Virksomhetsstyring og styring av storulykkesrisiko

Transkript

1 1

2 Innhold 1. Innledning Gjennomføring Faglig bakgrunn Generelt om tilnærming til faktorer som påvirker storulykkesrisiko Ledelsen på selskapsnivå Selskapsledelsens vurderinger og antagelser Informasjonsgrunnlag for styring av storulykkesrisiko Selskapsledelsens engasjement Vurderinger Selskapenes egenevaluering Selskapenes vurderinger og antagelser Risiko som har oppmerksomhet på selskapsnivå Risikopåvirkende faktorer som vurderes på selskapsnivå Selskapsledelsens informasjonsgrunnlag Selskapsledelsens engasjement Risikopåvirkende faktorer Ansvarsfordeling med hensyn til styring av storulykkesrisiko Oppfølging av storulykkesrisiko i ikke-egenopererte utvinningstillatelser Risikokommunikasjon

3 Virksomhetsstyring og styring av storulykkesrisiko 1. Innledning Petroleumstilsynet skal følge opp at aktørene i petroleumsvirksomheten forebygger hendelser som kan medføre storulykker og ulykker med tap av menneskeliv eller alvorlig personskade, skade på ytre miljø og/ eller økonomiske verdier. Vi ser både gjennom vårt tilsyn og granskingsrapporter etter alvorlige hendelser og større industrielle ulykker internasjonalt at noen årsakssammenhenger går igjen. Det gjelder blant annet hvordan ledelsen på ulike nivåer engasjerer seg i og påvirker forhold som har betydning for storulykkesrisiko. Petroleumstilsynet har derfor i 2008 og 2009 prioritert oppfølging av ledelsens bidrag til reduksjon av storulykkesrisiko. Målet for aktiviteten har vært å få innsyn i hva selskapsledelsen baserer seg på for å holde nødvendig oversikt overstorulykkesrisiko som selskapet er eksponert for gjennom sitt engasjement på norsk sokkel, og hva selskapsledelsen foretar seg på dette grunnlaget. Petroleumstilsynet har også søkt å få innsyn i forhold knyttet til selskapsledelsens kommunikasjon med styret, herunder eventuelle instrukser fra og rapporteringer til styret relatert til storulykkesrisiko. Denne rapporten oppsummerer Petroleumstilsynets vurderinger etter dette tilsynet på tvers av de 11 selskapene som det har blitt rettet mot siden Styring av storulykkesrisiko er noe som angår hele organisasjonen i et selskap. Denne tilsynsaktiviteten er avgrenset til selskapsledelsens engasjement, og omhandler dermed kun styring av noen av de forhold som har betydning for storulykkesrisiko. I følge petroleumsregelverket har hver aktør et selvstendig ansvar med hensyn til styring av storulykkesrisiko etterrammeforskriften 5 jf styringsforskriften 3. Tilsynsaktiviteten adresserer selskapsledelsens engasjement for å sikre forsvarlig virksomhet, jf blant annet Rammeforskriften 8 og 9 og Styringsforskriften kap II. Til orientering kan det nevnes at Petroleumstilsynet også i 2010 har en hovedprioritering som adresserer ledelsens arbeid for å redusere storulykkesrisiko, herunder: klarhet i ansvarsfordeling med hensyn til å forebygge storulykker, på og mellom ulike ledelsesnivå og på ulike nivå i aktørkjeden kunnskap om og oppmerksomhet rettet mot storulykkesrisiko i selskapets virksomhet, herunder storulykkesrisiko forbundet med endringsprosesser kapasitet og kompetanse i organisasjonen med hensyn til å håndtere risiko for storulykker læring av alvorlige hendelser egenevaluering av det samlede arbeid for å redusere storulykkesrisiko 3

4 2. Gjennomføring Petroleumstilsynet har rettet tilsynet mot 11 selskaper med ulike roller og oppgaver. Dette for på sikt å dekke en representativ bredde av aktører på norsk sokkel. Aktiviteten ble startet i 2008 overfor følgende selskap: ExxonMobil Exploration and Production Norway AS Det norske oljeselskap ASA Transocean Petoro AS Dolphin AS I 2009 utvidet Petroleumstilsynet sin aktivitet til å omfatte følgende selskaper: Aker Solution AS Lundin DONG Seadrill Norge AS Noreco ENI Norge AS Vi hadde et innledende møte med selskapene, der vi presenterte det faglige fundamentet og erfaringer som ligger til grunn for oppgaven. Vi presenterte spørsmål for selskapene og ba om et møte for å få presentert informasjonsgrunnlag og evalueringer som demonstrerer at selskapene på selskapsnivå: får frem og vurderer relevant kunnskap om selskapets sårbarhet i forhold til storulykker, og tar dette i bruk i selskapets strategiske valg, planer og daglige beslutninger i toppledelsen ansvarliggjør den enkelte i selskapsledelsen og selskapsledelsen som fellesskap i forhold til ledelsesoppgavens betydning for storulykkesrisiko; tar beslutninger som, enkeltvis og samlet, ikke går på bekostning av selskapets mål om lavest mulig storulykkesrisiko forsikrer seg om at selskapsledelsens oppmerksomhet mot å redusere storulykkesrisiko får tilsiktet effekt I tillegg ba vi, i den grad det var kurant for selskapene, om å få indikert de viktigste sidene ved ovennevnte punkter som også styret er engasjert i, og på hvilken måte slikt engasjement arter seg overfor selskapene. De 5 selskapene som hadde vært gjenstand for tilsynsaktiviteten i 2008, ble i 2009 bedt om å presentere sin vurdering av utvikling og tilstand innen samme område som spørsmålene i tilsynet i 2008 dekket, blant annet med utgangspunkt i det som ble påpekt i den selskapsspesifikke tilsynsrapporten og i samlerapporten etter tilsynet i Hvert selskap har i et møte på 4 timer gitt en presentasjon som belyser styring av storulykkesrisiko på selskapsnivå. De har redegjort for hvordan selskapsledelsen i praksis selv bidrar til at hensynet til selskapets mål og strategier forenes med hensynet til forebygging av storulykker, gitt selskapets kontekst. Petroleumstilsynet har, i lys av det faglige utgangspunkt for tilsynet, stilt spørsmål for å avklare selskapenes egenevaluering på blant annet følgende områder: 4

5 a) Selskapsledelsens vurderinger og antagelser med hensyn til hva som kan påvirke storulykkesrisikoen som selskapet er eksponert for, herunder selskapets egenvurdering av for eksempel: o hvilke prosesser, enheter og aktører som kan påvirke storulykkesrisikoen som selskapet er eksponert for o hvilke rammebetingelser gitt av selskapets omgivelser og interessenter, som kan ha positive eller negative konsekvenser på selskapets mål om å forebygge storulykker selskapets påvirkningsmuligheter på faktorer som påvirker storulykkesrisikoen som selskapet er eksponert for, herunder: o hvilke rammebetingelser som ansees viktig å gi deltagerne i virksomheten for å unngå forvitring av barrierer som er kritiske for å forebygge storulykker egen og andres rolle med hensyn til forebygging av storulykker usikkerhet i antagelser og informasjonsgrunnlag b) Selskapsledelsens informasjonsgrunnlag for å følge opp storulykkesrisikoen som selskapet er eksponert for, herunder hvilken informasjon som selskapsledelsen vektlegger for å skaffe seg et bilde av for eksempel: selskapets eksponering for storulykkesrisiko på tvers av sitt engasjement på norsk sokkel hvordan storulykkesrisikoen utvikler seg over tid om storulykkesrisiko som selskapet er eksponert for, er tilpasset selskapets mål og strategier om og hvor det er behov for å ta grep for å redusere selskapets eksponering c) Selskapsledelsens eget engasjement i oppfølging av storulykkesrisikoen som selskapet er eksponert for, herunder: hvilken informasjon selskapsledelsen etterlyser og/eller hvilke initiativer selskapsledelsen tar for å forsikre seg om at selskapets tilpasning til ytre rammebetingelser (oljepris, valuta, miljøkrav, rammebetingelser for tilgang til kapital, kontrakter etc.) ikke fører til forvitring av sikkerhetskritiske barrierer hvilken informasjon selskapsledelsen etterlyser og/eller hvilke initiativer selskapsledelsen tar for å forsikre seg om selskapets strategiske beslutninger (forretningsutvikling, fusjon, kontraktstrategi etc.) ikke fører til forvitring av barrierer som er kritiske for å forebygge storulykker hva selskapsledelsen prioriterer å initiere og/eller følge opp med tanke på å bidra til å opprettholde selskapets evne til å unngå en storulykke i egen-operert virksomhet hva selskapsledelsen prioriterer å initiere og/eller følge opp med tanke på å bidra til å unngå en storulykke i ikke-egenoperert virksomhet som ansees som kritisk for selskapets måloppnåelse eventuelle forbedringspunkter som selskapene har identifisert på bakgrunn av sin egenevaluering Petroleumstilsynets aktivitet har lagt vekt på å få innsyn i selskapenes egenevalueringer omkring robustheten av deres antagelser om, oversikt over og handlinger rettet mot forebygging av storulykker. Denne metodiske tilnærmingen tar utgangspunkt i selskapets behov for at bestrebelser for å forebygge storulykker er konsistente med selskapets verdier, mål og strategier på norsk sokkel. Verifisering av innholdet i det som er presentert har ikke vært et mål, men denne aktiviteten vil, sammenstilt med Petroleumstilsynets øvrige oppfølging av næringen, danne et grunnlag for etatens prioriteringer og videre oppfølging av selskapene. 5

6 3. Faglig bakgrunn 3.1 Generelt om tilnærming til faktorer som påvirker storulykkesrisiko Analyser av storulykker i svært ulike sektorer og med svært ulike direkte årsaker viser flere likhetstrekk når det gjelder bakenforliggende årsaker. Blant annet undervurderes sammenhenger mellom ulike prosesser og mål, herunder de sikkerhetsmessige konsekvensene av kostnadsreduksjoner, organisatoriske endringer og insentivordninger. Denne tilsynsaktiviteten er avgrenset til risikostyring som grunnlag for forebygging av storulykker. Vi har blant annet tatt utgangspunkt i ISO 31000:2009 og COSO ERM:2004, som beskriver internasjonalt anerkjente prinsipper for risikostyring og som uttrykker blant annet hvor viktig konteksten er for risikostyring. Det er også lagt til grunn kunnskapsutvikling de 10 siste årene innen følgende teoretiske tilnærminger til storulykker: High reliability organisations med blant annet vekt på organisasjoners oppmerksomhet på såkalte svake signaler om farlige forhold og deres tilnærming til usikkerhet, kompleksitet, redundans og læring. Resilience engineering med blant annet vekt på sammenhenger mellom ulike prosesser, som hver for seg er formålstjenlige, men som samlet sett kan påvirke organisasjonens evne til å overvåke, forutse og fortolke forhold av betydning for storulykkesrisiko. Det finnes i dag mye kunnskap og erfaringer om hvordan storulykker blir til og hva som er viktig for å forebygge disse. Utvikling og bruk av kunnskap er avgjørende for å unngå en storulykke også i norsk petroleumsvirksomhet. 3.2 Ledelsen på selskapsnivå Granskningsrapporter etter uønskede hendelser og storulykker nasjonalt og internasjonalt peker på betydningen av ledelsens rolle for å forebygge storulykker. Ledelsen på alle nivåer påvirker risikoen som selskapet er eksponert for, gjennom blant annet: de beslutninger de selv tar hvordan de vurderer konsekvensene av egne beslutninger hvordan de selv balanserer ulike hensyn opp mot hverandre hva de selv gir oppmerksomhet til hvilken informasjon de selv etterlyser hvordan de selv fortolker informasjon hva de i praksis er rollemodeller for hva de belønner hvordan de selv forholder seg til uvant eller ubehagelig informasjon Begrepet ledelsen er i seg selv ikke entydig, og vil for eksempel innebære ulike funksjoner og oppgaver, avhengig av om en snakker om arbeidsledelse, fagledelse, prosessledelse, prosjektledelse, anleggsledelse, forretningsområdeledelse, selskapsledelse etc. Uttrykk som ansvaret ligger i linjen kan være for utydelig til å gi nødvendig klarhet med hensyn til blant annet: hvilke risikoer den enkelte leder står til regnskap for å håndtere, 6

7 hvilken informasjon den enkelte lederen behøver for å kunne håndtere de risikoer han/hun står til regnskap for hvordan den enkelte leder håndterer de risikoer han/hun står til regnskap for, gitt lederens funksjon i organisasjonen Det er derfor lagt vekt på å få frem hvordan selskapene skaper klarhet i risikoeierskap i ulike ledelsesfunksjoner, også på selskapsnivå. Granskning av uønskede hendelser og egenkontrollaktiviteter i selskapene utfordrer sjelden selskapsledelsens engasjement overfor storulykkesrisiko. Det er ofte kun i etterkant av større industrielle ulykker at det settes søkelys på konsekvensene av selskapsledelsens grunnantagelser, informasjonsgrunnlag og engasjement. Dette er en av grunnene for at denne tilsynsaktiviteten er avgrenset til selskapsledelsens engasjement i styring av storulykkesrisiko. Vi tar i denne sammenheng utgangspunkt i blant annet konklusjoner i Baker-rapporten (2007) 1, med særlig vekt på rapportens konklusjoner med hensyn til corporate oversight og board oversight, jf rapportens sider Det Baker-rapporten adresserer som beste praksis med hensyn til styrets og selskapsledelsens engasjement i styring av storulykkesrisiko fremkommer blant annet av Health and Safety Commission, oktober 2003, Corporate Responsibility and Accountability for Occupational Health and Safety: A progress report on HSC/E initiatives and measures, HSC/03/105 og Health and Safety Executive, 2006, Defining best practice in corporate occupational health and safety governance, Research Report 506. Disse dokumentene inngår også i det faglige fundamentet for denne tilsynsaktiviteten fordi: et styres engasjement i forhold til storulykkesrisiko kan påvirke og/eller reflektere selskapsledelsens engasjement i denne sammenheng rettighetshavers ansvar for å tilrettelegge for og se til at operatør styrer storulykkesrisiko på en adekvat måte på vegne av rettighetshavergruppen kan sammenlignes med et styres rolle overfor et selskaps ledelse 3.3 Selskapsledelsens vurderinger og antagelser Granskninger etter storulykker viser i mange tilfeller at organisasjonene som ble rammet, over tid var konfrontert med tydelig og gjentagende symptomer på forvitring av sikkerhetskritiske barrierer. Denne informasjonen ble ikke gjenkjent som alarmerende og/eller ikke håndtert adekvat. Dette utfordrer blant annet organisasjonenes grunnantagelser om hva som er relevant informasjon, hvordan tilgjengelig informasjon fortolkes, hva en forutsetter, antar og tar for gitt. Disse grunnantagelser påvirker blant annet hvilken informasjon som tillegges vekt og hvordan den fortolkes. Eksempler på antagelser som kan være misvisende er blant annet: antagelse om at oversikt over historisk ytelse gir pålitelig informasjon om risiko, og at for eksempel nedgang i antall hendelser alene er en pålitelig indikator på robusthet av barrierer som har betydning for å forhindre en storulykke antagelser om at det er samme mekanismer bak arbeidsulykker og storulykker, og at informasjon om arbeidsulykker gir pålitelig informasjon om storulykkesrisiko 1 The report of the BP U.S refineries independent safety review panel, januar 2007, 7

8 antagelser om at informasjon en baserer seg på for å vurdere storulykkesrisiko er relevant, pålitelig, tilstrekkelig og tidsmessig, med påfølgende sementering av feilantagelser og undervurdering av usikkerhet Erfaringer bekrefter at styring av storulykkesrisiko inngår i et kontinuerlig samspill mellom handlinger som gjennomsyrer hele virksomheten og er integrert i måten ledelsen driver virksomheten på, også på selskapsnivå. Det er således en rekke beslutningsprosesser som påvirker storulykkesrisiko, slik som investeringer, anskaffelse, langtidsplaner, budsjett, fastsettelse av produksjonsmål, organisering, kontrakter, allianser, fusjoner, endringsprosesser, effektiviseringsprosesser, tilgang til nye arealer etc. Etablerte tilnærminger, begreper, strukturer, tradisjoner med videre kan påvirke hva en forutsetter, antar og tar for gitt i beslutningsprosesser. Dette kan bidra til: en systematisk undervurdering av usikkerhet og risikoens dynamiske natur, og følgelig underdimensjonering av sikkerhetsmarginer i teknologien, organisasjonen og prosesser en systematisk undervurdering av målkonflikter mellom ulike beslutninger og prosesser, og en overdreven trygghet på selskapsnivå om at sikkerhetshensyn i praksis har forrang når det oppstår målkonflikter en systematisk undervurdering av en mengde tilgjengelig informasjon som kan gi tidlige indikasjoner på forvitring av kritiske barrierer mot storulykker, slik som informasjon om driftsregularitet, nedetid, vedlikeholdsetterslep, driftskostnader, reparasjonskostnader, tapskostnader, underkapasitet, og lignende 3.4 Informasjonsgrunnlag for styring av storulykkesrisiko Risikostyring på selskapsnivå angår styring av risiko som kan true selskapets måloppnåelse og strategier. Storulykkesrisiko angår hensynet til mennesker, miljøet og økonomiske verdier, men det representerer også operasjonell risiko, juridisk risiko, omdømmerisiko, rapporteringsrisiko, finansiell risiko etc. Risikostyring på selskapsnivå omfatter hensynet til storulykkesrisiko fordi det er et nødvendig strategisk hensyn. Selskapsledelsen har i en slik strategisk sammenheng behov for å ta stilling til storulykkesrisikoen som selskapet er villig til å ta i sine aktiviteter på norsk sokkel, og forsikre seg om at selskapet håndterer denne risikoen. Selskapsledelsen vil ha behov for informasjon om selskapets helsetilstand for å kunne ta stilling til om storulykkesrisikoen som selskapet er eksponert for er forsvarlig, både med hensyn til pliktene som følger av petroleumsregelverket, og med hensyn til selskapets mål og strategier. Denne informasjonen vil være konsistent med informasjon som ledelsen på underliggende nivåer i selskapet behøver for å håndtere de risikoer de selv eier. Den vil også dekke storulykkesrisiko på tvers av selskapets engasjement på norsk sokkel og være i et format som er tilpasset selskapsledelsens behov og funksjon. Selskapsledelsens rolle med hensyn til risikostyring på selskapsnivå omfatter også en vurdering av forhold utenfor selskapets grenser som kan påvirke selskapets risikoeksponering og/eller selskapets forutsetninger for å håndtere storulykkesrisiko. Dette kan gjelde for eksempel endringer i oljepris, aktivitetsnivå, tilgang til kapital, tilgang til kompetanse, rammebetingelser gitt av myndigheter eller moderselskapet osv. Selskapsledelsen kan dessuten ta beslutninger for å tilpasse seg endringer i selskapets omgivelser som kan påvirke selskapets risikoeksponering og/eller selskapets forutsetninger for å håndtere storulykkesrisiko. Dette kan gjelde for eksempel fusjoner, omorganiseringer, effektiviseringsprosesser, kostnadsreduksjonsprosesser, endringer i kontraktsstrategi eller insentivordninger mv. Selskapsledelsens behov for informasjon om selskapets helsetilstand omfatter 8

9 derfor informasjon om hvordan endringer i selskapets omgivelser og selskapets tilpasning til disse endringene påvirker storulykkesrisiko som selskapet er eksponert for. 3.5 Selskapsledelsens engasjement Risikostyring handler blant annet om å kontinuerlig forholde seg til en mengde informasjon forbundet med større eller mindre usikkerhet for å beslutte og handle med den nødvendige grad av trygghet om at det en foretar seg er forsvarlig på kort og lengre sikt. Dette gjelder på alle nivåer, også på selskapsnivå. Ifølge HSC (2003) og HSE (2006) 2 kan selskapsledelsens engasjement for eksempel dreie seg om å: formelt og offentlig uttrykke sitt individuelle og kollektive ansvar med hensyn til å utvikle sikkerhetsledelse i organisasjonen, samt formulere og forklare sine forventninger til sikkerhetsledelse på alle nivåer i organisasjonen sørge for at det utvikles et hensiktsmessig spekter av reaktive og proaktive indikatorer for både kvantitative og kvalitative faktorer, som gir nødvendig oversikt over risiko og effektiviteten av risikostyring på selskapsnivå forsikre seg om at det utvikles en insentivstruktur som sikrer en balanse mellom belønning av oppnådde sluttresultater og av risikostyring, og som dermed tar utgangspunkt i både reaktive og proaktive indikatorer kommunisere overfor organisasjonen hvordan eksterne faktorer kan true selskapets verdier og standarder, og hvordan valgt strategi er i tråd med selskapets verdier og standarder skape en åpenhetskultur slik at det blir legitimt å synliggjøre konflikter mellom ulike hensyn, og etablere nødvendige rammer for å finne løsninger på rett nivå og som tilfredsstiller selskapets verdier og standarder ta konkrete initiativ for å få verifisert om informasjonen den får forelagt om storulykkesrisiko som selskapet er eksponert for er relevant, pålitelig, tilstrekkelig og tidsmessig ta konkrete initiativ for å få verifisert fremdrift, implementering og effekten av kritiske beslutninger eller prosesser, herunder få verifisert at det er tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å forsvarlig gjennomføre slike beslutninger eller prosesser sørge for uavhengige evalueringer av eget engasjement overfor selskapets storulykkesrisiko ta eierskap i sentrale sikkerhetstemaer og opptre som ambassadører både internt (åpenhetskultur, debatter mv) og eksternt (industriinitiativer for å drive frem viktige forbedringer) 2 Health and Safety Commission, oktober 2003, Corporate Responsibility and Accountability for Occupational Health and Safety: A progress report on HSC/E initiatives and measures, HSC/03/105 og Health and Safety Executive, 2006, Defining best practice in corporate occupational health and safety governance, Research Report 506 9

10 4. Vurderinger Dette kapittelet oppsummerer Petroleumstilsynets vurderinger etter presentasjonene og påfølgende diskusjoner med de nevnte 11 selskapene, med utgangspunkt i det faglige underlaget som er redegjort for i kapittel Selskapenes egenevaluering Alle selskapene har foretatt en egenevaluering med utgangspunkt i Petroleumstilsynet spørsmål, i tråd med tilsynsoppgavens hensikt. Selskapene har vurdert Petroleumstilsynets spørsmål som relevante på selskapsnivå, og selskapene har besvart spørsmålene på en åpen og oversiktlig måte. Selskapenes presentasjoner fremstod som konsistente ut fra det enkelte selskaps egenart, kontekst og utfordringer. Selskapenes egenvurderinger har rettet seg mot selskapsledelsens antagelser, informasjonsgrunnlag og prosesser av betydning for storulykkesrisiko. Det er også gjort tydelig at egenevalueringene tar utgangspunkt i hvordan en storulykke på norsk sokkel kan true selskapets mål og strategier. Selskapene har presentert forbedringspunkter som de har identifisert på grunnlag av sin egenevaluering og sine kontinuerlige forbedringsprosesser på selskapsnivå for øvrig. Presentasjonene gir samlet sett en oversikt over forbedringsprosesser som kan bidra blant annet til bedre: konsistens mellom selskapenes mål og strategier og deres eksponering for storulykkesrisiko, oversikt over risikoeksponering på tvers av selskapenes virksomhet på norsk sokkel styring av storulykkesrisiko med forankring i selskapets mål og strategier tilrettelegging for selskapsledelsens rolle og påvirkning av selskapets risikoeksponering egenevalueringer Mer konkrete eksempler på forbedringspunkter som selskapene selv ser behov for, gjengis underveis i etterfølgende avsnitt. 4.2 Selskapenes vurderinger og antagelser Alle selskapene legger til grunn som en selvfølge at en storulykke i egen virksomhet ville ha alvorlige konsekvenser for selskapets måloppnåelse og strategier. Flere entreprenører fremhever at også andre alvorlige hendelser i egen virksomhet, selv om de ikke er dekket av storulykkesbegrepet, vil kunne utgjøre en svært alvorlig trussel mot selskapets mål og strategier. Syv av de elleve selskapene som denne tilsynsaktiviteten har vært rettet mot har en rettighetshaverrolle på norsk sokkel. Disse selskapene ga utrykk for at en storulykke i partneropererte utvinningstillatelser vil være en trussel for selskapets måloppnåelse og strategier, i noen tilfeller for deres overlevelse som selskap. Alle selskapene legger til grunn at en storulykke på norsk sokkel, selv i virksomheter de ikke deltar i, ville ha konsekvenser for hele næringen og for det enkelte selskaps utviklingsmuligheter. En storulykke med flere dødsfall eller akutt forurensning ansees som de verst tenkelige scenarioene. Utover den generelle og gjennomgående sterke aversjon mot tap av menneskeliv som konsekvens av en storulykke, ansees omdømmetap og inntektstap som de mest alvorligste konsekvenser. 10

11 4.2.1 Risiko som har oppmerksomhet på selskapsnivå Flere selskap har tydeliggjort hva en storulykke kan bety for selskapets mål og strategier i interne dokumenter, i årsrapporter og i eksterne presentasjoner. Flere selskaper har dessuten påpekt at det å synliggjøre dette eksplisitt vurderes som hensiktsmessig risikokommunikasjon strategisk sett. Selskapene som deltok i tilsynsaktiviteten, presenterte hvordan storulykkesrisiko inngår i risikostyringsprosesser på selskapsnivå. Ett av selskapene illustrerte dette som vist i figur 1. Virksomhetens risiko Likviditet Lover og regler Leverandørmarked Konkurrenter Marked Kreditt Storulykker Villede handlinger Tap av kompetanse/ personell Virksomhetens mål og visjoner Økonomi HMS Samfunnsansvar Omdømme etc Mennesker Utstyr Organisasjon Prosesser Beslutninger Teknologi Oppkjøp Arbeidsmarked Politiske forhold Figur 1: Illustrasjon av risikoer som inngår i risikostyringsprosesser på selskapsnivå Risikopåvirkende faktorer som vurderes på selskapsnivå Selskapene har også presentert hva de anser som viktige faktorer som påvirker storulykkesrisiko, og som det er særlig relevant for selskapsledelsen å følge opp. Alle selskapene har gitt en rekke eksempler på risikopåvirkende faktorer som er svært relevante for storulykkesrisiko. Noen selskaper har i denne sammenheng lagt vekt på hvordan de beskytter seg mot det de anser som viktige risikopåvirkende faktorer, og fremhever blant annet betydningen av: etablerte verdier og politikker styrende dokumentasjon og beste praksis kontraktsstrategi møtestruktur og -kultur rapporteringsstruktur og -kultur kommunikasjonsstruktur og -kultur kompetanse og kompetanseutvikling organisering og bemanning inspeksjon, verifikasjon og revisjon undersøkelser, analyser, utredninger 11

12 ulike verktøy (risikoanalyseverktøy, SAP, Synergi mv) overvåking av risiko Andre selskaper legger mer vekt på at interne prosesser og endringer i sentrale faktorer kan påvirke storulykkesrisikoen som selskapet er eksponert for. Dette kan være: Anskaffelser Langtidsplaner Budsjett Produksjonsmål Organisering Kontrakter Allianser Fusjoner Endringsprosesser Effektiviseringsprosesser Tilgang til nye arealer Prosjektutvikling Selskapene kommuniserer generelt mer detaljert om risikopåvirkende faktorer i den operative delen av virksomheten og mindre detaljert omkring risikopåvirkende faktorer som ligger i prosesser på selskapsnivå. Dette kan reflektere at selskapene har lettere tilgang til informasjon om risiko som genereres på innretning/anlegg enn over risiko som genereres i ledelsesprosesser på selskapsnivå. 4.3 Selskapsledelsens informasjonsgrunnlag Selskapene presenterte eksempler på informasjon som vurderes som nødvendig for å få en god nok oversikt over status og utvikling av storulykkesrisiko på selskapsnivå. Selskapene ga eksempler på både reaktive og proaktive indikatorer, som benyttes på selskapsnivå for å følge opp status på sikkerhetskritiske barrierer, både i form av enkeltfaktorer og ved at faktorer kobles sammen. Flere selskaper fremhevet hvordan de overvåker utvikling av storulykkesrisiko i sin virksomhet på norsk sokkel med utgangspunkt i reaktive indikatorer som baserer seg på listen av tilløpshendelser (DFUer) i Petroleumstilsynets prosjekt "Utvikling i risikonivå norsk petroleumsvirksomhet" (RNNP). I denne tilsynsaktiviteten kom det fram gode eksempler på sammenkoblet informasjon som er vurdert relevant for å gi selskapsledelsen tidlige indikasjoner på tilstanden av sikkerhetskritiske barrierer er blant annet: totalt antall timer utestående vedlikehold pr. måned, sammen med gjennomsnittlig overskridelsestid for utestående vedlikehold, forholdet mellom forebyggende og korrektivt vedlikehold, reparasjonstid pr. måned på operasjonskritisk utstyr, reparasjonstid pr. måned på sikkerhetskritisk utstyr utestående endringstiltak (management of change actions), sammen med utestående tiltak etter risikovurderinger, revisjoner, inspeksjoner og granskninger 12

13 antall avvik fra etablerte kompetanseutviklingsplaner pr måned, sammen med overtidsbruk, antall timer varmt arbeid klasse A pr. måned og antall avvik fra selskapets standarder på arbeidspraksis og HMS-kultur Flere selskaper meddeler at de selv ser behovet for å forbedre informasjonsgrunnlaget som selskapsledelsen tar utgangspunkt i for å vurdere storulykkesrisikoen som selskapet er eksponert for på tvers av sine aktiviteter på norsk sokkel. Eksempler som er nevnt angår blant annet behov for å forbedre: sammenkobling og bearbeiding av tilgjengelige og relevante data til relevant informasjon om storulykkesrisiko kvalitetssikring av denne informasjonen balansen mellom reaktiv og proaktiv informasjon, med behov for større vekt på informasjon som tidlig kan gi indikasjoner på forvitring av sikkerhetskritiske barrierer, og som dermed er bedre egnet til forebygging av alvorlige hendelser og kan gi større trygghet om selskapets robusthet sammenstilling av informasjon for å få et godt nok bilde av storulykkesrisikoen som selskapet er eksponert for på tvers av sitt engasjement på norsk sokkel sammenstilling av informasjon om storulykkesrisiko og av risikopåvirkende faktorer på selskapsnivå, slik at det er tilpasset selskapsledelsens behov og funksjon Presentasjonene fra selskapene signaliserer at selskapene vurderer å ha ulikt behov for å bearbeide data og informasjon fra sin virksomhet, slik at informasjon som fremlegges selskapsledelsen er tilpasset selskapsledelsens funksjon og behov. Noen selskaper hadde etablert, eller var i gang med å etablere mer systematiske prosesser for å tilpasse bredden, detaljeringsgrad og format av relevant informasjon om storulykkesrisiko til ulike ledelsesfunksjoner i selskapet, også på selskapsledelsesnivå. Andre selskaper vektla ikke i samme grad i sine presentasjoner behovet for å differensiere informasjon om storulykkesrisiko på ulike ledelsesnivåer i selskapet. Vi har fått presentert ulik praksis med hensyn til å tilpasse informasjon til selskapsledelsens funksjon og behov, noe som kan være naturlig fordi selskapene er ulikt organisert og opererer i ulik kontekst. Etter møter med 11 forskjellige selskaper ser vi heller ikke at likhetstrekk i kontekst nødvendigvis innebærer at selskapene opplever samme behov på dette området. Selskapene fremhevet at de kontinuerlig vurderer hvilken informasjon selskapsledelsen behøver for å kunne ivareta sin rolle med hensyn til styring av storulykkesrisiko. Som nevnt ovenfor, har flere selskaper identifisert behov for forbedringer på dette området. Et fellestrekk ved selskapenes presentasjoner er at selskapsledelsens overvåking av storulykkesrisiko i stor grad er konsentrert om teknisk og operasjonell ytelse på innretningene/anlegg. Teknisk og operasjonell integritet på innretning/anlegg er en grunnleggende forutsetning for å unngå storulykker, og er derfor i høyeste grad relevant for å overvåke selskapets helsetilstand, også på selskapsnivå. Som redegjort for i denne rapportens kapittel 3, viser erfaringene imidlertid at informasjon om teknisk og operasjonell ytelse kan være utilstrekkelig for å gi et pålitelig eller tidlig nok bilde av storulykkesrisiko. Ensidig fokus på teknisk og operasjonell ytelse kan avlede oppmerksomheten fra annen viktig (og tilgjengelig) informasjon som ligger i prosesser og andre forhold utenfor det som 13

14 direkte skjer på innretning/anlegg og som kan gi tidlige indikasjoner på forvitring av sikkerhetskritiske barrierer. Eksempler på slik informasjon er blant annet gitt i kapittel I de fleste tilfeller er selskapenes presentasjoner mer presise når det gjelder informasjonsgrunnlaget som selskapsledelsen baserer seg på for å overvåke utvikling av storulykkesrisiko i egenoperert virksomhet, enn når det gjelder overvåking av storulykkesrisiko som selskapet er eksponert for gjennom sin deltagelse i partneroperert virksomhet. Vi har fått presentert ulik praksis med hensyn til å overvåke storulykkesrisiko som selskapet er eksponert for i partneroperert virksomhet, noe som kan være naturlig fordi selskapene er ulikt organisert og opererer i ulik kontekst. Etter møter med 7 selskaper som er rettighetshavere, ser vi heller ikke at likhetstrekk i kontekst nødvendigvis fører til lik praksis på dette området. Selskapenes kontinuerlige forbedringsprosesser adresserer også: bredden og relevansen av informasjon som kan gi tidlig varsel om forvitring av sikkerhetskritiske barrierer, før slik forvitring gir utslag i redusert teknisk og operasjonell integritet på innretning/anlegg balanse mellom behovet for håndterbar informasjon om utvikling av storulykkesrisiko på tvers av selskapets engasjement på norsk sokkel og behovet for informasjon som er klargjørende med hensyn til hvor utfordringer krever særlig engasjement 14

15 4.4 Selskapsledelsens engasjement Alle selskapene har i sine presentasjoner tydeliggjort at de anser det som selvfølgelig at selskapsledelsens engasjement for å forebygge storulykker er viktig og at selskapsledelsen kan påvirke storulykkesrisiko som selskapet er eksponert for, gjennom blant annet sine beslutninger, det de gir oppmerksomhet til, klarhet og konsistens av det de krever og kommuniserer, det de belønner, de verdier de vektlegger etc. Alle selskapene bekrefter at selskapsledelsens rolle og funksjon tilsier at det er et behov for å ha særlig oppmerksomhet på sentrale sammenhenger. Dette gjelder blant annet sammenhenger mellom ytre forhold, selskapsledelsens handlinger og storulykkesrisiko, som for eksempel: ytre genererte risikoer som følge av endringer i selskapets omgivelser, slik som endringer i oljepris, aktivitetsnivå, tilgang til kapital, tilgang til kompetanse, rammebetingelser gitt av myndigheter, rettighetshavere eller moderselskapet, opinion, allianser osv. hvordan slike endringer kan påvirke selskapets forutsetninger for å håndtere storulykkesrisiko og/eller selskapets sårbarhet i tilfelle en storulykke hvordan beslutninger for å tilpasse selskapet til sine internasjonale, nasjonale og regionale omgivelser kan påvirke sikkerhetskritiske barrierer som er innebygd i teknologi, operasjoner, organisasjon, prosesser, kapasitet, kompetanse, kultur, struktur osv hvordan selskapets beslutninger kan redusere entreprenørers og leverandørers forutsetninger for å drive sin virksomhet forsvarlig hvordan selskapets beslutninger som rettighetshaver kan redusere operatørens forutsetninger til å drive virksomheten forsvarlig og dermed øke selskapets risikoeksponering. Selskapene rapporterer egenevalueringer rettet mot håndtering av risikoer forbundet med ovennevnte sammenhenger, men rapporterer få erfaringer med uavhengige evalueringer på dette området og få initiativer for å få uavhengige evalueringer på dette området Risikopåvirkende faktorer Selskapene ga i sine presentasjoner eksempler på forhold i selskapenes omgivelser som de vurderer å ha betydning for selskapenes forutsetninger til å håndtere storulykkesrisiko, blant annet: Endringer i aktivitetsnivå på norsk sokkel påvirker arbeidstempo og tilgang til nødvendig kapasitet og kompetanse, både hos operatører og entreprenører. Reduksjon i aktivitetsnivå som følge av finanskrisen kan i så måte ha en positiv effekt på risiko. Endring i aktørbildet på norsk sokkel vurderes av selskapene å kunne ha en rekke konsekvenser, blant annet: o større press på tilgang til kompetanse og kapasitet, noe som fører til mindre stabilitet og kontinuitet i bemanningen o vanskeligere beslutningsprosesser i utvinningstillatelser på grunn av større spredning i selskapenes kapasitet og strategier o mer begrenset oppfølging av entreprenører Noen aktører rapporterer mindre åpenhet fra enkelte operatører i utvinningstillatelser. Endringer i aktørbildet og Sarbanes Oxley Act nevnes som mulige årsaker. Noen entreprenører påpekte at enkelte kontraktsvilkår kan utfordre entreprenørens mulighet til å oppfylle sine sikkerhetskrav. 15

16 Kundenes tilpasning til konjunkturendringer og aldring av innretninger vurderes som viktige faktorer som bidrar til økt risiko for entreprenører. Det ble vist til eksempler på at oppdrag ikke ble tatt fordi det innebar for høy risiko. Selskapenes presentasjoner legger vekt på hvordan andre aktører kan påvirke deres forutsetninger for å håndtere storulykkesrisiko eller deres risikoeksponering. Selskapene utdyper ikke i samme grad hvordan de selv unngår å påvirke andre aktørers forutsetninger til å håndtere risiko. Selskapene har i sine presentasjoner lagt frem eksempler på selskapsledelsens konkrete engasjement for å følge opp storulykkesrisiko i selskapets virksomhet. Eksempler som fremheves angår blant annet: budsjettprosesser med blant annet budsjettallokering til tiltak som foreslås med utgangspunkt i en argumentasjon som synliggjør nytteverdien med hensyn til redusert storulykkesrisiko ledelsesmøter tilknyttet aktuelle kontraktsprosesser ledelsesmøter med oppfølging av aktiviteter på innretningene, pågående prosjekter, rapporterte uønskede hendelser, rekrutterings- og opplæringsplaner, avviksstatus mv. ledelsesbesøk på innretningene, verft og lignende. møter med ledelsen hos kunde, leverandør, partner ledelsesmøter i nettverk for erfaringsoverføring om beste praksis og/eller om årsakssammenhenger til alvorlige hendelser og ulykker på tvers av organisatoriske grenser, selskapsgrenser og/eller geografiske grenser. Det er også presentert hva selskapene selv vurderer som nødvendig for å forbedre styring av storulykkesrisiko på selskapsnivå. Dette berører blant annet forbedring av: kommunikasjon om status og utvikling av storulykkesrisiko mellom ulike organisasjonsnivåer, i og utenfor linjen, kommunikasjon om status og utvikling av storulykkesrisiko mellom ulike aktører som deltar i selskapets virksomhet prosesser for oppfølging av de sikkerhetsmessige konsekvenser av strategiske beslutninger og endringsprosesser Som tidligere redegjort for har alle selskapene tydeliggjort at selskapsledelsens rolle og funksjon tilsier behovet for særlig oppmerksomhet på sentrale sammenhenger, både mellom selskapet og selskapets omgivelser, og mellom ulike prosesser i selskapets virksomhet. Selskapene har gitt konkrete og relevante eksempler på slike sammenhenger og de rapporterer egenevalueringer rettet mot håndtering av risikoer forbundet med disse sammenhengene. Flere selskap har identifisert behov for å forbedre informasjonsgrunnlaget som selskapsledelsen baserer seg på for å overvåke storulykkesrisiko. Dette vil også bidra til at selskapenes forbedringsprosesser vil adressere: forhold i selskapets omgivelser som kan påvirke storulykkesrisikoen som selskapet er eksponert for i positiv eller negativ retning beslutninger på selskapsnivå som kan påvirke storulykkesrisikoen som selskapet er eksponert for i positiv eller negativ retning, herunder påvirke handlingsrommet for å håndtere risiko i egen organisasjon og hos partnere/entreprenører/leverandører som selskapet er avhengig av Ansvarsfordeling med hensyn til styring av storulykkesrisiko Selskapene presenterte prinsippene for ansvarsfordeling mellom ulike ledelsesfunksjoner, hvordan det individuelle og det kollektive ansvar i selskapsledelsen er uttrykt og hvordan selskapene skaper klarhet i hva den enkelte ledelsesfunksjon står til regnskap for når det gjelder styring av storulykkesrisiko. 16

17 Selskapenes presentasjoner retter i ulik grad oppmerksomhet mot klarhet i individuelt og kollektivt ansvar med hensyn til styring av storulykkesrisiko i selskapsledelsen. Tilsvarende kan sies om presentasjon av prinsippene for fordeling av risikostyringsansvar på underliggende ledelsesnivåer, både i linjen og i støttefunksjoner. De fleste presentasjoner henviser til linjens ansvar. Presentasjonen til ett selskap var imidlertid tydelig på: hvilke konkrete funksjoner med hensyn til styring av storulykkesrisiko som påhviler henholdsvis den enkelte leder på selskapsnivå og ledergruppen på selskapsnivå hvilke prinsipper som anvendes for at enhver leder på underliggende nivåer, i linjen og i støttefunksjoner, har en klar forståelse av hvilke risikoer vedkommende står til ansvar for å håndtere og hva som er grensene for vedkommendes ansvar Flere selskaper har bekreftet at de har belønningssystemer for ledere som forholder seg både til resultater (belønning av historisk ytelse) og til det som bidrar til å vedlikeholde og videreutvikle evnene til å yte forsvarlig fremover i tid (belønning av risikohåndtering). Som redegjort for i denne rapportens kapittel 3 viser erfaringer at uklarhet i risikoeierskap inngår i årsakssammenhenger bak storulykker. Klarhet i risikoeierskap er dessuten et grunnleggende prinsipp i anerkjente standarder for risikostyring som ISO 31000:2009 og COSO ERM. De forbedringsområdene som selskapene selv har identifisert, kan bidra til å klargjøre blant annet: risikoer som den enkelte leder står til regnskap for å håndtere, informasjon som den enkelte lederen behøver for å kunne håndtere de risikoer han/hun står til regnskap for forventninger til den enkelte leder med hensyn til håndtering av de risikoer han/hun står til regnskap for, gitt lederens funksjon i organisasjonen belønningssystemers egnethet til å understøtte krav til styring av storulykkesrisiko Oppfølging av storulykkesrisiko i partneropererte utvinningstillatelser Blant de 11 selskapene som har vært omfattet av denne tilsynsaktiviteten er det 7 selskaper som har en rettighetshaverrolle. Som nevnt tidligere i rapporten legger disse selskapene til grunn at en storulykke i partneropererte utvinningstillatelser ville være en trussel for selskapets måloppnåelse og strategier, i noen tilfeller for deres overlevelse som selskap. Disse selskapene har presentert hvordan de dimensjonerer sin oppfølging av partneropererte utvinningstillatelser, blant annet med utgangspunkt i en kritikalitetsvurdering for selskapets måloppnåelse og strategier. Selskapene har også presentert informasjon de baserer seg på for å kunne vurdere storulykkesrisikoen i partneropererte utvinningstillatelser, som en integrert del av informasjonsgrunnlaget som vurderes som nødvendig for å kunne ta stilling til om selskapets risikoeksponering samlet sett er akseptabel. Selskapene som har en rettighetshaverrolle har gitt eksempler på hvordan de engasjerer seg for å bidra til å redusere storulykkesrisiko i utvinningstillatelser som er kritiske for deres måloppnåelse og strategier. Det kan dreie seg om igangsettelse av for eksempel: egne studier risikoanalyser 17

18 systemrevisjoner i samarbeid med andre rettighetshavere for å følge opp prosesser hos operatøren som er kritiske for storulykkesrisiko ledelsesgjennomganger etter alvorlige hendelser etterlysing av informasjon fra operatør for å følge opp risiko i forbindelse med endringsprosesser, implementering av forbedringstiltak mv. En sammenstilling av presentasjonene fra selskaper som har en rettighetshaverrolle gir få indikasjoner på at det er etablert en konsensus på tvers av deltagere i utvinningstillatelsene med hensyn til hvilken informasjon som forventes fremlagt av operatør for å gi rettighetshaverne et bilde av storulykkesrisiko og dens utvikling over tid. Presentasjonene tydet ikke på at dette er et diskusjonstema blant rettighetshavere. Flere selskaper opplever at operatørene kan være restriktive med informasjon til rettighetshavere. Ingen selskap rapporterer at det foreligger strukturelle begrensninger i vilkår for utvinningstillatelser, avstemningsregler, aktørsammensetning, fordeling av eierandeler el. som kan være til hinder for å få tilgang til informasjon av betydning for å få oversikt over risikoeksponering. Noen selskaper problematiserer sine påvirkningsmuligheter i utvinningstillatelser og fremhever i denne sammenheng andre selskapers beslutningsatferd. Andre selskaper legger større vekt på å presentere konkrete initiativer og taktiske grep for å kompensere for manglende åpenhet og andre utfordringer knyttet til beslutningsprosesser i utvinningstillatelser. Selskapenes presentasjoner legger større vekt på hvordan andre aktører kan påvirke deres forutsetninger for å håndtere storulykkesrisiko eller deres risikoeksponering. Selskapene tilkjennegir ikke i samme grad hvordan de selv unngår å påvirke andre aktørers forutsetninger til å håndtere risiko. Flere selskaper har meddelt at de selv har identifisert behovet for forbedringer på deres eget engasjement i partneropererte utvinningstillatelser. Det er blant annet vist til kompetanseutvikling innen risikostyring generelt og styring av storulykkesrisiko spesielt, rettet blant annet mot personell som følger opp partneropererte utvinningstillatelser. Andre eksempler på forbedringsområder som selskapene selv fremhever som nødvendige er: et mer proaktivt engasjement overfor storulykkesrisiko i kritiske utvinningstillatelser et bedre engasjement etter alvorlige hendelser i utvinningstillatelser, som i større grad adresserer bakenforliggende årsaker, og spesielt ledelsens engasjement hos operatøren et engasjement overfor storulykkesrisiko som er tilpasset både rettighetshavers og operatørs respektive rolle og behov et engasjement overfor storulykkesrisiko som bedre kommuniserer til operatøren og øvrige rettighetshavere et felles behov for vern av forutsetninger for verdiskaping bedre kommunikasjon med operatør om informasjonsbehov for å ivareta rettighetshaverrollen oppfølging av sikkerhetsmessige konsekvenser av beslutninger og prosesser i rettighetshavergruppen bedre erfaringsoverføring fra operatøroppfølging på tvers av utvinningstillatelser mer aktivt deling av læring fra alvorlige hendelser på tvers av utvinningstillatelser mer aktivt samarbeid mellom rettighetshavere som har størst eierandeler og/eller som ville være mest berørt i tilfelle en storulykke 18

19 Disse forbedringspunktene bidrar til å ivareta både selskapenes egeninteresser og selskapenes plikter som rettighetshaver etter HMS-regelverket med hensyn til å: tilrettelegge for at beslutninger i rettighetshavergruppen gir operatøren gode nok rammebetingelser for å forebygge blant annet storulykker verifisere at operatøren forebygger blant annet storulykker på vegne av rettighetshaverne Risikokommunikasjon Denne tilsynsaktiviteten utfordrer selskapenes tradisjonelle kommunikasjon omkring styring av storulykkesrisiko av flere grunner, blant annet: den setter søkelys på konsistens mellom selskapenes mål og strategier og deres eksponering for storulykkesrisiko, den setter søkelyset på selskapenes eget behov for risikostyring og egenmotiverte satsing på styring av storulykkesrisiko den setter søkelyset på selskapets samlede virksomhet på norsk sokkel den er avgrenset til selskapsledelsens rolle og påvirkning av selskapets risikoeksponering den setter søkelyset på selskapenes egenevalueringer og selvdefinerte forbedringsprosesser Alle selskapene anser robusthet av selskapet med hensyn til å forhindre storulykker som uløselig knyttet til selskapets helsetilstand og som et uttrykk for robustheten av sentrale forutsetninger for at selskapet kan oppnå sine mål. Selskapene har også belyst hvordan kommunikasjon om selskapets styring av storulykkesrisiko kan representere en mulighet for å styrke selskapet konkurranseposisjon. Flere selskaper anser at informasjon om selskapets kontroll på storulykkesrisiko er relevant informasjon for blant annet eiere, investorer, kunder, samfunn med videre og noe som selskapene kan være tjent med å kommunisere aktivt. Selskapenes årsrapporter viser imidlertid variasjon i det selskapene ser seg tjent med eller forpliktet til å kommunisere om: storulykkesrisiko som selskapet er eksponert for selskapets risikostyring og effekten av denne styrets interesse og engasjement på området Flere selskaper bekrefter at Sarbanes Oxley Act og andre tilsvarende initiativer har bidratt til omfattende gjennomganger og forbedringer av selskapenes styringssystemer de siste årene. Selskapenes presentasjoner har ikke omtalt konsekvensene av disse endringene hva angår storulykkesrisiko som selskapene er eksponert for eller konsekvenser for styring av storulykkesrisiko. Flere selskaper vurderer at konjunkturendringene som oppstod i 2008 kan styrke både selskapenes behov for å forbedre sin risikostyring og sentrale interessenters informasjonsbehov om selskapenes risikostyring. Selskapene har ikke utdypet om dette øker kommunikasjonsbehovet om deres forbedringsprosesser knyttet til styring av storulykkesrisiko. 19