FORSKRIFT OM LIKEVERDIG BEHANDLING

Transkript

1 FORSKRIFT OM LIKEVERDIG BEHANDLING Utvalgte emner v. Johan Sverre Rivertz 1 Innledning Hvilke barnehager har rett til tilskudd? Hvor mye tilskudd har barnehagen rett til? Hva skal tilskuddet dekke Relevante kostnader Hvordan beregne Endringer Dokumentasjonsplikt 2 sats 3 1

2 Bakgrunn prinsippet om likeverdig økonomisk behandling Barnehageforliket i Stortinget Makspris og moderasjonsregler - Målsetning om full økonomisk likeverdig behandling av private og offentlige barnehager Lovendring 2003: - Plikt til å sørge for tilstrekkelige antall barnehageplasser - Samordning av opptak - Likeverdig behandling ( 7b, 14 i nåværende lov) 4 Likeverdig behandling definisjon Likeverdig behandling ikke-kommunale barnehager får 100 % av det tilsvarende kommunale barnehager i samme kommune i gjennomsnitt mottar i offentlig tilskudd per heltidsplass 5 Trinnvis innfasing av likeverdig behandling : Økning av øremerket statstilskudd : Offentlig tilskudd minimum 85 % av tilsvarende kommunale barnehager : 5 års opptrappingsplan 6 2

3 2011: Endring i finansiering av barnehagesektoren Fram til 2011: Statstilskudd, kommunalt tilskudd og foreldrebetaling Fra : Kommunalt tilskudd og foreldrebetaling Rammefinansiering Kommunen hovedansvar for barnehagesektoren 7 Bakgrunnen for rammefinansiering Rammefinansiering er hovedmodellen for kommunesektoren Et langvarig politisk ønske Tilsvarende ordninger i våre naboland 8 Rammefinansieringen fordeling av midler til kommunerammen Fordeling med utgangspunkt i en kostnadsnøkkel basert på - Antall barn i kommunen mellom 3 og 5 år - Barn mellom 1 og 2 år uten kontantstøtte - Utdanningsnivået i befolkningen 9 3

4 Tilskuddsforskriften Departementet foreslo to alternative finansieringsordninger i høringen - Ot.prp.nr. 57: lokale forskrifter Stortinget ønsket en nasjonal forskrift - Forskriften skulle forenkle utmålingen av det kommunale tilskuddet - Tilskuddet skulle bidra til reduserte forskjeller i lønns- og arbeidsbetingelser Finansieringsordningen skal være enkel å forstå og forvalte både for barnehagene, kommunene og staten 10 Hvor er vi i dag? Økt mengde klagesaker Flere henvendelser Økt uforutsigbarhet? Økte administrasjonskostnader for kommunene? Større likeverdighet? Utjevnet lønnsnivå mellom kommunale og ikkekommunale barnehager? 11 Statstilskuddene Statlige øremerkede statstilskudd 1. Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder 2. Lønnstillegg til ped. personale i Finnmark og Nord-Troms Falt bort fra 1. januar 2012: 1. Tilskudd til faste plasser i midlertidige barnehagelokaler (*) 2. Investeringstilskudd til nye barnehageplasser (*) Statstilskudd som falt bort f.o.m. 1. januar 2011: 1. Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne 2. Statstilskudd til drift av barnehager 3. Skjønnsmidler til barnehager (*) Kan være etterslep pga lang behandlingstid 12 4

5 Generelt om regelverket Knapp lovtekst Utdypes i forskrift Utforming av forskriften: Hensynet til korrekt tilskudd: detaljerte regler for beregning av grunnlag og utmåling Krevende å praktisere for kommunene Departementet valgte å legge større vekt på hensynet til enkelhet Rundskriv F-05/2011 departementets tolkning av forskriften Kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager «Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente, ikkekommunale barnehager i kommunen, forutsatt at barnehagen har søkt om godkjenning før barnehagesektoren er blitt rammefinansiert. Kommunen kan yte tilskudd til barnehager som søker om godkjenning etter at barnehagesektoren er rammefinansiert. Godkjente ikke-kommunale barnehager, jf.. første og andre ledd, skal behandles likeverdig med kommunale barnehager i forhold til offentlig tilskudd. Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som menes med likeverdig behandling. Kommunen skal utbetale tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager som skal motta tilskudd etter første eller annet ledd forskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter endelig vedtak om tilskudd. Kommunens vedtak etter annet ledd kan påklages til fylkesmannen.» 14 Bhl 14 hvem har rett til tilskudd? Søkt om godkjenning før Godkjent Kommunen skal yte tilskudd Søkt om godkjenning eller senere Godkjent Kommunen kan yte tilskudd 15 5

6 Søkt om godkjenning 2011 eller senere Skal godkjennes etter 10 dersom vilkår oppfylt Men opp til kommunens skjønn å gi tilskudd Videre adgang til å sette vilkår v. 14(2)-vedtak Tre trinn: 1. Godkjenning av barnehagen 2. Vedtak om at barnehagen skal finansieres 3. Årlig fastsetting av tilskudd (I praksis skjer gjerne 2 før 1) Fylkesmannen er klageinstans for enkeltvedtak etter 14 andre ledd 16 Nærmere om hvilke barnehager som skal likebehandles Uavhengig av driftsform og eierform Barnehager i kommunen Uavhengig av barnas hjemkommune - Sammenheng m refusjonsretten, Likeverdig mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager Forskriften krever ikke likeverdighet mellom de ulike ikke-kommunale barnehagene Kan forskjellsbehandle men innenfor forvaltningsrettslige regler: Må være saklig - Ekstra tilskudd krever en særskilt begrunnelse - Forutsetter særskilte hensyn knyttet til den aktuelle barnehagen Kan gi tilskudd utover lovens rammer Kan forskjellsbehandle i de ikke-kommunale barnehagenes favør 18 6

7 Forskrift om likeverdig behandling 1 «Forskriften skal sørge for at godkjente ikkekommunale barnehager behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd». 19 Kommunens dokumentasjonsplikt Forskriften 2: «Kommunen skal dokumentere at tildelingen skjer i samsvar med denne forskriften» Utfylles av kravene i forvaltningsloven, jf. kravet om forsvarlig saksbehandling Krav til begrunnelse og dokumentasjon: Barnehage og klageorgan skal kunne vurdere om kommunen har fulgt forskriften Forskriften 4 og 5: «Kommunen skal dokumentere hvordan tilskuddssatsene er beregnet» 20 Mer om dokumentasjonsplikten Ta med alle budsjetterte kostnader, og konkretisere på en måte som viser at alle kostnader reelt er med (forskr. 4) Konkretisere til et egnet detaljeringsnivå for å oppfylle forskriftskrav, hvis kommunebudsjettet ikke gir grunnlag for å vurdere om alle kostnader er med (forskr. 4) 21 7

8 Kontrollspørsmål Er det sannsynlig at kostnader til ordinær drift per heltidsplass slik de fremkommer i tilskuddsgrunnlaget, kan dekke alle driftskostnader i barnehagen? Kan gjennomsnittslønn per årsverk slik det fremkommer i tilskuddsgrunnlaget, dekke lønn til styrer / avdelingsleder / assistent? 22 Forskriften 3 DET KOMMUNALE TILSKUDDET TIL ORDINÆR DRIFT 23 Omfanget av kommunens ansvar «Det kommunale tilskuddet skal dekke kostnader til ordinær drift i barnehagen som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling.» Ordinær drift drift i samsv. m bhl og rammeplan Kostnader til ordinær drift omfatter Driftskostnader Kapitalkostnader Administrasjonskostnader. 24 8

9 «som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling.» Eksempler på «andre offentlige tilskudd» som skal holdes utenfor/trekkes fra det kommunale tilskuddet: - Midler fra statlige helseforetak til sykehusbarnehager - Indirekte offentlig økonomisk støtte til drift, eks. gratis lokaler eller husleie under markedsleie 25 Tilskudd som ikke skal trekkes fra ved utmåling av kommunalt tilskudd Statlig tilskudd tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige Integreringstilskudd ved bosetting av flyktninger Tilskudd/midler fra studentsamskipnadene Det statlige øremerkede investeringstilskuddet Direkte eller indirekte økonomisk støtte fra private aktører Attføringstilskudd Årsak: Disse er ikke tilskudd til ordinær drift 26 Tilskuddssatser fastsettes m. utg.pkt. i finansiering av kommunale bhg Bare kostnader til ordinær drift i kommunale bhg Følgende kostnader er ikke ordinære, og holdes utenfor gjennomsnittet: - Særskilte formål eks tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne, - Tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn - Tiltak som pga av bosetting av flyktninger - Kostnader til lærlinger i kommunale barnehager, - kommunale barnehager som drives i midlertidige barnehagelokaler 27 9

10 «Det samlede offentlige tilskuddet til ikkekommunale barnehager skal utgjøre samme andel av den gjennomsnittlige offentlige finansieringen av tilsvarende kommunale barnehager som året før.» Den enkelte barnehage har rett til samme prosentandel som året før «det samlede offentlige tilskuddet» = samlede offentlige finansieringen Prosentandel samlet tilskudd fra stat, kommune og fylkeskommune for 2010 prosentandel kommunalt tilskudd for 2011 Prosentandel kommunalt tilskudd 2011 prosentandel kommunalt tilskudd 2012 Hvis minimumsprosenten blir hevet, må den følges 28 Tilsvarende kommunale barnehager Kommunen har ingen kommunale? nasjonal sats Kommunen har bare én barnehage? Kommunale barnehager som legges ned i løpet av året? Kommunen kan velge å ta den med i gjennomsnittet 29 Gjeldende minimum prosentsats «Tilskuddet skal utgjøre minimum 91 prosent av det som tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering.» : 92 prosent Endres fra år til år skal opp til 100 % Beregne hvert halvår for seg eller gjennomsnitt? 30 10

11 Øvre grense for tilskudd 100 prosent av det som tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlige tilskudd per heltidsplass 31 Nyetablert barnehage Den nyetablerte ikke-kommunale barnehagens budsjett danner grunnlaget for fastsettelsen av barnehagens tilskuddsandel Innenfor prosent 32 Lavere foreldrebetaling 3 tredje ledd andre punktum «Der den ikke-kommunale barnehagen har lavere foreldrebetaling enn i tilsvarende kommunale barnehager, har kommunen ikke plikt til å dekke differansen» Rundskriv: Dersom foreldrebetalingen i kommunens egne barnehager overstiger maksimalprisen, skal kommunen likevel utmåle tilskuddet ut fra en forutsetning om at den ikkekommunale barnehagen skal kunne ha en foreldrebetaling lik maksimalprisen

12 Godkjenningen setter grenser 3 fjerde ledd «Tilskuddet skal begrenses oppad til at den ikkekommunale barnehagen ikke får tilskudd for flere barn enn det er plass til innenfor barnehagens godkjenning.» 34 Store aktivitetsendringer i private bhg «Store aktivitetsendringer i den ikke-kommunale barnehagen medfører at kommunen må beregne tilskuddet til barnehagen på nytt.» Kvalifisert økning eller reduksjon i antall barn sml. med opprinnelig utgangspunkt for kommunens utmåling av tilskuddet utløser ny beregning Se 7 andre ledd: Store aktivitetsendringer kan blant annet være «opprettelse eller nedleggelse av avdeling eller større gruppe». 35 Forskriften 4 TILSKUDD TIL DRIFTSKOSTNADER 36 12

13 Tilskudd til driftskostnader Ulike satser for små og store barn Ulike satser for - ordinære barnehager - familiebarnehager - åpne barnehager 37 Små barn store barn - forholdstall «For ordinære barnehager og familiebarnehager skal det settes én sats for barn over tre år, og én sats for barn under tre år» ( 4) Forholdstall for finansiering av plasser for barn over og under tre år: 1,8 (1,25 for familiebarnehager) - Sier noe om hvor mye en småbarnsplass koster i forhold til en storbarnsplass 38 Når blir små barn store barn? Udir i rundskriv : - Regnes som under tre år t.o.m. kalenderåret de fyller tre år (s.10) Udir i brev 27. sept 2012: - Reflekterer ikke de reelle kostnadene i de kommunale barnehagene - Rundskrivets angivelse har sin opprinnelse i de tidligere rundskrivene om statstilskudd, og hadde ikke til hensikt å angi hvordan gjennomsnittlige budsjetterte eller faktiske kostnader skulle beregnes 39 13

14 Udir sept forts. Må ta høyde for faktisk aktivitet gjennom året - Barn fyller tre år og flyttes til storbarnsavd - Seksåringene begynner på skolen - Nye 0 2-åringer begynner i barnehagen Barnetallet i årsmeldingene tar høyde for dette gjenspeiler gjennomsnittlig fordeling av små og store barn i løpet av kalenderåret kan brukes til å beregne tilskuddssatsene 40 Krav til gjennomsnittlige kostnader kommunen må legge til grunn samme definisjon av små og store barn både ved fastsetting av tilskuddssatsene etter 4, og ved beregningen av eventuelt etterjustert beløp etter Hva nå? «På bakgrunn av det nåværende rundskrivets ordlyd, mener direktoratet likevel at de kommunene som har fulgt rundskrivets angivelse av små barn ved tilskuddsfastsettelsen og etterjusteringen, ikke har gått utover forskriftens krav, forutsatt at det er reelle kostnader som legges til grunn ved beregningen etter forskriften. Kommuner som har regnet treåringene som små barn hele året må sette inn økt bemanning om høsten for at kostnadene kan sies å være reelle. Kommuner som legger rundskrivets angivelse til grunn må gjøre dette både på tidspunktet for tilskuddsfastsettelsen og ved etterjusteringen. For å oppfylle kravet om en likeverdig behandling i samsvar med barnehageloven 14, må samme angivelse også følges ved telling av barn i de ikke-kommunale barnehagene.» 42 14

15 Etterjustering gjennom årsmeldinger Sammenholde årsmeldingen fra foregående år med årsmeldingen i inneværende år - tar høyde for den faktiske aktiviteten i barnehagen gjennom året. Metoden krever at årsmeldingsskjemaets aldersinndeling følges: barn «under» tre år er barn som er 0-2 år i årsmeldingsskjemaet barn «over» tre år er barn som er 3-6 år i årsmeldingsskjemaet. 43 Forts. Barnetallet i årsmeldingen i foregående år vektes 7/12 (vår) inneværende år vektes 5/12 (høst) Eks: Årsmeldingsskjema foregående år: 100 store barn anslag på ut august i tilskuddsåret. Budsjetterer med 120 store barn fra september. Budsjettert antall store barn: 100*7/12+120*5/12=108,3. Årsmeldingen i tilskuddsår viser faktiske antallet store barn ved årets slutt var 110. Faktisk antall store barn: 100*7/12+110*5/12=105,2. 44 Barnetall i ikke-kommunale barnehager Forskriften 7: rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen. Må legge til grunn samme aldersinndeling ved tellingen i de ikke-kommunale barnehagene Småbarnstilskudd for det antallet barn som er 0-2 år per året før tilskuddsåret, og storbarnstilskudd for det antallet barn som er 3-6 år per Barn som kommer til underveis i året? kommunens valg av metode i egne barnehager avgjørende 45 15

16 Fem ulike tilskuddssatser for driftstilskudd Type barne-hage Ordinær barnehage Familiebarnehage Åpen barnehage Tilskudds-sats barn over tre år per heltidsplass X X Tilskudds-sats for barn under tre år per heltidsplass X X En tilskuddssats per heltidsplass X 46 Driftskostnader Kostnader knyttet til daglig drift 47 Grunnlag for tilskudd Gjennomsnittlige budsjetterte driftskostnader per heltidsplass i tilsvarende kommunale barnehager Dokumentasjonskravet: Må være konkretisert på en måte som viser at alle relevante kostnader er inkludert Sekkeposter må "tømmes ut" konkretiser ned til nødvendig detaljeringsnivå Må være mulig å vurdere kostnadene 48 16

17 Grunnlag fortsatt unntak Egne barnehager som ligger 25 prosent eller mer over gjennomsnittlige driftskostnader kan holdes utenfor beregningsgrunnlaget Bare bhg med særskilt høye driftskostnader holdes utenfor 49 Nærmere om 25%-regelen Når må dette «uttaket» gjøres? Skal gjøres ut i fra budsjetterte kostander Må skje ved fastsettelsen av tilskuddet ved årets begynnelse Kan ikke gjøres i ettertid Særlige spørsmål 50 Administrasjonspåslag 4 første ledd fjerde punktum «Kommunen skal gi et påslag for administrasjonskostnader på fire prosent av gjennomsnittlige budsjetterte driftskostnader i tilsvarende kommunale barnehager.» Tilsvare kostnader kommunen har som barnehageeier til fellesadministrasjon - som regel regnskapsført på administrasjonsfunksjonene, og ikke på barnehagefunksjonene 51 17

18 Rundskrivet om adm.påslag Kostnader kommunen har som barnehageeier til fellesadministrasjon som gjelder drift av kommunale barnehager Sektoruavhengige kostnader, bl.a. regnskap og revisjon personalfunksjon IKT-tjenester 52 Administrasjonspåslag "endring" 6. juni % av tilskuddet 4 % av k-kostnader 53 Administrasjonspåslag forts. Ferdig, fastsatt påslag Innebærer at administrasjonsutgifter ikke skal tas med når man beregner de gjennomsnittlige driftskostnadene i de kommunale barnehagene 54 18

19 Hvilke kostnader skal med i tilskuddsgrunnlaget? Skal med (kostnad til ordinær drift): Utgifter til AFP for tidligere ansatte Forsikring av bygg Selv om dette er ført på funksj. 121 (KRD H-2140 og Telemarksforskning) Skal ikke med (regnes som adm utgift) Regnskapstjenester IKT-administrasjon Ikke alle IKT-tjenester! Sektoruavhengige støttefunksjoner Enkelte personaltjenester HMS og bedriftshelsetjeneste Utgift til tillitsvalgte Kostnad til tiltak som følge av bosetting av flyktninger Barnehagemyndighet 55 Særlig om beregning av pensjonsutgifter Pensjonspremier eller beregnede pensjonskostnader? KD: Kommunenes pensjonspremier Inkludert reguleringspremier. Årlig bruk av premiefond skal trekkes fra. Det skal ikke korrigeres for årlige premieavvik eller amortiseringskostnader 56 Arbeidstrening i barnehager Sit: Personer i arbeidstrening med støtte fra NAV i ikke-kommunale barnehager: «andre offentlige tilskudd» som «skal dekke kostnader til ordinær drift» skal trekkes fra i det kommunale tilskuddet. Rundskrivet: «personer på attføring [skal] ikke fortrenge ordinær arbeidskraft og regnes av den grunn ikke som offentlig tilskudd til ordinær drift.» Udirs brev : Støtten fra Nav skal ikke tas med i beregningen av tilskudd 57 19

20 Kostnad/inntekt knyttet til barn av flyktninger og asylsøkere kostnader til tiltak som følge av bosetting av flyktninger kostnader til ordinær drift Integreringstilskudd ved bosetting av flyktninger offentlige tilskudd til ordinær drift kan ikke trekkes fra i utmålingen av tilskudd Kostnader til et styrket tilbud til barn av flyktninger holdes utenfor beregningsgrunnlaget. Foreldrebetalingen og de ordinære kostnadene for disse barna ordinær driftsutgift som for andre barn 58 Innkommet spørsmål PPT har rettleiing/oppfølging med barn med særlege behov i barnehage. Deira budsjett/rekneskap er ikkje del av barnehagebudsjettet, men dei fører arbeid retta mot tiltak i barnehage på ansvar 1300/ teneste Skal desse utgiftene trekkjast frå før kommunen utreknar tilskot til dei ikkjekommunale barnehagane? 59 Beregning av sats for driftstilskudd Kommunal bhg1 budsjett 2012 Kommunal bhg2 budsjett 2012 Kommunal bhg3 budsjett 2012 Totale driftskostnader + 4 % adm. tillegg Driftskostn. og adm. kostn. Fordelt på antall små og store Små x1,8 Store Foreld. bet. & kostpenger Foreld. bet. & kostpenger Gj.snitt driftskostn. pr heltidsplass Gj.snitt driftskostn. pr heltidsplass 60 20

21 Kommunens dokumentasjonsplikt Kan innebære at budsjettposter må "brekkes" opp 61 Forskriften 5 KAPITALKOSTNADER 62 Nærmere om kapitalkostnader Avskrivningskostnader - basert på anskaffelseskost investeringstilskudd merverdiavgiftskompensasjon Rentekostnader - beregnet ut fra bokført verdi på anleggsmidler på barnehageområdet tillagt tomtekostnader investeringstilskudd merverdiavgiftskompensasjon 63 21

22 Tilskudd til kapitalkostnader 5 To alternative grunnlag: 1. Gjennomsnittlige kapitalkostnader per heltidsplass i egne tilsvarende kommunale barnehager 2. Nasjonale gjennomsnittssatser for kapitaltilskudd fastsatt av departementet 64 Bruk av egen sats for kap.tilskudd Forutsetter oversikt over investeringene - Mangler oversikt over historisk anskaffelseskost for alle foretatte investeringer foreta ny verdivurdering Utgangspunkt i historisk anskaffelseskost på anleggsmidlene - Vurderingsprinsipper for anleggsmidler i forskrift om årsregnskap og årsberetning Ev. momskompensasjon og investeringstilskudd må trekkes fra oppr. bruttobeløp Må være balanseført, ikke ført i driftsregnskap 65 Nasjonale tilskuddssatser Nasjonale driftstilskuddssatser skal brukes når kommunen ikke har egne tilsvarende barnehager Nasjonale kapitaltilskuddssatser også kan benyttes av kommuner som har egne barnehager

23 Ekstratilskudd til kapitalkostnader Kommunen kan gi ekstra tilskudd til kapitalkostnader til ikke-kommunale barnehager med høye kapitalkostnader. 67 Ulike satser for - ordinære barnehager - familiebarnehager - åpne barnehager. Spesielt for åpne barnehager Ikke nødvendig å skille mellom driftskostnader og kapitalkostnader 68 Krav til saksbehandling felles for driftstilskudd og kapitaltilskudd Skal dokumentere hvordan tilskuddssatsene er beregnet Forslag til tilskuddssatser kunngjøres sammen med innstilling til årsbudsjett, jf. koml 45 (3) Underrette barnehagene om fastsatte tilskuddssatser innen 1. februar 69 23

24 8 andre og tredje ledd ENDRING AV VEDTAK 70 Endring av vedtak 8 andre og tredje ledd Endrer bevillingene til egne barnehager SKAL gjøre vedtak om etterjustering Samme året Regnskap viser avvik i egne barnehages forbruk SKAL gjøre vedtak om etterjustering Ved fastsetting av årsregnskap 71 Endring av vedtak etterjustering Beregne nye tilskuddssatser Rundskrivet: Ethvert merforbruk/mindreforbruk i den ordinære driften i kommunale barnehager sammenlignet med budsjettet, også skal gjelde ikke-kommunale barnehager 72 24

25 Skisse til årshjul Før 1. jan: Fastsetting av forskuddsbetaling 1. februar: Fastsetting av satser Endelig fastsetting av tilskudd (enkeltvedtak etter 8(1)) Eventuell avregning 1. aug: Nytt vedtak om minimumsforpliktelsen i 3 økes Ev endring i bevillinger til egne barnehager ny beregning av satser vedtak om etterjustering, jf. 8 andre ledd Årsregnskap viser avvik i forbruk hos egne barnehager ny beregning av satser vedtak om etterjustering, jf.. 8 tredje ledd Kontroll i forb. m rapportering fra barnehageeierne, jf. 7 Budsjettbehandling: Kunngjøre forslag til satser 73 Utbetaling av tilskudd Bhl 14: «forskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter endelig vedtak om tilskudd.» = vedtak etter 8 første ledd Rundskrivet s. 10: Forskuddsvis på grunnlag av fjorårets utbetalinger 74 Forskriften 6 REDUKSJON AV KOMMUNALT TILSKUDD 25

26 Foregående regnskapsår Vesentlig lavere bemanning Vesentlig lavere lønnskostnader per årsverk Enn vanlig i tilsv. kommunale barnehager Eier avsatt urimelig utbytte Tatt ut urimelig godtgjørelse for egen eller nærståendes arbeidsinnsats i barnehagen. 76 Nærmere om 6 Urimelig utbytte og arbeidsgodtgjørelse = normal kompensasjon for arbeid og kapitalinnsats overstiges. Reduksjonen i det kommunale tilskuddet skal stå i forhold til den kostnadsbesparelsen barnehagen har hatt, jf. første ledd. Forslag til lov- og forskriftsendring ute på høring Sak fra Time (Rogaland) 77 Forskriften 7 BARNEHAGENS OPPLYSNINGSPLIKT 78 26

27 «Eiere av ikke-kommunale barnehager skal 15. desember hvert år rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen på skjema fastsatt av departementet. Rapporteringen danner grunnlag for utmålingen av kommunalt tilskudd året etter. Kommunen kan bestemme at slik rapportering skal gjøres ved flere tidspunkter i året, og hva som skal til for at tilskuddet skal endres i løpet av året. Dette skal fastsettes i lokale retningslinjer. Ikke-kommunale barnehager som i løpet av året har store aktivitetsendringer, blant annet opprettelse eller nedleggelse av avdeling eller større gruppe, skal melde fra til kommunen.» 79 Paragraf 7 regulerer to ting: 1. Telletidspunkter 2. Terskel for tilskuddsendring 1. Rapporterings- og telletidspunkter Tre rapporteringstidspunkt: 1. Obligatorisk telletidspunkt: 15. desember Grunnlag for utmåling av tilskudd for påfølgende år 2. Egne rapporteringstidspunkt (lokal forskrift) Må fastsettes i lokale retningslinjer 3. Store aktivitetsendringer 27

28 Hva som skal meldes Antall barn, barnas alder og oppholdstid - Må kontrolleres opp mot godkjenningen! Standardskjema - Barnehageeier ansvarlig for opplysningene - Kommunen kan kreve tilbakebetalt for mye utbetalt tilskudd 82 Lokale retningslinjer «Kommunen kan bestemme at slik rapportering skal gjøres ved flere tidspunkter i året, og hva som skal til for at tilskuddet skal endres i løpet av året.» Flere rapporteringer av antall barn, alder og oppholdstid i barnehagen Må holde seg innenfor barnehageloven og tilhørende regelverk Eks: Kan ikke lage egne definisjoner av små og store barn 83 Lokale retningslinjer - tilskuddsendringer Tilskuddsendringer med utgangspunkt i egne rapporteringstidspunkt, vil være omfattet av forskriften Kommunen kan bestemme at en økning eller redusering av et visst antall barn skal føre til at tilskuddet endres i positiv eller negativ retning for tiden fremover Kan bestemme at en viss forskyvning små/store barn utløser endringer i tilskuddet. Berører ikke tilskuddssatsen etter 3, jf. 4 og

29 Kan ikke bestemme at barnehagen kun kan regne med barn med rett til barnehageplass i grunnlaget for mertilskudd etter forskriften 85 Når gjelder vedtak gjort på grunnlag av rapportering utover 15.12? Rundskrivet: «For det aktuelle tidspunkt og tiden fremover» Nye vedtak, ikke omgjøring av tidligere vedtak. Vedtaket gjelder fra rapporteringstidspunktet 86 Hvordan skal barn telles ved egne rapporteringstidspunkt og store aktivitetsendringer? Oppdeling i små og store barn Samme definisjon av små og store barn som ved fastsettelse av tilskudd Ikke netto endring av samtlige barn 87 29

30 Tilbakebetaling 7 ikke hjemmel for tilbakebetalingskrav Endringer i barnetallet i ikke-kommunal barnehage kun betydning for det fremtidige tilskuddet Terskel for tilskuddsendringer Meldeplikt for store aktivitetsendringer - «blant annet opprettelse eller nedleggelse av avdeling eller større gruppe» Lokale retningslinjer for «hva som skal til for at tilskuddet skal endres i løpet av året» - Lokal forskrift, jf. fvl 37 - Kan ikke stille strengere krav enn 7 andre ledd Barnehageeiers ansvar å melde fra om endringer jf. tilbakebetalingsansvaret i 9. Kommunen kan fortsette med endringsmeldinger (jf. statstilskuddene) dersom den ønsker det. Gir mer nøyaktige utbetalinger, men antakelig også økt administrasjon

31 TILBAKEKRAV AV FOR MYE UTMÅLT/UTBETALT TILSKUDD 91 Krav om tilbakebetaling 10 «Barnehager som i løpet av året mottar høyere tilskudd enn den har krav på, skal etter vedtak fra kommunen enten tilbakebetale et tilsvarende beløp eller få trukket fra beløpet ved senere eller neste års utbetaling av tilskudd.» 92 Nærmere om 10 En «kan»-bestemmelse - Opp til kommunen om den vil kreve tilbake NB! Bestemmelsen gjelder bare når feilutbetalingen «skyldes feil fra barnehagens side» (rundskriv F-05/2011) 93 31

32 Hva om utbetalingen skyldes feil fra kommunens side? Feil utregning vanlige forvaltningsrettslige regler om omgjøring av tilskuddsvedtak, fvl 35 Ren feilutbetaling regler om tilbakesøkning av feilutbetalinger (condictio indebiti) I begge tilfeller: Konkret vurdering. Momenter: Kjente barnehagen til feilen eller burde den ha sett den? Rimelighetsbetraktninger Skylddeling kan være et alternativ 94 Forskriften 9 VILKÅR FOR TILSKUDD 95 Vilkår for tilskudd forskriften 9 «Kommunen kan sette rimelige og relevante vilkår knyttet til barnehagedriften for kommunalt tilskudd» Utslag av den alminnelige forvaltningsrettslige vilkårslæren - verken utvider eller innskrenker denne 96 32

33 Når kan man stille vilkår Uklart i veileder: Antyder begrenset adgang: Bare stille vilkår til den delen av tilskuddet som går utover den lovfestede finansieringsplikten? (rundskr. s. 17) I «Ofte stilte spørsmål»: «Kan kommunen overhode sette vilkår når den gir tilskudd etter minimumssatsen på 88%? Eller kan dette kun knyttes til ekstra tildeling?» Svar: «Ja, hvis dette er et rimelig og relevant vilkår hensett til den konkrete situasjonen.» 97 «rimelige og relevante vilkår» «relevante» saklig sammenheng mellom tilskudd og vilkår - «ikke pålegge plikter for å oppnå noe mer eller noe helt annet enn hva formålet med tilskuddet tilsier» - Ikke vilkår som krysser barnehagens verdimessige eller pedagogiske profil - Ikke strengere enn mot de kommunale - Ikke krav om tariffavtale - Ok: tilsvarende lønns- og arbeidsforhold - OK: følge de kommunal arealnorm 98 Forskriften 11 REFUSJON FOR BARN MELLOM ANDRE KOMMUNER 99 33

34 Refusjon for barn fra andre kommuner 11 «Kommuner som har ikke-kommunale barnehager med barn som er bosatt i en annen kommune, har rett til refusjon for kostnader til ordinær drift som ikke dekkes av foreldrebetalingen og andre offentlige tilskudd fra kommunen der barnet er bosatt. Refusjonen skal baseres på nasjonale gjennomsnittssatser for tilskudd til driftskostnader og kapitalkostnader fastsatt av departementet.» 100 Mer om refusjon Situasjon: Ikke-kommunal barnehage kan ta inn barn fra andre kommuner Hjemkommunen får rammetilskuddet for dette barnet Refusjon ut fra nasjonal gjennomsnittssats Rundskriv: Beregnes ut fra barnehagens andel av de nasjonale satsene en "92 %- barnehage" får 92 % av nasjonal sats Utfordring: Foreldrene bor i forskjellige kommuner, og barnet går i to barnehager 101 Noen spørsmål Barn under 1 år får ikke plass i hjemkommunen, men får plass i privat bhg i nabokommunen Vertskommunen har krav på refusjon

35 Foreldrebetaling og moderasjonsordningene Kommunen skal ha ordninger for søskenmoderasjon og moderasjon for lav betalingsevne Kommunen skal utbetale refusjon til de ikkekommunale barnehagene for reduksjonen i foreldrebetalingen uavhengig av forskrift om likeverdig behandling 103 Beregning av sats for driftstilskudd Kommunal bhg1 budsjett 2012 Kommunal bhg2 budsjett 2012 Totale driftskostnader + 4 % adm. tillegg Delt på antall heltidsplasser Gj.sniitt driftskostn. pr heltidsplass Tilskudd pr oppholdstime Kommunal bhg3 budsjett