Kommunedelplan for snøskuterløyper. Planbeskrivelse

Transkript

1 Kommunedelplan for snøskuterløyper Planbeskrivelse

2 Forord Klima- og miljødepartementet sendte 10. juli 2014 forslag til endringer i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven), og forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag (forskrift for motorkjøretøyer i utmark etc.) ut på høring. Foranledningen til høringen var at den statlig initierte forsøksordningen som skulle gi kommunene adgang til å etablere snøskuterløyper for fornøyelseskjøring ble trukket tilbake etter kritikk fra bl. a. Sivilombudsmannen. Sivilombudsmannen konkluderte at omfanget av forsøket lå utenfor de rettslige rammene til forsøksloven. Regjeringen besluttet samtidig med tilbaketrekkingen av forsøksordningen at rammene for etablering av løyper i lovforslaget ikke skulle avvike vesentlig fra de rammer som gjaldt for forsøket. Motorisert ferdsel i utmark er i all hovedsak forbudt. Loven gjør imidlertid noen unntak for formål som har en allment akseptert nytteverdi. Regjeringen ønsker å gi kommunene større ansvar og råderett i eget lokalmiljø. I Sundvolden-erklæringen pkt. 10 heter det at Regjeringen vil la kommunene forvalte motorisert ferdsel i utmark. Den foreslåtte endringen i motorferdselloven med forskrift vil gi kommuner adgang til å etablere løyper for kjøring med snøskuter til fornøyelsesformål. Lovbestemmelsen fastsetter at løypene skal angis i arealplan eller reguleringsplan og inneholder de viktigste rammene for kommunenes planlegging, herunder bestemmelser om hvor løypene kan legges og hvilke hensyn kommunene skal ta for å sikre tilstrekkelig ivaretakelse av friluftsliv og naturmangfold. En kommunedelplan er i likhet med kommuneplanens arealdel er overordnet plan for arealbruken, men som kun dekker et avgrenset område innenfor kommunen. Som ledd i varsling av planoppstart ble det utarbeidet et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Utvalg for miljø, plan og ressurs fastsatte planprogrammet 25. juni 2014 (sak 77/14). Det er nå utarbeidet en planbeskrivelse med plankart og bestemmelser/retningslinjer som redegjør for planens formål, hovedinnhold og virkninger samt en konsekvensutredning. Sverre Å. Selfors Teknisk sjef 2

3 Innhold Forord 2 1. Om kommunedelplan for snøskuter Hva er en kommunedelplan for arealbruk 4 2. Premisser Nasjonale forventninger Regionale føringer Klagerett Kommunale retningslinjer, planer og vedtak som vil være førende for planarbeidet Klima- og energiplan Kommunedelplan for folkehelse Grunneiers tillatelse 6 3. Medvirkning og planprosess Påvirkning 6 4. Planområdet 7 5. Planforslaget Umbukta grense Sverige (alt. 1) Umbukta grense Hemnes (alt. 2) Østerdal Hammarhaugen, Kallvatnet (alt. 7) Østerdal Hammarhaugen grense Sverige (alt. 7a) Østerdal Fiskarneset, Kallvatnet (alt. 7b) 8 6. Utredningstema Skredfare Teknisk infrastruktur Reindrift Særskilte hensyn Naturmangfold Næringsliv Verneområder Bolig-/hytteområder Sikkerhet Folkehelse Friluftsliv Støy Oppsummering Økonomi 13 Tabeller Tabell 1: Fargekoder konsekvens 8 Tabell 2: Kriterier for støysoneinndeling 10 Tabell 3: Anbefalt støygrense i frilufts- og rekreasjonsområder 11 Tabell 4: Oppsummering av konsekvensutredning 12 Tabell 5: Foreløpig beregning kostnader 13 3

4 1. Om kommunedelplan for snøskuterløyper 1.1 Hva er en kommunedelplan for arealbruk? En kommunedelplan er en overordnet plan for arealbruken for et avgrenset område innenfor kommunen. I en kommune(del)plan har man muligheten til å fastlegge, sikre og framstille ulike hensyn og interesser på flere måter. Det kan skje ved hjelp av arealformål, hensynssoner, generelle planbestemmelser, bestemmelser til arealformål og kartsymboler. Planen består av et plankart med arealbruksformål, tilhørende bestemmelser og retningslinjer samt en planbeskrivelse med konsekvensutredning. 2. Premisser 2.1 Nasjonale forventninger Mål og rammer for den nasjonale arealpolitikken blir blant annet formidlet i stortingsmeldinger, rikspolitiske retningslinjer, planer, veiledere og rundskriv. Kommunedelplaner skal utarbeides ihht plan- og bygningsloven med forskrifter. Lovens formål er å fremme en bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Motorferdselloven med forskrift Etter motorferdsellovens 1 er formålet med loven «ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen.» Av lovens forarbeider fremgår det at begrepet naturmiljø skal forstås i videste betydning. Det omfatter både naturlandskap med mark, planteliv og dyreliv og andre miljøverdier som ren luft, rent vann, landskap, stillhet og ro. Formuleringen «fremme trivselen» innebærer at loven også tar sikte på å tilgodese rekreasjonsverdier, friluftsliv og naturopplevelser. Selv om lovforslaget legger til rette for en viss åpning for motorisert ferdsel til fornøyelsesformål, er det fortsatt et mål å begrense motorferdsel i utmark mest mulig. Motorferdselloven gjelder fortsatt for all annen motorisert ferdsel i utmark og vassdrag. Det gis ikke tillatelse til etablering av løyper for ATV. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli Naturmangfoldlovens sentrale prinsipper kunnskapsgrunnlaget og miljørettslige prinsipper skal legges til grunn ved myndighetsutøving etter naturmangfoldloven og annen lovgivning, herunder lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. 2.2 Regionale føringer Som en del av Nordland fylkeskommunes «Fylkesplan for Nordland », er det utarbeidet arealpolitiske retningslinjer. Retningslinjene er en oppfølging av planens mål og strategier, og et uttrykk for vesentlige regionale interesser innen arealplanlegging. Fylkesplanen er retningsgivende for kommunal planlegging. Hovedmålet for arealforvaltningen i Nordland er at den skal være bærekraftig og gi forutsigbare rammer for næringslivet og befolkningen. Forvaltningen skal skje på grunnlag av kunnskap og oppdaterte kommuneplaner. 4

5 Hensynet til biologisk mangfold og naturens tåleevne skal ligge til grunn for all arealforvaltning. Arealbruken skal skje etter ei avveining mellom nærings-, friluftslivs- og miljøinteresser. Gjennom samordning av arealpolitikken skal Nordlands arealer forvaltes slik at natur- og kulturmiljøer, landskap og viktige kvaliteter i omgivelsene blir ivaretatt i hele fylket. 2.3 Klagerett Et innsigelsessystem etter plan- og bygningslovens system med hjemmel i motorferdselloven er, ihht departementet, unødig komplisert for denne type saker. Berørte statlige og regionale organer vil i utgangspunktet kunne klage der de samme forhold etter plan- og bygningsloven 5-4 kunne gitt grunnlag for innsigelse, det vil si når det gjelder spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde. I tillegg presiseres at også støy og/eller andre negative virkninger for lokalt friluftsliv kan være grunnlag for innsigelse i denne saken. Kommunens vedtak om å etablere snøskuterløype kan påklages. Fylkesmannen er klageinstans. 2.4 Kommunale retningslinjer, planer og vedtak som vil være førende for planarbeidet Kommunal planstrategi Rana kommune har utarbeidet en kommunal planstrategi. Denne er et verktøy for å vurdere plansystem, planressurser og planbehov i valgperioden knyttet til kommune(del)planer og tema- og sektor(fag)planer. Kommuneplanens strategiske del Rana ønsker å klassifisere arealene på en måte som åpner for utvikling, næringsaktivitet og virksomhet, samtidig som bevaring av natur og miljø for framtidige generasjoner ivaretas på en bærekraftig og forsvarlig måte. Kommuneplanens strategiske del presiserer en rekke overordnede strategier knyttet til bærekraftig arealutvikling: a) Bærekraftig forvaltning av naturområdene og tilhørende ressurser. b) Sikre tilstrekkelig og gode arealer for fysisk aktivitet, friluftsliv og naturopplevelser. c) Sikre arealer til samfunnsutvikling. d) Sikre produktive jordbruksarealer. Rana kommune skal utvikle sine arealer på en bærekraftig måte, og forvalte disse slik at vi kan få til måloppnåelse innenfor alle strategisk viktige områder. Arealbruk og arealforvaltning ligger som basis for måloppnåelse på flere områder innenfor strategisk samfunnsutvikling i Rana. Kommunale retningslinjer for behandling av søknad om bruk av snøskuter De kommunale retningslinjene utfyller bestemmelsene gitt i lov og forskrift. Blant annet er det definert en del områder der det ønskes svært begrenset motorisert ferdsel. 2.5 Klima- og energiplan Hovedmål: Rana kommune skal redusere utslippet av klimagasser i Rana (eksklusive industri) målt i CO2- ekvivalenter med 30 % innen 2020 fra 1991 nivå. 5

6 2.6 Kommunedelplan for folkehelse Kommunedelplan for folkehelse er vedtatt og inneholder formuleringer om hvordan arealplanlegging kan bidra til å bedre folkehelsen. Påvirkningsperspektivet i den nye folkehelseloven innebærer at prioriteringer og tiltak også skal være tydelige og synlige i andre sektorers planer ikke bare i helsesektorens egne. 2.7 Grunneiers tillatelse Motorferdselloven innskrenker ikke grunneiers rett til å nekte ferdsel over egen eiendom. På samme måte kan ikke kommunen treffe vedtak om snøskuterløype(r) før grunneier har samtykket i at det kan foregå snøskuterkjøring på deres eiendom. Dette gjelder så vel privat som offentlig eiendom. Statskog SF er hjemmelshaver og administrerer grunneierrettighetene i statsallmenningen. Fjellstyrene administrerer bruksretter, men har ikke myndighet til å foreta grunndisponeringer. Kommunene må derfor innhente samtykke fra Statskog SF, som har myndighet til å foreta grunndisponeringer i statsallmenning, ihht fjelloven Medvirkning og planprosess Ihht Plan- og bygningslovens 3-2 har alle offentlige organer rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres saksfelt eller egne planer og vedtak, og skal gi tiltakshaver beskjed om forhold som kan ha betydning for planleggingen. Jfr. 5-5 vil retten til å fremme innsigelse mot planforslag bortfalle dersom deltakelse etter 3-2 ikke er oppfylt. Bred medvirkning er nødvendig for å lage gode og omforente planer som gir ønsket samfunnsutvikling. Planprosessen omfatter samarbeid med berørte offentlige myndigheter, høring, evt møter med berørte parter og politisk behandling. 3.1 Påvirkning Det skal legges opp til at berørte parter får god informasjon om når i prosessen man har mulighet til å påvirke planutformingen. I utgangspunktet har berørte parter to muligheter til å fremme sitt syn på saken: Første mulighet har partene når planoppstart annonseres. Planprogram legges ut sammen med annonsering av planoppstart. Her kan alle parter, også de som ikke er direkte berørt, komme med innspill til hvilke tema som bør utredes i planarbeidet. Det kom inn i alt tretten innspill til planprogrammet i høringsperioden. Innspill, saksfremlegg og endelig planprogram finnes her (sak 77/2014). Planprogrammet som ble stadfestet i Utvalg for miljø, plan og ressurs ligger til grunn for det videre arbeidet. Her, som i alle planprosesser, er medvirkning viktig for å sikre en god og ryddig planprosess. Det er opprettet en referansegruppe bestående av representanter fra det politiske miljøet, Naturvernforbundet, Rana turistforening, Rana snøscooterforening, reinbeitedistriktene (Ildgruben, Hestmannen/Strandtindene og Saltfjellet), de fem store hytteforeningene (Reinfjellia, Raudfjell, Umbukta, Mogressfjellet og Kallvatnet), Statskog, Rana jeger- og fiskerforening og Rana fiskerforening. I forkant av stadfestingen av planprogrammet ble det avholdt møter med hele og deler av referansegruppen. For å sikre tidlig medvirkning var det forhåndsdiskusjoner (møter) med både 6

7 grunneier(statskog SF), reindriftsnæringen og representanter for friluftsliv/naturvern. Formålet med disse var bl. a. mulighet for tidlig konfliktløsning ifht innsigelsesmyndigheter, men også mulighet for å drøfte f. eks. alternativer, kunnskapsbehov og konsekvenser. Vi har også en nær og god dialog med Fylkesmannen i Nordland. Andre mulighet er når planforslaget er utarbeidet og legges ut til offentlig ettersyn (høring). Her får partene mulighet til å komme med uttalelser/merknader til planforslaget og de utredninger som er gjort. I påvente av ny lov er det utarbeidet et forslag til snøskuterløyper i Rana kommune. Etter offentlig ettersyn vil planen bli fremmet for politisk sluttbehandling. 4. Planområdet Planområdet har en til dels utfordrende topografi, fra islagte vatn til skog og høgfjell. Løypeforslagene berører store hytteområder i Umbukta, Nevertjønnlia og ved Kallvatnet. Med unntak av husene på Østerdal i Grønnfjelldalen er det ingen boligområder som berøres. Noen av forslagene berører/går gjennom svært viktige friluftslivsområder, spesielt i Umbukta- /Mogressfjellområdet. I dette området er det også utfordringer ifht Akersvatet som hoveddrikkevannskilde for Rana. Kallvatnet er nedslagsfelt til hovedkilden for drikkevann, så også her er det utfordringer relatert til drikkevann. Alle disse faktorene gjør løypeplasseringen utfordrende. I første forslag til løyper er det ingen private grunneiere som blir berørt. 5. Planforslaget Planforslaget er et resultat av forslag fra referansegruppen. Interessene har gjennom disse forslagene vært delaktig i/premissleverandør for utarbeidelsen av planforslaget. Nærmere beskrivelse av hva som ligger til grunn for plasseringen av snøskuterløypene, og utvelgelsen av disse, finnes i konsekvensutredningen. Plasseringen og utvelgelsen kan bli endret underveis i planprosessen. Alternative traséer er vurdert og drøftet på møter og i forhåndsdiskusjoner og eventuelle forslag til nye traséer vil vurderes etter/underveis i høringsperioden. Planen skal inneholde et plankart som viser løypa som linjesymbol med sosikode Snøskuterkjøring er et utfordrende tema der motstridende interesser ofte står steilt mot hverandre. Med unntak for kommuner i Nord-Troms og Finnmark samt de sju kommunene som var med i et forsøksprosjekt i perioden , er snøskuterløyper for allmenn rekreasjonskjøring i tillegg upløyd mark. Vi vet til dels lite om hvilke effekter snøskuterkjøring i stort omfang vil ha på naturmiljø og mennesker. Rana kommune har derfor valgt å starte litt forsiktig med dette arbeidet. I møte i referansegruppen kom det inn i alt elleve forslag til traséer (se s. 12 for fullstendig oversikt over innkomne forslag). I forslag til plan har vi foreløpig valgt ut fem av disse med alternative traséer basert på prioriteringer fra referansegruppen, egnethet og forventet konflikt: 7

8 5.1 Umbukta grense Sverige (alt. 1) Løypen vil gå mellom eksisterende parkeringsplass ved Røde kors-hytta i Umbukta, krysse isen ved Neset og fortsette langs land på vestsiden av Umbukta til Riksgrensen. Alternativt via Røde kors-hytta tvers over isen til Riksgrensen. 5.2 Umbukta grense Hemnes (alt. 2) Løypen vil gå fra eksisterende parkeringsplass ved Røde kors-hytta i Umbukta langs anleggsveien til grense Hemnes ved Raudvatnet. 5.3 Østerdal Hammarhaugen, Kallvatnet (alt. 7) Løypen vil være sammenfallende med den traséen som i dag brukes av hytteeiere i Kallvatnet øst. 5.4 Østerdal Hammarhaugen grense Sverige (alt. 7a) Løypen vil i starten være sammenfallende med den traséen som i dag brukes av hytteeiere sørøst for Langtjønna. Videre krysser den isen over til Hammarhaugen, går langs land til den krysser Kvepsendalsbukta, opp Litjumdalen øst for Bledikvatnet til grense Sverige. 5.5 Østerdal Fiskarneset, Kallvatnet (alt. 7b) Løypen vil i starten være sammenfallende med den traséen som i dag brukes av hytteeiere sørøst for Langtjønna. Denne vil krysse isen mellom Storholmen og land og gå til Fiskarneset. 6. Utredningstema Det er utarbeidet en konsekvensutredning (KU) for forslagene som er tatt med i plan. Noen av forslagene til traséer ble vurdert til å være så lite aktuelle at de (foreløpig) ikke er utredet videre i en konsekvensutredning. Årsaken til dette er delvis at man på et tidlig tidspunkt kom fram til at områdene var tydelig uegnet til snøskuterløyper, eller ville skape store konflikter, og delvis at etablering av snøskuterløyper er nybrottsarbeid og det er vanskelig å forutse både behov for og konsekvenser av et løypenett. Konsekvensgrad oppgis på en skala fra stor positiv (+++) til stor negativ konsekvens (---). Skjematisk kan dette fremstilles med rød, gul og grønn fargekode: Tabell 1: Fargekoder konsekvens -3 og -2-1 og 0 +1, +2 og +3 Store negative konsekvenser Svakt negative, ingen eller Positive eller klart positive svakt positive konsekvenser. konsekvenser Konsekvensutredningen er utarbeidet med bakgrunn i fastsatt planprogram og forslag til ny motorferdsellov. Konsekvensutredningen er, i tillegg til kjent, lokal kunnskap, basert på Artsdatabankens artskart: Askeladden Folkehelseloven Kartlagte og verdisatte friluftslivsområder (Polarsirkelen friluftsråd): 8

9 Miljødirektoratets naturbase for verneområder: mmnr=1833&sort=iid&listid=vis+oversikt&go=1 Miljødirektoratets naturbase: Nordlandsatlas plan: Nordlandsatlas reindrift: Skrednett: Støy (veileder fra Miljødirektoratet er under utarbeidelse). Følgende tema er utredet: 6.1 Skredfare Løypene bør ikke legges i skredutsatte områder eller bratt terreng (terreng brattere enn 30 /moderat bratt terreng ). Med «skredutsatte områder» menes områder som kan nås av snøskred som enten er fjernutløst, utløst av andre, eller naturlig utløste, altså utløpsområder for skred. 6.2 Teknisk infrastruktur Eventuelle behov for parkeringsplasser, kryssing av vei etc. 6.3 Reindrift Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften, herunder samlet belastning og føre-var-prinsippet. 6.4 Særskilte hensyn I planen skal det tas hensyn til kulturminner og kulturmiljø, herunder samiske. 6.5 Naturmangfold (naturmangfoldloven) Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli Naturmangfoldlovens sentrale prinsipper kunnskapsgrunnlaget og miljørettslige prinsipper skal legges til grunn ved myndighetsutøving etter naturmangfoldloven og annen lovgivning, herunder lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. 6.6 Næringsliv Virkninger for lokalt næringsliv, herunder frivillige organisasjoner. 6.7 Verneområder Løypene skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. I randområdet for verneområder skal det tas særskilte hensyn i planprosessen fordi motorisert ferdsel kan påvirke verneverdiene innenfor verneområdene. 6.8 Bolig-/hytteområder Kommunen skal i planleggingen ta hensyn til påvirkninger på bolig- og hytteområder. 6.9 Sikkerhet Kommunen må også ta hensyn til andre lokale forhold som kan representere en fare ved skuterkjøring, f.eks. regulerte vatn, små brattheng og kløfter, usikker is og lignende Folkehelse Påvirkningsperspektivet i den nye folkehelseloven innebærer at prioriteringer og tiltak også skal være tydelige og synlige i andre sektorers planer ikke bare i helsesektorens egne. 9

10 6.11 Friluftsliv Virkninger av skuterløypene skal utredes. Betydningen av områdene der løypene planlegges skal vurderes opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen. Det er av vesentlig betydning å beholde store, sammenhengende vinterfriluftslivsområder uten motorisert ferdsel Støy Stillhet og ro er svært viktige elementer i norsk friluftsliv. Mulighet for å oppleve fravær av støy og annen forurensning får større og større betydning og stillhet er blitt en knapphetsressurs. Støy eller andre negative virkninger for lokalt friluftsliv gir i denne saken grunnlag for innsigelse. Det er viktig at fremtidige snøskutertraséer ikke gir en økning av støy i og ved støyømfintlige bygg, og det er viktig at verdifulle rekreasjonsområder og stille områder blir ivaretatt. Miljødirektoratet gir føringer og anbefalinger for hvordan støy skal behandles i planleggingen og en veiledning er under utarbeidelse. Fram til denne veiledningen er ferdig, er det anbefalt å bruke beregninger for støy lik dem for motorsport. Støysoner for skuterløyper skal beregnes i fire meters høyde over terreng og 350 meter fra traséen. Ved avstander over 350 meter til støyømfintlige bygg (hytter/boliger etc.) vil det ikke være nødvendig med støyutredning. Støysoner inndeles i rød (100 meters avstand til støyømfintlige bygg) og gul sone (350 meters avstand til støyømfintlige bygg). Løyper bør ikke legges i rød sone og innenfor gul sone bør avbøtende tiltak (fartsbegrensninger, omlegging av trasé, innskjerpet tidspunkt og tidsrom for kjøring etc.) vurderes. Tabell 2: Kriterier for støysoneinndeling. Støysone Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå, lørog søndager/ helligdager Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23:00-07:00 Utendørs støynivå Utendørs støynivå, lørog søndager/ helligdager Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23:00-07:00 Motorsport L den 45 db L 5AF 60 db Aktivitet bør ikke foregå L den 55 db L 5AF 70 db Aktivitet bør ikke foregå Målinger viser at snøskutere avgir følgende lydeffekt: LWA = 105 db med kjørehastighet 24 km/t i plant terreng LWA = db med kjørehastighet 42 km/t i plant terreng LWA = 119 db ved kraftig akselerasjon Tabell 3: Anbefalt støygrense i frilufts- og rekreasjonsområder. Områdekategori Stille områder, nærfriluftsområder og bymark utenfor by/tettsted Anbefalt støygrense, ekvivalent støynivå L den 40 db Anbefalt støygrense, maksimalnivå Motorsport: LAFmax 60 db Driftsbegrensninger bør benyttes 10

11 Støy i friluftsområder en utfordring I større natur- og friluftsområder bør nivåer over LpAFmax 35 db regnes som godt hørbart. Ved etablering av ny støyende virksomhet bør det synliggjøres i hvilken grad denne virksomheten vil berøre natur og friluftsområder: Hvor stor del av tiden/hvor ofte vil natur- og friluftsområder i de ulike kategoriene bli utsatt for støynivåer over de anbefalte grenseverdiene. Når den støyende virksomheten pågår. Kommunen bør unngå å lokalisere nye støykilder slik at verdifulle rekreasjonsområder og stille områder forsvinner eller reduseres i omfang. Fravær av støy er en forutsetning for at frilufts- og rekreasjonsområder og kulturmiljøer skal ha full verdi. I større upåvirkede naturområder, som for eksempel nasjonalparker, naturområder i fjellet og kjerneområder i bymarker er all hørbar fremmede lyd i prinsippet uønsket. Ved enkeltpassering kan snøskutere være hørbare i avstander på mellom 1,5-2 km dersom mottakerområdet ligger høyt i terrenget. 7. Oppsummering Tabell 3 oppsummerer konsekvensutredningen. Forslagene til løyper fra Umbukta til grense Sverige og fra Umbukta til grense Hemnes, er de løypene som sammenlagt har størst negative konsekvenser. Dette skyldes i hovedsak påvirkning på øvrig friluftsliv og at Akersvatnet er hoveddrikkevannkilde for Rana. Forslagene går gjennom svært viktige friluftslivsområder som brukes av mange, og får derfor konsekvenser for det tradisjonelle friluftslivet. Området er svært lett tilgjengelig og brukes mye både av barnefamilier og eldre som har mindre muligheter til å bruke naturområder som ligger mer avsides til. Akersvatnet er hovedkilde for drikkevann i Rana. Opprettholdelse av 2011-situasjon var satt som vilkår for oppstarttillatelsen til Mo vannverk. Dette gjelder også nedslagsfeltet. Kallvatnet er en del av dette. Mattilsynet har krevd at den gode 2011-situasjonen i nedslagsfeltet opprettholdes. Ved økt aktivitet, herunder også motorferdsel, er det aktuelt for Mattilsynet å benytte seg av muligheten i 4 i drikkevannsforskriften til å vedta en forskrift som forbyr økt aktivitet og videre utbygging i områdene. Det eneste løypealternativet som ikke berører hovedkilden for drikkevann med nedslagsfelt, er alternativ 1 mellom Umbukta fjellstue og grense Sverige. Løypen til grense Hemnes har i tillegg utfordringer mhp sikkerhet fordi ferdsel over Akersvassdammen anses som svært risikofylt. Det er også utfordringer i forhold til teknisk infrastruktur fordi det ikke er mulig å utvide den eksisterende parkeringsplassen ved Røde kors-hytta. Kapasiteten på denne parkeringsplassen er etter all sannsynlighet for liten slik den er i dag. Økt parkeringsbehov må dermed løses på østsiden av E12 og dette fordrer planfri avkjørsel (over-/undergang). Disse foreslås likevel i planen da det har vært sterke ønsker om skuterløyper i dette området i lang tid. I tillegg har ett av formålene med skuterløyper, også i den avviklede forsøksordningen, vært å legge til rette for mulighet for påkobling til det svenske løypenettet og et interkommunalt løypenett på Indre Helgeland. Begge disse målene nåes enklest og best fra Umbukta. Noe av formålet med denne løypen mellom Umbukta og grense Hemnes faller bort dersom Hemnes kommune ikke ønsker påkobling til Rana. 11

12 Alle løypeforslagene som er tatt med i plan ligger i områder som allerede er preget av motorisert ferdsel. Unntaket her er alternativ 1 langs land/over isen i Umbukta der det ikke har vært tillatt med skuterkjøring tidligere. Det samme gjelder til en viss grad strekningen mellom Akersvassdammen og grense Hemnes og mellom Kvepsendalsbukta og grense Sverige. Den negative konsekvensen ved støybelastning kan reduseres noe gjennom farts- og tidsbegrensning på den tillatte kjøringen, kjørefrie dager etc. Alle tre alternativene fra Østerdal vil fra Lappsætra ligge innenfor Kallvatnet nedslagsfelt, et område som er opprettet for rekreasjonskjøring/mulighet for isfiske for personer med tillatelser til kjøring gitt etter forskriften 5b. Området er av den grunn allerede i bruk til rekreasjonskjøring. Mellom Østerdal og Lappsætra vil traséene være sammenfallende med dagens etablerte trasé til hytteområdene ved Kallvatnet. De tre løypeforslagene i Kallvatn-området kan påkobles hverandre om ønskelig. Trasénummer 7 og 7a vil gå gjennom leveområde for fjellrev. Alle tre alternativene fra Østerdal er i mulig konflikt ifht hekketerritorium for kongeørn. Tabell 4: Oppsummering av konsekvensutredning Tema Område Trasénummer Skredfare Teknisk infrastruktur Reindrift Kulturminner/- miljø Naturmangfold Næringsliv Verneområder Bolig- /hytteområder Sikkerhet Folkehelse Støy Samfunn (drikkevann) Friluftsliv Resultat Umbukta grense Sverige Foreslått i plan Umbukta grense Foreslått i plan / Hemnes Bolna grense Sverige Ikke Krokstrand grense Ikke Sverige Yttralenninga - Storforshei Ikke Andfjell Virvatnet - Ikke Kallvatnet Østerdal Foreslått i plan / /-2-2 0/-1 Hammarhaugen Østerdal grense Sverige 7a / /-2-2 0/-1 Foreslått i plan Østerdal - Fiskarneset 7b / /-2-2 0/-1 Foreslått i plan Skonseng - Hammarneset Ikke Umbukta - Jordbru Ikke Gruben - Storforshei Ikke Se egen utredning. Se egen utredning. 12

13 8. Økonomi Det må påregnes investeringer i oppstartfasen for å tilrettelegge for løypene. Først og fremst i forbindelse med eventuelle opparbeidelser av parkeringsplasser, skilting og merking av traséene. Våre samarbeidende kommuner, Vefsn og Grane, har antydet beløp i størrelsesorden kr ,-. Vi kan anta, avhengig av antall løypemil og grad av opparbeidelse, at beløpet vil bli noe av det samme i Rana. Investeringene må dekkes over Rana kommunes budsjett. Lovforslaget åpner for at kommunene kan kreve brukerbetaling til dekning av driftskostnader. Dette vil være en forutsetning for opprettelse av løper i Rana. Vi har ingen lokale erfaringstall å vise til ved estimering av kostnader, men erfaringstall fra Alta kommune som har hatt åpne snøskuterløyper siden 1988, viser at merking av løypene koster ca. kr. 206,- pr km (tall fra 2013). Enkelte år må løypene remerkes pga mye snø. Kostnad for dette kommer i tillegg. Tabell 5: Foreløpig beregning kostnader Tema Merkekostnader Preparering Trasé/område Ca. lengde (km) Staker pr km Kostnad pr stake (kr) Merking pr km (kr) Skilting (RS) Tråkking pr. time Timeforbruk pr. gang Antall prepareringer Merkekostnad Prepareringkostnad Brøyting parkering Umbukta grense Sverige (alt.1) Umbukta grense Hemnes (alt. 2) Østerdal Hammarhaugen (alt. 7) Østerdal Hammarhaugen grense Sverige (alt. 7a) Østerdal Fiskarneset (alt.7b)