RISK GOVERNANCE og STYRING av STORULYKKESRISIKO Ingrid Årstad, fagleder HMS-Styring og juss, Petroleumstilsynet Sikkerhetsdagene 2008,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RISK GOVERNANCE og STYRING av STORULYKKESRISIKO Ingrid Årstad, fagleder HMS-Styring og juss, Petroleumstilsynet Sikkerhetsdagene 2008, 13-14.10."

Transkript

1 RISK GOVERNANCE og STYRING av STORULYKKESRISIKO Ingrid Årstad, fagleder HMS-Styring og juss, Petroleumstilsynet Sikkerhetsdagene 2008, INTRODUKSJON Ledesetningen for Sikkerhetsdagene i år er Sikkerhet må skapes og gjenskapes hver dag. Det finnes ingen endelige løsninger. Dessverre. En viktig setning også for å unngå en storulykke. I det å skape og gjenskape sikkerhet inngår at vi må forstå og forholde oss til de faktorer som påvirker risiko og forsikre oss om at eksisterende barrierer er gode nok og fungerer etter hensikten. I petroleumsvirksomheten ser vi mange faktorer som kan påvirke risiko i negativ retning: mange innretninger er aldrende, aktivitetsnivået er høyt tilgang til kvalifisert personell er et problem, aktørbildet er blitt totalt endret på få år (antall aktører, fusjon) næringen ønsker tilgang til nye miljøsårbare områder nye aktører, ny teknologi og globalisering genererer en rekke nye problemstillinger Vi tror ikke at ulykker inntreffer på grunn av bevisst gambling. Det foreligger mye kunnskap om mekanismer som leder til en storulykke. Det finnes omfattende regelverk som er tuftet på denne kunnskap. Vi ser likvel en bekreftelse av at det finnes ingen endelige løsninger. Det ser vi gjennom resultatene fra vårt tilsyn, granskning av alvorlige hendelser, det vi har av indikatorer for risikoutvikling i petroleumsvirksomheten og de øvrige kontaktene vi har med næringen. Det som er særlig viktig for oss og for næringen er å være tidlig nok ute, og ligge foran med å skape og gjenskape sikkerhet. Før det skjer noe alvorlig. For å unngå at det skjer noe alvorlig. En av Petroleumstilsynets hovedprioriteringer i 2007 og 2008 er å bidra til at aktørenes ledelse arbeider med å redusere storulykkesrisiko. En rekke oppgaver rettes mot ledelse hovedsakelig på operativt nivå. En av oppgavene er spisst rettet inn mot ledelse på selskapsnivå. Foredraget handler mye om hvorfor vi har valgt å gjennomføre denne oppgaven og hvordan vi griper det an. RISK GOVERNANCE A ship is safe in harbor, but that's not what ships are for. (William Shedd) Da jeg ble bedt om å holde dette foredraget hadde arrangørene en arbeidstittel på foredraget som var Risk governance. Jeg ba om å få endret det til Risk governance og storulykkesrisiko. Hvorfor?

2 Begrepet risk governance har eksistert en stund. Det er ikke et begrep som ble omfanget av HMS-spesialister, men det er stadig flere HMS-spesialiter som bruker dette begrepet og det er flere måter å tilnærme seg begrepet. Mitt utgangspunkt her er at risk governance er integrert i corporate governance, det vil si eierstyring og selskapsledelse. Et selskap styrer sin virksomhet for å oppnå sine mål. En viktig aktivitet i selskapsledelsen og i selskapsstyret er å analysere, evaluere og håndtere de risikoer som truer selskapets måloppnåelse. Selskapsledelsen og styret må evaluere selskapets omgivelser for å identifisere risikoer som skapes av forhold utenfor selskapets grenser. De må også forholde seg til risikoer som genereres innenfor selskapet og som er av en slik karakter at de kan true selskapets måloppnåelse. Risk governance er således tuftet på risikovurderinger som gjennomføres av selskapsledelsen og styret, og er integrert i det å drive et selskap. Aktuelle risikoer i denne sammenheng er finansiell risiko, operasjonell risiko, juridisk risiko, omdømmerisiko, rapporteringsrisiko mv. Som sagt har Petroleumstilsynet prioritert å følge opp blant annet hvordan aktørenes selskapsledelse arbeider med å redusere storulykkesrisiko. Det er således en oppgave som ser på konsekvenser av ulykkesteori for selskapsledelsens engasjement. PERSPEKTIV We don't see things as they are. We see them as we are. (Anais Nin) Ethvert menneske og enhver organisasjon betrakter verden utfra sitt ståsted og med sitt utgangspunkt. De som jobber med HMS vil se verden med HMS-briller på. Det er svært viktig å være veldig bevisste på dette, for å ikke fornekte legitimiteten av andre perspektiver. Vi som jobber i Petroleumstilsynet med storulykkesrisiko, ser verden med myndighetenes HMS-briller på, og vi ser aktørene i petroleumsvirksomheten gjennom disse HMS-briller. Vi er opplært til å være ganske bevisste på begrensningene av vårt eget perspektiv for å være i stand til å forstå den næringen vi fører tilsyn med, og for å ivareta vårt mandat i praksis, med realisme og rettferdighet. Når vi tilnærmer oss selskapsledelsen, er det selvfølgelig med en solid forankring i vårt mandat om å bidra til å unngå en storulykke, men vi må tilpasse oss til det faktumet at selskapsledelsen nødvendigvis har et litt annet perspektiv på dette temaet: deres jobb er virksomhetsstyring. Dette innebærer styring av alle kategorier og typer risikoer, deriblant en type er storulykkesrisiko. Vår oppmerksomhet vil være styrt av hensynet til menneskers liv og helse, hensynet til det ytre miljøet, hensynet til økonomiske verdier og andre hensyn av betydning for samfunnet. Selskapsledelsens oppmerksomhet vil være styrt av hensynet til langsiktig verdiskaping. Dette fordrer å balansere investeringer i det som kan skape mer verdier og investeringer i det som forhindrer forvitring av eksisterende verdier. Riktig balansert er dette 2 sider av samme sak.

3 Med kunnskap om hva virksomhet innebærer og hvordan en storulykke blir til er det innlysende at styring av storulykkesrisiko er integrert i virksomhetsstyring. Storulykkesrisikoen er således BÅDE en risiko som angår hensynet til mennesker, miljøet og økonomiske verdier i vår forstand, OG en operasjonell risiko, en juridisk risiko, en omdømmerisiko, en rapporteringsrisiko og i ytterste konsekvens også en finansiell risiko for selskapet. Vi har gjennom vårt tilsyn rettet søkelyset mot hva denne integrasjonen faktisk innebærer på selskapsnivå. Dette for å rette søkelyset på hvordan en rekke beslutningsprosesser griper inn i styring av storulykkesrisiko, enten de gjelder langtids planer, budsjett, produksjonsmål, organisering, kontrakter, allianser, fusjoner, rekruttering, omdømmebygging, etc. PERSPEKTIV, KONTEKST og BESLUTNINGSATFERD The difference between 'involvement' and 'commitment' is like an eggs-and-ham breakfast: the chicken was 'involved' - the pig was 'committed'. (Anonymous) Risikostyringsstandarder fremhever stadig mer betydningen av perspektiv og kontekst for beslutningsatferd. Aktørbildet på norsk sokkel har endret seg mye de siste årene. Det er blant annet et større mangfold. Noen selskaper inngår i globale konsern med lang industriell erfaring og omfattende ressurser, andre selskaper er langt mindre, grad av sentralstyring varierer, opgavene varierer, grad av spesialisering varierer etc. Dette påvirker selskapenes mål, kultur og virkemåte. Dette påvirker selskapenes faktiske eller opplevde sårbarhet i tilfelle en storulykke. Det som er interessant i vår kontekst er i hvilken grad og hvordan dette påvirker selskapenes fokus og prioriteringer når det gjelder styring av storulykkesrisiko. Vi har også rettet oppmerksomhet mot hvordan ulike perspektiver påvirker rasjonalitet internt i selskaper. Ragnar Rosness har for eksempel interessante betraktninger om hvordan rasjonaliteten i forhold til risiko endrer seg jo lengre en kommer fra stedet der ulykken kan skje. Det kan være forskjellig rasjonalitet hos en operativ leder offshore, en risikoanalytiker i mellometasjen og en beslutningstaker i toppetasjen. Poenget er ikke å bli opprørt over slike forskjeller eller å prøve å fjerne disse forskjellene. Poenget er heller å vite at de er der, at de kan representere en utfordring med hensyn til kommunikasjon om risiko, en utfordring en må forholde seg til, og kompensere for. Det er en rekke begreper som brukes i sikkerhetssammenheng, som ikke i seg selv er entydige. Dette gjelder for eksempel begrepet ledelse eller sikkerhetsledelse. Disse begrepene vil for eksempel innebære ulike oppgaver, avhengig av om en snakker om arbeidsledelse, fagledelse, prosessledelse, prosjektledelse, forretningsområdeledelse, selskapsledelse etc. Tilsvarende gjelder for uttrykk som ansvaret ligger i linjen. Kunnskap om hvordan storulykker blir til (både lineære og ikke-lineære mekanismer) viser at det må ligge et ansvar for sikerhet i alle linjer og på alle organisasjonsnivåer, med et innhold som er tilpasset oppgavene og funksjonen til den enkelte. Men alle skal ikke gjøre det samme, alle skal ikke forholde seg til samme informasjon, alle skal ikke forholde seg til samme barrierer mot storulykker etc.

4 Selskapsledelsen påvirker selskapets risikoappetitt i praksis, gjennom de beslutninger de selv tar, hvordan de vurderer konsekvensene av egne beslutninger, hvordan de selv balanserer ulike hensyn opp mot hverandre, hva de selv gir oppmerksomhet til, hvilken informasjon de selv etterlyser, hvordan de selv fortolker informasjon, hva de er rollemodeller for i praksis, hvordan de selv forholder seg til uvant eller ubehagelig informasjon etc. Selskapsledelsens perspektiv på egen rolle i forhold til styring av storulykkesrisiko er derfor også viktig. Alle selskapsledere er veldig klare på at de har et ansvar i forhold til storulykkesrisiko. Men hvordan definerer de selv dette ansvaret? De er veldig klare på at de har en viktig rolle med hensyn til å sørge for at alle gjør det de må gjøre. Men hva betyr det i praksis? Definerer selskapsledelsen sin egen rolle basert på en grunleggende antagelse om at risiko for storulykke genereres primært på et operasjonelt nivå, og/eller primært i lineære sammenhenger i linjen? Hvilken risiko mener selkapsledelsen at de selv kan generere? Ser selskapsledelsen seg selv som kilde til risiko? KONTEKST PÅ SELSKAPSLEDELSESNIVÅ He who has a why can endure any how.(friedrich Nietzsche) Kontekst er viktig for beslutningsatferd. Hva skjer i selskapenes omgivelser som kan påvirke selskapsledelsens engasjement i forhold til storulykkesrisiko? Vi har registrert at selskapene de siste årene har et tydelig økt behov for å kommunisere at de er robuste investeringsmål, de er samfunnsansvarlige, de er miljøbevisste de følger frivillige standarder for eierstyring og selskapsledelse De bruker ord som risikostyring, internkontroll, pålitelighet, styringssystemer,revisjoner etc. Velkjente ord for Petroleumstilsynet. Det henvises ofte til SOX som en viktig årsak til denne kommunkasjonsstrategi, og det er utgitt en rekke artikler som fremhever SOX som den største driver til forbedringer av styringssystemer de siste årene. Vi gjorde et viktig stykke arbeid sammen med SINTEF for å utforske nærmere de potensielle konsekvensene av SOX, FNs Gobal Compact, økende bevissthet om globale miljøutfordringer og tilsvarende, og vi vurderte også industriens egne analyser av verdidrivere og assosierte forretningsrisikoer. Vi ser at det er en rekke forhold i selskapenes omgivelser som går i retning av skarpere forventninger til at selskapene i praksis ivaretar et reelt samfunnsansvar, noe som tyder på at selskapenes omdømmerisiko i tilfelle en storulykke øker og at selskapenes handlingsrom for å overføre de økonomiske konsekvensene av storulykker over på samfunnet reduseres. Det er skarpere forventninger til åpenhet og skarpere forvenninger til sammenheng mellom ord og handling. Miljøutfordringene er i ferd med å innta en helt sentral samfunnsmessig betydning. Dette

5 innebærer en betydelig økning av den juridiske risiko, omdømmerisiko og politiske risiko, som selskapene eksponeres for i tilfelle en forurensningsulykke. En forurensninsulykke er ikke lenger noe som kun bare truer ett selskaps måloppnåelse. Det er noe som kan få konsekvenser for klyngens målopnåelse. Vi ser konvergerende indikasjoner for at en storulykke vil lettere enn før, av flere enn før, fortolkes som et symptom på sviktende risikostyring og intern kontroll - det vil si mangelfull styring på selskapsnivå. Flere fagforeninger i USA har utredet muligheten til å støtte seg til SOX for å rettslig forfølge selskapenes ledelse i tilfelle dødsulykker. UK kom ut med sin Corporate Manslaughter Act som konkretiserer samme tankegang. I EU er det et arbeid med opdatering av Seveso-Direktivet for å innarbeide blant annet erfaringer fra Texas Ciy-ulykken hva angår selskapsledelsens risikostyringsanvar. Vi ser at CG-rammeverk har interessante likhetstrekk med HMS-regelverket vårt hva angår tilnærming til risiko, helhetstekning og behovet for å vurdere risiko utfra både en enkeltvis og samlet vurdering, avhengighetsforhold mellom systemer av betydning for verdiskaping og systemer av betydning for å forhindre verdiforringelse/-tap betydningen av kultur for risikostyring. Vi ser at CG-rammeverk kan representere en positiv kraft for forbedring av selskapenes styring av storulykkesrisiko, forutsatt at de blir implementert i tråd med deres intensjon og verdigrunnlag. Vi ser også styring av storulykkesrisiko kan understøtte de fleste verdidrivere som næringen selv har definert, som for eksempel å få tilgang til nye arealer, redusere løftekostnader, utnytte eksisterende infrastruktur utover planlagt levetid, etc. Det skjer mye i selskapenes omgivelser som kan motivere styrets og selskapsledelsens engasjement i forhold til storulykkesrisiko. INTENSJON og ETABLERTE FORESTILLINGER You know, somebody actually complimented me on my driving today. They left a little note on the windscreen, it said 'Parking Fine.' (Tommy Cooper) Baker-rapporten etter Texas City-ulykken som kom ut i januar 2007 ble en viktig wake-upcall for alle sikkerhetsmyndigheter verden over. For det første er det slående likhetstrekk mellom Texas City og tidligere storulykker. Dette tydeliggjør at det er ikke kunnskap om hvordan storulykker blir til som er hovedproblemet, men heller hvordan denne kunnskap brukes, og kanskje også hvem som bruker denne kunnskap. Det spesielle med Baker-rapporten er at den setter et særdeles kritisk søkelys på selskapets styre og selskapsledelsen. Den fremhever blant annet at styret og selskapsledelsen ikke hadde en realistisk forståelse av storulykkesrisiko.

6 Styret og selskapsledelsen fikk forelagt mye informasjon som kunne forlede dem til å tro at det er samme mekanismer bak arbeidsulykker og storulykker og at nedgang i antall arbeidsulykker er en pålitelig indikator på at selskapet har kontroll på storulykkesrisiko. Styret og selskapsledelsen fikk også forelagt mye relevant informasjon som viste at viktige barrierer forvitret eller fungerte dårlig, men de gjenkjente ikke at dette var relevant informasjon om storulykkesrisiko. De overvurderte noen informasjoner og undervurderte andre informasjoner. De var trygge på feil grunnlag. Baker-kommisjonen har i sin konlusjon en skremmende setning: A substantial gulf appears to have existed (...) between the actual performance of (the) process safety management systems and the company s perception of that performance. (Baker-kommisjon, Texas Cityulykke) ETABLERTE FORESTILLINGER og ETABLERTE STRUKTURER Men have become the tools of their tools. ( Henry David Thoreau) En annen viktig læring fra Texas City er også at alvorlige og insisterende faresignaler ble oversett også fordi de ikke var labellisert som relevant informasjon om storulykkesrisiko. Det som var labellisert som HMS-relevant informasjon var ofte avgrenset til arbeidsulykker. Status på anleggsregularitet, driftsavvik, back-log, operasjonskostnader, vedlikeholdskostnader, reparasjonskostnader, tapskostnader, budsjettavvik og lignende var labellisert som operasjonelle forhold eller økonomiske forhold. Dårlig driftsregularitet og omfattende backlog i vedlikehold skapte ikke umiddelbare assosiasjoner til forvitring av teknik tilstand, og følgende betydning for storulykkesrisiko. Dette setter oss på et viktig spor. Selskapets begrepsapparat og struktur kan fange selskapet i en logikk som betrakter indikatorer om ulykkesrisiko som uavhengige av indikatorer som angår produksjon, økonomi, effektivitet, rekruttering, endringsprosesser, kontrollprosesser osv. Det kan fange selskapet i en logikk som etablerer de facto et skille mellom beslutninger som angår produksjon, økonomi, effektivitet osv og beslutninger som angår storulykkesrisiko. Det kan fange selskapet i en falsk trygghet om at HMS-argumenter dekker alle hensyn av betydning for storulykkesrisiko og at de dermed kan ta for gitt at storulykker er ivaretatt og upåviket av beslutninger som angår produksjon, økonomi, effektivitet osv.

7 INTENSJON og REALITETER Hell is paved with good intentions. (John Ray) Få ulykker inntreffer på grunn av bevisst gambling. Storulykker inntreffer heller fordi vi utsetter oss selv eller andre for risiko vi bare delvis er oss bevisst. Baker-rapporten viser hvordan en virksomhet systematisk kan overse mange, tydelige og insisterende alarmsignaler om at viktige barrierer forvitrer. Uten å ville det. Styret og selskapsledelsen så ikke på seg selv som viktige kilder til storulykkesrisiko, og de undervurderte dermed konsekvensene av deres strategiske beslutninger. De handlet i god tro. Den viser også at det å handle i god tro betyr dessverre ikke uten videre det samme som å handle hensiktsmessig. For mye av det gode på ett område kan være kontraproduktivt og kan medføre for lite av det gode på andre viktige områder. Som Baker-rapporten viste, kan for mange forbedringsprosesser på et HMS-område overbelaste en organisasjon og avlede ressursbruk fra arbeidsprosesser som er viktige for å unngå storulykker. Forbedringsprosesser på HMS-områder kan også komme i uheldig resonnans med forbedringsprosesser knyttet til effektivitet og økonomi, noe som svekker organisasjonens robusthet i forhold til storulykkesrisiko. Belønningssystemer som understøtter legitime forbedringsprosesser kan også være kontraproduktive i forhold til arbeidsprosesser som er ment å sikre selskapets robusthet. Gode intensjoner er ikke nok for å sikre gode resultater. KOMMUNIKASJON og REALITETER Let us make a special effort to stop communicating with each other, so we can have some conversation. (Judith Martin) Petroleumstilsynet har prioritert blant annet å se nærmere på selskapsledelsens engasjement i forhold til storulykkesrisiko. Hvorfor vi valgte å gjøre det burde være klart nå. Hvordan gikk vi frem? Vi valgte å rette vår oppgave mot et utvalg av selskap. Hvorfor valgte vi akkurat disse selskapene? Jo, vi ville ha et mangfold av selskap. Vi ønsket å undersøke om kontekst påvirker selskapsledelsen engasjement i styring av storulykkesrisiko. Tenker selskapsledelsen forskjellig avhengig av selskapets størrelse, oppgaver, erfaringer, sårbarhet?

8 Vi sendte disse selskapene 4 svært presise spørsmål. Presenter fakta og evaluering som demonstrerer at selskapet på selskapsnivå: 1. får fram og vurderer relevant kunnskap om selskapets sårbarhet i forhold til storulykker, og tar dette i bruk i selskapets strategiske valg, planer og de daglige beslutninger i toppledelsen 2. ansvarliggjør den enkelte i selskapsledelsen og selskapsledelsen som fellesskap i forhold til ledelsesoppgavens betydning for storulykkesrisiko; 3. tar beslutninger som, enkeltvis og samlet, ikke går på bekostning av selskapets mål om lavest mulig storulykkesrisiko; 4. forsikrer seg om at selskapsledelsens oppmerksomhet mot å redusere storulykkesrisiko, får tilsiktet effekt. Vi ba også om å få indikert, i den grad det ble ansett som kurant for selskapet, de viktigste sider ved disse punkter som også styret var engasjert i, og på hvilken måte slikt engasjement artet seg overfor selskapet. Presisjonsnivået i spørsmålene gjør spørsmålene nokså intrikate. Intensjonen er å stimulere til en refleksjon omkring etablerte forestillinger og omkring konsekvenser av etablerte politikker. Intensjonen er dermed å trigge en egenevaluering av det selskapet gjør for å forsikre seg om at de har kontroll på storulykkesrisiko. Vi ba selskapene om å presentere svar på disse spørsmål i et møte med oss. Vi uttrykte ingen forventning til hvem som skulle presentere selskapets svar. Alle selskaper møtte opp med selskapsledelsen. Under møtet tok vi til etterretning det selskapene presenterte og stilte kun strengt tatt avklarende spørsmål. Vi speilte tilbake vår forståelse av deres svar. Det selskapene sier er upåklagelig. Alle ulykker er mulig å unngå. Alle må dra lasset for å unngå en ulykke. God HMS er godt for selskapet. HMS-styring er en integrert del av selskapets styringssystem. osv. Alle disse utsagn understøtter anerkjent ulykkesteori. Det som er viktig for oss er imidlertid sammenhengen mellom ord og handling. Våre spørsmål ber selskapene om å demonstrere noe og vi evaluerer selskapenes utsagn i forhold til demonstrasjonsgehalten. Når de sier at en storulykke er en alvorlig trussel for selskapets forretningsmessige måloppnåelse, vil de for eksempel kunne sette ord på

9 hva en storulykke vil føre til for selskapet, gitt selskapets spesifikke kontekst, hvilke barrierer de anser som særlig viktige for å forhindre en storulykke, sett fra deres ståsted hva de mener er viktige indre og ytre trusler mot disse barrierer, hvilken type informasjon de mener er spesielt relevant for dem å følge med for å forsikre seg om at disse barrierer er adekvate og fungerer etter hensikten. Når de sier at langsiktig verdiskaping og god kontroll på storulykkesrisiko går hånd i hånd, vil de gjerne kunne gi eksempler på: hvilke indikasjoner på god forretningsledelse som de også anser som relevante for god sikkerhetsledelse, og/eller hvilke indikasjoner på god sikkerhetsledelse som også gir dem indikasjoner om god forretningsledelse. Selskapene vil gjerne kunne demonstrere at styring av storulykkesrisiko handler både om å styre trusler og muligheter. De vil kunne sette ord på hva som er nytteverdien av å ha god kontroll på storulykkesrisiko i forhold til viktige verdidrivere. De vil gjerne kunne diskutere konsekvensene av forretningsmessig djervhet i forhold storulykesrisiko. Når de sier at en storulykke er en alvorlig trussel for selskapets forretningsmessige måloppnåelse, sier de automatisk at de selv er kilde til risiko i og med at de spiller en helt sentral rolle i forhold til selskapets forretningsmesige måloppnåelse. Da vil de gjerne kunne sette ord på: hvilken risiko de selv kan generere, gitt de beslutningene de selv tar hva er det farligste de selv gjør, hvilke barrierer kan de selv true med sine beslutninger hva de gjør konkret for å vurdere og håndtere de risiko de selv genererer hvilke mekanismer som eksisterer for å kontrollere konsekvensene av deres beslutninger på storulykkesrisiko Når de sier at styring av storulykkesrisiko er integrert i selskapets virksomhetsstyring, vil de blant annet kunne demonstrere at de i praksis ikke tar for gitt at hensynet til storulykkesrisiko automatisk er ivaretatt når de tar beslutninger som angår produksjonsmål, økonomi, langtidsplaner, endringsprosesser etc. Når selskapene sier at de er trygge på at de har god kontroll på storulykkesrisikoen, vil de gjerne kunne vise at de har oppmerksomhet rettet mot hva indikatorer som er relevante i forhold til ulykkesteori (både lineære og ikke-lineære mekanismer) faktisk indikerer og ikke indikerer, og at de har oppmerksomhet på informasjon som gjør dem i stand til å handle før det skjer noe.

10 Når de sier at selskapet er tjent med å ha kontroll på storulykkesrisiko, at sentrale interessenter er opptatt av det, og at det å være god på dette område gir et konkurransefortrinn, så vil de gjerne kunne demonstrere at de har en kommunkasjonsstrategi overfor omverdenen som understøtter det. Vi har fått tilbakemeldinger som bekrefter at spørsmålene har stimulert til refleksjon. Vi mener fra vår side at vi har fått rettet selskapenes oppmerksomhet mot realiteten av etablert politikk, mot relevansen av eksisterende forestillinger, og mot konsistens mellom etablerte forestillinger og etablert politikk. Vi var ute etter å appelere til deres egen vurdering også av forhold de kanskje tar for gitt og baserer sin trygghet på. (Rapportene til selskapene er under ferdigstillelse) KONKLUSJON We choose our joys and sorrows long before we experience them. (Kahlil Gibran) Sikkerhet må skapes og gjenskapes. Det finnes ingen endelige løsninger. Dessverre. Det er viktig å gjenkjenne hva som behøver å skapes og gjenskapes, og det er viktig å være tidlig nok ute med å skape og gjenskape sikkerhet. Før det skjer noe alvorlig. For å unngå at det skjer noe alvorlig. For å skape og gjenskape sikkerhet er det viktig å beholde en kritisk sans både til etablerte forestillinger, og til det å forkaste gamle strukturer på et ikke kvalifisert grunnlag. Dette gjelder alle. Dette gjelder for oss som tilsynsmyndighet, dette gjelder for personell som jobber på et anlegg, dette gjelder for operativ ledelse osv., og dette gjelder også for styret og selskapsledelsen. Lav sannsynlighet for en storulykke er ingen naturlov. Systemer som var adekvate på et tidspunkt er ikke nødvendigvis adekvate lenger. Gode intensjoner gir ikke automatisk et godt resultat. Å handle i god tro er ikke nødvendigvis det samme som å handle hensiktsmessig. En løsning som har vist seg hensiktsmessig i en bestemt kontekst er ikke nødvendigvis hensiktsmessig i en annen kontekst. Erfaringer viser at det ikke er kunnskap om hvordan storulykker blir til som er hovedproblemet, men heller hvordan denne kunnskap brukes, og kanskje også hvem som bruker denne kunnskap. Alle har noe å lære. Dette gjelder for oss som tilsynsmyndighet, dette gjelder for personell som jobber på et anlegg, dette gjelder for operativ ledelse osv., og dette gjelder også for styret og selskapsledelsen. Petroleumstilsynet har prioritert blant annet å se nærmere på selskapsledelsens engasjement i forhold til storulykkesrisiko. Vi anvendte vår kunnskap om mekanismer bak storulykker med utgangspunkt i selskapsledelsens kontekst, rolle og perspektiv, og søkte å stimulere til en egenevaluering av en rekke forhold som selskapene gjerne er vant til å ta for gitt, og som de kanskje baserer sin trygghet på.

11 Storulykkesrisikoen er like mye en risiko som angår hensynet til mennesker, miljøet og økonomiske verdier i vår forstand, som en risiko som angår hensynet til et selskaps måloppnåelse. Styring av storulykkesrisiko handler ikke bare om å styre trusler. Det handler også om å utnytte muligheter for langsiktig verdiskaping. I dette ligger mye av styrets og selskapsledelsens motivasjon til å engasjere seg i styring av storulykkesrisiko. Sikkerhet skapes og gjenskapes ved et engasjement fra mange hold. Et mangfold av stemmer og perspektiver i og utenfor selskapet er nødvendig for å utfordre status quo og stimulere til forbedringer. Også styrets og selskapsledelsens stemmer er viktige stemmer. Også styrets og selskapsledelsens engasjement er et viktig engasjement.

Virksomhetsstyring og styring av storulykkesrisiko

Virksomhetsstyring og styring av storulykkesrisiko Virksomhetsstyring og styring av storulykkesrisiko Innhold 1. Sammendrag...2 2. Bakgrunn...3 3. Gjennomføring...4 4. Faglig bakgrunn...6 4.1 Avgrensning 1: Ledelsen på selskapsnivå...6 4.2 Avgrensning

Detaljer

Tiltak i næringen basert på Petroleumstilsynets oppfølging av Deepwater Horizon ulykken

Tiltak i næringen basert på Petroleumstilsynets oppfølging av Deepwater Horizon ulykken Notat 30.11.2011 Direktør Magne Ognedal Tiltak i næringen basert på Petroleumstilsynets oppfølging av Deepwater Horizon ulykken I etterkant av at Petroleumstilsynets rapport Deepwater Horizon vurderinger

Detaljer

Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1

Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1 Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1 Ptils hovedprioriteringer 2009 HP1 Levetidsforlengelse HP2 Ledelse og storulykkesrisiko HP3 Teknisk og operasjonell sikkerhet HP4 Risikoutsatte grupper HP5 Forebygging

Detaljer

Fornuft og følelser om utviklingen av Eni Norges HMS kulturprogram

Fornuft og følelser om utviklingen av Eni Norges HMS kulturprogram Fornuft og følelser om utviklingen av Eni Norges HMS kulturprogram Liv Nielsen Eni Norge www.eninorge.no Innholdet i foredraget Innledning Hvorfor har Eni Norge behov for et HMS kultur program HMS-kultur

Detaljer

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Industriseminar 23. september 2011 Hilde-Karin Østnes & Øyvind Tuntland Petroleumstilsynet Hovedoppsummering DwH-ulykken reiser spørsmål som

Detaljer

Hvordan kan rammebetingelser ha betydning for risiko?

Hvordan kan rammebetingelser ha betydning for risiko? Hvordan kan rammebetingelser ha betydning for risiko? Fagseminar i Ptil 4.12.2008 Preben H. Lindøe 1 Problemstilling Gitt at det finnes risikoutsatte grupper i petroleumsindustrien, hvilken sammenheng

Detaljer

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED.

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED. Barrierestyring Hermann Steen Wiencke PREPARED. Bakgrunn - Ptil Det overordnede fokuset er at barrierer skal ivaretas på en helhetlig og konsistent måte slik at risiko for storulykker reduseres så langt

Detaljer

Fra ROS analyse til beredskap

Fra ROS analyse til beredskap Fra ROS analyse til beredskap perspektiv fra offshoreindustrien ESRA seminar, 21.mai 2014 PREPARED. Eldbjørg Holmaas NTH - 94 Ind. øk. Arb.miljø og sikkerhet OD (nå Ptil) 1 år - Elektro og sikringssystemer.

Detaljer

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Sigve Knudsen Tilsynskoordinator for Entreprenører og Petoro Innhold Aktørbildet Risikoreduksjon Entreprenørens bidrag til risikoreduksjon 2 Forsvarlig

Detaljer

Endringer i ISO-standarder

Endringer i ISO-standarder Endringer i ISO-standarder Hva betyr det for din organisasjon at ISO-standardene er i endring? 1 SAFER, SMARTER, GREENER Bakgrunn Bakgrunnen for endringene i ISO-standardene er flere: Standardene møter

Detaljer

Brønnkontroll Veien videre

Brønnkontroll Veien videre Brønnkontroll Veien videre Stavanger 16 17 September 2011 Oddvar Midttveit Senior Vedlikeholdsingeniør Kjapt om EngMa AS Etablert: Mai 2010 Ansatte: 4 (6 fra 1.nov -11) Erfaring: Ca. 100 år samlet relevant

Detaljer

Vedlikeholdsstyring hos brønnserviceentreprenører

Vedlikeholdsstyring hos brønnserviceentreprenører Vedlikeholdsstyring hos brønnserviceentreprenører hovedinntrykk fra tilsynsserie Entreprenørseminar 18. oktober 2011 Hilde-Karin Østnes Vedlikeholdsstyring brønnservice hovedinntrykk fra tilsynsserie Bakgrunn

Detaljer

DAGENS HMS GOD NOK FOR MORGENDAGENS UTFORDRINGER? E-drift i et HMS-perspektiv. -Trussel eller mulighet?

DAGENS HMS GOD NOK FOR MORGENDAGENS UTFORDRINGER? E-drift i et HMS-perspektiv. -Trussel eller mulighet? DAGENS HMS GOD NOK FOR MORGENDAGENS UTFORDRINGER? E-drift i et HMS-perspektiv -Trussel eller mulighet? Ingrid Årstad, Ptil DAGENS HMS GOD NOK FOR MORGENDAGENS UTFORDRINGER? E-drift Hva forstår vi med det?

Detaljer

Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør

Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør DLE-konferansen 14.-15. september 2010 Hvordan utøves myndighetstilsyn i andre etater? Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør Innhold Hvem er vi? Hvilken rolle har vi? Hva

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011 Risikostyring i statlige virksomheter Direktør Marianne Andreassen 11.10.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) -

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 BSA Deltakere i revisjonslaget IBD, JAA, BSA, OH 2.12.2010

Begrenset Fortrolig. T-1 BSA Deltakere i revisjonslaget IBD, JAA, BSA, OH 2.12.2010 Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Tilsyn med Statoil og Technip vedrørende dykkere som potensiell risikoutsatt gruppe Aktivitetsnummer Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

SEMINARSERIE OM HMS I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN. Kontinuerlig fokus på HMS en forutsetning for verdiskaping i petroleumsvirksomheten.

SEMINARSERIE OM HMS I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN. Kontinuerlig fokus på HMS en forutsetning for verdiskaping i petroleumsvirksomheten. SEMINARSERIE OM HMS I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN Kontinuerlig fokus på HMS en forutsetning for verdiskaping i petroleumsvirksomheten. Utfordringer og muligheter Begrensende perspektiver HMS Verdiskaping Risiko

Detaljer

Nytt fra Petroleumstilsynet Regelverk Prioriteringer Aktuelle saker

Nytt fra Petroleumstilsynet Regelverk Prioriteringer Aktuelle saker Nytt fra Petroleumstilsynet Regelverk Prioriteringer Aktuelle saker Ankerhåndtering og forflytning av innretninger Ingvill Hagesæther Foss, tilsynskoordinator, flyttbare innretninger Bakteppe om Petroleumstilsynet

Detaljer

Sikkerhetsledelse et løpende og langsiktig arbeid. - Som ikke alltid gir raske resultater

Sikkerhetsledelse et løpende og langsiktig arbeid. - Som ikke alltid gir raske resultater Sikkerhetsledelse et løpende og langsiktig arbeid - Som ikke alltid gir raske resultater Innhold Fem overordnede prinsipper for sikkerhetsledelse Six impossible things before breakfast Og en oppsummerende

Detaljer

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Sikkerhetsforum trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Tema Medvirkning - regelverksforankring Litt historikk bak opprettelsen av SF Mandat Sikkerhetsforum

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Aina Eltervåg. Deltakere i revisjonslaget Tommy B Hansen, Anthoni Larsen 25.-28.8 2014

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Aina Eltervåg. Deltakere i revisjonslaget Tommy B Hansen, Anthoni Larsen 25.-28.8 2014 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med styring av beredskap på Veslefrikk A og B Aktivitetsnummer 001052010 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

ERM risikostyring i praksis i Gjensidige - risikoappetitt som en del av helhetlig risikostyring. Jostein Amdal Chief Risk Officer

ERM risikostyring i praksis i Gjensidige - risikoappetitt som en del av helhetlig risikostyring. Jostein Amdal Chief Risk Officer ERM risikostyring i praksis i Gjensidige - risikoappetitt som en del av helhetlig risikostyring Jostein Amdal Chief Risk Officer Innhold Gjensidige Organisasjon og styringsstruktur ERM i praksis Risikostyring

Detaljer

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst The interplay between integrated operations and operative risk assessments and judgements in offshore oil and gas Doktoravhandling Siri Andersen

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014 Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar redegjørelsen om arbeidet med å videreutvikle virksomhetsstyringen

Detaljer

IFEAs EX- forum 2011 Brukersamling på Gardermoen 19.-20. september Formål: Erfaringsutveksling og relasjonsbygging

IFEAs EX- forum 2011 Brukersamling på Gardermoen 19.-20. september Formål: Erfaringsutveksling og relasjonsbygging IFEAs EX- forum 2011 Brukersamling på Gardermoen 19.-20. september Formål: Erfaringsutveksling og relasjonsbygging Nytt fra myndighetene Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør Tema: 1. Innledning

Detaljer

Risikobilder kunstneriske uttrykk eller fotografisk sannhet? Stein Haugen Professor II, NTNU / FoU-sjef Safetec Stein.haugen@safetec.

Risikobilder kunstneriske uttrykk eller fotografisk sannhet? Stein Haugen Professor II, NTNU / FoU-sjef Safetec Stein.haugen@safetec. Risikobilder kunstneriske uttrykk eller fotografisk sannhet? Stein Haugen Professor II, NTNU / FoU-sjef Safetec Stein.haugen@safetec.no Oversikt over foredraget Hva skal vi bruke risikobildet til? Hva

Detaljer

Fafo Østforum Seminar 23.3.2011 Allmenngjøring - status og utfordringer

Fafo Østforum Seminar 23.3.2011 Allmenngjøring - status og utfordringer Fafo Østforum Seminar 23.3.2011 Allmenngjøring - status og utfordringer Erfaringer fra Petroleumstilsynet Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø Ptils tilsynsområde Petroleumsvirksomheten til havs og ved

Detaljer

Risikoanalyser i petroleumsvirksomheten. Behov for å endre/justere kursen? Vidar Kristensen

Risikoanalyser i petroleumsvirksomheten. Behov for å endre/justere kursen? Vidar Kristensen Risikoanalyser i petroleumsvirksomheten Behov for å endre/justere kursen? Vidar Kristensen FoU Koordinator Petroleumstilsynet ESRA Norge seminar 10. mai 2012 Risikoanalyser mål og mening 1 Hvorfor gjennomføre

Detaljer

Hvordan påvirker et varsel om tilsyn interne prioriteringer?

Hvordan påvirker et varsel om tilsyn interne prioriteringer? Hvordan påvirker et varsel om tilsyn interne prioriteringer? Tove Muravez, IT & Admin Manager 23. April 2013 1 DISPOSISJON Tilsynsvarsel trussel eller mulighet? Umiddelbare aksjoner Hvordan tar vi dette

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Risikoanalyse mål og mening

Risikoanalyse mål og mening Risikoanalyse mål og mening Risikoanalysen som en del av risikostyringen Hermann Steen Wiencke Managing the future today Proactima AS Konsulentselskap etablert i september 2003 I dag et fagmiljø med over

Detaljer

KULTUR OG SYSTEM FOR LÆRING 2012-2013

KULTUR OG SYSTEM FOR LÆRING 2012-2013 KULTUR OG SYSTEM FOR LÆRING 2012-2013 NÆRING FOR LÆRING Jorunn E Tharaldsen, prosjektleder PhD Risikostyring og samfunnssikkerhet Petroleumstilsynet, Arbeidsmiljø/organisatorisk HMS jet@ptil.no Bakgrunn

Detaljer

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring Mange organisasjoner opplever i dag et gap mellom strategiske innkjøpsmål og operativ handling. Det gjennomføres en rekke initiativer; herunder kategoristyring, leverandørhåndtering og effektivitet i innkjøpsprosessene

Detaljer

Ny ISO 9001:2015. Disclaimer:

Ny ISO 9001:2015. Disclaimer: Ny ISO 9001:2015 Disclaimer: Presentasjon basert på draft versjon Subjektiv vurdering av endringer Subjektiv vurdering av hva som oppfattes som viktig Representerer ikke et sertifiseringsorgan Ny ISO 9001:2015

Detaljer

SPISSKOMPETANSE GIR BEDRE INTERNREVISJON

SPISSKOMPETANSE GIR BEDRE INTERNREVISJON 30.05.2016 SPISSKOMPETANSE GIR BEDRE INTERNREVISJON Vi er opptatt av å kombinere internrevisjonskompetanse med spisskompetanse på relevante problemstillinger. Unike problemstillinger krever unike team.

Detaljer

Risiko og sårbarhetsanalyser

Risiko og sårbarhetsanalyser Risiko og sårbarhetsanalyser Et strategisk verktøy i sertifiseringsprosessen ISO 14001 Nasjonal miljøfaggruppe 30.05.13 Miljørådgiver Birte Helland Gjennomgang Teoretisk gjennomgang av hva risiko er Hvorfor

Detaljer

Avmystifisere internkontroll/styringssystem - informasjonssikkerhet

Avmystifisere internkontroll/styringssystem - informasjonssikkerhet Avmystifisere internkontroll/styringssystem - informasjonssikkerhet Difis veiledningsmateriell Jan Sørgård, seniorrådgiver Difi Difi Visjon: Vi utvikler offentlig sektor Digitalisering Anskaffelser Organisering

Detaljer

141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser

141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser 141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser Original versjon Nr: 141 Etablert: 23.11.2015 Side: 2 Forord Denne retningslinjen er anbefalt av Norsk olje og

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Arne J. Thorsen. Arne J. Thorsen, Semsudin Leto 26.10.2011

Begrenset Fortrolig. Arne J. Thorsen. Arne J. Thorsen, Semsudin Leto 26.10.2011 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynet med vedlikeholdsstyring på Mongstad 001902019 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte

Detaljer

Samfunnsansvar og helhetlig virksomhetsstyring i Flytoget

Samfunnsansvar og helhetlig virksomhetsstyring i Flytoget Samfunnsansvar og helhetlig virksomhetsstyring i Flytoget ISO 26000 og GRI komplementære eller konkurrerende Adelheid Sæther Flytoget AS Nøkkeltall 2013 6,5 mill passasjerer 16 togsett Utgjør 10 % av alle

Detaljer

Hvordan kan vi forebygge storulykker?

Hvordan kan vi forebygge storulykker? Hvordan kan vi forebygge storulykker? Barrierestyring Anne Myhrvold Direktør Petroleumstilsynet Sjøsikkerhetskonferansen 25-26.09.2013 Ptil Tilsyn Fag Hovedledelse Internt Regelverk En mangeartet industri

Detaljer

Integrering av IT i virksomhetens helhetlige risikostyring

Integrering av IT i virksomhetens helhetlige risikostyring Advisory Integrering av IT i virksomhetens helhetlige risikostyring Tekna Risiko og sikkerhet i IKT-systemer Max Österlund (max.osterlund@no.ey.com, mobil: 995 05 610) Dette dokumentet er Ernst & Youngs

Detaljer

NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll

NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll Jonas Gaudernack, juni 2009 *connectedthinking P w C Begrepsavklaringer Risikostyring vs risikovurdering Internkontroll vs kontrolltiltak Risiko Tiltak?

Detaljer

RISIKOANALYSER Seniorrådgiver Arild Johansen Sola Strandhotell 30. mars 2011

RISIKOANALYSER Seniorrådgiver Arild Johansen Sola Strandhotell 30. mars 2011 RISIKOANALYSER Seniorrådgiver Arild Johansen Sola Strandhotell 30. mars 2011 Disposisjon Hvorfor gjennomføre risikoanalyser? Sentrale begreper i risikoanalyser Gjennomgang av hovedtyper risikoanalyser

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Einar Ravnås. Per Endresen, Eivind Sande, Torleif Husebø og Einar Ravnås 4.7.2013

Begrenset Fortrolig. Einar Ravnås. Per Endresen, Eivind Sande, Torleif Husebø og Einar Ravnås 4.7.2013 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynet med Hammerfest LNG, elektro og barrierestyring 001901021, 001901020 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet RNNP Ergonomiseminar 16.10.12 Øyvind Lauridsen Bakgrunn for RNNP På slutten av 90 tallet hevdet fagforeningene at innsparinger gikk ut over sikkerheten på sokkelen

Detaljer

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet.

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet. NOTAT Til: Møtedato: 13.12.07 Universitetsstyret Arkivref.: 200706432-1 Risikostyring ved Universitetet i Tromsø Bakgrunn Som statlig forvaltningsorgan er Universitetet i Tromsø underlagt Økonomiregelverket

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Rolf H. Hinderaker

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Rolf H. Hinderaker Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsyn med styring av vedlikehold på Brage 001055005 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte Hovedgruppe

Detaljer

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene Maritim logistikk, infrastruktur og iskontroll Arbeidsseminar 17.-18. juni2014 Svein Anders Eriksson - Petroleumstilsynet Ptil - hovedprioriteringer 2014

Detaljer

DNV GL Fagseminar 7. januar 2015 09/01/2015

DNV GL Fagseminar 7. januar 2015 09/01/2015 (Bærekraft) & interessenter hvem, hva, hvordan& hvorfor Jørgen Hanson, principal consultant Sustainability reporting and training, DNV GL 1 SAFER, SMARTER, GREENER ISO 1 En mulighet: CSR Performance Ladder.

Detaljer

Asset Management. Compliance og Operasjonell Risiko. Asle Bistrup Eide. Presentasjon i VFF den 28. november 2012

Asset Management. Compliance og Operasjonell Risiko. Asle Bistrup Eide. Presentasjon i VFF den 28. november 2012 Asset Management Compliance og Operasjonell Risiko Presentasjon i VFF den 28. november 2012 Asle Bistrup Eide A global manager with companies in Oslo, Stockholm, Bergen, Luxembourg, Chennai and Hong Kong

Detaljer

Hva er risikostyring?

Hva er risikostyring? Hva er risikostyring? EBL workshop - DNV innlegg Tore Magler Wiggen, Senior Consultant / Lawyer, Cleaner Energy, DNV Energy. 22.10.2008 Agenda Risiko definisjon og begreper Risikovurdering risikoanalyse

Detaljer

Schlumberger Norge AS Tilsynserfaring

Schlumberger Norge AS Tilsynserfaring Schlumberger Norge AS Tilsynserfaring Ptil Entreprenørseminar 31. oktober 2006 QHSE Coordinator Tore Nyegaard 1 Ptil tilsyn med HMS styring av Schlumberger Reservoir Evaluation Wireline 22.3.2006-23.3.2006

Detaljer

Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø. Arbeidsseminar 23-24.4.2014

Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø. Arbeidsseminar 23-24.4.2014 Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø Arbeidsseminar 23-24.4.2014 Petroleumstilsynet Sigvart Zachariassen Ptil - hovedprioriteringer 2014 NORD RISIKOUTSATTE GRUPPER BARRIERER

Detaljer

Hvor tidlig er tidlig nok?

Hvor tidlig er tidlig nok? 1 Hvor tidlig er tidlig nok? HMS i tidligfase av prosjekter Innlegg ved OD/NITO HMS konferanse Trondheim 19. Mars 2003 Sigve Knudsen Oljedirektoratet ODs målsetning 2 Fasemodeller 3 F modellen 4 5 Styringssløyfa

Detaljer

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN)

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) Petroleumstilsynet (Ptil) Statens forurensingstilsyn (SFT) Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR) INNHOLD KAP I STYRING AV RISIKO...3 1

Detaljer

Forretningsutvikling og ledelse viktige komponenter i et helhetlig prosessorientert styringssystem Qualisoft brukermøte 24.

Forretningsutvikling og ledelse viktige komponenter i et helhetlig prosessorientert styringssystem Qualisoft brukermøte 24. Forretningsutvikling og ledelse viktige komponenter i et helhetlig prosessorientert styringssystem Qualisoft brukermøte 24. oktober Oddvar Bakken, Inner AS oddvar@inner.no, www.inner.no Innledning Hvorfor

Detaljer

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010 Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010 Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Til havs Sikkerhetssystemkonferansen 3.november 2011 Torleif Husebø - Petroleumstilsynet RNNP Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet

Detaljer

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen Informasjonssikkerhet Visjon «Organisasjonen anerkjennes som ledende aktør innen informasjonssikkerhet» Oppdrag «Å designe, implementere,

Detaljer

Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet

Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Fagseminar Ergonomi: Kunnskap Vurdering Tiltak Forbedring Stavanger 19.3.2014

Detaljer

Det står i kontrakten. Kan kontraktskrav gi høyere risiko? Irene Bergljot Dahle Petroleumstilsynet

Det står i kontrakten. Kan kontraktskrav gi høyere risiko? Irene Bergljot Dahle Petroleumstilsynet Det står i kontrakten. Kan kontraktskrav gi høyere risiko? Irene Bergljot Dahle Petroleumstilsynet Hvorfor interessere oss for kontrakter? Høy entreprenørandel i petroleumsvirksomheten, kontrakter setter

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

Prosjektet Vedlikehold som virkemiddel for å forebygge storulykker Vårt bilde av utfordringene på norsk sokkel

Prosjektet Vedlikehold som virkemiddel for å forebygge storulykker Vårt bilde av utfordringene på norsk sokkel Prosjektet Vedlikehold som virkemiddel for å forebygge storulykker Vårt bilde av utfordringene på norsk sokkel Semsudin Leto, sjefingeniør Vi skal snakke om Vedlikehold og sikkerhet Bakgrunn for og hensikt

Detaljer

Gjeldende krav til vedlikeholdsstyring er særlig gitt i aktivitetsforskriften og styringsforskriften.

Gjeldende krav til vedlikeholdsstyring er særlig gitt i aktivitetsforskriften og styringsforskriften. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med styring av vedlikehold i Baker Hughes Norge Aktivitetsnummer 350000004 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Samfunnsviktig infrastruktur og kritiske objekter

Samfunnsviktig infrastruktur og kritiske objekter Samfunnsviktig infrastruktur og kritiske objekter Kapt Trond Sakshaug Planoffiser HV-01 Orienteringen er UGRADERT Innhold Begreper og perspektiv Generelle hovedinntrykk fra prosessen Trussel Trussel Hva

Detaljer

Innhold DEL I LEDELSE... 35

Innhold DEL I LEDELSE... 35 Innhold Innledning... 15 Introduksjon... 15 En virksomhets utvikling... 15 Daglig drift og produksjon... 16 Kunde og marked... 17 Organisering, administrasjon og HR... 17 Økonomi og finans... 18 Ledelse

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

HMS - En trussel eller mulighet for kostnadsnivået på norsk sokkel. Tor Rasmus Skjærpe, Sikkerhetsforum, 14 september 2004

HMS - En trussel eller mulighet for kostnadsnivået på norsk sokkel. Tor Rasmus Skjærpe, Sikkerhetsforum, 14 september 2004 HMS - En trussel eller mulighet for kostnadsnivået på norsk sokkel Tor Rasmus Skjærpe, Sikkerhetsforum, 14 september 2004 TEMA Innledning - Balansen HMS og kostnader Hva forteller fakta oss? Fokus på HMS

Detaljer

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER:

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: Vedtatt på medlemsmøte 10. mars 2016. Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner er enige om at Frivillige organisasjoner

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande Deltakere i revisjonslaget Lin Silje Nilsen, Hans Kjell Anvik, Bente Hallan og Eivind Sande 6.10.

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande Deltakere i revisjonslaget Lin Silje Nilsen, Hans Kjell Anvik, Bente Hallan og Eivind Sande 6.10. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynet med styring av risiko for akutte utslipp - Statoil Norne 001128014 og 015 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Ptils oppfølging av små operatører og lisenshavere Ola Kolnes, Tilsynskoordinator Ptil

Ptils oppfølging av små operatører og lisenshavere Ola Kolnes, Tilsynskoordinator Ptil Ptils oppfølging av små operatører og lisenshavere Ola Kolnes, Tilsynskoordinator Ptil Ptils oppfølging av små operatører og lisenshavere Ptils erfaringer fra tilsyn med små operatører og lisenshavere

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!»

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Petroleumstilsynet & Miljødirektoratets samarbeidsseminar: Kostnadskutt en miljørisiko? 17.03.2015 v/hilde-marit Rysst «Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Er oljearbeideren opptatt av miljø? JA! Men,

Detaljer

Slik jobber Avinor med sikkerhet

Slik jobber Avinor med sikkerhet Slik jobber Avinor med sikkerhet Aslak Sverdrup, Lufthavndirektør Drivkrefter for trafikkvekst Globalisering Befolkningsvekst Økt BNP Generell velstandsvekst Lav prisstigning på flybilletter Forventet

Detaljer

Organisatorisk læring er ikke noe ekstraordinært som kun foregår etter hendelser eller ulykker. Læring handler om å bry seg og er en sentral

Organisatorisk læring er ikke noe ekstraordinært som kun foregår etter hendelser eller ulykker. Læring handler om å bry seg og er en sentral Organisatorisk læring er ikke noe ekstraordinært som kun foregår etter hendelser eller ulykker. Læring handler om å bry seg og er en sentral forutsetning for utvikling av en robust HMS kultur. Støtte fra

Detaljer

Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU

Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU US 42/2015 Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Økonomi- og eiendomsdirektør Saksbehandler(e): Jan E. Aldal, Hans Chr Sundby, Siri

Detaljer

Sammenhengen mellom og

Sammenhengen mellom og Sammenhengen mellom og Kvalitet HMS v/ Geir A. Molland Haugaland Kraft EBL 4. mars 2008 Forenklet historikk, et utgangspunkt HMS: Fra lavstatus til kritisk suksessfaktor Kvalitet: Fra selvfølgelighet /

Detaljer

IKT-revisjon som del av internrevisjonen

IKT-revisjon som del av internrevisjonen IKT-revisjon som del av internrevisjonen 26. oktober 2010 Kent M. E. Kvalvik, kent.kvalvik@bdo.no INNHOLD Litt bakgrunnsinformasjon Personalia 3 NIRFs nettverksgruppe for IT-revisjon 4 Hvorfor? Informasjonsteknologi

Detaljer

Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser.

Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser. Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser Original versjon Nr: 088 Etablert: 15.01.2013 Revisjon nr: 1 Rev. dato: 03.06.2015

Detaljer

ISO 26000 som del av vårt styringssystem. Ernst Ole Solem Kvalitetssjef og beredskapsleder Asker kommune

ISO 26000 som del av vårt styringssystem. Ernst Ole Solem Kvalitetssjef og beredskapsleder Asker kommune ISO 26000 som del av vårt styringssystem Ernst Ole Solem Kvalitetssjef og beredskapsleder Asker kommune Samfunnsansvar er vårt mandat Systematikk og kultur Felles, enhetlig og gjennomgående Lik struktur

Detaljer

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune Referanse: 13/5309 Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune «VERDISKAPENDE, INNOVATIVE OG BÆREKRAFTIGE ANSKAFFELSER» Målgruppen for dette dokument er politikere, ledere og personer som jobber med anskaffelser

Detaljer

Aktørbildet i et ressurs- og HMS-perspektiv

Aktørbildet i et ressurs- og HMS-perspektiv 29 24 33 6 6 5 25 7 6202 345 1 6203 31 35 26 8 2 6204 36 32 27 15 16 17 18 9 3 19 10 4 Aktørbildet i et ressurs- og HMS-perspektiv 16 18 20 22 24 26 28 30 32 74 72 7120 7122 Aktør- og aktivitetsutvikling

Detaljer

Hva er HMS-kultur? Innledning. Fra begrepsutvikling til sammenhenger. Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil

Hva er HMS-kultur? Innledning. Fra begrepsutvikling til sammenhenger. Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil Hva er HMS-kultur? Fra begrepsutvikling til sammenhenger Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil Dordi Høivik Sr fagleder Helse og arbeidsmiljø Petroleumstilsynet 12.desember

Detaljer

Fra teori til praksis

Fra teori til praksis Fra teori til praksis Hvor modne er virksomhetene til å tenke helhetlig styring? Ingar Brauti, RC Fornebu Consulting AS Temamøte nr. 3 NFP 19.9.2014 ingar.brauti@fornebuconsulting.com Torodd Ingar Jan

Detaljer

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4 Markedsstrategi Referanse til kapittel 4 Hensikten med dette verktøyet er å gi støtte i virksomhetens markedsstrategiske arbeid, slik at planlagte markedsstrategier blir så gode som mulig, og dermed skaper

Detaljer

Fra risikoanalyse til risikostyring: Er risikomatrisen et tilstrekkelig verktøy?

Fra risikoanalyse til risikostyring: Er risikomatrisen et tilstrekkelig verktøy? Fra risikoanalyse til risikostyring: Er risikomatrisen et tilstrekkelig verktøy? Pågående arbeid med nettverksmodeller som alternative og supplerende fremgangsmåter ESRA Norge, seminar 10/12-15 Gunnar

Detaljer

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Introduksjonsforelesning makroøkonomi Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier

Detaljer

Endringsledelse - Bli en bærekraftig endringsleder -

Endringsledelse - Bli en bærekraftig endringsleder - Introduksjon til boken Endringsledelse. Bli en bærekraftig endringsleder Om forfatter og boken Randi Næss har lang erfaring som leder i store nasjonale, nordiske og internasjonale selskaper. Randi har

Detaljer

HMS-utfordringer ved innleie av arbeidskraft

HMS-utfordringer ved innleie av arbeidskraft Stavanger Forum 20. nov 2012 Leder av K-HVO forum Rune Wannebo, Teekay Petrojarl as www.teekay.com Trender i norsk olje- og gassindustri Høyere krav til effektivitet Kortere leveringstid per prosjekt/kontrakt

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT

RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT BAKGRUNN RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT SKAGEN AS (SKAGEN) er et forvaltningsselskap for verdipapirfond og forvalter SKAGEN fondene. Gjennom sine investeringer blir

Detaljer

Accenture Technology Consulting. Hva skal til for å lykkes med IT Governance? Roger Østvold Leder for Accenture IT Strategi og Transformasjon

Accenture Technology Consulting. Hva skal til for å lykkes med IT Governance? Roger Østvold Leder for Accenture IT Strategi og Transformasjon Accenture Technology Consulting Hva skal til for å lykkes med IT Governance? Roger Østvold Leder for Accenture IT Strategi og Transformasjon 3 Juni 2008 Virksomhetsledere er enige om at IT spiller en viktig

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter

Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter Marianne Andreassen Direktør HIBO 26. oktober 2009 26.10.2009 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Hvem er SSØ? Virksomhetsidé Som statens ekspertorgan

Detaljer

Styring av risiko og samfunnsansvar i Asker kommune

Styring av risiko og samfunnsansvar i Asker kommune NBEF 07.11.2014 Styring av risiko og samfunnsansvar i Asker kommune gjennom vårt ISO-sertifiserte styringssystem Ernst Ole Solem Kvalitetssjef og beredskapsleder Asker kommune Felles gjennomgående system

Detaljer