Organisering av reiselivet i Sogn og Fjordane - notat til møte i styringsgruppa (SG) 16. oktober 2008:

Transkript

1 Organisering av reiselivet i Sogn og Fjordane - notat til møte i styringsgruppa (SG) 16. oktober 2008: 1. Innleiing Det er tre stabile organiseringsnivå: fylke, region og kommune. Mellomnivå varierar. Sidan plan og organisering heng saman, så må me ha ei formeining om organisering i planen, sjølv om mange aktørar i næringa ikkje ynskjer ein ny organiseringsdebatt i fylket og kanskje er nøgde med dagens organisering. Dei tre samhandlingsnivåa for reiselivet i fylket: Nivå 1: Kommunenivå: 26 kommunar (+ destinasjonsselskapa) med ansvar for kommunedekkande fellestiltak Nivå 2: Regionnivå: regionråda + destinasjonsselskapa med ansvar for regiondekkande fellestiltak Nivå 3: Fylkesnivå: reiselivsråd (SG) og sekretæriat med ansvar for fylkesdekkande fellestiltak. Fristilt som eigen funksjon (reiselivssjef) i fylkeskommunen kopling mellom næringa og virkemiddelapparatet På kommunenivå må kommunane vera aktive saman med destinasjonsselskapa. På regionnivå bør regionrådet og destinasjonsselskapa vera aktive saman med fylkesnivået. I Sogn og Fjordane har ein i mange år prioritert ein mellomting mellom nivå 1 og 2 (destinasjonsselskapa), og funksjonane for nivå 1 og 3 har stort vore avgrensa. Det har ikkje vore eit fungerande målhierarki, og ein har stort sett berre SSB-statistikk å halde seg til. Destinasjonsselskapa er saman med fylkeskommunen dei viktigaste aktørane for gjennomføring av planen i fylket, og planen må tilpassast destinasjonsselskapa, tal tilsette i kvart destinasjonsselskap og deira kompetanse. Dette tyder at ein må ta ei avgjerd i fylket om organisering av destinasjonsselskapa, deira samansetjing og ressursar, før ein går vidare med planen. Ein ta med seg tre overordna spørsmål vidare i dette arbeidet: 1) Skal reiselivsplanen vera aktiv eller passiv i forhold til framtidig reiselivsorganisering - dvs. skal ein berre kome med råd og anbefalingar, eller skal ein legge opp til ein konkret vidareutvikling av reiselivsorganiseringa i fylket? 2) Skal tilskota frå fylkeskommunen og kommunane øyremerkast tydlegare inn mot f.eks. fellesgodeutvikling og lokal/regional produktutvikling enn i dag? 1 3) På kva grunnlag skal dei fylkeskommunale tilskota bereknast og tildelast? I den eksisterande Hana-modellen (sjå neste side) tek ein utgangspunkt i talet på gjestedøgn (SSB-statistikk). Dette gir ein svakheit både i forhold til skjult småskalastatistikk, cruisetrafikk, småbåtstatistikk og i forhold til tildeling av midlar ut frå utviklingsbehov i regionane. Eit alternativ kan vera å basere tildelinga ut frå omsetningstal i alle reislivsbedriftane i kvar kommune inklusiv småskalabedriftene, i tillegg til behovsprøving ut frå lokale stadsanalysar og prioritering av utviklingstiltak i kvar kommune/region. 1 Merk: dette heng m.a. saman med om ein klarer å etablere ei kurtax-ordning for finansiering av fellesgoder i fylket. Viss ein klarer dette, så kan offentlege tilskot nyttast til andre tiltak. 1

2 Tilskota frå kommunane varierer frå ein andel på 20-50% av totalfinansieringa til destinasjonsselskapa i fylket (gjennomsnitt: 22%). Fylkeskommunen sine tilskot varierer frå 9 26 % av totalfinansieringa (gjennomsnitt: 17%). Kommunale tilskot har ulike eller manglande berekningsgrunnlag og øyremerking, mens dei fylkeskommunale tilskota er basert på SSB-statistikk og skal brukast i tråd med Hana-modellen: Hana-modellen: Hovudutvalet for regional utvikling (HRU) vedtok i 1996 at av dei faste årlege bidraga til reisemålsselskapa frå fylkeskommunen, kommunane og reiselivsnæringa skal minst 50% nyttast til produktutvikling. Produktutviklingsansvaret hjå reisemålsselskapa kan knytast til: Vertskaps-, og informasjons- og formidlingsoppgåver (turistinformasjon, mottak av pressebesøk, billettsal, booking etc.) Tilrettelegging og utvikling av fellesgoder og infrastrukturtiltak (skilting, turstiar, uteområde etc.) Koordinering og samkøyring av kommersielle og ikkje-kommersielle reiselivsprodukt Utvikling av marknadsføringsmateriell og sal/marknadsføringsløysingar (brosjyrar, nettsider, bookingsystem etc.) Dei fylkeskommunale midlane er redusert frå ca. 6 mill. kr. i 1996 til 3-4 mill. kr. i 2006/2007. Kor stor andel reisemålsselskapa bruker på produktutvikling er avhengig av korleis ein definerer den tiltenkte produktutviklinga. Produktutviklinga knytt til reisemålsselskapa vil omfatte utvikling av fellesgoder (turstiar, skilting, sentrumsområde etc.), vertskapstiltak (turistinformasjon, mottak av presse etc.) og arrangement, produktpakkar, rundreiser, samt ikkje-kommersielle eller semi-kommersielle aktivitetar. I forhold til Hana-modellen (Hana, 2000) skal tilskotet frå fylkeskommunen fordelast med inntil 10% marknadsføring og 40% til administrasjon, og minimum 50% til produktutvikling. Når det gjeld fordelinga til administrasjon bør reisemålsselskapa ta med andel løn og administrative kostnader knytt til produktutviklingsarbeidet og rekne dette som kostnader knytt til produktutvikling. Produktutvikling i forhold til fylkeskommunen sitt bidrag bør i hovudsak konsentrerast til pkt. 2 ovanfor Tilrettelegging og utvikling av fellesgoder og infrastrukturtiltak, men kan delvis også koplast til pkt. 1 og pkt. 3. Pkt. 4 knytt til marknadsføringsmateriell og sal/marknadsføringsløysingar bør ikkje reknast inn som produktutvikling i forhold til bruk av dei faste fylkeskommunale tilskota. 2. Tre alternative modellar for reiselivsorganisering i fylket Ein har grovt sett tre moglege modellar for reiselivsorganisering i fylket. Desse heng saman med to strategiske krav frå fylkeskommunen for vidare reiselivsutvikling og bruk av virkemiddel: 1) Krav om organisering av reiselivet i heile fylket (alle kommunane) 2) Krav om styrka samhandling regionalt og innafor heile fylket om fellestiltak Desse krava gir tre moglegheiter: 1) Halde på dagens organisering, men styrke fylkesnivået og auke samarbeidsgraden i prosjekt, profilering etc. mellom destinasjonsselskapa (styrke SFR-funksjonen) 2) Etablere 3-4 destinasjonsselskap som dekker heile i fylket (styrke regionnivået) 3) Styrke kommunenivået og fylkesnivået uavhengig av regionnivået Dei tre organiseringsmodellane på neste side vert lagt fram som diskusjonsgrunnlag for styringsgruppa felles for alle modellane er: 2

3 Tydeleggjering av ansvars- og rolledelinga mellom kommunane, destinasjonsselskapa og fylkesnivået, Styrking av fylkesnivået (SFR-funksjonen), og: Behovet/kravet frå fylkeskommunen om at det vert gjennomført lokale/regionale stadsanalysar med prioritering av lokale utviklingstiltak som omfattar alle kommunane innan (etter modell frå ARENA Innovativ Fjordturisme med bakgrunn i reiselivsplanen for fylket) Felles for dei tre modellane er også funksjonane som skal løysast innafor dei ulike nivåa nokre eksempel på dette er: Kommune og/eller regionnivå: turistinformasjon, utvikling av fellesgoder og lokal produktutvikling, kontakt med næringa, marknadsføring/sal og profilering. Når det gjeld kommunale fellestiltak, bør dei forankrast i kommuneplanane. Fylkesnivå: fellesgodeutvikling i lag med kommunalt og/eller regionalt nivå, statistikkføring, analysar, koordinere opplæring og FoU, samhandlingstiltak, reiselivspolitikk/informasjonsarbeid, koordinering av virkemiddelbruk, og andre fylkesdekkande område og fellestiltak som samferdsel og avtalar med t.d. Fjord Norge. Vidare er alle dei tre modellane er også avhengig av at ein definerer felles måleindikatorar (t.d. omsetning, gjestedøgn og berekraft), ansvar og rutinar for innsamling av statistikkgrunnlaget, og målsettingar på bedrifts- og kommunenivå som aggregerast opp til måla i reiselivsplanen på fylkesnivå. Prosessar på alle nivå må definerast med tilhøyrande effektmål, objektmål, prosjektleiing, ressursar, strategiar, etc.. Når dette systemet er fylkesdekkande, vil sum alle kommunar i ein region for ein indikator, svara til resultatet for regionen, og summen av alle regionar svara til resultatet for fylket. Det er naturleg at kommunane og/eller regionnivået (destinasjonsselskapa) har ansvaret for innsamling av statistikkgrunnlaget, og at fylkeskommunen har ansvaret for statistikkføring, analysar og rapportering. Statistikktenesta på fylkesnivået kan eventuelt settast vekk til ein ekstern aktør. Tre alternative organisasjonsmodellar: 1. Som i dag, men med tydlegare ansvars- og rolledeling Eit alternativ er å ikkje aktivt legge opp til endring i reiselivsorganiseringa, men å behalde organiseringa som i dag og late den utvikle seg sjølv over tid. I eit slikt bilete vil det vera behov for å tydeleggjere ansvars- og rolledelinga nærare, og for å styrke fylkesleddet i forhold til koordinering av fellesoppgåver og oppfølging av tiltaka reiselivsplanen (statistikkføring, kurs/opplæring og FoU, reiselivspolitikk/lobbyering, samhandlingsarenaer, analysar, rapportering til fylkespolitikarane, fylkesdekkande fellestiltak, som t.d. samferdsle og avtalar med aktørar som Fjord Norge og statistikknett mm.). Destinasjonsselskapa og/eller kommunane må få eit tydlegare ansvar for fellesgodeutvikling og innsamling av statistikk-grunnlaget. Dette kan ein gjere gjennom øyremerking av tilskota frå fylkeskommunen og kommunane til å løyse konkrete fellesgode- og produktutviklingstiltak lokalet/regionalt og gjennom partnerskapsavtalar mellom fylkesnivået, destinasjonsselskapa og kommunane om t.d. fellesgodeutvikling. Her kan utprøving av kurtax-system for fellesgodefinansiering inkluderast (bruke modellen utvikla i ARENA Innovativ Fjellturisme). I ein slik modell kan det også vera behov for å styrke det lokale engasjementet kring fellesgodeutvikling og andre lokale oppgåver i kommunane, samtidig som ein styrker det regionale marknadsførings-/ profileringsarbeidet gjennom destinasjonsselskapa og organiseringsløysingar som t.d. Vist Sognefjord. Det er naturleg at kommunenivået vert styrka i denne modellen, eller at destinasjonsselskapa styrker oppgåvene som skal løysast på kommunenivå som t.d. arbeidet med lokal produktutvikling og fellesgodeutvikling. 3

4 2. Styrking av regionnivået og fylkesnivået I denne modellen etablerer ein 3-4 sterke destinasjonsselskap i fylket (Sogn, Sunnfjord, Stryn/Nordfjord og Fjordkysten eller berre Sogn, Sunnfjord og Stryn/Nordfjord) med 4-6 tilsette i kvart selskap der ein syter for at alle regionale marknadsførings/profileringsoppgåver og lokale oppgåver i kommunane knytt til turistinformasjon, produktutvikling og utvikling av fellesgoder, kontakt med aktørane og innsamling av statistikk vert ivareteke ved å øyremerke stillingar og offentlege midlar til desse oppgåvene (ein tilstrekkeleg stor andel av dei økonomiske tilskot frå kommunane og fylkeskommunen kan øyremerkast til desse oppgåvene). Dette gjer at ein kan ha f.eks. (minst) 1-2 tilsette i kvart selskap som ivaretek desse oppgåvene, mens 3-4 personar arbeider med andre oppgåver som t.d. marknadsføring, webutvikling, visningsturar mm. Dei 3-4 selskapa samarbeider tett med kvarandre (og aktørar utanfor fylket). I tillegg til destinasjonsselskapa har ein 1 person i 100% stilling som reiselivskoordinator (reiselivssjef/sekretæriat) hjå fylkeskommunen (SFRfunksjonen) som saman med destinasjonsselskap og Sogn og Fjordane reiselivsråd (styringsgruppe tilsvarande SG i reiselivsplanprosjektet) har ansvar for nokre avgrensa fellesoppgåver (knytt til reiselivsplanen) som t.d. statistikkføring, lobbyering/reiselivspolitikk, koordinering av kurs/opplæring og FoU, samhandlingsaktiviteter som t.d. internt reiselivsnett i fylket, den årlege Fjordane under breen -konferansen mm. og andre fellesarenar nevnt under pkt. 6 Samhandling i reiselivsplanen. 3. Styrking av kommunenivået og fylkesnivået uavhengig av regionnivået: Aktørane kan organiserast bottom-up i tre nivå: 1) kommune, 2) region og 3) fylke. I ein slik modell må kvar einskild kommune ha ansvar for å løyse lokale oppgåver som bl.a. turistinformasjon, kontakt med næringa, lokal produktutvikling og utvikling av fellesgoder, innsamling av statistikk/statistikkgrunnlag mm. Fylkesnivået har ansvar for koordinering av reiselivsarbeidet og alle typar fellestiltak knytt til planlegging, lobbyering, finansiering, produktutvikling, opplæring, statistikkføring og marknadsføring/profilering innan fylket. Dette krev oppbygging av ein stor organisasjon på fylkesnivå med fleire tilsette (3-6 stillingar). Det regionale nivået kan vidareførast, men ein i ytterste konsekvens kan denne modellen gjere at ein ikkje har bruk for det regionale mellomnivået (destinasjonsselskapa) mellom dei lokale oppgåvene i kommunane og fellestiltaka innafor fylket. Skiljet blir at fylkesnivået ivaretek alle fellesoppgåver/regionale oppgåver knytt til både produktutvikling og marknadsføring/ profilering, og at alle lokaloppgåver vert utført på kommunenivå. Her kan ein sjølvsagt også tenke seg ein modell meir lik modell 1 eller 2 der (nokre av) kommunane vel å løyse dei lokale oppgåvene gjennom eit regionalt nivå (destinasjonsselskapa), mens andre stader løyser kommunane oppgåvene sjølve. Styrking av SFR-funksjonen (fylkesnivået) SFR-funksjonen bør styrkast uavhengig av kva modell ein ynskjer å nytte for å sikre gjennomføring og koordinering av tiltake i reiselivsplanen for Sogn og Fjordane fram mot 2025, men SFR-funksjonen kan reduserast viss ein vel å opprette større destinasjonsselskap. SFR bør fungere fristilt som ein eigen funksjon (reiselivssjef/sekretæriat) i fylkeskommunen og fungere som ein pådrivar og koordinator for fellestiltak og tiltak i reielivsplanen og sikre kopling mellom næringa og virkemiddelapparatet. Reiselivssjefen/ sekretariatet må ha eit reiselivsråd (SG) som fungere som ein mellomting mellom styre og rådgjevande organ for ulike reiselivssaker og vidareføring av reiselivsplanen (som SG i PLPmodellen). SFR-funksjonen bør finansierast av fylkeskommunen. Argument for etablering av 3-4 store destinasjonsselskap i fylket (styrking av regionnivået) Destinasjonsselskapa i Norge var opphavleg tenkt som regionale selskap under landsdelsselskapa (t.d. Fjord Norge AS). Ut frå dette kan det vera naturleg å tenke seg 3-4 4

5 destinasjonsselskap som dekker heile Sogn og Fjordane tilsvarande områda for regionråda (Sogn, Sunnfjord, Nordfjord og kysten). I førre reiselivsplan ( ) var arbeidsgruppa delt i synet på etablering av 3 store destinasjonsselskap i fylket (Sogn, Sunnfjord og Nordfjord) og det å etablere fleire, mindre selskap. Tanken om ei oppgåvedeling lokalt og regionalt, der ein arbeider med t.d. vertskap og produktutvikling lokalt, og om marknadsføring regionalt (slik som t.d. i Visit Sognefjord og Fjordkysten-samarbeidet) er god, men det er ikkje sikkert at ein treng det lokale nivået for å ivareta dei lokale oppgåvene, eller at ein berre skal involvere seg i profilering og marknadsføringstiltak på regionalt nivå. Sjølv om ein på selskapsnivå i dag kan ynskje å halde på eksisterande organisering av destinasjonsselskapa og denne delingsmodellen, finnes det alternative modellar som kanskje vil kunne fungere betre, så lenge aktørane i næringa og kommunane sjølve er eller kan bli motiverte til å vurdere alternative løysingar. Argumentet for å ha fleire, mindre destinasjonsselskap kontroll med den lokale vertskapsrolla, produktutviklinga og dialogen med aktørane kan løysast tilsvarande (eller kanskje til og med betre) i større regionalt selskap gitt at ressurstilgongen vert minst like stor i eit regionalt selskap som i dei eksisterande selskapa, og at ein har ein eller fleire personar med ansvar for desse områda i selskapet. Den einaste effekten (positivt eller negativt) ein oppnår ved etablering av større, regionale destinasjonsselskap er auka samkøyring og styrka ressursbruk. Utfordringane knytt til etablering av 3-4 destinasjonsselskap i fylket er kanskje i større grad basert på følelsar enn fornuft, men det er på same tid viktig at næringa og kommunane sjølve ynskjer etablering av færre, store destinasjonsselskap og at prossessana har fokus på moglege gevinstar ved etablering av større selskap og på realismen knytt til funksjon (rolle og ansvar), finansiering (tilgong til midlar) og fellesskapsfølelsen (vilje og evne til samarbeid). Føresetnad for organiseringa av reisemålsselskapa uavhengig av storleik kan omtalast ut frå dei 3 F-ane : Funksjon (roller og ansvar), Finansiering (tilgong til midlar private og offentlege) og Fellesskapsfølelsen (samarbeidsvilje og -evne) Alle desse tre F-ane må vere på plass for å få til organisering av destinasjonsselskap dette gjeld både for evaluering av dagens organisering (er alle dei tre F-ane ivareteke i dag?) og for etablering av 3-4 større, regionale selskap. Truleg er det berre den tredje F-en fellesskapsfølelsen som vil bli utfordra ved etablering av større selskap. Funksjon og finansiering vil kunne bli styrka viss ein tilrettelegg selskapa med minst like mykje pengar som i dagens selskapsstruktur og samtidig sikrar funksjonar i selskapa som ivaretek lokal produktutvikling, vertskapsoppgåver (turistinformasjon), kontakt med dei lokale aktørane (kommunane og næringa) og andre tiltak på lokalt nivå. Selskapa må ha eigne tilsette med desse ansvarsoppgåvene. Samtidig må ein styrke marknadsarbeidet, arbeide med utvikling av fellesgoder saman med kommunane og samarbeidet om fellestiltak, strategiar og tiltak i tråd med reiselivsplanen, lokale planar og prosjekt som t.d. ARENA Innovativ Fjordturisme, Nasjonale Turistvegar m. fl.. I dag er det ca faste årsverk knytt til destinasjonsselskapa i fylket, dvs. at ein må ha minst 4 6 personar i kvart selskap ved etablering av 3-4 destinasjonsselskap. Utgangspunktet for organiseringa er rolledeling og ansvar i dei ulike nivåa kven skal ha ansvar for kva kva rolle og oppgåver skal destinasjonsselskapa ha? I forhold til fylkeskommunen sine avtalar med destinasjonsselskapa, så bør ein eventuelt: Forenkle tilskota ned til at det fylkeskommunale tilskotet skal nyttast til utvikling/ finansiering av fellesgoder i samarbeid med kommunane. 5

6 Dette bør kombinerast med at fylkeskommunen inngår avtalar med kommunane om ansvar og finansiering av fellesgodeutvikling i kommunane. I tillegg bør ein etablere pilotkommunar/regionar for utprøving av modellar for fellesgodefinansiering (kurtax modell frå ARENA Innovativ Fjellturisme). Viss ein får modellane for fellesgodefinansiering til å fungere i heile fylket, så kan ein nytte virkemidla frå fylkeskommunen til andre område enn fellesgodeutvikling (t.d. profilering/marknadsføring, såkornfond, ulike prosjekt etc. i tråd med dei 6 strategi- og tiltaksområda i reiselivsplanen). Som eit steg 2 av reiselivsplanen kan det vera aktuelt å setje eit krav til kommunane/ destinasjonsselskapa om gjennomføring av stadsanalysar lokalt/regionalt som grunnlag for vidare reiselivsutvikling, statistikkføring og virkemiddelbruk: Stadsanalysar på region- og kommunenivå (ref. ARENA IF) og kartlegging av bedrifter og lønsemd/omsetninga i desse (statistikkgrunnlag) innan ein kan få støtte frå fylkeskommunen til arbeidet (pengar + prosesshjelp, ARENA + INkurset; MIMIR + HSF). Stadsanalysen er grunnlag for regionale og lokale prioriteringar og tildeling av virkemiddel her bør ein bruke bl.a. statusanalysen og reiselivsplanen som plattform for prioriteringane. 6