JEVNAKER KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE. Vår ref.: 05/ REM Arkivnr.: L12 &79 NESBAKK. Dato:

Transkript

1 JEVNAKER KOMMUNE Vår ref.: 05/ REM Arkivnr.: L12 &79 NESBAKK Dato: Estetisk veileder-endelig vedtatt av kommunestyret INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Formål Utformingsprinsipper Fortetting og stedstilpasset urbanisering Styrke stedets egenart Enhetlig preg uten ensretting Estetisk og arkitektonisk kvalitet Miljøkvaliteter og varige verdier 3 2 Materialer Materialhenvisninger 5 3 Utvendige farger 7 4 Utomhus 8 5 Skilt og reklame 9 6 Belysning 10 7 Utemøbler 11 8 Vegetasjon 12 9 Ny arkitektur Gater Bebyggelse og arkitektur Eksisterende sentrumsbebyggelse 15 Estetisk veileder for Nesbakken, datert Side 1

2 11.2 Eksisterende villabebyggelse INNLEDNING 1.1 Formål Estetisk veileder for utforming av bebyggelse og utomhusarealer har følgende hensikt : Styrke Nesbakkens posisjon som et potensielt kultursentrum Tilrettelegge for gode bokvaliteter Visuell bevisstgjøring som katalysator for utvikling av handel og næringsliv Sette en standard for en helhetlig, fysisk utforming av Nesbakken 1.2 Utformingsprinsipper Følgende overordnede utformingsprinsipper skal legges til grunn for utviklingen av det visuelle miljøet på Nesbakken: Fortetting og stedstilpasset urbanisering Ivaretakelse av stedets historie og egenart Enhetlig preg uten ensretting Estetisk og arkitektonisk kvalitet som inkluderer moderne stiluttrykk Ivareta miljøkvaliteter, bygge opp om varige verdier Bevisstgjøring av stedlig arkitektur og estetikk Fortetting og stedstilpasset urbanisering Bebyggelsens beliggenhet, form, volum, material- og fargevalg skal innpasses i stedets og landskapets eksisterende hovedtrekk. Bygningsvolumer skal være klare og enkle, bestående av enkle geometriske former som sammen danner tette bygningsmiljø, gater og plasser. Tette bygningsgrupperinger mot gater og plasser Klart definerte volumer med arkitektonisk variasjon i utforming Tydelig skille mellom massiv struktur og den omkringliggende lettere struktur; bybebyggelse og villabebyggelse. Estetisk veileder for Nesbakken, datert Side 2

3 1.2.2 Styrke stedets egenart Fokus på nye utformingsprinsipper vil styrke Nesbakkens identitet og egenart. Dette er en viktig faktor for innbyggernes opplevelse av trivsel, og som potensiale for å trekke til seg innflyttere eller besøkende Enhetlig preg uten ensretting Bygninger skal framstå slik at de danner helhetlige bygningsmiljøer med en bevisst holdning og begrunnelse for dimensjonering av uterom. Innenfor hovedprinsippet om et helhetlig bygningsmiljø skal det gis rom for at enkelte bygninger også kan framstå som individuelle bygg. Dette kan for eksempel være rådhus, kulturhus, barnehage, idrettshall m.m., dvs. bygg som rommer spesielle funksjoner og virksomheter. Slike enkeltanlegg vil gi variasjon, spenning og opplevelse samtidig som de definerer retninger, områder og møtesteder/knutepunkter Estetisk og arkitektonisk kvalitet Det skal dokumenteres spesielt at prosjektenes estetiske kvalitet er vurdert av foretak med godkjent arkitektfaglig kompetanse. Krav til estetisk kvalitet forstås ut fra følgende hovedmomenter : Bevisst tolkning av bygninger og bygningsmiljøets proporsjonering, dimensjonering, detaljering og fargesetting. Tilsvarende gjelder også for uterom. Byggeskikk krever nytenkning. Tradisjonelle materialer kan settes sammen til helhetlige og nyskapende bygg. Bygninger skal framstå med en klar adresse til uttrykk av vår tid. Samtidig kan bygninger også ha fortolkningsaspekter med klare røtter i stedlig stil og tradisjon. Overfladisk kopiering av tidligere stilarter snarere forflater enn forsterker en god byggeskikk Miljøkvaliteter og varige verdier Alle tiltak som iverksettes skal ha som formål å fremme miljøvennlige løsninger mht. klima, materialbruk, energibruk, lokale ressurser, trygghet og trivsel. Det skal ved valg av løsninger legges vekt på solid kvalitet basert på tradisjonsbåren materialforståelse. Løsningene skal representere varige verdier som tåler slitasje og som eldes med verdighet. Godt vedlikehold skal vektlegges som en del av områdets miljøkvalitet. Estetisk veileder for Nesbakken, datert Side 3

4 Øverste kartplansje viser mulig omfang av ny bebyggelse på Nesbakken. Nederste kartplansje viser forholdet mellom ulike grøntsoner og ivaretakelse av viktige siktlinjer i forhold til fjorden og landskapet rundt. Estetisk veileder for Nesbakken, datert Side 4

5 2. MATERIALER 2.1 Materialhenvisninger : Fasadevegger : tre tegl lettbetongblokker betong stein glass Treverk skal i størst utstrekning males for å understreke stilen til den eldre by- og villabebyggelsen. Ved bygninger med nyere bygningsuttrykk skal også lakkert/beiset tre aksepteres. Ved stilmessig tilnærming til eldre bebyggelse, bør treverk males. Ubehandlet treverk på moderne bygg anbefales av stilmessige grunner ikke. Tegl og lettbetongblokker skal fuges, slemmes eller pusses. Slemming og puss tilsettes lyse murfarger. Bruk av ubehandlet betong skal være begrenset, dersom det ikke er overbevisende arkitektoniske argumenter for det. Bruk av mindre inn-/uttrekte bygningsdeler, samt svalgangsløsninger gir veggene i uterommet rike variasjonsmuligheter i funksjon og form. Utvendig fasadekledning av stål eller aluminium som korrugerte plater eller fasadekassetter skal kun brukes i forbindelse med eksisterende bygninger som har en slik type kledning fra før. Vertikale synlige konstruksjoner : tre tegl lettbetongblokker betong stål Estetisk veileder for Nesbakken, datert Side 5

6 Søyler eller bærende vegger av tegl og lettbetongblokker fuges, slemmes eller pusses. Slemming og puss tilsettes lyse murfarger. Bruk av synlig ubehandlet betong skal være begrenset. Stål og aluminium skal ha brennlakkert overflate med farge. Tak : teglpanner betongtakstein skifer korrugerte stålplater stålplater med taksteinsprofil båndtekking glass Tak over inngangspartier, sammenhengende baldakiner og takoverdekninger over gangarealer m.m. skal settes på søyler og ikke være påhengt fasadevegger. Vinduer, glassfelt, dører, porter tre i karmer og rammer aluminium i karmer og rammer Vinduer skal ikke innsettes som horisontale sammenhengende vindusbånd. Aluminium skal ha brennlakkert overflate med farge. Estetisk veileder for Nesbakken, datert Side 6

7 3. UTVENDIGE FARGER Bygningshistorien viser en klar sammenheng mellom arkitektur, materialvalg, detaljutforming og farger. Fargene ble gitt av materialet selv, eller fremstilt og brukt bevisst for å fremheve eller dempe, utvide eller redusere de forskjellige bygningselementene. Fargene ble ofte blandet på stedet, noe som ga muligheter for innbyrdes justeringer og tilpasninger i forhold til stedlig arkitektur og omgivelser. Ny bebyggelse i Nesbakken skal oppføres i henhold til bestemmelser og retningslinjer nedfelt i reguleringsplan og veileder. Malt treverk: Stilmessig og historisk sett, vil malte overflater på treverk være å foretrekke fremfor beiset overflate. Malt treverk skal fargesettes med fellesbenevnelsen tradisjonsfarger. Malt treverk har referanser til en relativt lys fargesetting av hus fra begynnelsen av 1900-tallet. Dette er farger som også lett lar seg benytte og kombinere til nye bygg/moderne arkitektur. Fargesetting av malt treverk tar utgangspunkt i hovedfarger som for eksempel : hvit 343 Antikkhvit gyldenbeige/sand 1384 Kyst lys jordbeige 1377 Utmark lysgrå 8025 Skodde mellomgrå 1378 Kontur gråblå 4246 Gråblå skifergrå 1462 Grå skifer guloker 1178 Svaberg oker 152 Staverngul rød 025 Rørosrød Fargekartet er satt sammen på bakgrunn av Jotuns standardkart for eksteriørfarger. Fargene i dette dokumentet vil avvike en del fra realistisk oppfattelse pga. varierende print- og kopikvaliteter. Eventuelle andre tilpassede kontrastfarger brukt i forbindelse med mindre bygningsdeler, viktige detaljer og lignende, kan benyttes. Jevnaker Kommune skal godkjenne utvendige material- og fargevalg ved fremtidig utbygging, og ved fasaderenovering i sentrum. Estetisk veileder for Nesbakken, datert Side 7

8 4. UTOMHUS Ambisjonsnivået for utomhusanlegget i de offentlige rommene mellom bebyggelsen foreslås differensiert som følger : Belegg : Kantstein, granitt Kantstein, betong Belegningsstein, betong Gatestein, naturstein Asfalt Forstøtninger, mindre murer : Naturstein Betongstein Høyeste krav for standard og design mht. materialbruk / elementer. Følgende områder inngår i denne kategori innenfor sentrum : Hovedadkomst til forretninger og viktige x x x x bygninger Publikumsarealer rundt Samfunnshuset x x x x Fortau-/gå- / handlegater ved for eksempel x x x x kulturhuset, idrettsanlegget Gater/parkeringsplasser x x *) x x x Middels krav for standard og design mht. materialbruk / elementer. Følgende områder inngår i denne kategori, innenfor sentrum : Boliggater / gangveger x x x Kjøreveger / gater / parkeringsplasser x x x Laveste prioritet for standard og design mht. materialbruk / elementer. Følgende områder inngår i denne kategori, utenfor sentrum: Boliggater / gangveger, gater x x x Kjøreveger, parkeringsplasser x x x *) gatestein brukt sammen med asfalt for å dele opp store flater, markere overganger, retningsendringer m.m. Estetisk veileder for Nesbakken, datert Side 8

9 Generelt Det skal brukes en del naturstein for å bryte opp store arealer med betongheller og betongbelegningsstein. Aktuelle løsninger er bruk av smågatestein og storgatestein, for å skape variasjon og overganger mellom funksjoner/retninger på gater/plasser m.m. Asfaltering helt inn til bygningenes grunnmurer og sokler skal unngås for å bryte opp et monotont materialuttrykk. I stedet anbefales en overgangssone som belegges med betongbelegningsstein eller gatestein. 5. SKILT / REKLAME Det skilles vanligvis mellom tre hovedgrupper skilting : offentlig trafikkskilt virksomhetsskilt / informasjonsskilt reklameskilt Områdebegrensninger for bruk av skilt og reklame deles inn i : områder hvor skilt og reklame tillates innenfor bestemte retningslinjer, som f.eks. forretningsstrøk, gågater, strøk med næringsvirksomhet m.m. områder med restriktiv holdning til reklame, f.eks. bevaringsverdige og særpregede miljøer m.m.. områder med forbud mot reklame ut over allmennyttig informasjon, f.eks. boligområder, parker, grøntområder m.m.. Retningslinjer for skilt og reklame på Nesbakken Virksomhetsskilt og allmennyttig informasjon skal utformes mest mulig enhetlig når det gjelder størrelse, form, materialbruk og farger. Virksomhetsskilt og allmennyttig informasjon innenfor avgrensede områder skal utføres ensartet og tilpasset hverandre og den/de bygning/er eller informasjonstavler som velges som bakgrunn. Virksomhetsskilt og allmennyttig informasjon skal belyses direkte med spot eller indirekte med bakgrunnsbelysning. Reklameskilt med det enkelte firmas logo kan benyttes, men det skal tilstrebes en mal for enhetlige skriftstørrelser og belysning. Flere skilt skal monteres etter samme system eller samlet gruppevis. Det tillates ikke skilt montert på møner, tak, gesimser og takutstikk. Flyttbare reklameskilt plassert på fortau, gangarealer, plasser, gater, veger m.m. skal framstå som enhetlige og ryddige grupper, og ikke være til hinder for forbispaserende/kjørende. Plassering og utforming av skilt og reklame skal godkjennes av bygningsmyndighetene. Estetisk veileder for Nesbakken, datert Side 9

10 6. BELYSNING Ny belysning skal tilpasses ulike områdekategorier for Nesbakken. Det skal være en synlig forskjell i belysning av prioriterte byrom; plasser, hovedgate, m.m. til bigater, og villastrøk. I prioriterte byrom skal belysningsarmaturer ha en mer urban karakter, og gjerne med integrerte LED-løsninger i dekker og indirekte belysning fra vegger, forstøtningsmurer, og lignende. Anbefalt høyde på lysmaster i boligstrøk er 4m. I sin helhet skal Nesbakken bestrebe seg på å utarbeide en langsiktig plan for modernisering og differensiering av belysningsutstyr. Lyssettingen er et viktig signal for stedets egenart og opplevelsen av det. Ny belysning skal gi inntrykk av et lys- og designmiljø hvor lysfarger og lysarmaturer gir et helhetlig preg. Differensiering av belysning karakteriseres etter følgende grupperinger: fortau /gå - / handlegater plasser hovedadkomst til forretninger, kontorer, boliger m.m. grønt- / parkanlegg / terreng boliggater, kjøreveger, parkeringsplasser bygningsfasader dekorativ/skulpturell belysning Master, mastearmaturer og pullerter skal være av stål med brennlakkert overflate. Farge: Sort, NCS 8000-N Eksempel på mast- og pullert belysning i klassisk-moderne stil, farge mørk-grønn Estetisk veileder for Nesbakken, datert Side 10

11 7. UTEMØBLER Utemøbler skal ha en enkel og solid utforming utført i brennlakkert stål eller lakkert aluminium med eventuelle tillegg/ detaljer av beiset tre. Betong i utemøbler skal ikke tillates dersom de ikke har er unik, kunstnerisk design. Benker, søppelkasser, sykkelstativer m.m. skal være festet til underlaget, og plassert på en måte som er til minst hinder for bevegelseshemmede. Aktuelle farger på brennlakkert stål er : Sort NCS 8000-N Grå NCS 6500-N Grønn NCS 8505-G20Y Sølv RAL 9023 Det er ikke krav til at alle typer utemøbler kommer fra samme leverandør, men sammen skal de gi inntrykk av enhetlig møblering av uterommene. Enkleste sort utemøbler i formstøpt plast bør unngås. Offentlige utemøbler som søppelbeholdere, pullerter, sykkelstativer og lignende skal alle ha enhetlig farge som lyktestolper: Sort, NCS 8000-N Estetisk veileder for Nesbakken, datert Side 11

12 8. VEGETASJON Hensikten med å bruke vegetasjon i form av busker og trær på stedet er å - understreke en estetisk bevissthet - forsterke og definere plasser og gateløp - skape sammenheng mellom sentrum og kulturlandskapet Ved å bruke vegetasjon på riktig måte vil de ulike områdene på Nesbakken bli mer tydelige. Busker, hekker og trær må søkes anlagt slik at det ikke dannes isolerte og mørke plasser som medvirker til fare for rusmisbruk og kriminalitet. Beplanting skal heller ikke være til hinder for traffikale siktlinjer. Ut i fra disse forutsetningene skal man bestrebe seg på en tilrettelegging av beplantning som virker frodig og variert, og som gir flotte opplevelser i seg selv. Ikke stedegne treslag som bl.a. plantanlønn Acer pseudoplantanus skal ikke plantes i offentlige rom, og tillates ikke plantet på offentlige eide arealer. Det skal tas hensyn til eksisterende vegetasjon og å innlemme denne i den framtidige vegetasjonen som skal prege Nesbakken. Store trær Langs Rv 35 foreslås ensidige og tosidige trerekker av ask. I sonen som er definert som indre sentrum og Storgata vil det være aktuelt å anbefale bruk av prydskirsebær eller blodlønn (spisslønn). Begge er arter som er vakre og som skiller seg noe ut fra alminnelig beplantning. Disse artene understreker også en viss, urban karakter. Andre steder hvor det vil være aktuelt å bruke store trær kan det benyttes f.eks. spisslønn, som har vakre høstfarger. Små trær Som avgrensing mellom gang- sykkelvei og parkering foreslås mindre trær. Her foreslår vi en konsekvent bruk av frukttrær; kirsebær eller eple. En slik beplantning tydeliggjør skiftninger i årstid, og er samtidig en gave til innbyggerne når frukten er moden.busker Busker foreslås i enkelte skråninger, og er for øvrig aktuelt å bruke som innramming av parkeringsplasser. Buskene bør ha en naturlig karakter, dvs. arter som vil være vanlig å finne i det omkringliggende landskapet eller være arter med lignende karakter. Dette kan være f.eks. : surbær, syrin og buskroser. Oppstøtting Trærne vil ha behov for oppstøtting de første årene. I prioriterte sentrumssoner skal det være trebeskyttere i pulverlakkert stål for å understreke et mer bymessig preg. I øvrige området foreslås å bruke tradisjonell oppbinding med 2 stk. rundstokker per tre. Estetisk veileder for Nesbakken, datert Side 12

13 9. NY ARKITEKTUR Stiluttrykk Ny bebyggelse på Nesbakken som i hovedsak skal romme funksjoner som forretning, kontor og bolig, skal gis en tidsmessig utforming tilpasset funksjon og lokale terrengog tomtesituasjoner. Det åpnes også opp for utforming som gjenspeiler og fortolker elementer som er representative for stedets byggeskikk og bygningshistorie: I hovedsak består Nesbakken av en bygningsmasse med nokså variert struktur og stiluttrykk. I folks bevissthet fremstår Nesbakken som et hyggelig tettsted preget av en hovedgate med estetisk prioriterte sentrumsbygg, og en omliggende hyggelig villabebyggelse lagt i kvartalsstruktur. Inntrykket av bygningsmassen er nokså jevn, eller ensartet. Få bygninger skiller seg markant ut i så vel høyde, volum eller form. Ny sentrumsbebyggelse for næring/leieligheter: Ny bebyggelse i sentrumskal tydeliggjøre seg som moderne, men hyggelige bygg som står i forhold til omliggende bebyggelse. Graden av estetisk integrasjon vil avhenge helt av hvor nybygg lokaliseres. I hovedtrekk skal nye bygninger ha et mer urbant, og et høyere preg langs storgata enn ellers. Her kan man tydeliggjøre at man har med et moderne sentrumsbygg å gjøre, og et snitt på 4 etasjer vil ikke virke fremmed. Stilmessige kopier skal unngås dersom det ikke foreligger helt spesielle motiver for dette. Bebyggelsen skal i prinsipp planlegges for forretning 1. etasje, og leiligheter i etasjene over. Bygningene skal oppføres i 3 og 4 etasjer og planlegges slik at de danner gater, plasser og torg som gir området et tettere bymessig preg. Fasadeveggene skal gis en enkel og harmonisk utforming med bruk av tradisjonsriktige materialer. Forholde mellom bygning og gate skal virke vennlig og artikulert slik at bevegelsen i gatemiljøet virker imøtekommende og hyggelig. Nesbakken vil være tjent med å ha en romslig holdning i forhold til tilrettelegging for nye leilighetsbygg for å understreke stedets mange og gode bokvaliteter. I utvidet forstand lager dette også et grunnlag for å utvikle Nesbakken som et kultursentrum. Estetisk veileder for Nesbakken, datert Side 13

14 10. GATER Gater skal opparbeides etter en helhetlig utarbeidet gatebruksplan. Prioriterte sentrumsgater skal ha kombinert bruk av brostein/betongstein og kantavslutninger i naturstein, ihht. oppsett under kap.4 Utomhus. Det legges vekt på en estetisk oppgradering av gater med fokus på gode avslutninger i forhold til ulike materialmessige møter, for eksempel mellom fortau/terreng, fortuau/gate. Det helhetlige aspektet for gatene skal også vektlegges ved valg av utomhusgarnityr og beplantning som er i tråd med intensjonene i estetisk veileder. Fremkommeligheten for bevegelseshemmede, herunder valg av dekke, skal vektlegges. Estetisk veileder for Nesbakken, datert Side 14

15 11. BEBYGGELSE / ARKITEKTUR Eksisterende bebyggelse 11.1 Eksisterende sentrumsbebyggelse Storgata har variert bebyggelse med bygninger som jevnt over er bygget som forretningsbygg. Stiluttrykket spenner fra mindre bygninger i forenklet sveitserstil, dekorert klassisisme, gjennomførte tallsbygg og til tallsbygg i ren tegl. Graden av arkitektur som uttrykker forretning/næring er varierende, men hovedpreget i Storgata har karakter av bygninger som huser forretningsvirksomhet. Materialmessig er det en jevn fordeling av bygninger med trepanel og bygninger med fasader i malt puss. Forretningsbygg er opprinnelig gjennomført som blandingsbygg med næring i første etasje, og leieligheter i resterende etasjer Eksisterende villabebyggelse I opprinnelig kvartalsstruktur rundt storgata er mye av eksisterende bebyggelse preget av hus i forenklet sveitserstil. Gjennomgående er det en hyggelig arkitektur bestående av relativt små hus med romslige hager. Husene er holdt lave med gjennomsnitt på 1½-2 etasjer. Takformene er klassiske saltak og valmtak. I sum bidrar dette gir et trivelig, nært og grønt inntrykk av Nesbakken, og er en karakteregenskap som ikke bør bli borte i fremtidig utbygging. Den arkitektoniske kvaliteten på bygningene er varierende, og relativt typisk for norske tettsteder av tilsvarende størrelse. Mange av de opprinnelige villaene er bygget en del om mht. skifte av panel og avskrelling av dekorasjonattributter. Det skal utarbeides en inspirasjonsmessig designmanual for oppussing og tilbakeføring til opprinnelig stil- og materialuttrykk. Dette kan gjøres i regi av en lokal kunnskapsbase i forhold til gamle maleteknikker, treprofiler, gamle fotografier, og lignende. En oppfordring om en arkitektonisk tilbakeføring av stiluttrykk vil dempe inntrykket av steriliserende moderniseringer og gi tilbake elementer av en fordums identitet som mange synes er hyggelig i dag. Lignende bevissthet overfor gamle bygninger har f.eks. fått fokus i byer som Tønsberg, Kongsvinger og Bergen. Estetisk veileder for Nesbakken, datert Side 15