u -- RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNALT DRIFTS- OG IC&PITALTILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER Klæbu kommune HØRINGSNOTA T

Transkript

1 u -- Klæbu kommune RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNALT DRIFTS- OG IC&PITALTILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER HØRINGSNOTA T HØRINGSFRTST 9. MAI 2011

2 L Innledning Siden 1963 har de kommunale bamehagene vært finansiert gjennom statstilskudd, kommunalt tilskudd og foreldrebetaling. Også de private bamehagene har mottatt statstilskudd siden øvrig finansiering var den gang foreldrebetaling og frivillige tilskudd fra kommunen. Kommunen var ikke forpliktet i lov til å gi tilskudd til private barnehager. Til tross for dette valgte flere kommuner likevel å gi tilskudd. I 2003 inngikk alle partier et forlik om barnehagepolitiklcen (barnehageforliket). Sentrale elementer i barnehageforliket var innføringen av maksimalpris på foreldrebetaling, en plikt til likeverdig behandling av b arnehager ved tildeling av offentlige tilskudd, og økt barnehageutbygging med sikte på ff11 dekning. Som følge av barnehagefoyliket ble det fra 1. mai 2004 innført en maksgrense på foreldrebetalingen samtidig som kommunene fikk en forskriftsfestet plikt til å behandle kommunale og ikke-kommunale bamehager likeverdig ved tildeling av offentlige tilskudd. Plikten innebærer at kommunen skal dekke kostnader i ikke-kommunale bamehager som ikke dekkes gjennom foreldrebetaling og andre offentlige tilskudd, På samme tidspunkt ble det innført egne skjønnsmidler til kommunene for å kompensere for merutgiftene knyttet til forliket. Skjønnsmidlene er et øremerket tilskudd til konununen, som i sin helhet skal nyttes til drift av bamehager. I tillegg ble driftstilskuddssatsene både økt og differensiert mellom private og offentlige bamehager fra 1. august Differensieringen ble begrunnet i behovet for økt offentlig finansiering slik at også private barnehager kunne redusere foreldrebetalingen, samtidig som det var et ledd i å skape økonomisk likeverdig behandling mellom kommunale og private barnehager. For private barnehager betydde endringene i praksis at andelen kostnader som ble dekket av foreldrehetalingen sank, og at andelen som ble dekket av offentlig tilskudd ekte. Fra 1. august 2005 ble det krav om at kommunens tilskudd må sørge for at den samlede offentlige finansieringen utgjør minst 85 pst. av det tilsvarende barnehager, eid av kommunen, i gjennomsnitt mottar i offentlige tilskudd. Fra skal den samlede offentlige finansieringen utgjøre minst 88 %. Rammefinansiering er hovedfinansieringsmodellen for konununesektoren. Rammetilskudd og utjevning av skatteinntekter fordeles til kommunene gjennom inntektsysteme. Kommunene fordeler selv midlene mellom de ulike tjenesteområdene i kommunen. Barnehagesektoren er per i dag et unntak fra denne finansieringsmodellen, og finansieres i stor grad gjennom øremerkede statlige tilskudd, Rammefinansiering innebærer at de tilskuddene som etter tidligere finansieringsmodell var øremerket bamehageformål, legges inn i rammetilskuddet til kommunene, og fordeles til kommunene etter et seil med kriterier som refiekterer utgifisbehovet knyttet til barnehager i den enkehe kommune. Endringen innebærer at kommunene Mr et helhetlig finansieringsansvar for kommunale og ikke kommunale bamehager. Kommunene vil i all hovedsak få tildelt midler til banehagefonnål gjennom inntektssystemet i stedet for øremerkede statlig tilskudd. Staten vil følgelig ikke ha direkte innflytelse på nivået på ressursbruken i harnehagene i den enkelte kommunes Etter at rammefinansiering er innført vil statlig styring av bamehagesektoreri i hovedsak skje gjennom lov om bamehager og forskrifter, Etter en overgangsperiode på fem

3 år, skal private barnehager være sikret 100 % av det tilsvarende kommunale barnehager i den aktuelle kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlig tilskudd. 2. Endringer i lov om barnehager Regjeringen vil i 2011 innlemme øremerkede statstilskudd til barnehager i rammetilskuddet til kommunene, Som følge av dette fremmet Kunnskapsdepartementet for Stortinget våren 2008 forslag om endringer i finansieringen av ikke-kommunale barnehager etter at barnehagesektoren har blitt rammeflnansiert, Stortinget vedtok 16. juni 2009 forslag til nytt finansieringssystem for ikkekonuminale hamehager i en rammefinansiert sektor. Følgende endringer er i den forbindelse gjort i Lov om barnehager: 8, sjette ledd: Kommunen,fon alter de statlige øremerkede tilskuddene til ikke kommunale barnehager i kommunen. Kommunen kan ikke avkorte det kommunale tilskuddet etter 14 som følge av et slikt tilskudd. 14 Kommunalt tilskndd til godkjente ikke-kommunale barnehager Kommunen skal yte tilskudd til ordinær dr/fl av alle godkjente, ikke-kommunale barnehager i kommunen, forutsatt at barnehagen har søkt om godkjenning før barnehagesektoren er blitt rammeflncznsiert. Kommunen kan yte tilskudd til barnehager som søker om godkjenning etter at barnehagesektoren er rammefinansiert. Godkjente ikke-kommunale barnehager, Jfr. første og andre ledd; skal behandles likeverdig med kommunale barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Kongen kan giforskrifler med nærmere bestemmelser om hva som mnenes med likeverdig behandling. Kommunen skal utbetale tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager som skal motta tilskudd etter fø;te eller annet leddforskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter endelig vedtak om tilskudd. Kommunens vedtak etter annet ledd kan påklages til,i5ilkesmannen. Bestemmelsen gir Kongen hjemnie til å gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som menes med likeverdig behandling. 3. Sentral forskrift Forskrift om likeverdig behandling av bamehager ved tildeling av offentlige tilskudd, ble vedtatt av stortinget Likeverdig behandling defineres som at ikke-kommunale barnehager Mr 100 pst. av det tilsvarende kommunale bamehager i den aktuelle kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlig tilskudd.

4 Forskrift om ilkeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke kommunale barnehager Fastsatt ved kongelig resolusjon 29. oktober 2010 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager 14 tredje ledd. Fremmet av Kunnskapsdepartementet. I Formål og virkeområde Forskrifien skal sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager behandles likeverdig med kom munale barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd. Forskriften gjelder ved kommunens tildeling av tilskudd til god4jente ikke-kommunale barnehager etter barnehageloven Ç J4frste og andre ledd. li2 Kommunens ansvar Kommunen skal sørgefor at godkjente ikke-kommunale barnehager i kommunen behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av qffentlige tilskudd til ordinær drift etter denne forskrkften. Kommunen skal dokumnentere at tildelingen skjer i samsvar med denne forskrifien. 3 Det kommunale tilskuddet til ordinær drift Det kommunale tilskuddet skal dekke kostnader til ordinær drift i barnehagen som ikke dekkes av andre qffentlige tilskudd ogforeldrebetaling. Kostnader til ordinær drift omfåtter drftskostnade;; kapitalkostnader og administrasjonskostnader. Det samlede offentlige tilskuddet til ikke-kommunale barnehager skal utgjøre samme andel av den gjennomsnittlige offentlige finansieringen av tilsvarende kommunale barnehager som året jr. Tilskuddet skal utgjøre minimum 88 prosent av det som tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering. Kommunen har ikke plikt til å gi tilskudd slik at det samlede offentlige tilslaiddet til den ikke kommunale barnehagen overstiger det tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentligfinansiering. Der den ikke-kommunale harnehagen har lavere foreldrebetaling enn i tilsvarende kommunale barnehager, har kommunen ikke plikt til å dekke differansen. Tilskuddet skal begrenses oppad til at den ikke-kommunale barnehagen ikke får tilskuddforflere barn enn det er plass til innenfor barnehagens godkjenning. Store aktivitetsendringer i den ikke kommunale harnehagen medfører at kommunen må heregne tilskuddet til barnehagen på nytt. 4 Tilskudd til drjftskostnader Kommunen skal gi tilskudd til drftskostnader i godkjente ikke-kommunale barnehager. Tilskuddet skal beregnes ut ifra gjennomsnittlige budsjetterte drskostnaderper heltidsplass i tilsvarende kommunale barnehager. Kommunale barnehager med budsjetterte dr(fiskostnader som er minimum 25 prosent lwyere enn gjennomsnittlige budsjetterte drflskostnader i tilsvarende kommunale barnehager kan holdes utenfor grunnlaget for beregningen. Kommunen skal gi et påslag for admninistrasjonskostnader påfire prosent av tilskuddet til drifiskostnader. Kommunen skal fastsette tilskuddssatser til driftskostnader per heltidsplass. Satsene skal beregnes i samsvar medforholdstailfor finansiering av plasserfor barn over og under tre årfastsatt av departementet. Det skal være egne satser per heltidsplass for ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager. For ordinære barnehager og familiebarnehager skal det settes én sats for barn over tre år, og én sats for barn under tre år. For åpne barnehager skal det settes énfelles sats gjeldende for barn over og under tre år.

5 Kommunen skal dokumentere hvordan tilskuddssatsene er beregnet. Korn inunen skal kunngjøre forslag til tiiskuddssatser i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn, og skal før 1, februar i budsjettåret underrette de ikke-kommunale barnehagene om fastsatte tilskuddssatserfor drif?skostnader. Kommuner som ikke har kommunale ordinære barnehager. farniliebarnehager eller åpne barnehager, skal benytte nasjonale gjennomsnittssats erfor tilskudd til drflskostnader fastsatt av departementet ved beregningen av tilskudd til drifiskostnader lii ikke-kommunale barn ehager.,ss 5 Tilskudd til kapitalkostnader Kommunen skal gi tilskudd til kapitalkostnader i godlçiente ikke-kommunale barnehager per heltidsplass. Kommunen velger om den vil gi tilskuddet ut kap italkostnader per heltidsplass i egne tilsvarende kommunale barnehager, eller om den vil benytte nasjonale gjennomsnittssatser for kapita ltilskuddfastsatt av departementet. Der kommunen gir tilskuddet ulfra gjennomsnittlige kapilalkostnader i egne tilsvarende kom.munale barnehager skal det være én sats fbr ordinære barnehager. énfor familiebarnehager og én satsfor åpne barnehager. Kommunen skal dokumentere hvordan tils/cuddssatsene er beregnet. Kommunen skal kunngjøre forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at årsbud3jettet legges ut til alminnelig ettersyn, og skal før I. februar budsjettåret underrette de ikke-kom inunale barnehagene om fastsatte iilskuddssatser for kapitalkostnader. Kommunen kan gi ekstra tilskudd til kapitalkostnader til ikke-kommunale barnehager med høye kapitalkostnadei ifra gjennomsnittlige 6 Reduksjon av kommunalt tilskudd Kommunen kan redusere det kommunale tilskuddet dersom harnehagen foregående regnskapsår hadde vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnaderper årsverk enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager og eier av barnehagen hadde avsatt urimelig utbytte eller tatt ut urimelig godtg/øreise for egen eller nærståendes arbeidsinnsats i barnehagen. Med urimelig utbytte og arbeidsgodtgjørelse menes at normal kompensasjonfor arbeid og kap italinnsats i barnehagen overstiges. Reduksjonen i det kommunale tilskuddet skal stå i forhold til den kostnadsbesparelsen barnehagen hat; jf første ledd.,ç 7 Opplysningsplikt Eiere av ikke-kommunale barnehager skal 15. desember hvert år rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen på slçjema fastsatt av departementet. Rapporteringen danner grunnlagfor utmålingen av kommunalt tilskudd året etter. Kommunen kan bestemme at slik rapportering skal gjøres ved flere tidspunktet i året, og hvasom skal tiifor at tilskuddet skal endres i løpet av året. Dette skalfastsettes i lokale retningslinjer. Ikke-kommunale barnehager som i løpet av året har store aktivitetsendringer, blant annet opprettelse eller nedleggelse av avdeling eller større gruppe, skal melde fra til kommunen. Ç 8 Endringer i grunnlagetfor de kommunale tilskuddssatsene Kommunen skal én gang per årfatte vedtak om tilskudd til ikke-kommunale barnehager i samsvar med if 4 og 5, Kommuner som i løpet av året endrer bevilgningene til ordinær drut i kommunale barnehager. skal samme åretfatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager.

6 Dersom kommunens regnskap viser atforbruket i de kommunale barnehagene avviker fra det som lå til grunn forfåstsettelsen av tilskuddssatsene etter Ç 4 og 5, skal kommunen i jårbindelse med kommunestyrets drlige fås tsettelse av årsregnskapet flate vedtak om etteijustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager Etterjustering av tilskudd det er fattet vedtak om i samsvar med andre ledd skal hensyntas, 9 Vilkår for kommunalt tilskudd Kommunen kan sette rimelige og relevante vilkår knyttet til barnehagedrjften for kommunalt tilskudd. 10 Tilbakebetaing Barnehager som i løpet av dret mottar høyere tilskudd enn den har krav på, skal etter vedtak fra kommunen enten tilbakebetale et tilsvarende beløp ellerfå trukketfra beløpet ved senere eller neste år utbetaling av titçkudd. Kommuner som har ikke-kommunale barnehager med barn som er bosatt i en annen kommune, har rett til refusjon for kostnader til ordinær drw som ikke dekkes av foreldrebetalingen og andre offtntlige tilskudd fra kommunen der barnet er bosatt. Reftisjonen skal baseres på nasjonale gjennornsnittssatser for tilskudd til drfiskostnader og kapitalkostnader fastsatt av departementet. il Refusjon av kostnader knyttet til barn fra andre kommuner 12 Klage tilfylkesmannen Eier av ikke-kommunal barnehage kan påklage kommunens vedtak om tildeling av tilskudd etter denne,forskr/ten til fylkesmannen. 13 Endringer iforskrrflen Departementet kan øke mini,nu,nsforpliktelsen i 3 andre ledd i samsvar med gjeldende års budsjettvedtak. 14 Ikrafisetting Forskri/ien trer i krcl? 1. januar Fra samme tidspunkt oppheves forskrft 19. mars 2004 nr. 539 om likeverdig behandling av barnehager iforhold til offentlige tilskudd. 4. Kommunale retningslinjer for tilskudd til private barnehager Selv om den sentrale forskritten innholder regler og foringer for hvordan kommunen skal beregne tilskudd til ikke-kommunale bamehager, vil det også være behov for kommunale retningslinjer for hvordan arbeidet skal gjennomføres. Klæbu kommunes vurderinger og forslag til kommunale retningslinjer for: - Overgangsordninger - Behandling av nye barnehager - Grunnlag for satser for drifistilskudd - Grunnlag for satser for kapitalkostnader - Telledato - Aktivitetsendringer i løpet av året - Vilkår for tilskudd

7 4.1. Overgangsordninger Bakgrunn Inntil det er full likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager, må retningslinj ene inneholde o vergangsregler. Departementet foreslår følgende overgangsregler: 1 henhold til forskriftens 3 skal ikke-kommunale barnehager gis det beste av enten minimunssatsen for tilskudd til ikke-kommunale barnehager eller videreføring av samme andel av det gjennomsnittlige offentlige tilskuddet til tilsvarende kommunale barnehager som året før. Minimurnssatsen er 88 i Kommunene kan holde kommunale barnehager med særskilt høye kostnader til ordinær drift, utenfor beregningsgrunnlaget også i overgangsperioden. Kommunen har ikke plikt til å gi tilskudd slik at den offentlige finansieringen av en ikke kommunal barnehage overstiger det tilsvarende barnehager, eid av kommunen, i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering. Kommunen vil heller ikke få plikt til å finansiere private barnehager ut over 100 % av de kommunale bamehagenes kostnader efter at overgangsperioden er avsluttet. Nyetablerte barnehager som er godkjent av kommunen, gis tilskudd etter kostnadsdekningsprinsippet det første året, men ikke lavere enn minimumssatsen på 88 %. Året etter gis barnehagen det beste av enten minimumssatsen for tilskudd til ikke-kommunale bamehager, eller videreføring av samme andel av det gjennomsnittlige offentlige tilskuddet til tilsvarende kommunale barnehager som året før. Overgangsreglene er basert på at kommunen skal benytte de nye beregningsprinsippene i forskriflen for utmåling av tilskudd allerede i 2011, men det tas samtidig høyde for at full likeverdig behandling ikke er innfaset i statsbudsjettet allerede da. Nye regler for finansiering av ikke-kommunale bamehager skal således gjelde fra 2011, mens 100 % kompensasjon til private barnehager ikke vil bli pålagt kommunene før overgangsperioden er avsluttet Vurderinger En del kommuner finansierer i dag private bamehager efter stykkprisfinansiering der satsene er lik for kommunale og private bamehager, Dette innebærer i praksis 100 % finansiering av de private bamehagene. 100% kompensasjon allerede fra 2011 vil gi kommunen en merutgift på i størrelsesorden 1,1 til 1,5 mill i Disse pengene er ikke lagt inn i rammetilskuddet for 2011, noe som medfører at kommunen ikke vil foreslå å gi 100 % kompensasjon til private barnehager allerede nå. Dette betyr at det må legges opp til å følge statens føringer gjcnnom lov og forskrift ved opptrapping til 100% finansiering Forslag Det forslås at Klæbu kommune følger statlige føringer når det gjelder opptrapping fra 88 % til 100 % kompensasjon av utgiftene i ikke-kommunale barnehager Behandling av nye Bakgrunn Ny 14 i bamehageloven lyder: ff14 Kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barn ehager Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drjft av alle godkjente, ikke-kommunale barnehager i kommunen, forutsatt at barnehagen har søkt om godlç/enningfør barnehagesektoren er blitt rammefinansiert. baniehager

8 Kommunen kan yte tilskudd til barnehager som søksr om godkjenning etter at barnehagesektoren er raminejinansiert. Ved overgang til rammefinansiering er det viktig at godkjente ikke-kommunale barnehager sikres en tilstrekkelig og forutsigbar finansiering. Departementet presiserer at forskriften bare gjelder for godkjente ikke-kommunale barnehager som får tilskudd etter ny 14 i Lov om barnehager. Ikke-kommunale barnehager har historisk fått lavere offentlig finansiering enn kommunale barnehager. De ikke-kommunale bamehagene har tilpasset driftsnivået etter de økonomiske rammene, og har derfor lavere kostnader enn kommunale bamehager. Undersøkelser viscr at kostnadsforskjellene mellom kommunale og ikke-kommunale bamehager i hovedsak kan knyttes til forskjeller i bemanningstetthet og personalkostnader per årsverk. Ved utforming av nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager, er det flere forhold som det bør tas hensyn til. Det er et mål at alle bamehager skal ha realistiske driftsvilkår, og at kvaliteten på tilbudet ikke i for stor grad skal avhenge av hvor i landet en bor. Dette må veies opp mot mulighetene til å foreta prioriteringer i tråd med lokale behov. Det er videre et ønske om et visst mangfold i sektoren, og det er derfor viktig at finansieringsordningen også stimulerer barnehageeiere til å etablere nye bamehager Vurderinger I merknadene til dagens barnehagelov sies det at barnehager somflnnes egnet i forhold til forinåls- og innholdsbetegnelsen har rett til godkjenning. Det er lik rett til etablering for private og kommunale virksomheter. Det er med andre ord enfri etableringsrett. Dette blir nå endret gjennom at bamehagelovens 14 endres slik at den enkelte kommune selv kan bestemme om de ønsker å gi tilskudd til barnehager som søker om ny godkjenning etter 1. januar i Godkjenning av barnehager har i dag vært behandlet administrativt i Klæbu kommune. Lovverket har hatt tydelige føringer på hvilke lover og regler som må være oppfylt før en barnehage kan godkjennes. Etter at rammefinansieringen gjennomføres blir det i realiteten kommunene som kan styre etableringen av nye barnehager gjennom bestemmelsene i 14, 2.ledd, der det heter at Kommunen kan yte tilskudd til barnehager som søker om godkjenning etter at barnehagesektoren er rammefinansiert. Det vil ikke være realistisk å starte opp nye private barnehager uten at kommunen sier seg villig til å finansiere drifta. I og med at det er den enkelte kommune som selv kan velge om de vil finansiere nye bamehager, vil det i framtida ligge mye skjønn i slike avgjørelser. Retten til finansiering vil ikke lenger være hjemlet i lovverket, men vil måtte vurderes på bakgrunn av den enkelte utbyggers søknad og kommunens behov for nye barnehageetableringer. Godkjenning av nye barnehager, blir således gjenstand for politisk vurdering i større grad enn hva som har vært tilfelle til nå. Etablering av nye bamehager som igjen medfører flere bamehageplasser vil ha betydning for kommunens økonomi. Det vil også kunne være forhold knyttet til privat vs. kommunal drift som må vurderes. I enkelte tilfeller kan de synes som byråkratisk med en politisk behandling når for eksempel en eksisterende barnehage ønsker å utvide med noen plasser. Dette er likevel forhold som kan ha betydning i forhold til økonomi, bamehagepolitiske spørsmål. I tillegg vil det være aktuelt å vurdere om kommunen kan tilby slike plasser eller om dette kan løses av andre private bamehager. Selv i søknader om en liten utvidelse av plasser vil det uansett bli viktig å vurdere konkurranseforheldene mellom private bamehager og mellom private og kommunale bamehager.

9 4,2.3 Forslag Det foreslås at alle søknader om etablering av nye private barnehageplasser innenfor gjeldene barnehage etter , legges fram til administrativ behandling. Etablering av nye barnehager, med påfølgende stor øking av barnehageplasser fra samme dato, legges fram til politisk behandling Grunnlag for satser for driftstilskndd Bakgrunn Forskriftens 4 fastsetter bestemmelsen om kommunens ansvar for utmåling av tilskudd til driftskostnader. Med tilskudd til driftskostnader menes kostnader knyttet til driften av harnehagetilbudet. Dvs, den daglige driften av det barnehagetilbudet som er godkjent i henhold til barnehageloven. Som grunnlag for utmåling av tilskudd til driftskostnader skal kommunen ta utgangspunkt i budsjetterte kostnadem for drift i tilsvarende kommunale barnehager. Med tilsvarende kommunale bamehager menes ordinære barnehager, familiebamnehager eller tilbud i åpne barnehager. Kommunen må beregne alle driftskostnader i kommunale ordinære bamnehager, familiebamnehager og åpne bamehager per heltidspiass. Kommunen skal gi et påslag for administrasjonskostnader på fire prosent av tilskuddet til drift, jf. første ledd. Administrasjonspåslaget skal dekke kostnader til fellesadministrasjon som gjelder drift av kommunale bamehager. Dette omfatter sektoruavhengige kostnader knyttet til bl.a. regnskap og revisjon, personalfunksjon og IKT- tjenester. Kostnader knyttet til kommunens rolle som lokal barnehagemyndigliet faller utenfor. Dersom kommunen har en eller flere egne bamnehager som ligger 25 prosent eller mer over gjennomsnittlige drifiskostnader i alle egne barnehager, kan kommunen holde slike barnehager utenfor beregningsgrunnlaget for utmåling av tilskudd til drifiskostnader til ikke-kommunale bamnehager. Kommunen skal kunngjøre forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn, jf. kommuneloven 45 tredje ledd. Kommunen skal innen I. februar underrette de ikke-kommunale bamehagene om fastsatte tilskuddssatser. Satsen skal vise den offentlige finansieringen for driftskostnader til en plass i ordinær bamehage, familiebamnehage og åpen barnehage. Med heltidsplass i ordinær barnebage og familiebarnehage menes avtalt oppholdstid i bamnehage på 41 timer eller mer per uke. Deltidsplasser omregnes til heltidsplasser ved hjelp av Statistisk sentralbyrås nøkler for gi ennomsnittlig oppholdstid. Tilskuddssatsene skal fastsettes i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn over og under tre år fastsatt av departementet. Forholdstallet sier noe om hvor mye en småbarnsplass koster i forhold til en storbamsplass. Med småbamsplass menes barnehageplass for barn under tre år. Med storbamsplass menes bamehageplass for barn over tre år. I forhold til tilskudd regnes barn som under tre år til og med det kalenderåret de fyller tre år. Et forholdstall (1,8) skal kun benyttes ved utregning av tilskudd til drifiskostnader, mens for kapitaltilskuddet skal samme sats benyttes uavhengig av alder. Kommunen skal utbetale tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager, etter barnehageloven 14 første eller andre ledd forskuddsvis hvert kvartal, inntil kommunen fatter endelig vedtak om tilskudd, jf. bamehageloven 14 femte ledd. Kommunen

10 skal dokumentere hvordan satsene er beregnet. Kommunen må ta med alle budsjetterte kostnader til drift i kommunale barnehager ved beregning av tilskudd til de ikke-kommunale bamehagene. Ved en eventuell klagesak må kommunen dokumentere overfor klager og Fylkesmannen at alle kostriader til drift er inkludert i grunnlaget. Kommuner som ikke har kommunale ordinære barnehager, familiebamehager eller åpne barnehager, skal som (minimum) benytte nasjonale gjennomsnittssatser for drift fastsatt av departementet, jf. femte ledd. Dersom kommunen har kommunale ordinære barnehager, men ingen kommunale familiebarnehager, skal kommunen bruke kommunale satser for tilskudd til ordinære bamehager og nasjonale satser for tilskudd til familiebarnehager. Det er ikke anledning til å benytte nasjonale satser for tilskudd til driftskostnader hvis kommunen har egne tilsvarende bamehager. Kommuner som kan benytte nasjonale satser, kan sette høyere tilskuddssatser til ikkekommunale barnehager enn det de nasjonale satsene viser. Kommuner som ikke har egne tilsvarende barnehager kan ikke sette lavere satser enn de nasjonale satsene. Kommunene kan imidlertid benytte prosentandel ned til 88 prosent (i 2011) av de nasjonale satsene så lenge prosentandelen ikke er lavere enn prosentandelen som ble benyttet året før Vurderinger Klæbu kommune eier ingen bamehager med forhøyet personaltetthet eller drifiskostnader (over 25 prosent av tilsvarende kommunale) som bør holdes utenfor beregningsgrunnlaget. Satsene for driftskostnader i Klæbu må derfor beregnes ut fra budsjetterte gj ennomsnittskostnader i de 4 kommunale heldags barnehagene. I og med at kommunen har egne kommunale heldags barnehager med barn i alderen 0 6 år, må kommunen beregne gjennomsnittskostnader for de kommunale barnehagene og fastsette egne kommunale satser for heltidsplasser for barn over tre år og heltidsplasser for barn under tre år. Det er ikke anledning til å benytte nasjonale satser for tilskudd til dritiskostnader, hvis kommunen har egne tilsvarende bamehager. Kommunen har ingen kommunale familiebarnehager. Da skal nasjonale satser benyttes som grunnlag for tilskudd til private familiebarnehager Det er ingen private åpne barnehager i Klæbu som skal ha tilskudd fra kommunen. Departementet gir veiledning for hvordan kommunale gjennomsnittsberegninger skal gjennomføres. Kommunen vil benytte seg av denne veiledningen når satsene for driftstilskudd skal fastsettes. De kommunale satsene skal legges fram i kommunens årsbudsjett og vedtas endelig før I. februar i det aktuelle budsjettåret. Rammetilskuddet til kommunene er fordelt etter en kostnadsnokkel fbr barnehager med ulik vekting for barn i alderen 3 5 år og barn i alderen I 2 år som ikke mottar kontantstøtte. Bamehagetilskudd for barn under I år er ikke nevnt som kriterium. Plasser til barn under ett år som etter barnehagelovens bestenunelser ikke har rett til barnehageplass, må likevel finansieres av kommunen. Private barnehager tar inn barn etter bestemmelsene i egne vedtekter, noe som gjør at de kan velge å ta inn småsøsken under ett år i barnehagene. Dette

11 gjør at kommunene kan måtte yte tilskudd til private barnehager for tilbud som gis til barn som ikke har lovfestet rett til barnehageplass. Forskriften gir klare føringer for kommunen i hvordan utmåling av drifistilskudd skal skje. I retningslinjene er det derfor bare å fastslå at kommunen skal følge forskriftens bestemmelser Forslag Det foreslås at kommunen benytter budsj etterte gjennomsnittskostnader for de kommunale heldags barnehagene som grunnlag for å fastsette satser for driftstilskudd til ordinære private bamehager. For private familiebamehager benyttes nasjonale satser begrenset oppad til gjennomsnittskostnadene for de ordinære barnehagene Grunnlag for satser for kapitalkostnader Bakgrunn Forskriftens 5 fastsetter kommunens ansvar for utmåling av tilskudd til kapitalkostnader. Kommunen er forpliktet til å gi tilskudd til kapitalkostnader til godkjente ikke-kommunale barnehager som mottar tilskudd i henhold til bamehageloven 14 første eller andre ledd, jf. forskriften 1 første ledd. Med kapitalkostnader menes avskrivningskostnader basert på anskaffelseskost (fratrukket investeringstilskudd og merverdiavgiftskompensasjon) og rentekostnader beregnet ut fra bokført verdi på anleggsmidler på bamehageområdet tillagt tomtekostnader (fratrukket investeringstilskudd og merverdiavgifiskompensasjon). Kommunen kan velge om den vil beregne tilskuddsatser for kapitalkostnader basert på kapitalkostnader i tilsvarende kommunale barnehager eller benytte nasjonale tilskuddsatser fastsatt av departementet. En forutsetning for at kommunen kan beregne kapitaltilskudd selv, er at kommunen har oversikt over de investeringene som har vært gjort. Dersom kommunen ikke har oversikt over historisk anskaffelseskost for alle foretatte investeringer, er det mulig å foreta en ny verdivurdering av barnehagen(e). Dersom kommunen velger å beregne kommunale tilskuddsatser for kapitalkostnader, skal kommunen ta utgangspunkt i kapitalkostnader i tilsvarende kommunale barnehager. Kapitaltilskuddssatsene fastsettes uavhengig av barnas alder. Kommunen skal kunngjøre forslag til tilskuddsatser i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn, jf. kommuneloven 45 tredje ledd. Kommunen skal innen I. februar underrette de ikke-kommunale barnehagene om fastsatte tilskuddsatser. Kommunen skal dokumentere hvordan satsene er beregnet, jf. tredje ledd. Kommunen må ta med alle kapitalkostnader i kommunale bamehager ved beregning av tilskudd til de ikkekommunale barnehagene. Ved en eventuell klagesak må kommunen dokumentere overfor klager og Fylkesmannen at alle kostnader til kapital er inkludert i grunnlaget. Kommuner som ikke har kommunale ordinære bamehager, familiebarnehager eller åpne barnehager, skal benytte nasjonale gjennomsnittssatser for kapitalkostnader for tilsvarende barnehager fastsatt av departementet. Kommunen skal utbetale tilskudd til godkjente ikke-kommunale bamehager etter bamehageloven 14 første eller andre ledd forskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter endelig vedtak om tilskudd, jf. bamehageloven 14 femte ledd.

12 Det er store variasjoner i kapitalkostnader mellom barnehager. 5 femte ledd, gir kommunen mulighet til å gi ekstra tilskudd til ikke-kommunale bamehager med høye kostnader. Bestemmelsen gir kommunen mulighet til å gi ekstratilskudd, men kommunen har ingen plikt til å gi ekstratilskudd. Departementet vil i forbindelse med utredningen av utbyttebegrensninger i ikke-kommunale bamehager vurdere bcstemmclsenc om utmåling av tilskudd til kapitalkostnader Vurderinger Ut fra forskrif ten kan kommunene velge om de ønsker å fastsette egne satser eller benytte nasjonale satser. Å fastsette egne satser er tidkrevende og forholdsvis komplisert. I Klæbu har vi bamehager med forskjellig alder og forskjellige typer lokaler. Det vil derfor være komplisert og omfattende jobb å beregne kapitalkostnadene. Det vil derfor være mest hensiktsmessig å benytte nasjonale satser for kapitalkostnader. Dette vil også gi større forutsigbarhet for de private barnehagene. På den andre siden kan bruk av den nasjonale satsen bidra til større forskjeller mellom private og kommunale bamehager, ved at investeringer eller manglende investeringer i kommunale bamehagebygg ikke påvirker tilskuddet til de private barnehagene. Eksempelvis vil de privatc bamehagen få den nasjonale satsen selv om kommunen i prinsippet har lavere kapitalkostnader, og de vil heller ikke få økte satser om kommunen bygger eller pusser opp de kommunale barnehagene. Over en lengre tidsperiode vil dette trolig utjevne seg. Det skal fastsettes samme sats for heltidsplasser for små og store barn. Nasjonal sats for heltidsplasser i ordinære, private bamehager er i 2011 satt til kr For familiebamehager er satsen kr. I Satsen for familiebamehager er satt noe høyere enn for ordinære barnehager da de ikke kan føre opp husleieutgifter og lignende i sine budsj etter. Å gi samme kapitaltilskudd til alle barnehager kan føre til at nye bamehager ikke får dekket sine kostnader, mens eldre barnehager med nedbetalte lån vil bli overtinansiert. Departementet peker imidlertid på at dette vil utjevne seg over en lengre periode, og at hensynet til enkelhet bør veie tungt. Kommunen kan imidlertid velge å gi ekstra kapitaltilskudd til enkeltbarnehager som har ekstra høye kapitalkostnader. Dette kan særlig gjelde mindre, nybygde barnehager i distriktene som ikke har stordrifisfordeler og som heller ikke har barnegunnlag til å fylle alle plassene til enhver tid. Departementet tilrår at kommunen gir private bamehager med særlig høye kapitalutgifter mulighet for â søke om ekstra tilskudd Forslag Det forslås at Klæbu kommune benytter nasjonale satser ved utbetaling av kapitalkostnader i private bamehager.

13 4.5. Teliedato Bakgrunn I tråd med forskriflens 7, første ledd, skal tilskudd tildeles på grunnlag av opplysninger fra eier, eller ansvarlig representant for eier, om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen per 15. desember. Barnehageeier i ordinære barnehager og familiebarnehager skal rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen. Det maksimale antall barn som kan være tilstede samtidig må fastsettes ut fra lokalenes størrelse og kravet om at personalet skal drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet, jf. barnehageloven 18 femte ledd. Barnehageeier skal kontrollere at opplysningene om antall barn, barnas alder og oppholdstid er korrekte og i overensstemmelse med barnehagens godkjenning. Barnehageeier plikter å gi korrekte opplysninger. Opplysningene skal rapporteres elektronisk på skjema fastsatt av departementet gjennom BASIL (https :/iwww.basil.no). En papirutskrift av skjemaet som rapporteres elektronisk signeres og sendes kommunen innen den fristen kommunen har satt. Papimtskriften skal ha eiers originalunderskrifl. Som barnehagemyndighet skal kommunen kontrollere at opplysninger gitt av eier om antall barn, barnas alder og oppholdstid er i overensstemmelse med de faktiske forhold oggodkjenningen,jf. barnehageloven 8,10,11 og 16. I tillegg til den påiagte rapporteringen per 15. desember, kan kommunen bestemme om den vil ha ytterligere rapporteringer og eventuelt hvor mange ganger i året barnehageeier skal rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen. Dersom kommunen velger å ha flere rapporteringer, skal kommunen gi lokale retningslinjer for når barnehagene skal rapportere og hva som skal til for at tilskuddet skal endres i løpet av året. Det forvaltningsrettlige prinsippet om forutberegnelighet tilsier at retningslinjene bør fastsettes fr3r tilskuddsåret begynner og bør ikke endres i løpet av tilskuddsåret. Kommunen bør videre opplyse om retningslinjene når vedtak om tilskudd fattes. Uansett om kommunen i henhold til 7 første ledd velger å ha flere rapporteringer per år, skal store aktivitetsendringer medføre at kommunen må beregne tilskuddet til barnehagen på nytt, jf. andre ledd. Det er barnehageeiers ansvar å melde fra til kommunen om store aktivitet.sendringer i løpet av året. Med store aktivitetsendringer menes for eksempel opprettelse eller nedleggelse av avdeling, større gruppe eller barnehage Vurderinger Noe av målsettingen med å innføre et nytt finansieringssystem for barnehagene er å få et enklere system å administrere. Det er derfor viktig at også de kommunale retningslinjene blir enkle å forstå og enlde å administrere. Klæbu kommune har 4 private barnehager. Å ha flere telletidspunkt i løpet av året vil føre til at mange beregninger og vedtak må gjøres flere ganger. Ved å ha ett tefletidspunkt vil barnehagene få oversikt over hva hai-nehagen får i drifistilskudd tidlig i året og enkelt kunne sette opp budsjett for hele året. Ved å etablere gode og oversiktlige regler for ekstra tilskudd ved aktivitetsendringer i løpet av året bør det være enkelt å forholde seg til en telledato. Denne må være sammenfallende med den årlige KOSTRA - rapporteringen i desember hvert åi. På den måten unngår man flere rapporteringer, og forutsigbarheten for barnehagen blir størst mulig. Eksempelvis vil ikke ett ekstra barn eller oppsigelse av ett barn medføre endring i tilskudd i løpet av året. 15. desember er midt i et barnehageår. Da har barnehagene tatt inn barn med rett til

14 barnehageplass etter barnehageloven, og de har oversikt over hvilke barn de ønsker å ta opp etter nyttår. Det er ryddig både for barnehagene og kommuneadministrasjonen dersom den enkelte barnehage fyller opp alle aktuelle plasser pr hvert år. Å ha bare en telledato vil imidlertid ikke stimulere barnehagene til mer/inntak ellers i løpet av barnehageåret, slik mange barnehager praktiserer i dag. Mer/inntak dreier seg om søkere som etter barnehageloven ikke har rett til barnehageplass. Hensynet til enkel saksbehandling og forutsigbarhet for de private barnehagene, er viktige faktorer som taler for å ha bare en telledato. Barnehagene vil uansett få mer/inntak i løpet av barnehageåret kompensert ved neste telling i desember, og dersom det er store aktivitetsendringer i løpet av året, skal kommunen uansett beregne tilskuddet til barnehagen på nytt (se pkt. 4.6) Forslag Det foreslås at Klæbu kommune praktiserer en telledato, 15.12, hvert år som grunnlag for driftstilskudd til private barnehager Aktivitetsenclringer i løpet av året Bakgrunn Jf. forskriftens 7, andre ledd, skal store aktivitetsendringer medføre at kommunen må beregne tilskuddet til barnehagen på nytt. Det er barnehageeiers ansvar å melde fra til kommunen om store aktivitetsendringer i løpet av året. Med store aktivitetsendringer menes for eksempel opprettelse eller nedleggelse av avdeling, større gruppe eller barnehage Vurderinger Jf forskriften skal omberegning skje for eksempel ved opprettelse eller nedleggelse av avdeling, større gruppe eller barnehage. Det er ingen klar definisjon på hva som regnes som avdeling eller gruppe, da dette kan variere fra bamehage til barnehage. Definisjonen av hva som er store endringer kan være vanskelig å avgjøre. Det er kommunen som skal fastsette lokale retningslinj er for hva som skal til før tilskuddet skal endres i løpet av barnehageåret. Gjeldende regelverk i dag fastslår at dersom en barnehage utvider barnegruppa med 2 barn eller flere i forhold til det tilskuddet som ble utmålt på grunnlag av KOSTRA - rapporteringen pr , så har barnehagen rett til å få utbetalt mer/tilskudd for det aktuelle året, Tilsvarende gjelder for 1 barn i familiebarnehager. Denne regelen har gjort at kommunen gjennom hele året har måttet omberegne tilskuddet for mange av barnehagene. En av hensiktene med innføring av rammefinansiering er å forenkle systemet for finansiering av bamehagene. Det må derfor være et mål for kommunen å redusere antall omberegninger av kommunalt tilskudd i løpet av bamehageåret. Ordningen med endring i antall barn som grunnlag har medført en del urettmessige konsekvenser. Eksempelvis vil en utvidelse fra halv til hel plass for fire barn ikke gi grunnlag for ornrcgning, da det ikke er snakk om flere barn. Det samme gjelder dersom barnehagen har tatt inn 3 småbarn og redusert med 3 store barn, Dette innebærer i utgangspunktet en økning med 3 plasser og mange flere korrigerte oppholdstimer, men gir ikke grunnlag for omberegning. En økning i antall barn vil dessuten være lettere å oppfylle i de største barnehagene, mens mindre hamehager ikke vil kunne ta opp flere barn på samme måte midt i året. Et alternativ til

15 å benytte endring i barnetall som grunnlag, er da å benytte en viss prosentvis endring i forhold til antall korrigerte heltidsplasser eller oppholdstirner, som grunnlag for når omberegning skal gjøres. Det betyr at småbarn ornregnes til store barn og deltidsplasser ornregnes til heltidsplasser. Dette vil være en mer rettferdig og hensiktsmessig ordning. Nivået på denne prosentvise endringen vil kunne påvirke mer/irintak i de private barnehagene. Jo lavere prosentvis endring som kreves, jo større vil motivasjon for mer/inntak være. I forhold til forutsigbarhet og enkelhet bør kravet til prosentvis endring være forholdsvis høyt. Det må likevel være slik at dersom en endring krever betydelig større bemanning, bør dette kunne gi grunnlag for omregning. En prosentvis endring vil kreve større endringer for store barnehager. I forhold til dagens retningslinjer, bør det for de små barnehagene være mulighet for omregning dersom de foretar mer/inntak på over 2 plasser. Det betyr at det bør kreves 13 % endring før omregning foretas. 13 % vil bety i overkant av 2 plasser for familiebarnehagene og de minste barnehagene, og omlag 8 plasser i de største barriehagene Forslag Det foreslås at det ved aktivitetsendring tilsvarende minst 13 % over en periode på to måneder, skal foretas omregning av det kommunale tilskuddet Vilkår for tilskudd Bakgrunn 9 i forskriften sier at kommunen kan sette rimelige og relevante vilkår knyttet til barnehagedriften for komiriunall tilskudd. Hva som vil være rimelig og relevant, vil måtte vurderes opp mot kommunens plikt til å sørge for likeverdig behandling. Dersom kommunen setter vilkår for kommunalt tilskudd, må det i tillegg være saklig sammenheng mellom tilskuddet som tilbys og de vilkår som stilles. Kommunen kan ikke pålegge plikter for å oppnå noe mer eller noe helt annet enn hva formålet med tilskuddet tilsier. Formålet med tilskuddet er å sørge for likeverdig behandling av godkjente barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd og bidra til å sikre bamehager med likeverdig kvalitet, jf forskriften 1 første ledd. Hva som er rimelig og relevant må vurderes opp mot kommunens plikt til å sørge for likeverdig behandling. Merknadene til forskriften regulerer ikke uttømmende adgangen til å sette vilkår, men gir noen eksempler på vilkår som kan og ikke kan stilles. Kommunen kan ikke stille vilkår som går på bekostning av barnehagens verdimessige eller pedagogiske profil. Kommunen kan heller ikke pålegge ikke-kommunale barnehager plikter som går utover det som gjelder for kommunens egne bamehager. Kommunen kan ikke stille vilkår om at tariffavtale skal opprettes. Departementet vil vurdere å foreslå nasjonale regler om likeverdige lønns- og arbeidsvilkår i kommunale og ikkekommunale bamehager når full likeverdig behandling er innfaset i statsbudsjettet. Dersom kommunen setter vilkår, må den samtidig sørge for at det er rom for dette innenfor bamehagens samlede inntekter. Dersom ikke-kommunale barnehager ikke godtar lovlig fastsatte vilkår som det følger med økonomiske midler til gjennomføringen av, faller retten til kommunalt tilskudd bort i sin helhet.

16 Vurderinger Dagens forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd 4 åpner for reduksjon av kommunalt tilskudd dersom barnehagen har vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader per årsverk enn det som er vanlig i tilsvarende kommunal barnehage, og eier av harnehagen budsjetterer med urimelig utbytte eller godtgjørelse for egen eller nærståendes arbeidsinnsats i barnehagen. Ikke-kommunale barnehager er en viktig del av det helhetlige bamehagetilbudet i kommunene og er organisert på ulike måter. Den enkelte private barnehage har egne vedtekter etter bestemmelser i barnehagelovens 7. Vedtektene skal sendes kommunen til gjennomsyn., men skal ikke fonnelt vedtas av kommunen. Kommunen kan påpeke det overfor eier dersom vedtektene ikke er i samsvar iried banwhagelovens bestemmelser. Dersom kommunen setter vilkår for kommunalt driftstiiskudd, må det være saklig sammenheng mellom tilskuddet som tilbys og de vilkår som stilles. Hva som er rimelig og relevant må vurderes opp mot kommunens plikt til å sørge for likeverdig behandling. Konununen kan ikke sette vilkår som går på bekostning av barnehagens verdimessige eller pedagogiske profil. Kommunen kan heller ikke stille krav om at tariffavtale skal opprettes. Et rimelig og relevant krav vil imidlertid være at de private barnehagene tilbyr tilsvarende lønns og arbeidsvilkår som i de kommunale barnehagene. Dette vil likevel bare kunne gjelde for de bamehagene som har 100 % finansiering. Den enkelte private barnehage driver egen virksomhet ut fra bestemmelsene i egne vedtekter. Kommunen kan likevel stille relevante vilkår for utbetaling av tilskudd. For kommunen vil det være viktig å sikre at private barnehager driver virksomheten i tråd med kvalitetskrav i lov og forskrifier satt av departementet. I tillegg må også private ba.rnehager forpliktes til å delta i kommunens satsningsområder og kompetanseutvikling samt flalge opp bestemmelser fastsatt i lokale planer. Det er også viktig at private bamhager deltar på møter og i nettverksarbeid i regi av kommunen. Det vil bli vanskelig å sette krav om arealutnytting for de private bamehagene, da de har fått godkjent bamehagens areal og tatt inn antall barn i henhold til kravene i barnehageloven. Et krav om arealutnytting lik kommunale barnehager, vil kunne medføre at enkelte bamehager vil måtte redusere antall barnehageplasser. I tillegg vil et slikt vilkår endre seg dersom det skjer endringer i arealutnyttelsen i de kommunale b arnehagene. Med bakgrunn i behovet for barnehageplasser og forutsigbarhet for de private bamehagene, bør det ikke fastsettes noe krav om arealutnyttelse utover kravet i loven Forslag Ut fra de ovenstående vurderingene foreslås det at settes følgende generelle kvalitetskrav for tildeling av kommunalt driftstilskudd til private barnehager: Private bamehager må: a. Oppfylle krav i forhold til lov og forskrifter. b. Følge opp lokalt planverk og retningslinjer/satsninger. c. Delta i kommunens fellessatsninger. d. Delta i aktuelle nettverk mellom barnehagene i kommunen, e. Delta i kompetansehevingstiltak som kommunen tilbyr og ekstern vurdering. f Delta på felles styrennater og andre aktuelle møter.

17 g. Følge vedtatte prosedyrer for samordnet opptak. h. Følge kommunens planer og prosedyrer for overgang og sammenheng barnehage skole. i. Følge kommunens spesialpedagogiske retningslinjer. j. Følge opp frister som blir satt av kommunen når det gjelder rapporteringer, årsplaner og digitalt tilsynsskjema. k. Følge kommunens krav om å opplyse og dokumentere alle kostnadene i bamehagen. 5 Forslag til kommunale retningslinjer 1. Klæbu kommune følger statlige føringer med tanke på opptrapping fra 88 % til 100 % kompensasjon av utgiftene i ikke-kommunale barnehager. 2. Søknader om etablering av nye private barnehageplasser innenfor gjeldende bam.ehage , legges fram til administrativ behandling. Etablering av nye barnehager, med påfølgende stor økning av bamehageplasser fra samme dato, legges fram til politisk behandling. 3. Kommunen benytter budsjetterte gjennomsnittskostnader for de kommunale heldags barnehagene som grunnlag for å fastsette satser for drifistilskudd til ordinære private bamehager. 4. For private familiebamehager benyttes nasjonale satser begrenset oppad til gjennomsnittskostnadene for de ordinære barnehagene. 5. Kommunen benytter nasjonale satser for kapitalkostnader. 6. Klæbu kommune praktiserer en telledato, 15.12, hvert år som grunnlag for drifitilskudd til private bamehager. 7. Ved aktivitetsendring tilsvarende minst 13 % over en periode på to måneder, skal det foretas omregning av det kommunale tilskuddet. 8. Det settes følgende generelle kvalitetskrav for tildeling av kommunalt drifistilskudd til private barnehager: a. Oppfylle krav i forhold til lov og forskrifter. b. Følge opp lokalt planverk og retningslinjer/satsninger. e. Delta i kommunens fellessatsninger. d. Delta i aktuelle nettverk mellom barnehagene i kommunen. e. Delta i kompetansehevingstiltak som kommunen tilbyr og ekstern vurdering. f Delta på felles styrermøter og andre aktuelle møter. g. Følge vedtatte prosedyrer for samordnet opptak. h. Følge kommunens planer og prosedyrer for overgang og sammenheng barnehage skole. i. Følge kommunens spesialpedagogiske retningslinjer. j. Følge opp frister som blir satt av kommunen når det gjelder rapporteringer, årsplaner og digitalt tilsynsskjema. k. Følge konununens krav om å opplyse og dokumentere alle kostnadene i bamehagen. 6. Saksgang og frister Saken skal legges fram for politisk behandling i mail/juni 2011.

18 Høringsuttalelsen sendes Klæbu kornrnuiie, Postinottak Klæbu Heringsfrist: 9. mai2011