behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager.

Transkript

1 Saksbehandler: Arve Bjørndahl Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2013/6078 Deres referanse: Til høringsinstansene, jf. vedlagt liste Høringsnotat om forslag til endringer i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager Kommuneregnskap som beregningsgrunnlag for fastsettelse av tilskuddssatser 1. Innledning Utdanningsdirektoratet legger med dette frem høringsnotat med forslag til endringer i forskrift 29. oktober 2010 nr om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Høringsnotatet gjelder endring av grunnlaget for beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. 2. Endring av forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager 2.1 Bakgrunn Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev nr: Utarbeide forslag til revidert Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager (oppdragsbrevet). Her fremgår det at direktoratet skal «foreta en helhetlig gjennomgang av forskriften og vurdere behovet for endringer.» og at direktoratet skal vurdere om grunnlaget for beregningen av tilskuddet bør være kommunens regnskap, ikke kommunens budsjett. Endelig fremgår det av oppdragsbrevet at «Utdanningsdirektoratet skal som en del av oppdraget også vurdere om noen av endringene som foreslås, vil kunne gis virkning fra 1. januar 2014.» Vi viser også til Meld. St. 24 ( ) Framtidens barnehage, kapittel 5, hvor det framgår at regjeringen på sikt vil vurdere behovet for endringer i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. 2.2 Om høringsnotatet Forslag til forskriftsendringer I dette høringsnotatet drøftes endringer i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Disse endringene vil medføre at grunnlaget for beregningen av tilskuddet til driftskostnader til ikke-kommunale barnehager endres fra budsjett til regnskap. Formålet er å gi ikke-kommunale barnehager større grad av forutsigbarhet når det gjelder finansieringen, og å redusere den administrative byrden for kommunene. Det er viktig for barnehagetilbudet i kommunene at de ikke-kommunale barnehagene får riktig tilskudd. Dette setter barnehagene i stand til å gi et kvalitativt godt Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Org.nr.: NO Bankgiro: IBAN: NO BIC/SWIFT DNBANOKK

2 Side 2 av 12 barnehagetilbud i tråd med gjeldende lover og regelverk. Det tas sikte på at disse endringene kan tre i kraft fra 1. januar Videre arbeid med tilskuddsgrunnlaget I tillegg til å vurdere om grunnlaget for beregningen av tilskuddet bør være kommunens regnskap, er direktoratet gitt i oppdrag å vurdere tilskuddet til dekning av kapitalkostnader, håndteringen av kommunenes pensjonsutgifter/pensjonskostnader i tilskuddsberegningen, og finansieringen av åpne barnehager. Disse forholdene er ikke en del av denne høringen, men blir en del av direktoratets helhetlige gjennomgang av forskriften. Det tas sikte på at eventuelle endringer med bakgrunn i dette, kan tre i kraft fra 1. januar Av den grunn vil det være problemstillinger som ikke vurderes i dette notatet. Med dette forslaget knyttes tilskuddsberegningen nærmere mot kommunens regnskap. Likevel ønsker vi ikke å innta i forskriftsteksten hvilke arter og funksjoner i KOSTRA som skal utgjøre tilskuddsberegningen. Dels er dette i overkant detaljert til å ta inn i en forskrift og vil gjøre den uoversiktlig. Dels ønsker vi ikke å låse oss i den grad at det må en forskriftsendring til hvis det kommer nye retningslinjer eller praksis for føring i KOSTRA. På sikt vil vi vurdere å lage en oversikt over funksjoner/arter som vanligvis inngår i tilskuddsberegningen, og eventuelt innta den i et rundskriv. Innspill Vi ber om at høringsinstansene kun kommer med innspill til endringsforslagene i høringen. Endringsforslagene i høringen gjelder beregningsgrunnlaget for tilskudd til ikke-kommunale barnehager, og hvordan tilskuddssatsen skal beregnes. Endringsforslagene er planlagt å skulle tre i kraft 1. januar Spesielt ber vi tilbakemelding om grunnlaget for tilskuddsberegningen bør være kommunens regnskap for året før tilskuddsåret, eller to år gamle regnskap. Vi ber også om tilbakemelding på om forslagene til forskriftsendring bør tre i kraft 1. januar 2014, da det kan by på utfordringer for kommunene å innrette seg etter en ny beregningsmåte på kort varsel. Det vil være begrenset med tid til opplæring og informasjon, som kan medføre en viss risiko for at det gjøres feil ved beregningen. Likevel mener vi at det er forsvarlig å gjennomføre endringene 1. januar Det skyldes at regnskapet er grunnlaget for etterjustering av tilskudd i dag, noe kommunene er kjent med. Samtidig har vi fått klare signaler fra sektor, særlig PBL og KS, om at en tilskuddsberegning basert på regnskap er ønskelig. Vi ber om at høringsinnspillene sendes oss innen mandag 11. november Høringsnotatet videre I punkt 2.3 redegjøres det rede for gjeldende rett. Punkt 2.4 omhandler bakgrunnen for å endre beregningen av tilskudd basert på budsjett til regnskap. Punkt 3. gjelder direktoratets vurderinger. Hvordan kommunene skal håndtere overgangsåret 2014 er redegjort for i punkt 4. De økonomiske og administrative konsekvensene blir vurdert i punkt 5. Forslag til endringer i forskriftstekst er lagt til punkt 6. Endelig er merknader til forskriftstekst redegjort for i punkt 7.

3 Side 3 av Gjeldende rett Barnehageloven 14 angir at kommunen har plikt til å finansiere ikke-kommunale barnehager som hadde søkt om godkjenning før sektoren ble rammefinansiert, og at ikkekommunale barnehager skal behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd. Hovedprinsippet for finansieringsmodellen er likeverdig behandling av kommunale barnehager og ikke-kommunale barnehager innenfor den enkelte kommune. Det følger av forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager (forskriften) at kommunen skal gi godkjente ikke-kommunale barnehager tilskudd både til drifts- og kapitalkostnader etter 4 og 5. Tilskuddet til driftskostnader beregnes ut fra gjennomsnittlige budsjetterte driftskostnader i tilsvarende kommunale barnehager, jf. forskriften 4. For å ta høyde for sektoruavhengige kostnader, som for eksempel kostnader til revisjon, regnskap, og personalfunksjon, skal kommunen i tillegg gi et påslag for administrasjonskostnader på fire prosent av gjennomsnittlige budsjetterte driftskostnader i tilsvarende kommunale barnehager. Når det gjelder tilskuddet til kapitalkostnader, kan kommunen velge om den vil beregne tilskuddet ut fra gjennomsnittlige kapitalkostnader i tilsvarende kommunale barnehager, eller om den vil benytte nasjonal gjennomsnittssats for kapitaltilskudd etter forskriften 5. Det fremgår av forskriften 8 at tilskuddet til ikke-kommunale barnehager skal etterjusteres dersom kommunen endrer bevilgningene til de kommunale barnehagene i løpet av året, og hvis regnskapet for de kommunale barnehagene viser et mer- eller mindreforbruk i forhold til budsjettet. Forskriften stiller krav om at kommunen skal dokumentere at alle relevante kostnader i de kommunale barnehagene er tatt med i beregningen, i henhold til 2, jf. 4 og Bakgrunn for endringene Kunnskapsdepartementet ber i oppdragsbrev nr Utdanningsdirektoratet om å vurdere om grunnlaget for beregning av tilskuddet skal være kommunens regnskap, og ikke kommunens budsjett. Fra 2006 til 2011 ble prisjusterte kostnader iht. kommuneregnskapet for foregående år lagt til grunn for tilskuddsberegningen av det kommunale tilskuddet. I 2011 ble dagens system, der driftstilskuddet er basert på budsjett, innført. Samtidig ble statstilskuddet til barnehager innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Utdanningsdirektoratet overtok forvaltningsansvaret for barnehageloven og tilhørende regelverk fra 1. januar I løpet av denne perioden har vi mottatt flere henvendelser fra sektor, deriblant Private Barnehagers Landsforbund (PBL) og KS, om at nåværende beregningsgrunnlag har gitt uheldige utslag, og at det er behov for endringer av beregningsgrunnlaget. 3 Direktoratets vurderinger Innledning Målet med høringsnotatet om forslag til endringer i forskriften, er å gi de ikke-kommunale barnehager større grad av forutsigbarhet i finansieringen gjennom tilskuddsåret. Samtidig skal endringene redusere den administrative byrden for kommunene.

4 Side 4 av 12 Under Beregningsgrunnlag for fastsettelse av tilskuddssatser vurderes fordelene og ulempene med beregning av tilskudd basert på budsjett eller regnskap. Videre drøftes om grunnlag bør være ett eller to år gamle regnskap. Deretter blir telling av barn i kommunale barn omtalt, herunder hvordan gjennomsnittsberegningen av heltidsplasser kan gjøres. Avslutningsvis gjøres det rede for rapportering av barn i ikke-kommunale barnehager, og grunnlaget for beregning av kapitalkostnader. Beregningsgrunnlag for fastsettelse av tilskuddssatser I oppdragsbrevet ber departementet direktoratet særlig vurdere om grunnlaget for beregningen av tilskuddet bør være kommunens regnskap. Direktoratet har vurdert dette, i forhold til nåværende beregningsgrunnlag for fastsettelse av tilskuddssatser. Da departementet kun ber om en vurdering av regnskap som beregningsgrunnlag, er andre mulige grunnlag for tilskudd ikke vurdert i høringsnotatet. Budsjett eller regnskap Etter dagens forskrift, skal kommunen beregne tilskudd til drift- og kapitalkostnader ut i fra gjennomsnittlige budsjetterte drift- og kapitalkostnader i egne kommunale barnehager. Hvis kommunene endrer bevilgningene til egne barnehager i løpet av året, eller regnskapet viser et mer- eller mindreforbruk i forhold til budsjettet, skal tilskuddet til ikke-kommunale barnehager etterjusteres. Formålet med dette, er likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager innenfor den enkelte kommune i tilskuddsåret. Et alternativ til dagens beregningsgrunnlag, er å bruke kommunens regnskap som grunnlag for å beregne tilskuddet. Satsene som fremkommer ved å bruke regnskapet, kan prisjusteres basert på faktoren for forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator). En fordel med dagens beregningsgrunnlag, er at de ikke-kommunale barnehagene får tilnærmet samme tilskudd per barn som de kommunale barnehagene, med utgangspunkt i samme år. Hvis kommunene øker eller reduserer bevilgningene til egne barnehager, gir dette utslag i tilskuddet til i ikke-kommunale barnehager for samme tilskuddsår som bevilgningsendringene. Slik har kommunen mulighet til å styre utviklingen av barnehagesektoren i kommunen gjennom kommunebudsjettet. Systemet er altså et styringsmiddel for kommunene, og bygger på prinsippet om rammefinansiering. Dagens beregning av tilskudd baseres på budsjett i begynnelsen av tilskuddsåret, bevilgningsendringer i løpet av tilskuddsåret, og regnskap etter regnskapsåret. I tillegg skal det fattes vedtak om avregning omtalt nedenfor. Det innebærer at kommunen fatter minst fire vedtak om tilskudd for hvert tilskuddsår. Dersom beregningsgrunnlaget er regnskap, trenger kommunen i utgangspunktet kun å fatte to vedtak om tilskudd. Dette vil innebære en forenkling av tilskuddstildelingen, sammenlignet med hvordan det gjøres etter dagens forskrift. Som følge av at det kan være avvik mellom budsjett og regnskap, må barnehagene ta høyde for at de enten får et krav om tilbakebetaling av tilskudd, eller får etterbetalt tilskudd som oftest tidligst et halvt år etter at tilskuddsåret er avsluttet. For ikke-kommunale barnehager som har lite egenkapital og begrenset likviditet, kan det være krevende å håndtere tilbakebetalingskrav. Samtidig kan det være vanskelig å planlegge driften for de

5 Side 5 av 12 ikke-kommunale barnehagene gjennom tilskuddsåret, når endelig tilskudd ikke er klart før året etter tilskuddsåret. Dersom beregningsgrunnlaget er regnskap fra tidligere år, trenger de ikke-kommunale barnehagene ikke å ta høyde for tilbakebetalingskrav eller etterbetaling av tilskudd som følge av avvik mellom budsjett og regnskap. Dette fører til økt forutsigbarhet i finansieringen av de ikke-kommunale barnehagene, og det blir enklere å planlegge driften. Det er langt færre krav til hvordan kommunen skal budsjettere i kommuneloven 45 og 46, jf. forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner), enn kravene til kommuneregnskap etter 48, jf. forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner). Dette kan gjøre at budsjettene ikke i tilstrekkelig grad gjenspeiler de kostnadene som kommunen faktisk har til egne barnehager gjennom året. Det varierer også mellom kommunene hvor godt budsjettet dokumenteres og begrunnes, noe som kan gjøre det vanskelig for de ikke-kommunale barnehagene å ta stilling til hvor realistiske budsjettene faktisk er, og å innrette driften etter tilskuddet. I dag fattes det endelige etterjusteringsvedtaket med utgangspunkt kommunens regnskap. Etter kommuneloven 48, jf. forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) 10, skal årsregnskapet vedtas senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Dette medfører at de ikke-kommunale barnehagene i mange tilfeller ikke får endelig tilskudd basert på regnskap før etter seks måneder etter regnskapsårets slutt, og i flere tilfeller også senere enn dette. Det er uheldig at de ikke-kommunale barnehagene får fastsatt sitt endelige tilskudd over et halvt år etter at barnehagetjenesten er levert. Dersom enhetskostnadene har endret seg fra ett år til ett annet på grunn av bevilgningsreduksjoner eller økninger, får disse virkning senere ved bruk av regnskap, enn ved nåværende beregningsgrunnlag. Det innebærer at kommunebudsjettet som styringsmiddel overfor de ikke-kommunale barnehagene, får virkning senere ved bruk av regnskap som beregningsgrunnlag. Samtidig betyr det at barnehagene kan begynne å innrette seg mye tidligere på hva tilskuddet kommer til å bli, enn ved bruk av budsjett som beregningsgrunnlag. Siden regelverket er komplekst, blir mange vedtak påklaget til fylkesmannen. Antallet klagesaker økte både 2011 og Dette fremgår av fylkesmennenes rapportering til direktoratet. Både de ikke-kommunale barnehagene, kommunene og fylkesmannen må bruke store ressurser på klagesaksbehandling. Klagesakene gjør at mange barnehageeiere må vente lenge før de får avklart om tilskuddet de har fått er korrekt. Dermed kan barnehagene ikke innrette seg på at tilskuddet de har fått er korrekt eller ikke. Bruken av regnskap som beregningsgrunnlag kan gjøre tilskuddsberegningen enklere, og bidra til antallet klager reduseres. Etter en samlet vurdering, mener direktoratet at en beregning basert på regnskap, vil kunne bidra til å avbøte en del av utfordringene dagens beregningsgrunnlag har medført for både ikke-kommunale barnehager og kommunen som barnehagemyndighet.

6 Side 6 av 12 Regnskap som beregningsgrunnlag Kommunens årsregnskap skal være avlagt innen 15. februar i året etter regnskapsåret. Revisjonsberetningen til kommunen skal foreligge senest 15. april. Kommuneregnskapet skal vedtas av kommunestyret, senest seks måneder etter regnskapsårets slutt, jf. kommuneloven 48, jf. forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) 10. Kommunen kan begynne med beregningen av tilskuddssatsen etter at regnskapet er avlagt 15. februar. Dette til tross for at frist for endelig regnskap skal være fastsatt innen 1.juli. Direktoratet har nedenfor vurdert om beregningsgrunnlaget enten bør være regnskapet for året før tilskuddsåret, slik ordningen var før gjeldende forskrift ble innført, eller to år gamle regnskap. Ett eller to år gamle regnskap som beregningsgrunnlag Variasjonen mellom kostnadene fra ett eller to år gamle regnskap, vil normalt ikke være stor. Det innebærer at effekten av kommunebudsjettet som styringsmiddel, er tilnærmet lik ved bruk av ett eller to år gamle regnskap. I tillegg sørger bruk av kommunal deflator for at forventet pris og kostnadsvekst i kommunesektoren blir tatt høyde for. Barnetallet i de ikke-kommunale barnehagene fremgår av barnehagenes rapportering per 15. desember. Rapporteringen er imidlertid ikke ferdig før 15. februar i tilskuddsåret. Det innebærer at kommunen uansett må forskuddsutbetale tilskudd basert på tilskuddet fra foregående år, etter barnehageloven 14 fjerde ledd, uavhengig om det er ett eller to år gamle regnskap som er beregningsgrunnlaget. Dersom regnskapet for året før tilskuddsåret legges til grunn, er kommuneregnskapet klart senest 1. juli i tilskuddsåret. Det kan innebære at vedtak om endelig tilskudd er klart etter 1. juli i tilskuddsåret. Kommunen kan imidlertid begynne med beregningen av tilskuddssatsen i forbindelse med regnskapsavleggelsen 15. februar i tilskuddsåret. Dersom kommunen har kvalitetssikret regnskapstallene i tilstrekkelig grad, kan vedtak fattes før kommunestyrets fastsettelse av årsregnskapet. Det skal foretas en avregning mellom forskuddsutbetalingen og endelig tilskudd. Da fristen for endelig regnskap er 1. juli, kan det, som nevnt overfor, føre til at vedtak om endelig tilskudd er klart etter 1. juli i tilskuddsåret. Dermed kan det bli minst seks måneder forskuddsutbetaling som må avregnes med vedtak om endelige tilskudd. Hvis tilskuddsberegningen baseres på to år gamle regnskap, kan endelig tilskuddssats være kjent før tilskuddsåret begynner. Det skyldes at rapporteringen av barnetallet for regnskapsåret i de kommunale barnehagene er ferdig 15. februar i året før tilskuddsåret, og kommuneregnskapet er endelig senest 1. juli samme år. Ut i fra dette, kan kommunen fastsette satsen i god tid før tilskuddsåret begynner. De ikke-kommunale barnehagene kan dermed før tilskuddsåret begynner, ettergå tilskuddsberegningen for å sikre at alle relevante kostnadselementer er tatt med i beregningen. Rapporteringen av barnetallet i de ikke-kommunale barnehagene er ferdig 15. februar i tilskuddsåret. Ved bruk av to år gamle regnskap, kan endelig tilskuddsvedtak kan være klart kort tid etter at barnetallet er klart. Dermed blir perioden med forskuddsutbetaling av tilskudd etter barnehageloven 14 fjerde ledd, vesentlig kortere enn ved bruk av ett år gamle regnskap. Summen som skal avregnes mellom forskuddsutbetalingen og endelig tilskudd, blir også mindre. De ikke-kommunale barnehagene kan i tillegg innrette seg etter

7 Side 7 av 12 det endelige tilskuddet mye tidligere, enn ved bruk av ett år gamle regnskap som beregningsgrunnlag. Direktoratets forslag Direktoratet legger særlig vekt på at perioden med forskuddsutbetaling av tilskudd bør være kortest mulig, og at det endelige tilskuddet bør være klart tidligst mulig. På bakgrunn av dette, vurderer direktoratet at beregningsgrunnlag for tilskudd bør være kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret. Vi ber om at høringsinstansene gir på innspill på dette. Telling av barn i kommunale barnehager For at kommunen skal kunne fastsette tilskuddssatser til driftskostnader, må kommunen i tillegg til årsregnskapet, ha et barnetall for regnskapsåret. Årsaken er at kommunen skal finne ut hvor mye en heltidsplass i de kommunale barnehagene kostet i regnskapsåret. Satsene skal beregnes i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn over og under tre år. Det må tas hensyn til at kan skje flere endringer i barnehagene gjennom året, særlig ved oppstart av nytt barnehageår i august. Barnehageeiere, både kommunale og ikke-kommunale, rapporterer inn barnetallet i sin barnehage til kommunen som en del av årsmeldingsrapporteringen per 15. desember hvert år. Rapporteringen skjer i rapporteringsløsningen BASIL. Tjenesterapportering til statlige myndigheter skal oversendes til Statistisk sentralbyrå senest 15. februar året etter regnskaps- og rapportåret, jf. kommuneloven 49, jf. forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner 9. Det betyr at barnetallet for regnskapsåret, er klart etter 15. februar året etter regnskapsåret. Barnetallet for regnskapsåret, er altså klart før kommuneregnskapet er endelig. Årsmeldingen fra regnskapsåret gir opplysninger om status over hvor mange barn det er i kommunens egne barnehager per 15. desember det aktuelle året. Ved å bruke kun dette barnetallet, er det fare for at det ikke er samsvar mellom kommunens kostnader og antallet oppholdstimer i de kommunale barnehagene. Et vektet gjennomsnitt av to årsmeldinger vil normalt fange opp eventuelle endringer i oppholdstimene gjennom regnskapsåret og gi et bilde av aktiviteten i de kommunale barnehagene gjennom regnskapsåret, og dermed kostnadene per barn. Barnehagene er pålagt å levere årsmelding hvert år. Det innebærer at en beregning av et vektet gjennomsnitt av to årsmeldinger ikke utgjør ekstraarbeid av betydning for kommunene. For at vektingen av årsmeldingene skal ta hensyn til at de fleste endringer i de kommunale barnehagene skjer ved oppstart av nytt barnehageår i august, vektes årsmeldingen fra året før beregningsåret med 7/12, og årsmeldingen fra beregningsåret med 5/12. En svakhet med å bruke et vektet gjennomsnitt av to årsmeldinger, er at årsmeldingen fra året før beregningsåret ikke fanger opp visse endringer i barnetallet. Dersom det er få og små barnehager i en kommune, kan dette gi uheldige utslag i satsberegningen. Hvis kommunen mener at et vektet gjennomsnitt av årsmeldingene ikke viser den faktiske aktiviteten i de kommunale barnehagene gjennom året, kan kommunen beregne gjennomsnittlig barnetall på annen måte. For eksempel kan kommunen foreta en

8 Side 8 av 12 gjennomsnittsberegning basert på månedlige tellinger. Dette er også en videreføring av gjeldende rett. I de tilfellene hvor kommunen har månedlige tellinger i regnskapsåret, kan barn som fyller tre år i regnskapsåret regnes som to år i årets sju første måneder, og tre år i årets fem siste måneder. Dette tar høyde for at de fleste endringene i barnehagen normalt skjer ved opptak i oppstart av nytt barnehageår, på samme vis som vektingen av årsmeldingene gjør. Rapportering av barn i ikke-kommunale barnehager Direktoratet foreslår en videreføring av ordningen om at tilskudd til ikke-kommunale barnehager utmåles for ett år om gangen på bakgrunn av de ikke-kommunale barnehagenes rapportering per 15. desember. Dette er en ordning både kommunene og de ikke-kommunale barnehagene er vel kjent med. Rapporteringen danner grunnlag for utmåling av tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene. Samtidig videreføres adgangen for kommunen til å fastsette egne rapporteringer av barn i ikke-kommunale barnehager i lokale retningslinjer. Intensjonen med denne rapporteringen er at kommunen skal kunne fatte vedtak som tar høyde for endringer i de ikke-kommunale barnehagene gjennom tilskuddsåret. Bestemmelsen i 7 om at «store aktivitetsendringer» i ikke-kommunale barnehager utløser endringer i tilskuddet til de ikke-kommunale barnehagene, videreføres også. Kommunen skal fastsette én tilskuddssats for småbarnsplass og én for storbarnsplass. Med småbarnsplass menes barnehageplass for barn under tre år, og med storbarnsplass menes barnehageplass for barn over tre år. Antallet plasser, og fordelingen av små- og storbarnsplasser i de ikke-kommunale barnehagene, fastsettes med utgangspunkt i barnetallet i årsmeldingen fra året før tilskuddsåret. I årsmeldingen blir barn registrert etter fødselsår. Barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som barn under tre år i årsmeldingsskjemaet året før tilskuddsåret, og utløser tilskudd for småbarnsplass for resten av tilskuddsåret. Beregningsgrunnlag for kapitaltilskudd Etter dagens forskrift 5 skal kommunen yte tilskudd til kapitalkostnader. Kommunen kan velge om den vil beregne tilskuddssatser for kapitalkostnader basert på kapitalkostnader i tilsvarende kommunale barnehager, eller bruke nasjonale tilskuddssatser fastsatt av departementet. Etter praksis og i henhold til gjeldende rundskriv, baseres beregningen på regnskapet fra året før. Utdanningsdirektoratet foreslår at det gjøres en endring i 5, slik at kapitaltilskuddet beregnes fra regnskapet fra to år tilbake, på samme måte som driftskostnadene etter 4. Ettersom avskrivning og rentekostnader utgjør mesteparten av grunnlaget for kapitaltilskuddet, blir det svært liten forskjell mellom bruk av regnskapet fra året før tilskuddsåret eller to år gamle regnskap. 4. Overgangsåret 2014 Som nevnt tidligere, foreslår Utdanningsdirektoratet at endringene i høringen trer i kraft fra 1. januar 2014 og vi ønsker høringsinstansenes innspill på dette. Vi foreslår en overgangsbestemmelse for å regulere etterjusteringen for tilskuddsåret Ettersom dette året følger systemet med tilskudd basert på budsjett, vil også etterjusteringen følge denne modellen. Etterjusteringen for 2013 skal derfor skje på samme

9 Side 9 av 12 måte som tidligere, i forbindelse med kommunestyrets fastsettelse av årsregnskapet for Tilskuddsberegningen for 2014 vil følge forskriftsendringene og basere seg på årsregnskapet fra Det gjennomsnittlige barnetallet i de kommunale barnehagene som skal brukes for å finne satsen, beregnes ut fra årsmeldingene per 15. desember 2011 og 15. desember Hvis kommunen har hatt egne tellinger i de kommunale barnehagene i 2012, kan disse brukes til å beregne gjennomsnittlig barnetall. 5. Økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget Forslaget til endringer vil ikke i seg selv ha direkte økonomiske konsekvenser for kommunene. På samme måte som i dag vil det være gjennomsnittlige kostnader i de kommunale barnehagene som danner grunnlag for beregningen av driftstilskuddet til de ikke-kommunale barnehagene. Forslaget har imidlertid flere indirekte økonomiske konsekvenser. Som nevnt, antar vi at tilskuddet vil bli riktigere og at tilskuddsberegning basert på budsjett vil være mer forutsigbart for ikke-kommunale barnehager. Det tas sikte på at forskriftsendringene som er foreslått i dette notatet, skal tre i kraft fra 1. januar Dette vil medføre at sektoren, og da særlig kommunene, får kort tid til å tilpasse seg endringene. På sikt antar vi imidlertid at de foreslåtte endringene vil medføre mindre administrasjon for kommunene. 6. Forslag til endringer i forskrift Forslag til forskrift om endring i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager 4 første ledd skal lyde: Kommunen skal gi tilskudd til driftskostnader i godkjente ikke-kommunale barnehager. Tilskuddet skal beregnes ut fra gjennomsnittlige driftskostnader per heltidsplass i tilsvarende kommunale barnehager. Grunnlaget for beregningen er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret. Grunnlaget skal indeksreguleres med faktoren for forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator). Kommunale barnehager med driftskostnader som er minimum 25 prosent høyere enn gjennomsnittlige driftskostnader i tilsvarende kommunale barnehager kan holdes utenfor grunnlaget for beregningen. Kommunen skal gi et påslag for administrasjonskostnader på fire prosent av gjennomsnittlige driftskostnader i tilsvarende kommunale barnehager. Kommunen skal fastsette tilskuddssatser til driftskostnader per heltidsplass. Satsene skal beregnes i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn over og under tre år fastsatt av departementet.

10 Side 10 av 12 5 andre ledd skal lyde: Kommunen velger om den vil gi tilskuddet ut i fra gjennomsnittlige kapitalkostnader per heltidsplass i egne tilsvarende kommunale barnehager, eller om den vil benytte nasjonale gjennomsnittssatser for kapitaltilskudd fastsatt av departementet. Dersom kommunen velger å gi tilskuddet ut i fra gjennomsnittlige kapitalkostnader per heltidsplass i egne tilsvarende kommunale barnehager, er grunnlaget for beregningen kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret. Grunnlaget skal indeksreguleres med faktoren for forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator). 8 skal lyde: 8 Vedtak om tilskudd Kommunen skal fatte vedtak om tilskudd til ikke-kommunale barnehager i samsvar med 4 og 5 innen to uker etter at barnetallet i de ikke-kommunale barnehagene er klart. Ny 13a skal lyde: 13a overgangsbestemmelser Dersom kommunens regnskap for 2013 viser at forbruket i de kommunale barnehagene avviker fra det som lå til grunn for fastsettelsen av tilskuddssatsene, skal kommunen i forbindelse med kommunestyrets årlige fastsettelse av årsregnskapet fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Etterjustering av tilskudd det er fattet vedtak om skal hensynstas. Endringene trer i kraft 1. januar Merknader til forskriftstekst Merknader til 4 Første ledd Bestemmelsen fastsetter kommunens ansvar for utmåling av tilskudd til drifts- og administrasjonskostnader. De to kostnadstypene utgjør sammen med kapitalkostnader, det som i forskriften 3 er definert som kostnader til «ordinær drift». Med «driftskostnader» i 4 siktes det til kostnader knyttet til den daglige driften av tilsvarende kommunalt barnehagetilbud som er godkjent etter barnehageloven. Grunnlaget for tilskuddet til driftskostnader skal være alle driftskostnader i tilsvarende kommunale barnehager i kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret. Dette utgjør brutto driftskostnader og administrasjonskostnader, fratrukket foreldrebetaling og kostpenger. Dersom foreldrebetalingen i kommunens egne barnehager overstiger maksimalprisen, skal kommunen legge til grunn maksimalprisen. Med «tilsvarende kommunale barnehager» menes ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager eid av kommunen. Forskriften slår fast at grunnlaget skal indeksreguleres med faktoren for forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren. Denne settes av Finansdepartementet, og offentliggjøres årlig i Nasjonalbudsjettet.

11 Side 11 av 12 Forskriften forutsetter at kommunen har en barnehagedrift som er i samsvar med barnehageloven og tilhørende regelverk. Merknader til 5 andre ledd Kommunen kan velge om den vil beregne tilskuddssatser for kapitalkostnader basert på kapitalkostnader i tilsvarende kommunale barnehager, eller bruke nasjonale tilskuddssatser fastsatt av departementet. Kommunen står fritt til å vurdere dette fra år til år. Kommuner som ikke har kommunale ordinære barnehager, familiebarnehager eller åpne barnehager, skal benytte nasjonale gjennomsnittssatser for kapitalkostnader fastsatt av departementet. En forutsetning for at kommunen kan beregne kapitaltilskudd selv, er at kommunen har oversikt over de investeringene som har vært gjort. Grunnlaget for tilskuddet til kapitalkostnader skal være alle kapitalkostnader i tilsvarende kommunale barnehager i kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret. Forskriften slår fast at grunnlaget skal indeksreguleres med faktoren for forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren. Kommunal deflator settes av Finansdepartementet, og offentliggjøres i Nasjonalbudsjettet. Merknader til 8 Vedtak etter forskriften 8 skal fattes innen to uker etter at det rapporterte barnetallet i de ikke-kommunale barnehagene er klart. Dette gjøres på bakgrunn av beregningene som følger av 4 og 5. Vedtak om tilskudd utmåles for ett år om gangen på bakgrunn av barnehagens rapportering per 15. desember, jf. 7. Kommunen skal utbetale tilskudd til ikke-kommunale barnehager forskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter vedtak om tilskudd, jf. barnehageloven 14. Beregningen av forskuddet skal ta utgangspunkt i utbetalingen av kommunalt tilskudd året før, jf. Ot.prp. nr. 57 ( ). Når kommunen fatter vedtak om tilskudd for året på bakgrunn av 4 og 5, skal det foretas en avregning mellom forskuddsutbetalingen og den vedtatte tilskuddstildelingen etter 8. Dersom avregningen viser at de ikke-kommunale barnehagene har mottatt for mye tilskudd, motregnes dette med de utbetalinger av tilskudd som gjenstår i tilskuddsåret. Avregningen gir ikke kommunen hjemmel til å fremme krav om tilbakebetaling overfor de ikke-kommunale barnehagene. Vedtak om tilskudd etter 8 må oppfylle kravene som stilles til dokumentasjon og begrunnelse i forskriften og forvaltningsloven.

12 Side 12 av 12 Merknader til ny 13a I 2014 må det foretas en etterjustering for tilskuddsåret 2013, på samme måte som det har vært gjort tidligere. Bestemmelsen viderefører derfor den gamle 8 tredje ledd i Det er noen språklige endringer i forhold til gamle 8 tredje ledd, men innholdet er det samme. Derfor skal etterjusteringen i 2014 skje på samme måte som tidligere, og tolkningsuttalelser som omhandler 8 tredje ledd er gjeldene for etterjusteringen for tilskuddsåret Vennlig hilsen Annemarie Bechmann Hansen direktør Einar Simonsen Plahter avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent