Støtte til å etablere senter for skriveforskning og skriveopplæring

Transkript

1 Vedlegg 6 Til: Rektor Torbjørn Digernes, NTNU Rektor Trond Michael Andersen, HiST Støtte til å etablere senter for skriveforskning og skriveopplæring Faglig begrunnelse Formål Sakens formål er å etablere et senter som skal bidra til å utvikle og formidle kunnskap om skriving og skriftlig kommunikasjon i utdanning og arbeidsliv. Senteret skal ha en tverrfaglig karakter og arbeide med skriving i all sin bredde: skriving i undervisning og utdanning og i arbeidslivet. Overordna mål Det overordna målet med et slikt senter er å styrke skrivekompetansen i barnehage, skole, høyere utdanning og arbeidsliv. Dette må bygge på forståelse av den sentrale rolla skriving har i lærings- og utviklingsarbeid i dag for den enkelte og for samfunnet. Et strategisk mål er å styrke Midt-Norges posisjon som ledende skriveforskningsmiljø i Norden, og slik styrke kandidaturet vårt til å bli et nasjonalt senter for skriveforsking og skriveopplæring i Norge. Regjeringa har nylig fremmet forslag om å opprette et slikt nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning i flere nye stortingsmeldinger fra Kunnskapsdepartementet i flere nye stortingsmeldinger (Stortingsmelding nr.23 ( ) Språk bygger broer, s.38 og Stortingsmelding nr.31 ( ) Kvalitet i skolen, kap ). Hovedoppgaver Gjennom å etablere et felles senter for skriveforskning og skriveopplæring vil HiST og NTNU skjerpe fokuset på skriving som grunnleggende ferdighet og konsentrere sine faglige ressurser på området. Senterets hovedoppgaver skal være å 1) utvikle ny kunnskap om skriving gjennom forskning og å omsette denne kunnskapen i arbeidet med skriveopplæringa gjennom kursopplegg for barnehage, grunnskole, videregående skole, høyere utdanning og arbeidsliv 2) arbeide særskilt med å utvikle skriving som lærings- og kunnskapsstrategi i ulike fag og profesjoner innenfor HiST og NTNU 3) ha en koordinerende funksjon der en kopler kunnskap om skriving fra ulike felt og knytter sammen ulike opplærings- og forskningsaktiviteter i Midt-Norge og ellers i landet 4) utvikle nasjonale og internasjonale nettverk 5) etablere samarbeid med næringslivet om skriving i ulike typer virksomhet. Skaffe eksterne midler fra næringslivet Oppgavene vil samsvare med oppgavene senteret vil få dersom vi seinere får i oppdrag å bygge opp et nasjonalt senter for skriveforskning og skriveopplæring. I Stortingsmelding nr.31 er oppgaven til det foreslåtte nasjonale sentret beskrevet slik: 1

2 - å holde seg oppdatert på forsknings- og utviklingsarbeid på sine fagområder og bruke forskningsbasert kunnskap i sin formidlingsvirksomhet - å tilby gratis nettbaserte ressurser og verktøy på sine spesifikke fagfelt. Ressursene skal i størst mulig grad være knyttet til kompetansemålene i læreplanen - å veilede og drive kompetanseoppbygging for lærerutdanningsinstitusjonene og veilederkorpset - å tilby et sett av etterutdanningstilbud som skolene kan benytte seg av. Kursene kan dels være statlig finansiert, slik som lesekursene som nå skal arrangeres for kommuner der det er avdekket særlige problemer Erfaringsmessig vil også nasjonalt senter få ulike oppdrag fra departementet og Utdanningsdirektoratet. Ei viktig oppgave vi vet direktoratet ønsker å få hjelp til er å videreutvikle det nasjonale vurderingssystemet i skriving og mer generelt utvikle gode vurderingsmåter. Hvorfor et skrivesenter? Endringene innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi har ført til en renessanse for skriving og skriveferdigheter. I et internasjonalt kunnskapssamfunn har de mulighetene som ligger i skrifta til å kommunisere på tvers av tid og stad, blitt enda viktigere enn før. Samtidig er skriving som fenomen i endring. Nye media og nye måter å bruke IKT på innebærer at skriving ikke lenger kan ses på som bare et verbalspråklig fenomen. Skriftlig tekst opptrer nå sammen med bilder, video, grafikk og lyd i multimedia. Dette aktualiserer de visuelle og estetiske sidene ved skriving på måter som skaper nye utfordringer i opplæringa. Skriving har med andre ord økt i omfang, samtidig som kravene til skriftlig kompetanse har tiltatt: Flere må opp på et høyere nivå enn tidligere. Det er viktig for barn og unge å kunne bearbeide informasjonen som flommer inn over dem, til brukbar kunnskap. Skriving står da fram som en vesentlig kunnskapsstrategi. I kunnskapssamfunnet utvikler ulike fag dessuten ulike måter å skrive på, de skaper ulike sjangrer som på ulikt vis tar vare på den indre logikken i fagene. Faglig og tverrfaglig skriving blir derfor viktig, både som lærings- og kommunikasjonsverktøy opp gjennom hele utdanningsløpet. Skriving kan ikke bare ses som et språkfaglig anliggende innenfor HF-fag. Akademisk skriving må vies generelt mye større oppmerksomhet innenfor alle typer høyere utdanning. Skriving og skriftlige tekster er også en større del av fleres arbeidshverdag. Mange av oss lever av tekster vi produserer, vi skriver for å utvikle idéer, vi er avhengig av at rutiner er skriftliggjort på måter som sikrer arbeidsflyt, godt og sikkert arbeidsmiljø osv. Språket er tankens redskap, og tankene våre må som oftest kommuniseres gjennom skrift for å bli satt ut i livet enten man arbeider som ingeniør, lærer eller sosialøkonom. Vi mangler et bredt kunnskapsreservoar som kan forberede oss til å møte disse og andre utfordringer. Vi trenger å utvikle mer kunnskap og nye perspektiver på skriving som basiskompetanse, ikke minst når skriving i de nye læreplanene for grunnskolen og videregående skole er blitt integrert som en grunnleggende ferdighet i alle fag. I arbeidet med nasjonale skriveprøver mangler vi i stor grad empiri for å si noe om hva det er rimelig å vente av tekst- og skriveferdighet på de ulike årstrinnene i grunnopplæringa. Kvalitetsreformen har resultert i at studentene jevnt over leverer flere skriftlige arbeider enn tidligere. HiST og NTNU har derfor et eget behov for mer kunnskap om skriving i ulike fag og profesjoner. Ved å ta i bruk fagnær kunnskap om skriving vil vi kunne heve studiekvaliteten og bidra til bedre gjennomstrømming i egne studieprogram. Like viktig er det at økt kunnskap på området kan gi kandidatene våre en tilleggskompetanse som samfunnet i økende grad etterspør. Både privat næringsliv og nye deler av offentlig sektor, som for 2

3 eksempel helsesektoren, gir uttrykk for at de trenger mer forskningsbasert kunnskap om skriving som redskap for kommunikasjon både internt og mot omverdenen. Samfunnet trenger gode skrivere. HiST har i de to siste årene hatt skrivesenter som førsteprioritet i søknad om tiltak utenfor ramma i statsbudsjettet. Videre har høgskolen utpekt Skriving som kunnskapsstrategi i ulike fag og profesjoner som ett av sju FoU-satsingsområder i perioden Satsinga på skriving ved HiST som inkluderer to stipendiater, har blant annet resultert i NFR-bevilgning til et stort tverrfaglig prosjekt (SKRIV 06), opprettelse av masterstudium i norsk fagdidaktikk med økende rekruttering og flere fagbøker redigert med mange bidragsytere fra institusjonen og fra NTNU. Faglig basis for senteret Hovedtyngden av skriveforskninga i Norge har forankring i skriveforskningsmiljøet i Trondheim. Dette forskingsmiljøet ble utviklet i tilknytning til prosjektet Utvikling av skriftspråklig kompetanse, finansiert gjennom Norges forskningsråds Program for utdanningsforsking (SkrivePUF, ). Fra dette forskingsmiljøet har det så langt kommet seks doktorgrader med skriving som tema. Miljøet fikk god internasjonal evaluering og er internasjonalt svært velrenommert (se Den grimme ælling: en evaluering av PUF, 1992; m.a. tildelt det ærefulle oppdraget å lage to spesialnummer av ett av de fremste skriveforskningstidsskriftene, Written Communication 2002). Ved NTNU er skriveforskerne i første rekke hjemmehørende ved Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier ved HF-fakultetet og ved Program for lærerutdanning ved SVTfakultetet. Ved HiST ivaretar Avdeling for lærer- og tolkeutdanning (ALT) fagfeltet. Samarbeidet i fagmiljøet er tett og godt. Miljøet har lang tradisjon for å kople forskning og opplæring. I tillegg til gode utdanningstilbud for egne studenter på bachelor-, master- og PhDnivå (HiST har opp til og med masternivået), er det stor kursvirksomhet ut mot andre fagmiljø; medisinere, teknologer, lærere, næringslivsfolk osv. Skrivekursene til professor Sissel Lie (NTNU) og professor Torlaug Løkensgard Hoel (NTNU) er viden kjent. I tillegg til å holde kurs for studenter på alle nivå og for eksterne brukergrupper, har deres kompetanse i de siste årene vært tatt i bruk for å heve kvaliteten i ansattes opprykksøknader. Førsteamanuensis Ingfrid Thowsen (HiST) og førsteamanuensis Ingvild Folkvord (NTNU) har tatt opp stafettpinnen fra Lie og Hoel gjennom et selvutviklet konsept for kurs i akademisk skriving. Skriveforskningsmiljøet i Trondheim har et stort faglig kontaktnett lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det har høy status i Norden og kanskje særlig i Sverige der professor Jon Smidt (HiST) nylig ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Uppsala. I tillegg er professor Synnøve Matre (HiST) med i styringsgruppa for det svenske nasjonale skrivesenteret. Personer i miljøet har også hatt ekspertoppdrag av forskjellige slag i Norden. Trondheimsmiljøets posisjon er stadfesta gjennom store statuskonferanser som fagmiljøet har arrangert i de siste årene med bred deltakelse nasjonalt og nordisk: - Utfordringar for skriveopplæring og skriveforsking i dag, juni Skrive for nåtid og framtid: Nordisk konferanse om samfunnets behov for ny kunnskap om skriving i utdanning og yrkesliv, oktober Skriving og veiledning i høgre utdanning, oktober 2006 Daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal holdt innledningsforedraget på konferansen Skrive for nåtid og framtid. Konferansene har også hatt støtte fra lokalt næringsliv. Det er gitt ut bøker med fagfellevurderte artikler fra konferansene (Matre 2006, Matre & Hoel 2007, I og II). Når det gjeld kunnskapsstatus på skriveforskningsfeltet, så viser vi til den grundige 3

4 gjennomgangen som Dysthe og Hertzberg hadde på konferansen vår, Skrive for nåtid og framtid, publisert i Matre & Hoel (2007/I). å vedlegg. I den samme boka er det en artikkel av Berge & Tønnesson som staker ut noen viktige veier for den økte forskningsinnsatsen. 17. og 18. november 2008 arrangerer skriveforskningsmiljøet en ny nordisk konferanse om skriving som grunnleggende ferdighet og utfordring i utdanning og yrkesliv med tittel Skriveopplæring i "kunnskapssamfunnet"? I forlengelsen av konferansen arrangeres det et todagers nordisk forskerkurs. Skriveforskningsmiljøet i Trondheim har god forskningspublisering i tillegg til stor formidlingsvirksomhet via fagtidsskrift, fagbøker og lærebøker (liste over noen utvalgte publikasjoner er vedlagt). På den nasjonale statuskonferansen i Trondheim i juni 2005 ble det eksplisitt uttrykt enighet fra det norske skriveforskningsmiljøet om at det bør etableres et nasjonalt skriveforskningssenter i Trondheim. På oppfordring fra ulike skrivemiljø i landet ble det i desember 2004 etablert ei faggruppe som har som mål å arbeide for å få i stand et nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking i Trondheim. Følgende personer ble med i gruppa: professor Synnøve Matre, HiST (leder), professor Lars Sigfred Evensen, NTNU, professor Torlaug Løkensgard Hoel, NTNU, professor Jon Smidt, HiST og førstelektor Geir Botten, HiST. Gruppa er seinere supplert med flere fagpersoner fra begge institusjoner. Representanter for ledelsen ved de to institusjonene har bidratt i posisjoneringsarbeid for et nasjonalt senter lagt til Trondheim gjennom møter med sentrale personer i Storting, departement, kommune og fylkeskommune. Organisering og ressurser Organisering Lokalisering: HiST vil være vertsinstitusjon for senteret, og kjernen i senteret foreslås lokalisert til HiST ved Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. Senteret vil imidlertid bli bygd opp i nært samarbeid med NTNU gjennom fagmiljø ved HF- og SVT-fakultetene. Dessuten vil fagmiljø ved andre institusjoner i regionen som DMMH, HiNT og ViLL delta. Senteret vil derfor med basis i kjernen ha preg av et virtuelt senter der forskerne arbeider i eget fagmiljø, men møtes regelmessig for faglige drøftinger og samarbeid. Styre: I og med at dette er et tverrinstitusjonelt samarbeid, vil det være behov for et styre som behandler budsjett, strategi og som rapporterer om virksomheten ved senteret. Naturlige medlemmer er representanter for eier -institusjonene ved dekanene ved ALT og HF/SVT. Dessuten bør skoleeierne i regionen, kommunaldirektør og fylkets opplæringsdirektør, og utdanningsdirektøren være representert. Råd: Det foreslås å opprette et råd som møtes en til to ganger i året. Det skal først og fremst ha en strategisk funksjon og gi råd om hvilken retning senteret skal velge for å møte forskningsbehovene utdanningssektor og arbeidsliv har på kort og ikke minst på lang sikt. For å fylle en slik oppgave vil rådet være sammensatt av internasjonalt anerkjente forskere og aktive og toneangivende representanter for brukerne. Det bør dessuten inkludere lederne ved fagmiljøene som er involvert i senterets virksomhet. Rådet kan ledes av dekanen ved vertsinstitusjonen. Denne sammensetning vil gi et råd med 8 10 medlemmer. Daglig ledelse: Senteret må fra starten ha en daglig leder. I første omgang vil det være tilstrekkelig med leder i 50 % stilling. For at senteret skal lykkes, må lederen ha stor faglig legitimitet. Lederen skal derfor ha høy kompetanse innenfor skriveforskning. I tillegg bør 4

5 lederen ha kompetanse i å lede større forskningsprosjekt og evne til å bygge relasjoner både internt og eksternt. Daglig leder bør gis administrativ avlastning og støtte gjennom en sekretær/koordinator i minst 30 % stilling. Det forventes at senteret vil ha eksternt finansierte prosjekt, avvikle møter i ulike grupper og holde kurs/arrangement. Koordinatoren skal derfor ha god oversikt over relevante fagmiljø, kunne skrive referater fra styre, råd, prosjektgrupper og rapporter om virksomheten og holde orden på budsjett og regnskap. Med tanke på faglig posisjonering er det også viktig å bygge opp god nettbasert informasjon om virksomheten i skrivesenteret som vedlikeholdes av koordinatoren. Dessuten bør vedkommende ha kompetanse når det gjelder å arrangere konferanser, fagmøter osv. Ressurser Økonomi Finansiering Ressurser til en utbygd senter Utbygging av senteret vil skje gradvis. En ser for seg at et rimelig utbygd senter vil ha behov for et areal på ca 70 til 80 m², en basisbevilgning på ca 1 mill kr. og en tilførsel av 2 nye stipendiatstillinger. Lokaler: Senteret vil ha behov for areal til fire formål: - Kjernen i senteret vil ha behov for 2 kontorer til daglig ledelse (ca 25 m²) - Stipendiater bør ha mulighet til i perioder å arbeide ved senteret (ca 25 m²) - Senteret bør disponere et kontor til gjesteforsker (ca 12 m²) - Det må ha tilgang til møte- og seminarrom med plass til personer i ca 15 t/uke Årlige basisbevilgning: Det søkes om bevilgning fra de to institusjonene til å finansiere basisdriften av senteret. Basisbevilgningen bør være så stor at den gir rom for å ta faglige initiativ, støtte arbeidet med prosjektsøknader og drive nettverksarbeid: - Lønn til daglig leder i 50 % inkl sosiale utgifter 1 : kr ,- - Lønn til sekretær/koordinator i 30 % inkl sosiale utgifter 2 : kr ,- - Driftsmidler til kontor, styre og strategisk råd: kr ,- - Midler til faglige initiativ, forprosjekt og nettverksarbeid: kr ,- - Midler til en årlig skrivekonferanse: kr ,- Den årlige basisbevilgningen vil følgelig bli kr ,- Første året vil senteret i tillegg ha behov for kr ,- for å etablere senterkontorene med inventar og utstyr. Stipendiatstillinger: Enhetene som vil bli knyttet til senteret, disponerer allerede 4 stipendiater som er fordelt slik: 2 er finansiert av HiST ved ALT, 1 av NTNU ved Institutt for språk og kommunikasjon (ISK) og 1 av HiNT. I forbindelse med opprettelsen av senteret søkes det om ytterligere to stipendiatstillinger, en fra hver av institusjonene HiST og NTNU. Det er viktig å opprettholde en stipendportefølje på dette nivået. Den årlige utgiften til 6 stipendiater er stipulert til: kr ,- Dette innebærer at de årlige kostnadene er stipulert til kr ,- Ved HiST er en ekstra stipendiatstilling stilt til rådighet i forbindelse med at rektorene ved HiST og NTNU 11.september 2008 undertegnet en intensjonsavtale om opprettelse av 1 Beregnet ut fra ltr 70 2 Beregnet ut fra ltr 60 5

6 senteret. For 2008 er dermed allerede kr 2,5 mill kr bevilget til stipendiatstillinger. Den reelle årlige utvidelsen og det samlede søknadsbeløpet er derfor: kr ,- Fordeling mellom eierinstitusjonene: Det er forutsatt at institusjonene bidrar med 50 % hver til den årlige basisfinansieringen. Dette innebærer at det fra hver av institusjonene søkes om årlige bidrag: Eksisterende ressurser Behov for friske midler Totalt ressursbehov HiST - Basisbevilgning: ,- - Stipend: ,- - Til sammen: , , ,- NTNU - Basisbevilgning: ,- - Stipend: , ,- - Til sammen: , , ,- HiNT - Stipend: , ,- - Til sammen: , ,- Totalkostnad , , ,- Gradvis utbygging og oppstartressurs Det synes fornuftig at senteret bygges gradvis ut, og at det innledningsvis kan etableres med færre ressurser. I dag disponerer området 5 stipendiatstillinger, og fagpersoner ved begge institusjonene har knyttet store deler av arbeidstid til skriveforskning og skriveopplæring. Det er naturlig at disse personalressursene inkluderes i skrivesenteret. Selv med en gradvis opptrapping, bør senteret allerede fra starten ha armslag og energi til å løse sine oppgaver og til å skape utvikling og vekst. De foreslåtte organene bør opprettes tidlig, og senteret bør få en fysisk lokalisering. Det bør derfor ha en daglig leder og en koordinator med noe reduserte stillingsandeler. Videre bør senteret disponere noen driftsmidler og fysiske lokaler. Oppstartsressursen er beregnet til: - Kontor daglig leder, koordinator, stipendiater: 40 m² - Lønn daglig leder i 40 % stilling: kr ,- - Lønn sekretær/koordinator i 20 % stilling: kr ,- - Driftsmidler til kontor, styre, råd: kr ,- - Faglige initiativ, forprosjekt og nettverksarbeid: kr ,- Den årlige initialkostnaden blir følgelig: kr ,- Inntjeningspotensial Intensjonen er ikke å fullfinansiere senterets samlede virksomhet. Erfaring fra pågående skriveforskning og fra lignede nasjonale sentere viser et betydelig inntjeningspotensial. Dette illustreres ved at HiST ved ALT vil legge det NFR-finansierte skriveforskningsprosjektet til senteret. Prosjektet har en ramme på 6 mill kr i perioden Et annet eksempel er inntektene Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning i Stavanger har fra 6

7 kursvirksomhet. I 2007 hadde senteret statlig basisbevilgning på 6 mill kr. De samlede inntekter var på over 21 mill kr, derav ca 1,150 mill kr fra kursvirksomhet. Skrivesenteret planlegger kurs for lærere, kurs i akademisk skriving, kurs for næringslivet, bl.a. om skriving som innovasjonsredskap og for ulike profesjoner der helsesektoren er særlig aktuell. Det er derfor grunn til å stille betydelig krav om eksterne midler, og at bemanning ved senteret utover basis finansieres via disse. Formalisering Samarbeidet mellom HiST og NTNU vil bli formalisert gjennom en avtale. Utkast til samarbeidsavtale er vedlagt. 7