Vedlegg 3. Satsingstiltak utenfor ramma - budsjett Fra avdeling: ALT. Søknadsfrist: 26. september.

Transkript

1 1 Vedlegg 3 Satsingstiltak utenfor ramma - budsjett 2010 Fra avdeling: ALT Søknadsfrist: 26. september. Tiltakene presenteres i prioritert rekkefølge. Prioritet 1 Høgskolen i Sør-Trøndelag: Satsingstiltak utenfor rammen 2009 utfyllende informasjon Kategori faglige tiltak: Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning Bakgrunn Endringene innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi har ført til en renessanse forskriftligheten. Skriving framstår derfor i dag som en svært sentral basiskompetanse. I et internasjonalt kunnskapssamfunn har skriftens muligheter til kommunikasjon på tvers av tid og sted fått enda større betydning enn før. Samtidig er skriving som fenomen i endring. Nye medier og nye måter å bruke IKT på innebærer at skriving ikke lenger bare kan ses på som et verbalspråklig fenomen. Skriftlig tekst opptrer nå sammen med bilder, video, grafikk og lyd imultimedier. Dette aktualiserer de visuelle og estetiske sidene av skriving på måter som skaper nye utfordringer i opplæringen. Skriving har med andre ord økt i omfang, samtidig som kravene til skriftlig kompetanse har tiltatt: Flere må opp på et høyere nivå enn tidligere. Det er viktig for barn og unge å kunne bearbeide all den informasjonen de overøses av, til brukbar kunnskap. Skriving framstår da som en vesentlig kunnskapsstrategi. I kunnskapssamfunnet utvikler ulike fag dessuten ulike måter å skrive på som ivaretar deres indre logikk. Faglig og tverrfaglig skriving blir derfor viktig, både som lærings- og kommunikasjonsverktøy. Vi mangler et bredt kunnskapsreservoar som kan gjøre oss beredt til å møte disse og andre utfordringer. Vi trenger å utvikle mer kunnskap og nye perspektiv på skriving som basiskompetanse, ikke minst når skriving som en grunnleggende ferdighet nå er integrert i de nye læreplanene i alle fag. I arbeidet med nasjonale skriveprøver mangler vi i stor grad empirifor å si noe om hvilke forventninger til tekst- og skriveferdigheter som med rimelighet kan stilles på de ulike årstrinnene i grunnopplæringen. Behov for et nasjonalt senter for skriveforskning og skriveopplæring Mot denne bakgrunn må vi konstatere at det er et stort behov for å opprette et nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning. Vi har allerede flere slike sentre innenfor lesing, matematikk, naturfag, nynorsk og fremmedspråk i opplæringen, flerkulturell opplæring samt kunst og kultur. Et senter som tar seg av spørsmål knyttet til skriving, mangler, men er nå foreslått etablert i to stortingsmeldinger (Stortingsmelding nr.23 ( ) Språk bygger broer og Stortingsmelding nr.31 ( ) Kvalitet i skolen. Et nasjonalt senter for skriveforskning og skriveopplæring bør opprettes for å initiere og drive utviklingsarbeid og for å skaffe empirisk basis for og drive forskning på - utvikling av skrivekompetanse i opplæring, på tvers av fag - utvikling av evalueringssystem som stimulerer til fagutvikling; videreutvikling av nasjonale skriveprøver

2 - utvikling og oppfølging av nye læreplaner - skriving som verktøy i ulike fags og profesjoners kunnskapskulturer - skriving i nye medier Et nasjonalt skrivesenter vil kunne bidra til å knytte ulike fagmiljøer bedre sammen og virke til å ivareta et helhetlig kunnskaps- og utdanningsperspektiv. Det er godt dokumentert blant annet i utredningene som lå til grunn for nevnte stortingsmeldinger (Norsk i hundre! og Framtidas norskfag) at den forskningsbaserte kunnskapen om skriving som kan sikre kvalitet i virksomheten innenfor et senter for opplæringen er mangelfull. Et nasjonalt skrivesenter må derfor drive forskning på samme måte som Lesesenteret i Stavanger. Forberedende arbeid for å etablere et nasjonalt senter for skriveforskning og Skriveopplæring På oppfordring fra ulike skrivemiljø i landet ble det i desember 2004 etablert en faggruppe som har som mål å arbeide for å få i stand et nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning i Trondheim. Følgende personer er med i denne gruppa: professor Synnøve Matre, HiST (leder), professor Lars Sigfred Evensen, NTNU, professor Torlaug Løkensgard Hoel, NTNU, professor Jon Smidt, HiST, og førstelektor Geir Botten, HiST. I denne forbindelse arrangerte vi juni 2005 et seminar under temaet Utfordringer for skriveopplæring og skriveforskning i dag. Sentrale norske skriveforskere deltok, sammen med representanter fra sentrale myndigheter. Målet med seminaret var å drøfte situasjonen i dag og å diskutere utfordringene framover. Vi startet byggingen av det nasjonale nettverket her, et nettverk som vi ser for oss skal være sentralt i arbeidet med å bygge et nasjonalt senter for skriveforskning og skriveopplæring. Statuskonferansen er dokumentert gjennom en artikkelsamling som er skrevet på bakgrunn av foredrag som ble holdt på konferansen, redigert av Matre, S. (2006). Videre arrangerte vi oktober 2006 to store nordiske konferanser. Den første hadde tittelen Skrive for nåtid og framtid: Ein nordisk konferanse om samfunnets behov for ny kunnskap om skriving i utdanning og yrkesliv. Kunnskapsminister Djupedal holdt innledningsforedraget. Den andre konferansen rettet søkelyset på skriving i høyere utdanning og hadde tittelen Akademisk skriving og veiledning i høgare utdanning. Det ble gitt ut to bøker med fagfellevurderte artikler etter konferansene (redigert av Matre og Hoel, 2007). Det nasjonale nettverket er etter disse konferansene utvidet til et nordisk skriveforskningsnettverk november 2008 arrangerer fagmiljøet nok en stor nordisk konferanse med tittelen Skriveopplæring i kunnskapssamfunnet?( 2 Hvorfor et nasjonalt senter for skriveforskning og skriveopplæring til Trondheim? Hovedtyngden av skriveforskningen i Norge har skjedd med basis i skriveforskningsmiljøet i Trondheim. Dette forskningsmiljøet ble utviklet, med nasjonalt nettverksansvar, i prosjektet Utvikling av skriftspråklig kompetanse, finansiert av Forskningsrådets Program for utdanningsforskning ( ). Fra dette forskningsmiljøet har det så langt kommet seks doktorgrader med skriving som tema. Miljøet har et stort kontaktnett lokalt og internasjonalt, og er involvert i flere store forskningsprosjekt. Trondheim har som universitets- og høgskoleby en unik faglig bredde, og flere av institusjonene i Trondheim har utdanningstilbud som bygger på allerede eksisterende skriveforskning. Det gjelder Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier på NTNU (med emner fra bachelor- til doktorgradsnivå), Program for lærerutdanning på NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelags Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. Skriveforskningsmiljøet i Trondheim er nå i gang med et større forskningsprosjekt: Skriving som grunnleggende ferdighet og utfordring: Barns og unges vei til ulike fag gjennom skolens skrivekulturer (SKRIV 06) under ledelse av professor Jon Smidt, HiST ( HiST har Skriving som kunnskapsstrategi i ulike fag og profesjonar som et av sju strategiske satsingsområder.

3 På denne bakgrunn underskrev rektorene ved NTNU og HiST en intensjonsavtale om opprettelse av et lokalt senter for skriveforskning og skriveopplæring. Målet med sentret er å drive forskning, utredning og undervisning innenfor skriving som grunnleggende ferdighet i skole, høyere utdanning og arbeidsliv. Sentret skal lokaliseres i HiST, og forslag til en samarbeidsavtale som regulerer organisering, fordeling av ansvar og finansiering i en oppstartsfase skal fremlegges innen Vi ser for oss at et nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning med basis i Trondheim kunne knyttes til miljøer og institusjoner andre steder i landet, for eksempel Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking i Stavanger, sakprosamiljøet i Oslo, Program for læringsforskning i Bergen og Senter for pedagogiske tekster i Vestfold. Organisering av et eventuelt nasjonalt senter for skriveforskning og skriveopplæring For å utnytte og få til et samarbeid mellom fagmiljøene nasjonalt kan vi tenke oss en delvis virtuell organisering av et skrivesenter, med et sekretariat og en kjerne av skriveforskere og andre fagfolk fysisk stasjonert ved senteret, og med et mindre antall fagpersoner som arbeider i andre fagmiljøer samtidig som de er involvert i senterets aktiviteter. I tillegg til folk i faste stillinger bør skrivesenteret kunne huse folk med mer midlertidig tilknytting: gjesteforskere,stipendiater i kortere eller lengre perioder, tilsatte ved vertsinstitusjonen og andre høgskoler og universiteter og som i perioder arbeider med forsknings- og utviklingsarbeid, samt lærere som i perioder er frikjøpt for å arbeide med skriving i ulike fag i skolen. En aktuell organisering av et nasjonalt senter kan skje innenfor institusjonen Høgskolen i Sør-Trøndelag. Et nasjonalt senter forutsetter egen bevilgning på statsbudsjettet. Dersom det nasjonale sentret realiseres, må forholdet mellom dette og høgskolen avklares nærmere. I tillegg til miljøene nevnt ovenfor, bør senteret gå inn i et tett samarbeid med følgende nasjonale miljø: Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa i Volda, Nasjonalt senter for matematikk i opplæringa i Trondheim, Nasjonalt senter for naturfag i Oslo og Forskings- og kompetansenettverket for IT i utdanninga (ITU), Oslo. Internasjonale nettverk vil blant annet være IMEN [International Mother Tongue Education Network] og Nordic Network for Literacy Research. Budsjett Med oppstart høsten 2009 bør sentret bygges opp gradvis over en 2-3 års periode, til det har en ressursstamme av om lag stillinger. Denne vil bestå av en sekretariats/lederfunksjon, og en større ressursramme som deles mellom faste stillinger og midlertidige engasjement. Med størstedelen av senteret fysisk lagt til Trondheim, vil det være behov for en viss investering i kontorfasiliteter/ombygging. Se overslag nedenfor. Budsjett Senter for skriveforskning og skriveopplæring Beløp i tusen Investeringer Driftskostnader Lønnskostnader SUM

4 Prioritet 2 4 Endringer i lærerutdanningen - Behov for tilleggsareal på studiested Rotvoll Utvikling av prosjektet Det har vært avviklet flere internmøter med dekan og staben om temaet. Fredag ble det avviklet et møte med byggeier STFK der temaet ble diskutert. En befaring ble foretatt og plassering av mulig paviljong ble avklart. Plantegninger og kostnadsoverslag er utarbeidet. Møtet den ble fulgt opp med et nytt møte med STFK den 15. mai, og det ble konkludert med at HiST måtte avklare finansieringen før man kunne går videre med prosjektet. Det er på denne bakgrunn at ALT nå søker om bevilgning utenfor rammen for å leie en paviljong som plasseres i tilknytning til biblioteket. Det er vårt ønske at paviljongen står klar til bruk 1. august Bygningsteknisk bakgrunn Ved omgjøring av Rotvoll fra psykiatrisk sykehus til lærerutdanning tidlig på tallet, ble bygningene dimensjonert for 50 ansatte og 500 studenter. Denne dimensjoneringen framgår av leieavtalen fra mellom Kirke,- utdannings og forskningsdepartementet og Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommuner. Brutto golvareal oppgis i leieavtalen til 9638 kvm. I 2008 huser bygget ca. 110 ansatte (med SFS) og ca studenter (1061 i snitt over de siste 5 semestrene). I disse årene har det blitt bygget om og pusset opp ca 1800 m2 tilleggsarealer. Dermed har det blitt en stor ubalanse i antall brukere og det areal ALT har til disposisjon. Den eneste måten dette går opp på, er grovt forenklet å ha studiedager for halve studentmassen til enhver tid, slik at det aldri er mer enn 500 på campus. Det er klart at egnede tilleggsarealer ikke er mulig å finne innenfor dagens bygningsskall. Den type areal det er mest akutt mangel på er leseplasser. Dette bekreftes gjennom de undersøkelser som er gjort via SIT- Helse og Trivsel 2007 og HiSTs egne rammekvalitetsundersøkelser. En arbeidsgruppe har lansert to mulige løsninger overfor bygningseier, Sør- Trøndelag fylkeskommune. 1. En brakkerigg (paviljong) settes opp. Etter befaring med fylkeskommunens bygningsavdeling, har vi slått fast at denne kan plasseres i tilknytning til biblioteket. 2. Bakgården legges under glass. Dette anses som en langt bedre løsning, men vil også ta lengre tid. Faglig begrunnelse ALT kan for så vidt fortsette med undervisning på tidligere nivå innenfor den eksisterende bygningsmassen. Vi frykter imidlertid at det nåværende tilbud vi kan gi til studentene (og de ansatte), gradvis vil forverre vårt omdømme som utdanningsinstitusjon.

5 Helse- og trivselsundersøkelsen fra 2007 for studenter i Trondheim viser at lærerstudenter ligger helt på bunnen i antall arbeidstimer, med 26 timer pr. uke 1. Ved ingen andre studiesteder i Trondheim er studentene i nærheten av å være like misfornøyd med lesesaltilbudet som ved campus Rotvoll. 49% av studentene er svært misfornøyd. På nest dårligste campus på listen, svarer 13% av studentene at de er svært misfornøyd med tilgang på grupperom, lesesalsplass og dataarbeidsplass. 2 Disse tallene ville alene gi grunn til å iverksette tiltak for å øke tilgjengelig areal. På sikt kan ikke ALT leve med en utdanning som kanskje vies større oppmerksomhet fra politikerne enn noen annen, men som har studenter som arbeider minst og som er mest misfornøyd med det tilbudet de får på enkelte områder. ALT, HiST har tradisjonelt hatt god søkning på sine studier til allmennlærer. Vi ser nå en kraftig nedgang i søkertallene. På landsbasis har søkningen til allmennlærerstudiet gått ned fra 9598 søkere i 2006, til 8275 i Nedgangen i søkere til ALT 2008 følger trenden i den nasjonale nedgangen i søknaden til allmennlærerstudiet. Hvis trenden fortsetter, vil ALT snart være i en situasjon der vi i praksis er et åpent studium. I denne situasjonen er det viktig for ALT å forbedre seg på de områder som vi vet betyr mye for studentene. Et skikkelig infrastrukturtilbud teller mye. 5 Antall primærsøkere ALT Linje Studieplasser Endring (07-08) Allmenn ,33 % Real ,67 % Årsaken til at romsituasjonen nå er prekær, er omlegginger i det studietilbud og den oppfølging vi ønsker å gi våre studenter. Undervisningstilbudet er lagt i tydelige formiddags- og ettermiddagsøkter. Vi har gått tilbake til en klasseinndeling i fire klasser. Undervisningstimene er timeplanfestet og vi opererer med delte grupper i større grad enn før. Studenter med ekstra behov i matematikk og norsk får et tilbud om ekstraundervisning umiddelbart etter oppstart. Emnene er lagt over to semester, mot ett tidligere, for å gi bedre rom for modning og refleksjon. Mer ressurser er tilført grunnutdanningen, og vi vil skjerpe inn de faglige kravene til studentene. Vi rekrutterte flere til masterutdanningene våre i 2008 enn året før, og regner med en ytterligere forbedring neste år. I sum gir dette en lærerutdanning som møter studentene med større krav, men også med et mer tilpasset og fastere opplegg, raskere og mer oppfølging og ikke minst muligheten til å gå ut fra ALT med en bedre sjanse for å lykke som lærer i norsk skole. Det som hindrer oss i å gjennomføre dette opplegget for en bedre lærerutdanning, er mangelen på et godt fysisk læringsmiljø. Vi ønsker leseplasser knyttet sammen med et åpent bibliotek i lyse og innbydende lokaler der studentene både har det de trenger av tilbud og faktisk ønsker å benytte. Det vises også til vedlegg med kostnadsoverslag og plantegninger. Budsjett arealutvidelse Rotvoll Beløp i tusen Investeringer Driftskostnader Lønnskostnader SUM SiT Helse- og trivselsundersøkelsen blant studenter i Trondheim 2007, TNS Gallup 2007, side Ibid, side 27.

6 6