Lokale retningslinjer for likeverdig behandling private barnehager

Transkript

1 Saksframlegg Arkivnr. A10 Saksnr. 2011/946-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Berit Stornes Lokale retningslinjer for likeverdig behandling private barnehager Saksopplysninger Bakgrunn for saken Stortinget vedtok 16. juni 2009 endringer i barnehageloven 8 og 14 med sikte på innlemming av statstilskuddene til barnehager i rammetilskuddet til kommunene. Endringene skulle tre i kraft fra 1. januar Med hjemmel i 14 tredje ledd ble det fastsatt forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Forskriften skulle tre i kraft fra samme tid, 1. januar Forskriften pålegger kommunene å nedfelle i lokale retningslinjer hvordan de håndterer visse sider ved finansieringsarbeidet, for eksempel antall telletidspunkt i året. Faktiske opplysninger Utdrag fra forkrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til private barnehager: 1: Formål og virkeområde: Likeverdig tildeling av offentlig tilskudd a) Kommunens plikt gjelder alle private barnehager godkjent før b) Kommunen velger om de vil gi tilskudd til barnehager godkjent etter

2 2: Kommunens ansvar a) Kommunen skal ivareta kravet om likeverdig behandling uavhengig av drift og eierform. b) Den private barnehagen må være lokalisert innenfor kommunegrensen. c) Plikten gjelder uavhengig av barnas hjemkommune/barn bosatt i andre kommuner. d) Kommunen plikter å dokumentere: At tildeling til private barnehager er i samsvar med forskriften. Alle budsjetterte kostnader til ordinær drift i kommunale barnehager som tas med i beregningen for satser. Selve utmålingen av tilskudd til private barnehager basert på satser som er beregnet. e) Kommunen plikter å legge dokumentasjonen ved kommunens vedtak om tildeling av kommunalt tilskudd (jf. fvl.). 3: Det kommunale tilskuddet til ordinær drift a) Ta hensyn til andre offentlige tilskudd: Statlige og fylkeskommunale tilskudd. Indirekte offentlig økonomiske støtte. Gratis lokaler Lavere husleie enn markespris b) Følgende tilskudd regnes ikke som offentlige tilskudd til ordinær drift: Tilskudd til særskilte formål slik som tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Integreringstilskudd ved bosetting av flyktninger. Tilskudd til samisk barnehagetilbud. Statlig øremerket investeringstilskudd. Direkte eller indirekte støtte fra private aktører. Attføringstilskudd. c) Kostpenger og moderasjonsordninger er regulert av barnehagelovens forskrift om foreldrebetaling. d) Følgende kostnader regnes ikke som kostnader til ordinær drift i kommunale barnehager som skal tas med i beregningsgrunnlaget: Særskilte formål slik som tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne. Tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Tiltak som følge av bosetting av flyktninger. Tilskudd til samisk barnehagetilbud. Kostnader til lærlinger i kommunale barnehager Kostnader til ordinær drift i kommunale barnehager som drives i midlertidige barnehagelokaler. e) Kommunalt tilskudd skal dekke kostnader til ordinær drift unntatt andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling I Midtre Gauldal Kommune vedtok Kommunestyret i sak 58/07, : Fra og med 2008 gis de private barnehagene et tilskudd tilsvarende det de kommunale barnehagene får. Inndekning skjer ved utjevning mellom de kommunale og de private barnehagene. Rådmannen bes vurdere enhetskostnadsmodellen som tilskuddsprinsipp fremtidige bevilgninger. i 4: Tilskudd til driftskostnader a) Beregnes ut fra gjennomsnittlige driftskostnader kommunale barnehager. b) Kommunale barnehager med 25% høyere driftskostnader (ikke kapital) enn gjennomsnittet kan holdes utenfor. 2

3 c) Kommunen skal gi 4 % påslag av tilskuddet til driftskostnader for administrasjonskostnader (sektoruavhengige kostnader som regnskap, revisjon etc.). d) Kostnader barnehagemyndighet holdes utenfor. e) Tilskuddsatser til driftskostnader pr heltidsplass: f) Èn sats for barn under tre år og èn sats for barn over tre år. g) Barn regnes som under tre år til og med det kalenderåret de fyller tre år. h) Èn sats for åpne barnehager uavhengig av alder. i) Kunngjøre forslag til tilskuddssatser når årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn (kommuneloven 45) j) Underrette de private barnehagene om fastsatte tilskuddssatser for driftskostnader innen 1.februar. k) Heltidsplass i ordinær barnehage er avtalt oppholdstid 41 t eller mer pr. uke. l) Deltidsplasser omregnes etter nøkkel fra SSB m) Heltidsplass åpen barnehage er avtalt oppholdstid 16 t eller mer pr uke n) Forholdstallet mellom store og små barn er 1,8 og skal kun benyttes ved utregning av tilskudd til driftskostnader. Kapitaltilskudd regnes pr. heltidsplass uavhengig av alder. o) Nasjonale satser kan kun benyttes ved tilskudd driftskostnader dersom kommunen ikke har tilsvarende kommunale barnehager. 5: Tilskudd til kapitalkostnader a) Kommunen velger om den vil benytte nasjonal sats eller egne beregninger for gjennomsnittlige kapitalkostnader egne barnehage b) Kapitalkostnader er: Avskrivningskostnader basert på anskaffelseskost minus investeringstilskudd og MVA-kompensasjon. Rentekostnader beregnet ut fra bokført verdi på anleggsmidler inkl. tomtekostnader minus investeringstilskudd og MVA-kompensasjon. 6: Reduksjon av kommunalt tilskudd a) Kommunen kan redusere det kommunale tilskuddet dersom barnehagen foregående år har: Vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader pr. årsverk enn kommunale barnehage og Eier av barnehager har avsatt urimelig utbytte eller tatt ut urimelig godtgjørelse for egen eller nærståendes arbeidsinnsats i barnehagen Reduksjon skal tilsvare evt. kostnadsbesparelse. 7: Opplysningsplikt a) Private skal rapportere hver år om antall barn, barnas alder og oppholdstid. b) Rapporten danner grunnlag for utmåling tilskudd. c) Kommunen bestemmer om det skal være flere rapporteringstidspunkt i løpet av året. d) Kommunen bestemmer hva som skal til for at rapportering medfører at tilskuddet endres. e) Dette skal fastsettes i lokale retningslinjer (regler for ordinære barnehager, familiebarnehage og åpne barnehager) f) Barnehageeier i åpne barnehager skal rapportere antall barn som kan være samtidig og ukentlig oppholdstid. Dersom oppmøte over tid er vesentlig lavere, skal et lavere barnetall legges til grunn ved beregning av tilskudd. g) Retningslinjene bør fastsettes før tilskuddsåret begynner og kommunen bør opplyse om disse når vedtak om tilskudd fattes. h) Kommunen som myndighet skal føre tilsyn og kan med bakgrunn i dette kreve for mye utbetalt tilskudd tilbakebetalt. 3

4 8: Endringer i grunnlaget for de kommunale tilskuddssatsene a) Tilskuddssatser utmåles èn gang pr.år på bakgrunn av årsmelding b) Tilskudd skal utbetales forskuddsvis hvert kvartal inntil endelig vedtak om tilskudd foreligger. c) Bevilgningsendring tilskudd ordinær drift kommunale (f.eks lønnsoppgjør) skal etterjusteres til private i samme kalenderår. Kommunen velger når. d) Avvik mellom kommunens budsjett og regnskap, skal det ved årsregnskap fattes vedtak om etterjustering (mer-/mindreforbruk). Bevilgningsendringer i løpet av året skal ikke regnes med i dette. 9: Vilkår for kommunalt tilskudd a) Kommunen har rett til å sette rimelige og relevante vilkår b) Må vurderes opp mot plikten til likeverdig behandling, saklig sammenheng mellom tilskudd og vilkår. c) Kommunen må ved vilkår sørge for at det er rom for disse innenfor barnehagens samlede inntekter. d) Dersom private barnehager ikke godtar lovfestede vilkår faller retten til kommunalt tilskudd bort. Vilkår som ikke kan stilles: Vilkår som går på bekostning av verdimessig eller pedagogisk profil Plikter ut over det som gjelder i egne kommunale barnehager. Vilkår om at tariffavtale opprettes. Vilkår om at evt. driftsoverskudd skal tilbakeføres til barnehagedriften. (dette kan stilles ved tilskudd ut over forskriften f.eks kommunale garantier, dersom det er saklig og rimelig og relevant). Vilkår om å følge kommunale kriterier for barnehageopptak. Vilkår om kommunal representant i samarbeidsutvalg Vilkår som kan stilles: Krav om tilsvarende lønns- og arbeidsforhold som kommunens egne barnehager. Å følge kommunale bestemmelser for arealutnytting. 10: Tilbakebetaling a) Barnehageeier plikter og gi korrekte opplysninger og har ikke rett til å beholde tilskudd basert på feil fra barnehagens side (eks, for mange barn/feil i forhold til over og under tre år,, feil areal i forhold til godkjenning). b) Feil i tilskudd kan kreves tilbakebetalt selv om kommunen ikke har utført myndighetsrollen. c) Kommunen bestemmer om det skal fattes vedtak om tilbakebetaling og om dette skal tilbakebetales eller trekkes fra neste års utbetaling. d) Reglene gjelder ikke når kommunen har feilen. Da brukes rimelighetsvurdering i forhold til om det var mulig for mottaker å oppdage feilen. 11: Refusjon av kostnader knyttet til barn fra andre kommuner a) Barnehageeier skal fastsette barnehagens vedtekter (bhg.lov 7) og her skal opptakskrets oppgis. b) Rammetilskudd gis etter antall barn i førskolealder i kommunen. 4

5 c) Hjemkommune har plikt til å ivareta rettighetskravet. d) Vertskommunen har krav på refusjon etter nasjonal sats fra barnas hjemkommune når barnet går i privat barnehage. e) Vertskommunen må inngå avtale med hjemkommunen for eventuell refusjon for barn i kommunale barnehager. f) Refusjoner beregnes ut fra nasjonale satser drift og kapital med evt. fratrekk av andre off. tilskudd. 12: Klage til fylkesmannen a) Private barnehager kan klage til fylkesmannen på alle vedtak etter forskriften. b) Forvaltningslovens regler: Klagen rettes til kommunen som plikter å vurdere saken på ny (ta stilling til om den har oppfylt sin plikt om likeverdighet) c) Dersom kommunen opprettholder vedtak sendes klagen til fylkesmannen. Vurdering 1: Formål og virkeområde: Likeverdig tildeling av offentlig tilskudd Kommunen kan ved søknad om godkjenning av private barnehager etter velge om det skal ytes tilskudd til disse. Barnehager må også ha ny godkjenning ved utvidelse. Slike søknader må vurderes opp mot kommunens barnehagedekning, kommuneøkonomi, kommunale planer for utbygging og behov for nye barnehageplasser fremover i tid. Ved vedtak om tilskudd til ny barnehage vil drifts- og kapitaltilskudd følge beregningsmodell for tilskudd til allerede etablerte barnehager. Behov for kapitaltilskudd ut over den vedtatte satsen bør være en del av vurderingen. Søknader om utvidelse eller nyetablering er av slik prinsipiell og økonomisk art at det bør behandles av kommunestyret. 2: Kommunens ansvar Kommunen vil gjennom tilsyn, lokale retningslinjer, samarbeidsavtale med den enkelte private barnehage og systematisk samarbeid i nettverk ivareta kravet om likeverdig behandling. Kommunen har utarbeidet et regneark for beregning av satser i forhold til tilskudd. Dette bygger på en veileder utarbeidet av kunnskapsdepartementet. Regnearket, sammen med vedtatte budsjett for kommunale barnehager, legges med som dokumentasjon for beregning av tilskuddssatser for drift inkl. administrasjon. Midtre Gauldal kommune har ingen kommunale eller private familiebarnehager. Ved eventuelle etableringer av dette vil retningslinjene bli revidert. Kommunen har ingen egne åpne barnehager og nasjonal sats benyttes for tilskudd til privat åpen barnehage. 3: Det kommunale tilskuddet til ordinær drift Kunnskapsdepartementets veileder ivaretar forskriftens krav til hva som skal være en del av gjennomsnittlig kostnader for kommunale barnehager og hva som skal holdes utenfor. Midtre Gauldal kommune forholder seg til dette. Dersom barnehager har fått gratis tomt, har gratis husleie e.l eller andre offentlige tilskudd vurderes dette i forhold til fradrag ved beregning av kommunalt tilskudd. Forskrift om foreldrebetaling sier at barnehageeier skal få dekket reduksjon i foreldrebetalingen knyttet til søskenmoderasjonen eller lav inntekt av det offentlige. Dette gjelder også reduksjon av foreldrebetaling på bakgrunn av spesialpedagogisk hjelp. Kommunen bør utbetale tilskudd til dette basert på dokumentert tap av inntekt. Kommunen har ikke plikt til å gi tilskudd slik at det samlede offentlige tilskuddet til den private barnehagen overstiger det tilsvarende kommunale barnehager mottar. 5

6 4: Tilskudd til driftskostnader Det er utarbeidet regneark for beregning av tilskuddssatser basert på departementets modell. Beregning av og vedtak om tilskudd til private barnehager må innarbeides som en del av arbeidsprosessen og de rutiner kommunen har i forhold til vedtak av økonomiplan og budsjett for egne enheter. I dette må de føringer og frister som forskriften gir ivaretas. 5: Tilskudd til kapitalkostnader Kommunen har ikke atskilte budsjett- eller regnskapstall for kapitalkostnader ved kommunens egne barnehager. Ut fra dette benytter kommunen nasjonale satser for kapitaltilskudd. Private barnehager med vesentlig høyere kapitalkostnader kan søke kommunen om økt tilskudd. Slike søknader må behandles individuelt basert på kommunens behov for barnehageplasser og barnehagens totale økonomi med hensyn til drift, uttak av utbytte etc. 6: Reduksjon av kommunalt tilskudd Private barnehager rapporterer årsregnskap i den statlige Web-baserte rapporteringsløsningen Basil innen 15.april. Kommunens pålagte myndighetskontroll av regnskap vil sammen med årsmelding avdekke dersom private barnehager har vesentlig lavere bemanning, lønnskostnader og at det er avsatt/tatt ut urimelig utbytte eller godtgjørelse for eier. Dersom kommunen vurderer dette til å danne grunnlag for reduksjon av tilskudd må den aktuelle barnehagen bli informert om at det er under utredning og om kommunens begrunnelse og beregning av kostnadsbesparelse. 7: Opplysningsplikt Satser for tilskudd beregnes basert på budsjettvedtak for kommunale barnehager og barnetall i årsmelding pr Erfaringsmessig ser vi at barnegruppene endres allerede ved årets start da det for mange er naturlig å starte i barnehagen etter juleferien. Det er derfor mer riktig å bruke barnetall pr. 15. januar som grunnlag for utbetaling av tilskudd. Forutsetningen for dette ligger i at kommunens barnehager har lagt samme dato som grunnlag i budsjettarbeidet. En målsetting i overgang til rammefinansiering var en forenkling av administrasjon av tilskuddsordninger. Det er derfor viktig at system og retningslinjer ikke blir administrativt arbeidskrevende både for barnehagene og kommunen. Ett telletidspunkt medfører stor grad av forutsigbarhet og vil være lite arbeidskrevende. Det kan ha en negativ side ved at det ikke stimulerer til å utnytte kapasiteten i barnehagen og kan medføre unødvendige ventelister. Opptak av barn i løpet av året, uten økt tilskudd, vil gi lavere bemanningstetthet, og ressurser til drift for øvrig må fordeles på flere barn. Det bør være en målsetting å kunne tilby barnehageplass ut over regelverk med hensyn til rett og prioritet til barnehageplass så langt det er kapasitet. Dette vil ha en positiv effekt på tilflytting og bosetting i kommunen. Med bakgrunn i dette bør det være tre telletidspunkt. a) Vedtak om tilskudd ved årets start basert på barnegruppe pr b) Rapportering 15.april av barnegruppe pr. 1.april ivaretar en gjennomsnittlig endring for vårhalvåret. c) Rapportering 15.september av barnegruppe pr. 1.september ivaretar endringer i forbindelse med hovedopptak og nytt barnehageår. Barn endrer tilbud kontinuerlig i barnehagene. Endringer i tilskudd var tidligere knyttet til øremerket statstilskudd og ble gitt mot minimum økning eller reduksjon på 2 barn i barnehagen. Kommunen viderefører en slik praksis og endring i tilskudd vurderes ut fra økning/reduksjon omregnet til samlet minimum to helplasser ut fra samme beregningsmodell for helplasser som benyttes ved utregning av tilskuddssatser. 6

7 Forskriften betegner større aktivitetsendring som en avdeling eller større gruppe. Telletidspunkt vil i stor grad fange opp både større og mindre endringer. Det synes derfor naturlig å legge etablert avdelingsnorm på 9 små/18 store barn til grunn for retningslinjer ved større aktivitetsendringer. 8: Endringer i grunnlaget for de kommunale tilskuddssatsene Kommunens regneark ivaretar lovkrav ved utmåling av tilskuddssatser. Dersom vedtak om satser ikke foreligger ved årets begynnelse må siste kvartal i foregående år legges til grunn for forskuddsvis utbetaling første kvartal. Dette avregnes mot vedtatte satser og tilskudd for andre kvartal. Tilskudd til private barnehager utbetales kvartalsvis for hele året. Dersom kommunale barnehager får bevilgningsendring i løpt av året ved f.eks lønnsoppgjør benyttes samme beregningsmodell som for ordinært tilskudd til drift. Endring i kommunal bevilgning omregnes til sats pr. helplass for små og store barn og avregnes til private barnehager ved neste kvartal. Kommunalt regnskap foreligger ikke ved utbetaling av tilskudd første kvartal. Mer- eller mindreforbruk i kommunale barnehager foregående år blir avregnet i utbetaling av tilskudd andre kvartal. 9: Vilkår for kommunalt tilskudd Kommunen må forholde seg til de lovfestede føringer for hva det kan stilles vilkår om. Vilkår må ha til hensikt å gi kommunens barn likeverdige gode oppvekst og utviklingsvilkår. Personalet er barnehagens største og viktigste ressurs og må sikres trygghet for at lovverk og tariffavtaler følges. For de områder det stilles vilkår må disse være likeverdige for kommunale og private barnehager. 10: Tilbakebetaling Det skal tilstrebes at korrekte opplysninger legges frem i forhold til barnetall, areal, regnskap etc. Dersom barnehageeier har gitt feil opplysninger vil kommunen vurdere tilbakebetaling basert på konsekvenser for barnehagens videre drift og størrelse av eventuell tilbakebetaling. Ved store konsekvenser for daglig drift kan tilbakebetaling fordeles over en lengre periode. Dersom kommunen har feilen vurderes dette ut fra rimelighetsvurderingsprinsippet og barnehageeiers mulighet til å oppdage feilen. 11: Refusjon av kostnader knyttet til barn fra andre kommuner Kommunen er pliktig til å forholde seg til de vedtekter private barnehager har med hensyn til opptak. Kommunen plikter å gi tilskudd til alle barn i den private barnehagen uavhengig av bostedskommune, alder og opptakskrets dersom dette er fastsatt i barnehagens vedtekter. Barnehageeier må melde fra til kommunen slik at det blir sendt refusjonskrav til barnets hjemkommune. I rammeoverføringen i statsbudsjettet gis det ikke ressurser for barn 0-1 år. Kommunen er også forpliktet til å betale for barn bosatt i Midtre Gauldal men som har barnehageplass i privat barnehage annen kommune. Kommunene er ikke forpliktet til å betale, eller har ikke krav på refusjon for barn i kommunale barnehager som bor i annen kommune. Praksis for dette må avtales mellom kommunene. Økonomiske konsekvenser 1. Ved etablering av nye, eller utvidelse av eksisterende private barnehager, må kommunen behandle dette individuelt ved hver henvendelse. De økonomiske konsekvenser av å imøtekomme etablering vil avhenge av størrelse på den nye barnehagen. 7

8 2. Ved søknad om økt tilskudd til kapitalkostnader må dette behandles individuelt basert på kommunens behov for barnehageplasser og barnehagens totale økonomi med hensyn til drift, uttak av utbytte etc. 3. Tilskudd til private barnehager i Midtre Gauldal i 2011: Hauka Soknedal villmarksbarnehage menighetsbarnehage Liøya barnehage Tilskudd Helplasser 0-2 år Tilskudd Helplasser 3-6 år Kapitaltilskudd Sum tilskudd private barnehager Åpen barnehage Liøya Sum tilskudd private barnehager Ved endring av barnegruppe med minimum 2 helplasser samlet for store og små barn vil økning eller reduksjon i tilskudd ved dette bli: a) 9/12 av satsen pr. helplass for små eller store barn ved rapportering i april. b) 4/12 av satsen pr. helplass for små eller store barn ved rapportering i september. Sum Nasjonale satser MGK 2011 April `9/12 September `4/12 Tilskuddssats drift barn 0-2 år --- per heltidsplass Tilskuddssats drift barn 3-6 år --- per heltidsplass Nasjonal sats kapitalkostnader per heltidsplass Ved årlig behandling av handlingsprogram med økonomiplan, med som første år, må det avsettes ressurser til: a) Til refusjon av tapt foreldrebetaling ved søskenmoderasjon, redusert foreldrebetaling ved lav inntekt og reduksjon i foreldrebetaling for spesialpedagogisk hjelp. Dette utgjør for søskenmoderasjon kr.1165 pr. helplass pr. mnd. b) Til økt tilskudd til private barnehager dersom det forventes økning av barnetall i budsjettåret. Dette må vurderes og innarbeides i en samlet planlegging og budsjettering av det totale barnehagetilbudet i kommunen i økonomiplanperioden. c) Dersom regnskapsrapportering gir signaler om avvik i årsregnskap for kommunale barnehager. Ved over- eller underskudd i årsregnskap for kommunale barnehager skal dette avregnes i tilskudd til private barnehager påfølgende år. Forslag til retningslinjer er utarbeidet på bakgrunn av ovenstående vurderinger Rådmannens innstilling 1. Midtre Gauldal kommune vedtar etterfølgende lokale retningslinjer for likeverdig behandling og finansiering av private barnehager. 2. De lokale retningslinjene gjelder fra Eventuell kostnadsøkning som følge av lokale retningslinjer inneværende år må behandles og vedtas i forbindelse med tertialrapport og innarbeides i økonomiplan

9 Lokale retningslinjer for likeverdig behandling og finansiering av ikke-kommunale barnehager i Midtre Gauldal kommune 1: Formål og virkeområde: Likeverdig tildeling av offentlig tilskudd 1. Retningslinjer for likeverdig behandling fastsettes av kommunestyret i Midtre Gauldal. 2. Revidering av retningslinjer a) Ved endring i lov eller forskrifter. b) Vurderes i forbindelse med behandling av handlingsprogram med økonomiplan i kommunestyret hvert år. c) Det gjennomføres drøfting med eiere av private barnehager ved eventuell revidering. 3. Samarbeid med private barnehager er strukturert gjennom: a) Barnehagenettverk ca. en gang pr. måned b) Samordningsmøte ved hovedopptak c) Felles utviklingsarbeid d) Felles kompetanseplan e) Retningslinjer for likeverdig behandling f) Samarbeidsavtale. 2: Kommunens ansvar 1. Midtre Gauldal kommune gir private barnehager godkjent før en likeverdig tildeling av offentlige tilskudd basert på kommunens kostnader ved egne barnehager jf. vedtak om 100 % kompensasjon. 2. Offentlig tilskudd til barnehager som søker ny eller utvidet godkjenning etter vil bli vurdert ut fra: a. Gjeldende økonomiplan i Midtre Gauldal kommune b. Kommunens behov for barnehageplasser for å ivareta barns rett til barnehageplass jf. barnehagelovens 12a. c. Kommunestyret behandler søknad og fatter vedtak. 3. Midtre Gauldal kommune har ingen kommunal familiebarnehage eller åpen barnehage og benytter nasjonal sats for beregning av tilskudd til denne type barnehager. 4. Midtre Gauldal kommune dokumenterer tilskudd gjennom å legge ved regneark med grunnlag og beregning av satser. 3: Det kommunale tilskuddet til ordinær drift 9

10 1. Kommunens beregningsmodell: a) Samlet driftskostnad for førskole (funksjon 201) og førskolelokaler (funksjon 221) legges til grunn i modellen. b) Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne, minoritetsspråklige barn holdes utenfor. Dette utbetales etter søknad jf. kommunens prosedyrer for tildeling av slike tilskudd c) Tilskudd til private barnehager får fradrag for offentlig støtte til drift gjennom gratis husleie etc. dersom de har dette. d) Tapt inntekt ved søskenmoderasjon, redusert betaling ved lav inntekt eller reduksjon i foreldrebetaling for vedtatte timer til spesialpedagogisk hjelp refunderes på bakgrunn av søknad to ganger pr. år i juni og desember 4: Tilskudd til driftskostnader 1. Midtre Gauldal kommune har utarbeidet en regnearkmodell basert på departementets veileder for beregning av tilskuddsatser til drift. a) Forslag til satser legges frem sammen med kommunens økonomiplandokument når dette legges ut til alminnelig ettersyn. b) Endelige satser vedtas umiddelbart etter at budsjett for kommunale barnehager er vedtatt og senest 1.februar. 2. Driftskostnader a) Midtre Gauldal kommune utmåler tilskuddssatser til drift basert på budsjetterte kostnader for kommunens egne barnehager og barnetall i årsmelding pr b) Driftskostnader utbetales basert på barnegruppen pr c) Det beregnes om noen av de kommunale barnehagene har med 25% høyere/lavere driftskostnader (ikke kapital) enn gjennomsnittet. Disse holdes utenfor beregningsgrunnlaget. 3. Administrasjonskostnader a) Departementets modell for beregning av tiskuddssats ivaretar kravet om 4 % påslag av tilskuddet til driftskostnader for administrasjonskostnader (sektoruavhengige kostnader som regnskap, revisjon etc.). 5: Tilskudd til kapitalkostnader 1. Midtre Gauldal kommune utbetaler kapitalkostnader basert på nasjonal sats. 2. Ikke-kommunale barnehager plikter å melde fra til kommunen dersom barnehagens kapitalkostnader overstiger den nasjonale satsen på en slik måte at barnehagen blir tvunget til å redusere eller legge ned driften. Barnehagen kan søke kommunen om økt tilskudd til kapitalkostnader. 3. Midtre Gauldal kommune vil behandle alle søknader om økt tilskudd til kapital individuelt basert på: a) Dokumentasjon av barnehagens kapitalkostnader, driftsutgifter og inntekter inneværende år. b) Vurdering av barnehagens budsjett og regnskap foregående år. c) Kommunens samlede behov for barnehageplasser for å ivareta retten til barnehageplass. d) Barnehagens opptakskrets og andel barn fra andre kommuner. e) Barnehagens andel barn tatt opp uten rett til barnehageplass. 10

11 6: Reduksjon av kommunalt tilskudd 1. Ikke-kommunale barnehager rapporterer årsregnskap i den statlige Web-baserte rapporteringsløsningen Basil innen 15.april. 2. Midtre Gauldal kommune vil gjennom rapportering av årsmelding, årsregnskap og rapportering ved øvrige telletidspunkt føre kontroll med lønnskostnader pr. årsverk. 3. Midtre Gauldal kommune vil redusere tilskuddet tilsvarende barnehagens kostnadsbesparelse foregående år dersom barnehagen har vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader pr. årsverk enn kommunens barnehager og eier har avsatt urimelig utbytte eller tatt ut urimelig godtgjørelse for egen eller nærståendes arbeidsinnsats i barnehagen. 4. Eventuell reduksjon vil bli trukket fra vedtatt tilskudd inneværende år. 7: Opplysningsplikt 1. Telletidspunkt a) Midtre Gauldal kommune ubetaler tilskudd ut fra størrelse på barnegruppene pr b) Barnehagene rapporterer barnegrupper etter fastsatt skjema med frist for barnegruppe pr og for barnegruppe pr c) For å utløse endring i tilskudd må rapporten dokumentere en reduksjon eller økning i barnegruppe tilsvarende to helplasser eller mer. d) Endring i driftstilskudd inkl. admistrasjonskostnader utbetales tilsvarende satsen for store eller små barn fra rapporteringstidspunkt for antall måneder som gjenstår av året. 2. Større aktivitetsendringer a) Midtre Gauldal kommune ubetaler tilskudd ut fra størrelse på barnegruppene pr b) Private barnehager som har større aktivitetsendring i løpet av året skal melde fra til kommunen. Avdelingsnormen på 18 helplasser for store barn eller 9 helplasser for små barn legges til grunn for å beregne barnehagens satser på nytt. 8: Endringer i grunnlaget for de kommunale tilskuddssatsene 1. Tilskudd skal utbetales forskuddsvis hvert kvartal a) Inntil endelig vedtak om tilskudd foreligger utbetales tilskudd tilsvarende siste kvartal foregående år. b) Ved endring ut fra telletidspunkt betales endret tilskudd fra og Barnehageeier i åpne barnehager skal rapportere antall barn som kan være samtidig og ukentlig oppholdstid. Ved telletidspunkt og skal det dokumenteres at oppmøte tilsvarer grunnlaget for tilskuddet. Dersom oppmøte over tid er vesentlig lavere, skal et lavere barnetall legges til grunn ved beregning av tilskudd videre. 3. Kommunen har ikke plikt til å gi tilskudd slik at det samlede offentlige tilskuddet til private barnehager overstiger det tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering. Dette prinsippet følges opp i forhold til private barnehager dersom det i løpet av året skjer endringer i grunnlaget for de kommunale barnehagene. 11

12 9: Vilkår for kommunalt tilskudd Midtre Gauldal kommune stille følgende vilkår for kommunalt tilskudd: 1. At barnehagen følger det til enhver tid gjeldende regelverk for drift av barnehage. 2. At barnehagen følger opp rapportering i tråd med regelverk, retningslinjer og kommunale rutiner for tilsyn. 3. At barnehagen minimum følger kommunens bestemmelser for leke- og oppholdsareal og arealutnytting. 4. At barnehagen har lønns- og arbeidsvilkår tilsvarende kommunens barnehager. 5. At barnehagen deltar i tiltak i fastsatt kompetanseplan og andre relevante kompetansehevingstiltak som kommunen tilbyr. 6. At barnehagen deltar og følger vedtatte rutiner for samordnet opptak. 7. At barnehagen følger felles plan for overgang barnehage skole. 8. At barnehagen følger rutinehåndbok, årshjul og frister for spesialpedagogisk arbeid. 9. Der det ønskes å benytte datasystemer, delta i arbeid med ulike prosedyrer og rutiner i tillegg til kommunens interne kompetansetiltak betaler barnehagen egenandel for tjenesten. 10: Tilbakebetaling 1. Det skal tilstrebes at korrekte opplysninger legges frem i forhold til barnetall, areal, regnskap etc. 2. Dersom barnehageeier har gitt feil opplysninger vil kommunen vurdere tilbakebetaling basert på konsekvenser for barnehagens videre drift og størrelse av eventuell tilbakebetaling. 3. Ved store konsekvenser for daglig drift kan tilbakebetaling fordeles over en lengre periode. 4. Dersom kommunen har feilen vurderes dette ut fra rimelighetsvurderingsprinsippet og barnehageeiers mulighet til å oppdage feilen. 11: Refusjon av kostnader knyttet til barn fra andre kommuner 1. Midtre Gauldal kommune gir tilskudd til barnehagen ut fra barnehagens melding om barnetall i årsmelding og ved evt. andre telletidspunkt uavhengig av barnets bostedsadresse og alder. 2. Barnehagen plikter ved opptak å ta opp barn fra opptakskrets nedfelt i vedtektene. Dersom barnehagen tar opp barn bosatt i andre kommuner plikter barnehagen umiddelbart å melde fra til kommunen om barnets navn, bosted, fødselsdato og tilbud. 3. Kommunen sender refusjonskrav basert på nasjonale satser til den kommunen barnet er bosatt og som etter forskriften skal finansiere tilbudet. 12: Klage til fylkesmannen Eventuell klage sendes: Midtre Gauldal kommune v/rådmann Rådhuset, 7290 Støren Klagen behandles av rådmann. Dersom kommunen opprettholder vedtaket sendes klagen videre fra kommunen til fylkesmannen. 12