ÅRSMELDING Våronnmøter / medlemsmøter. Program, tid og stad. Sjå side 3

Transkript

1 ÅRSMELDING 2018 Våronnmøter / medlemsmøter Program, tid og stad. Sjå side 3 Årsmøte 2019 i Molde 28. mars Utsendingar til årsmøtet blir valt på medlemsmøta

2 Program på medlemsmøtene Program på medlemsmøta Frå rådgiving Frø Gjødsel Plantevern Presentasjon husdyrgjødselkalkulator Presentasjon Skifteplan Mobil Frå HMS Dagens bonde møter stadig nye utfordringar Frå Tenester Informasjon om tilbodet frå avdeling Tenester Frå Styret Årmelding og årsmøtesaker Val av utsendingar til årsmøtet 2

3 Invitasjon til medlemsmøter Tid og sted i tabellen under. Møt opp der det passer best for deg. Varighet: 2,5 3 timer Val av utsendinger Kvart valområde vel 1 utsending som skal representere sitt område i årsmøtet og 2 varautsendingar for kvar utsending for 1 år. Dei seks største valområda skal velje 2 utsendingar. Fleire valområde kan kallast inn til same medlemsmøte. Dei 6 største valområda er: Fræna:136, Surnadal/Rindal/Halsa: 99, Gjemnes/Kr.sund: 94, Ørsta:93, Stranda/Sykkyvlen: 92 og Smøla/Aure: 89 Framsidefoto: Kari Fløystad 3

4 4

5 Årsmøte 2019 Årsmøtet er Landbruk Nordvest sitt høgste organ. Årsmøtet blir gjennomført etter 9 i vedtektene. På årsmøtet møter utsendingane som er valde av medlemsmøta, og leiaren, styremedlemane og valnemnda i LNV. Årsmøtet blir halde torsdag 28. mars Kl på Scandic Hotel Seilet Møteplan: Kl Registrering og kaffe/rundstykke Kl Årsmøtesaker, sjå sakliste nedanfor Kl Matpause Kl Årsmøtesaker fortsetter Kl Hilsener.Kl Slutt Årsmøtesaker: 1. Godkjenne innkalling og sakliste 2. Velje referent og to medlemar til å skrive under møteboka saman med møteleiar 3. Handsame årsmelding og revidert rekneskap 4. Vedta disponering av årsresultatet etter forslag frå styret. 5. Fastsette kontingentsatsar for Få framlagt styret sitt budsjett og arbeidsplan for inneverande år. 7. Handsame innkomne saker 8. Halde val som er førebudd av valnemnda i følgje valnemndinstruksen: a. Val av styreleiar for 1 år b. Val av 2 styremedlemar for 2 år. c. Val av nestleiar for 1 år mellom styremedlemane d. Val av 3 varamedlemar i nummerorden til styret for 1 år. e. Val av leiar, nestleiar (for 1 år) og 1 medlem (for 3 år) i valnemnda. f. Val av 3 personlege varamedlemar i valnemnda for 1 år. g. Val av møteleiar med varamedlem for neste år. h. Årsmøtet vel revisor for eit år om gongen etter forslag frå styret. Styret foreslår: Ole Enge Botten AS Alle personval under punkt 8 a c skal vere skriftlege. Andre val blir skriftlege dersom nokon krev det. 9. Fastsetje godtgjersle til tillitsvalde etter innstilling frå valkomiteen. Deltakarar på kurs for landbruksvikarar oppstilt på kaia på Stranda. Foto: Morten Feiring. 5

6 Årsmelding 2018 Årsmøtet i 2016 fullførte sammenslutningsprosessen i Landbruk Nordvest SA, og årsmøtet i 2017 vedtok strategiplan Begge vedtak var enstemmige og befester med det Landbruk Nordvest sin integritet og unike posisjon innen landbruksnæringa i Møre og Romsdal under mottoet: "Levende kunnskap levende landbruk!" Formål Vedtektenes, 2, sier følgende om formål: Landbruk Nordvest har som formål å fremje dei faglege og økonomiske interessene til medlemmene. Føretaket skal gi rådgiving og informasjon til medlemmene på dei landbruksrelaterte fagfelta. Føretaket tilbyr i tillegg ulike tenester til landbruket og til næringslivet elles, med hovudvekt på det medlemmene har behov for. Landbruk Nordvest skal fremje det landbruksfaglege miljøet i distriktet.. I 2018 er det kun Landbruk Nordvest innen landbruket som har organisert rådgiving, HMS og velferdstjenester i en og same organisasjon. Denne organiseringa er forankret i gjeldende strategi- og årsplan. Medlemstall hadde Landbruk Nordvest (1 361) medlemmer en nedgang på 0,66 %. Vi har utført lønnsarbeid for 575 medlemmer. Ansatte Landbruk Nordvest hadde 17 kontoransatte pr : 8 ansatte med 6,6 årsverk i rådgiving innen jord og plantekultur, 1 ansatt med 1 årsverk innen bygningsrådgiving, 5 ansatte med 4,3 årsverk innen tjenester, 2 ansatte med 1,5 årsverk innen HMS og 2 ansatte med 1,2 årsverk innen administrasjon (overlapping administrasjon/rådgiving). Totalt var antall årsverk i 2018: 130. Blant avløserne er det 63 som har mer enn 50 % stilling. Arbeidet i styret Styret hadde i styremøter og behandlet 45 orienteringssaker og 47 vedtakssaker: Årsplan 2018 og budsjett 2018, forankret i strategiplan Oppfølging av økonomi og regnskap målt mot budsjett på hvert eneste styremøte. 14 medlemsmøter ble gjennomført med tilsammen 120 frammøtte perioden Årsmøtet i Landbruk Nordvest ble arrangert 5. april Styret ga innspill til jordbruksforhandlingene innen følgende områder: Verdiskaping Bondehelse Jordvern Klimastrategi Tall i parantes gjelder for 2017 om ikke annet er nevnt. Økonomisk utvikling og resultat Budsjettmålet for 2018 var underskudd, kr , tilnærmet balanse. Resultatet ble slik: Administrasjon: Grep foretatt i 2018: Medlemskontingent i sin helhet inntektsført på administrasjon. Planlagt reduksjon av totalt 1,75 årsverk siste halvår 2018 ned mot 1,2 årsverk. Konsekvens: lavere administrativ belastning på operative avdelinger. Avdeling tjenester: Overskudd kr kr over budsjett; kr over resultat 2018 Vurdering: God måloppnåelse målt mot budsjett Resultatforbedring målt mot 2017 Fokus: stoppe nedgang i omsetning. Avdeling rådgiving: Overskudd kr kr over budsjett; kr over resultat Vurdering: God måloppnåelse målt mot budsjett Resultatforbedring målt mot 2017 Fokus: inntjening, individuelle resultatkrav og oppfølging. Avdeling bygg: Underskudd kr kr under budsjett kr under resultat Bygningsrådgiver har siste halvdel 2018 overtatt redaksjonsansvar for Ringreven og kursadministrasjon for rådgivingsavdelinga. Hensyntas disse momentene i form av kroneberegnet arbeidsforbruk, vil de røde tallene bli betraktelig redusert. I tillegg er bygningsrådgiver tillitsvalgt for Naturviterne sentralt, hvilket gir ytterligere belastning som ikke kompenseres. Dette har DL har tatt opp med NLR sentralt. Kapitalisering av disse momentene tilsier en kompensasjon som hadde gitt nullresultat for bygg i Vurdering: Dårlig måloppnåelse målt mot budsjett Resultatforverring målt mot Tildelte ekstraoppgaver må formaliseres - regionalt og sentralt. Fokus: økt inntjening, individuelle resultatkrav og oppfølging. Avdeling HMS: Underskudd kr kr under budsjett; kr over resultat Vurdering: Forbedring av resultat målt mot 2017 skyldes primært kostnadsreduserende tiltak iverksatt av styret (lavere administrativ belastning). Fokus: økt inntjening og individuelle resultatkrav. Resultat totalt: Underskudd kr kr under budsjett; kr over resultat Vurdering: Igangsatte tiltak første halvår 2018 har hatt positiv virkning på resultat Fokus: Stoppe nedgang i omsetning. Økt inntjening. Prosjektavkastning. Strukturert oppfølging. Oppsummert Kostnadskontroll er viktig Økt inntjening er enda viktigere, hvilket gjelder samtlige avdelinger. I 2019 skal vi forsterke arbeidet med økt medlemsoppslutning og større organisasjonslojalitet. Ett av virkemidlene er opprydding i kontingent og medlemsvilkår slik at medlemskapet gjøres mere eksklusivt. 6

7 Omsetning Selskapet har hatt en omsetningsreduksjon på 0,58 % (0,33 %). Egenkapitalandelen er 15,46 % (16,39 %). Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Forutsetning for fortsatt drift Etter styrets oppfatning er forutsetningene for fortsatt drift til stede. Årsregnskapet for 2018 er satt opp under den forutsetninga. Arbeidsmiljøet Etter gjeldende lover og forskrifter fører virksomheten oversikt over totalt sykefravær blant de ansatte. I 2018 var sykefraværet 2,4 % (1,3 % blant de kontoransatte). Dette er et ekstremt lavt tall og vitner om et meget godt arbeidsmiljø. Det har ikke forekommet ulykker som har forårsaket skade på kontoransatte eller personell i Samlet sykefravær blant avløserne var i ,0 % (2,4 %). Det har blitt meldt inn 5 (8) yrkesskader/fraværsskader. Det er videre meldt inn 0 (0) alvorlig arbeidsulykker i 2018 (fravær > 6 mnd.). HMS håndbok for avløsere blir delt ut til nyansatte avløsere. I Landbruk Nordvest oppdateres Internkontrollhåndbok og Personalhåndbok kontinuerlig. AMU (arbeidsmiljøutvalget) har hatt fire møter i LNV er medlem i Landbrukets HMS tjeneste og har IA avtale. Oppfølging av medarbeidere i form av kursing, personalmøter, medarbeidersamlinger og medarbeidersamtaler foregår regelmessig og systematisk i Landbruk Nordvest: Månedlige personalmøter En heldagssamling i juni Todagers samling i desember, der også styre og valgkomite involveres Årlige medarbeidersamtaler Drøftingsmøter med tillitsvalgte og medarbeidere ved behov Årlige, lokale lønnsforhandlinger og drøftinger med tillitsvalgte innen tre tariffområder: Fellesforbundet, Negotia og Naturviterne Ytre miljø Virksomheten som drives av Landbruk Nordvest, forurenser det ytre miljø i svært liten grad. Avfallshåndteringa blir gjennomført slik at kommunale krav blir oppfylt. Rådgivinga som utføres av Landbruk Nordvest blant medlemmene, påvirker det ytre miljø sterkt i positiv retning. Mye av arbeidet går nettopp på å gi råd om rett gjødsling, fornuftig plantevern, vedlikehold av kulturlandskap, vern og stell av kulturminner, håndtering av avfall m.m. Under forsøksarbeid der det blir nytta kjemiske plantevernmiddel, blir arbeidet utført i samsvar med GEP-standard dokumentasjon. Likestilling Likestilling og mangfold i styret og hos ansatte I og med at 1. vara møter fast på Styret I Landbruk Nordvest. Fra venstre: daglig leder Rune Sjåholm, May Britt Hyllnes, Ove Dimmen, Inge Martin Karlsvik, Odd Harald Solheim, Kari Fløystad, Wenche Ytterli, og Bjørn Helge Rønneberg. Foto: Bjørn Steinar Skarbø. 7

8 styremøtene, er kjønnsfordelingen i styret godt ivaretatt. Blant de sju faste møtende, er det fire menn og tre kvinner Rådgivingsavdelingene jord og plantekultur og bygg består nå av fire kvinner og fem menn; HMS avdelinga av en kvinne og en mann; tjenesteavdelinga besår av fem kvinner, ingen menn; daglig leder er mann. Total fordeling blant de kontoransatte er ti kvinner og sju menn ei god fordeling kjønnsmessig, men også med tanke på bakgrunn, egenskaper, kompetanse og ferdigheter. En velfungerende organisasjon er avhengig av mangfold i.f.t. nyrekruttering er kvalifikasjoner viktig, men også personlige egenskaper. Blant avløserne er kvinneandelen 32 %. Kort om avdelingenes arbeidsområder Rådgivingsavdelinga arbeider med forsøksarbeid, rådgiving innen jord og plantekultur, jord- og planteprøvetaking, gjødslingsplanlegging, grøfte- og dreneringsplaner, hjelp med SMILsøknader og annet som medlemmene trenger bistand til. En av våre ansatte arbeider med bygningsplanlegging, mens vår økonomistilling fortsatt står vakant. To av våre medarbeidere har kompetanse til å drive med driftsplanlegging. Det arrangeres kurs, møter, fagturer og markdager om aktuelle tema. Vi gir råd i forbindelse med omlegging til økolog isk drift, lager skjøtselsplaner over biologisk verdifull slåttemark, utfører testing av åkersprøyter og er med på ulike varslingssystem for gjødsling og sprøyting. Arbeid med utviklingsprosjekt utgjør også en betydelig del av aktivi teten i rådgivingsavdelingen. Tjenesteavdelingas arbeidsområde er hovedsakelig avløsertjenester, land bruksvikar, klauvskjæring, vikartjenes ter, komplett lønningsregnskap, dokumentasjon av avløserutgifter og velferds ordninger i landbruket. I tillegg har avdelinga blitt mer aktiv med tanke på kursing og kompetanseutvikling blant våre Tillitsvalgte etter årsmøtet 2018 Styre Styreleder Inge Martin Karlsvik Eide Nestleder Odd Harald Solheim Smøla Styremedlemmer, valgt for 2018 og Bjørn Helge Rønneberg Norddal 2. Ove Dimmen Ulstein Styremedlemmer, valgt for 2017 og Odd Harald Solheim Smøla 4. Wenche Ytterli Rauma Styremedlemmer, valgt av de ansatte Kari Fløystad med vara Nina Iren Ugelvik Varamedlemmer i nummerorden valgt for May Britt Hyllnes Gjemnes 2. Ann-Elin Haugland Bjørkedal Volda 3. Hans Olav Husby Aure Valgkomité 1. Leder for 1 år Jens Kristian Eikrem Tingvoll 2. Nestleder for 2 år Jannicke Tafjord Norddal 3. Medlem for 3 år Svanhild Kvernberg Nesset Personlige varamedlemmer til valgkomiteen, valgt for Elin Moen, Surnadal 2. Erling Ove Flø, Ulstein 3. Lasse Stokke, Molde Årsmøteleder med vara for 2018 Møteleder Vara til møteleder Hegelin Waldal, Valldal Bastian Weiberg-Aurdal, Sykkylven Revisor: Nordmøre Revisjon, Ole Enge Botten AS avløsere og landbruksvikarer, der også HMS inngår som en vesentlig del av arbeidet. HMS-avdelingen jobber hovedsakelig opp mot bønder som har HMS avtale. Det gjennomføres besøk etter en 3 års turnus: Nært samarbeid med bedriftshelsetjenesten og oppfølging av rutiner for innkalling til helsekontroll inngår Det avholdes fagmøter, ofte i samarbeid med andre aktører med felles interesse for bondens ve og vel. I tillegg utføres ekstrabesøk og rådgiving, for eksempel i forbindelse med tilsyn. Dessuten: Kursvirksomhet. Praktisk HMS kurs for landbruket og kurs i varme arbeider Innlegg om ulike HMS tema etter forespørsel fra ulike aktører i landbruket Bistand i hjelpemiddelsaker. Rådgiverne følger opp bekymringsmeldinger og har kontakt med bønder som i perioder står i tøffe livssituasjoner. Ringreven Ringreven er medlemsbladet til LNV. Bladet kom ut med fire nummer i Salg av annonser dekker om lag 2/3 av utgiftene til trykking og porto. Ringreven er også tilgjengelig på nett: nordvest.nlr.no/medlemssider/ ringreven/. Hjemmeside nordvest.nlr.no er adressa til vår 8

9 Desse støtta oss økonomisk i 2018 Annonse i Ringreven, kr frå Addcon Nordic Midt-Norge Maskinsenter AS EIK.senteret Ørsta Miljøkalk AS Hustadmarmor AS Langnes marmorbrudd Møretre AS Norgro AS Nortura Visnes Kalk AS hjemmeside. Tjenesteavdelinga har eget område på denne sida, med link til NLT sin hjemmeside: landbrukstenester.no/. Med knytning mot begge våre paraplyorganisasjoner vil hjemmesidene bli et mye mer tilgjengelig kunnskapsgrunnlag for våre medlemmer; herunder tilgang til fagstoff fra øvrige rådgivingsenheter. Arbeidet med design pågår kontinuerlig. Representasjon Vi var representert med stand på FKuka i Molde i april, under landbruksmessa i Ørsta samme måned og under Dyregoddagene i september. Våre bidrag er også fagforedrag og Yara Eurofins Agro Testing Norway AS Tresfjord Maskinstasjon AS Averøy Electro AS Gjensidige Forsikring Nordmøre og Romsdal Kommunal støtte Molde Norddal Stordal Vestnes Nesset Aukra undervisning i tillegg til stand. Vi var representert ved næringsdelen i tilknytning til årsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag, under vår- og høstsamling i NLT og ved "Kursveka" i NLR. I tillegg er vi alltid representert og aktivt til stede under årsmøtene i våre to paraplyorganisasjoner: NLT og NLR. I det utvidede fylkesstyremøtet i Møre og Romsdal Bondelag, med tema uttale til jordbruksforhandlingene, deltok Inge Martin Karlsvik på vegne av Landbruk Nordvest. Organisasjoner og organisasjonstilknytning Landbruk Nordvest er medlem i Norsk Fræna Averøy Tingvoll Sunndal Surnadal Halsa Smøla Til saman Støttemedlemskap kr frå Felleskjøpet Agri SA ,00 Norgesfôr AS ,00 Tine SA 2 200,00 Landbruksrådgiving (NLR) og Norske Landbrukstjenester (NLT). Begge paraplyorganisasjoner forhandler fram forsikringsordninger for ansvar og yrkesskade for medlemslagene. Som arbeidsgiver er Landbruk Nordvest medlem i NHO Mat og Drikke. På årsmøtet i NLR i mars 2018 møtte LNV med følgende delegasjon: Odd Harald Solheim, Grete Misfjord og Wenche Ytterli. Ivar Aae ble gjenvalgt som første vara til styret i NLR. Under årsmøtet i NLT i april var følgende fra LNV representert: Inge Martin Karlsvik, sammen med representanter fra de øvrige NLT lagene i Møre og Romsdal. Velfortent heider til Årets avløysar i Møre og Romsdal Kryzsztof Ciwinski. Her med kona Barbara Ciwinska flankert av f.v. styreleiar Inge Martin Karlsvik, dagleg leiar Rune Sjåholm, avløysaradministrator Ingvild Skjørsæter og avdelingsleiar Selma Cowan. Elles f.v. Jon Geirmund Lied, Sigmund Moen Trønsdal og Tatjana Libakiene. Foto: Bjørn Steinar Skarbø. 9

10 Arbeidet i avdeling Tjenester Landbruk Nordvest SA (LNV) avdeling Tjenester har som hovedoppgave å formidle og administrere arbeidskraft til avløsning i forbindelse med sykdom og ferie/fritid for bønder. Vi formidler også arbeidskraft utenfor landbruksnæringen til andre typer oppdrag i vårt område. Avdelingen har arbeidsgiveransvaret for avløsere og landbruksvikarer, enten de er fast ansatt eller innleid midlertidig f.eks. i forbindelse med sesongarbeid eller i vikariat. Bonden er oppdragsgiver for avløseren og har ansvar for sikkerheten (HMS) på eget gårdsbruk og at avløseren samlet ikke jobber utover grensene for arbeidstid etter arbeidsmiljøloven. Bemanning og administrasjon i avdelinga Pr. i dag har vi to avdelingskontor som er bemannet med ansatte fra tjenesteavdelingen, og følgende er ansatt i administrasjonen: Marte Alnes: Startet i september Arbeider i 50 prosent stilling med å administrere avløsere på Sunnmøre. Dette gjør hun fra kontoret i Ørsta (mandag og onsdag), samt en dag (torsdager i oddetalls uker) på kontoret i Dragsund, Herøy. I tillegg gir hun råd og veiledning til medlemmer i forbindelse med søknad og dokumentasjon av utgifter til avløsning ved sykdom og hun jobber med rekruttering og kursing. Ingvild Skjørsæter: Ansatt i 90 % stilling og jobber med rekruttering, landbruksvikarplaner, adminstrasjon av klauvskjæring og avløsere og kursing. Kontorplassering i Molde. Tatjana Libakiene: Ansatt i 90 % stilling som lønnsansvarlig, og jobber i tillegg med kontraktadministrasjon for avløsere. Kontorplassering i Molde. Marit Bjerkeset: Økonomiansvarlig i 100 % stilling med ansvar for økonomi, regnskap og fakturering. Kontorplassering i Molde. Selma Cowan: Ansatt i 100 % stilling som avdelingsleder med kontorplassering i Molde og etter avtale på Sunndalsøra. Ingvild Skjørsæter er per i dag hovedverneombud. Albert Lillebostad er fortsatt verneombud for avløserne i Nordmøre og Romsdal, mens Jan Pål Fugledal fortsetter vervet i Sunnmøre. Det ble gjennomført 15 vernerunder i Økonomi og resultat Avdeling tjenester hadde i 2018 en omsetning på kr 55,05 mill. (55,47 mill.).tallene er noe lavere enn i fjor, noe som i stor grad skyldes liberalisering av tilskuddsordninger og bønder som avvikler gårdsdrift. Medlemsutvikling og utført arbeid I 2018 er det ført lønn for 546 (555) medlemmer med rett til refusjon av utgifter til avløsning. Det ble utfakturert avløserkostnader gjennom laget for ca. 41,5 mill. kr. (ca. 42,8 mill.). Disse utgiftene omfatter lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift, sykepenger, forsikringer og obligatorisk tjenestepensjon. I tillegg kjøpte kundene landbruksvikartjenester for ca. 4,2 mill.(3,3 mill.). Det er i tillegg ca. 29 andre foretak som har ansatte i LNV. Herav var det 13 beitelag; resten er virksomheter som driver med potet, skogsarbeid og restaurant- eller entreprenørvirksomhet. Det er utført 130 (135) årsverk totalt i laget. Det ble sendt A-melding til 1204 personer, inkludert kontoransatte (1310 i 2017). Vi har ved årets slutt ca. 16 avløserringer med i alt ca. 77 brukere. I alt er det ca. 63 (66) ansatte som har mer enn 50 prosent stilling blant avløserne. I 2018 er det meldt inn 16 saker som gjelder ansvarsforsikring; 4 av disse var under egenandelsgrensen eller ble betalt av et annet selskap. Det er også meldt inn 5 saker som gjelder yrkesskadeforsikring. Ingen av disse førte til langvarig sykmelding. Nytt i 2018: Elektroniske timelister I januar startet vi med en prøvegruppe som tok i bruk elektroniske timelister. Gruppen ble utvidet, og fra april kunne alle være med. På årets slutt var det ca. halvparten av ansatte som sendte inn sine timer elektronisk, og gruppen utvider kontinuerlig. De som har tatt det i bruk er veldig fornøyd med løsningen. Avløsersituasjonen I 2018 har vi rekruttert flere nye medarbeidere til midlertidige og faste stillinger som avløsere. Det er noen utenlandske søkere til stillinger vi lyser ut, noe som gir utfordringer både for bonden og for oss. Det å kunne kommunisere på samme språk er svært viktig, bl.a. når det gjelder HMS. Vi arbeider fortsatt med etablering av nye avløserringer for å ansette avløsere i en stilling som de kan leve av. I tillegg følger vi tett opp eksisterende avløserringer og avløsere, noe som er vesentlig for å holde oppe tilbudet til brukerne. Det har vist seg at det er lettere å rekruttere når det er større stillingsprosenter eller full stilling. Familiemedlemmer og deltidsavløsere utgjør ellers den store majoriteten av avløsere. Nytt i år var en relativ stor søkermasse fra Nord-Afrika. Ellers var det søkere fra Norge, Litauen og Ukraina, samt noen søkere med flyktningstatus. Mange av henvendelsene vi får, er fra unge folk uten erfaring fra landbruk. De utenlandske avløserne som blir ansatt om sommeren, forlenger ofte engasjementet til ut på høsten. Dette er positivt med tanke på språk og kompetanse. 10

11 Landbruksvikarer Til sammen for kommunene som LNV dekker, er det etter retningslinjene grunnlag for 12,3 årsverk med landbruksvikarer. (Totalt i Møre og Romsdal: 19,5.) Tilskuddsrammen er på kr for hvert årsverk. Av dette kan inntil kr pr. årsverk regnes som administrasjon, kompetanseheving osv. I 2018 har det vært ansatt 163 avløsere i forbindelse med sykdomsavløsning. Av disse var 13 fast ansatt (eller vikar) som landbruksvikarer og 96 var ansatt som beredskapsavløser (resten var vanlig sykeavløsing som falt utenfor landbruksvikarordning). Omsetningen var på 3,3 mill.(2,2 mill.) på sykdomsavløsing og 0,9 mill. (1,15 mill.) på ferie/fritid. 116 foretak har benyttet landbruksvikarordningen. Ved årets slutt hadde vi 11 ansatte landbruksvikarer, herav 8 i deltidsstillinger, ofte i kombinasjon med andre stillinger (ringavløser, klauvskjærer). I alt utgjør dette 6,75 årsverk. Disse klarer ikke å dekke hele LNV sitt område på sykeavløsning. Vi kan bruke av landbruksvikartilskuddet på andre avløsere som tar sykdomsavløsings-oppdrag, og de fungerer dermed som landbruksvikarer (beredskapsavløsere) i midlertidige stillinger. Det er viktig å kunne ha en del av tilskuddsrammen til slike oppdrag. Dette er med på å gjøre ordninga mer fleksibel. Når ordninga blir brukt til sykdomsavløsning, betaler bonden maksimalt opp til dagsatsen for tilskudd, kr i Einar Gridset (25 %) i Rauma Astrid Eeken (50/50 % med ferie/ fritidsavløsing) i Rauma David Lundell (100 %) i Fræna og omegn Ove Hauge (ca. 50/50 % med klauvskjæring) i Fræna og omegn Eirin Venås (50/50 % med ferie/ fritidsavløsing) i Aure Albert Lillebostad (ca. 50 % landbruksvikar og avløserring) i Nesset Arnstein Grüner ((50/50 % landbruksvikar og ringavløser) i Sunndal / kommune og omegn. Oppdrag og finansiering av ordninga Landbruksvikarene kan også benyttes til oppdrag ved ferie og fritid, for å få størst mulig stilling. Dette er med på å sikre at vi har landbruksvikarer tilgjengelig. Skal vi ha en god beredskap, må vi ha folk i stillingene enten det er på heltid eller deltid. Etterspørselen fra gårdbrukerne vil være avgjørende for at vi skal lykkes med å få en god beredskap. Vår oppfordring er at alle bønder må se på Landbruk Nordvest som sitt redskap for å få en god sykdoms- og kriseberedskap. Klauvskjæring I 2018 fortsatte tilbudet med klauvskjæring som en egen tjeneste. Inge Moen var ansatt som klauvskjærer i Sunnmøre. Ove Hauge ble sertifisert i oktober og tok seg av klauvskjæringen i Nordmøre og Romsdal. Vi anskaffet ventebokser for begge klauvbokser i begynnelsen av året. Kurs- og kompetanseheving Vi gjennomførte et nybegynnerkurs på Gjermundnes videregående skole i oktober/november. Vi organiserte også et motorsagkurs i Gjemnes. Kursene fikk støtte fra fylkesmannen. I mars 2018 var noen av våre landbruksvikarer på en tre dagers samling organisert av Storfjord Landbrukstjenester. Høsten 2018 brukte vi på en serie gratis fagsamlinger for våre kunder og avløsere. Tema var sikkerhet på gårdsbruk med fokus på unge arbeidstakere og traktorkjøring. Kontoransatte gjennomførte ca. 20 medarbeidersamtaler med fulltids ansatte avløsere. I tillegg hadde vi oppfølgingssamtaler med syke ansatte og med ansatte som jobber med lønnstilskudd i regi av NAV. I 2018 har vi hatt 5 ansatte som jobbet med lønnstilskudd fra NAV. Kontoransatte i avdelingen har deltatt på fellessamling med kurs i regi av Norske Landbrukstenester. Ansatte på lønn og regnskap har deltatt på oppdateringskurs i lønn- og personalarbeid. I Landbruk Nordvest er det pr ansatt følgende 11 landbruksvikarer. Disse er: Charles Andrianjafintrimo (100 %) i Ørsta Jan Pål Fugledal (100 %) i Herøy, Hareid, Ulstein og Sande Ingunn Torvik (50 %) i Gjemnes og ytre delen av Tingvoll Rolf Kristian Blekken (50 %) i Gjemnes og ytre deler av Tingvoll Opplæring i melking på avløserkurs. Instruktør er May Britt Størset fra Tine og bildet er tatt hos Søren Johan Øveraas i Vestnes. Foto: Ingvild Skjørsæter. 11

12 Arbeidet i avdeling Rådgjeving Det lir på vinteren og våren er ikkje så langt unna. Neste sesongen 2018 vart ei utfordring for mange bønder i Møre og Romsdal og som dei andre håper vi i Landbruk Nordvest på ein vekstsesong med godt og teneleg ver. Foto: Sverre Heggset. Bemanning og kontorplassering Avdeling rådgjeving dekker rådgjeving i jord- og plantekultur, bygningsplanlegging og teknikk. Avdelinga hadde i 2018 ni tilsette med til saman 7,7 årsverk. Rådgjevarane er spreidde rundt i fylket. Aksel Døving og Jon Geirmund Lied har kontor i Valldal. På hovudkontoret i Molde sit Sverre Heggset, Nina Iren Ugelvik og Gerd Gunnerød. Bjørn Steinar Skarbø deler tida si mellom kontoret i Molde og Valldal. Gunn Randi Fossland sit på Tustna, medan Maud Grøtta har kontorplass på Tingvoll. På Sunndalsøra sit Frode Grønmyr. Forsøksarbeid Korn I korn hadde vi ett forsøksfelt i 2018: "Verdiprøving byggsorter". Feltvert var Ole Per Nøsen. Feltet var i regi av NIBIO. Feltet låg på forholdsvis tung jord, og var ikkje særleg prega av tørken i Det meste av sommaren stod feltet fint. Men den tørre sommaren vart avløyst av ein svært våt haust, og kombinasjonen av mykje nedbør og hjortebeiting gjorde at feltet ikkje vart hausta. Grovfôr Samsvar mellom kvalitetsanalyse av tørka plantar og analyse av surfôr laga av same materiale. Feltvert var Bernt Olav Bjørge, Tingvoll. Det vart teke ut tre prøver frå grasstrengen ulike stader på eit skifte under første slått. Prøvane vart tørka og sendt til kvalitetsanalyse. Rundballane som dei respektive delane av strengen gjekk inn i, blei merka og teke prøve av om hausten. Surfôrprøvane vart frosne ned og sendt til kvalitetsanalyse. Strandsvingel. Utprøving av grasartar Feltvert er Kjell Arne Sjømæling i Gjemnes. Året 2018 var det første av fire engår for dette feltet. Det er med to sortar av grasarten Strandsvingel; Swaj og Kora, som blir samanlikna med timotei, engsvingel og bladfaks. Det er også ruter der svingel er sådd saman med timotei. Bakgrunn. Strandsvingel er brukt i eit visst omfang i Sverige, der ein også har gjennomført fôringsforsøk med mjølkekyr. Aukande interesse i Norge. Strandsvingel er ein hardfør art, men gir ikkje den beste fôrkvaliteten. Hovudspørsmål. Har det noko for seg å byte ut engsvingel med strandsvingel i surfôrblandingane? Dette blir vurdert ut frå kor raskt strandsvingel etablerer seg (tidsnok/ for tidleg), kor varig arten er og kor sterkt den evt vil forringe kvaliteten. Forsøksresultat. Vårt felt ligg i Skeisdalen i Gjemnes. Det etablerte seg godt i I 2018 vart det teke tre slåttar på feltet. Samla for alle slåttane var det ikkje signifikant skilnad mellom dei ulike artane/sortane. Rutene med timotei hadde størst avling på 1. slåtten. Der svingel var sådd saman med timotei, var det timotei som dominerte. Vil svingel ta over når timotei etterkvart går ut? Tidleg og sein N-gjødsling i eng Feltvert var Nils Jarle Hjelme, Valldal. Målet med forsøksserien var å sjå om tidleg vårvekst i timoteidominert eng er begrensa av tilgang på lettløyseleg nitrogen og svovel, og om denne mogelege vekstbegrensinga kan sporast i avlinga på førsteslåtten. Feltet vart "tatt av tørken" men vart hausta. Peat Invert Del av større prosjekt. Omtala under prosjektarbeid. Long term grass Del av større prosjekt. Omtala under prosjektarbeid Potet Verdiprøving halvseine potetsortar. I 2018 vart verdiprøvingsfeltet i halvseine potetsortar lagt til Surnadal. Feltvert var Endre Roaldset. Her vart 8 ulike sortar, både marknadssortar og nye sortar, samanlikna. Også her var NIBIO ansvarleg for forsøksopplegget. Til tross 12

13 for at feltet ikkje vart vatna var det veldig gode avlingar for mange av sortane. Storskalafelt nitratmåling i potet I fleire år har vi hatt tradisjonelle forsøksfelt med nitratmåling i potet. I 2018 hadde ein nok talgrunnlag til å prøve ut gjødsling etter nitratmåling i praktisk bruk. Saman med fleire andre einingar i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) la vi ut storskalaforsøk sommaren Feltvert i Sunndal var Per Grødal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal har støtta forsøket gjennom klima- og miljøprogrammet. Tørking av potet rett etter opptak. Gulrot Sortsutprøving Gulrot Feltvert Jorna og Odd Harald Solheim. Vi prøvde 8 sortar saman med feltvert sine to sortar. Spiring, ris og avlingar og lagring er faktorar som vurderast for kvar sort. Sortane sjekkast på nytt etter lagring i starten av mars. Lagringsforsøket Optirot Vertskap Jorna og Odd-Harald Solheim. Viser til egen artikkel på side Bær Sprøyteforsøk mot jordbærsnutebille 2018 Prosjekteigar: Norsk Landbruksrådgiving sentralt Ansvarleg hos Landbruk Nordvest: Aksel Døving Hos NLR Innlandet og Landbruk Nordvest vart det gjennomført enkle sprøyteforsøk mot jordbærsnutebiller under kontrollerte forhold. Det vart sanka biller i felt, desse vart så brukt i sprøyteforsøk. I eine leddet vart det sprøyta berre på blada, biller og blad vart deretter lagt i plastboksar. I det andre leddet vart det sprøyta på biller og blad. I det tredje leddet vart ubehandla biller og blad lagt i plastboks. Midla som vart brukt var Mavrik og Decis. Det var svært god effekt ved sprøyting både på blad og biller. Ved sprøyting av blad og biller var alle billene døde etter to dagar. Ved sprøyting berre på blad var 80-90% av billene døde etter tre dagar. I det sprøyta leddet var berre 10 % av billene døde etter 3 dagar. Dette viser at desse preparata verkar mot billene under kontrollerte forhold, men det er likevel mykje som tydar på at pyretroida har dårleg effekt i felt. Gjødslingsplanar og jordprøver Vi lagar nye gjødslingsplanar kvart fjerde år, medan jordprøver vert tekne kvart åttande år. Det er utarbeidd gjødslingsplan for 188 foretak og teke ut jordprøvar på 166 foretak i 2018 Markdagar/ markvandringar/fagmøte I 2018 arrangerte vi 20 markdagar/ markvandringar og 31 fagmøter med ulike tema spreidde rundt i fylket. I tillegg har vi delteke med foredrag/ innlegg på fagmøte arrangert av andre. Grovfôr Grovfôrrådgivinga i 2018 vart utført i tradisjonelle former, der vi hadde individuell kontakt med knapt 200 medlemar i samband med gjødslingsplanlegginga. Desse samtalane er viktige i arbeidet med å produsere endå betre grovfôr. I løpet av vinteren vart det arranger 17 fagmøte om beiting, som ein del av Beiteprosjektet Gras er nok den viktigaste planta for landbruket i Møre og Romsdal. Foto: Gunn Randi Fossland. I juni arrangerte vi markdag med tema grasutstyr. Denne var lagt til Fræna. Sommaren 2018 var svært tørr, og det vart arrangert fleire møte rundt i fylket om situasjonen. Møta var eit samarbeid mellom mange av aktørane ; landbrukskontor, rådgivinga vareleverandørar- og mottakarar Landbruk Nordvest arrangerte/deltok på dei fleste av desse. Det har vore teke ut eit mindre tal grovforprøvar til analyse hos medlemmane. Rådgivingsverktøyet Surfôrtolken gjev god kunnskap om årsakene til at fôret har blitt slik det er, samt gjev gode råd ved behov for endring av kvalitet. Verktøyet er berre i liten grad etterspurd. Mange vil ha stor nytta av å bestille denne tenesta. I Moldeområdet har vi, i samarbeid med Felleskjøpet arrangert tre fagmøte om fôranalyse og fôrkvalitet. Det er sendt ut e-postmeldinger til grovformedlemmane gjennom sesongen. Korn I korn har vi hatt to fagmøte på Åndalsnes og i Molde saman med Felleskjøpet. Vi har og vore med på Kløverstukveld i Surnadal i regi av Røv Mølle. Vi har arrangert to markdagar i samband med forsøksfelta. Det er sendt ut e-postmeldingar gjennom sesongen til kornmedlemmane. Potet Det har vore to fagmøte i potet. Tema har vore plantevern, sortar og resultat av forsøk. Samarbeidspartnerar har vore Sunndalspotet. I potet har vi hatt to markdagar. Det er utsendt e- postmeldingar gjennom sesongen. Grønnsaker I løpet av vekstsesongen har det vært gjennomført fem markvandringer, hvor tema i hovedsak har vært plantevern. Gjennom sesongen ble det sendt ut egne epostmeldinger til våre grønsakmedlemmer. Bær Det vart gjennomført vårmøte for bærdyrkarane i Valldal i april, hovudsak var gjennomgang av plantevernplanen, det var i alt 20 frammøtte. Haustmøtet var arrangert i slutten av oktober med 17 frammøtte. Tema var oppsummering, bærsortar, gjødsling og vatning. Eli 13

14 Ronglan frå Azelis hadde ein veldig grundig gjennomgang om bladgjødsling, gjødselvatning og næringsløysing. Andre innleiarar var Jonas Hagerup frå LOG og fylkesgartnar Jon Anders Stavang i tillegg til bærrådgivaren. Bærrådgivaren deltok med faglege innslag på to møter i Valldal Bærdyrkarlag. I desember arrangerte vi julekaffi i samarbeid med Valdal Grønt. Siste året har det vore gjennomført mange medlemsbesøk og mykje kontakt med medlemmane over telefon. Det har vore sendt ut åtte rådgivingsmeldingar på epost. Bærrådgivaren har vore medforfattar på dyrkingsrettleiing for bringebær. Kulturlandskap Det vart gjennomført fire markdagar/ markvandringar innan temaet Mose i kulturmarkseng på Tingvoll Kystlynghei på Småge Slåttemyr i Tågdalen Natureservat Slåttemark i Tingvoll Andre aktivitetar Foredrag Fleire av dei tilsette er mykje nytta foredragshaldarar i andre organisasjonar både lokalt, regionalt og nasjonalt. Slike førespurnader kjem oftast innan dei fagområda der vedkomande har spisskompetanse. Det er ei målsetting at delar av kollegiet skal ha høve til å ha nasjonal spisskompetanse på sitt fagfelt. Nationenrapporter Avisa Nationen ynskjer at kvar region i landet skriv inn ein rapport om vêr og vekst kvar veke gjennom vekstsesongen. Rapporteringa går på omgang mellom rådgjevarane. I 2018 leverte vi vekesrapportar frå april til ut september. Fagbladet Økologisk Landbruk Landbruk Nordvest er medeigar i fagbladet Økologisk Landbruk som kjem med fire nummer i året. Medlemmar med økologisk produksjon får dette bladet som medlemsblad i tillegg til Ringreven. Andre medlemmar kan tinge det til sjølvkostpris. Landbruk Nordvest leverer artiklar til bladet. Funksjonstesting av åkersprøyter Landbruk Nordvest eig utstyr for Til topps i Grovfôrkampen 2018 Stordal samdrift frå Stordal vart vinnar av Grovforkampen Dette er ein konkurranse der deltakarane kjempar om å oppnå høgast avling på eit andreårsengstykke. Deltakarane vart plukka ut mellom dei bruka som kom best ut i grovfôrøkonomianalysane i Grovfôr Vinnar vart altså Stordal samdrift som oppnådde heile 1128 Fem pr daa i grovfôravling. Med den tørre sommaren friskt i minnet, hadde dei før prisutdelinga ikkje noko særleg tru på nokon siger mot konkurrentar frå dei andre regionane i NLR, men så feil gjekk det altså an å ta. På bildet er vinnarane f.v. Bente Selboskar, Per Ivar Skodjereite og Jon Geir Selboskar saman med leiar i juryen for Gorvfôrkampen 2018, Ragnhild Borchsenius. Foto: Jon Geirmund Lied. funksjonstesting av åkersprøyter. Vi leiger inn folk til å gjere denne jobben. Dei som utfører funksjonstestinga er: Vean Bil på Nordmøre, Harald Holm i Romsdal og Tor Arvid Remseth på Indre Sunnmøre Planleggingsarbeid Landbruk Nordvest gjev tilbod om utarbeiding av planar og søknader. Dessutan gjev vi også tilbod om utarbeiding av miljøplanar, SMILsøknader, næringsfondsøknader, og søknader til Innovasjon Noreg. Vi tilbyr også å gjennomføre vurderingar i samband med grøfting og nydyrking, samt bistand i samband med KSLrevisjonar. Kurs Avdeling rådgjeving har i 2018 arrangert 16 kurs. Det har vore 9 autorisasjonskurs for plantevern (4 grunnkurs og 5 fornuyingskurs), 2 maskinførarkurs og 1 steinsprekkingskurs. Forelesarar på plantevernkursa er våre eigne rådgivarar. Landbruk Nordvest skal halde fram med å arrangere kurs som medlemmane etterspør, eller har behov for. Sertifiseringskurs er sjølvsagt prioritert, men vi meiner at det også er viktig å tilby kurs innan dei fagfelta Landbruk Nordvest skal arbeide med. På mange fagfelt har vi eigen kompetanse for å forelese på kurs. På område vi ikkje dekker, vil vi gjennom vårt nettverk kunne knyte til oss gode eksterne forelesarar. Kunnskapsoppbygging Rådgivarane deltek kvart år på ulike kurs på kursveka i NLR. Elles deltek kvar og ein av dei på relevante kurs og møter. Maud Grøtta er medlem i Norsk landbruksrådgiving sitt fagutval for 14

15 Kulturlandskap og Gunn Randi Fossland er medlem i fagutvalg for grønsaker. Frode Grønmyr er medlem i fagutval potet og korn. Sverre i fagutval mekanisering, Bjørn Steinar Skarbø i fagutval bygg og Jon G. Lied i fagutval grovfôr. Nina Iren Ugelvik deltek i fagutval økonomi. Grønn forskning Midt-Norge er eit utviklingsprosjekt for Møre og Romsdal og Trøndelag. Målet er å kartlegge forskningsbehov innan landbruket og fremje aktuelle forskningsoppgaver til forskningsmiljø som utarbeider prosjektsøknadar. Sverre Heggset er medlem i husdyrgruppa. Arne Magnus Aasen og Oddvar Mikkelsen deltek frå Møre og Romsdal. HMS Bemanning og kontorsted HMS-avdelinga har 2 ansatte med 1,5 årsverk. Sigmund Moen Trønsdal i full stilling har kontor på Landbrukshuset, Skei, Surnadal og samlokalisert med rådgiver Frode Grønmyr. Kari Fløystad (halv stilling) er på Landbruk Nordvest sitt kontorsted på FK-bygget i Molde. Gårdsbesøk Sigmund har følgende kommuner som geografisk område: Rindal, Surnadal, Sunndal, Tingvoll, Halsa, Aure og Smøla. Kari sitt område er: Molde, Rauma, Vestnes, Nesset, Fræna, Eide, Gjemnes, Kristiansund, Aukra, idsund og Averøy. Det er i 2018 gjennomført 90 ordinære gårdsbesøk. Oppfølgingsbesøk kommer i tillegg. Det kan være besøk i forbindelse med hjelpemiddelsaker, tilsyn fra Arbeidstilsynet, godkjenning av 4H gård, og ved KSL-revisjon. Fagmøter Fagmøte i Rauma med tema "Bonde i trafikken". Jogeir Agjeld fra NLR var foredragsholder. Møtet var et samarbeid mellom Landbruk Nordvest, lokalt Bondelag og Gjensidige Nordmøre og Romsdal. Vi hadde også et fagmøte med tema "Brannsikkerhet i landbruket" i samarbeid med Gjensidige Nordmøre og Romsdal. Bedriftshelsetjeneste I Sigmund sitt område er bønder med HMS-avtale medlemmer i Midtnorsk HMS-senter, Surnadal. I Kari sitt område har Molde BHT blitt en del av Stamina Helse. Stamina Helse har kontor i flere kommuner i området, og en del medlemmer vil få kortere reiseavstand ved besøk på BHT. Samarbeidet med bedriftshelsetjenestene er gode. Kurs HMS avdelingen har gjennomført 5 kurs i "Praktisk HMS-arbeid" med 36 deltakere. Kurset "Varme arbeider" har vært gjennomført på 9 steder med 131 deltakere. Kunnskapsbygging Sigmund starta høsten 2018 opp på studiet HMS i landbruket ved Universitetet i Tromsø. Det er 3 samlinger som avsluttes våren Begge deltok på fagsamling HMS-NLR våren 2018.Kari gjennomførte dagskurs Brann & Sikkerhet ved If sitt sikkerhetssenter. Sigmund deltok på 2 dager av NLR sin kursuke i november. Foredrag Møter om tørken i Romsdal og på Nordmøre. Møte for Bondelagets regnskapsførere i Kristiansund, samling for fast ansatte avløsere og landbruksvikarer i Indre Nordmøre Landbrukstjenester i Surnadal. Hms innlegg på 13 medlemsmøter. Ringreven Rådgiverne har levert fagstoff til Ringreven. Fast spalte er Ringrevens "Smarte hjørne". Andre artikler: Brannforebygging, velferdsordning, dokumentert sikkerhetsopplæring, bonde i trafikken, plantevernmidler og verneutstyr. Faglig samarbeid Vi har felles interesser og løpende samarbeid med Møre og Romsdal Bondelag og Gjensidige Nordmøre og Romsdal for gjennomføring av ulike temamøter. Vi samarbeider fra sak til sak med andre faglag og organisasjoner i landbruket. Byggteknikk Medarbeidar i 2018 Bjørn Steinar Skarbø. Seksjonen samarbeider med Tore Wiik i Telo Rågiving AS som er innleigd på prosjektbasis etter eigen avtale. Også bønder kan oppleve tunge stunder. Bistand i slike situasjonar er ein del av tilbodet til HMS-avdelinga i Landbruk Nordvest. Illustrasjon: NLR - HMS. Aktivitet Byggeteknisk seksjon har no avslutta sitt 9. driftsår i Landbruk Nordvest. Avdelinga er knytt til avdeling "Byggteknikk" i Norsk Landbruksrådgiving med i alt 22 rådgjevarar fordelt på regionane i NLR og som dekkjer heile landet. NLR har ein fagkoordinator som sørgjer for tilbod om fagleg oppdatering og utveksling av erfaring mellom rådgjevarane. Eit fagråd med ein 15

16 byggrådgjevar frå kvar region "samlast" til korte Lync-møte annakvar veke. Planleggingsoppdrag i 2018: Mjølkeproduksjon 15 Sau 4 Ammeku 15 Fôringsdyr 3 Geit 1 Reiskapshus 4 Surfôrsilo 1 Gjødsellager 3 Biogassanlegg 2 Armeringsplanar driftsb. 10 Armeringsplanar bruer 1 Armeringsplanar anna 4 Byggeleiing / -kontroll 3 Bygningssøknad 2 Tilstandsvurderingar 1 Gardsmat / reiselivsanlegg 1 Reguleringsplan-arbeid 2 Førelesing på kurs o.l. 2 Søknad innovasjon Norge 3 Verkstad for handverk 2 Avdelinga har medverka ved utgreiing av biogassanlegg saman med andre i Landbruk Nordvest og eksterne aktørar. Vi har vidare vore med og utarbeidd informasjonshefte om lagring av rundballar saman med medarbeidarar i NLR Vest. Vi har og skrive eller vore med og skrive artiklar til "Buskap", "Økologisk landbruk" og "Bedre gardsdrift". Vi hadde elles ein undervisningsdag om landbruksmekanisering for ungdomsskuleelevar under "Dyregoddagane". Økonomi Økonomisk har Seksjonen gått med underskot i (Sjå rekneskapen). Oppdragsmengda gjennom året har vore jamt god, men med ein viss nedgang i tilgangen på nye oppdrag i siste del av For å hjelpe på oppdragstilgangen er det også i år brukt noko tid til marknadsføring og informasjon. Ordreinngangen ved årsskiftet 2018/19 er noko mindre enn tidlegare år. Fagsamling i NLR Bygg, Gardermoen september Kortkurs oppdatering teikneprogram i Molde 27. september Studietur, biogassanlegg i Danmark, oktober Kurs om takkonstruksjonar, Gardermoen 11. november Messebesøk Agroteknikk 2018, Lillestrøm, 12. november Kursveka i NLR, Gardermoen november I tillegg har ein delteke på møte og andre samlingar i Landbruk Nordvest. Tillitsverv Bjørn Steinar Skarbø er styremedlem i "Naturviterne i NLR" og der igjennom medlem i det sentrale forhandlingsutvalet for Naturviterne i NLR. Marknad og utvikling Frå vår synsstad har viljen til investering i landbruksbygg vore etter måten stor i Møre og Romsdal, men inntrykket var òg ei viss vente og sjåhaldning mot slutten av Tilgangen på investeringsmidlar i Innovasjon Norge har vore og er framleis - ein avgrensande faktor. I 2018 var det her i fylket tomt for slike investeringsmidlar litt utpå vinteren. Mot slutten av året vart fylket tilført ekstra slike investeringsmidlar som kom godt med. Utpå hausten vart det dessutan gjeve løyve til å løyve noko av 2019-midlane til søknader som då var kome inn. For 2019 ser midlane til investering i landbruk i Innovasjon Norge til å rekke noko lenger utover året. Eitt avgrensande tilhøve er at prisen på kjøp og leige av mjølkekvote framleis er (svært) høg i vårt fylke. Det vanskeleggjer auke i produksjonskapasitet i samband med utbygging. Ein reknar derfor med at det vil bli ein større del ombyggingssaker med moderat utviding av produksjonskapasitet og følgjeleg ønskje om best mogeleg utnytting av eksisterande bygningsmasse. Kravet om overgang til lausdrift er no for alle med etablert drift i eksisterande bygningar 1. januar Dette gjev betre tid til ombygging / nybygg. Ein opplever at fleire ser seg tent med eksisterande båsfjøs og vel å halde fram med slike framom ombygging til lausdrift. Som ledd i marknadsføringa deltok ein på Landbruk Nordvest sine stand på Dyregoddagane i Gjemnes der vi møtte fleire som ønskte planleggingshjelp til bruksutbygging. Det er også skrive ein del artiklar byggstoff i "Ringreven". Medarbeidaren i seksjon Bygg har vore ein god del engasjert med skriving og montasje av medlemsbladet "Ringreven". Spesielt nr 3 og 4 i Han har dessutan vore ein del engasjert i gjennomføring av organisasjonens kurstilbod. Kunnskapsoppdatering Nettkurs "Fjøs for økologisk mjølkeproduksjon" 7. februar Fagsamling i NLR Bygg, Oslo, april Ny driftsbygning for ammeku i Tingvoll som vart ferdigstilt i Foto: Bjørn Steinar Skarbø. 16

17 Medlemsvilkår LNV 2019 Medlemskontingent kr 1200 Dekker: Demokratiske rettigheter og abonnement på Ringreven Rådgivingsavdelinga Arealkontingent Kr/daa Tak daa Dekker: Grovfôr 6, Korn 6, Potet 37, Grønnsaker 49, Frukt og Bær 62,60 80 Tak på areal- og medlemskontingent: 6 500kr Kurs og oppdatering til medlemspris Tilgang til hjemmesidene Temahefter Telefonrådgiving Kulturspesifikk meldinger på E-post Gjødslingsplan og jordprøvetaking til medlemspris Markvandringer Fagmøte i potet, grønsaker, frukt, og bær Deltakare i samdrifter som søker areal- og kulturlandskapstillegg hver for seg, betaler også medlemskontingent og arealavgift hver for seg. Samdrifter som disponerer alt areal og søker areal- og kulturlandskapstillegg for hele arealet, betaler en medlemskontingent og ei arealavgift Timepriser rådgiving Medlem Ikke medlem Stoppsats Jordprøvetaking Jord og plantekultur Bygg Økonomi HMS Tjenesteavdelinga Påslag Administrasjon 6,18 % Sjukelønn 1,85 % Forsikringar 1,30 % NHO / NLT 0,62 % OTP/AFP 2,00 % Sum 11,95 % HMS HMS avtale for medlemmer HMS avtale for ikke medlemmer Dekker: Rekruttering av arbeidskraft LNV har arbeidsgiveransvar inkl. arbeidsavtaler, utlønning, arbeidsgiveravgift, feriepenger, sjukepenger, pensjonsordning, forsikringer, rapportering til det offentlige og velferdstiltak for avløsere Lønningsregnskap for bonde/ kunde Dokumentasjon av avløserutgifter Organisering av avløserringer Rådgjeving ang. velferdsordningene, retter ved sjuk dom/ svangerskap HMS og arbeidsrettslige forhold Dekker: Treårig syklus (HMS besøk/gårdsbesøk med vernerunde, bedriftshelsetjeneste og fagmøte) Kartlegging av arbeidsmiljøet Koble HMS system og KSL dokumentasjon Elektronisk nyhetsbrev Rabatt på kurs Rabatt på forsikring Fradragsberettiget kontingent Krisebistand om ulykken rammer deg

18 Regnskap 2018 Salgsinntekter Rammetilskudd NLR Komm. tilskudd og SLF-tilskudd Prosjekttilskudd Medlemskontingent Medlemsinntekter Feldtgodtgj., eksterne oppdrag Andre inntekter Sum driftsinntekter Innkjøp rådgivning/kurs Lønnskostnader Avskrivning Annen driftskostnad Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT Finansinntekter Finanskostnader Netto finansposter ORDINÆRT RES. FØR SKATT Skattekostnad på ord. resultat 4 4 ÅRSRESULTAT Tall i hele tusen Driftsinntekter Tjenester Rådgivning HMS Bygg Admin. Sum regnskap Budsjett Driftskostnader Innkjøp av varer for videresalg Finansposter Årsmøtesak 4: Disponering av årsresultatet Styret anbefaler at årets underskudd, kr ,-, belastes egenkapitalen. 18

19 Balanse 2018 EIENDELER ANLEGGMIDLER Varige driftsmidler Maskiner og anlegg Driftsløsøre SUM ANLEGGSMIDLER OMLØPSMIDLER Varer Fordringer: Kundefordringer Krav på tilskudd Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Opptjent egenkapital Annen egenkapital SUM EGENKAPITAL GJELD Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD

20 20

21 Prosjektarbeid i 2018 mosjonskravet, så derfor snudde vi litt på flisa. Isteden skrev vi presentasjoner av syv gårdbrukere som hadde funnet gode løsninger. Disse har forskjellige utfordringer som f.eks. høydeforskjell fra fjøs til jorde, vanskelig jordsmonn eller kryssing av gardsvei. Det har allerede kommet noen små drypp av erfaringer fra del 1 i Ringreven, men heftet av presentasjoner vil bli gjort tilgjengelig på og hos Bondelaget i Møre og Romsdal. Betre og økt beiting i Møre og Romsdal er ett av prosjektene Landbruk Nordvest har arbeidet med i Foto: Landbruk Nordvest. Grovfôr Peat Invert Sverre Heggset Peat Invert er et oppfølgingsprosjekt som bygger videre på arbeidet med Drain imp. Prosjektet eies og ledes av NIBIO Fureneset v Synnøve Rivedal. Prosjektet skal kartlegge avlingspotensiale, dreneringseffekt, økonomi og klimagasspotensialet ved omgraving av myr sammenligna med drenert og profilert myr. Klimagassene lystgass og metan er målt i og over jordprofilet sammen med logging av grunnvann, temperaturer mm Feltet har dokumentert at omgraving gir svært høye avlinger og at klimagassnivået er likestilt med anna mineraljord med tilsvarende avling og drenering. Myra har derimot vesentlig høyere klimagassnivå. (Nesten dobbel mengde CO2 evivalenter i form av lystgass og metan) Langvarig eng Sverre Heggset Dette feltet eies av NIBIO avd. Tjøtta ved Ievina Sturite. Landbruk Nordvest er samarbeidspartner i prosjektet og har fått ansvar for et feltforsøk med innsåing av grasfrø i etablert eng. Vi prøver to ulike såmaskiner -med og uten nedmolding samt brakking og ubrakka. I tillegg blir tre ulike frøblandinger sådd. Disse behandlingene blir gjennomført med ei etablering etter 1. slått og ei etablering tidlig vår, etter høstbrakking. Første såing ble gjennomført 7. juli mai 2018 sådde vi etter samme oppskrift på høstbrakka og ubrakka parti innen samme felt. Tørr sommer ga sein etablering, men ved tidspunkt for 2. slått var det tydelige utslag for etablering. Feltene skal få full avlingsregistrering i Bedre og økt beiting i Møre og Romsdal Del 1 Nina Iren Ugelvik 2018 var siste året av prosjektet på tre deler som skulle ferdigstilles. Del 1 har Bondelaget og Landbruk Nordvest jobbet sammen om. Målsettingen til del 1 av prosjektet var å hjelpe 11 gårdbrukere med å finne løsning på mosjonskravet hos melkekyrne. I og med at prosjektet har kommet sent i gang, hadde de aller fleste allerede funnet en løsning på utfordringen. Dermed ble det vanskelig å få tak i nok deltakere. Formålet med prosjektet er å inspirere andre gårdbrukere til hvordan en kan se løsninger på Betre og auka beiting i Møre og Romsdal - Del 2 Jon Geirmund Lied Prosjekteigar er Møre og Romsdal Bondelag I meldingsåret er det arrangert 17 fagmøte om beiting rundt i fylket. Fem av disse med tema gjerdehald og 12 med tema skjøtsel og bruk av beite til sau og ammeku. Det er også utarbeidet et "Beitehefte" med råd og vink om opparbeiding, stell og drift av kulturbeite. Prosjektet er no avslutta. Grovfôrskolen Nina Iren Ugelvik Oppstart av prosjektet Grovfôrskolen våren 2018, med to grupper. En gruppe på 6 i Romsdalsregionen og en gruppe på Indre Nordmøre. Deltakerne fikk gjennomført fire prøvetakinger av grovfôret med veiing, samt første samling høsten De resterende tre samlingene, samt ei markvandring, blir utført i Første samling hadde fokus på fôrkvalitet, gjødsling og oppsummering av grovfôrsesongen En god oppstart hvor deltakerne fikk hentet kunnskap både fra hverandre og foredragsholder. Økologisk fagområde Fagbladet Økologisk Landbruk Maud Grøtta Landbruk Nordvest er medeigar i fagbladet Økologisk Landbruk som kjem med fire nummer i året. Medlemmar 21

22 med økologisk produksjon får dette bladet som medlemsblad i tillegg til Ringreven. Andre medlemmar kan tinge det til sjølvkostpris. I 2018 leverte Landbruk Nordvest mange artiklar og reportasjer til bladet og fekk betalt for det. NLR Økologisk rådgivingstilbud Maud Grøtta Med prosjektmidler via Norsk landbruksrådgiving kan vi gi rådgiving innen økologisk produksjon. Dette rådgivingstilbudet består av NLR Økologisk Førsteråd, NLR Økologisk Økoplan, NLR Økologisk Rådgivingsavtale og NLR Økologisk Grupperåd. I 2018 var det liten aktivitet innen rådgiving for økologisk produksjon. Det ble gjennomført 3 NLR Økologisk førsteråd. Trua naturtyper i kulturlandskapet Maud Grøtta Også i 2018 har Landbruk Nordvest gjort arbeid for Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelinga. Disse oppdragene blir tildelt etter anbudskonkurranse I 2018 besto arbeidet i å lage skjøtselsplaner for slåtemark. Dokumentene blir lagt på Naturbase ( som vedlegg til beskrivelse for lokalitetene. Maud Grøtta har deltatt i referansegruppe for miljøvernavdelinga sitt arbeid med trua naturtyper, gruppa hadde ett møte i Mose i kulturmarkseng Maud Grøtta Dette prosjektet ble beskrevet i årsmeldinga for Det er NIBIO som eier dette prosjektet. I 2018 har Landbruk Nordvest deltatt med arbeid på forsøksfelt i Tingvoll kommune. Det ble arrangert markdag der forsøksfeltet ligger. Prosjektet blir avsluttet i 2019, men vi håper å forfølge problemstillingen i nytt prosjekt. monstrasjonsfelt og ved arrangering av markdager og et kurs i Trøndelag. Gjennom prosjektet er konseptet Jordlappen videreutviklet og det er laget kursmateriell innen bedømming av jord. Prosjektet er finansiert med KIL-midler og støttet av Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Prosjektet skal avsluttes i Grønnsaker Se egen artikkel om «Optirot side Bærprosjekt Kvalitetssortar av jordbær og bringebær til industri og konsum Prosjekteigar: Graminor Ansvarleg i LNV: Aksel Døving Hovudmål for prosjektet er: Auka konkurransekraft for norsk bærnæring og næringsmiddelindustri gjennom nye, gode sortar av jordbær og bringebær. Dette er eit stort prosjekt der Graminor har hovudansvaret, men har med seg ei lang rekke samarbeidspartnarar frå forsking, omsetning, industri og rådgiving. I prosjektet skal ein finne fram til nye sortar og opparbeide kompetanse innan avanserte metodar som bruk av molekylære markørar i foredlingsarbeidet. Aktuelle nye sortar skal utprøvast i felt, til friskkonsum og til industriformål. Landbruksrådgivinga si viktigaste oppgåve vert utprøving av sortane i felt JordBio Mer jordliv og bedre jord-struktur i eng og beite Maud Grøtta Dette prosjektet ble beskrevet i årsmeldinga for Prosjektet er treårig og eies av Norsk senter for økologisk landbruk, Landbruk Nordvest er samarbeidspart. I 2018 har Landbruk Nordvest bidratt i prosjektet med arbeid på dei samarbeid med aktuelle dyrkarar, men vi skal også delta aktivt i andre delar av prosjektet. Prøvefelt av Jordbærsortane Saga og GN vart planta hos to av våre medlemmar. Saga har vist seg som svært lovande både til konsum og industri. GN er derimot heilt uaktuell. I 2014 vart det planta nokre få planter av bringebærsorten Ninni til utprøving hos ein av våre medlemmar. Dessverre vart det oppdaga virus i enkelte planter av Ninni. Både prøvefelta og morplantefelta har derfor vorte rydda og det vil ta tid å bygge opp ein ny planteproduksjon. Ninni er lovande, den har faste bær med god smak samanlikna med Glen Ample, sesongen startar litt seinare og er litt kortare. Prosjektet skulle gå over fire år , men vart forlenga med eit år. Vår deltaking i prosjektet i 2018 har vore berre rapportering og formidling. Smartcrop Prosjekteigar: NIBIO Ansvarleg i LNV: Aksel Døving Smartcrop ( er eit svært stort prosjekt som inkluderer mange samarbeidspartnarar og mange kulturar. Prosjektet går i perioden Hovudmålet med prosjektet er å utvikle innovative verktøy, metodar og verkemiddel som aukar bruken av og Jordbærsnutebille er ingen populær gjest i jordbæråkeren. Foto: Aksel Døving. 22

23 forståelsen for integrert plantevern (IPV) for utvikling av en berekraftig matproduksjon. Landbruk Nordvest hadde to forsøksfelt i I 2018 har vår deltaking vore berre oppsummering og rapportering. Fagdag på forsøksfeltet for «Drain inp» i Fræna. Om det var tørke som prega sommaren 2018, var det regnet som dominerte i september og oktober. Foto: Jon Geirmund Lied. rangert av Valldal Grønt og Landbruk Nordvest. Sprøyteforsøk mot jordbærsnutebille 2018 Prosjekteigar: Norsk Landbruksrådgiving sentralt Ansvarleg i LNV: Aksel Døving Hos NLR Innlandet og Landbruk Nordvest vart det gjennomført enkle sprøyteforsøk mot jordbærsnutebiller under kontrollerte forhold. Det vart sanka biller i felt, desse vart så brukt i sprøyteforsøk. I eine leddet vart det sprøyta berre på blada, biller og blad vart deretter lagt i plastboksar. I det andre leddet Auka bærproduksjon i Møre og Romsdal Prosjekteigar: Valldal Grønt AS Ansvarleg i LNV: Aksel Døving Prosjektet har som mål å auke bærproduksjonen. Det vert lagt hovudvekt på jordbær både til industri og konsum. Bringebær til industri har no nådd taket. Det har vore ein stor auke i omsetninga av konsumbringebær, det er uvisst når ein vil nå taket her, ein bør derfor satse forsiktig. Valldal Grønt AS er prosjekteigar, men ein stor del av prosjektet er rådgiving som skal utførast av Landbruk Nordvest. Rådgivinga skal først og fremst vere retta mot nye bærdyrkarar og dernest mot etablerte dyrkarar som vil auke eller legge om produksjonen. Nokre nye har starta opp med bær i Norddal kommune, men ingen i nabokommunane. I 2017 vart det i samarbeid andre bærrådgivarar i NLR utarbeidd dyrkingsrettleiing for jordbær og i 2018 dyrkingsrettleiing for bringebær. Sommaren 2018 vart det teke ein del bladanalysar og prøvar for test av svart rotrote og nematodar. Det har vore orientert om prosjektet på fleire møte arvart det sprøyta på biller og blad. I det tredje leddet vart ubehandla biller og blad lagt i plastboks. Midla som vart brukt var Mavrik og Decis. Det var svært god effekt ved sprøyting både på blad og biller. Ved sprøyting av blad og biller var alle billene døde etter to dagar. Ved sprøyting berre på blad var 80-90% av billene døde etter tre dagar. I det sprøyta leddet var berre 10 % av billene døde etter 3 dagar. Dette viser at desse preparata verkar mot billene under kontrollerte forhold, men det er likevel mykje som tydar på at pyretroida har dårleg effekt i felt. Haustmorgon med lave tåkeskyer i Fræna. Foto: Ingvild Skjørsæter. 23

24 Oppsummering av årets vekstsesong i Møre og Romsdal.Året mot normalt Sett fra landbruksnæringen sitt ståsted har året 2018 blitt et svært uvanlig år, der været ikke har spilt på lag med bonden i dens streben etter å oppnå den gode avlinga. Jordbruket på Nordvestlandet er vanligvis vant med relativt mildt og fuktig værlag både vinter og sommer. Lavtrykk fra sørvest bærer jevnt og trutt med seg høvelige mengder nedbør, avbrutt av kortere perioder med "austing" med opphold, som også gir kjøligere vær om vinteren og varmere vær om sommeren. Både vinteren, våren og sommeren vart annerledes i Vi fikk lange perioder med stabilt vær uten nedbør. Først en stabil vinter med mye klarvær og, i de snøfrie områdene, relativ stor fordamping/uttørking. Så fikk vi en varm sommer med fremdeles mye klarvær, lite nedbør og stor fordamping. Nedbør Figuren øverst på side 27 (Værstatistikk, Meteorologisk Institutt) som viser værdata for målestasjonen Nøisomhed (Molde kommune), gir et godt bilde på det uvanlige tørre været vi hadde på Møre de første 7 månedene i De blå søylene viser nedbørsmengdene i de aktuelle månedene i 2018, mens de horisontale strekene i/over hver søyle viser normalnedbøren ( ). Negativ vannbalanse Fra januar til august kom det mindre nedbør enn normalt over heile fylket. I vekstsesongen var det på værstasjonen Linge (Norddal kommune) negativ vannbalanse i 13 av 16 uker i perioden fra midten av april til månedsskiftet juli/ august. Planteveksten manglet 110 mm nedbør i denne perioden. Virkningen av negativ vassbalanse vil være størst på jord med liten evne til å lagre plantetilgjengelig vann, så som sandjord. Siltrik jord og myrjord har god vasslagringsevne, og kan supplere plantene med vann om lag dobbelt så lenge som sandjord. Areal med tynt jorddekke har også liten vannlagringsevne. De negative effektene av nedbørsmangelen som ga utslag på avlinga, varierte derfor stort rundt i fylket. Sandjorda tørket fort ut, likedan areal med tynt jorddekke, mens myrjord (med unntak) og dyp siltrik jord klarte seg bedre. Særlig gjaldt det ute ved kysten, der temperaturene jevnt over var lavere enn inne i fjordene. Noen opplevde også at dyp tele ga god vasstilgang til plantene utover i mai og fikk gode førsteslåttsavlinger. Relativt nydyrket jord, med lavt innhold av organisk materiale, var og utsett for sterk uttørking. En kunne finne areal utover heile fylket der enga hadde tørkeskader, men alvorlige tørkeskader var det i de indre bygdene og da mest på elveslettene. September med ekstremnedbør September måned startet med brukbart vær frem til omkring den 10. Deretter regnet det nesten hver eneste dag. Surnadal Middeltemperatutemperatuavvinedbønedbør Normal- Temperatur- Måneds- Normal- % av normal 2018 April 4,6 3,6 +1,0 83 Mai 13,4 9,1 +4, Juni 12,6 12,3 +0, Juli 17,5 13,6 +3, August 13,8 13,2 +0, April-Aug 12,4 10,4 +2,0 Tabell over værdata i Surnadal sommeren Se også værstatistikk for Surnadal midt på side

25 Dette var situasjonen fleire stweder i fylket vinteren 2017 / Foto: Landbruk Nordvest. Figuren midt på side 27 er hentet fra målestasjon Ørskog på Sunnmøre. I september 2018 kom det 327 mm nedbør, mesteparten av dette i løpet av perioden etter den 10. Middelnedbøren for Ørskog er 197 mm. For de som ennå ikke var ferdig med innhøstingen omkring 10. September, har nedbøren siden medført store utfordringer. Dette gjelder både potetprodusenter, grønsakdyrkere og grovfôrprodusenter som har hatt planer om å høste en sein tredjeslått. For flere av disse vil det være helt avgjørende at det i ukene fremover blir tørt og varmt, slik at det igjen vil være mulig å komme seg utpå med høstemaskinene. Spesielt på myrjorda på Smøla er det svært usikkert om det vil bli akseptable innhøstingsforhold fremover. Relativ luftfuktighet Tabellen under på denne siden viser relativ luftfukt for målestasjonen på Sunndalsøra, for året 2018 (til nå), sammenlignet med gjennomsnittet for årene Tallene viser at det var til dels mye tørrere luft i mai og juli i 2018 enn gjennomsnittet for årene på 2000 tallet. Det var de samme to månedene som også hadde mye høyere temperaturer enn normverdiene. Temperatur Figuren nederst på side 27 viser værdata for Surnadal (det mangler nedbørsdata for noen måneder). Temperaturdata viser en lang stabil periode med minusgrader gjennom vinteren omtrent på normalen, men med en tydelig kaldere periode i mars (i slutten av hvileperioden for grasplantene). Videre ser en at temperaturen gjennom sommeren ligg godt over normalen, med unntak av juni, som ligg om lag på normalen. I område uten snødekke førte dette været til relativ dyp tele. Finværet gjennom vinteren medførte uttørking av plantedekket, noe som kan føre til utvintring. Den kalde marsmåneden gjorde ikke saken bedre. Økende innstråling utover etterjulsvinteren bryter vinterdvalen hos plantene. Relativ langvarig periode med minusgrader etter at planteveksten er initiert kan ikke sies å være gunstig. De områdene i fylket som ikke hadde snødekke gjennom vinteren og som i tillegg fikk en lang kuldeperiode i mars var sterkt utsett for vinterutgang av engareala. Kommunene på Nordre Nordmøre var her mest utsatt, men også i de indre bygdene i Romsdal og delvis på Sunnmøre hadde utgang/uttynning i enga grunna klimaet. Vinterskader Vinteren 2017/2018 var en "skikkelig" vinter, det var lange kuldeperioder som resulterte i dyp tele. I de indre bygdene i vårt fylke var det relativt mye snø som lå lenge. I de midtre og ytre bygdene var det til dels bart, men med et isdekke over store engareal flere steder, også i hellende terreng. Skadene som oppstod som følge av dette skyldes både den djupe og langvarige telen med frostskader på røttene, men også skade etter at vårsol over isdekte areal førte til at graset våkna til liv, men uten tilgang på luft/ utlufting av åndingsgasser under isen isbrann. Vi erfarte at vinterskadene var relativt omfattende mange steder i ytre strøk, spesielt på Nordmøre. Store arealer på Smøla ble reparasjonssådd med flerårig raigras i vår. Også deler av Aure kommune var relativt hardt ramma av overvintringsskader. Her ble det også forsøkt reparert etter beste evne mange steder. Tørkeskade Fra andre uken i mai til midten av juni (uke 24) var det oppholdsvær med sol og dagtemperaturer rundt tyvetallet uten Utvintra raigras i Aure. Dette arealet ble tilsådd på ny. Foto: Gunn Randi Fossland. Nedbør Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Sug Sep Sunndalsøra Gj.snitt

26 noe nedbør jevnt over hele fylket. I det finværet startet var det en del fuktighet i jorden, men allerede ved månedsskiftet mai/juni så en rundt om i distriktene at tørkesvak jord hadde symptomer på tørkestressa plantevekst (tynn vekst, brunsvidd, lite busking). 1.slåtten ble på disse områdene redusert avling i ulik grad mot normalavling. Verst var det på tørkesvak sandjord. I uke 25 var noen dager med noe nedbør, men det ga ikke nok til å dekke behovet. Det var fuktig på overflaten, men spadde en ned i jorda var det tørr jord allerede et par centimeter under torvlaget. I tillegg til tørken var det og gode vekstforhold for insekter, hvor en kunne se mye angrep av bladminerflue på gras og bladlus på kornvekster. De som hadde etablerte gjenlegg fra midten av mai og utover opplevde lite/ ingen spiring, da tilsådde frø ikke fikk fuktighet. Disse gjenleggene måtte gjøres opp igjen senere på sensommeren. Både gjenvekst etter 1.slått og etter beiting var lav, og mange opplevde utfordringer med å sikre nok beite til dyrene. Flere måtte og tilleggsfôre av 1.slåtten som normalt ville gått til vinterfôr. Utover sommeren kom det noen lokale småbyger, hvor nedbøren begynte å komme i større grad fra uke 30. Rundt denne uken var det mange som hadde Det ble observert store angrep av bladminerflue i eng og gjennlegg i fleire kommuner i Foto: Nina Iren Ugelvik. nylig tatt/holdt på med 2.slåtten og opplevd at tørken hadde gitt lavt avlingsnivå her også mot normalt. Men variasjonene var store avhengig av hvor de lokale regnbygene hadde sveipet over og type jordsmonn. I uke 32 kom regnet i større grad, nok til at en så at grasarealene responderte godt på nedbøren. Arealene fikk raskt friskere farge og en så tilveksten økte. Nedbøren fortsette å komme i ukene fremover og har gjort at høsten har blitt mer som normalt værmessig. En kan derfor si at tørkeskadene skjedde på forsommeren fra første halvdel av mai frem til første halvdel av august. Potetåret 2018 Frode Grønmyr Sjølv om settinga av dei første potetene under plast var seinare enn året før var dei like tidleg på marknaden. Den varme våren tok igjen det tapte. Delvis vart det ei utfordring å få av plasten fort nok, sidan det vart svært varmt under plasten. Dei første potetene frå Sunndal var i butikken til sankthans. Dei fleste som dyrkar potet i Møre og Romsdal har vatningsanlegg. Mangel på nedbør er difor ikkje noko problem i utgangspunktet. Men konstant vatning over lang tid medfører mykje arbeid, både dag og natt, og ekstra kostnader. Ei ekstra utfordring i 2018 var at snøen i fjellet smelta fort slik at tilgangen på vatn med naturleg trykk var begrensa, og det meste av vatnet måtte pumpast frå elva. For potetdyrkarane i fylket vårt vart 2018 eit rekordår når det gjeld avling. Det meste av poteta blir dyrka på lett jord, og det er vanlegvis utfordrande å få til ei optimal næringsforsyning på grunn av utvasking. I 2018 var det ingen utvasking, og næringsforsyninga var svært god. Vatning gav jamn og god vassforsyning til plantene og sol og høg temperatur gav god vekst. Dei som dyrkar potet utan å ha vatningsanlegg har ofte jord som er lite tørkeutsett, på slik jord var det også for det meste god avling i Kvaliteten på potetene var også god. Det var meir flatskurv men mindre svartskurv og sølvskurv enn vanleg. Ein kunne difor levere den beste kvaliteten lenger utover vinteren enn vanleg. Vanlegvis går mykje av vrakpoteta til industri. Dette er svært dårleg betalt. I 2018 vart det stor etterspurnad etter potet til fôr. For potetprodusentane sin del er sal av potet til fôr betre betalt enn til industri. For husdyrprodusentane er det samtidig billeg fôr. Dette er altså ein vinn-vinn-situasjon. Kornåret 2018 Frode Grønmyr Våronna i 2018 var ikkje spesielt tidleg, men forholda var fine. Åkrane spirte jamt og det var lite kjøreskader å sjå. Etter kvart sette den tørraste sommaren i manns minne sitt preg på kornåkrane. Sandjorda i Sunndal vart kanskje hardast ramma, men åkrar på lett jord over alt i fylket fekk dårlege avlingar. På grunn av den vanskelege fôrsituasjonen valte ein del å gi bort eller selje mislykka åkrar på rot til husdyrbønder, og i ein del tilfelle vart det sådd grønfôr etterpå. Den tørre sommaren gav fine forhold for insekta. Både bladminerfluer og bladlus var å sjå i uvanleg store mengder. Insekta gjer ekstra stor skade når plantene stoppar opp på grunn av tørken. Mange valte difor å sprøyte mot insekt. Tørken gjorde også ugraskampen vanskeleg. Ugrasmidla har dårleg effekt på planter som veks dårleg og har tjukt vokslag. Mykje av ugraset spirte seint og over eit langt tidsrom (kvar gong det kom litt regn). Men sjølv om mange hadde rekorddårleg avling fekk enkelte gode avlingar. I ytre strøk av fylket berga tyngre jord og litt fleire regnbyger mykje av situasjonen. Også i dei indre fjordbygdene var det ein del gode åkrar. Særleg åkrar med ein del silt og som i tillegg låg nær grunnvatnet hadde til dels gode avlingar. Enkelte plassar hadde ein også flaks med lokale tordenbyger i rett tid. Vanlegvis taper vi fleire kilo nitrogen på grunn av utvasking og vassmetta jord. Dette tapet var truleg lik null i 2018, så der det ikkje var alt for tørt var næringsforsyninga god. Mot slutten av august kom etter kvart regnet. Den høge varmesummen gjorde at kornet var tidleg modent, og mange fekk treska før dei store nedbørsmengdene sette inn. I løpet av 26

27 Verstatistikk 2017 Molde Ørskog og Surnadal De blå søylene viser nedbørsmengdene i de aktuelle månedene i 2018, mens de horisontale strekene i/over hver søyle viser normalnedbøren ( ). 27

28 september og oktober fekk vi att det vi ikkje hadde fått av nedbør tidlegare på sommaren, og vel så det. For enkelte vart det difor utfordrande å få treska alt. Kornmottaka i fylket kunne naturleg nok melde om lågare kvantum enn vanleg, men kvaliteten på kornet som var levert i 2018 var jamt over veldig bra. Grønnsaker på Smøla Gunn Randi Fossland Fra januar til august kom det mindre nedbør enn normalt over hele fylket. September måned startet med brukbart vær frem til omkring den 10. Deretter regnet det nesten hver eneste dag. Vinteren var stabil med kuldegrader. Mars var kaldere enn normalt og der det lå lite snø, ble det djup tele. Middeltemperaturen i vekstsesongen lå over normaltemperaturen, spesielt i mai og juli var det varmt. Gulrot Våronna kom seint i gang da det var mye og langvarig tele i år. Da det først ble klart for såing fikk vi svært tørre forhold utover forsommeren. Det resulterte i at gulrota spirte i to omganger, spesielt på den groveste myrjorda var spirefuktighet utfordrende! Det ble derfor to generasjoner gulrot i åkeren og svært ujevn størrelse ved høsting. Også ugraset spirte litt i flere runder. Det meste av gulrota ble sådd rett etter 17. mai. Det siste i begynnelsen av juni. Lagringsrota ble høsta fra om lag 20. september og utover. Våren og sommeren var tørr, men til gjengjeld var høsten svært våt! Det var derfor svært utfordrende innhøstingsforhold. Dyrkerne fikk likevel høsta alt. Ugras Det er balderbrå og tungras som er "verstingene" i gulrotåkrene. Det er svært vanskelig å ta balderbrå når den har passert frøbladstadiet. Skadedyr Vi fant litt gulrotflue i noen åkrer på Smøla. Det var også litt kålmøll, men ikke noe angrepsår å snakke om. Kålrot Svært tørt under spiringa gjorde at den sådde kålrota spirte veldig ujevnt, det var til dels langt mellom kålrotplantene. Etter at regnet kom i august tok veksten seg opp og åkrene så langt bedre ut utover høsten. Den planta kålrota klarte seg bedre til tross for at også den "hang med hodet" noen dager etter planting. Det meste av arealet blir planta. Planting fra 6. juni til slutten av juni. Den sådde kålrota kom i jorda i slutten av mai/begynnelsen av juni. Gjødsling grønnsaker Det var lite behov for tilleggsgjødsling i år. God jordtemperatur førte til frigjøring av nitrogen og med minimalt med nedbør fram til midten av august så var det ikke problem med utvasking av næringsstoff. Mikronæringsstoff: Bor tilføres minimum to ganger i både gulrot og kålrot. Også molybden blir tilført i begge kulturer. Avlingsregistrering viste at gulrotavlinga lå om lag 10 % under hva den var i Kvaliteten ser bra ut så langt i lagringssesongen. Bærsesongen 2018 Aksel Døving Jordbær På indre strøk var jordbærfelta snødekte heile vinteren og dermed god overvintring. Lengre ute med lite snø var det litt vinterskade. Snøen låg til langt ut i april på mange av felta, men det var varme både april og mai noko som ga ein pangstart. Varme og lite nedbør førte til at det vart behov for vatning tidleg i mai. Det var tørke og temperaturar over normalen det meste av sommaren. Alle bærdyrkar har vatning, så der det vart vatna nok var det gode vekstforhold. Varme og tørke gjorde det utfordrande med nyplantingane, men med hyppig spreiarvatning gjekk det bra. Det har vore planta nokre få felt med produksjonsklare planter, desse ser bra ut, men det kan vere utfordrande å takle ugraset. Det har delvis vore brukt bioplast på slike felt og det fungerar Jan Ole Fuglem (t.v.) leverer jordbær til Valldal Grønt og dagleg leiar Harald Valle. Foto: Aksel Døving bra. Det er ein stor andel Polka der det vert levert bær til industri. Elles er det ein del Korona og Florence i distriktet. Malwina og Rumba er prøvd litt. Gode erfaringar med Saga har gitt aukande areal. Trass det fine veret var det mindre midd og insekt enn normalt. Det såg ut til at det var mindre skade av jordbærsnutebille enn normalt, men i enkelte felt var det likevel stor skade. Mjøldogg var det også lite av. I eit felt var det betydeleg angrep av "strawberry seed beetle" (Harpalus rufipes). Det er ei bille som kan ete frø av mellom anna jordbær. Der frøa var fjerna vart det ein blaut flekk, som gjorde bæret ubrukeleg til friskkonsum. I dette eine feltet gjekk det ut om lag 30 % på første plukkingane, mot midten av sesongen og utover var skaden ubetydeleg. Det meste av sesongen var det svært lite både gråskimmel og lærråte, men det dukka opp nokre tilfelle mot slutten. Ein skulle vente ei kort blomstring når det var så pass varmt, men rik blomstring gjorde likevel at blomstringa drog ut. Det gjorde at haustesesongen heller ikkje var så kort som ein kunne rekne med. Haustinga starta minst eit par veker tidlegare enn normalt. Det var i år ein klar tendens til at tidlege, middels og seine sortar kom tett i hop i modning. Dette kan vel også forklarast med det varme veret. Varme ga rask 28

29 modning, men lang blomstring ga ein sesong som ikkje vart så kort som ein kunne rekne med. Verforholda under hausting var gode, mykje lettskya og opphaldsver. Enkelte dagar var nok likevel varme for både plukkarane og bæra. På slutten av sesongen har det vorte litt fuktigare luft og litt fleire regnbyger. Totalt sett var avlingane rundt normalen. Polka og Korona har gitt gode avlingar, men mykje smått på slutten av sesongen. Sonata har gitt svært god avling i tunnel. Det var enkelte felt som hadde fått for lite vatn og bar preg av tørkeskade, bæra vart små og tørre. Bær frå tørkeskadde planter er ikkje brukbare verken til konsum eller industri. Bringebær Overvintringa var bra i dei fleste felt, men enkelte felt var det likevel stor vinterskade. I dei felta som hadde overvintra bra, var det ei god utvikling og gode avlingar. Også bringebærfelta var stort behov for vatn, men dei fleste har vatning og god nok tilgang på vatn. Det var ingen spesielle plantevernproblem. Sesongen var eit par veker tidlegare i år enn normalt. Det var mykje fint ver i juli, men i august var det fleire regnbyger og tak over var ein stor fordel. Tunnelfelta gir ein svært høg andel konsumbær og dermed også ein høgare gjennomsnittspris. Kvaliteten var god på tunnelbæra, på friland kan det lett verte blaut bær i regn. Glen Ample er den dominerande sorten både her i distriktet og elles i landet. Mykje av bringebæra er planta på plast (Mypex) og med dryppvatning. Det er førebels liten andel bringebær i plasttunnel hos oss. Tunneldyrking er ein fordel for å kunne ha jamne leveringar av kvalitetsbær til konsum. Sjølv om det er ei investering med tunnel, har det vore rask inntening fordi ein får mykje høgare konsumandel og dermed høgare gjennomsnittspris. Det gir også betre økonomi for bringebærdyrkaren. Grovforåret 2018 Jon Geirmund Lied Året starta med stabilsnøvinter i indre og høgareliggande strok, og med barfrost og tele i sjønære og ytre strok. I områda med barfrost vart det mykje overvintringsskade i enga. Raigraset fekk det hardt, men og engareal med tradisjonelle frøblandingar var delvis sterkt uttynna. Kaldt ver i Mars og april, og til dels djup tele der det hadde vore barfrost, forsinka våronna. Nokre fekk likevel sådd gjenlegg i løpet av dei første dagane i mai. Desse fekk tilfredsstillande spiring. Så kom fineveret, og det varte Frøet spirte ikkje i gjenlegg sådd etter 10. mai Det som spirte tørka vekk Graset tvangsskaut og svidde av Gjenveksten stod i stampe Det kom i somme område store angrep av bladminerfluge og bladlus Fôrkrisa var eit faktum i mange bygder; verst på nordre Nordmøre og i dei indre fjordbygdene. Heldigvis gjekk det betre i dei midtre og ytre bygder, samt på myrjorda. Somme stader opplevde ein å hauste svært gode avlingar på myra. I slutten av august kom endeleg regnet. Dei som hadde gjødsla på att etter ein tidleg andre slått, fekk til dels gode avlingar på tredje slåtten. Mange skaffa seg nok vinterfôr på tredjeslåtten. Men innhaustingsvindua var smale. Der var nokre dagar mellom 5. og 10. september. Resten av september, og langt ut i oktober var våt. Dessverre vart situasjonen slik at mange såg seg nøydde til å køyre på dei våte areala, for å berge foret. Andre venta, og ut i oktober vart det igjen ver til å berge vinterfôr. Mange hundre mål vart då hausta rundt i fylket. Men mesteparten av dette foret måtte nok karakteriserast som vomfyll. Potetblomstring på Døving i Valldal. Sorten er «Asterix». Foto: Aksel Døving 29

30 Orientering om "OPTIROT" redusere svinn under lagring av gulrot, kålrot og sellerirot. Målet for OPTIROT er lengre salgssesong og redusert svinn for utvalgte rotgrønnsaker (kålrot, gulrot, sellerirot) gjennom økt forståelse av samspillet mellom lagringsteknikk og biologi. Gjødsling med bor og kalsium for bedre lagringskvalitet I forsøkene med knollselleri har det blitt brukt to sorter Prinz og Markiz. De første resultatene viser at den viktigste faktoren på indre hulrom i knollselleri var sort/felt, som alene forklarte 94% av variasjonen ved høsting. Generelt hadde Prinz høy andel røtter med indre hulrom både før og etter lagring (>90%). I Markiz var det relativt få røtter med indre hulrom før lagring (<25%). Etter lagring var antallet av røtter med indre hulrom i Markiz økt (84%) og forskjellen mellom de to sortene sterkt redusert. I Markiz var indre hulrom i noen grad relatert til bor- innhold i røttene mens det i Prinz ikke var noen sammenheng. For kålrot er det ikke funnet noen signifikante forskjeller mellom behandlinger i forhold til antall friske røtter. Symptomer på bormangel i kålrot ble bare funnet i feltene uten bor gjødsel, hvor det også var lavest bor innhold i jorden. Føremålet med «OPTIROT» er å redusere svinn på lager for gulrot og kålrot. Foto: Gunn Randi Fossland. Av Mette G. Thomsen Innledning ved Gunn Randi Fossland Landbruk Nordvest deltar i prosjektet "OPTIROT" sammen med Smøla produksjonslag. Vi hadde også i år ett forsøksfelt hvor vi dyrka gulrot som skulle lagres på 3 ulike lagre i Midt-Norge. Det blir registrert sykdom i felt, ved innlagring og ved uttak fra lager, i tillegg til avlingskontroll fra feltet. Gulrota blir fulgt på lagra gjennom lagersesongen via loggere i samarbeid med Sintef. Det har vært presentert resultater fra lagringa i ulike møtesammenhenger for de involverte dyrkerne og rådgiverne, lokalt, regionalt og nasjonalt. I OPTIROT-prosjektet samarbeider 26 produsenter, 2 kjøle-teknologi selskaper, 1 sensor utvikler, 1 biopesticid utvikler, 2 emballasjeprodusenter, 4 regioner under NLR, Gartnerhallen og fem forskningsinstitutter (Nofima, Sintef, NMBU, Århus universitet og NIBIO) i gjennomføring av undersøkelser for å Innlagrings strategi og sårheling Vekttap etter langtidslagring i gulrot var på 1-1,8%. Sortene Romance og Nominator hadde større vekttap enn Nelson og Triton. Det var størst vekttap med sårhelingsbehandling ved lav fuktighet og ved langsom temperatursenkning (0,2 C per dag). Respirasjonsdata viste en reduksjon i respirasjonsraten når temperaturen nærmet seg 0 C. Behandling med sårheling (10 C i to uker) eller temperatur nedsenkning (1 C eller 0,2 C per dag) reduserte forekomst av råte i gulrot sammenlignet lagring med umiddelbar temperatursenkning til 0 C. 30

31 I kålrot var det lite sykdomsutvikling. Det var ingen sikre forskjeller mellom de 7 innlagringsstrategier ved kvalitetsvurdering etter langtids lagring. I ventilasjons-/sårhelingsforsøkene var det mindre gråskimmel angrep uten sårheling. Kartlegging- og optimalisering av lagring Relativ fuktighet i lager påvirkes av uteluften hvilket kan skape utfordringer med uttørking. Dette spesielt i områder av landet med høyere gjennomsnittlige vintertemperaturer som bl.a. ved kysten. Gjennomsnittlig relativ fuktighet i lager med oppfukting. Ved oppfukting vil man kunne øke relativ fuktighet opp til 95-99% fuktighet i lageret, selv ved områder med lav fuktighet i uteluften. Energieffektiv klimakontroll av lager Det er gjennomført studier på luftfordeling i ulike lagerløsninger som har bidratt til økt forståelse av viktigheten av at alle kasser har god kjøling. Lav temperatur mellom kuldemedium og sirkulert luft hindrer temperatur-fluktasjoner og fare for uttørking. Driftsikre kuldesystemer hindrer kvalitetskolaps i lager ved brudd på kuldekjeden. Kuldetekniske leverandører vil bidra med å fremskaffe teknisk løsninger som sirkrer jevn og lav temperatur i lageret gjennom en variabel sesong på en energieffektiv måte. Det vil være forventet store fremtidige investeringer hos de fleste produsentene på bakgrunn av at gamle kulde-systemer vil bli faset ut. Foringssekker til lagerkasser og forbrukeremballasje I forsøk med ulike perforering av foringssekker sesong 2017/2018: Tydelig effekt på CO 2 -nivå i kassene med ulik hullsetting i sekkene og sekker uten bunn: Gammel sekk med færrest hull hadde høyest nivå oppunder og litt over 1% CO 2 mot slutten av lagringsperioden, ny sekk med ekstra hull i bunnen hadde nivået i midten og ny sekk med avkuttet bunn hadde lavest nivå. Vekttap var positivt korrelert til antall hull eller manglende bunn og signifikant størst i sekk uten bunn, men vi fant ikke noen forskjell i forekomst av sykdommer. Forsøket blir gjentatt på tre lagre. Innledende forsøk med ulik perforering i forbrukerpakninger for gulrot viste at pakningene med lavest CO 2 -nivå hadde lavest andel tuppråte, - men forskjellen var ikke signifikant. En del forsøk i OPTIROT pågår fortsatt, men vi jobber med å få satt sammen data og vil publisere disse så snart de er ferdig behandlet. Forsker Mette G. Thomsen, NIBIO fotografert under en fagdag på Smøla. Foto: Anne Marte Vikhammer. Under lagringsperiodene ble gjennomsnittlig fuktighet registrert i 17 lager uten oppfukting. Relativ fuktighet i lagrene varierer litt mellom de ulike lagrene i samme område og mellom de to sesongene. Ved å sammenstille resultatene fra registrering av uteluft og lagerluft, ser man at i de områder med lavest relativ fuktighet i uteluften, har man lavest relativ fuktighet i lagerluften (Rogaland, Smøla og Frosta). Det kan derfor være økt risiko med bl.a. uttørking i disse områdene så frem man ikke har installert løsninger for oppfukting. Relativ fuktighet i 10 lager med oppfukting, fordelt over de forskjellige områdene er kartlagt over to lagringssesonger. Lagrene har ulike løsninger for oppfuktinger. Elsa Holmen, største gulrotprodusenten i Møre og Romsdal t.h. saman med Gunn Randi Fossland struderer gulrøtter i åkren på Smøla. Foto: Anne Marte Vikhammer 31

32 Vedtekter for Landbruk Nordvest SA Oppdatert etter ekstraordinært årsmøte Organisasjon/verksemd Landbruk Nordvest SA, org.nr , er eit samvirkeføretak med vekslande medlemstal. Føretaket har forretningskontor i Molde kommune. 2 Formål Landbruk Nordvest har som formål å fremje dei faglege og økonomiske interessene til medlemmene. Føretaket skal gi rådgiving og informasjon til medlemmene på dei landbruksrelaterte fagfelta. Føretaket tilbyr i tillegg ulike tenester til landbruket og til næringslivet elles, med hovudvekt på det medlemmene har behov for. Landbruk Nordvest skal fremje det landbruksfaglege miljøet i distriktet. 3 Medlemskap Alle enkeltpersonar og næringsverksemder med tilknyting til landbruket kan bli medlemmer. Alle medlemmer pliktar å betale ein kontingent som årsmøtet vedtek for kvart år. 4 Utmelding (og utestenging) Utmelding skal skje skriftleg. Medlemskapen blir då avslutta med ein gong, men alt mellomverande må gjerast opp i samsvar med bestillingar og inngåtte avtalar. Utmeldinga må vere styret i hende seinast innan utgangen av januar for at medlemmen skal sleppe å betale kontingent for utmeldingsåret. Ved utmelding har ikkje medlemmen krav på noko av formuen til Landbruk Nordvest SA. Ein medlem som ikkje lenger fyller vilkåra for medlemskap, kan etter skriftleg varsel stengjast ute som medlem etter vedtak i styret. Medlemmen har då høve til å anke avgjerda til årsmøtet. Ankefristen er éin månad rekna frå det tidspunktet medlemmen er gjord kjend med vedtaket i styret. 5 Økonomi Landbruk Nordvest SA er finansiert gjennom medlemskontingent, tilskot, prosjektinntekter og inntekter frå sal av tenester til medlemmer eller andre. Medlemskontingenten blir vedteken av årsmøtet og består av grunnkontingent og produksjonsavhengig tilleggskontingent. Den årlege kontingenten dekkjer generelle tenester, medan tenester som berre kjem nokre medlemmer eller ei gruppe medlemmer til gode, skal fakturerast særskilt. Eit eventuelt overskot skal førast over til eigenkapitalen i føretaket, og kan ikkje gå til medlemmene. 6 Styret og dagleg leiar Føretaket blir leidd av eit styre på inntil sju medlemmer. Dei tilsette har rett til å bli representerte i styret i samsvar med gjeldande lovverk, med styremedlem og varamedlem valde av og blant dei tilsette. Styremedlemmen går inn i styret etter ordinært årsmøte. Styret held styremøte så ofte styreleiaren finn det nødvendig, eller når to styremedlemmer krev det. Landbruk Nordvest er forplikta ved underskrift av styreleiar og dagleg leiar i fellesskap eller styreleiar og ein styremedlem i fellesskap. Styret kan tildele firmateikningsrett. 7 Styreoppgåver og plikter Styret har ansvaret for forvaltninga av verksemda. Styret skal leie Landbruk Nordvest i samsvar med vedtekter og årsmøtevedtak, og forvalte midlane til organisasjonen. Dei tilsette får lønn i samsvar med gjeldande avtalar om lønns- og arbeidsvilkår. Styret er næraste overordna for dagleg leiar. Det er styret si oppgåve å kalle inn til årsmøte. 8 Dagleg leiing Føretaket skal ha ein dagleg leiar som styret tilset og eventuelt avset. Dagleg leiar er ansvarleg for å leie føretaket og skal sørgje for at styrevedtak blir sette ut i livet. Styret avtaler løn og instruks for stillinga. 9 Årsmøte og medlemsmøte Ordinært årsmøte skal haldast innan utgangen av april. Innkalling til årsmøte skal skje med minst 14 dagars varsel. Ekstraordinært årsmøte skal haldast dersom styret meiner det er nødvendig, eller dersom minst 1/10 av medlemmene krev det. Medlemsmøte blir haldne i forkant av ordinært årsmøte i naturleg avgrensa område. Årsmøtet skal: 1. godkjenne innkalling og sakliste 2. velje referent og to personar til å skrive under protokollen 3. behandle årsmelding og revidert rekneskap 4. Vedta disponering av årsresultat etter forslag frå styret. Årsoverskotet kan disponeres til: a. godskriving av føretakets eigenkapital 5. fastsetje kontingentsatsar for inneverande år 6. behandle styret sitt forslag til budsjett og arbeidsplan for inneverande år 7. behandle innkomne saker 8. gjennomføre val av: a. leiar for eitt år b. styremedlemmer for to år c. nestleiar blant styremedlemmene for eitt år d. tre varamedlemmer i nummerrekkjefølgje for eitt år e. ein medlem i valkomiteen for tre år. Valkomiteen 32

33 består av tre medlemmer. Den medlemmen som har vore med lengst, er leiar av valkomiteen. f. personlege varamedlemmer for valkomiteen for eitt år g.. val av møteleiar med varamedlem for eitt år h. revisor 9. fastsetje godtgjersle til tillitsvalde etter tilråding frå valkomiteen Val av leiar og styremedlemmer skal vere skriftleg. Innkomne saker som skal behandlast på årsmøtet, må vere styret i hende innan 31. januar. Årsmøtet vedtek instruks for valkomiteen. 10 Vedtektsendring Forslag om endringar av vedtektene må vere sende til styret innan 31. januar. Gyldig vedtak om endring på årsmøtet krev tilslutning frå minst 2/3 av stemmene som er gitt. 11 Samanslutning Styret kan fremje forslag om samanslutning med anna føretak. Saka skal behandlast på første årsmøtet og må gjerast kjend i innkallinga. Gyldig vedtak om samanslutning krev minst 2/3 fleirtal av stemmene som er gitt. 12 Oppløysing Forslag om å løyse opp føretaket kan fremjast av styret. Vedtak om oppløysing kan berre gjerast av årsmøtet og krev 3/4 fleirtal av stemmene som er gitt, i to årsmøte etter kvarandre. Det siste årsmøtet som vedtek oppløysing, skal også velje eit avviklingsstyre. Etter at alle økonomiske plikter er dekte, skal den formuen som eventuelt er att, bli ståande i inntil fem år i tilfelle ein ny organisasjon av same art og med liknande formål blir stifta. Desse midlane blir førte over til den nye organisasjonen. Om ein ny organisasjon ikkje er stifta innan fem år, skal midlane som er att, gå til allmennyttige formål innanfor norsk landbruk. Ei endring av dette leddet krev samtykke frå Lotteriog stiftelsestilsynet for å vere gyldig. Korleis ein skal disponere utstyr det er gitt mekaniseringstilskot til, skal drøftast med Norsk Landbruksrådgiving. Vedtak om oppløysing skal meldast til Norsk Landbruksrådgiving. Vedtektene er vedtekne på årsmøte 31. mars 2009 Vedtekne med endring i 1 på årsmøte 14. april 2010 Vedtekne med endring i 6 pkt. 4, 7 pkt. c og 8 på årsmøtet 13. april 2011 Vedtekne med endring til samvirkeføretak på årsmøtet 17. april 2012 Vedtekne med endring i 3 i Ekstraordinært Årsmøte 6. desember 2012 Vedtekne med endring i 7 på årsmøte 18. april 2013 Vedtatt med endring i 1 under årsmøte 16. april 2015 Oppdatering iht forslag til normalvedtekter frå NLR vedtatt på ekstraordinært årsmøte

34 34