ÅRSMELDING 2016 VÅRONNMØTER. Program, tid og sted: side 3. Landbruk Nordvest SA. Utsendinger til årsmøtet i Molde 3.april blir valgt på våronnmøtene.

Transkript

1 ÅRSMELDING 2016 Landbruk Nordvest SA VÅRONNMØTER Program, tid og sted: side 3 Utsendinger til årsmøtet i Molde 3.april blir valgt på våronnmøtene.

2 Program på våronnmøtene Våronnstoff frå rådgivingsavdelinga HMS Siste nytt i jakta på meir, betre og billegare grovfôr Såfrø Husdyrgjødsel og handelsgjødsel Kalk Plantevern Det billegaste fôret hentar husdyra frå beiter! Rugbeite og andre eittårige beiteplant Hundegras til beite Rehabilitering av areal ute av drift til beite Visningsbeite på Gjermundnes Velferdsordninger Årsmøtesaker Valg av årsmøteutsendinger Årsmøteutsendinger i 2016 Valområde Utsending Valområde Utsending Aukra Rune Skeide Smøla/Aure Hans Olav Husby Averøy Finn Roger Trodal Smøla/Aure Bjørn Brende Eide Arnfinn Lien Stordal/Skodje/Ørskog Mikal Skodjereite Fræna Ole Fredrik Rødal Stranda/Sykkylven Hans Jakob Hatlestad Fræna Petter Farstad Sunndal Nils T.Ulvund Gjemnes/Kr.sund John Eikenes Surnadal/Rindal/Halsa Ståle Ansnes Gjemnes/Kr.sund Kjell Sjømeling Surnadal/Rindal/Halsa Ole Kristian Sæterbø Molde Øyvind Krakeli Tingvoll Jens Kr. EIkrem Nesset Lars Myrset Vestnes Jørn Sætre Norddal/ Geiranger/Liabygda Nils Jarle Hjelmeli Volda Ann Eli Haugland Bjørkedal Rauma Webjørn Mjelva Ørsta Geir Hole Rauma Ivar Sletta Ørsta Bjørn Rekkedal Sande/Herøy/ Ulstein/Hareid Britt Harøy 2

3 Invitasjon til våronnmøter Tid og sted i tabellen under. Møt opp der det passer best for deg. Alle møter varer i maks 3 timer Dato Klokka Møtested Romsdal/Nordmøre onsdag 8. feb 11:00 Averøy Anne Marits Catering, Klubbveien onsdag 8. feb 19:30 Eide Kommunestyresalen torsdag 9. feb 11:00 Gjemnes/Kristiansund Hjorten torsdag 9. feb 19:30 Molde/Midsund FK Agri Molde fredag 10. feb 11:00 Fræna/Aukra/Sandøy Frænabu Nordmøre mandag 13. feb 11:00 Smøla/Aure Nordvang, Tustna mandag 13. feb 19:30 Tingvoll Tingvoll fjordhotell torsdag 16. feb 11:00 Nesset Coop Eresfjord torsdag 16. feb 19:30 Sunndal FK Sunndalsøra fredag 17. feb 11:00 Surnadal/Rindal/Halsa Kløverstua, Skei Sunnmøre/Romsdal mandag 13. feb 11:00 Vestnes Gjermundnes mandag 13. feb 19:30 Rauma Kommunestyresalen tirsdag 14. feb 11:00 Stranda/Sykkylven Storfjord kulturhus tirsdag 14. feb 19:30 Norddal/Geiranger/Liabygda Muritunet onsdag 15. feb 11:00 Ørsta, Volda, Sande, Ivar Aasen tunet,ørsta onsdag 15. feb 19:30 Stordal/Skodje/Ørskog Systra Cafè Valg av utsendinger Kvart valområde vel 1 utsending som skal representere sitt område i årsmøtet og 2 varautsendingar for kvar utsending for 1 år. Dei seks største valområda skal velje 2 utsendingar. Fleire valområde kan kallast inn til same medlemsmøte. Dei 6 største valområda er: Fræna:141, Ørsta:102, Gjemnes/Kr.sund: 95, Smøla/Aure: 93, Surnadal/Rindal/Halsa: 89 og Rauma:

4 Styreleder har ordet Landbruk Nordvest har det siste året brukt mye tid på å lage nye strategiplaner. Det samme har Norsk Landbruksrådgiving. Mye arbeid har blitt lagt ned, både i styret og blant de ansatte. Når man holder på med en slik prosess, er det viktig å spørre seg hva man ønsker å oppnå med den. Hvis ikke er det lett at man får et dokument med fine ord som blir lagt til sides den dagen det er vedtatt. Derfor er det viktig at prosessen er god, slik at vi får forankret dette blant medarbeiderne og de tillitsvalgte. For mange kan det virke vidløftig med visjoner, forretningsideer, strategier og så videre, men det er ikke mere avansert enn at dette er en skriftlig framstilling av hvordan vi ønsker å drive Landbruk Nordvest. Vi må vite hvor vi står og vi må vite hvor vi vil. Ikke minst må vi vite hvordan vi skal komme oss dit. Landbruk Nordvest er tilsluttet både Norsk Landbruksrådgiving (NLR) og Norske Landbrukstjenester (NLT). På rådgivingssiden er vi nå inne i sluttfasen av en regionprosess. Vi står tilbake med 11 rådgivingsregioner. Mens vi er den største enheten i Landbrukstjenestene, er vi en av de mindre enhetene i NLR-systemet. Vi har det samme geografiske området som før, og har derfor sluppet unna de tidvis krevende sammenslåingsprosessene. Vår organisering med både tjenester, rådgiving og HMS er spesiell, og gir oss en del utfordringer i forhold til de som kan rendyrke seg som en NLT- eller NLRbedrift. Likevel er vi helt overbevist på Framsidebilde: Fra markdag hos Endre Stener i Eidsbygda i Rauma i april. Utstyr for jordarbeiding og spreiing av husdyrgjødsel på steinrik jord samlet mange interesserte bønder. at vi har valgt den måten å organisere oss på som gir oss flest fordeler. Vi gir et helhetlig tilbud og har klart å skape en livskraftig organisasjon. Regjeringens landbruksmelding skal opp til behandling i Stortinget om relativt kort tid. Den er omstridt. Mens enkelte peker på at dette er rett vei for å øke norsk matproduksjon, så har faglagene bedt Stortinget om å sende meldinga i retur med beskjed om å komme opp med noe bedre. Landbruk Nordvest er ingen politisk organisasjon, men vi ser at mange av forslagene vil endre dagens landbruks- Norge. Innenfor LNV sine interessemråder er det vel spesielt forslaget om å fjerne avløsertilskuddet til ferie og fritid som er mest dramatisk. I sin iver etter å forenkle og å gi bonden valgfrihet ønsker regjeringen å overføre dette til husdyrtilskudd. Det kan kanskje være en besnærende tanke at bonden skal få slippe å bale med dokumentasjon på avløsning, og selv få prioritere om man vil kjøpe fritid, eller bruke pengene på andre ting. For oss som selger avløsertjenester er jo dette dramatisk, fordi vår omsetning mest sannsynlig vil gå ned, og dermed svekke Landbruk Nordvest sin økonomi. Dette er likevel ikke så viktig! Den viktigste grunnen er at vi frykter velferden til den norske bonden vil bli svekket! Når man må velge mellom regninger som nærmer seg forfall, eller en nødvendig nyinvestering og det å ha litt fritid sammen med familien er det lett for at det blir fritida som blir valgt bort. Lavere etterspørsel etter avløsere vil også gjøre bonden mere sårbar den dagen ulykke eller sjukdom inntreffer. Det er gjerne de samme personene som er fritidsavløsere og sjukeavløser. Jeg håper at våre politikere under behandlingen av meldinga viser at de ønsker et levende landbruk. Dermed må de se på hva som styrker det norske landbruket og den norske bonden. Hvis vi har framsynte politikere, så skal alle vi som jobber i og for næringa være klar til å levere! Saker til årsmøtet sendes innen 28. februar til: Landbruk Nordvest SA, Fannestrandveien 63, 6415 Molde Innhold Program for våronn/medlemsmøta 2 Tid og sted for våronn/medlemsmøta3 Styreleder har ordet 4 Sakliste årsmøte Disse støttet oss økonomisk i Årsmelding Tillitsvalgte Arbeidet i avdeling tjenester 10 Arbeidet i avdeling HMS 13 Arbeidet i avdeling rådgiving 14 Medlemsvilkår Rekneskap Balanse Budsjett Prosjektarbeid Oppsummering av vekstsesongen 28 Årsplan Vedtekter for LNV SA 34 4

5 Årsmøte 2017 Årsmøtet er Landbruk Nordvest sitt høgste organ. Årsmøtet blir gjennomført etter 9 i vedtektene. På årsmøtet møter utsendingane som er valde av medlemsmøta, og leiaren, styremedlemane og valnemnda i LNV. Årsmøtet blir halde torsdag 3. april Kl på Quality Hotel Alexandra Møteplan: Kl Registrering og kaffe/rundstykke Kl Årsmøtesaker, sjå sakliste nedanfor Kl Matpause Kl Årsmøtesaker fortsetter Kl Hilsener.Kl Slutt Årsmøtesaker: 1. Godkjenne innkalling og sakliste 2. Velje referent og to medlemar til å skrive under møteboka saman med møteleiar 3. Handsame årsmelding og revidert rekneskap 4. Vedta disponering av årsresultatet etter forslag frå styret. 5. Fastsette kontingentsatsar for Få framlagt styret sitt budsjett og arbeidsplan for inneverande år. 7. Handsame innkomne saker 8. Halde val som er førebudd av valnemnda i følgje valnemndinstruksen: a. Val av styreleiar for 1 år b. Val av 2 styremedlemar for 2 år. c. Val av nestleiar for 1 år mellom styremedlemane d. Val av 3 varamedlemar i nummerorden til styret for 1 år. e. Val av leiar, nestleiar (for 1 år) og 1 medlem (for 3 år) i valnemnda. f. Val av 3 personlege varamedlemar i valnemnda for 1 år. g. Val av møteleiar med varamedlem for neste år. h. Årsmøtet vel revisor for eit år om gongen etter forslag frå styret. Styret foreslår: Ole Enge Botten AS Alle personval under punkt 8 a c skal vere skriftlege. Andre val blir skriftlege dersom nokon krev det. 9. Fastsetje godtgjersle til tillitsvalde etter innstilling frå valkomiteen. Disse støttet oss økonomisk i 2016 Annonser i Ringreven kr Addcon Nordic AK-maskiner Eide AK-maskiner Ørsta Ak maskiner, Fannrem Averøy Regnskapslag EIK-senteret Surnadal EIK-senteret Malmefjorden EIK-senteret Ørsta Miljøkalk AS Hustadmarmor AS Lantmannen Maskin Langnes marmorbrudd Møre Tre AS Norgesfôr Norgro AS Nortura Visnes kalk AS Yara Øye Maskin AS Kommunal støtte var kr Norddal Nesset Surnadal Tingvoll Sunndal Aure Vestnes Fræna Eide Averøy Molde Stordal Aukra Halsa Smøla Ørskog Støttemedlemskap var kr FK Agri Norgesfôr Yara Abonnement Ringreven

6 Årsmelding 2016 Landbruk Nordvest er den største organisasjonen som tilbyr rådgiving, HMS og velferdstjenester til landbruksnæringa i Møre og Romsdal. Vi er bondens førstevalg i regionen når behov for drifts- og velferdstjenester, samt faglig rådgiving oppstår. Når også HMS inngår i tilbudet, har vi en komplett rådgivings- og tjenesteorganisasjon for landbruksnæringa i Møre og Romsdal. I løpet av uke 5 og ble det arrangert seks ekstraordinære årsmøter i de tre forsøksringene som i 2009 deltok i stiftelsen av Landbruk Nordvest SA: Landbruksrådgiving Nordvest, Ytre Romsdal og Nordmøre forsøksring og Indre Sunnmøre forsøksring - to ekstraordinære årsmøter i hver enhet med en sak på dagsorden: fullføring av sammenslutning i Landbruk Nordvest SA uten forbehold og med tilslutning til de oppdaterte vedtektene som ble vedtatt under ekstraordinært årsmøte i Landbruk Nordvest SA 8. desember Med enstemmige vedtak på disse seks ekstraordinære årsmøtene i februar 2016 og sanksjonering ved enstemmig vedtak under ordinært årsmøte i april 2016, er Landbruk Nordvest nå en samlet organisasjon med oppdaterte vedtekter og tre avdelinger: Tjenesteavdeling med knytning mot Norske Landbrukstjenester Rådgivingsavdeling med hovedvekt på jord og plantekultur med knytning mot NorsLandbruksrådgivning Ei HMS avdeling som nå er integrert inn i vår regionale organisasjon Vi er nå endelig i mål med et komplett rådgivingstilbud som gir oss det beste utgangspunktet for samhandling med våre naboregioner innen NLR og NLT og andre rådgivingsenheter i området vårt: Ideen om samordna rådgiving har aldri stått sterkere i Møre og Romsdal. Formål Vedtektenes, 2, sier følgende om formål: "Landbruk Nordvest har som formål å fremje dei faglege og økonomiske interessene til medlemmene. Føretaket skal gi rådgiving og informasjon til medlemmene på dei landbruksrelaterte fagfelta. Føretaket tilbyr i tillegg ulike tenester til landbruket og til næringslivet elles, med hovudvekt på det medlemmene har behov for. Landbruk Nordvest skal fremje det landbruksfaglege miljøet i distriktet." Medlemstall hadde Landbruk Nordvest (1 423) medlemmer en nedgang på 2,7 %. Vi har utført lønnsarbeid for 641 medlemmer. Antall tilskuddsberettigede medlemmer var 906. Ansatte Landbruk Nordvest hadde pr kontoransatte: 11 ansatte med 8 årsverk i rådgiving, 5 ansatte med 5 årsverk innen tjenester, 2 ansatte med 1,3 årsverk innen HMS og 2 ansatte med 1,75 årsverk innen administrasjon (overlapping adm/ rådgiving). Arbeidet i styret Styret hadde i styremøter og behandlet 69 orienteringssaker og 31 vedtakssaker: Avdeling bygg er bygd ned fra to årsverk til ett årsverk, gjennom gradvis nedtrapping ila året Økonomirådgiverstillinga er fremdeles vakant Hovedavtale med NLR er underskrevet Landbruk Nordvest som regional enhet er ubeskåret Fullføring av sammenslåingsprosess i Landbruk Nordvest ble utført i februar 2016 Målet om å samle Møre og Romsdal står fast 16 medlemsmøter ble gjennomført med tilsammen 100 frammøtte perioden Årsmøtet i Landbruk Nordvest ble arrangert 7. April 2016 To HMS rågivere ble innlemmet i organisasjonen i form av virksomhetsoverdragelse fra og med april 2016 Arbeidet med strategiplan for NLR sentralt og LNV regionalt ble satt i gang første halvdel og avsluttet siste halvdel av året 2016 Økonomisk utvikling og resultat Tjenesteavdelinga leverte et meget godt resultat i 2016, noe som blant annet skyldes opprydding i landbruksvikarordninga (jamfør årsmelding 2015). Rådgivingsavdelinga er preget av kontinuitet og nyrekruttering, hvilket medfører lavere inntjening inntil opplæringsperioden er over. Avdelinga leverer likevel svarte tall også i Avdeling bygg er bygd ned til ett årsverk, avtalen med Telo Rådgiving er videreført. Underskuddet er redusert, hvilket var målet med de tiltakene som er satt inn. Avdeling HMS er i en innkjøringsfase og trenger tid på å skape resultater: Resultat før skatt Avdeling tjenester: kr Avdeling rådgiving: kr Avdeling bygg: kr Avdeling HMS: kr Resultat totalt: kr Selskapet har hatt en omsetningsreduksjon på 0,5 %, mens resultatgraden har gått noe opp. Selskapet har en egenkapitalandel på 18,77 %.. Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Forutsetning for fortsatt drift Etter styrets oppfatning er forutsetningene for fortsatt drift til stede. Årsregnskapet for 2016 er satt opp under den forutsetninga. Arbeidsmiljøet Etter gjeldende lover og forskrifter fører virksomheten oversikt over totalt sykefravær blant de ansatte. I 2016 var 6

7 sykefraværet 0,2 % (3,4 %) blant de kontoransatte. Dette er et ekstremt lavt tall og vitner om et meget godt arbeidsmiljø. Det har ikke forekommet ulykker som har forårsaket skade på kontoransatte eller personell i Samlet sykefravær blant avløserne var ,9 % (3,2 %). Det har blitt meldt inn 2 (10) yrkesskader/fraværsskader. Det er videre meldt inn 1 (2) alvorlig arbeidsulykke i 2016 (fravær > 6 mnd). HMS håndbok for avløsere blir delt ut til nyansatte avløsere, i Landbruk Nordvest oppdateres IK håndbok og Personalhåndbok kontinuerlig. AMU (arbeidsmiljøutvalget) har hatt fire møter i LNV er medlem i Landbrukets HMS tjeneste og har IA avtale. Oppfølging av medarbeidere i form av kursing, personalmøter, medarbeidersamlinger og medarbeidersamtaler foregår regelmessig og profesjonelt i Landbruk Nordvest. Ytre miljø Virksomheten som drives av Landbruk Nordvest, forurenser det ytre miljø i svært liten grad. Avfallshåndteringa blir gjennomført slik at kommunale krav blir oppfylt. Rådgivinga som utføres av Landbruk Nordvest blant medlemmene, påvirker det ytre miljø sterkt i positiv retning. Mye av arbeidet går nettopp på å gi råd om rett gjødsling, fornuftig plantevern, vedlikehold av kulturlandskap, vern og stell av kulturminne, håndtering av avfall m.m. Under forsøksarbeid der det blir nytta kjemiske plantevernmiddel, blir arbeidet utført i samsvar med GEP-standard dokumentasjon. Likestilling og mangfold i styret og hos ansatte Kvinneandelen i styret er 67 %, ansattvalgte representant er kvinne, både 1. vara blant de medlemsvalgte og vara til ansatterepresentant er kvinne. I Landbruk Nordvest er det med andre ord uvanlig sterk kvinnerepresentasjon. Rådgivingsavdelinga består nå av fire kvinner og fem menn; HMS avdelinga av en kvinne og en mann; tjenesteavdelinga besår av fire kvinner og en mann; daglig leder er mann. Total fordeling blant de kontoransatte er ni kvinner og åtte menn ei god fordeling kjønnsmessig, men også med tanke på bakgrunn, egenskaper, kompetanse og ferdigheter. En velfungerende organisasjon er avhengig av mangfold i forhold til nyrekruttering er kvalifikasjoner viktig, men også personlige egenskaper. Kort om avdelingenes arbeidsområder Rådgivingsavdelinga arbeider med forsøksarbeid, rådgiving innen jord og plantekultur, jord- og planteprøvetaking, gjødslingsplanlegging, grøfte- og dreneringsplaner, hjelp med diverse søknader og annet som medlemmene trenger bistand til. En av våre ansatte arbeider med bygningsplanlegging, mens vår økonomistilling fortsatt står vakant. To av våre medarbeidere har kompetanse til å drive med driftsplanlegging. Det arrangeres kurs, møter, fagturer og markdager om aktuelle tema. Vi gir råd i forbindelse med omlegging til økologisk drift., lager skjøtselsplaner over biologisk verdifull slåttemark, formidler testing av åkersprøyter og er med på ulike varslingssystem for gjødsling og sprøyting. Arbeid med utviklingspro Styret I Landbruk Nordvest. Fra venstre: Liv Signe Kvammen, Ann-Elin Haugland Bjørkedal (1. vara), Inge Martin Karlsvik, Grete Misfjord, Wenche Ytterli, Selma Cowan (leder tjenesteavdelinga), Nina Iren Ugelvik (ansattrepresentant), Odd Harald Solheim. Foto: Rune Sjåholm. 7

8 sjekt utgjør også en betydelig del av aktiviteten i rådgivingsavdelingen. medlemmer, herunder tilgang til fagstoff fra øvrige rådgivingsenheter. til jordbruksfjorhandlingene, deltok Ivar Aae på vegne av Landbruk Nordvest. Tjenesteavdelingas arbeidsområde er hovedsaklig avløsertjenester, landbruksvikar, klauvskjæring, vikartjenester, komplett lønningsregnskap, dokumentasjon av avløserutgifter og velferds ordninger i landbruket. I tillegg har avdelinga blitt mer aktiv med tanke på kursing og kompetanseutvikling blant våre avløsere og landbruksvikarer, der også HMS inngår som en vesentlig del av arbeidet. HMS er ikke et nytt arbeidsområde i Landbruk Nordvest. Imidlertid er kapasiteten utvidet i og med virksomhetsoverdragelsen fra og med april HMS er et eget fagområde, men inngår også som integrert del av tjenesteavdelinga og rådgivingsavdelingas virksomhet. I 2016 bidro HMS rådgiverne med faglige innslag under medlemsmøterunden (16 medlemsmøter), arrangerte 4 grunnkurs HMS med 34 deltakere, 2 kurs i Varme Arbeider, gjennomførte 98 gårdsbesøk, arrangerte seminar med tema "Godt Bondesamliv" i samarbeid med Møre og Romsdal Bondelag, utarbeidet 4 SJA planer ved nybygg/ ombygging og deltok i arbeidsgruppe for å fornye samarbeidsavtalen med Arbeidsmedisinsk St. Olav. Øvrige detaljer henvises til egen rapport fra avdelinga. Ringreven Ringreven er medlemsbladet til LNV. Bladet kom ut med fire nummer i Salg av annonser dekker om lag 2/3 av utgiftene til trykking og porto. Ringreven er også tilgjengelig på nett: ringreven/ Hjemmeside er adressa til vår nye hjemmeside, som fremdeles er under oppbygging. Tjenesteavdelinga vil ha et eget område på denne sida, med link til NLT sin hjemmeside: Med knytning mot begge våre paraplyorganisasjoner vil dette bli et mye mer tilgjengelig kunnskapsgrunnlag for våre Representasjon Vi var representert med stand på FKuka i Molde i april, på landbruksmessa i Ørsta samme måned og på Dyregoddagene i september. Våre bidrag er også fagforedrag og undervisning i tillegg til stand. Vi var representert ved næringsdelen i tilknytning til årsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag, på vår- og høstsamling i NLT og ved kursuka i NLR. I tillegg er vi alltid representert og aktivt til stede under årsmøtene i våre to paraplyorganisasjoner: NLT og NLR. I arbeidet med revidering av landbruksmeldinga i Møre og Romsdal er vi representert i tre av fire arbeidsgrupper med både styrerepresentanter og administrativt personale. I det utvidede fylkesstyremøtet i Møre og Romsdal Bondelag, med tema uttale Tillitsvalgte 2016 Styreleder Inge Martin Karlsvik Nestleder Grete Misfjord Eide Vestnes Styremedlemmer, valgt for 2015 og Wenche Ytterli Rauma 2. Odd Harald Solheim Smøla Styremedlemmer, valgt for 2016 og Grete Misfjord Vestnes 4. Liv Signe Kvamme Volda Styremedlem valgt av de tilsette Nina Iren Ugelvik med Kari Fløystad som vara Varamedlemmer i nummerorden valgt for Ann-Elin Haugland Bjørkedal Volda 2. Ivar Grødal Sunndal 3. Bjørn Helge Rønneberg Norddal Valgkomité 1. Leder for 1 år Lars Kristian Valde Skodje 2. Nestleder for 1. år Øyvind Krakeli Molde 3. Medlem for 3 år Jens Kristian Eikrem Tingvoll Personlige varamedlemmer til valgkomiteen, valgt for Lasse Stokke Molde 2. Elin Moen Surnadal 3. Erling Ove Flø Ulstein Møteleder med vara for 2016 Møteleder: Hans Jakob Hatlestad, Sykkylven Vara til møteleder Bastian Weiberg-Aurdal, Sykkylven Revisor: Nordmøre Revisjon, Ole Enge Botten AS Organisasjoner og organisasjonstilknytning Landbruk Nordvest er medlem i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) og Norske Landbrukstenester (NLT). Begge paraplyorganisasjoner forhandler fram forsikringsordninger for ansvar og yrkesskade for medlemslagene. Som arbeidsgiver er Landbruk Nordvest medlem i NHO Mat og Drikke. På årsmøte i NLR i mars 2016 møtte LNV med følgende delegasjon: Odd Harald Solheim, Grete Misfjord og Hegelin Waldal. Ivar Aae møtte som kandidat til vervet som første vara til styret i NLR. På årsmøtet i NLT i april var følgende fra LNV representert: Ivar Aae, sammen med representanter fra de øvrige NLT lagene i Møre og Romsdal. 8

9 Rune sin visjon. Foto: Ingvild Skjørsæter. Molde

10 Arbeidet i avdeling Tjenester Landbruk Nordvest SA (LNV) avdeling Tjenester har som hovedoppgave å formidle og administrere arbeidskraft til avløsning i forbindelse med sykdom og ferie/fritid for bønder. Vi formidler også arbeidskraft utenfor landbruksnæringen til andre typer oppdrag i vårt område. Avdelingen har arbeidsgiveransvaret for avløsere og landbruksvikarer, enten de er fast ansatt eller innleid midlertidig f.eks. i forbindelse med sesongarbeid eller i vikariat. Bonden er oppdragsgiver for avløseren og har ansvar for sikkerheten (HMS) på eget gårdsbruk og at avløseren samlet ikke jobber utover grensene for arbeidstid etter arbeidsmiljøloven. Bemanning og administrasjon i avdelinga Pr. i dag har vi to avdelingskontor som er bemannet med ansatte fra tjenesteavdelinga, og følgende er ansatt i administrasjonen: Morten Feiring: Arbeider i 100 prosent stilling med å administrere avløsere på Sunnmøre. Dette gjør han fra kontoret i Ørsta, samt en dag (onsdager) på kontoret i Dragsund, Herøy. I tillegg gir han råd og veiledning til medlemmer i forbindelse med søknad og dokumentasjon av utgifter til avløsning ved sykdom og han jobber med rekruttering og kursing. Ingvild Skjørsæter: Ansatt i 100 % stilling og jobber med rekruttering, landbruksvikarplaner, klauvskjærings-og avløseradministrasjon og kursing. Kontorplassering i Molde. Tatjana Libakiene: Ansatt i 100 % stilling som lønnsansvarlig, og jobber i tillegg med kontraktadministrasjon for avløsere. Kontorplassering i Molde. Marit Bjerkeset: Økonomiansvarlig i 100 % stilling med ansvar for økonomi, regnskap og fakturering. Kontorplassering i Molde. Selma Cowan: Ansatt i 100 % stilling som avdelingsleder med kontorplassering i Molde og Sunndalsøra. Selma har for tiden 50 % permisjon. Ingvild Skjørsæter har i 2015 fått en ny toårs periode som hovedverneombud. Albert Lillebostad er fortsatt verneombud for avløserne i Nordmøre og Romsdal, mens Jan Pål Fugledal fortsetter vervet i Sunnmøre. Det ble gjennomført 16 vernerunder i Økonomi og resultat Avdeling tjenester hadde i 2016 en omsetning på kr 55,5 mill. (56,8 mill.). Av dette er det utbetalt 46,1 mill. (47,0 mill.) kr. i lønn og feriepenger. Tallene er noe lavere enn i fjor, noe som skyldes færre syke bønder i 2016 enn i Medlemsutvikling og utført arbeid I 2016 er det ført lønn for 604 (610) medlemmer med rett til refusjon av utgifter til avløsning. Det ble dokumentert avløserutgifter gjennom laget for ca. 51,4 mill. kr. (ca. 52,2 mill.). Disse utgiftene omfatter lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift, sykepenger, forsikringer og obligatorisk tjenestepensjon. Det er i tillegg ca. 26 andre foretak som har ansatte i LNV. Herav var det 11 beitelag; resten er virksomheter som driver med potet, skogsarbeid og restaurant- eller entreprenørvirksomhet. Deltakere på avløserkurs i Ørsta på besøk i fjøset til Dagfinn Barstad i Follestaddalen. Foto: Morten Feiring. 10

11 Det er utført 143 (148) årsverk totalt i laget. Det ble sendt oppsummering a- melding til 1440 personer, inkludert kontoransatte (1488 i 2015). Vi har ved årets slutt ca. 15 avløserringer med i alt ca. 61 brukere. I alt er det ca. 66 (67) ansatte som har mer enn 50 prosent stilling blant avløserne. I 2016 er det meldt inn 4 saker som gjelder ansvarsforsikring. Det er også meldt inn 3 saker som gjelder yrkesskadeforsikring. En av disse var alvorlig (dvs. sykmelding mer enn 6 måneder etter ulykken). Avløsersituasjonen I 2016 har vi rekruttert flere nye medarbeidere til midlertidige og faste stillinger som avløsere. Det er få norskspråklige søkere til stillinger vi lyser ut, noe som gir utfordringer både for bonden og for oss. Det å kunne kommunisere på samme språk er svært viktig, bl.a. når det gjelder HMS. Vi arbeider fortsatt med etablering av nye avløserringer og annet samarbeid for å ansette avløsere i en stilling som de kan leve av. I tillegg følger vi tett opp eksisterende avløserringer og avløsere, noe som er vesentlig for å holde oppe tilbudet til brukerne. Det har vist seg at det er lettere å rekruttere når det er større stillingsprosenter eller full stilling. Minst halvparten av de generelle henvendelser om arbeid vi får, gjelder arbeidstakere fra Øst-Europa. I 2016 har det vært en større søkermasse fra Ukraina, samt flere søkere med flyktningstatus. Mange av henvendelsene vi får, er fra unge folk uten erfaring fra landbruk. De utenlandske avløserne som blir ansatt om sommeren, forlenger ofte engasjementet til ut på høsten. Dette er positivt med tanke på språk og kompetanse. Familiemedlemmer og deltidsavløsere utgjør likevel den store majoriteten av avløsere. Landbruksvikar Til sammen for kommunene som LNV dekker, er det etter retningslinjene grunnlag for 12,3 årsverk landbruks- vikar (totalt i Møre og Romsdal: 19,5) Tilskuddsrammen Vi tilbyr forsatt klauvskjæring som egen teneste. Else Marie Bøhler betjener Fræna og omegn. Hun gikk ut i svangerskapspermisjon i november. Inge Moen betjener Sunnmøre. Foto: Ingvild Skjørsæter. er på kr ,- for hvert årsverk. Av dette kan inntil kr ,- pr. årsverk regnes som administrasjon, kompetanseheving osv. I 2016 har det vært ansatt 157 avløsere i forbindelse med sykdomsavløsning. Av disse er 9 fast ansatt (eller vikar) som landbruksvikarer og 73 har vært ansatt som beredskapsavløser (resten var vanlig sykeavløsing som falt utenfor landbruksvikarordning). Det har totalt vært 1550 dager (6,8 årsverk) med sykdomsavløsning, og 542 dager (2 årsverk) med annen avløsning for landbruksvikarene. 97 foretak har benyttet landbruksvikarordningen. Ved årets slutt hadde vi i ansatte landbruksvikarer, herav fire i 50 prosent stilling og en stilling som var i ferd med å bli besatt. I alt utgjør dette 6 årsverk. Disse klarer ikke å dekke hele LNV sitt område på sykeavløsning. Vi kan bruke av landbruksvikartilskuddet på andre avløsere som tar sjukdomsavløsingsoppdrag, og de fungerer dermed som landbruksvikarer (beredskapsavløsere) i Fagdag for avløsere og landbruksvikarer på Felleskjøpet i Molde. Foto: Ingvild Skjørsæter. 11

12 midlertidige stillinger. Det er viktig å kunne ha en del av tilskuddsrammen til slike oppdrag. Dette er med på å gjøre ordninga mer fleksibel. Når ordninga blir brukt til sykdomsavløsning, betaler bonden maks opp til dagsatsen for tilskudd til sykdomsavløsning pr dag (maks kr i 2016). I Landbruk Nordvest er det pr ansatt 7 landbruksvikarer. Disse er: Charles Andrianjafintrimo (100 %) i Ørsta Jan Pål Fugledal (100 %) i Herøy, Hareid, Ulstein og Sande Ingunn Torvik (50 %) i Gjemnes og ytre delen av Tingvoll Rolf Kristian Blekken (50 %) i Gjemnes og ytre deler av Tingvoll Einar Gridset (50 %) i Rauma David Lundell (100 %) i Fræna og omegn Bas Merkestijn (100 %) i Sunndal og Tingvoll 50 % stillingen i Aure er besatt igjen etter 3 måneder uten landbruksvikar. Fugledal. Else Marie Bøhler, som har Fræna og omegn som område, gikk ut i permisjon i november. Hennes vikar er Ove Hauge. Kurs- og kompetanseheving Vi har gjennomført ett avløserkurs for nybegynnere i Tingvoll siste året. Det var ti deltakere på dette kurset. I tillegg organiserte vi et nybegynnerkurs for flyktninger i samarbeid med Nesset kommune. Vi har også organisert tre motorsagkurs i samarbeid med Aktivt Skogbruk; to melkerobotkurs i samarbeid med Lely og ett traktorkurs i samarbeid med Felleskjøpet De sistnevnte to kurs fikk støtte fra fylkesmannen. Kontoransatte har gjennomført 18 medarbeidersamtaler med fulltids ansatte avløsere. Det har vært stor fokus hele året for å oppdatere arbeidsavtaler og annen dokumentasjon på avløsere. Kontoransatte i avdelingen har deltatt på fellessamling med kurs i regi av Norske Landbrukstenester. Ansatte på lønn og regnskap har deltatt på oppdateringskurs i lønn- og personalarbeid. Fra nybegynner avløserkurs for ungdom mellom år i Tingvoll. Her får de prøve seg på melking fra melkegrav hos Erik Lindhardt, Kløverenga samdrift, Tingvoll gard, under veiledning av TINErådgiver Ingmund Halgunset. Foto: Ingvild Skjørsæter. Oppdrag og finansiering av ordninga Landbruksvikarene kan også benyttes til oppdrag ved ferie og fritid, for å få størst mulig stilling. Dette er med på å sikre at vi har landbruksvikarer tilgjengelig. Når landbruksvikaren blir brukt til avløsning ved ferie/fritid, betaler bonden siden ,- per dag). Skal vi ha en god beredskap, må vi ha folk i stillingene enten det er på heltid eller deltid. Etterspørselen fra gårdbrukerne vil være avgjørende for at vi skal lykkes med å få en god beredskap. Vår oppfordring er at alle bønder må se på Landbruk Nordvest som sitt redskap for å få en god sykdoms- og kriseberedskap. Klauvskjæring I 2016 fortsatte tilbudet med klauvskjæring som en egen tjeneste. Geir Inge Almås, som er sertifisert som klauvskjærer, har sluttet. Inge Moen har i 2016 vært ansatt i Landbruk Nordvest som klauvskjærer i Sunnmøre. Han gir opplæring til landbruksvikar Jan Pål Kurs i bruk og stell av motorsag. Instruktør er Jostein Dalen fra Allskog.Foto: Ingvild Skjørsæter. Traktorkurs for kvinner. Foto: Ingvild Skjørsæter. 12

13 Arbeidet i HMS - avdelingen Fra 1. april fikk Landbruk Nordvest egen HMS avdeling. HMS rådgiverne som tidligere var ansatt sentralt i Norsk Landbruksrådgiving ble nå overført til Landbruk Nordvest (LNV). Samarbeidet var allerede godt etablert, og kontorsted for rådgiverne ble ikke endret. HMS rådgiver Sigmund Moen Trønsdal (80 prosent stilling), har kontorsted på Midt Norsk HMS senter i Surnadal. HMS rådgiver Kari Fløystad (50 prosent stilling), med kontorsted på Molde Bedriftshelsetjeneste i Molde. Det er 379 HMS medlemmer tilknytta LNV og samarbeidende bedriftshelsetjenester. Vi fikk17 nye medlemmer i 2016 Kurs og kompetanse Avdelingen har gjennomført 4 HMS kurs med tilsammen 32 deltakere. Sigmund har fullført instruktørkurs i «Varme arbeider». Han er dermed sertifisert kursinstruktør. Han har gjennomført 2 kurs i «Varme arbeider» med til sammen 32 deltakere (Aure og Smøla) Vi har formidlet 4 SHA (Sikkerhet-, Helse- og Arbeidsmiljø) planer i forbindelse med nybygg/ombygginger. Medlemsoppfølging/Aktiviteter I 2016 ble det utført 98 gårdsbesøk. Antallet som har vært inne til helsekontroll ved bedriftshelsetjenesten er 143. Det er ellers utført råd og veiledning til medlemmer som har tatt kontakt per telefon. Det har vært avholdt fagdag med fokus på førstehjelp og brannforbygging og gruppemøte med fokus på helse og kosthold. HMS rådgiverne har deltatt med HMS tema på sju medlemsmøter i LNV. Vi har bistått medlemmer med råd og søknader til Nav hjelpemiddelsentral. Vi har deltatt på møter i Bondelaget, Bonde og småbrukerlaget, Norsvin og Gjensidige Nordmøre og Romsdal. Rådgiverne har deltatt på Kursuka i Norsk Landbruksrådgiving og på stand på «Dyregod» dagene. Kari har deltatt i en arbeidsgruppe for å fornye samarbeidsavtalen mellom Arbeidsmedisinsk avdeling på St.Olavs hospital og NLR-HMS. Avtalen ble underskrevet i juni 2016 HMS rådgiverne har bidradd med fagartikler i Ringreven. Vi fikk på tampen av 2016 innvilget midler fra Regional forvaltning til formidling av forskningsresultat fra rapporten «Ikke en bonde å miste», et prosjekt som skal gjennomføres i Samarbeidsprosjekt med Møre og Romsdal Bondelag For tredje året på rad samarbeidet vi om et åpent møte for bønder i hele fylket. Denne gangen var tema «Godt bondesamliv». Temaet fenget og det ble godt oppmøte og et flott program. Ikke minst takket være noen av våre medlemmer som hadde flotte innlegg. At vi hadde Laila Nøsen, sexologisk rådgiver som foredro om tema «LYST», skal nok ha æren for en uvanlig stor pressedekning i forbindelse med møtet. Fra Varme arbeider kurset på Smøla i samarbeid med Smøla brannvesen Fra venstre: Brannmann Hans Petter Tysnes, Stein Åge Ragnes, Ole Sigbjørn Iversen, Olav Sørstrand, Per Halse, Erlend Strømme, Jan Gunnar Gulla, Peder Gundersen, Sverre Martinsen, Roger Tretnes(skjult) og Odd-Harald Solheim. Foto: Sigmund Moen Trønsdal. 13

14 Arbeidet i avdeling Rådgjeving Bemanning og kontorplassering Avdeling rådgjeving dekker rådgjeving i jord- og plantekultur, bygningsplanlegging og teknikk. Avdelinga har 9 tilsette som utgjer tilsaman 7,85 årsverk. Rådgjevarane er spreidde rundt i fylket. Aksel Døving og Jon Geirmund Lied har kontor i Valldal. På hovudkontoret i Molde sit Sverre Heggset, Nina Iren Ugelvik og Gerd Gunnerød. Bjørn Steinar Skarbø deler tida si mellom kontoret i Molde og Valldal. Gunn Randi Fossland sit på Tustna, medan Maud Grøtta har kontorplass på Tingvoll. På Sunndalsøra sit Frode Grønmyr. Ivar Bakken og Jon Kvisvik har slutta i løpet av året Forsøksarbeid Vi har hatt 18 feltforsøk i I tillegg har vi delteke i to store forsøk med 20 «felt» i kvart forsøk. Det einevar ein del av ein større forsøksserie: «Use of remote sensing for increased precision in forage production». Det andre forsøket hadde som mål å finne tal for næringsinnhaldet i husdyrgjødsel i Møre og Romsdal og var i samarbeid med NIBIO. Korn: 2 felt på Fale i Sunndal, eit felt med verdiprøving av byggsortar og eit med artar og sortar av vårkorn. Feltvert var Nils Lehne. Grovfôr: Vi har hatt 5 grovfôrfelt. På Kløverenga samdrift i Tingvoll har vi eit forsøk med rødkløversortar i blanding med gras. Hos Ole P. Nøsen på Sylte i Fræna har vi hatt eit forsøk med hundegras og/eller fleirårig raigras i blandingar til hyppig slått.. Elles har vi to forsøk som inngår i større prosjekt. Forsøksfeltet med grasarter til hyppig slått og beite har hatt sitt tredje engår. Feltet imponerer med dekning og avling, spesielt for hundegras. Raigraset stura lenge i vår, men kom overraskende bra utover i sesongen Det andre forsøket er del av DRAIN- IMP-prosjektet og dreier seg om effekt av ulike dreneringstiltak og måling av gass frå desse felta. Desse felta ligg hos Jim Farstad og Harald Stranden. DRAIN-IMP er et dreneringsprosjekt der grøfta myrjord og omgravd, profilert myr blir kontrollert for klimagasser og avlingspotensiale. Felta ligger på Farstad og har gitt viktig dokumentasjon om klimagassrisiko fra myrdyrking. Det er udiskutabelt mye mindre klimagass fra dyrking på omgravd myr enn på bare grøfta og profilert myr. Resultata har blitt presentert som foreløpige i foredrag for leder av stortingets landbrukskomite; Pål Farstad og landbruksminister Jon Georg Dale. Vi mener at dokumentasjonen er god nok til å forhindre myrdyrkingsforbud der omgraving er et alternativ. Potet: 5 forsøksfelt i potet. To felt med skallkvalitet i potet på ulike dyrkingsstader. I tillegg eitt felt med verdiprøving av seine. og halvseine potetsortar, eitt felt med kalibrering av nitratkurve og eit med tørking av potet Korndyrkarkarar i Rauma samla til markdag hos Marius Remmem. Frå venstre: Webjørn Mjelva, Ole Ødegård, Lars Nora, Marius Remmem, Ole Jon Bakke, Amund Kavli, Roar Devold og Iver Krohn. Foto: Frode Grønmyr. 14

15 Markdag i direktesåing hos Olav Finset i Eikesdal. Frå venstre: Ivar Bakken, Jon Sæter, Øyvind Lillebostad, Lars Gunnar Halgunset, Torbjørn Utigarsd (skjult), Magne Nielsen, Are Jon Rotli frå Landbrukstknikk AS, Olav Finset og Håkon Utigard. Foto: Frode Grønmyr. etter opptak. Feltverter har vore Berit Rolandsen og Grødal AS Gulrot: 2 storskala sortsforsøk med utprøving av sju gulrotsorter, eit mindre registreringsforsøk om indre kvalitet i kålrot og deltaking i eit «forprosjekt»: kartlegging av nematoder i grønsaker. Feltverter har vore Odd Harald Solheim og Jørgen og Elsa Holmen. Bær: 3 for søk, to felt med sor tspr øving av jordbær og bringebær hos Jan Ove Fuglem og Håkon Myklebust. Det andre forsøket hos Jan Ove Fuglem - var ein del av eit større prosjekt «Smartcrop» (sjå meir under prosjekt). Vi hadde eit forsøk med ulik behandling av midd i jordbær. Gjødslingsplanar og jordprøver Vi lagar nye gjødslingsplanar kvart fjerde år, medan jordprøver vert tekne kvart åttande år. Det er utarbeidd om lag 200 gjødslingsplanar basert på jordprøver teke ut hausten Markdagar/markvandringar/ fagmøte Vi vurderer at markdagar og markvandringar er ein effektiv måte å formidle kunnskap på. Ikkje minst dialogen mellom medlemmane under slike samkomer har stor verdi. Det er nok etter kvart noko mindre deltaking på slike samlingar, men vi trur likevel at verdien av slike fagsamlingar er stor for landbruksnæringa i fylket. På medlemsmøterunden våren 2016 var ensilering hovudtema. I 2016 arrangerte vi 25 markdagar/ markvandringar og 20 fagmøter med ulike tema spreidde rundt i fylket. Grovfôr Grovfôrrådgivinga i 2016 vart utført i tradisjonelle former, der vi hadde individuell kontakt med om lag 200 medlemar i samband med gjødslingsplanlegginga. Desse samtalane er viktige i arbeidet med å produsere endå betre grovfôr. Siste veka i april hadde vi tre markdagar med tema jord og husdyrgjødselarbeiding på steinrik jord. Desse var lagt til Eidsbygda, Bollia og Meisingset. I november var Skodje fellesfjøs arena for ein markdag med tema transport, dekk og køyreskader. Det har vore teke ut eit mindre tal grovforprøvar til analyse hos medlemmane. Rådgivingsverktøyet Surfôrtolken gjev god kunnskap om årsakene til at fôret har blitt slik det er, samt gjev gode råd ved behov for endring av kvalitet. Verktøyet er berre i liten grad etterspurd. Mange vil ha stor nytta av å bestille denne tenesta. Det er sendt ut åtte e-postmeldinger. Korn I 2016 vart det arrangert tre markdagar i Rauma, Surnadal og Sunndal med fokus på plantevern, og arts- og sortsval. Erfarings- og sortsmøte er halde i samarbeid med Felleskjøpet og Røv Mølle. Andre tema på møta var plantevern og gjødsling.. Det er sendt ut tre e-postmeldingar i korn. Potet Det har vore 4 fagmøte i potet. Tema har vore: gjødsling, plantevern, noteringsverktøy i potetproduksjon og settepotet. Møtene har vore i samarbeid med Sunndalspotet og FK Agri Grønsaker I løpet av vekstsesongen har det vært gjennomført seks markvandringer, hvor tema i hovedsak har vore plantevern, tilleggsgjødsling og bladgjødsling. Det ble sendt ut sju e-postmeldinger. Bær I februar vart det gjennomført eit fagmøte i Valldal, hovudtema var sortar og import av jordbærplanter, seksten 15

16 bærdyrkarar møtte. Det vart gjennomført vårmøte for bærdyrkarane i Valldal i april, hovudsak var gjennomgang av plantevernplanen, om lag tjue bærdyrkarar møtte. I mai var det markvandring i sortsfelta. Rigmor Standal og Tor Kjetil Kongsrud frå NORGRO deltok på synfaringane. I tillegg var det møte på Muritunet der Henk Maessen frå NIBIO held foredrag om planteproduksjon og om dyrking av bær i veksthus. Haustmøtet for bærdyrkarane vart i år halde i byrjinga av november, bærrådgivar Dan Christensen innleia om dvergvekst i bringebær og om årets bærsesong på Østlandet, det møtte 17 bærdyrkarar. Det har altså vore godt oppmøte på fagmøta. Fylkesgartnar Jon Anders Stavang har delteke på fleira av arrangementa i vårt område. Siste året har det vore gjennomført mange medlemsbesøk og mykje kontakt med medlemmane over telefon. Det har vore sendt ut ni rådgivingsmeldingar i tillegg til nokre andre meldingar og invitasjonar. Vi har delteke på to prosjekt innan bær. Bærrådgivaren deltok på plantevernsamling i januar, bærseminar på Hamar i mars og NLR si kursveke i november. Siste to åra har frukt- og bærrådgivarane i NLR laga ein felles plantevernplan for heile landet. Bærrådgivaren har levert to artiklar til "Norsk Frukt- og Bær". Foredrag Fleire av dei tilsette er mykje nytta foredragshaldarar i andre organisasjonar både lokalt, regionalt og nasjonalt. Slike førespurnader kjem oftast innan dei fagområda der vedkomande har spisskompetanse. Det er ei målsetting at delar av kollegiet skal ha høve til å ha nasjonal spisskompetanse på sitt fagfelt. Nationenrapporter Avisa Nationen ynskjer at kvar region i landet skriv inn ein rapport om vêr og vekst kvar veke gjennom vekstsesongen. Rapporteringa går på omgang mellom rådgjevarane. I 2016 leverte vi 21 slike vekesrapportar frå april til ut september. Fagbladet Økologisk Landbruk Landbruk Nordvest er medeigar i fagbladet Økologisk Landbruk som kjem med fire nummer i året. Medlemmar med økologisk produksjon får dette bladet som medlemsblad i tillegg til Ringreven. Andre medlemmar kan tinge det til sjølvkostpris. I 2016 vart det levert fem artikler til bladet. Funksjonstesting av åkersprøyter Landbruk Nordvest eig utstyr for funksjonstesting av åkersprøyter. Vi leiger inn folk til å gjere denne jobben. De som utfører funksjonstestinga er: Vean Bil på Nordmøre, Harald Holm i Romsdal og Tor Arvid Remseth på Indre Sunnmøre Planleggingsarbeid Landbruk Nordvest gjev tilbod om utarbeiding av planar og søknader. Dessutan gjev vi også tilbod om utarbeiding av miljøplanar, SMILsøknader, næringsfondsøknader, og søknader til Innovasjon Noreg. Vi tilbyr også å gjennomføre vurderingar i samband med grøfting og nydyrking, samt bistand i samband med KSLrevisjonar. Kurs Avdeling rådgjeving har i 2016 arrangert 24 kurs med 308 deltakarar. Omsetninga var på kr. Det har vore 11 autorisasjonskurs plantevern, 6 maskinførarkurs og 4 steinsprekkingskurs. Forelesarar på plantevernkursa er våre eigne rådgivarar. Landbruk Nordvest skal halde fram med å arrangere kurs som medlemmane etterspør, eller har behov for. Sertifiseringskurs er sjølvsagt prioritert, men vi meiner at det også er viktig å tilby kurs innan dei fagfelta Landbruk Nordvest skal arbeide med. På mange fagfelt har vi eigen kompetanse for å forelese på kurs. På område vi ikkje dekker, vil vi gjennom vårt store nettverk kunne knyte til oss gode eksterne forelesarar. Kunnskapsoppbygging Rådgivarane deltek kvart år på ulike kurs på kursveka i NLR. Ellers deltek kvar og ein av dei på relevante kurs og møter. Maud Grøtta er medlem av Norsk landbruksrådgiving sitt fagutval for Kulturlandskap og Gunn Randi Fossland er medlem av i fagutvalg for grønsaker. Grønn forskning Midt-Norge er eit utviklingsprosjekt for Møre og Romsdal og Trøndelag. Målet er å kartlegge forskningsbehov innan landbruket og fremje aktuelle forskningsoppgaver til forskningsmiljø som utarbeidar prosjektsøknadar. Sverre Heggset leiar arbeidet i grovfôrgruppa. Arne Magnus Aasen og Oddvar Mikkelsen deltek frå Møre og Romsdal Byggteknisk planlegging Medarbeidarar i 2017 Jon Kvisvik (fram til 31. oktober 2016) og Bjørn Steinar Skarbø. Bjørn Steinar har vore seksjonsansvarleg. Jon Kvisvik trappa ned sin stillingsdel til 60 % frå 1. mai 2016 og gjekk av med pensjon frå 1. november Seksjonen samarbeider med Telo Rådgiving v. Tore Wiik som er innleigd på prosjektbasis etter eigen avtale. Aktivitet Byggeteknisk seksjon har no avslutta sitt 7. driftsår i Landbruk Nordvest. Avdelinga samarbeider tett mot Norsk Landbruksrådgiving si byggtekniske avdeling og er ein del av ei gruppe på 22 personar som dekkjer dei fleste av fylka i Noreg. I samband med at Bjørn Steinar Skarbø vart aleine som tilsett innan byggteknisk planlegging, har han delteke på nokre kurs for å ta over fleire arbeidsoppgåver. Planleggingsoppdrag i 2016 Mjølkeproduksjon 27 Sau 13 Kjøttproduksjon på storfe 20 Reiskapshus 3 Bustadbygg / personalrom 2 Surfôrsilo / høytørke 5 Lagerbygg bær- og grønsaker 2 Gardsmat 1 Armeringsplanar 21 Gjødsellager 2 Vatningsanlegg 1 Byggeleiing / byggekontroll 3 Bygningssøknad/ ferdig godkjenning 6 16

17 Markdag i innstilling og bruk av plog hos Ole Henrik Rindli i Vistdal. Ole Henrik skrur i veg for å finne rett innstilling, mens Bjørn Even Nerland betrakter det hele. Bak i grønn genser studerer Ottar Hanset resultatet. Foto: Frode Grønmyr. Maud med slåmaskina og Selma med riva i full gang med høsting av rødkløver i blanding med gras hos Kløverenga samdrift på Tingvoll. Foto: Nina Ugelvik Tresking av forsøksfelt hos Nils Lehne på Fale i Sunndal. Foto:Frode Grønmyr. 17

18 Reguleringsplanarbeid 1 Fagkunnig vitneoppdrag 1 Førelesing på kurs 1 Seksjonen har vore engasjert med ein person i utgreiingsprosjektet "Modellverktøy for økonomisk og miljømessig vurdering ved etablering av biogassanlegg". Økonomi Økonomisk har seksjonen gått med underskot i (Sjå rekneskapen). Oppdragsmengda gjennom året har vore jamt god. For å hjelpe på oppdragstilgangen er det også i år brukt noko tid til marknadsføring og informasjon. Ordreinngangen ved årsskiftet 2016/17 er etter måten bra med ein del nye saker å ta fatt på, i tillegg til saker det vert arbeidd vidare med. Sentral godkjenning Byggeteknisk seksjon har «Sentral godkjenning» i Direktoratet for Byggkvalitet for følgjande grupper: "Ansvarleg Søkjar" i tiltaksklasse 2 "Prosjektering av Arkitektur" i tiltaksklasse 1. "Prosjektering av Konstruksjonssikkerheit" i tiltaksklasse 2 I Møre og Romsdal er det - så langt ein kjenner til - berre Landbruk Nordvest som har naudsynt «Sentral godkjenning» og samtidig spisskompetanse innan landbruksbygg. For å kunne fremme søknad om byggjeløyve for større byggeprosjekt til kommunen og stå fagleg ansvarleg for prosjekta, må ein ha slike godkjenningar. Godkjenningane vart fornya i 2016 og gjeld til juli Kunnskapsoppdatering Jon Kvisvik: Samling for byggrådgjevarar i NLR, Gardermoen, mars 2016 Kurs i byggeleiing, NLR, Gardermoen. Kollegarettleiing i bruk av teikneprogrammet "Archicad" hos NLR Agder. Kursveka i NLR, Gardermoen I tillegg har ein delteke på kurs, møte og andre tiltak i regi av Landbruk Nordvest. Tillitsverv Bjørn Steinar Skarbø er styremedlem i Naturviterne i NLR. Marknad og utvikling Frå vår synsstad vurderer ein viljen til investering i landbruket som etter måten stor, men tilgangen på investeringsmidlar i Innovasjon Norge er ein avgrensande faktor. I 2016 var det her i fylket tomt for slike investeringsmidlar omtrent ved påsketider. Utpå hausten vart det så gjeve løyve til å bruke av 2017-midlane til søknader som då var kome inn. No i januar 2017 er midlane for 2017 så godt som igjen oppbrukt her i fylket. Eit anna tilhøve er at prisen på kjøp og leige av mjølkekvote er (svært) høg her i fylket. Det vanskeleggjer auke i produksjonskapasitet i samband med utbygging. Ein reknar derfor med at det vil bli ein større del ombyggingssaker med moderat utviding av produksjonskapasitet og ønskje om best mogeleg utnytting av eksisterande bygningsmasse. Kravet om overgang til lausdrift er no for alle med etablert drift i eksisterande bygningar sett til 1. januar Dette gjev betre tid til ombygging / nybygg; men ein ser også at ein del ser seg tent med eksisterande oppstallingsmåte og vel ei opprusting av denne framom ombygging til lausdrift. Det er også eit inntrykk at med nedgangen i aktivitet innan skipsfart og oljenæring, aukar interessa for å drive landbruk og for å utvide drifta på ein del gardsbruk. Eit anna teikn i tida er auka interesse for silolegging som alternativ til rundballar i takt med auken i kostnader på utstyr og tilfang til rundballeensilering. Situasjonen fordrar ei viss prioritering av marknadstiltak for å skaffe oppdrag. Avdelinga har delteke på Landbruk Nordvest sine standar på Landbruksmessa i Ørsta og Dyregoddagane i Gjemnes der vi møtte fleire som ønskte planleggingshjelp til bruksutbygging. Det er også skrive nokre artiklar knytt til bruksutbygging i "Ringreven". Byggeteknisk prosjektarbeid heng mykje saman med økonomisk analyse og driftsplan i samband med bruksutbygging. For vårt driftsområde er det viktig at Landbruk Nordvest tilbyr- eller formidlar tilbod om denne tenesta. Ein er derfor glad for at kollega Maud Grøtta har oppdatert seg for å utføre denne arbeidsoppgåva i Landbruk Nordvest Olav Jan Bø Demdal frå Innfjorden i Rauma har bygd om til lausdrift med fôringsliggebåsar: Mange åtvaringar på førehand, men synes det fungerer godt. Foto:Bjørn Steinar Skarbø. Bjørn Steinar Skarbø: Studietur med emne kjøttproduksjon i Romsdal, Oppland, Sør- Trøndelag og Nordmøre i regi av prosjektet «Auka kjøttproduksjon på sau og storfe i Møre og Romsdal» Fagkurs om innreiing for mjølkeproduksjon, Tumba, Sverige 18

19 Medlemsvilkår LNV 2017 Medlemskontingent kr 1000 Dekker: Demokratiske rettigheter, Ringreven, temahefter, tilgang til hjemmesidene, kurs og oppdatering til medlemspris Rådgivingsavdelinga Arealkontingent Kr/daa Tak daa Dekker: Grovfôr 6, Korn 6, Potet 34, Grønnsaker 46, Frukt og Bær 57,70 80 Tak på areal- og medlemskontingent: kr Telefonrådgiving Basisbesøk fra primærrådgiver knyttet opp mot jordprøvetaking og gjødslingsplan ved innmelding Kulturspesifikke meldinger på e-post Gjødslingsplan og jordprøvetaking til medlemspri Markvandringer Fagmøte i potet, grønsaker, frukt, og bær og ett gratis besøk i året på tilkalling Deltakare i samdrifter som søker areal- og kulturlandskapstillegg hver for seg, betaler også medlemskontingent og arealavgift hver for seg. Samdrifter som disponerer alt areal og søker areal- og kulturlandskapstillegg for hele arealet, betaler en medlemskontingent og ei arealavgift Timepriser rådgiving Medlem Ikke medlem Stoppsats Jordprøvetaking Jord og plantekultur Bygg Økonomi Tjenesteavdelinga Påslag Administrasjon 5,98 % Sjukelønn 1,85 % Forsikringar 1,30 % NHO / NLT 0,62 % OTP/AFP 2,00 % Sum 11,75 % Dekker: Rekruttering av arbeidskraft LNV har arbeidsgiveransvar inkl. arbeidsavtaler, utlønning, arbeidsgiveravgift, feriepenger, sjukepenger, pensjonsordning, forsikringer, rapportering til det offentlege, velferdstiltak for avløsere Lønningsregnskap for bonde/ kunde Dokumentasjon av avløserutgifter Organisering av avløserringer Rådgjeving ang. velferdsordningane, rettar ved sjukdom/ svangerskap HMS og arbeidsrettslege tilhøve HMS HMS avtale for medlemmer HMS avtale for ikke medlemmer Dekker: Treårig syklus (HMS besøk/gårdsbesøk m/vernerunde; bedriftshelsetjeneste; fagmøte); Kartlegging av arbeidsmiljøet; koble HMS system og KSL dokumentasjon; hjelp i forkant av tilsyn; elektronisk nyhetsbrev; rabatt på kurs; rabatt på forsikring; fradragsberettiget kontingent; krisebistand om ulykken rammer deg. Øvrige detaljer beskrives utdypende her: 19

20 Regnskap 2016 Årsmøtesak 4 Disponering av årsresultatet Årsregnskapet for 2016 viser et overskudd på kroner etter skatt. Styret anbefaler at årets overskudd tillegges egenkapitalen. 20

21 Balanse

22 Budsjett

23 23

24 24

25 Prosjektarbeid i 2016 Grovfôr Best på fôr Ansvarlig: Gunn Randi Fossland "Best på fôr 2" prosjektgruppe to i grovfôrprosjektet, som har vært et samarbeid med landbruksrådgivinga og TINE, hadde siste prosjektåret i Individuell oppfølging av deltakerne i vekstsesongen og evaluering av måloppnåelse for deltakerne i høst. Siste fagsamling for deltakere og rådgivere involvert i prosjektet var på Gjermundnes den 6. desember Se referat i Ringreven 4/2016 side Fylkesmannens landbruksavdeling og Møre og Romsdal fylkeskommune har støtta prosjektet økonomisk. Drain-Imp Ansvarlig i LNV: Sverre Heggset Drain-imp er et dreneringsprosjekt der grøfta myrjord og omgravd, profilert myr blir kontrollert for klimagasser og avlingspotensiale. Felta ligger på Farstad og har gitt viktig dokumentasjon om klimagassrisiko fra myrdyrking. Det er udiskutabelt mye mindre klimagass fra dyrking på omgravd myr enn på bare grøfta og profilert myr. Resultata har blitt presentert som foreløpige i foredrag for leder av stortingets landbrukskomite; Pål Farstad og landbruksminister Jan Georg Dale. Vi mener at dokumentasjonen er god nok til å forhindre myrdyrkingsforbud der omgraving er et alternativ. Grønn forskning i Midt-Norge Ansvarlig i LNV: Sverre Heggset Grønn forskning Midt-Norge er et utviklingsprosjekt for Møre og Romsdal og Trøndelag. Målet er å kartlegge forskningsbehov innen landbruket og fremme aktuelle forskningsoppgaver til forskningsmiljø som utarbeider prosjektsøknader. Sverre leder arbeidet i grovfôrgruppa. Arne Magnus Aasen og Oddvar Mikkelsen deltar fra Møre og Romsdal. Økologisk NLR Økologisk rådgivingstilbud Ansvarlig: Maud Grøtta Med prosjektmidler som vi får via Norsk landbruksrådgiving kan vi gi rådgiving innen økologisk produksjon. Dette rådgivingstilbudet består av NLR Økologisk Førsteråd, NLR Økologisk Økoplan, NLR Økologisk Infomøte, NLR Økologisk Grupperåd og NLR Økologisk Rådgivingsavtale. Det har vært økende etterspørsel etter Økologisk førsteråd og vi har i 2016 gjennomført 12 slike rådgivingsbesøk. Én gardbruker har fått hjelp med sin økoplan. Det er gjennomført to Grupperåd, begge med tema andelslandbruk, småskala grønnsakproduksjon og økologisk bringebærprodusjon. Det er gjennom ordninga NLR Økologisk infomøte mottatt finansiering for info om Norsk landbruksrådgiving sine rådgivingstilbud på tre møter. Det er gjennomført en rådgivingsavtale. De to grupperådene var i tillegg finansiert med midler fra Fylkesmannen. Utvalgte naturtyper Ansvarlig: Maud Grøtta I 2016 er det laget én skjøtselsplan for biologisk verdifull slåttemark og fem skjøtselsplaner for kystlynghei. Fem av planene var på oppdrag fra Fylkesmannens miljøvernavdeling og én var privat oppdrag. Maud Grøtta har deltatt i referansegruppe for miljøvernavdelinga sitt arbeid med utvalgte naturtyper. Mose i kulturmarkseng Ansvarlig: Maud Grøtta Det er NIBIO som eier dette prosjektet, Bolette Bele er prosjektleder. Landbruk Nordvest er samarbeidspart. Undersøkelser og rapporteringer fra gårdbrukere tyder på at tett mosedekke er ei økende utfordring i artsrike slåttemarker til tross for at de skjøttes. NIBIO, avdeling for kulturlandskap og biomangfold på Kvithamar og Norsk Landbruksrådgiving er derfor i gang med et prosjekt som skal teste ut forskjellige metoder som kan egne seg i slike arealer. Konvensjonelle metoder som bruk av kunstgjødsel, blautgjødsel og kalk er ikke tilrådelig i artsrike kulturmarker, og det er derfor behov for kunnskap om hvilke tiltak som kan fungere og som samtidig ivaretar det biologiske mangfoldet. Det vil derfor bli tatt utgangspunkt i tradisjonelle metoder å bekjempe mosen på. Våren 2017 vil vi tilføre gjødsel i form av fast husdyrgjødsel og aske, gjennomføre raking og brenning i de anlagte forsøksfeltene. Etter innspill fra grunneiere som skjøtter artsrike slåttemarker, fylkesmennene og landbruksrådgivinga, har vi valgt lokaliteter i Tingvoll kommune på Nordmøre og i Malvik kommune, Sør-Trøndelag. Erfaringene fra disse lokalitetene vil ha overføringsverdi til andre områder i Midt-Norge. Prosjektet er 3-årig, og har mottatt støtte fra Landbruksdirektoratet, gjennom Klima og miljøprogrammet. Landbruk Nordvest har i 2016 bidratt i prosjektet bl.a. ved å ta jordprøver og ved å anlegge demonstrasjonsruter der mosen er raket vekk. JordBio Ansvarlig: Maud Grøtta Prosjektet "JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite" er treårig og eies av Norsk senter for økologisk landbruk, Landbruk Nordvest er samarbeidspart. Reidun Pommeresche er prosjektleder. Prosjektet er finansiert fra Matmerk (KIL) og Landbruk Nordvest har fått bevilget tilleggsfinansiering fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Det skal utarbeides en læringspakke med kursopplegg der gardbrukere og andre kan lære om jordbiologi og jordstruktur, og hvilke tiltak som bedrer jordstrukturen. I 2016 har Landbruk Nordvest bidratt i prosjektet først og fremst gjennom arbeid med et demonstrasjonsfelt. I løpet av prosjektperioden skal det arrangeres tre kurs for å teste ut kursmateriell- og konsept. 25

26 Andelslandbruk Ansvarlig: Maud Grøtta Prosjektet "Andelslandbruk kurs om organisering, drift og plantedyrking" er to-årig, det eies av Norsk senter for økologisk landbruk og Kirsty McKinnon er prosjektleder. Landbruk Nordvest er samarbeidspart. I prosjektet vil det bli utformet et kurstilbud som omhandler planlegging og oppstart av andelslandbruk, ulike modeller for organisering og drift, kunnskap om god jordkultur, stedegne klimatiske utfordringer og dyrking av ulike matvekster. I prosjektperioden vil det bli gjennomført et kurs med tre fysiske samlinger og et webinar. I 2016 er det arbeidet med planlegging, det meste av prosjektarbeidet vil bli gjort i Landbruk Nordvest vil få ansvar for å utarbeide noen av foredragene og bidra med hjelpemidler til kursdeltakerne. Prosjektet er finansiert av Matmerk (KIL), og Landbruk Nordvest har fått bevilget tilleggsfinansiering fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Grønnsaker Optirot Ansvarlig: Gunn Randi Fossland Mål: Lengre salgssesong og redusert svinn for utvalgte rotgrønnsaker (kålrot, gulrot, sellerirot) gjennom økt forståelse av samspillet mellom lagringsteknikk og biologi. Landbruk Nordvest deltar med gulrot og lagret på Smøla, Smøla produksjonslag. Vi hadde i år ett forsøksfelt hvor vi dyrka gulrot som skulle lagres på 3 ulike lagre i region Midt-Norge. Registrering av sykdom, avlingskontroll fra feltet. Gulrota blir fulgt på lagra gjennom lagersesongen via loggere i samarbeid med Sintef. Bærprosjekt Kvalitetssortar av jordbær og bringebær til industri og konsum. Prosjekteigar: Graminor Ansvarleg i LNV: Aksel Døving Hovudmål for prosjektet er: Auka konkurransekraft for norsk bærnæring og næringsmiddelindustri gjennom nye, gode sortar av jordbær og bringebær. Dette er eit stort prosjekt der Graminor har hovudansvaret, men har med seg ei lang rekke samarbeidspartnarar frå forsking, omsetning, industri og rådgiving. I prosjektet skal ein finne fram til nye sortar og opparbeide kompetanse innan avanserte metodar som bruk av molekylære markørar i foredlingsarbeidet. Aktuelle nye sortar skal utprøvast i felt, til friskkonsum og til industriformål. Landbruksrådgivinga si viktigaste oppgåve vert utprøving av sortane i felt i samarbeid med aktuelle dyrkarar, men vi skal også delta aktivt i andre delar av prosjektet. Til saman planter av jordbærsorten Saga og 5000 planter av GN er planta hos to av våre medlemmar. Saga er godt eigna til industriformål, i tillegg har den vist seg som ein god konsumsort. Saga-plantene er ganske frodige, opne og lyse. Bæra er store, lyse og lettplukka med ein frisk smak. Siste år gjekk mesteparten av Sagaavlinga til friskkonsum og sorten har vore godt motteken i marknaden. GN har forholdsvis mørke friske planter og gir god avling, bæra er gode på smak, men er litt blaute til friskkonsum, bæra har også for mange kvalitetsfeil som furer, sprekker og holrom. I 2014 vart det planta nokre få planter av bringebærsorten Ninni til utprøving hos ein av våre medlemmar, så langt har vi lite erfaringar med sorten. Ninni ser ut til å ha faste bær med god smak samanlikna med Glen Ample, sesongen startar litt seinare og er litt kortare. Dagane mai vart det gjennomført ei synfaring og markdag i sortsfelta i tillegg til fagmøte på Muritunet. Prosjektet går over fire år Smartcrop Prosjekteigar: NIBIO Ansvarleg i LNV: Aksel Døving Smartcrop ( er eit svært stort prosjekt som inkluderer mange samarbeidspartnarar og mange kulturar. Prosjektet går i perioden Hovudmålet med prosjektet er å utvikle innovative verktøy, metodar og verkemiddel som aukar bruken av og forståelsen for integrert plantevern (IPV), for utvikling av en berekraftig matproduksjon. Vår del av prosjektet var eit lite feltforsøk med midd i Det vart sett ut like mykje rovmidd i alle rutene, men det var ulik grad av insektsprøyting i dei tre rutene. I feltet i Valldal vart det ikkje funne jordbærmidd. Resultata frå tilsvarande felt andre stader viste at rovmidden heldt nede jordbærmidden, men at bruk av pyretroid reduserte mengda av rovmidd så mykje at ein fekk til dels sterke angrep av jordbærmidd. Modellverktøy for økonomisk og miljømessig vurdering ved etablering av biogassanlegg Prosjekteigar: Landbruk Nordvest Ansvarleg i LNV: Jon G. Lied Dette er eit samarbeidsprosjekt mellom Landbruk Nordvest, Nibio Tingvoll og fylkesmannen i Møre og Romsdal. Bakgrunnen for Landbruk Nordvest sitt engasjement i temaet er at Regjeringa i Stortingsmelding nr 39 ( ) har ein ambisjon om at 30% av husdyrgjødsla skal gjennom ein bioreaktor innan Då må mykje skje på feltet i Møre og Romsdal dei komande åra. Prosjektet skal utvikle/tilpasse eit verktøy som kan nyttast i arbeidet med å prosjektere biogassanlegg, der ein også skal vurdere miljømessige forhold. I arbeidet med utvikling av verktøyet blir det teke utgangspunkt i tre konkrete område/prosjekt i Møre og Romsdal, der ein med utgangspunkt i energibehovet til oppvarming for den aktuelle bygningsmassen, skal berekne kor mykje av råstoffet husdyrgjødsel som trengst, kvar det skal hentast frå, og kostnadene knytt til transport av dette. Likeeins skal ein vurdere bruk av bioresten (avfallsproduktet frå biogassproduksjonen) og kostnadene knytt til det. Arbeidet er no i sluttfasen. Det er samla inn informasjon om energibehov og råvaretilgang for eksempelanlegga. Det er vurdert transportkostnader og gjort vurderingar omkring avvatning av husdyrgjødsel og biorest. Det er og gjort vurderingar rundt spreieareal samt lagervolum og kostnader knytt til etablering av slike. Verktøyet er testa ut, og vurderingar kring klima og økonomi er gjennomført. Prosjektet er finansiert med midlar frå RFF og FMLA. 26

27 Betre og auka beiting i Møre og Romsdal Landbruk Nordvest, saman med Norsøk og bondelaget (sekretariat) skal dei komande to åra gjennomføre eit prosjekt med målsetting å auke beitinga i Fylket, samt å betre kvaliteten på beiteområda. Prosjekteigar er Møre og Romsdal Bondelag. Prosjektet er tredelt: 1: Tilrettelegging og organisering for beiting med mjølkeku Prosjektet skal sjå nærare på om lag 15 gardsbruk med mjølkeproduksjon, der ein i dag slit med å finne gode løysingar for å tilfredsstille det såkalla beitekravet. Prosjektet skal vurdere aktuelle løysingar, og rekne på kostnadar ved tilrettelegging for beiting. Delansvarleg LNV ved Nina Ugelvik Arbeidet i del 1 er så smått kome i gang med planlegginga. 2: Tiltak for betre kvalitet på kulturbeite/innmarksbeite, samt betre beiting på innmark I denne delen av prosjektet skal det m.a. etablerast eit «visningsbeite» på Gjermundnes landbruksskule, der aktuelle skjøtselstiltak blir gjennomført, samt at arealet blir delt i to og drifta med ulike beitestrategiar. Det skal arrangerast fagdag om beiting på Gjermundnes, dessutan skal det arrangerast ein serie beitemøte rundt i fylket. Det skal og utarbeidast eit beitehefte, med råd og vink om opparbeiding, stell og drift av beite. Delansvarleg LNV ved Jon G. Lied I del 2 vart det i 2016 etablert og drifta eit visningsbeite på Gjermundnes, i samarbeid med gardsbruket på Gjermundnes. Det vart og arrangert ein fagdag om beiting på Gjermundnes i november, i samarbeid med NIBIO Tingvoll 3: Beiting i utmark og jordbruksareal som er teke ut av bruk Det skal gjennomførast studiar i tre kommunar der ein skal kartlegge beiteområde, samt sjå på juridiske forhold knytta til beiterettar og bruksrettar. Det skal inviterast til å etablere beiting i dei aktuelle områda, med evt bistand til å etablere beitelag. Vidare skal prosjektet bidra til å kome i gang med tiltak som legg betre til rette for beiting. Dette i samarbeid med dei oppretta beitelaga. Delansvarleg NORSØK ved Rose Bergslid. I tilknyting til beiteprosjektet vil det bli skrive artiklar, samt halde møte der erfaring og resultat frå prosjektet blir presentert. Grønt Landbruk Eidsdal Landbruk Nordvest v/ Jon G. Lied er innleigd som prosjektleiar. Landbruksnæringa i Eidsdal ynskjer å sjå på tiltak som kan gjere landbruket i bygda meir miljøvennleg. Her blir m.a. vurdert tiltak for å ta vare på det opne beitelandskapet i bygda, tiltak for auka produksjon av fornybar energi, tiltak for redusert forbruk av fossil energi og tiltak for auka produksjon av kortreist mat. I 2016 har det i prosjektet vore arbeidd med sol og vindkraft, samt at det har vore arbeidd med å utgreie moglegheitene for å etablere eit fjøs for storfekjøtproduksjon med beitande storfe. Fra avlingsregistreringa på Smøla 2016, i åkeren hos Elsa og Jørgen Holmen. Vi ser «GPSgjengen» i aksjon! Foto: Gunn Randi Fossland. Forsøksfeltet med grasarter til hyppig slått og beite hos Ole P. Nøsen i Fræna har hatt sitt tredje engår. Feltet imponerer med dekning og avling, spesielt for hundegras. Raigraset stura lenge i vår men kom overraskende bra utover i sesongen. Den lange stripa som er grå om våren er raigras. Samme stripe er irrgrønn midsommers. Foto: Sverre Heggset. 27

28 Oppsummering av vekstsesongen Grovfôr 2016 Jon Geirmund Lied Overvintringsforholda for ein del engareal var til dels utfordrande. Mykje raigraseng og raigraset i blandingseng innsådd med raigras var sterkt svekka etter vinteren. Eng med meir vintersterke grasartar klarte seg jamt over bra. På dei tyngre jordartane tok opptørkinga lang tid, slik at våronna, og då særskilt utkøyringa av husdyrgjødsel vart noko forsinka. Så tørka det skikkeleg opp. Frå midt i mai til langt ut i juni kom det knapt nok nedbør. Det var gode forhold for jordarbeiding. Mykje gjenlegg vart sådd. Resultata vart varierande. I mange gjenlegg klarte ein del av det spirte frøet å etablere seg, medan store område låg brune; frøet hadde spirt, men tørka ut, eller det spirte ikkje i det heile teke. Først då nedbøren kom på ettersommaren spirte resten av frøet. Mange fekk problem med ugraskampen i gjenlegget. Ein del første års eng vil nok ha i meste laget med opne flekkar til våren. Den tørre forsommaren førte til lite busking i ei allereie relativt tynn eng. Truleg fekk plantene også redusert nytte av gjødsla. I tillegg fekk vi i dei tørraste områda også ein god del tørkestress og tendensar til tvangsskyting. I desse områda vart det små fyrsteslåttsavlingar. Eng på myrjord, og i høgareliggande område gav derimot gode avlingar på første slått. Gjenveksten var god, og mange opplevde svært store andre slåtts avlingar, sjølv om det i juli kom eit angrep av minerfluge med påfølgande visning av ein del blad. Varme i september og oktober gav god gjenvekst i enga utover hausten. Dersom ein ikkje har behov for meir vinterfôr, vil det i dei fleste år vere best for enga å late denne haustgjenveksten stå. Dette gjeld ikkje for raigras/ raisvingel, som skal vere relativt lågt stubba ved innvintring. Ved stor haustgjenvekst vil det kunne bli ein god del visna gras til våren. Dette bør "ruskast" i. Ei spreierive kan vere ein aktuell reiskap til slikt arbeid. Utmarksbeita fekk ein tørr start. I dei sørvendte liene oppom "skogavakset" såg det i månadsskiftet juni -juli svært stussleg ut. Store område var prega av vassmangel, og plantene hadde tydlege symptom på tørkestress. Heldigvis betra det seg utover ettersommaren, og vi fekk ein god vekst utover i august og september. Dei nordvendte liene klarte seg mykje betre gjennom tørkeperioden på forsommaren. Heldig er den som har slike å by beitedyra sine. Vi registrerer ein auke i fornying av eng. Dette er viktigaste tiltaket for å oppnå ein skikkeleg auke i avlingsnivået i grovfôrdyrkinga. Husk også at i dei fleste tilfelle vil stor avling pr dekar redusere kostnaden pr foreining grovfôr. Det at vi også i dei fleste tilfelle vil redusere utslepp av klimagassar med auka avling er også vert å ta med seg. Kornåret 2016 Frode Grønmyr Set ein føtene i isvatn og hovudet i steikeomnen blir som kjent snittet ganske bra. Det same gjeld veret sommaren Nedbøren var totalt sett forholdsvis normal, men fordelinga vart ikkje heilt som vi kunne ønske. Våronna føregjekk under gode forhold. I motsetnad til i 2015 spirte dei fleste kornåkrane godt og jamt og det var lite pakkingsskader å sjå på vendeteigane. Mai og juni vart svært tørre. På den lettaste jorda vart avlinga nedsett på grunn av tørke, og det vart ein god del etterrenning. Tyngre jord som vanlegvis er utsett for pakking og nitrogentap i vårt klima klarte seg godt i tørken og gav svært gode avlingar Det tørre veret på vår og tidleg sommar medførte svært lite utvasking av næringsstoff, og dei som hadde brukt mykje husdyrgjødsel fekk ein pangeffekt av denne når regnet kom og dermed mykje legde. På grunn av vêret var det mange som ikkje fekk brukt vekstregulering. Mange var usikre på effekten av overgjødslinga i år. Det var så tørt rundt busking og begynnande strekningsvekst at gjødselkorna ikkje gjekk i oppløysing. Truleg vart ein eventuelt dårleg effekt av gjødsla oppvegen av svært lite nitrogentap vår og første del av sommaren. Det vart meldt om ein del insektangrep, særleg av bladminerflue. Skadeterskelen for bladminerflue seier at det er aktuelt å sprøyte rett før flaggbladet kjem ut når det er næringsstikk på dei øvste blada og samtidig minering på 1/3 av bladarealet lenger ned på planta. Vanlegvis vil kornplantene vekse av seg eit angrep. Unntaket er når veksten stoppar opp t.d. ved tørke. Av denne grunnen valte enkelte å sprøyte i år. Frå slutten av juli og i august kom nedbøren. Det kom til dels store mengder på ein gong. Det gjorde at mange som ikkje fekk treska tidleg måtte vente i lengste laget før det vart tørt nok. Kornmottaka melder om eit gjennomsnittsår avlingsmessig, men tørkekostnadene var høgare enn normalt. Bærsesongen 2016 Aksel Døving Det var ein kort periode med barfrost rundt nyttår, men resten av vinteren var det godt snødekke på dei fleste jordbærfelt, det gav bra overvintring. Våren starta fint, i mai-juni var det det nesten ikkje nedbør på våre kantar. Alle som driv med jordbær har vatning, men enkelte har litt knapp tilgang på vatn i periodar. Skarp sol, tørr luft og litt vind kan vere strveksten sjølv om det kan vere nok vatn i jorda. 28

29 Blomstringa starta til normal tid, men fint ver i mai-juni ga ei kort blomstring og tidleg plukkestart. Tal blomsteranlegg vert bestemt om hausten og det var tydeleg at forholda ikkje var dei mest gunstige, tal blomster var etter måten lite i dei fleste felt. I andre felt var det likevel betre blomstersetjing. Fint ver gjorde at vi fekk god kartdanning og bærutvikling i motsetnad til i fjor då vi hadde veldig mykje misforma bær. Sol og varme i juni ga dagar tidlegare modning enn normalt. Eit forholdsvis lite antal bær og gode temperaturar ga ein kort sesong. Kvaliteten har vore jamt over bra, minkande bærstorleik på slutten av sesongen er vel normalt. Avlingane var under eit normalår, kanskje 70-80%. Angrepa av sjukdom og skadedyr har vore om lag som normalt. Når ein ser på klimastatistikken har vi knapt hatt så tørr periode i mai-juni som i år, både nedbør, tal regndagar og luftfuktighet var uvanleg lave. I tillegg var det god temperatur og ein del vind under blomstring, tørrare kan ein knapt få det på friland, likevel fekk vi om lag som normalt med gråskimmel. Som alltid var det ein del variasjon frå felt til felt og frå sort til sort. Det såg ut til å vere verst i Sonata. Det vart i år sendt inn fire prøvar til resistenstesting. Desse viste stor grad av resistens i gråskimmel, dette ligg om lag på same nivå som resten av landet. Det er særleg mot Teldor og Signum at resistensen i gråskimmel er stor, men også litt mot Rovral og Switch. Gråskimmel er største problemet i jordbær, og aukande fungisidresistens er største utfordringa framover. Etter at dyrkarane har vorte meir merksame på lærråte, har problemet vorte mindre. Halm, Resistim og Signum har god verknad mot lærråte. Spinnmidd har normalt vore eit lite problem hos oss, men i år er det nok meir enn vanleg pga av det fine veret. Jordbærmidd ser vi litt av i enkelte felt og med ein god sommar i år kan den kome sterkt tilbake. Jordbærsnutebilla tek ein viss prosent dei fleste år, slik også i år, bekjempinga har liten eller ingen effekt. Vi har hatt lite rotsnutebille siste åra, men bestanden ser ut til å bygge seg opp att etter ein varm sommar. Polka er hovudsort og er godt likt i marknaden i tillegg til at den er god til industriformål. Her i distriktet har det vore dyrka ein del Senga Sengana fordi industrien har likt sorten, men etter at industrien aksepterer Polka på linje med Senga, er det knapt nokon som plantar Senga. Vi har gode erfaringar med Florence til å forlenge sesongen. Den skorar kanskje ikkje så høgt i smak som Polka og Korona, men er stor, fin og haldbar. Vi prøvar no eit par nye norske sortar i praktisk dyrking. Saga ser ut til å vere lovande, men GN er vi veldig i tvil om så langt. Junigulsjuke ser ut til å verte eit aukande problem i Polka. I fjor såg vi det for første gong i stort omfang. Når det dukkar opp att i like stor grad i 2016 enkelte felt, må vi kanskje sjå på det som eit problem. Det kan sjå ut til å vere forskjell etter opphavet til plantene, det er då også sannsynleg dersom dette truleg er ein arveleg defekt. Symptoma forsvinn utover sommaren, men sterkt angrepne planter er svekka og får redusert avling. I to år har det vore lovleg å importere jordbærplanter, men dyrkarane her i distriktet har vore forsiktige med kjøp av importplanter pga risikoen for nye sjukdommar, førebels har vi derfor lite erfaringar med slike planter. I bringebær var det også jamt god overvintring. Varm og tørr vår og forsommar ga tidleg vekststart. Mai-juni var så godt som utan nedbør, så tørke var største utfordringa, men alle har vatning, enten dryppvatning eller spreiar. Det var ingen spesielle problem med sjukdommar og skadedyr. Den kalde sommaren i fjor dempa nok smittepresset når det gjaldt midd og insekt. For to år sidan var det mykje bringebærfluge i enkelte felt, men i fjor og i år var det lite. Bringebærbladmidd er under kontroll der det vert gjennomført sein haustsprøyting. Det var ein del gråskimmel på bæra på friland, men kanskje ikkje meir enn normalt, når ein tenker på at juli var varm og fuktig. Vi har ikkje testa for fungisidresistens i bringebær, men det er funne høg grad av resistens i bringebær i Nordfjord og i jordbær i Valldal, så det er svært sannsynleg at ein finn det også i bringebæra her i fylket. Sjølv om det var fint ver i hausteperioden, var det mange regnbyer som øydela for konsumbær på friland. I år vart det derfor ein mange gangar så høg konsumandel i tunnel som på friland, noko som betyr mykje for økonomien. Bringebæravlingane var jamt over gode, litt over ei normalavling. Her i fylket er det så godt som berre Glen Ample som vert dyrka no, den gir god avling og haldbare bær. Glen Ample har medverka til oppsvinget i omsetninga av konsumbringebær siste åra. Det finst likevel sortar med betre smak. Mottaket av industribringebær er nær taket. På konsumbringebær har det vore ein enorm auke nokre år, det er usikkert når vi når taket her. For dei som vil etablere ny produksjon av bringebær, bør ein halde eit auge med marknaden. Grønnsaker 2016 Gunn Randi Fossland Gulrot: Gulrota ble sådd i tidsrommet Det meste sådd rundt I begynnelsen av mai var det en tørr periode. Spiringa ble derfor ujevn på noen åkrer. Etterspiring i juli på deler av åkeren hos enkelte. Dette resulterte i en del stor rot. Ugras: Delvis var det for tørt til å ha særlig god jordherbicideffekt av ugrasmidla. Ugraset lot seg ikke hemme av tørken sjøl om gulrota spirte litt ujevnt. Det er balderbrå og tungras som er "verstingene" i gulrotåkrene. Gulrotflue: Fant flue i noen limfeller, men ikke mye angrep i år ut i fra funn hos dem med limfeller. Kålrot: Tidlig og vedvarende invasjon av kålmøll fra begynnelsen av juni. Roligere fra midten av juli, men kålmøll fortsatt tilstede. Dyrkere hadde brukbar kontroll på kålmøllen takket være at de kom 29

30 tidsnok i gang med bekjemping. Gjødsling grønnsaker: Det var ikke behov for tilleggsgjødsling i år. God jordtemperatur og frigjøring av nitrogen. Ikke utvasking og/eller denitrifikasjon. Mikronæringsstoff: Flere brukte Croplift, NPK-gjødsel med mikronæring, 1-2 ganger, også i kombinasjon med bor og molybden. Mai og juni var tørrere og varmere enn normalt. I juli kom det en del nedbør, men det kom ikke så store mengder på en gang på Smøla. Sommeren sett under ett kan oppsummeres som god, sjøl om vi i august fikk noen kraftige regnskyll. September og oktober ble en ny sommer og langt varmere og tørrere enn normalt. Enkle forhold å høste gulrota under, men varmt nok med tanke på varen som skal inn på lager. Noe kålrot ble stående for lenge ute på grunn av kapasitetsproblemer. Det var en kålrotåker som ikke ble høsta på grunn av frostskade. Jevnt over gode avlinger av god kvalitet, både når det gjelder gulrot og kålrot. Potet 2016 Ivar Bakken Våronna i potetåkrane starta om lag som normalt. Dei tidlegaste sette potet rundt 10. april. Da var jordtemperaturen passert 6 8 grader. Det kom mykje nedbør i perioden til noko som skulle gje betydelege N-tap i potetåkrane som var sett før dette regnet. Det viste seg seinare at tilleggsgjødsling ikkje vart nødvendig, noko som vi forklarte delvis ved at det var svært lite vatn i jorda da dette regnet kom slik at jorda hadde evne til å magasinere meir nedbør enn vanleg. I tillegg vart det seinare så gunstig jordtemperatur at mineraliseringa vart så stor at denne kanskje erstatta det nitrogenet som kanskje var tapt. Poteta spira raskt og godt. Lite regn i både mai og juni gav stort behov for vatning i denne perioden. Nokre av tidlegpotetåkrane vart vatna 5-6 gong. Temperaturen var heile sesongen over normalt og vi endte med ca 240 døgngrader meir enn normalt for perioden april til ut september. Særleg var september varm med for det meste gunstige forhold for potethausting. Vi starta tidlegpotetsesongen 1. juli. Dette er nesten 14 dagar tidlegare enn vanleg. Vi hadde store problem med stengelråte i Solist og Ariellen sprakk etter den minste berøring. Tidlegpotetavlingane vart rekordstore. Lagringspoteta såg lenge ut til å vera svært fin med avlingar ca. 25 % over normalt. Men det utvikla seg mykje vorteskurv og eller grønfarging på slutten av sesongen. Hovudsorten Asterix hadde så mykje vorteskurv at vi går tom for løsvektskvalitet ved årsskiftet. 30

31 31

32 Årsplan 2017 Innsatsområde rådgiving All rådgiving skal gi nytte for medlemmene, ved at: LNV skal yte god og effektiv rådgiving og skal tilby rådgiving på alle fagområder. LNV skal tilby relevante verktøy som er lett å ta i bruk og ha rådgivere som er best på våre fagområder. Hva Hvordan Hvem Når Brukerundersøkelse Oppringing av et utvalg av medlemmer modellen til tjenesteavdelinga Gjerne ekstern som ringer, etter Andre halvår 2017 rekrutteringsprosjektet Tilbudet av rådgivingsprodukter skal videreutvikles Kobling mot forskningsmiljøet skal forsterkes Opplærings- og sertifiserings- system som dokumenterer rådgivernes kompetanse Hvert medlem får sin nøkkel- Samtlige rådgivere spesielt de Første halvår 2017 rådgiver som tar en årlig oppring opp mot grovfor og korn - ing om spørsmål og behov Være oppdatert f.eks om det som foregår i Grønn forskning Kartlegge kompetanse til samtlige ansatte Samtlige rådgivere NLR sentralt Kontinuerlig Utvikle verktøy som er lett å ta i bruk Utvikle hjemmeside Redaksjonsstab Snarest Innsatsområde humankapital Humankapitalen er organisasjonens viktigste ressurs og skal videreutvikles, ved at: LNV skal ha god og profesjonell ledelse og gode administrative arbeidsverktøy. LNV skal ha en bevisst, sunn og anerkjennende kultur og være en attraktiv arbeidsgiver. LNV skal ha rådgivere som er gode formidlere. Hva Hvordan Hvem Når God og profesjonell ledelse Jobber godt nå forsterkning DL, AL, styret Kontinuerlig Attraktiv arbeidsgiver Gode formidlere Innsatsområde Marked og salg Faglig utvikling (infoskriv til avløsere) Kursing i formidlingsteknikk & presentasjon, samt skriving av fagartikler DL + rådgivere Tilbudet av rådgiving og tjenester fra LNV skal være godt kjent i regionen, ved at: Alle bønder i Møre og Romsdal skal kjenne til LNV og våre tjenester og skal ha årlige målinger av kundetilfredshet. Medarbeiderne skal føle seg trygge i rolla som selger og opptre profesjonelt overfor medlemmene og kundene. Hva Hvordan Hvem Når Bli bedre kjent i kundegruppa Unge bønder samlinger DL Kontinuerlig Bli naturlig del av landbruksfamilien Bli med i samvirke teamet DL Kontinuerlig Medlemsundersøkelse forventninger Questback Ledelse Vinter? Intervjue medlemsmøte deltakere ««Dagen etter medlemsmøtet Ringreven må bli mer lokal ikke for mye stoff utenfra Redaksjonskomite / redaktør Heimesida på web og facebook Korrekt adresse Ledelse Kurs Enkelt å søke opp Adm 32

33 Innsatsområde kommunikasjon LNV skal ha tydelig identitet med felles profilering og enhetlig opptreden, ved at: LNV skal ha god kommunikasjon i alle ledd og skal framstå som en samlet organisasjon i regionen LNV skal posisjonere seg som viktig samarbeidsaktør og framstå med tillit overfor medlemmer, kunder og samarbeidspartnere. Internkommunikasjon Ekstern kommunikasjon Innsatsområde økonomi LNV skal ha en bærekraftig økonomi, ved at: LNV skal ha en likviditet som sikrer minimum lønnsutbetaling og drift i 3 måneder. LNV skal arbeide politisk for å øke støtten fra avtalepartene for å trygge grunnfinansieringen. LNV skal øke salg av rådgivingstjenester med 20 % i planperioden. LNV skal delta i prosjektarbeid som er til nytte og styrker økonomien. Hva Hvordan Hvem Når Økt faktureringsgrad Smartere jobbing tidsplanlegging; fakturere samtlige timer stolthet og Rådgivere selvtillit Budsjettarbeid før nyttår og gjennom året Oppfølging av kundefordringer Purringer og «svarteliste» Økonomileder Gjennom hele året Kritisk til gratisarbeid for andre organisasjoner Samtlige avdelinger må gå i pluss Annonse i «Spor» Hva Bygge merkevara LNV Bygge stolthet Bygge en samlet enhet Innsatsområde organisasjon Unngå arrangement som gir liten eller ingen nytte Bedre planlegging og oppfølging Skaffe flere kunder, også utenfor landbruket Yammer / Intranett Samtlige «Samtlige avdelinger ledelsesoppfølging Tjenesteavdeling LNV skal være en attraktiv medlemsorganisasjon, ved at: LNV skal ha aktivt eierskap og aktivt medlemsarbeid LNV skal være en effektiv organisasjon med godt fungerende strukturer og systemer LNV skal samarbeide tett med andre organisasjoner LNV skal levere et samlet tilbud i Møre og Romsdal Hvordan Ringreven; facebook; e-post; sms; superoffice melding til grupper; medlemsmøter; markdager; kundebesøk; media; emarketeer; uniformering Hva Hvordan Hvem Når «Medlemsmøter God mat/servering; tema som treffer; aktiv markedsføring; romslig pro Alle særlig foredragsholdere I 2017 og fortløpende Bondekafe I regi av bondelag og produsentlag månedlig, med korte innslag Ansatte Organisasjon innad samkjøre kollegiet, produkter & verktøy Erfaringsutveksling i plenum; lære bruk av verktøy og produkt, samt Ansatte Medlemsoppfølging og rekruttering God struktur på medlemsmøter, styremøter, årsmøte, medarbeidermøter Styre og administrasjon Kontinuerlig Landbruk Nordvest er bondens førstevalg i Møre og Romsdal og går foran i arbeidet med samordna rådgiving. Årsplanen e forankret i strategiplan , i henhold til visjonen, virksomhetside, verdigrunnlag og strategiske mål innen innsatsområdene. Levende kunnskap - Levende landbruk er vår visjon. Vår virksomhetside er: å levere et helhetlig rådgivings og tjenestetilbud til landbruksnæringa i Møre og Romsdal. Ordene uavhengig, handlekraftig og nær dekker vårt verdigrunnlag. 33

34 Vedtekter for Landbruk Nordvest SA Oppdatert etter ekstraordinært årsmøte Organisasjon/verksemd Landbruk Nordvest SA, org.nr , er eit samvirkeføretak med vekslande medlemstal. Føretaket har forretningskontor i Molde kommune. 2 Formål Landbruk Nordvest har som formål å fremje dei faglege og økonomiske interessene til medlemmene. Føretaket skal gi rådgiving og informasjon til medlemmene på dei landbruksrelaterte fagfelta. Føretaket tilbyr i tillegg ulike tenester til landbruket og til næringslivet elles, med hovudvekt på det medlemmene har behov for. Landbruk Nordvest skal fremje det landbruksfaglege miljøet i distriktet. 3 Medlemskap Alle enkeltpersonar og næringsverksemder med tilknyting til landbruket kan bli medlemmer. Alle medlemmer pliktar å betale ein kontingent som årsmøtet vedtek for kvart år. 4 Utmelding (og utestenging) Utmelding skal skje skriftleg. Medlemskapen blir då avslutta med ein gong, men alt mellomverande må gjerast opp i samsvar med bestillingar og inngåtte avtalar. Utmeldinga må vere styret i hende seinast innan utgangen av januar for at medlemmen skal sleppe å betale kontingent for utmeldingsåret. Ved utmelding har ikkje medlemmen krav på noko av formuen til Landbruk Nordvest SA. Ein medlem som ikkje lenger fyller vilkåra for medlemskap, kan etter skriftleg varsel stengjast ute som medlem etter vedtak i styret. Medlemmen har då høve til å anke avgjerda til årsmøtet. Ankefristen er éin månad rekna frå det tidspunktet medlemmen er gjord kjend med vedtaket i styret. 5 Økonomi Landbruk Nordvest SA er finansiert gjennom medlemskontingent, tilskot, prosjektinntekter og inntekter frå sal av tenester til medlemmer eller andre. Medlemskontingenten blir vedteken av årsmøtet og består av grunnkontingent og produksjonsavhengig tilleggskontingent. Den årlege kontingenten dekkjer generelle tenester, medan tenester som berre kjem nokre medlemmer eller ei gruppe medlemmer til gode, skal fakturerast særskilt. Eit eventuelt overskot skal førast over til eigenkapitalen i føretaket, og kan ikkje gå til medlemmene. 6 Styret og dagleg leiar Føretaket blir leidd av eit styre på inntil sju medlemmer. Dei tilsette har rett til å bli representerte i styret i samsvar med gjeldande lovverk, med styremedlem og varamedlem valde av og blant dei tilsette. Styremedlemmen går inn i styret etter ordinært årsmøte. Styret held styremøte så ofte styreleiaren finn det nødvendig, eller når to styremedlemmer krev det. Landbruk Nordvest er forplikta ved underskrift av styreleiar og dagleg leiar i fellesskap eller styreleiar og ein styremedlem i fellesskap. Styret kan tildele firmateikningsrett. 7 Styreoppgåver og plikter Styret har ansvaret for forvaltninga av verksemda. Styret skal leie Landbruk Nordvest i samsvar med vedtekter og årsmøtevedtak, og forvalte midlane til organisasjonen. Dei tilsette får lønn i samsvar med gjeldande avtalar om lønns- og arbeidsvilkår. Styret er næraste overordna for dagleg leiar. Det er styret si oppgåve å kalle inn til årsmøte. 8 Dagleg leiing Føretaket skal ha ein dagleg leiar som styret tilset og eventuelt avset. Dagleg leiar er ansvarleg for å leie føretaket og skal sørgje for at styrevedtak blir sette ut i livet. Styret avtaler løn og instruks for stillinga. 9 Årsmøte og medlemsmøte Ordinært årsmøte skal haldast innan utgangen av april. Innkalling til årsmøte skal skje med minst 14 dagars varsel. Ekstraordinært årsmøte skal haldast dersom styret meiner det er nødvendig, eller dersom minst 1/10 av medlemmene krev det. Medlemsmøte blir haldne i forkant av ordinært årsmøte i naturleg avgrensa område. Årsmøtet skal: 1. godkjenne innkalling og sakliste 2. velje referent og to personar til å skrive under protokollen 3. behandle årsmelding og revidert rekneskap 4. Vedta disponering av årsresultat etter forslag frå styret. Årsoverskotet kan disponeres til: a. godskriving av føretakets eigenkapital 5. fastsetje kontingentsatsar for inneverande år 6. behandle styret sitt forslag til budsjett og arbeidsplan for inneverande år 7. behandle innkomne saker 8. gjennomføre val av: a. leiar for eitt år b. styremedlemmer for to år c. nestleiar blant styremedlemmene for eitt år d. tre varamedlemmer i nummerrekkjefølgje for eitt år e. ein medlem i valkomiteen for tre år. Valkomiteen 34

35 består av tre medlemmer. Den medlemmen som har vore med lengst, er leiar av valkomiteen. f. personlege varamedlemmer for valkomiteen for eitt år g. val av møteleiar med varamedlem for eitt år h. revisor 9. fastsetje godtgjersle til tillitsvalde etter tilråding frå valkomiteen Val av leiar og styremedlemmer skal vere skriftleg. Innkomne saker som skal behandlast på årsmøtet, må vere styret i hende innan 31. januar. Årsmøtet vedtek instruks for valkomiteen. 10 Vedtektsendring Forslag om endringar av vedtektene må vere sende til styret innan 31. januar. Gyldig vedtak om endring på årsmøtet krev tilslutning frå minst 2/3 av stemmene som er gitt. 11 Samanslutning Styret kan fremje forslag om samanslutning med anna føretak. Saka skal behandlast på første årsmøtet og må gjerast kjend i innkallinga. Gyldig vedtak om samanslutning krev minst 2/3 fleirtal av stemmene som er gitt. 12 Oppløysing Forslag om å løyse opp føretaket kan fremjast av styret. Vedtak om oppløysing kan berre gjerast av årsmøtet og krev 3/4 fleirtal av stemmene som er gitt, i to årsmøte etter kvarandre. Det siste årsmøtet som vedtek oppløysing, skal også velje eit avviklingsstyre. Etter at alle økonomiske plikter er dekte, skal den formuen som eventuelt er att, bli ståande i inntil fem år i tilfelle ein ny organisasjon av same art og med liknande formål blir stifta. Desse midlane blir førte over til den nye organisasjonen. Om ein ny organisasjon ikkje er stifta innan fem år, skal midlane som er att, gå til allmennyttige formål innanfor norsk landbruk. Ei endring av dette leddet krev samtykke frå Lotteri- og stiftelsestilsynet for å vere gyldig. Korleis ein skal disponere utstyr det er gitt mekaniseringstilskot til, skal drøftast med Norsk Landbruksrådgiving. Vedtak om oppløysing skal meldast til Norsk Landbruksrådgiving. Vedtektene er vedtekne på årsmøte 31. mars 2009 Vedtekne med endring i 1 på årsmøte 14. april 2010 Vedtekne med endring i 6 pkt. 4, 7 pkt. c og 8 på årsmøtet 13. april 2011 Vedtekne med endring til samvirkeføretak på årsmøtet 17. april 2012 Vedtekne med endring i 3 i Ekstraordinært Årsmøte 6. desember 2012 Vedtekne med endring i 7 på årsmøte 18. april 2013 Vedtatt med endring i 1 under årsmøte 16. april 2015 Oppdatering iht forslag til normalvedtekter frå NLR vedtatt på ekstraordinært årsmøte

36 Fire blide rådgivere samlet på LNV sin stand på Dyregoddagene på Batnfjordsøra. Fra venstre Kari Fløystad, HMS, Nina Iren Ugelvik, rådgiver jord og plantekultur og sau, Gunn Randi Fossland, rådgiver grønnsaker og Marit Bjerkeset, økonomisjef. Gutta krutt! Fra venstre: Sverre Heggset, Ivar Bakken og Frode Grønmyr på fagdag på Nibio Kvithamar. Tre fornøyde jenter etter at rødkløverfeltet på Tingvoll er høstet. Fra venstre: Selma, Maud og Nina.