Barnevernspedagogutdanningen - en sosialpedagogisk bachelorutdanning med barn og unge i fokus

Transkript

1 3 JULY, nd joint Nordic Conference in Helsinki, Finland, Courage in Social work Barnevernspedagogutdanningen - en sosialpedagogisk bachelorutdanning med barn og unge i fokus Åse Broman Førstelektor/Associate professor Høgskolen i Oslo og Akershus/ Oslo and Akershus University College of Applied Sciences Bachelor i barnevern, Fakultet for samfunnsfag, Institutt for sosialfag/departm. of soc.work, Child and Soc.Policy

2 I Norge er det tre sosialfaglige bachelorutdanninger. Det er barnevernpedagogutdanningen, sosionomutdanningen og vernepleieutdanningen. Utdanningene henvender seg til ulike målgrupper. Tillegg har vi master i sosialfag med fire studieretninger: sosialt arbeid, barnevern, familiebehandling og den engelskspråklige studieretningen International Social Welfare and Health Policy. Doktorsgradprogram i sosial arbeid og sosialpolitikk

3 Sosionomer utøver profesjonelt arbeid i direkte kontakt med brukere på individuelt-, gruppe- eller samfunnsnivå. Utdanningen kvalifiserer for arbeid med å forebygge, løse eller redusere sosiale problemer. Sosialt arbeids teori står sentralt i forståelsesgrunnlaget og arbeidsmetodene

4 Formålet med vernepleierutdanningen er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som har kunnskap, praktiske ferdigheter og generell kompetanse i å bistå mennesker med ulike funksjonsvansker. Sosialpedagogikk knyttes her til miljøarbeid i boliger og institusjoner

5 Barnevernspedagogutdanningen retter seg mot et vidt barnevernsfaglig område hvor sosialpedagogikk står sentralt. Studentene skal få kunnskap om barnevernets samfunnsoppdrag og de samfunnsmessige betingelser som barnevernet opererer innenfor.

6 Sosialpedagogikk Innenfor de sosialpedagogiske emnene i barnevernspedagogutdanningen inngår: Etikk og yrkesrolle Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning Barneverntiltak Miljøarbeid Arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk Studentene skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter i sosialpedagogiske arbeidsmåter der dialog, relasjon og refleksjon står sentralt. 3 JULY, 2015

7 Barnevernspedagogutdanningen Jeg vil i dag si noe kort om: Sentrale temaer i undervisning i sosialpedagogikk Så vil jeg si noe om det «mot» vi trenger for å ha barns behov og oppvekstvillkår i fokus. Til slutt vil jeg si litt om at bruk av video og digitale fortellinger i undervisning kan være med på å støtte en utvikling av etisk refleksjon over egen kompetanse. 3 JULY, 2015

8 I studiet er sosialpedagogikk den faglige samlebetegnelsen for ulike faglige perspektiver og tilnærminger for å forstå barn og unges posisjon og betingelser i samfunnet. Studiet er særlig innrettet mot hvordan barnevernspedagoger kan bidra til å bedre krenkede og utsatte barn og unges livssituasjoner. Studentene skal gjennom studiet utvikle faglig kompetanse som også innebærer evne til etisk refleksjon over egen faglig praksis.

9 Det kreves mye av barnevernsarbeidere som skal jobbe i en kontekst hvor de skal bruke mye tid sammen med barn som har vært utsatt for alvorlige krenkelser. Det er viktig å se på barnet som en person i verden En av de første barnet møter i en skadelig omsorgssituasjon er barnevernsarbeideren Barnet må oppleve at det blir hørt og verdsatt Lilliana Del Busso, i Verdi og verdighet,

10 Etisk refleksjon over egen faglig praksis. Hvordan kan vi beholde fokus på barn, ungdom og deres oppvekstsvilkår ved en akademisering av utdanningene? I emnet oppvekst, utvikling og sosialpedagogisk forståelse underviser vi i fag som musikk, drama og forming for at studentene skal kunne ha kunnskap om og forståelse for hvordan ulike former for aktiviteter kan benyttes i sosialpedagogisk arbeid. Studenten må øve på og utvikle ferdigheter i å samtale og samhandle med barn, deres foresatte og samarbeidspartnere på måter som fremmer deltakelse og medvirkning

11 Det kreves mot å sitte foran en mor og spørre seg Kan denne moren ha skadet sitt barn? Hvorfor har denne babyen disse symptomene? Har denne faren slått sitt barn? Har barnet vært utsatt for seksuelle overgrep? Wenche Søby, Dagsavisen

12 Barn blir ikke hørt Ny forskning (Svein Arild Vis, UIT,2015) viser nedslående resultater når det gjelder om barneverntjenesten tar hensyn til barns meninger Mange saksbehandlere sier at de prater med barna, men barna føler at de ikke blir hørt Noen ganger kan samtalene handle om andre ting enn hva barnets synspunkter er. Forskning viser at hjelpetiltakene blir bedre og mer effektive dersom barnet er tatt med i prosessen.

13 Forandringsfabrikken, ved Marit Sanner og barnevernproffene Barnevernproffene Det skjer en stille revolusjon i norsk barnevern for tiden. Ungdommene og de unge voksne stiller krav til hvordan barnevernet skal være. De krever å bli behandlet med kjærlighet, åpenhet, ydmykhet og de ønsker medbestemmelse Barn og unge har mye kunnskap om sitt eget liv og de er like mye verdt som voksne Hvordan kan vi undervise i det kravet? 3 JULY, 2015

14 Hvordan bli mer kjent med seg selv som barnevernsarbeider? Hva tør jeg gå inn i Hvordan gjør jeg det? Hvordan er jeg, når det gjelder kontaktetablering? Er jeg for tilbakeholden? Klarer jeg å justere meg etter de barna og familiene jeg skal forholde meg til Hvordan opplever jeg å få tilbemelding på meg selv?

15 Bruk av video i undervisning - en samtenkende og personorientert undervisningsform Ved hjelp av å se seg selv på rollespill på video kan man trene på å se seg selv og reflektere over hvordan man med sin væremåte, innvirker på barna

16 Sosialpedagogiske metoder som bygger på dialog er fruktbare ved utdanning av barnevernspedagoger. Som et godt verktøy for å fremme den dialogiske undervisningsformen, vil jeg beskrive hvordan man kan bruke opptak på video til å utforske og utvikle gode samtaleformer med barn og deres foreldre

17 Det å se seg selv på videoopptak kan være en veiviser mot selvrefleksjon. Man trener på utvikling av en undrende og til tider søkende dialog, der man i fellesskap med de andre studentene ser på og utforsker sin egen bevegelse mot en personlig og profesjonell utvikling.

18 Man kan teoretisk ha en god forståelse for dialogpedagogikk og samspill i læring, men allikevel ha en ikke-dialogisk språklig og kroppslig stil som er dominerende.

19 Det betyr at lærerens rolle er å lede undervisningen med en myk faglig autoritet og samtidig legge vekt på å skape en undrende og samtenkende atmosfære i klasserommet. I en slik klasseromssituasjon hjelper man hverandre til videre utvikling.

20 Tenkende følsomhet Bjerknes og Bjørk (1994) trakk frem begrepet «tenkende følsomhet». De mener at dette rommer at følelsene vil gi handlingene preg av varme, interesse og refleksjon og vil kunne hindre sentimental omsorg eller «føleri» som vil oppleves som ubehagelig for mottakeren.

21 Sårbarhet for kritikk Å se seg selv på video foran og sammen med andre fagpersoner oppleves ofte som skremmende. Det skaper for mange en nervøsitet. Mange synes at det er ubehagelig å se seg selv på film. Vi 5 kan spørre oss hva det er som gjør det så truende ved det å se oss selv tale, se egne håndbevegelser, kroppen og våre ansiktsuttrykk? Ser «de andre» oss på andre måter enn det vi selv gjør?

22 I en sosialpedagogisk utdanning der studentene i sitt framtidige yrke til daglig skal møte mennesker i vanskelige livssituasjoner, er det viktig å bli bevisst på hva man tør å gå inn i, hvordan man gjør det og om man klarer å justere seg til de barn, unge og deres familier som man møter.

23 Å få fram det som berører oss i vårt barnevernsarvbeid Ved barnevernspedagogutdanningen i Oslo lager studentene en digital fortelling fra sin praksisperiode. Det er i tillegg til den akademiske oppgaven som skal skrives i tilknytning til praksisperioden. Fortellingen skal vise noe som berører studentene følelsesmessig. 3 JULY, 2015

24 PRESENTASJONE NS TITTEL Hva er en digital fortelling? En digital historie er en kort film produsert av den som selv forteller. Fortellingen understøttes av egne fotografier, tekster, videoinspillinger, lydoppptak som redigeres med enkle redigeringsprogram Dosent Grete Jamissen HiOA, 2013

25 Prosess Før praksis - plan for praksis - egne læringsmål Praksisperiode - aktiv handling - observasjon - refleksjon - logg - fotografering? Etter praksis - historieutvikling - produksjon - deling - tilbakemelding

26 Til diskusjon: Hvordan utvikle en akademisk utdanning som er preget av : Kunnskap Mot Humor Varme og interesse for barn og unges oppvekstvillkår Åpenhet og nysgjerrighet på ny kunnskap