ut for den som skal attestere/anvise. Det er viktig at dette blir bra presentert, ikke bare en tabell. Ved hjelp av medfølgende XSLTer blir visning av faktura og kreditnota slik

4 Hvordan blir det med vedlegg på en elektronisk faktura? Det er 2 måter å overføre vedlegg i elektronisk faktura: 1. Vedlegg kan sendes som et binært objekt knyttet til meldingen. (AdditionalDocumentReference\attachment\EmbeddedDocumentBin aryobject) 2. eller at det overføres en referanse til stedet hvor vedlegget er lagret. (AdditionalDocumentReference\attachment\ExternalReference\URI)

5 Det er viktig at DIFI sentralt tilrettelegger for tolking fra XML e2b format til NESUBL format. Dette for å sikre at kommuner og statlige etater som allerede i dag støtter XML e2b faktura enkelt kan videreføre elektronisk faktura også etter Det er en mapping beskrivelse fra e2b til Ehandel.no format (faktura og kreditnota) tilgjengelig i implementeringsveileder. Difi er dessuten i styringsgruppe og formatgruppe til e2b for å sørge for en smidig overgang. Standard format skal benyttes.

6 Bør kommunene avvente de statlige løsningene før det tegnes ny kostnadskrevende avtaler med banker og leverandører? Dette må være opp til hver enkelt virksomhet å vurdere. Målet er at infrastrukturen skal være tilgjengelig, også for kommunene, senest fra Vi anbefaler å innføre standard fakturaformat. De som ikke har elektronisk verktøy for fakturahåndtering må legge en plan for å anskaffe det.

7 Faller bankenes rolle som formidler bort i nye løsninger. De ser seg som en transportvei de tar bompenger med 4-5 kr pr efaktura som formidles mellom utsteder og mottaker? Nei, det er ikke vår hensikt. Vi vil imidlertid utfordre prisnivået for ren meldingsformidling (uten konvertering eller andre verdiøkende tjenester) som etter vår mening burde koste tilnærmet kr 0,- Spørsmålet bør være hvilke verdiøkende tjenester man kan tilby som meldingsformidler.

8 Kommer det til å presiseres at en elektronisk faktura ikke er det samme som en papirfaktura som er skannet inn til PDF-format? Ja! Det er også klare definisjoner i implementeringsveileder på hva disse begrepene betyr.

9 Hva er forskjellen på en elektronisk faktura i standardformat og en elektronisk faktura som man eksempelvis får inn i sin private nettbank? Én forskjell er at formatene har ulikt informasjonsinnhold p g a ulike behov. En annen viktig forskjell er at UBL 2.0 også har en rekke andre handelsmeldinger basert på samme standard. Dette gjør det mulig å automatisere gjenbruk av informasjon fra f eks ordre, til ordrebekreftelse, pakkseddel og faktura. En tredje forskjell er at de nye standardformatene utvikles som åpne, fritt tilgjengelige, internasjonale standarder.

10 Vi har et inkassobyrå som kunde, og de ønsker å starte med elektronisk fakturering. De ønsker altså å kutte ut sine papirfakturaer som omhandler de krav som det er sendt inkassovarsel på, men ikke betalt. Kan de benytte elektronisk faktura? Inkassovarsel og betalingsoppfordringer i slike saker mv. er regulert i inkassoloven (lov 13. mai 1988). Det er der visse krav til skiftlighet og til bruk av papir (se lovens 9 og 10). Om elektroniske fakturaer kan brukes av selskaper som driver inkassovirksomhet, må derfor vurderes nærmere opp mot kravene i inkassoloven. Justis- og politidepartementet er ansvarlig departement for denne loven.

11 Slik jeg forstår markedet idag er det to store aktører i kommuneregnskapsføring: Visma, Agresso. Er det klart når disse vil tilby NESUBL støtte og hva det vil koste? FAD og Difi ønsker dialog med alle relevante ERP (system-) leverandører for å sikre en god og operativ løsning.

12 Er staten interessert i å tilby økonomisk støtte for aktører som ønsker å tilby generell støtte for utvikle regnskapsmoduler for håndtering av NESUBL innen tidsfristen? Det ligger ikke til prosjektet å ta stilling disse type spørsmål.

13 Er felles offentlig standard endelig fastsatt? - Hvilken standard er i så tilfelle valgt? Ja. UBL 2.0 -> NESUBL -> CEN ws BII -> Ehandel.no format

14 Har program- og tjenesteleverandørene startet arbeidet med denne standarden slik at tilfredsstillende funksjonalitet kan leveres til statlige virksomheter innen rimelig tid og framdriftsplanen kan overholdes? Ja, enkelte tjenesteleverandører har implementert standarden. Versjon 1.0 av Ehandel.no format ligger på

15 Kan offentlig fakturamottaker knytte seg til en meldingsformidler, som alternativ til aksesspunkt, hvor da angitt meldingsformidler er fakturamottaker? I infrastrukturen som Difi legger opp til er ikke dette en løsning, men infrastrukturen er frivillig å benytte. Meldingsformidler kan bli aksesspunkt i fase 2.

16 Vil det være mulig for meldingsformidler å legge opp til elektroniske rutiner mot adresseregister, for automatisering av utgående faktura fra offentlige kunder? Det er aksesspunkt som har tilgang til adresseregisteret for å hente elektroniske adresser.

17 Hvilke eventuelle krav / begrensninger er tenkt for meldingsformidlere, som ønsker en integrert løsning i leveransen av elektronisk faktura til det offentlige? Dette blir å utrede senere.

18 Er det tenkt at også privat næringsliv kan la seg registrere i adresseregisteret? Ja, for fakturaer fra det offentlige i første omgang.

19 Vil privat næringsliv kunne benytte seg av faktura utveksling gjennom offentlig løsning? Ja i fase 2, når det etableres aksesspunkter for privat sektor.

20 Hvilke tjenester vil eventuelt være betalbare? Altinn tjenester er generelt sett sentralfinansiert. Sentralfinansiering er imidlertid ikke avklart på nåværende tidspunkt. Forretningsmodell er en pågående diskusjon.

21 Det er et faktum at markedet for elektronisk faktura (bortsett fra nettbank) ikke har fungert godt nok i Norge. Vil DIFI komme med stimulerende tiltak, og eventuelt hvilke, rettet mot meldingsformidlere og eventuelt andre store fakturaleverandører? Nei, ikke på nåværende tidspunkt.

22 Er det tenkt overgangsløsning, da tiden virker svært knapp? Nei, men vi arbeider for at tjenestetilbudet som etableres, gjør det relativt enkelt å begynne med elektronisk fakturering.

23 Send gjerne flere spørsmål til Difi