ÅRSMELDING. Landbruk Nordvest SA Medlemsmøte: Tid og sted, side 3. Utsendinger til årsmøtet 7.april blir valgt på medlemsmøtene side 3

Transkript

1 ÅRSMELDING Landbruk Nordvest SA 2015 Markdag på Skodje Samdrift Medlemsmøte: Tid og sted, side 3 Utsendinger til årsmøtet 7.april blir valgt på medlemsmøtene side 3

2 Program for medlemsmøtene LANDBRUK NORDVEST SA RÅDGIVING Grovfôrøkonomi Ensilering Slå e dspunkt Surfôrtolken Transport Vi lodder ut en rådgiver HMS- MEDLEMSKAP Presentasjon av HMS-virksomheten TJENESTER Nytt om velferdsordningene Årsmøteutsendinger i 2015 Valområde Utsending Valområde Utsending Aukra Skeide Rune Smøla/Aure Husby Hans Olav Averøy Trodal Finn Roger Smøla/Aure Brende Bjørn Eide Halås Ronny Stordal/Skodje/Ørskog Skodjereite Mikal Fræna Rødal Ole Fredrik Stranda/Sykkylven Hatlestad Hans Jakob Fræna Lindseth Eva Sunndal Ulvund Nils T Gjemnes/Kr.sund Eikenæs Jon Surnadal/Rindal/Halsa Vold Finn Erik Gjemnes/Kr.sund Sjømæling Kjell Surnadal/Rindal/Halsa Sæterbø Ole Kristian Molde Mauset Arne Bjørn Tingvoll Eikrem Jens Kris an Nesset Myrset Lars Vestnes Sætre Jørn Norddal/ Geiranger/Liabygda Hjelme Nils Jarle Volda Rise Ole Ragnar Rauma Mjelva Webjørn Ørsta Hole Geir Rauma Sle a Ivar Ørsta Rekkedal Bjørn Sande/Herøy/ Ulstein/Hareid Flø Erling Ove 2

3 Innkalling til medlemsmøter Med valg av utsendinger til årsmøtet 2016 i Landbruk Nordvest SA Program for møtene se side 2. Møt opp der det passer best for deg. Alle møter varer i maks 3 mer Dato Tid Romsdal/Nordmøre Møtested mandag 29. febr 19:30 Molde/Midsund FK Agri Molde rsdag 1.mars 19:30 Eide Kommunestryresalen onsdag 2. mars 11:00 Gjemnes/Kris ansund Hjorten onsdag 2. mars 19:30 Averøy Kommunestyresalen torsdag 3. mars 11:00 Fræna/Aukra/Sandøy Frænabu Nordmøre mandag 29. febr 19:30 Tingvoll Drøpping rsdag 1, mars 19:30 Surnadal/Rindal/Halsa Kløverstua, Skei onsdag 2. mars 11:00 Smøla/Aure Nordvang, Tustna torsdag 3. mars 11:00 Nesset Smia torsdag 3. mars 19:30 Sunndal FKAgri, Sunndalsøra Sunnmøre/Romsdal mandag 29. febr 11:00 Vestnes Gjermundnes torsdag 3. mars 19:30 Rauma Kommunestyresalen torsdag 3. mars 11:00 Stranda/Sykkylven Stor ord kulturhus torsdag 3. mars 19:30 mandag 7. mars 11:00 Lia- Norddal/Geiranger/ bygda Ørsta, Volda, Sande, Herøy,hareid, Ulstein Muritunet Ivar Aasen tunet,ørsta mandag 7. mars 19:30 Stordal/Skodje/Ørskog Systra Cafè Valg av utsendinger Kvart valområde vel 1 utsending som skal representere si område i årsmøtet og 2 varautsendingar for kvar utsending for 1 år. Dei seks største valområda skal velje 2 utsendingar. Fleire valområde kan kallast inn l same medlemsmøte. Dei 6 største valområda er: Fræna:147, Ørsta:108, Gjemnes/Kr.sund: 101, Smøla/Aure: 94, Rauma:92 og Surnadal/Rindal/Halsa: 92. 3

4 Styreleder har ordet Landbruk Nordvest har som slagord levende kunnskap levende landbruk. Selv om mye er automatisert i landbruket er kunnskap viktig. Hvordan dyrke jorda, hvordan bygge fjøset, hvordan innrette meg på egen gård for at den kan være trygg for meg og mine etterkommere. Blir jeg syk er det en landbruksvikar som kan steppe inn. Kunnskap skal deles og anvendes fra rådgiver til bonde og fra bonde til bonde. Fra erfaren rådgiver til nyansatt. Kunnskap oppdateres og læres på avløserkurs, plantevernkurs og HMSkurs, i prosjekt, medlemsmøter osv. Vi dyrker levende planter som er avhengig av våre tiltak på jordet. Det skal pløyes, såes, plantes, kalkes, gjødsles, lukes, sprøytes og høstes. Alt dette skal gjøres i rett tid, helst når været er lagelig. Kunnskap om det levende landbruket nedarves fra generasjonene før oss, det læres gjennom landbruksutdannelsen, det oppdateres av Landbruk Nordvest: Levende kunnskap, levende landbruk. Nordvest er en av regionene som er i første rekke for godkjenning av avtalen som styrer samhandlingen i organisasjonen. Dette ser vi på som en anerkjennelse av vårt arbeid som ryddig og seriøst. Som ett ledd i tilpasningen til nye NLR avholdt Landbruk Nordvest ekstraordinært årsmøte for å vedta nye vedtekter som tilfredsstiller kravene til skattefri omorganisering mellom Landbruk Nordvest som samvirke og de tre gamle forsøksringene som var foreninger. Fra ordinært årsmøte vil sammenslutningen være fullført. I 2015 har vi også hatt et skifte av daglig leder. Vi ønsker Rune Sjåholm velkommen med på laget. Landbruk Nordvest er en medlemsorganisasjon. Rune kommer fra jobb som daglig leder i idrettskretsen, og vi er trygge på at han vil gjøre en god jobb for Landbruk Nordvest og landbruket i Møre og Romsdal. Rekruttering er en viktig sak for landbruksnæringen generelt. Landbruk Nordvest bedriver også mye rekruttering av for eksempel avløsere. Her vil jeg benytte anledningen til å rette søkelyset mot framtidig rekruttering av rådgivere innen jord og plantefag. Det har over en periode vært utdannet alt for få kandidater inne plantevitenskap. Dette samholdt med en stor gruppe av rådgivere som kom inn i næringen med den grønne bølge på 70 tallet. En trenger ikke være professor i matematikk for å forstå at dette ikke går opp. Utfordringen blir å skape nysgjerrighet og å framsnakke mulighetene en landbruksutdannelse gir, slik at flere unge velger dette faget. Landbruk er ei framtidsnæring, de unge er framtida! Ivar Aae Styreleder Landbruk Nordvest Saker til årsmøtet sendes innen 5 mars til: Landbruk Nordvest SA, Posboks 2023, 6402 Molde Året 2015 har for styret vært preget av den pågående strukturendringen i Norsk Landbruksrådgiving. For Landbruk Nordvest sin del er vi foreslått å være uforandret. Vi har dog jobbet for å samle Møre og Romsdal til en region. Det er nå opp til i medlemmene til NLR Sunnmøre å ta dette valget. På ekstraordinært årsmøte i NLR ble det vedtatt en hovedavtale mellom NLR sentralt og regionene. Landbruk Innhald Program for medlemsmøtene 2 Tid og sted for medlemsmøter 3 Styreleder har ordet 4 Sakliste årsmøte Årsmelding Tillitsvalgte Arbeidet i avdeling tjenester 8 Arbeidet i avdeling rådgiving 10 Disse støttet oss økonomisk 13 Strukturprosessen i NLR 14 Rekneskap Balanse Medlemsvilkår Budsjett Prosjektarbeid Årsplan 24 Oppsummering av vekstsesongen 26 Vedtekter for LNV SA 30 4

5 Årsmøte 2016 Årsmøtet er Landbruk Nordvest sitt høgste organ. Årsmøtet blir gjennomført etter 9 i vedtektene. På årsmøtet møter utsendingane som er valde av medlemsmøta, og leiaren, styremedlemane og valnemnda i LNV. Årsmøtet blir halde torsdag 7. april Kl på Quality Hotel Alexandra Møteplan: Kl Registrering og kaffe/rundstykke Kl Årsmøtesaker, sjå sakliste nedanfor Kl Matpause Kl Årsmøtesaker fortsetter Kl Orientering frå NLT / NLR.Kl Slutt Årsmøtesaker: 1. Godkjenne innkalling og sakliste 2. Velje referent og to medlemar til å skrive under møteboka saman med møteleiar 3. Handsame årsmelding og revidert rekneskap 4. Vedta disponering av årsresultatet etter forslag frå styret. 5. Fastsette kontingentsatsar for Få framlagt styret sitt budsjett og arbeidsplan for inneverande år. 7. Handsame innkomne saker 8. Halde val som er førebudd av valnemnda i følgje valnemndinstruksen: a. Val av styreleiar for 1 år b. Val av 2 styremedlemar for 2 år. c. Val av nestleiar for 1 år mellom styremedlemane d. Val av 3 varamedlemar i nummerorden til styret for 1 år. e. Val av leiar, nestleiar (for 1 år) og 1 medlem (for 3 år) i valnemnda. f. Val av 3 personlege varamedlemar i valnemnda for 1 år. g. Val av møteleiar med varamedlem for neste år. h. Årsmøtet vel revisor for eit år om gongen etter forslag frå styret. Styret foreslår: Ole Enge Botten AS Alle personval under punkt 8 a c skal vere skriftlege. Andre val blir skriftlege dersom nokon krev det. 9. Fastsetje godtgjersle til tillitsvalde etter innstilling frå valkomiteen. Markdag hos Martin Toreli i Fræna

6 Årsmelding 2015 Landbruk Nordvest er den største organisasjonen som tilbyr rådgiving og tjenester til landbruket i Møre og Romsdal. Landbruk Nordvest har som målsetting å bli førstevalget for alle bønder når de trenger driftstjenester og faglige råd. Landbruk Nordvest har forretningsadresse Molde. Landbruk Nordvest har rådgivings -og/eller tjenestevirksomhet i 32 av fylkets 36 kommuner. Landbruk Nordvest er organisert med en rådgivingsavdeling ledet av Jon Geirmund Lied og en tjenesteavdeling ledet av Selma Cowan. Daglig leder er Rune Sjåholm. Landbruk Nordvest har avdelingskontor i Valldal, Ørsta og Sunndalsøra. Vi har lokalkontor på Tustna, Tingvoll og Dragsund. Hovedkontoret ligger i Molde. Formål Landbruk Nordvest har som formål å fremje dei faglege og økonomiske interessene til medlemmene. Føretaket skal gi rådgiving og informasjon til medlemmene på dei landbruksrelaterte fagfelta. Føretaket tilbyr i tillegg ulike tenester til landbruket og til næringslivet elles, med hovudvekt på det medlemmene har behov for. Landbruk Nordvest skal fremje det landbruksfaglege miljøet i distriktet. Medlemmer Pr hadde Landbruk Nordvest 1423 (1437 i fjor) medlemmer, en nedgang på 0,9 prosent. Nedgangen skyldes hovedsakelig opphør av gardsdrifta. Vi har utført lønnsarbeid for 670 (684)medlemmer. Antall tilskuddsberettigede medlemmer: 887 (924). Ansatte Landbruk Nordvest har pr kontoransatte. 12 ansatte med 9,25 årsverk på rådgiving, 5 ansatte med 5 årsverk på tjenester og 2 ansatte med 1,75 årsverk på administrasjon. Arbeidet i styret Styret har hatt ni styremøte og behandla 49 vedtakssaker og 100 orienteringssaker. Økonomistyring gjennom regelmessig økonomirapportering har hatt stor oppmerksomhet - særlig med tanke på oppfølging av avdeling bygg. De viktigste sakene har ellers vært: arrangere medlemsmøter og årsmøte ny daglig leder i operativt virke fra dag en strukturprosess i Norsk Landbruksrådgiving - fullføring av sammenslutning i Landbruk Nordvest SA fullføre prosessen med flytting av hovedkontor integrere NLRHMS inn i region Landbruk Nordvest organisasjonsbygging, organisasjonsutvikling og organisasjon og ledelse Økonomisk utvikling og resultat Landbruksvikarordninga har påført tjenesteavdelinga et økonomisk tap. Vi har likevel hatt stor aktivitet på både kurs og prosjekt. Rådgiving innen jord og plantekultur har som vanlig levert gode resultat, avdeling bygg og økonomi har også i 2015 levert røde tall. Årsregnskapet for 2015 viser et underskudd etter skatt. på kroner. Styret foreslår at dette beløpet blir dekt opp av eigenkapitalen. Forutsetning for fortsatt drift Etter styrets oppfatning er forutsetningen for fortsatt drift til stede. Årsregnskapet for 2015 er satt opp under denne forutsetning. Arbeidsmiljøet Etter gjeldende lover og forskrifter fører virksomheta oversikt over totalt sykefravær blant de ansatte. I 2015 var sykefraværet på 3,4 % (2,5 %) blant de administrativt ansatte og rådgiverne. Dette er etter styrets mening et godt tall når en vet at arbeidssituasjonen er preget av stort arbeidspress. Det har ikke vært ulykker som har ført til skade på kontoransatte eller materiell i Samlet sykefravær blant avløserne ligger på 3,2 % (4,7 %) av lønnsmassen. Det har blitt meldt inn 10 (3) yrkesskader/fraværsskader. Dette er mindre skader og uhell som for det meste har skjedd under avløserarbeid. Det er meldt om 2 (0) alvorlige arbeidsulykker dette året (sykemelding > 6 mnd). HMS-håndbok for avløsere i landbruket blir delt ut til nye avløsere. Arbeidsmiljøutvalget har hatt fire møter i LNV er medlem av Landbrukets HMS-tjeneste og vi har IA-avtale. Ytre miljø Virksomheten som drives av Landbruk Nordvest, forurenser det ytre miljø i svært liten grad. Avfallshåndteringa blir gjennomført slik at kommunale krav blir oppfylt. Rådgivinga som utføres av Landbruk Nordvest blant medlemmene, påvirker det ytre miljø sterkt i positiv retning. Mye av arbeidet går nettopp på å gi råd om rett gjødsling, fornuftig plantevern, vedlikehold av kulturlandskap, vern og stell av kulturminne, håndtering av avfall med mer. Under forsøksarbeid der det blir nytta kjemiske plantevernmiddel, blir arbeidet utført i samsvar med GEP-standard dokumentasjon. Likestilling i styret og hos ansatte Kvinneandelen i styret er 60 prosent. De ansatte har i tillegg en av hvert kjønn i styret. Blant de 17 kontortilsatte er det 8 kvinner og 9 menn. Blant avløserne er det 34 prosent kvinner. Arbeidsområde Rådgivingsavdelinga arbeider med forsøksarbeid, rådgiving innen jord og plantekultur, uttak av jord og planteprøver, gjødslingsplanlegging, grøfte-/ dreneringsplaner, hjelp med SMILsøknader og annet som medlemmene trenger hjelp til. To av våre ansatte arbeider med bygningsplanlegging. Vi arrangerer kurs, møter, fagturer og markdager om aktuelle tema. Vi gir råd i forbindelse med omlegging til økologisk drift, lager skjøtselsplaner over biologisk verdifull slåttemark, og er med på ulike varslingssystem for gjødsling og sprøyting. Arbeid med utviklings- 6

7 prosjekt utgjør en betydelig del av aktiviteten rådgivingsavdelingen. Tjenesteavdelingens arbeidsområde er hovedsakelig avløsertjenester, landbruksvikar, klauvskjæring, vikartjenester, komplett lønningsregnskap, dokumentasjon av avløserutgifter, velferdsordninger i landbruket og HMS. Ringreven Ringreven er medlemsbladet til LNV. Bladet kom med fem nummer i Inntekter fra salg av annonser dekket 70 prosent av utgiftene til trykking og porto. Les her: Hjemmeside er felles hjemmeside for avdelingene. Fra denne sida er det linket til rådgivingsavdelingen. Nettadressa til rådgivingsavdelingen med tilgang til fagstoff fra alle NLRenheter er: Representasjon Vi var representert med stand under FKuka i Molde i april og på Dyregoddagene i Gjemnes i september. Vi deltok på Landbrukskonferansen i tilknytning til årsmøtet i Møre og Romsdal bondelag. Ivar Aae er med i arbeidsutvalget til Midtnorsk Samarbeidsråd. Organisasjoner Landbruk Nordvest er medlem i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) og Norske Landbrukstenester (NLT).. Både NLR og NLT forhandler fram forsikringsordninger for ansvar og yrkesskade for medlemslagene. Ivar Aae deltok i utvida fylkesstyremøte i Møre og Romsdal bondelag med tema uttale til jordbruksforhandlingene. På det ordinære årsmøtet i NLR møtte Ivar Aae, Hegelin Waldal og Odd Harald Solem som utsendinger. Rune Sjåholm møtte som daglig leder, med talerett, uten stemmerett. Grete Misfjord og Knut Strand var utsendinger fra Møre og Romsdal til årsmøtet i NLT. Til det ekstraordinære årsmøtet i NLR møtte Ivar Aae, Grete Misfjord og Wenche Ytterli som utsendinger, Rune Sjåholm som daglig leder. Som arbeidsgiver er laget medlem av NHO Mat og Drikke. Styret I Landbruk Nordvest. Fra venstre: Liv Signe Kvammen (1.vara), Odd Harald Solheim, Grete Misfjord, Ivar Aae, Hegelin Waldal, Rune Sjåholm (daglig leder), Marit Bjerkeset (økonomileder), Ingvild Skjørsæter (ansattrepr tjenesteravdelinga). Wenche Ytterli og Bjørn Steinar Skarbø var ikke til stede. Foto: Maud Grøtta. Tillitsvalgte 2015 Styreleder Ivar Aae Nestleder Wenche Ytterli Averøy Vestnes Styremedlemmer, valgt for 2014 og Grete Misfjord Vestnes 2. Hegelin Waldal Norddal Styremedlemmer, valgt for 2015 og Odd Harald Solheim Smøla 5. Wenche Ytterli Rauma Styremedlemmer, valgt av de tilsette Bjørn Steinar Skarbø, Rådgivingsavdelinga Ingvild Skjørsæter, Tjenesteavdelinga Varamedlemmer i nummerorden valgt for Liv Signe Kvamme Volda 2. Ivar Grødal Sunndal 3. Bjørn Helge Rønneberg Norddal 4. Randi Varhol Fræna Valgkomité 1. Leder for 1 år Lise Grøva Tingvoll 2. Nestleder for 1. år: Lars Kristian Grønningsæter Valde Skodje 3. Medlem for 3 år Øyvind Krakeli Molde Personlige varamedlemmer til valgkomiteen, valgt for Anne Saltrø Polden, Surnadal for Lise Grøva, Tingvoll 2. Erling Ove Flø, Ulstein for Lars K. Grønningsæter Valde, Skodje 3. Lasse Stokke, Molde for Øyvind Krakeli, Molde Møteleder med vara for 2015 Møteleder: Hans Jakob Hatlestad, Sykkylven Vara til møteleder Bastian Weiberg-Aurdal, Sykkylven Revisor: Nordmøre Revisjon, Ole Enge Botten AS 7

8 Arbeidet i avdeling Tjenester Landbruk Nordvest SA (LNV) avdeling Tjenester har som hovedoppgave å formidle og administrere arbeidskraft til avløsning i forbindelse med sykdom og ferie/fritid for bønder. Vi formidler også arbeidskraft utenfor landbruksnæringen til andre typer oppdrag i vårt område. Avdelingen har arbeidsgiveransvaret for avløsere og landbruksvikarer, enten de er fast ansatt eller innleid midlertidig f.eks. i forbindelse med sesongarbeid eller i vikariat. Bonden er oppdragsgiver for avløseren og har ansvar for sikkerheten (HMS) på eget gårdsbruk og at avløseren samlet ikke jobber utover grensene for arbeidstid etter arbeidsmiljøloven. Bemanning og administrasjon i avdelinga Pr. i dag har vi to avdelingskontor som er bemannet med ansatte fra tjenesteavdelinga, og følgende er ansatt i administrasjonen: Morten Feiring: Arbeider i 100 prosent stilling med å administrere avløsere på Sunnmøre. Dette gjør han fra kontoret i Ørsta, samt en dag (onsdager) på kontoret i Dragsund, Herøy. I tillegg gir han råd og veiledning til medlemmer i forbindelse med søknad og dokumentasjon av utgifter til avløsning ved sykdom og han jobber med rekruttering og kursing. Ingvild Skjørsæter: Ansatt i 100 % stilling og jobber med rekruttering, landbruksvikarplaner, klauvskjærings-og avløseradministrasjon og kursing. Kontorplassering i Molde. Tatjana Libakiene: Ansatt i 100 % stilling som lønnsansvarlig, og jobber i tillegg med kontraktadministrasjon for avløsere. Kontorplassering i Molde. Marit Bjerkeset: Økonomiansvarlig i 100 % stilling med ansvar for økonomi, regnskap og fakturering. Kontorplassering i Molde. Siden august Selma Cowan: Ansatt i 100 % stilling som avdelingsleder med kontorplassering i Molde og Sunndalsøra. Ingvild Skjørsæter har i 2015 fått en ny toårs periode som hovedverneombud. Albert Lillebostad er fortsatt verneombud for avløserne i Nordmøre og Romsdal, mens Jan Pål Fugledal fortsetter vervet i Sunnmøre. Det ble gjennomført 8 vernerunder i Økonomi og resultat Avdeling tjenester hadde i 2015 en omsetning på kr 56,0. mill. (56,8 mill.). Av dette er det utbetalt 46,7 mill. (47,0 mill.) kr. i lønn og feriepenger. Tallene er noe lavere enn i fjor, delvis på grunn av tidligere årsavslutning i Medlemsutvikling og utført arbeid. I 2015 er det ført lønn for 610 (620) medlemmer med rett til refusjon av utgifter til avløsning. Det ble dokumentert avløserutgifter gjennom laget for ca. 52,2 mill. kr. (ca. 53,0 mill.). Disse utgiftene omfatter lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift, sykepenger, forsikringer og obligatorisk tjenestepensjon. Det er i tillegg ca. 60 andre foretak som har ansatte i LNV. Herav var det 13 beitelag; resten er virksomheter som driver med potet, skogsarbeid og restaurant- eller entreprenørvirksomhet. Det er utført 148 (151) årsverk totalt i laget. Det ble sendt oppsummering a- melding til 1488 personer, inkludert kontoransatte (1379 lønns og trekkoppgaver i 2014). Vi har ved årets slutt ca. 16 avløserringer med i alt ca. 67 brukere. I alt er det ca. 67 (70) ansatte som har mer enn 50 prosent stilling blant avløserne. I 2015 er det meldt inn 7 saker som gjelder ansvarsforsikring. Det er også meldt inn 12 saker som gjelder yrkesskadeforsikring. To av disse var alvorlige (dvs. sykmelding mer enn 6 måneder etter ulykken). Avløsersituasjonen I 2015 har vi rekruttert flere nye medarbeidere til midlertidige og faste stillinger som avløsere. Det er få norskspråklige søkere til stillinger vi lyser ut, noe som gir utfordringer både for bonden og for oss. Det å kunne kommunisere på samme språk er svært viktig, bl.a. når det gjelder HMS. Vi arbeider fortsatt med etablering av nye avløserringer og annet samarbeid for å ansette avløsere i en stilling som de kan leve av. I tillegg følger vi tett opp eksisterende avløserringer og avløsere, noe som er vesentlig for å holde oppe tilbudet til brukerne. Det har vist seg at det er lettere å rekruttere når det er større stillingsprosenter eller full stilling. Minst halvparten av de generelle henvendelser om arbeid vi får, gjelder arbeidstakere fra Øst-Europa, noe som viser at det er store forskjeller i lønnsnivå mellom forskjellige land. Mange av henvendelsene vi får, er fra unge folk uten erfaring fra landbruk. De utenlandske avløserne som blir ansatt om sommeren, forlenger ofte engasjementet til ut på høsten. Dette er positivt med tanke på språk og kompetanse. Familiemedlemmer og deltidsavløsere utgjør likevel den store majoriteten av avløsere. Landbruksvikar Til sammen for kommunene som LNV dekker, er det etter retningslinjene grunnlag for 12,3 årsverk landbruksvikar (totalt i Møre og Romsdal: 19,5) Tilskuddsrammen er på kr ,- for hvert årsverk. Av dette kan inntil kr ,- pr. årsverk regnes som administrasjon, kompetanseheving osv. I 2015 har det vært ansatt 189 avløsere i forbindelse med sykdomsavløsning. Av disse er 9 fast ansatt (eller vikar) som landbruksvikarer og 61 har vært ansatt som beredskapsavløser (resten var vanlig sykeavløsing som falt utenfor landbruksvikarordning). Det har totalt 8

9 vært 1797 dager (7,8 årsverk) med sykdomsavløsning, og 459 dager (2 årsverk) med annen avløsning for landbruksvikarene. 85 foretak har benyttet landbruksvikarordningen. Etter forskrifta kan kommunalt ansatte landbruksvikarer leies ut til landbruks tjenester som får tilskudd til ordninga. LNV har i 2015 avsluttet avtalen vi hadde med Ørsta kommune. Ved årets slutt hadde vi i ansatte landbruksvikarer, herav fire i 50 prosent stilling. I alt utgjør dette 6 årsverk. Disse klarer ikke å dekke hele LNV sitt område på sykeavløsning. Vi kan bruke av landbruksvikartilskuddet på andre avløsere som tar sjukdomsavløsingsoppdrag, og de fungerer dermed som landbruksvikarer (beredskapsavløsere) i midlertidige stillinger. Det er viktig å kunne ha en del av tilskuddsrammen til slike oppdrag. Dette er med på å gjøre ordninga mer fleksibel. Når ordninga blir brukt til sykdomsavløsning, betaler bonden maks opp til dagsatsen for tilskudd til sykdomsavløsning pr dag (maks kr ,- i 2015). I Landbruk Nordvest er det pr ansatt 8 landbruksvikarer. Disse er: Charles Andrianjafintrimo (100 %) i Ørsta. Jan Pål Fugledal (100 %) i Herøy, Hareid, Ulstein og Sande. Ingunn Torvik (50 %) i Gjemnes og ytre delen av Tingvoll (vikar: Andreas Kammen). Rolf Kristian Blekken (50 %) i Gjemnes og ytre deler av Tingvoll. Einar Gridset (50 %) i Rauma. John Nygård (50 %) i Aure. David Lundell (100 %) i Fræna og omegn. Bas Merkestijn (100 %) i Sunndal og Tingvoll. Oppdrag og finansiering av ordninga. Landbruksvikarene kan også benyttes til oppdrag ved ferie og fritid, for å få størst mulig stilling. Dette er med på å sikre at vi har landbruksvikarer tilgjengelig. Når landbruksvikaren blir brukt til avløsning ved ferie/fritid, betalte bonden der også bare opp til dagsats for sykeavløsning (på grunn av høye kostnader i ordningen oppjusteres denne satsen fra til 1800,- per dag). Skal vi ha en god beredskap, må vi ha folk i stillingene enten det er på heltid eller deltid. Etterspørselen fra gårdbrukerne vil være avgjørende for at vi skal lykkes med å få en god beredskap. Vår oppfordring er at alle bønder må se på Landbruk Nordvest som sitt redskap for å få en god sykdoms- og kriseberedskap. Klauvskjæring I 2015 fortsatte tilbudet med klauvskjæring som en egen tjeneste. Geir Inge Almås, som er sertifisert klauvskjærer, er innvilget ett års permisjon fra august. Inge Moen har i 2015 vært ansatt i Landbruk Nordvest som klauvskjærer i Sunnmøre. Fra august har vi ansatt en ny klauvskjærer/avløser i 100 % stilling, Else Marie Bøhler, som har Fræna og omegn som område. Kurs- og kompetanseheving Vi har gjennomført ett avløserkurs (i Ørsta) siste året. Det var ti deltakere på dette kurset. Vi har avsluttet norskkurs for utenlandske arbeidstakere som vi hadde i samarbeid med Folkeuniversitetet. Kurset var gratis og fant sted i Ørsta kommune og Aure kommune. Vi har hatt samlinger for avløsere i mai, i Sunnmøre og Molde. Vi har også organisert to melkerobotkurs i samarbeid med De Laval og to traktorkurs i samarbeid med Felleskjøpet, begge kurs fikk støtte fra fylkesmannen. I desember hadde vi en fagdag for landbruksvikarer og avløsere som fikk 24 deltakere. Kontoransatte har gjennomført ca. 20 medarbeidersamtaler med fulltids ansatte avløsere. Kontoransatte i avdelingen har deltatt på fellessamling med kurs i regi av Norske Landbrukstenester. Ansatte på lønn og regnskap har deltatt på oppdateringskurs i lønn- og personalarbeid. 9

10 Arbeidet i avdeling Rådgjeving Bemanning og kontorplassering Avdeling rådgjeving dekker rådgjeving i jord- og plantekultur, teknikk, bygningsplanlegging og økonomisk planlegging. Avdelinga har 11 tilsette som utgjer tilsaman 10,5 årsverk. Rådgjevarane er spreidde rundt i fylket. Aksel Døving og Jon Geirmund Lied har kontor i Valldal. På hovudkontoret I Molde sit Sverre Heggset, Nina Ugelvik, Gerd Gunnerød og Jon Kvisvik, medan Bjørn Steinar Skarbø deler tida si mellom kontoret i Molde og Valldal. Gunn Randi Fossland sit på Tustna, medan Maud Grøtta har kontorplass på Tingvoll. På Sunndalsøra sit Frode Grønmyr og Ivar Bakken.. Nina Iren Ugelvik er ansatt som ny rådgiver etter Oddbjørn Kval-Engstad som no er rådgiver i Gudbrandsdalen. Forsøksarbeid Vi har hatt 18 forsøk i Korn: 2 felt i Surnadal eit felt med verdiprøving av byggsortar og eit med artar og sortar av vårkorn. Feltvert var Liv Grimsmo. Grovfôr: Vi har hatt 5 grovfôrfelt. På Tingvoll har vi eit forsøk med rødkløversortar i blanding med gras. På Sylte i Fræna har vi hatt eit forsøk med hundegras og/eller fleirårig raigras i blandingar til hyppig slått. På Stranda har vi eit forsøk med prøving av lokale timotei og raigrassortar i blanding. Elles har vi to forsøk som inngår i større prosjekt. Det eine gjeld innsåing av timotei i redusert eng i august. Det andre forsøket er del av DRAIN-IMPprosjektet og dreier seg om effekt av ulike dreneringstiltak og måling av gass frå desse felta. Potet: 3 forsøksfelt i potet. Vidareføring av feltet med skallkvalitet i potet på ulike dyrkingsstader. I tillegg eitt felt med verdiprøving av seine og halvseine potetsortar og eitt felt med kalibrering av nitratkurve. Gulrot: 2 storskala sortsforsøk. Bær: 4 forsøksfelt i jordbær og 1 i bringebær. I bær har vi vore med på to prosjekt siste året: eit lite eittårig prosjekt «Bladprøvar, klorofyllmåling og nitratmåling i bær», og eit stort fireårig prosjekt med tittelen «Kvalitetssortar av jordbær og bringebær til industri og konsum». Gjødslingsplanar og jordprøver I 2015 vart det utarbeidd om lag 200 gjødslingsplanar baserte på jordprøvar uttekne hausten 2014 og våren Markdagar/markvandringar/ fagmøte Vi vurderer at markdagar og markvandringar er ein effektiv måte å formidle kunnskap på. Ikkje minst dialogen mellom medlemmane under slike samkomer har stor verdi. Det er nok etter kvart noko mindre deltaking på slike samlingar, men vi trur likevel at verdien av slike fagsamlingar er stor for landbruksnæringa i fylket. På medlemsmøterunden var det «Jord» som var temaet. Vi ynkste å feire det internasjonale Jordåret, med å sette fokus på at både for forbrukar og bonde er ein avhengig av eit velfungerande vekstmedium for maten vi skal dyrke og leve av. Utfordringane med og tiltak mot jordpakking vart ekstra vektlagd. I 2015 arrangerte vi 26 markdagar/ markvandringar og 22 fagmøter med ulike tema spreidde rundt i fylket. Vi har delteke på tre fagmøte om korn saman med Felleskjøpet Agri og Røv mølle. Grovfôr Grovfôrrådgivinga i 2015 vart utført i tradisjonelle former, der vi hadde individuell kontakt med om lag 200 medlemar i samband med gjødslingsplanlegginga. Desse samtalane er viktige i arbeidet med å produsere endå betre grovfôr. I 2015 arrangerte vi også to hovudmarkdagar, i Eide den 3. juni og i Skodje den 4. juni. Sjå elles eigen omtale av desse. I samarbeid med Felleskjøpet vart det den 21. april arrangert jordarbeidingsmarkdag i Sunnylven, med knapt 50 interesserte frammøtte. I september vart det arrangert to markvandringar på Nordmøre; ei i Aure og ei på Smøla. Det har vore teke ut eit mindre tal grovforprøvar til analyse hos medlemmane. Rådgivingsverktøyet Surfortolken gjev god kunnskap om årsakene til at fôret har blitt slik det er, samt gjev gode råd ved behov for endring av kvalitet. Verktøyet er berre i liten grad etterspurd. Mange vil ha stor nytta av å bestille denne tenesta. Markdag med maskiner, mye vær og mye folk Vi held fram med to hovudmarkdagar som i år vart haldne i Fræna og Skodje første dagane i juni og 5. juni er det godt vær og passe langt gras, uten at folk flest har starta med slått trodde vi i april. Da dagene kom var det kliss vått, det regna fortsatt, og graset var i tillegg svært kort. Men maskindager ble det i form av utstilling og omtale av utstyret. Ettersom vi ikke kunne kjøre demonstrasjon på marka ble det defilering, der utstyret ble kjørt fram for publikum og de ulike firma fikk god tid til å beskrive fortrinn og tekniske fakta om sitt utstyr. Hos Martin Toreli i Fræna fikk vi låne et stort redskapshus. Her fikk vi plass til nesten 200 mann, matservering med graut og noe av utstyret. Firma som stilte her var: Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal, Kr. Faksvåg, A-K maskiner Eide, Traktor og Anlegg, Eiksenteret Surnadal, Jim Farstad, Orkel 10

11 Direkte, Vreten, Horsgård transport, Agromiljø og Ole Christian Bye. Utstyret vi fikk presentert var grashøstingsutstyr med slåmaskiner, river og rundballepresser. Husdyrgjødsel var hovedtema nr 2. Vi viste vogn med gode hjul og ny type spredefane, system for slangespreding med og uten bom ble vist og i tillegg fikk vi se hvordan husdyrgjødsel kan separeres til en våtfraksjon for spreding og en tørrfraksjon som kan gjenbrukes som strø. Ulike lagerløsninger ble også omtalt, bl. annet stålkum og pose i spesialduk. I tillegg var ulike hjul og dekkløsninger tema, samt effektiv biltransport langs vei av møkk og rundballer. Dag 2 ble avholdt på Skodje samdrift Denne dagen var i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving Sunnmøre. Her kom tett på 100 mann og opplegget ble mye likt. Folket fikk stå under tak på fjøset og utstyret defilerte forbi etter tur. Firma som stilte: FK Agri avd. Ålesund, Remseth Maskin, Eiksenteret Ørsta, Vreten, A-K maskiner Ørsta, Agromiljø, Kr. Faksvåg og Ole Chr. Bye og Landbruk Nordvest vil hermed takke firmaene for godt gjennomført presentasjon og for matservering. Vi setter stor pris på at firma tar seg tid og råd til å være med på slike lokale fellessamlinger. Som vanlig ble det betydelig merarbeid og heft på vertskapet og Toreli /Skodje samdrift fortjener stor takk for at vi fikk komme og legge beslag på tid og eiendom. Korn I 2015 vart det arrangert fire markdagar i Rauma, Surnadal og Fræna med fokus på plantevern, varsling i VIPS, bladgjødsling og arts- og sortsval. Erfaringsog sortsmøte er halde i samarbeid med Felleskjøpet og Røv Mølle. Det er sendt ut 4 e-postmeldingar i korn. Potet Det har vore tre fagmøte og ein markdag i potet. Vi har òg hjelpt til med å ta ut prøver til bladanalyse for næringsinnhald. Det var ingen som ville ta virustest av settepotet. Grønsaker I januar hadde vi samrådingsmøte med Felleskjøpet. Hovedtema var gjødsel og andre driftsmidler i forkant av ny sesong. I mai ble det arrangert våronnmøte med hovedvekt på plantevern og endringer der. I løpet av vekstsesongen har det vært gjennomført 7 markvandringer, hvor tema i hovedsak har vært plantevern og tilleggsgjødsling og bladgjødsling. Første uka i desember hadde vi felles sortsmøte i Trondheim for gulrotdyrkere i Midt-Norge. Dette som resultat av det tettere samarbeidet med trønderne. Det ble sendt ut fem e-postmeldinger i Bær Det vart gjennomført vårmøte for bærdyrkarane i Valldal i april. Rådgivar Rune Vereide frå NLR Sogn og Fjordane hadde ein grundig gjennomgang av plantevernplanen for jordbær og bringebær. Om lag tjue bærdyrkarar møtte. I juli var det markvandring i sortsfelta med besøk av bærdyrkarar og rådgivarar frå Sogn og Fjordane, også Tor Kjetil Kongsrud frå NORGRO deltok på synfaringane. Haustmøtet for bærdyrkarane vart i år halde i slutten av oktober, det møtte 17 bærdyrkarar. Dag Røen frå Graminor held innlegg om Bærsortprosjektet og om nye bærsortar. Fylkesgartnar Jon Anders Stavang hadde eit innlegg om modningsgrad, haustetid og lagring av bringebær. Siste året har det vore gjennomført mange medlemsbesøk og mykje kontakt med medlemmane over telefon. Det har vore sendt ut fire rådgivingsmeldingar i tillegg til nokre andre meldingar og invitasjonar. Vi har delteke på tre prosjekt innan bær, men med etter måten lite feltarbeid denne sesongen. Bærrådgivaren deltok på NLR si kursveke i Stjørdal og på bringebærseminar i Sogn, begge to i november. Siste året vart det laga felles forsøksmelding for bær og felles plantevernplan, dette har vore vellykka tiltak som alle bærrådgivarane i heile landet har bidratt til. Bærrådgivaren har levert to artiklar til bladet «Frukt og bær». Foredrag Fleire av dei tilsette er mykje nytta foredragshaldarar i andre organisasjonar både lokalt, regionalt og nasjonalt. Slike førespurnader kjem oftast innan dei fagområda der vedkomande har spisskompetanse. Det er ei målsetting at delar av kollegiet skal ha høve til å ha nasjonal spisskompetanse på sitt fagfelt. Nationenrapporter Avisa Nationen ynskjer at kvar region i landet skriv inn ein rapport om vêr og vekst kvar veke gjennom vekstsesongen. Rapporteringa går på omgang mellom rådgiverene. I 2015 leverte vi 19 slike vekesrapportar frå april til ut september. Fagbladet Økologisk Landbruk Landbruk Nordvest er medeigar i fagbladet Økologisk Landbruk som kjem med fire nummer i året. Medlemmar med økologisk produksjon får dette bladet som medlemsblad i tillegg til Ringreven. Andre medlemmar kan tinge det til sjølvkostpris. Til ikkje-medlemmar sel vi bladet med forteneste. I 2015 ble det levert fire artikler og ett stk. småstoff til Fagbladet Økologisk landbruk. Funksjonstesting av åkersprøyter Landbruk Nordvest eig utstyr for funksjonstesting av åkersprøyter. Vi leiger inn folk til å gjere denne jobben. De som utfører funksjonstestinga er: Vean Bil på Nordmøre, Harald Holm i Romsdal og Tor Arvid Remseth på Indre Sunnmøre Planleggingsarbeid Landbruk Nordvest gjev tilbod om utarbeiding av planar og søknader. Dessutan gjev vi også tilbod om utarbeiding av miljøplanar, SMILsøknader, Næringsfondsøknader, og søknader til Innovasjon Noreg. Vi tilbyr også å gjennomføre vurderingar i samband med grøfting og nydyrking, samt bistand i samband med KSLrevisjonar. Kurs Avdeling rådgjeving har i 2015 arrangert 33 kurs med 496 deltakarar. Omsetninga 11

12 var på kr. Det har vore 17 fornyingskurs og 3 grunnkurs i plantevern,6 maskinførarkurs, 1 kurs i oppal av småplanter og 4 kurs i ulike kulturar. Forelesere på plantevernkursa er våre eigne rådgivarar. Landbruk Nordvest skal halde fram med å arrangere kurs som medlemmane etterspør, eller har behov for. Sertifiseringskurs er sjølvsagt prioritert, men vi meiner at det også er viktig å tilby kurs innan dei fagfelta Landbruk Nordvest skal arbeide med. På mange fagfelt har vi eigen kompetanse for å forelese på kurs. På område vi ikkje dekker, vil vi gjennom vårt store nettverk kunne knyte til oss gode eksterne forelesarar. Kunnskapsoppbygging Rådgivarane deltek kvart år på ulike kursunder kursveka i NLR. Elles deltak kvar og ein av dei på relevante kurs og møter. Maud Grøtta er medlem av Norsk landbruksrådgiving sitt fagutvalg for Kulturlandskap og Gunn Randi Fossland er medlem av i fagutvalg for grønsaker. Byggteknisk planlegging Medarbeidarar i 2015 Jon Kvisvik og Bjørn Steinar Skarbø. Bjørn Steinar har vore seksjonsansvarleg Vi har eit samarbeid med Telo Rågiving v. Tore Wiik som er innleigd på prosjektbasis etter eigen avtale. Byggeteknisk seksjon har no avslutta sitt sjette driftsår i Landbruk Nordvest. Avdelinga samarbeider tett mot Norsk Landbruksrådgiving si byggtekniske avdeling og er ein del av ei gruppe på 22 personar som dekkjer dei fleste av fylka i Noreg. Bjørn Steinar er tilsetterepresentant i styret for Landbruk Nordvest. Planleggingsoppdrag i 2015: Mjølkeproduksjon 23 Sau 9 Ammeku 11 Kjøttproduksjon, oksar 6 Gris 1 Surfôrsilo 2 Reiskapshus 6 Gardsmat 1 Gardsbarnehage 1 Armeringsplaner 9 Planlegging overbygg 5 Gjødsellager 1 Utandørs miljøtitak/ drenering 3 Byggeleiing/byggekontroll 3 Bygningssøknad/ ferdiggodkjenningar 6 Førelesing på kurs 1 Seksjonen har vore engasjert med ein person i prosjekt for utgreiing av grunnlag for bygging av felles fjøs for småfe i Geiranger i regi av Stranda kommune og stiftinga «Geirangerfjord Verdsarv». Like eins har vi vore engasjert i planlegging av bygging av felles fjøs(ar) i regi av «Grønt Landbruk Eidsdal». Økonomisk har Seksjonen gått med underskot i 2015, men underskotet er redusert i høve (Sjå rekneskapen). Oppdragsmengda gjennom året har vore jamt god. For å hjelpe på oppdragstilgangen er det også i år brukt noko tid til marknadsføring og informasjon, m.a. skriving i «Ringreven» og deltaking på messer og andre arrangement. Bjørn Steinar har også dette året brukt noko tid på opplæringstiltak.. Ordreinngangen ved årsskiftet 2015/16 er etter måten bra med ein del nye saker å ta fatt på, i tillegg til saker det vert arbeidd vidare med. Korleis marknaden vil utvikle seg, er det store spørsmålet som avheng av mange faktorar både innan landbruket og elles i samfunnet. Godkjenning Byggeteknisk seksjon har «Sentral godkjenning» i Direktoratet for Byggkvalitet for følgjande grupper: «Ansvarlig Søker» i tiltaksklasse 2. Prosjektering av «Overordna ansvar for prosjektering» (bygning, anlegg eller konstruksjon, tekniske installasjonar) i klasse 2 Prosjektering av «Arkitektur» i tiltaksklasse 1 Prosjektering av «Konstruksjonssikkerhet» i klasse 2 Kontroll av «Overordna ansvar for kontroll» i tiltaksklasse 1. I Møre og Romsdal er det berre Landbruk Nordvest som har naudsynt «Sentral godkjenning» og samtidig spisskompetanse innan landbruksbygg. For å kunne fremme søknad om teknisk godkjenning av større byggeprosjekt til kommunen og stå fagleg ansvarleg for prosjekta, må ein ha slike godkjenningar. Kunnskapsoppdatering Jon Kvisvik: Samling for byggrådgjevarar i NLR, Bjørn Steinar Skarbø: Studietur på Nordmøre i regi av Stranda kommune og stiftinga «Geirangerfjord Verdsarv», Samling for byggrådgjevarar i NLR, Nordisk Byggtreff, Island, Kursveka i NLR, «Agroteknikk» I tillegg har dei tilsette delteke på kurs, møte og andre tiltak i regi av Landbruk Nordvest. Marknad og utvikling Det var ein stille periode frå byrjinga av mai til september/oktober. Elles har det vore bra pågang med oppdrag. Uvisse etter politisk skifte i 2013 pregar framleis næringa. Etter eit turbulent landbruksoppgjer i 2014 og eit oppgjer der partane vart samde i 2015, er det på ny spenning framom årets oppgjer. Utifrå det ein opplever, høyrer og tenkjer, vurderer ein viljen til investering i landbruket som etter måten god, men for vårt vedkomande er tilgangen på investeringsmidlar i Innovasjon Norge ein avgrensande faktor. I 2015 var det her i fylket tomt for slike midlar omtrent midtvegs i året. Situasjonen fordrar likevel ei viss prioritering av marknadstiltak for å skaffe oppdrag. Firma som tilbyr totalløysingar for landbruksbygg (bygg og innandørsmekanisering) er ein konkurrent for våre tenester. Dei har eigne avdelingar for teknisk prosjektering og tilbyr utbygging med «nøkkelen i døra» som konsept med heile landet som marknad. Kostnaden med planlegging er baka inn i totalkostnaden og kjem såleis ikkje fram som eigen kostnad overfor einskildkundar. For den enkelte utbyggar kan dette verte ein meir kostbar måte å 12

13 gjennomføre byggeprosjektet sitt på; i og med at det ofte fører til mindre konkurranse om entreprisane og oftast mindre bruk av lokal arbeidskraft. Mange føretrekk likevel ei slik løysing då det vert enklare for byggherren. Økonomirådgiving 2015 Økonomirådgivingstilbodet frå Landbruk Nordvest var i 2015 noko redusert. Rådgivaren hadde pappapermisjon i tre måneder på våren. Frå august arbeidde han i 50 prosent stilling fram til 1. desember då han slutta i stillinga. Tilbodet om vegvalsrådgiving har også vore noko redusert i I dei periodane der vi har hatt redusert bemanning har økonomirådgivinga blitt dekt opp gjennom samarbeid med NLR Sør-Trøndelag og Norddal Rekneskapskontor. Økonomisk analyse, budsjett, og økonomisk rådgiving generelt er fagområde som tradisjonelt har vore relativt lite nytta i landbruket. Enkle vurderingar i samband med utarbeiding av likningsrekneskapen samt utarbeiding av driftsplanar i samband med større investeringar, er nok det som har vore mest vanleg. I ei tradisjonell landbruksdrift på familiebruksnivå har dette som oftast gått bra, sjølv om vi vågar påstanden om at mange bønder med driftsomfang på dette nivået, truleg ville hatt gevinst av ein grundigare analyse av drifta, samt eit grundigare arbeid med budsjettet. Vi opplever at dei endringane som no skjer i næringa, med etablering av større einingar, ofte med fleire deltakarar, medfører større interesse- og behov for økonomisk rådgiving, ikkje minst i planleggingsfasen, men også i analysefasen. I Landbruk Nordvest ser vi også heilt klart synergien mellom bygningsrådgiving og økonomirådgiving. Vi ser derfor no på korleis vi skal oppretthalde økonomitilbodet framover. Om tilbodet skal takast vare på i eit samarbeid med t.d. NLR Sør-Trøndelag og Norddal Rekneskapskontor- eller om vi skal tilsette ny økonomirådgivar. Andre løysingar blir og vurdert. Desse stø a oss økonomisk Annonser i Ringreven kr Addcon Nordic AK-maskiner Eide AK-maskiner Ørsta Ak maskiner, Fannrem Averøy Regnskapslag EIK-senteret Surnadal EIK-senteret Malmefjorden EIK-senteret Ørsta FK Agri FK Nordmøre og Romsdal Miljøkalk AS Gjensidige Nordmøre og Romsdal Hustadmarmor AS Innovasjon Norge Lantmannen Maskin Langnes marmorbrudd Løken Transport AS Møre Tre AS Norgesfôr Norgro AS Nortura Plany AS Visnes kalk AS Yara Øye Maskin AS Kommunal støtte var kr Norddal Nesset Surnadal Tingvoll Sunndal Aure Vestnes Fræna Eide Averøy Molde Stordal Aukra Halsa Støttemedlemskap var kr FK Agri Norgesfôr Yara Abonnement Ringreven

14 Strukturprosessen i NLR Rapport fra daglig leder Landbruk Nordvest SA har som kjent knytning mot to landsomfattende organisasjoner NLT og NLR hhv Norske Landbrukstjenester og Norsk Landbruksrådgiving. I tillegg har vi HMS som egen avdeling i NLR, i2016 flyttes disse over til regionene. Innen NLT har det ikke foregått noen strukturprosess i 2015, i NLR har det vært stor aktivitet med vedtak på landsmøtet i mars med forslag til regioninndeling og med ekstraordinært årsmøte i november, der ny hovedavtale, vedtekter for NLR sentralt, samt forslag til normalvedtekter for regionene ble vedtatt. Landbruk Nordvest SA har hatt en transparent prosess, forankret i årsmøtevedtak og styrevedtak og som kan oppsummeres slik: «Landbruk Nordvest ønsker å samle Møre og Romsdal» Tine har gjort det, Felleskjøpet er i ferd med å gjøre det til og med Politiet har gjort det samme: samler Møre og Romsdal og gjør fylket vårt til en sammenhengende region. Det tjener verken vår velferd eller vår trygghet å dele Møre og Romsdal det medfører forvitring og fragmentering, framfor samhandling og utvikling. landbruksrådgivinga i landbruksfylket Møre og Romsdal. Vi leverer i dag tjenester og rådgiving til bønder i 32 av 36 kommuner i fylket vårt. Målet er sammenhengende rådgiving, HMS og velferdstjenester i samtlige kommuner i fylket: Vi ønsker å samle Møre og Romsdal For å nå dette målet, har vi gjort følgende grep: Ekstraordinært årsmøte i Landbruk Nordvest SA med en sak til behandling: Vedtektsendring i tråd med normalvedtekter for regioner i NLR. Seks ekstraordinære årsmøter i tre forsøksringer som fortsatt har stått oppført i enhetsregisteret med egne organisasjonsnummer. Formålet med sistnevnte er nødvendig organisatorisk opprydding og fullføring av sammenslutningen som ble påbegynt i 2008/2009. Med entydige og sammenfallende vedtak i to påfølgende ekstraordinære årsmøter i hver av de tre forsøksringene, har vi lagt grunnlaget for en robust, framtidsrettet organisasjon som skal levere velferdstjenester, HMS og helhetlig, uavhengig rådgiving til landbruksnæringa i Møre og Romsdal. Dette skal vi gjøre i samarbeid med Tine, Nortura, Agri og andre kompetente aktører i fylket: Vi skal utfylle hverandre vi skal bli en pilot med tanke på samordna rådgiving. Vi setter stor pris på støtten fra Møre og Romsdal Bondelag og Fylkesmannens landbruksavdeling i denne strategien. Likedan setter vi pris på anerkjennelsen vi har fått fra Norsk Landbruksrådgiving sentralt: I skrivende stund er vi en av seks godkjente regioner. I løpet av 2016 er vi positive i troen og håpet om å lykkes med vår strategi en slagkraftig organisasjon som leverer tjenester, HMS og rådgiving i 36 av 36 kommuner i Møre og Romsdal, mot dagens 32 av 36. En region som samhandler sørover, nordover og bortover til beste for bonden og landbruksnæringa i regionen. Landbruksnæringa har kontinuerlige strukturdebatter, der Møre og Romsdal som region ofte har kommet dårlig ut. Dette er nå i ferd med å snu seg regionen vår henger sammen. Til tross for fogderistrid har vi en regional identitet i Møre og Romsdal som det er verdt å ta vare på innen så vel offentlig som privat sektor. Et slikt regionalt utgangspunkt er også ei god ramme for samhandling med våre naboer både i vest og i midt (hhv Sogn og Fjordane/ Hordaland og Trøndelagsfylkene). Landbruk Nordvest er for tiden inne i en omfattende strukturdebatt som berører 14

15 Om rekneskapen Årsrekneskapen for 2015 viser eit underskot på kr etter skatt. Ferdig rekneskap med balanse og notar blir sendt til årsmøteutsendingane så snart styret har godkjent det. Det blir samstundes lagt ut på heimesida vår. Årsrekneskapen for 2015 viser eit underskot på kr etter skatt. Styret foreslår at dette beløpet blir dekt opp av eigenkapitalen. 1

16 1

17 Forslag til medlemsvilkår 2016 Landbruk Nordvest SA Grunnkon ngent, alle medlemmar Seniorkon ngent Kon ngent for enkeltmedlem i samdri når samdri a er medlem med alt areal Grunnkon ngenten dekker: Rådgivingsavdelinga Grovfôr Korn Potet Grønnsaker Frukt og Bær Tak på arealkontingent inkl. grunnkontingent kr kr kr Ringreven, temahe er, lgang l hjemmesidene, kurs og oppdatering l medlemspris Kulturavhengig kontingent 6,30 kr pr daa med tak på 800 daa 6,30 kr pr daa med tak på 600 daa 34,50 kr pr daa tak på 135 daa 46,20 kr pr daa tak på 100 daa 57,70 kr pr daa tak på 80 daa kr Arealkontingenten gir deg: Telefonrådgjeving Tilbod om inn l 2 mar gra s basisbesøk frå primærrådgjevar kvart 4. år og lbod om jordprøvetaking kvart 8. år l medlemspris Jord og planterådgiving l medlemspris, 40 % raba på ordinær pris. Kulturspesi kke meldingar på e post Gjødslingsplan og jordprøvetaking l medlemspris på mebasis Markvandringar, fagmøte I potet, grønsaker, frukt, og bær eit gra s besøk i året på lkalling. Stoppsats for jordprøvetaking Timeprisar jord og plantekulturrådgiving Timepris medlemmar 400 kr 630 kr pr. time Timepris ikkje-medlemmar 1050 kr pr. time, også for reisetid. Køyring etter Staten sine satsar Timepris bygg 785 kr pr. time, (stoppavgift kr 1 500,-) Timepris økonomi medlemmer 785 kr pr time, (stoppavgift kr 1 500,-) Timepris økonomi ikkje medlemmar kr pr time (stoppavgift kr 1 500,-) Tjenesteavdelinga/avløysing: Påslag på lønn blir fastsett av styret Påslaget dekkjer: Rekru ering av arbeidskra LNV har arbeidsgjevaransvar inkl. arbeidsavtaler, utløn ning, arbeids gjevaravgi, feriepengar, sjukepengar, pensjonsordning, forsikringar, rapportering l det o entlege, velferds ltak for avløysarar Lønningsrekneskap for bonde/ kunde Dokumentasjon av avløysarutgi er Organisering av avløysarringar Rådgjeving ang. velferdsordningane, re ar ved sjuk dom/ svangerskap Administrasjon 5,98 % 1,85 % Forsikringar 1,30 % NHO / NLT 0,62 % OTP/AFP 2,00 % Kartlegging av arbeidsmiljøet; koble HMS system og KSL dokumentasjon; hjelp i forkant av tilsyn; elektronisk nyhetsbrev; rabatt på HMS kurs; rabatt på forsikring; fradragsberettiget kontingent; krisebistand om ulykken rammer deg. HMS medlem Kr 1 500, HMS ikkje medlem Kr 4 400, 1

18 1

19 Knowledge grows Kunnskap gir vekst GOD AGRONOMI GIR RESULTATER I KORNPRODUKSJONEN For å øke kornavlingene kan man skreddersy dyrkingsteknikker, gjødsling, kalking og andre agronomiske tiltak til det enkelte skifte. Gjødsler du etter balanseprinsippet og tilpasser nitrogenet med delgjødsling, sikrer du deg det beste økonomiske resultatet. Kontakt din forhandler for mer informasjon og bestilling av gjødsel. 19

20 Gjødsel Har du bestilt gjødsel? Felleskjøpet har det du trenger! Kontakt Kundetjenesten tlf.: eller kontakt en av våre fagkonsulenter, evnt. logg inn på Bondens Min Side på 20

21 Prosjektarbeid i 2015 «Best på fôr» Ansvarlig: Gunn Randi Fossland «Best på fôr» er et grovfòrprosjekt for mjølkeprodusenter i Møre og Romsdal. Landbruk Nordvest samarbeider med TINE og NLR Sunnmøre om dette 3- årige prosjektet. To grupper gardbrukere har vært med i prosjektet. Den første gruppa hadde sin avslutningssamling nå i november, mens gruppe to avslutter dette året. Prosjektrapporten fra gruppe en ble presentert for styringsgruppa 20. januar Utdrag fra denne sluttrapporten gjengis under. Hva ble oppnådd i gruppe 1? Alle 15 foretaka som deltok fikk satt opp individuelle handlingsplaner med 2-5 strategiske mål som en skulle jobbe med. Handlingsplanene ble satt opp i fellesskap mellom gardbruker og de to rådgiverne i teamet (1 fra landbruksrådgivinga og 1 fra TINE). Oppfølging av handlingsplana underveis ved gardsbesøk, teigvandringer og eventuelle delplaner (eks. dreneringsplan og fôringsplan). Ny kunnskap og formidling av denne ble vektlagt både individuelt og på felles fagsamlinger og studieturer. Eksempel på ny kunnskap som ble tatt i bruk av flere er 3-trinnshøsting av gras for å tørke graset raskere. Det ser vi også igjen på de tidligere nevnte fôrprøvene. Andre ting som kan nevnes er bruken av ensileringsmiddel. Dette er «gammelt nytt», men deltakerne har fått fokusert på mengde og fordeling av ensileringsmiddel, altså hvor viktig det er å bruke nok ensileringsmiddel og fordelinga av midlet i massen. Deltakere i «BPF» har vært brukt som vertskap ved større og mindre markdager rundt om i hele fylket. Tema på disse markdagene har mellom anna vært husdyrgjødselspredning, jordarbeidingsmetoder, grashøsteutstyr og valg av frøblandinger. Faglig nettverk: Nettverksbygging gardbrukere imellom ble forsøkt ivaretatt gjennom fagsamlinger og studieturer. På fagsamlingene og studieturene la vi inn besøk hos deltakere, men tilbakemeldinger fra de som var med er at det ble for lite tid til erfaringsutveksling gardbrukere imellom. Program på fagsamlinger og studieturer var for tett med for lite tid til å «lære av hverandre» og diskutere felles faglige utfordringer. På rådgiversida var det helt fra starten av «god kjemi» og gjensidig faglig respekt rådgivere imellom. Likevel skulle det vise seg at samordna rådgiving i praksis ikke alltid er like enkelt å få til. Arbeidsform, type arbeidsoppgaver og intern prioritering gjorde noen ganger samarbeidet utfordrende for rådgivere. For denne prosjektgruppa var det seks rådgivere fra tre organisasjoner som var involvert. Felles besøk ute hos «BPFdeltakere» kunne enkelte ganger være vanskelig å få gjennomført da det skulle passe for både gardbruker og to rådgivere. Faglig uttrykker rådgivere at de har lært av hverandre, men at det er forbedringspotensial på områda intern prioritering og samordning. Hovedtiltak Rekruttere deltakere og gjennomføre 3-årige løp hos 15 foretak i Møre og Romsdal og gjennomføre statuskartlegging, utarbeiding av handlingsplan og oppfølging av denne samt evaluering av måloppnåelse av måla satt i handlingsplana. Det ble rekruttert deltakere fra hele fylket, fra Vanylven i sør til Aure og Surnadal i nord. Kriterier som ble brukt var mellom anna geografisk spredning, hvilket skulle vise seg å være svært ressurskrevende. Mye tid gikk med til reise når rådgivere skulle på gardsbesøk. Andre kriterier som ble lagt til grunn var at vi ville ha mjølkprodusenter som var flinke og som var interesserte i å bli enda bedre grovfôrdyrkere, altså de «beste» fra før. I tillegg ønska vi ikke at de skulle være i gang med utbygging eller generasjonsskifte da vi mente prosjektet ville kreve stor innsats også fra deltakere. Fjorten deltakere fullførte, en trakk seg underveis da deltakelse ikke helt svarte til hans forventninger. Statuskartlegging: Rådgiverteama gjennomførte statuskartlegginga ute hos deltakerne vinteren Handlingsplan: Handlingsplana ble laga på samme måte før våronna 2013, ved besøk hos deltakerne. Handlingsplana inneholdt 2-5 strategiske mål for det enkelte foretaket. Plan for gjennomføring av hvert enkelt mål ble også laga. Handlingsplana ble så fulgt opp følgende høst og neste høst året etter. I tillegg ble det gjennomført ei markvandring ute hos alle deltakerne stort sett det første året, noen før våronna året etter. Denne var deltakerne godt fornøyd med. Evaluering av handlingsplan: Alle deltakerne hadde besøk av «sine» to rådgivere, eller de kom på rådgivers kontor, og gikk der igjennom alle strategiske mål og oppsummerte hva som var oppnådd. De tre «hovedmåla» som gikk igjen hos de fleste var: bedre fòrkvalitet (10 deltakere) større avling (7 deltakere) oftere fornying av enga (7 deltakere). De fleste gjorde noen korrigeringer underveis. Om lag 90 % av deltakerne fokuserte på å forbedre enga si i løpet av prosjektperioden. Dette ble gjort ved fornying og innsåing. Flere hadde også mål om å drenere en del skifter for å få bedre 21