DESTINASJONSUTVIKLING

Transkript

1 FYLKESPLANEN I SOGN OG FJORDANE SATSINGSOMRÅDE NYE NÆRINGAR OG TENESTER Foto: Terje Eggum REISELIV DESTINASJONSUTVIKLING Innspel frå Sogn og Fjordane Reiselivsråd Destinasjonsselskapa i Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane fylkeskommune - regionalavdelinga

2 Bakgrunn for rapporten I samband med ny fylkesplan , i arbeidsgruppa for nye næringar og tenester, har reiseliv vore eitt av fleire tema. På møtet i Fjærland den 1. juni 2005, vart fylgjande tabell sett opp som ei oppsummering av organisering og prioriteringar: FELLES- TILTAK (ansvar SFFK) BEDRIFTS- UTVIKLING (IN) 1. Destinasjonsutvikling (kr 6 mill pr. år) 2. Aktivitetsturisme (sportsturisme) (kr 1 mill pr. år) Hotell Camping Hytter Destinasjonsselskapa Aktivitetstursime aktørar Andre? Vertskapsrollen Marknadsføring Produktutvikling Kompetanseheving hjå destinasjonsselskapa (kr pr. år) Vinterturisme Ut av bilen Ut av båten Sportsturisme (arrangement) Anna Bør ein setja føringar til dei ulike bedriftstypane? Døma er berre døme. (må definerast og samordnast med andre aktørar) Mediekompetanse Studieturar Ein bør prøva å etablera nokre av desse som delprogram I fjerde kolonne er sett opp at destinasjonsutviklinga sine tre tilrådde element, vertskapsrollen, marknadsføringa og produktutviklinga burde definerast og samordnast med andre aktørar. Dette kan vera ein omfattande prosess, og bør på sikt kanskje enda opp som ein spesifisert avtale mellom destinasjonsselskapa og oppdragsgivarane, som i dag er kommunane, fylkeskommunen, fylkesmannen og bedriftene. Denne rapporten kan sjåast på som start på denne prosessen. Alle destinasjonsselskapa fekk 21 spørsmål å svara på. Regionalavdelinga i fylkeskommunen laga spørsmåla. Sogn og Fjordane Reiselivsråd tok på seg oppgåva med å koordinera arbeidet for destinasjonsselskapa, og sy saman svar til eitt felles svar på kvart spørsmål frå alles destinasjonsselskapa. I denne rapporten finn ein spørsmåla og svara. I tillegg fekk destinasjonsselskapa spørsmål om ei eventuell rolle i som bedriftsrettleiarar. Desse spørsmåla og svara er også med i denne rapporten. Arne Monrad Johnsen Sogn og Fjordane fylkeskommune Regionalavdelinga

3 Uttale frå Sogn og Fjordane Reisleivsråd (SFR) Før vi svarer konkret på spørsmåla meiner eg det er viktig å ha med seg litt bakgrunnsinfo. Den sokalla reiselivsnæringa er ekstremt samansett. Produksjonen av ei reise inneheld ei rekkje komponentar, både av kommersiell og ikkje-kommersiell karakter, som alle på sitt vis medverkar til produktet sin totale kvalitet. Det er difor ei vanleg oppfatning at ein del oppgåver knytte til produksjonen av ei reise er rasjonelt og naturleg å løyse i fellesskap, gjennom nettverksselskap som dei siste 10 åra gjerne har vore kalla destinasjonsselskap (eller reisemålsselskap). I Sogn og Fjordane har vi dei siste 10 åra støtta oss på dokumentet Rammeverk for løysing av fellesoppgåver på lokalt hald i reiselivet som på ein grundig og god måte gjer greie for dei unike utfordringane reiselivsnæringa har. Ein hovudkonklusjon i rammeverket er at felles produkttiltak og vertskapsoppgåver ofte ikkje vert løyste grunna manglande ansvarstilhøve. Gjennom ei finansieringsordning der ulike aktørar (både privat og offentleg) via destinasjonsselskapet går saman om å løyse desse oppgåvene skal reisemålet få ei utvikling som igjen skal styrke bedriftene si inntening. Felles marknadsføringsoppgåver er også viktig, men her er det klårare ansvarsforhold og større vilje frå bedriftene til medfinansiering. Jens Christian Skrede Sogn og Fjordane Reiselivsråd leiar

4 OM DESTINASJONSUTVIKLING 1. Kva legg de i ordet "destinasjonsutvikling". Utvikle, informere om og marknadsføre eit heilskapeleg tilbod i destinasjonen. 2. Kva er det naturleg at destinasjonsselskapet tek ansvar for i høve destinasjonsutvikling? Fellesoppgåver som ikkje vert ivaretekne av andre aktørar. 3. Kva er det naturleg at destinasjonsselskapet ikkje tek ansvar i høve destinasjonsutvikling? Reine forvaltningsoppgåver, næringspolitiske oppgåver og oppgåver som klart høyrer heime på bedriftsnivå. 4. Korleis vil de beskriva destinasjonsselskapet si rolle i høve destinasjonsutvikling? Som ein samlande faktor som ser behova frå marknaden om kva slags fellesoppgåver som til ei kvar tid er viktigast å løyse. Fokusere på dei oppgåvene som gjer at destinasjonen skal utvikle seg og vere attraktiv i marknaden.

5 OM VERTSKAPSROLLEN 5. Kva legg de i ordet "vertskapsrolle". Turistinformasjon, informasjon gjennom svar på hendvendingar heile året og vertskap ved besøk som er viktige for destinasjonen (presse, studietur frå turoperatørar, offisielle besøk av ulikt slag) 6. Kva er det naturleg at destinasjonsselskapet tek ansvar for i høve vertskapsrollen? Kvalitetssikring. Døme: Riktig kompetanse hos dei tilsette på turistkontora, raske svar på hendvendingar eller proff gjennomføring av presseturar. Og profesjonell gjennomføring av tiltaka sjølvsagt. 7. Kva er det naturleg at destinasjonsselskapet ikkje tek ansvar i høve vertskapsrollen? Bedriftsinterne ting som mat og seng. 8. Korleis vil de beskriva destinasjonsselskapet si rolle i høve vertskapsrollen? Som svært viktig!! Destinasjonsselskapet si kanskje viktigaste oppgåve. Det er naturleg at vertskapsrolla i ein destinasjon først og fremst vert lagt til destinasjonsselskapet fordi det hovudsakleg er ei felles oppgåve for alle involverte på staden.

6 OM MARKNADSFØRING 9. Kva legg de i ordet "marknadsføring" i denne samanheng. Felles marknadsføringsoppgåver som webportal for destinasjonen, annonsering, messedeltaking osv. 10. Kva er det naturleg at destinasjonsselskapet tek ansvar for i høve marknadsføring? Sjå punkt Kva er det naturleg at destinasjonsselskapet ikkje tek ansvar i høve marknadsføring? Marknadsføring av enkeltbedrifter, enkeltarrangement eller offentleg marknadsføring av t.d. nye hyttefelt eller kampanjar for å få ungdomen til å flytte heim. Noko av dette kan destinasjonsselskapet ta på seg, men då først etter særskilt avtale. 12. Korleis vil de beskriva destinasjonsselskapet si rolle i høve marknadsføring? Som ein samlande faktor for viktige marknadsoppgåver som det er naturleg å løyse på destinasjonsnivå. Som profesjonell samarbeidspartnar til nivå over oss i reiselivsfamilien (dvs. Fjord Norge og Innovasjon Norge). Destinasjonsselskapet bør samle all marknadsføring til desse nivåa, slik at bedriftene berre forheld seg til sitt lokale selskap.

7 OM PRODUKTUTVIKLING 13. Kva legg de i ordet "produktutvikling". Utvikle og kvalitetssikre eksisterande produkt, samt utvikle nye produkt basert på marknaden sine behov. 14. Kva er det naturleg at destinasjonsselskapet tek ansvar for i høve produktutvikling? Fellesoppgåver som turkart, turstiar, stadsutvikling, benkar, skilting. Men også nye turforslag eller arrangement kan kome inn her. 15. Kva er det naturleg at destinasjonsselskapet ikkje tek ansvar i høve produktutvikling? Den reint bedriftsmessige produktutviklinga. Denne er svært viktig i ein destinasjon, og destinasjonsselskapet kan gjerne verte førespurt om ein tykkjer ideen er god. Men bygging av eit symjebasseng på eit hotell, eller ein parkeringsplass på campingplassen er bedrifta sitt eige ansvar. Dette er eit vesentleg poeng: Å ha ei klar oppfatning av kva som er bedriftsmessig produktutvikling og kva som er naturleg å løyse på reisemålsnivå. 16. Korleis vil de beskriva destinasjonsselskapet si rolle i høve produktutvikling? Viktig å vere klar over kva som er bedrifta sitt ansvar og kva som er destinasjonsselskapet sitt ansvar. Kanskje er destinasjonsselskapet si viktigaste rolle når det gjeld produktutvikling å kartlegge og samordne ulike produkttiltak på destinasjonen?

8 OM RETTELEIING TIL REISELIVSBEDRIFTER 17. Det er spelt inn ynskje om å etablera rettleiingsteneste til reiselivsbedriftene. Meinar du at destinasjonsselskapa kan stå for denne rettleiinga? Vi ER ein form for rettleiar for nye verksemder som vil starte opp (NB ikkje i spørsmål som gjeld bedriftsinterne tilhøve, men vi har kunnskap om kven som er reisande i vårt område trendar osv.). Vi legg til rette for samlingar i området vårt der faglege spørsmål vert tekne opp Vi er med på å skape nettverk verksemdene i mellom i vårt område Dersom destinasjonsselskapa skal stå for rettleiinga - er det i tilfelle trong for meir offentleg støtte? Ja. 19. Dersom andre skal stå for denne rettleiinga - har de forslag? Vi bør IKKJE meir inn i ei rolle som bedriftsrådgjevar (Anna enn som ein samtalepart i det som er nemnt over) Dette er vel ei rolle for: Innovasjon Norge, kommunale næringskontor, Næringshagane og det som måtte finnast av private bedriftsrådgjevarar (som t.d. Reiselivsutvikling eller Sunnfjord Næringsutvikling). 20. Dersom destinasjonsselskapa hadde stått for rettleiinga, ville det vore ein miljøskapande aktivitet som både bedriftene og destinasjonsselskapa hadde vunne på. Er de samd i det? Ja, dersom ein hadde funne den riktige forma på det. 21. Ser de nokre problem knytt til rolla som bedriftsrettleiar for dykkar destinasjonsselskap? Det er ikkje ei kjerneoppgåve for oss, og det kan ta fokus vekk frå oppgåver som er viktigare. Det krev også at destinasjonsselskapa er av ein viss storleik slik at ein både har brei kompetanse i selskapet, og at tid kan setjast av i dei riktige periodane i året.