HISTORIEN OM TEKNOLOGI I UTDANNING

Transkript

1 Master i IKT-støttet læring 25/ Leikny Øgrim og Mikkel Rustad HISTORIEN OM TEKNOLOGI I UTDANNING Sommerferien, Simen 6 år

2 Jaquard-vev Lady Ada Augusta Lovelace Admiral Grace Hopper Microprocesadores%282005%29/Archivos/UNIVAC-1.jpg Ole Johan Dahl og Kristen Nygaard Nord 1 fra 1968 Foto: Thomas Skogestad Wikipedia Lisa MacIntosch Teknisk Ukeblad

3 Edb IT IKT Beregninger, programmering Tekst- og bildebehandling Internett, kommunikasjon og egenproduksjon Behaviourisme Skinner Konstruktivisme Piaget Sosialkonstruktivisme Vygotsky

4 DOKUMENTER OG LÆREPLANER

5 IKT i norsk utdanning St.meld. 39 ( ) Datasekretariat Pedagogisk programvare Forsøksskoler St.meld. 24 ( ) Ansvarsdeling

6 Norske IKT-planer Planen Bruke for å lære Lærerutdanning Organis ering Lære for å bruke Teknikk

7 IKT i R94 IKT og økonomifaget på grunnkurs allmennfag

8 IKT i L97 Ikke IKT som eget fag IKT i fagene Økonomiske og praktiske begrensninger

9 Lærerutdanning: Rammeplaner for IKT for lærere IKT for lærere 1 Grunnleggende IKTkompetanse IKT for lærere 2 Utvikling av IKTsystemer, valgfag

10 Program for digital kompetanse Digital kompetanse er den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte.

11 Nytt, enhetlig gradssystem Studiepoeng, Karaktersystem Rammeplaner Videreutdanning - lærerikt

12 IKT i LK06 5 grunnleggende ferdigheter IKT i fagene IKT er i alle fag og ingen steder

13 Rammeplan for barnehagen 2006 Diskusjoner om bør skal byttes ut med skal

14 Meld. St. 19 ( ) Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen Barnehagens innhold må utvikles i lys av at vi nå står overfor en ny tid. Samfunnet gjennomgår store endringer når det gjelder teknologiutvikling, global mobilitet og innvandring. Familielivet er endret, og møter mellom ulike kulturer, et stadig mer teknologisk og digitalisert hverdagsliv og arbeidsliv, flere som flytter på grunn av utdanning og arbeid, økt urbanisering og familiers endrede hverdagsliv med høy arbeidsdeltakelse blant småbarnsforeldre preger barns liv i stor grad. Barnehagen skal være en god medspiller i å gi god omsorg og sikre god utvikling for det enkelte barn. Regjeringen ønsker å gi barn og unge et godt utgangspunkt slik at de med trygghet og optimisme kan møte en fremtid som vil se annerledes ut. Nye teknologiske muligheter, økende migrasjon og miljøutfordringer er sentrale utviklingstrekk som ikke bare kan håndteres med kunnskap og kompetanse. Det kreves også et verdigrunnlag som rettesnor for mange av de valgene som hver og én må ta. Derfor er barnehagens og skolens verdigrunnlag viktig i møtet med samfunnets mange og sammensatte utfordringer.

15 Ny lærerutdanning IKT integrert i alle fag

16 Ludvigsen-utvalget Utvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet for å vurdere i hvilken grad skolen dekker de kompetanser elevene vil trenge i fremtiden fire kompetanseområder som grunnlag for fornyelse av skolens innhold: fagspesifikk kompetanse kompetanse i å lære kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta kompetanse i å utforske og skape digital kompetanse en sentral del av fagområdene i skolen teknologiutvikling og digital teknologi har stor innvirkning på hvordan vi lever livene våre både privat, i skolen og i arbeids- og samfunnsliv digital kompetanse er i dag en forutsetning for å kunne delta i ulike former for læring og utdanning og for å delta aktivt i arbeids- og samfunnsliv

17 5-årig lærerutdanning Start 2017 Inkludert masterutdanning 1-7, begynneropplæring IKT integrert i grunnutdanninga Mulighet for et IKT-fag i 3. år Skal avansert digital kompetanse. Hvordan?

18 FORSKNING OM IKT I UTDANNING

19 Noen store prosjekter PILOT læringsutbytte, systematikk LærerIKT Lærende nettverk InnsIKT Osloskolene + mange små

20 Skolefagsundersøkelsen 2009 Undersøker læringseffekten av IKT. Undersøkelsen er utført ved Høgskolen i Stord/Haugesund I undersøkelsen hevdes det at teknologibruk har mindre betydning for elevenes læringsutbytte enn lærernes fagkunnskap, og at lærernes kompetanse i de enkelte fag er viktigere enn deres digitale kompetanse.

21 SMIL-undersøkelsen 2013 Rune Krumsviks sammend

22 Monitor Undersøkelser foretatt av Senter for IKT i utdanningen siden 2003 Alle skoleslag Mest kvantitativt Viser utvikling

23 POPULÆRT I DAG

24 ntnu Omvendt klasserom

25 BYOD NMC Horizon Report: 2015 Higher Education Edition Time-to Adoption Horizon: One Year or Less Reduce overall technology spending Reflect the contemporary lifestyle and way of working Security concerns, technology gap issues, platform neutrality Users are saved from the effort and time needed to get accostumed to new devices and can therefore accomplish tasks with more ease and efficiency Less about the devices and more about the personalized content that users have loaded onto them

26 Spill i skolen: læring OG underholdning okemon-go/oslo-skole-tar-elevenemed-paa-pokemon-jakt/a/ / ece pokemon-go-inn-i-undervisninga ovedstadsomraadet/skoler-invitererpokemon-go-indenfor Projekt: AR-Sci

27 Lær kidsa koding Frivillig bevegelse som jobber for å lære barn IT og programmering. Nettverk av lokale grupper, privatpersoner, biblioteker, myndigheter, skoler, vitensentre og bedrifter. Målet er å øke rekrutteringen til IT-yrkene og at barn skal få mulighet til å bli skapere, ikke bare forbrukere, av digitale tjenester. Lær Kidsa Koding og Kodeklubben har grupper over hele Norge skoler/id / kurs: objektorientert programmering

28 MOOC

29 Viktige institusjoner Senter for IKT i utdanning NJDL - Nordic Journal of Digital Literacy NKUL - Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring NOKOBIT Norsk konferanse for organisasjoners bruk av IT NERA Nordic Educational Research Association NOFA Nordisk fagdidaktikk-konferanse