Mottok rapporten. Kvalitetssikring 1

Transkript

1 RETURADRESSE: Sykehuset Innlandet HF Postboks Hamar I N T E R N A V I S F O R S Y K E H U S E T I N N L A N D E T H F NR. 5 JUNI 2005 Mottok rapporten Begge smilte bredt, men vi ante et aldri så lite lettelsens sukk da prosjektleder Alice Beathe Andersgaard mandag den 13. juni overleverte prosjektrapporten for Prosjekt 2020 til administrerende direktør Torbjørn Almlid. For anledningen var det knyttet et bredt rødt bånd rundt rapporten. Overleveringen markerte slutten på et omfattende prosjektarbeid, og starten på den neste og avgjørende etappen. Tirsdag 21. juni behandler styret rapporten og høringsdokumentet, og tar stilling til hvilke alternativer som skal sendes på høring. Utpå førjulsvinteren, etter høringsrunden, får styret saken tilbake for å fatte vedtak, som styrte i Helse Øst deretter skal ta stilling til. Saken vil trolig også bli reist i Helse Østs foretaksmøte, der helse- og omsorgsministeren har det avgjørende ordet. : SIDE 3-9 : SIDE 11 :SIDE 15 :SIDE 2 Vold og trusler Kvalitetssikring 1 Kvalitetssikring 2 Vold og trusler er ikke ukjent for mange ansatte i divisjon psykisk helsevern, også ellers i sykehuset forekommer det. Følgene kan i enkelte tilfeller bli både sykmeldinger og uførepensjonering. Derfor setter nå HMS-enheten fokus på problemet med en temadag på SI Sanderud 16. juni. Her ser vi leder av HMS-enheten Bjørn Egil Skar og verneombud Kjellrun Buseth Moen, som skal fortelle som sine opplevelser. Alt ambulansepersonell i Sykehuset Innlandet, ansatte ved AMK-sentralen og en del anestesisykepleiere, i alt 436, har nylig gjennomgått et todagers kvalitetssikringskurs på Starum. Her redder kursdeltakere ut en skadet fører. Testene viser at personellet holder høy faglig kvalitet. Fortsatt mangler en del autorisasjon. Det er en målsetting at alle skal få det, sier kompetansesjef Pål Anders Mæhlum. De første to divisjonene og foretaksledelsen har i noen uker nå foretatt all fakturahåndtering elektronisk, ut over sommeren og høsten følger alle de andre divisjoner etter. Fakturaene skannes og attesteres og anvises elektronisk. Økonomidirektør Torgeir Strøm forteller om mange positive tilbakemeldinger. Dette er et stort framskritt, som letter kontroll og oversikt, sier han.

2 2 innsi a nr. 5 juni 2005 Vi skal takle uenigheten! Da er vi i gang. Nå er sykehus og organisering av den framtidige spesialisthelsetjenesten i Innlandet et samtaletema blant folk flest. Media har mye sykehusstoff og antall leserinnlegg er økende. Familie og venner forventer faktainformasjon og vettuge forklaringer på både det ene og det andre. På møtet med alle avdelingssjefene og de foretakstillitsvalgte 31.mai ble hovedpoengene i sluttrapporten presentert. Debattinnleggene fra ledere og tillitsvalgte viser at det er mange meninger om de tre scenariene. Og det er sånn det skal være. Jeg ble glad av den debatten. For det første fordi flere sa det hadde vært en åpen og god prosess i «Prosjekt 2020», for det andre fordi det var en saklig debatt med takhøyde og til og med litt humor. Uenighet er drivkraft til endring. Uenighet gjør at vi må skjerpe tankene - uenighet er spennende. Det er hvordan vi takler uenigheten som avslører vårt modenhetsnivå - både individuelt og organisatorisk. Hvordan omtaler vi «de andre»? Hvordan samarbeider vi med «de andre»? Vi bør vel alle bruke noen minutter til refleksjon over akkurat det spørsmålet? Uenigheten i prosjektgruppen og divisjonenes ledergrupper må være åpen og redelig og ikke til hinder for et godt samarbeid. Vi vet at det nå vil brukes krefter på argumentasjon og alliansebygging slik er uenighetens natur. Kampen for det vi tror på må likevel ikke ta fokus fra det som er vår egentlige oppgave; vi skal fortsatt drive Sykehuset Innlandet til beste for pasienter og pårørende. Det er langt fram til gyldig vedtak om ny sykehusstruktur og investeringsplan. Først skal det være ekstern høringsrunde, så skal styrene i Sykehuset Innlandet og Helse Øst behandle saken sannsynligvis i flere møter. Kanskje ender saken i Stortinget? Det kan gå både vinter og vår før vi kjenner framtidens løsning. Vi må klare å takle uenigheten. Vi har modne ledere som har vært ute en stormdag før. Vi har dyktige og engasjerte ansatte. Alle setter vi pasienten først. Jeg tror også at alle vil det beste for Sykehuset Innlandet vi tror bare på forskjellige løsninger. Ingerlise Ski Fakturarevolusjon Erfaringene er veldig gode. Etter noen tekniske problemer i starten har vi bare positive tilbakemeldinger. Slik oppsummerer økonomidirektør Torgeir Strøm erfaringene etter de første ukene med elektronisk fakturahåndtering. Divisjon Kongsvinger var pilot, senere fulgte Divisjon eiendom og internservice og foretaksstaben. I disse dager følger divisjon Akuttmedisin og prehospitale tjenester etter, ut over høsten følger de andre divisjonene i tur og orden, til Tynset som de siste blir med i slutten av november. Sykehuset Innlandet er så oppsplittet at dette har tvunget seg fram. Slik sett har vi snudd et handicap til en fordel. De ansatte har gjort en kjempejobb, sier han. Nå bruker ikke økonomidirektør Strøm ordet revolusjon om de endringene som skjer, men det kan innsi a gjøre. Den nye «revolusjonen» har tre elementer: Det innføres skanning av alle fakturaer, man får en eller noen få fakturaadresser for hele SI, og det innføres elektronisk signatur på fakturaene. Før økonomiavdelingen kom så langt skiftet de også ut de gamle regnskapssystemene. De fire gamle ble erstattet av ett nytt. Det var også litt av en revolusjon. Endringene gjør det mulig å få en helt annen kontroll med de store fakturamengdene. Daglig mottar SI fakturaer, det tilsvarer ca på årsbasis. Omkring fjerdedelen av budsjettet, en drøy milliard kroner, utløses av fakturaer. I gjennomsnitt utgjør fakturautbetalingene nærmere fire millioner kroner hver dag. Derfor er det en stor fordel å få et slikt system. Den løpende elektroniske fakturakontrollen gjør at vi kan følge fakturaene, se når de er attestert, hvor og når de er sendt til anvisning. Dette bedrer kontrollen og ENDRINGSLEDER: Etter noen tekniske problemer i starten har vi bare fått positive tilbakemeldinger etter at vi innførte elektronisk fakturahåndtering, sier økonomidirektør Torgeir Strøm. høyner kvaliteten på regnskapet. Og, ikke minst, det gjør det mulig å produsere regnskapet langt mer effektivt enn ved de manuelle metodene vi har brukt til nå. Det overordnede, sier han, er at vi må være like effektive som en hvilken som helst mulig ekstern regnskapsleverandør. Hvis vi ikke klarerer det kan jeg ikke forsvare at vi produserer regnskapet internt i SI. Men nå får vi en funksjonalitet og muligheter gjennom ny programvare som tilsier at vi kan få det til. Jeg sier til mine medarbeidere: Dere er spesialister på sykehus, og har derfor alle forutsetninger til å gjøre enn bedre jobb enn det eksterne leverandører kan gjøre. Derfor tror jeg også at vi skal klare den utfordringen. Regnskapsmedarbeiderne som arbeider med innføringen jobber meget bra, understreker han. Effektiviseringen fører også til at dagens kapasitet blir for stor. Vi har krav på oss til å redusere utgiftene eller øke inntektene tilsvarende seks årsverk. Derfor vil vi prøve å skaffe oss flere oppgaver, sier han. En mulighet kan være å overta regnskapsføringen knyttet til syketransporten i Helse Øst. I dag gjøres dette av Rikstrygdeverket. Jeg tror vi kan gjøre det billigere og kanskje bedre. Postboks Hamar tlf: Tips: e-post: redaksjonen@sykehuset-innlandet.no MÅNEDLIG INTERNAVIS for Sykehuset Innlandet HF ANSVARLIG REDAKTØR: Ingerlise Ski REDAKTØR: Trond Jacobsen KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER: Britt Haugen Toth og Atle Sørensen LAYOUT & DESIGN: Oktan Hamar TRYKK: Nr1Trykk OPPLAG: Redaksjonen for neste nummer avsluttes tirsdag 28. juni 2005.

3 innsi a nr. 5 juni :Ledersamling på Reinsvoll A - B eller C? Det er lett å spå i sær om fremtiden. Det er lett å spå at Sykehuset Innlandets framtid vil være et viktig og sentralt tema i mange diskusjoner de neste ukene og månedene. Den gradvise prosessen fram til prosjektavslutning for 2020 prosjektet nådde en viktig milepæl da prosjektleder Alice Beathe Andersgaard slapp katta ut av sekken på avdelingsledermøtet på Reinsvoll 31. mai. Der fortalte hun at prosjektgruppa anbefaler at det bygges et hovedsenter. PROSJEKTGRUPPA: Her er prosjektgruppa samlet, fv.: Ingvar Stokstad, Wenche Furuseth Aamodt, Arne Trondsen, Tove Kjeverud Fossan, Bror Johnstad, Stein Tronsmoen (halvt skjult), Solveig Brekke Skard, Kjell Haugen, Kjell Ødegården og Torgeir Strøm. Sittende f.v. Bård Are Bjørnstad, Ingerlise Ski og prosjektleder Alice Beathe Andersgaard. Andersgaard la fram hovedpunktene i prosjektrapporten for en lydhør forsamling, som undervegs og etterpå hadde mange spørsmål og kommentarer. Her var det en rik blanding av skepsis, usikkerhet, støtte og motstand. Her er et lite plukk av kommentarer og reaksjoner: «Dette er vanskelig. Det er trygt med det gamle. Det er mange gode argumenter i flere retninger». «Jeg er dypt rystet over at A fortsatt er med. Det vil ikke gi bløtdelskirurgien god nok kompetanse. C er den beste og endelige løsningen». «Det er en negativ prosess her på Reinsvoll. Noen har sagt opp, andre sier de skal gjøre det. Det er fare for flukt av fagfolk». «Det har vært en åpen, spennende og fri prosess». Har tapt i 25 år I sin sluttappell siterte divisjonsdirektør kirurgi Øyvind Graadal fra en samtale med tidligere statsministere Odvar Nordli. Han var bekymret over utviklingen i Innlandet, som har tapt i 25 år. Vi har tapt mot oljebeltet langs kysten, tapt mot presset fra Oslo - og vi har tapt mot oss selv. Nå har vi sjansen til å gjøre slutt på en 30-årskrig og stå sammen om et nytt felles mål. Det er på tide vi slutter å gå med hodet under armen og lua i hånden. Han ønsker at Høy aktivitet - stramt budsjett Organisasjonen leverer, konstaterte administrerende direktør Torbjørn Almlid på avdelingssjefsmøtet på Reinsvoll. Med det siktet han blant annet til at aktivitetsnivået i Sykehuset Innlandet er større enn noen gang. Både innen somatikk og psykisk helsevern får flere behandling. Men det er en bekymringsfull og krevende økonomisk situasjon. Etter årets fire første måneder viste regnskapet en minus på omkring 27 millioner kroner. Hovedsaklig på grunn av lavere DRG-inntekter, høyere lønnskostnader og økte vikarkostnader. Allikevel er det godt håp om balanse i forhold til det vedtatte budsjettet. Det forutsetter at de tiltakene divisjonsdirektørene setter i verk har den ventede effekten. Det er spesielt innen kirurgi det er sprik. I tillegg til disse tiltakene ser det ut til at situasjonen bedres gjennom vedtak i det reviderte nasjonalbudsjettet. Økte DRG-satser og etterbetaling av økte satser for i fjor kan bedre budsjettsituasjonen med 25 millioner kroner, kanskje mer. Innlandet slåss for å få to-tre milliarder i statstilskudd til å bygge hovedsenter, Ahus får det dobbelte. Graadal mente det var viktig å stoppe den stadige overflyttingen av funksjoner fra sykehusene i Innlandet til Oslosykehusene. Hva vil skje de neste årene om vi ikke får et sterkt hovedsenter som kan stå imot dette presset, undret han. Felles drivkraft Prosjektleder Andersgaard håpet at utviklingen av sykehuset kunne bli en felles drivkraft for utviklingen av så vel sykehuset som Innlandet. Vi har et næringsliv uten liv og en høgskole som ikke klarer å samarbeide om noe. Derfor håper jeg at vi kan gjøre helsesektoren til en kraft for utvikling av Innlandet. Uansett resultat håper jeg at vi sammen evner å gi et tilbud som blir bra for pasientene og bra for Innlandet, sa hun. Kretsmesterskap Divisjonsdirektør Bror Johnstad (Akuttmedisin og prehospitale tjenester) mente at alternativet til et hovedsenter var at Innlandet forsatte den interne konkurransen - kretsmesterskapene. Den økonomiske skinnfellen begynner å bli for liten. Ressursene må samles og styrkes. Bare slik kan Sykehuset Innlandet møte en utvikling som går mot stadig mer spesialisering, mente han handler om morgendagen. Fremtiden ligger i et hovedsenter, sa Kjell Ødegården (Eiendom- og internservice). De store massene Divisjonsdirektør Ingvar Stokstad (Indremedisin) er den eneste i ledergruppen som går klart imot hovedsenter. Han ønsker alternativ A, tre allsidige akuttsykehus. Også jeg mener det er viktig med sentralisering, det får vi også i A. Mine vyer er at Sykehuset Innlandet bør satse på massene, på å gi tilbud for de vanligste sykdommene Da er det ikke noe stort nederlag om vi må sende fra oss noen flere pasienter, sa han. Vanskelig arv I sin sluttappell konstaterte administrerende direktør Torbjørn Almlid at Sykehuset Innlandet er bygget på en vanskelig arvet struktur, med svært ulik oppbygging i Hedmark og Oppland. Det er det 2020 prosessen søker å gjøre noe med. I valgkampen vil vi få mange meldinger om at det er bra som det er. Derfor er jeg glad for den brede oppslutningen om at dagens løsning ikke er noen løsning. Uansett om valget blir A, B eller C vil vi bli i stand til å gi et godt og framtidsrettet tilbud, sa han. Også Almlid mente det burde jobbes for å få tilskudd til bygging. Alle alternativene krever betydelige investeringer. Det er ingen grunn for oss til å stille oss bakerst i køen, mente han. Vi må kna og jobbe til vi finner en veg som flest mulig er villige til å være med å gå, sa han.

4 4 innsi a nr. 5 juni 2005 :Prosjekt 2020 Omfattende endringer Det blir etter alt å dømme tre konkrete utviklingsalternativer for Sykehuset Innlandet som sender ut på høring etter styremøtet 21. juni. Alle alternativene legger opp til omfattende endringer i forhold til dagens situasjon, blant annet avvikling av to sykehus, SI Hamar og SI Reinsvoll. Et valg av hovedsenter vil også bety at SI Sanderud avvikles. Så sant en av disse modellene realiseres vil vi møte et helt annet Sykehuset Innlandet i 2020, ja trolig før det. Summen av endringene, uansett hvilket alternativ valget faller på, skal bli et bedre mer robust og fremtidsrettet sykehus. NYTT SYKEHUS: Alice Beathe Andersgaard og hennes prosjektgruppe har levert anbefalinger som staker ut vegen til helt nye sykehusstrukturer i Innlandet. Men det vil kreve betydelige endringer. Alle alternativene legger også opp til avvikling/flytting av dagens virksomhet på Granheim lungesykehus i Gausdal, avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering på Ottestad, Hov i Land, Løbakk i Hamar (avdeling under Sanderud) og Elling Fekjær i Heddal. Flere mindre tilbud foreslås flyttet inn i arealer som blir ledige i dagens sykehuskropper. Dette begrunnes hovedsakelig ut fra de sterke føringene fra departement og Helse Øst om en beintøff arealeffektivisering. Det forutsettes at sykehusarealene reduseres med en tredjedel. Prosjektgruppa, som anbefaler at det bygges et hovedsenter, mener at det vil sikre et mer framtidsrettet, bredere og bedre faglig tilbud, som samtidig utløser omfattende driftsbesparelser. Den ser betydelige faglige gevinster, og mener at et hovedsenter vil sikre den beste faglige utviklingen, og gi den beste rekrutteringssituasjonen. Modell B forutsetter et allsidig akuttsykehus på Lillehammer, mens de andre somatiske sykehusene blir lokalsykehus. En av de største utfordringene for prosjektgruppa har vært å forme innholdet i de framtidige lokalsykehusene. Her legges det opp til ulike løsninger, blant annet avhengig av størrelse. Det har vært viktig å finne profiler som sikrer at de fortsatt vil være attraktive for befolkningen og som arbeidsplasser. I B-modellen legges det derfor opp til at sykehusene i Gjøvik og Elverum skal ha spesialfunksjoner i tillegg til lokalsykehusfunksjonene. I C-modellen får også SI Lillehammer en slik funksjon. Mange tall Det er virvlet opp mange tall i løpet av prosessen, arealer, priser, senger. Det er grunn til å understreke at dette ikke ar absolutte og endelige størrelser. Men de viser en retning, antyder størrelser. Prosessen fram til endelig realisering av et valgt alternativ vil helt sikkert føre til justeringer. Det gjelder både utbyggingskostnader, innsparingseffekter og sengefordelig av ulike spesialiteter. De anslåtte utbyggingskostnadene for de tre scenariene varierer fra 1678 millioner kroner (A2) til 3754 millioner (C). B1 er beregnet til 3312 millioner. Disse tallene viser selve byggekostnadene. Kostnadene til medisinsk utstyr er holdt utenfor, blant annet fordi det antas at behovet vil være relativt likt i de tre scenariene. Tomte- og rivekostnader er heller ikke iberegnet. I alternativ A2 er de årlige strukturinnsparinger beregnet til knappe 73 millioner. B1 gir knappe 150 millioner og C drøye 240 millioner i innsparinger. Størst utslag får en i vaktordninger og generelle samordningsgevinster. Såkalte nåverdiberegninger, der en ser på innsparingene i forhold til investeringer og driftsøkonomi viser at C er det eneste alternativet som kan finansieres fullt ut med lån. Beregningsmåten er komplisert å forklare, men oppsummert har A2 og B1 en negativ nåverdi på A2 kan bli A1 I høringsdokumentet, som styret tar stilling til 21. juni ser administrerende direktør Torbjørn Almlid det som «overveiende sannsynlig» at A2 kan gli over til A1 allerede omkring I så fall må det tas stilling til om det allsidige akuttsykehuset i Oppland skal være på Lillehammer eller Gjøvik. I høringsdokumentet problematiseres også andre forhold, blant annet at valg av modell A, der Elverum får henholdsvis 406 og 713 millioner kroner, mens C har en positiv nåverdi på 300 millioner kroner. De årlige driftsøkonomiske innsparingseffektene ved de tre scenariene er beregn et til 1,8 prosent i A2, 3,7 prosent i B1 og 6,0 prosent i C. Dynamikken i scenariene taler for at et valg av A2 ganske fort kan gli over til en A1-modell, altså to allsidige akuttsykehus istedenfor tre. det mest fullriggede akuttsykehuset i Innlandet, lett kan utløse endringer i akuttkirurgien ved sykehusene på Kongsvinger og Tynset. Dette skyldes at det vil være atskillig kortere avstander fra Kongsvinger og Tynset til Elverum enn til et hovedsenter. Det vil være feil å ikke peke på disse sannsynlige følgene av de valg som skal gjøres, sier Almlid.

5 D E Modell A Dette er en modell som er basert på tre allsidige akuttsykehus og lokalsykehus. Forslaget er justert i forhold til tidligere modeller, og antyder en gradvis overgang fra tre til to allsidige akuttsykehus. I høringsdokumentet antydes at denne overgangen kan komme så tidlig som i Her legges det opp til at en de første årene har tre allsidige akuttsykehus (Gjøvik, Lillehammer og Elverum), med en videreføring av hovedtrekkene i dagens funksjonsfordeling mellom sykehusene i Gjøvik og Lillehammer. innsi a nr. 5 juni Det blir psykiatrisk sentralsykehus med 150 plasser på Sanderud og 50 plasser på Gjøvik. Det legges opp til oppbygging av store Distriktspsykiatriske sentra med akuttfunksjoner på Hamar og Gjøvik, kanskje også på Lillehammer. Det blir også DPS på Kongsvinger og Tynset. T R E A L T E R N A T I V E N E A i tall 992 somatiske senger (1001 i dag): 303 i Elverum (168 i dag), 286 i Lillehammer (228 i dag), 243 i Gjøvik (214 i dag), 117 i Kongsvinger (122 i dag), 43 på Tynset (47 i dag). 449 psykiatriske senger (uforandret): 165 på Sanderud (140 i dag), 50 på Gjøvik, 32 i BUP avdelinger (27 i dag) og 202 i DPSer (150 i dag). Modellen omfatter kvm somatiske arealer, psykiatriske arealer og 4810 kvm «diverse», i alt kvm. Kostnadsoverslaget er summert til knappe 1,7 milliarder kroner, fordelt slik: Nybygg 1016 millioner, ombygginger 692 millioner, rehabilitering av DPS, BUP 90 millioner. Salg av eiendommer for 120 millioner går til fratrekk. Sluttsum 1678 millioner kroner. B i tall 992 somatiske senger; nytt hovedsenter 448, Elverum 82, Lillehammer 144, Gjøvik 158, Kongsvinger 117, Tynset psykiatriske senger: 165 i nytt hovedsenter, 50 på Gjøvik, 32 i BUP avdelinger og 202 i DPSer. Av et totalareal på kvm utgjør somatikk knappe og psykisk helsevern drøye kvm. Kostnadsoverslaget er summert til drøye 3,3 milliarder kroner, fordelt slik: Nybygg 2624 millioner, ombygging 788 millioner, rehabilitering av eksisterende DPS/BUP 50 millioner. Salg av eiendommer 150 millioner. Sluttsum 3312 millioner. Modell C Dette alternativet ligner B, men hovedsenteret er større, ca 550 somatiske og 150 psykiatriske senger. Her er det ingen allsidige akuttsykehus. I C-modellen har også SI Lillehammer fått funksjon som lokalsykehus med spesialfunksjon. Her bygges det rundt ortopedi og revmakirurgi. SI Lillehammer vil da bli lokalsykehus med akuttfunksjon i indremedisin og distriktspsykiatrisk senter. Det vil bli elektiv funksjoner i ortopedi og stor dagkirurgisk virksomhet. Sykehuset vil ha akuttmottak og en felles hjerteovervåking/intensiv/postoperativ avdeling, alt med døgnkontinuerlig støtte fra anestesi, laboratorium og røntgenavdeling. C i tall 992 somatiske senger; Nytt hovedsenter 549, Elverum 104, Lillehammer 115, Gjøvik 118, Kongsvinger 81, Tynset psykiatriske senger; 215 i hovedsenter, 32 i BUP-avdelinger og 202 i DPS'er. Av et totalareal på kvm utgjør somatikken og psykisk helsevern kvm, diverse arealer utgjør Kostnadsoverslaget er summert til 3,75 milliarder, fordelt slik; Nybygg 2928 millioner, ombygging 926 millioner, rehabilitering av BUP/DPS'er 50 millioner. Salg av eiendommer 150 millioner. Sluttsum 3754 millioner. ALLSIDIG AKUTTSYKEHUS 1: SI Elverum kan bli et allsidig akuttsykehus. Modell B Oppbygging av et hovedsenter mellom Brumunddal og Rudshøgda og et allsidig akuttsykehus i Lillehammer. Dette blir et senter med omkring 450 somatiske og 150 psykiatriske senger. I B avvikles også SI Sanderud, og man får en samlokalisering psykisk helsevern og somatikk i hovedsentret, foruten 50 psykiatriske sentralsykehussenger på Gjøvik. Hovedsentret får Sykehuset Innlandets mest spissede funksjoner på en rekke områder, men det allsidige akuttsykehuset får også omfattende funksjoner. I denne modellen får sykehusene i Gjøvik og Elverum funksjon som lokalsykehus med spesialfunksjoner; SI Gjøvik: Spesialfunksjon i onkologi/palliativ behandling, smertebehandling for eldre og kronikere. SI Elverum: Sykehuset får en sterk ortopedisk avdeling, som vil ivareta utvalgte oppgaver for hele SI. Sykehuset får kapasitet til å ta en betydelig del av dagkirurgien i SI. Når det gjelder sykehusenes funksjon som lokalsykehus peker prosjektgruppen på at i 2020 ventes det at så mye som 85 prosent av pasientkontakten blir ivaretatt gjennom polikliniske besøk og dagbehandlig/dagkirurgi. SI Kongsvinger får i begge hovedsenteralternativene funksjon som lokalsykehus uten akuttkirurgi. I denne modellen gjelder det også SI Tynset. ALLSIDIG AKUTTSYKEHUS 2: SI Lillehammer kan bli allsidig akuttsykehus. SI Tynset omgjøres her til distriktsmedisinsk senter. Det legges til grunn at dagens tilbud når det gjelder poliklinikker og dagbehandling/dagkirurgi opprettholdes og at det betyr at 85 prosent av befolkningens behov for spesialisthelsetjenester fortsatt vil bli dekket på Tynset. ALLSIDIG AKUTTSYKEHUS 3: SI Gjøvik kan bli allsidig akuttsykehus.

6 6 innsi a nr. 5 juni 2005 :Faggruppene Flertall for hovedsenter Seks av de åtte faggruppene anbefalte alternativ B1 (hovedsenter Hamar Biri og ett allsidig akuttsykehus). Indremedisin gikk sterkt mot dette. Der var det klar stemning for A2 (tre allsidige akuttsykehus), mens noen foretrakk 0- alternativet (dagens struktur). For kvinne/ barn var konklusjonen mindre klar. Faggruppe kirurgi: Flertall for B1, med C (stort hovedsenter) som alternativ. Mindretallet ønsket allsidige akuttsykehus på Elverum og Lillehammer (A1). Det ble understreket at gruppen ga råd som fagfolk, ikke som lokalpolitikere eller lokalpatrioter. Faggruppe indremedisin: Flertall for A2. Man så behovet for funksjonsfordeling av indremedisin, men ønsket ikke hovedsenter. Det var solid oppslutning om at SI ikke kan ha lokalsykehus med akutt indremedisin uten støtte fra bløtdelskirurgi, anestesi og lab/røntgen. Faggruppe akuttmedisin og prehospitale tjenester: Flertall for B1, «noen» ønsket C, mens et mindretall foretrakk A2. sjonens rådgivere gikk inn for B1 eller C. Mange så fordeler ved å samle kvinne/barn på ett sted, men det var allikevel skepsis til å gjøre det. Faggruppe habilitering - rehabilitering: Klar oppslutning om B1, helst C, med samling av disse fagene på hovedsentret. Faggruppe medisinsk service: Flertall for C. Det var også ønsker om A1, A2 og B1. I diskusjonen ble det blant annet pekt på at om en velger B1 vil et allsidig akuttsykehus bli en konkurrent til hovedsentret, det vil være uheldig for begge. Faggruppe ikke-medisinsk service: Flertall for B1. «Noen» ønsket C. A1 og A2 var ikke ønsket. Fagforbundet ønsket 0-alternativet. Det ble ikke foretatt avstemninger i gruppene, men faggruppene ga sin tilslutning til de oppsummeringene divisjonsdirektørene og prosjektleder gjorde på slutten av hvert møte. Konklusjonene kan kort oppsummeres slik: Faggruppe psykisk helsevern: Flertallet ønsket hovedsenter plassert på Rudshøgda eller lenger nord, «noen» ville fortsette med dagens struktur. Her var det liten stemning for A2. Gruppen hadde en omfattende oppsummering, hvor det blant annet var bekymring for at flytting av funksjoner kan føre til tap av fagfolk. Faggruppe kvinne/barn: Lillehammer- og Tynset-miljøet ønsket A1 (2 allsidige akuttsykehus), mens miljøene i Elverum og Gjøvik og divi- LIVLIG DISKUSJON: Diskusjonen gikk livlig i alle faggruppene, ikke minst i psykisk helsevern, der dette bildet er tatt. Dette var den tallmessig største faggruppen. Går for hovedsenter Prosjektgruppa har konkludert Prosjekt 2020 med at det bør bygges et hovedsenter på strekningen Brumunddal - Rudshøgda. I hovedsentret vil det være samlokalisering av somatikk og psykisk helsevern. Modellen forutsetter etablering av levedyktige lokalsykehus med spesialfunksjoner i hele Sykehuset Innlandet. Prosjektgruppa begrunner anbefalingene slik: Store fagmiljøer ved hovedsentret vil bidra til en bedret kvalitet i pasientbehandlingen. Hovedsentret vil ha kompetanse fra alle de spesialiteter som er representert i SI. Det vil gi bedre muligheter for forskning og utvikling. Det innfrir føringen om samlokalisering somatikk psykisk helsevern. Et slikt senter vil gi bedre pasientlogistikk. Det vil bidra til å bedre rekrutteringen. Det vil gi reduserte årlige driftskostnader. Et hovedsenter innfrir kravet om arealkomprimering. Utviklingen av et hovedsenter i Innlandet vil demme opp for flukten av pasienter og fagfolk til Osloregionen. Divisjonsdirektør Ingvar Stokstad i divisjon indremedisin er ikke enig i denne anbefalingen, han ønsker en modell basert på tre allsidige akuttsykehus. Sluttspurt Prosjekt 2020 er nå i siste indre, i ferd med å ta fatt på oppløpssiden. Det som gjenstår er styrebehandlingen av prosjektrapporten og administrerende direktørs forslag til høringsdokument, 21. juni. Høringsdokument og sluttrapport sendes trolig ut på høring i slutten av juni. Når innspillene etter Definisjoner høringsrunden er bearbeidet fremmes et endelig forslag til en plan for strukturutvikling og investeringer for perioden som behandles av styret i SI i oktober/november. Avhengig av vedtak kan saken så bli tatt videre til styret i Helse Øst og til foretaksmøtet i Helse Øst. I 2020 prosjektet defineres ulike sykehusbegrep slik: Hovedsenter: Samler somatikk og psykisk helsevern. Sentret skal ivareta lokalsykehusfunksjoner i sitt nærområde og med få unntak inneha den mest spissede kompetansen i foretaket både innen somatikk og psykisk helsevern. Det skal også ha sykehusets mest avanserte intensivavdeling. Allsidig akuttsykehus: Skal ta hånd om den vesentlige delen av pasientene innen indremedisin, kirurgi, ortopedi og psykisk helsevern innefor sitt opptaksområde. Lokalsykehus: Skal ha beredskap for å ta hånd om og stabilisere akutte sykdoms- og skadetilfeller innen somatikk og psykisk helsevern. Funksjonene og profilene kan være noe ulik, blant annet avhengig av størrelse og lokalisering. DMS: Må utvikles og drives i nært samarbeid med vertskommunen. For spesialisthelsetjenestens del dreier dette seg om poliklinikker og dagbehandling innen somatikk og psykisk helsevern. Røntgen, laboratorium og fødestuer er også eksempler på aktuelt innhold. Innleggelser kan også være aktuelt.

7 innsi a nr. 5 juni :2020-prosessen Må redusere arealet Uansett utfall av 2020 prosessen vil det bli omfattende endringer i Sykehuset Innlandet. Selv 0- alternativet ville medført betydelige justeringer. I de tre forslagene som nå sendes på høring blir endringene enda større. Men de kommer ikke i morgen. De fleste forandringene vil uansett ligge flere år fram i tid. InnSI a har sett på en del av de mest åpenbare lokaliseringsendringene Sykehuset Innlandet står foran. Det er en del institusjoner som foreslås nedlagt i ALLE de alternativene som er aktuelle for høringsrunden. Noen har vært sterkt framme i mediene, andre har vært mindre fokusert. I en modell med tre allsidige akuttsykehus legges det opp til at disse institusjonene avvikles/flyttes: SI Hamar, 152 senger, km. SI Reinsvoll, 102 senger, kvm. SI Ottestad, avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, 30 senger, 6132 kvm SI Hov i Land, 15 behandlingsplasser, kvm. Enheten er en del av SI Sanderuds avdeling for rusrelatert psykiatri og avhengighet og har 46 stillinger. SI Granheim lungesykehus i Follebu i Gausdal, 40 senger, 5846 kvm, 65 stillinger. Løbakk psykiatriske senter på Ingeberg i Hamar, 20 senger, 3153 kvm. Enheten er en del av SI Sanderuds avdeling for psykosebehandling og rehabilitering. Fekjær psykiatriske senter i Hedalen, 15 behandlingsplasser, 1900 kvm. Dette er en privat institusjon med driftsavtale med sykehuset. Petershagan døgnenhet NKS, under DPS Gjøvik, 20 plasser, 2753 kvm. Kløverhagen døgnenhet NKS, under DPS Lillehammer, 3362 kvm. BUP Hamar, 2000 kvm. I modell B og C forsvinner i tillegg SI Sanderud ( kvm). Solås (1967), Lillehammer habiliteringstjeneste (338), Gjøvik BUP (1790), Kringsjåtunet (1546), Elverum BUP (1494) og Lillehammer BUP (815). Styret understreket senest på styremøtet 11. mai at det forutsetter at de omstillingene Prosjekt 2020 fører til vil gi betydelig arealkomprimering og arealeffektivisering. Styrets målsetting er en arealreduksjon på kvadratmeter i Det mest vidtgående forslaget C innebærer en reduksjon på ca kvadratmeter i forhold til 0-alternativet og i forhold til dagens situasjon. Modell A gir en reduksjon i forhold til i dag på kvm og modell B kvm. KAN BLI BORTE 1: SI's avdeling på Hov i Land kan bli nedlagt. KAN BLI BORTE 2: Granheim Lungesykehus i Gausdal kan bli nedlagt. Tilbudet er i alternativ A og B flyttet til SI Gjøvik, i C til SI Lillehammer. KAN BLI BORTE 3: Løbakk psykiatrisk senter på Ingeberg i Hamar foreslås nedlagt. KAN BLI BORTE 4: Sykehuset Innlandet kan komme til å avvikle sitt tilbud ved det private Fekjær psykiatriske senter i Hedalen.

8 8 innsi a nr. 5 juni 2005 :Referansegruppene Heller mot hovedsenter Det kan bli vanskelig for Samfunnspanelet å enes om framtidig sykehusstruktur, men på høringsmøtet nylig var det i alle fall enighet om at det ikke er mulig å fortsette med dagens struktur. Flere sentrale aktører signaliserte med varierende styrke en stemning for hovedsenter. Klarest i så måte var ordfører i Vestre Toten Stein Knutsen. På vegne av Gjøvikregionen anbefalte han et hovedsenter bygget nær Mjøsbrua, men et hovedsenter uten hoveddelen av sentralsykehuspsykiatrien. Knutsen, som for øvrig er ordfører i den kommunen som huser SI Reinsvoll, understreket at Gjøvikregionen ønsker at Reinsvoll og Sanderud skal bestå. Og man ønsket at sykehuset på Gjøvik fortsatt skal beholde sin kreftbehandling og stråleenhet. Samfunnspanelet er referansegruppe for 2020-prosjektet, panelets leder, fylkesordfører Audun Tron i Oppland minnet på det avsluttende referansegruppemøtet om at en ny sykehusstruktur må ha bærekraft langt ut over Uten endringer og satsing på sterkere miljøer vil Innlandet bli taperen. Vi er politikere, men kan ikke se helt bort fra de faglige rådene som gis, hevdet han. Tron understreket at jo større enighet Samfunnspanelet kan oppnå, jo større tyngde må styret i Sykehuset Innlandet legge på de uttalelsene som gis. Representantene for de andre kommunene og regionene gikk ikke så klart ut som Stein Knutsen, men flere åpnet for bygging av et hovedsenter. Det gjaldt blant annet Hamarordfører Einar Busterud. Den store taperen Hamar ligger an til å bli den store taperen i denne kabalen, det folkerikeste området i Sykehuset Innlandet, Hedemarken, er det eneste som kan miste sitt somatiske sykehus det bør man ta hensyn til og plassere et nytt hovedsenter lengst mulig sør på aksen Biri Hamar, sa han. Kongsvingerordfører Arve Bones ønsket av hensyn til avstandene et hovedsenter så langt sør som mulig. Heller ikke Lillehammerordfører Synnøve Klemetrud avviste tanken om et hovedsenter, men hun advarte mot å ta forhastede beslutninger. Det kan faktisk høres ut til at det går an å samles om noe i Hedmark og Oppland, men det krever at alle sykehuskommunene må svelge noen kameler, medhårs eller mothårs, sa varaordfører Kåre Haugen i Gjøvik. Ordføreren i Gran, Rigmor Aaserud, minnet om Hadelandregionens nære tilknytning til Ringerike, og at det også er korte avstander til Ahus og universitetssykehusene i Oslo. Hvis Sykehuset Innlandet ønsker på beholde pasientene fra Hadeland bør ikke et eventuelt hovedsenter ligge stort lenger sør enn ved Mjøsbrua, sa hun. Av vertskommuneordførerne var det Terje Røe i Elverum som var mest kritisk til hovedsentertanken. Han mente at det beste, både faglig og økonomisk, ville være å satse på tre allsidige akuttsykehus, i Elverum, Gjøvik og Lillehammer. Uttalelse Samfunnspanelet stemte ikke over alternativene, men sluttet seg i hovedsak til en uttalelse fra helsefaglig utvalg. Helsefaglig utvalg er et rådgivende organ for Samfunnspanelet, men er også en selvstendig referansegruppe i forhold til VERTSKOMMUNEORDFØRERE: Her er fire sentrale vertskommuneordførere og medlemmer av Samfunnspanelet samlet: Fra venstre: Stein Knutsen i Vestre Toten (vertskommune for Reinsvoll), Einar Busterud i Hamar (SI Hamar), Terje Røe i Elverum (SI Elverum) og Synnøve Brenden Klemetsrud i Lillehammer (SI Lillehammer). I uttalelsen heter det blant annet at «modellen i større grad må vurdere alternative opplegg for å ivareta befolkningens behov for trygghet». Trygghet er den viktigste kjerneverdien for utvikling av helsetjenester i Innlandet, hevder Samfunnspanel og Helsefaglig Utvalg, og viser til de ulike dimensjonene i trygghetsbegrepet: Trygghet i nærhet, i kompetanse, i endring og i tilgjengelighet. Radikal løsning Helsefaglig Utvalg vil ikke prioritere mellom alternativene, men ga gjennom uttalelsen en del føringer. I debatten i utvalget la kommuneoverlege Hege Raastad Baasmo vekt på trygghetsbegrepet, og var ellers redd for at det alternativet som til slutt velges ikke blir radikalt nok. Hun fryktet for følgene av en fortsatt fragmentert struktur i sykehuset. De friske vil ha sykehuset nært, de syke prioriterer kvalitet, sa hun. Tillitsvalgte: Nei til hovedsenter Referansegruppen med tillitsvalgte går imot omfattende endringer i Sykehuset Innlandet. De ønsker ikke utvikling mot et hovedsenter, fordi de frykter det vil undergrave lokalsykehusene. I uttalelsen de som referansegruppe gjorde går de inn for minst tre allsidige akuttsykehus. Dette betyr ikke at vi aksepterer nedleggelse av sykehuset i Hamar, sier foretakstillitsvalgt og styremedlem i SI Liv Haugli. De tillitsvalgte vil beholde allsidige akuttsykehus både på Lillehammer, Gjøvik, Elverum og Hamar, og vi ønsker å opprettholde akuttilbudene på Kongsvinger og Tynset. Vi innser at sykehuset i Hamar ikke har noen framtid der det ligger i dag, og beklager at det ikke er utredet noe alternativ om å bygge et nytt akuttsykehus for Hamarområdet, sier hun. De tillitsvalgte gikk i sin referansegruppeuttalelse også inn for at det bør være ett akuttsykehus for psykisk helsevern i hvert fylke. Brukerrådet: Ønsker hovedsenter BRUKERNES TALERØR: : Her ser vi Sykehuset Innlandets Brukerråd. Bak fra venstre: Bjug Ringstad (leder), Edith Finsrud, Elisabeth Storsveen Kustås, Arnulf Moe Jacobsen, Settar Al-Jabri og Hans Tynnerstedt. Foran fra venstre: Mona Myrer, Liv Christophersen, Sigbjørn Sørlie og John Lars Stende. Sykehuset Innlandets Brukerråd var de som først gikk ut med ønske om samlokalisering av psykisk helsevern og somatikk, og bygging av et felles hovedsenter. Rådet gikk inn for det før 2020-prosessen var kommet skikkelig i gang. Det har ikke endret syn i løpet av prosessen. Brukerrådet er en av fire referansegrupper, og har som det bekreftet sitt standpunkt. Leder Bjug Ringstad har fått full støtte for dette standpunktet fra ledelsen i Mental Helse, både styreleder Erling Jahn og generalsekretær Einfrid Halvorsen går på prinsipielt grunnlag inn for hovedsentertanken. Ett av Ringstad og Brukerrådets sentrale argumenter for en samlokalisering er ønsket om å alminneliggjøre psykisk sykdom, det mener rådet at en samlokalisering vil bidra til. De ser også faglige argumenter for en samlokalisering. Brukerrådet mener for øvrig at antall sentralsykehussenger er for høyt dimensjonert i planen, fordelingen mellom sentralsykehusnivå og DMS bør være , ikke eller Brukerrådet ønsker primært en løsning med et hovedsenter (B-alternativet), men ønsker også utredet et A-alternativ med en samlokalisering mellom psykisk helsevern og somatikk.

9 innsi a nr. 5 juni :Prosjekt 2020 To aktuelle tomter Ringsaker er det geografiske navet i Mjøsregionen. Fra Rudshøgda er det omtrent like langt til alle de tre Mjøsbyene. Derfor har ordfører Thor Lillehovde lenge skjønt at etableringen av et nytt hovedsenter for Sykehuset Innlandet kunne havne i hans kommune. Derfor har han også helt bevisst ligget svært lavt, sierhan. Han ønsker å bli trodd på at lokaliseringen ikke er det viktigste, men at befolkningen får et tilbud som er godt og framtidsrettet. Jeg tror det er viktig å få et sykehus med sterke fagmiljøer, som både rekrutteringsmessig og i form av sitt kvalitative tilbud demmer opp mot hovedstadsområdet, sier han. Men han har ingen ting i mot at Ringsaker kan bli vertskommune for et nytt hovedsenter, slik kommunen nå SYKEHUSTOMT: Her på Pellerviken gård kan Sykehuset Innlandet få et fint hovedsenter, mener Ringsakerordfører Thor Lillehovde. I bakgrunnen ser vi E6 og Furnesfjorden. Dette er en av to tomter Ringsaker kommune kan tilby. blir det for administrasjonen. Den flytter i slutten av måneden inn i det nedlagte hotellet i Brumunddal, Hotell Hedemarken. Allerede i fjor gikk kommunen til innkjøp av et tomteområde på 500 dekar på Rudshøgda, mellom jernbanen og E6, rett sør for krysset med E6. I forbindelse med at kommunen har vært i kontakt med grunneiere langs E6 i forbindelse med utvidelse av E6 til fire felt ble kommunen nylig tilbudt å overta hele Pellerviken gård like nord for Brumunddal. Dermed hadde kommunen plutselig to mulige tomtealternativer. Dette siste alternativet ligger i skrånende terreng ned mot E6, med vid utsikt over Furnesfjorden. For ikke å legge fram tomtealternativer som er urealistiske engasjerte kommunen i vår et arkitektfirma, C.F. Møller Norge AS, for å vurdere aktuelle tomter. De så også på en tomt i Moelv, som ble bedømt til å være i minste laget, og som nå ligger utenfor det aktuelle geografiske området. De konkluderte med at Pellervikentomta er «egnet», mens den på Rudshøgda er «velegnet». Mye skryt fra Helse Øst-styret «Honnør», «veldig morsomt», «forbilledlig». Dette er noen av superlativene som et raust Helse Øst styre strødde om seg etter at administrerende direktør Torbjørn Almlid og viseadministrerende direktør Alice Beathe Andersgaard i slutten av mai orienterte om 2020 prosjektet. Det skjedde etter at Almlid innledningsvis hadde minnet om at Sykehuset Innlandet dekker 85 prosent av Helse Østs geografisk område, og har 25 prosent av innbyggerne. Styremøtet var for anledningen lagt til nedleggingstruede SI Hamar. De fikk høre at de tre alternativene som etter alt å dømme blir sendt ut på høring betyr at minst ett sykehus til forsvinner, uten å la seg forskrekke av det. Styret var nærmest «vilt begeistret» for den prosessen som er kjørt. Styreleder Siri Hatlen la ikke skjul på at hun var svært tiltalt av den orienteringen styret fikk, og karakteriserte opprettelsen av Samfunnspanelet som en genistrek. Hun mente at andre helseforetak burde gjennomføre lignende prosesser. Helse Øst skal nå selv igangsette et utviklingsprosjekt med 2025 som tidshorisont. Malurt i begeret Men både hun og flere andre i styret helte malurt i begeret: De forventede driftsbesparelsene burde vært større. Det er de som skal berettige de store investeringene. Nestleder Harald Nordvik karakteriserte prosessen som forbilledlig og morsom, men var skuffet over at driftsbesparelsene ikke var større. Torbjørn Almlid svarte at det jobbes videre for å øke driftsbesparelsene. Prosessen er gjennomført på en veldig bra måte. Vi er opptatt av å få robuste og store foretak. Dette er et godt svar på at det var riktig å etablere Sykehuset Innlandet, sa Hatlen. På spørsmål fra innsi'a sier hun at Helse Øst vil søke å berede grunnen hos sykehusets eier (staten) slik at SI kan få tilstrekkelig handlefrihet og gjennomføringskraft i prosjektet GOD ATTEST: Styreleder Siri Hatlen i Helse Øst (t.v.) diskuterer 2020-prosessen med Alice Beathe Andersgaard og Torbjørn Almlid. prosjektet er helt i tråd med sykehusreformens intensjoner, sier hun. Utfordringer i nord og sør På spørsmål om utfordringene i grenseområdene i nord og sør svarte Almlid at det er tatt kontakt med Helse Midt- Norge for å drøfte mulighetene av å justere grensene slik at sykehusene på Tynset og Røros kommer i samme regionale helseforetak. Han åpnet også for en drøfting av tilhørigheten for SI Kongsvinger. Utbyggingen av Ahus og av riksveg 2 aktualiserer en slik vurdering. Sykehuset Innlandet vil ikke legge hindringer i vegen for fornuftige pasientstrømmer, sa han.

10 10 innsi a nr. 5 juni 2005 :Klinikklab på Gjøvik Avansert simulering I følge studentavisen ved Høgskolen i Gjøvik er skolens klinikklaboratorium Norges beste. I løpet av få år har høgskolen investert tre millioner kroner i utstyr. Nå legges siste hånd på en ambulansesimulator, i høst innredes det en komplett operasjonsstue. Fra før har man en stor sengeavdeling, hvor vi blant annet finner to avanserte fullskala «dukker» (stykkpris kroner). De kan snakke, og fortelle at de føler slik eller slik, har vondt her eller der. De kan stilles inn for å avgi alle tenkelige respirasjonslyder, det kan måles blodtrykk og mye annet. Her kan studenter høre hvordan astma lyder, de kan sette sprøyter og høre hvordan hjertelyden høres ut ved ulike situasjoner. Den ene dukkene ligger på et komplett operasjonsbord, og ved siden av står et komplett akuttbord. Her skal simuleringen være så naturtro som mulig. Det er montert store plastmaskjermer på veggene, som formidler prosedyrer til de som øver. Det meste styres fra et velutstyrt vaktrom. InnSI'a på besøk InnSI'a besøkte nylig laben, med prosjektleder Terje Ødegård som omviser. Han har ledet utbyggingen, og ser mange muligheter for hvordan de avanserte simuleringsmulighetene kan utnyttes. Det er et lignende labtilbud i Trondheim, men det er i praksis forbeholdt St. Olavs. MANGE MULIGHETER: Via PCen kan Terje Ødegård lage en rekke akuttilstander der dukkene nesten blir menneskelige, de puster, snakker, har puls og blodtrykk. De har sår og skader, mister en arm eller fot om det er ønskelig. Jeg håper at laben her på Gjøvik kan favne bredere. Vi har det mest komplette tilbudet sør for Dovre, sier han. Utfordrer Sykehuset Innlandet Derfor håper han at Sykehuset Innlandet i større grad vil nyttiggjøre seg de tilbudene som bygget opp. Jeg ser flere mulige samarbeidsområde, både i form av praktiske øvinger og innen forskning og utvikling, sier han. Vi har hatt anestesisykepleiere fra Lillehammer og Gjøvik her, og legestudenter som har praksis på Gjøvik har vært her i to omganger. De har nytte av simulering av ulike akuttilstander. Til høsten starter vi videreutdanning for anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleiere over tre semester, hvor klinikklabben blir et viktig element i utdanningen. Kurs for leger Vi tar også sikte på å starte en serie med kveldskurs i ulike akuttmedisinske tilstander for allmennleger, nå i juni. Dette blir arrangert som 3-4 timers kveldskurs, sier han. Høgskolen får snart også en fullskala ambulansesimulator, som er spesialberegnet på kjøresimulering, og simulering av situasjoner under utrykning. Det er institutt for ingeniør- og allmennfag som lager denne som en studentoppgave. Vi er i ferd med å bygge opp et ganske komplett tilbud. Jeg ser for meg at vi kan etablere et trenings- og undervisningstilbud som omfatter hele kjeden, fra AMK og utrykning, via akuttmottak til operasjonsstue for videre behandling, sier Terje Ødegård. SIMULERING: Det kan være greit å tørrtrene før en møter virkelige situasjoner.

11 innsi a nr. 5 juni : Vold mot ansatte Fokus på vold og trusler VIKTIG TEMA: Det er et viktig tema hovedverneombud Eirik Guntvedt, (t.v.), verneombud Kjellrun Buseth Moen og leder av HMS-enheten Bjørn Egil Skar har tatt initiativ til å få belyst. Trusler og vold er ikke ukjent for mange ansatte innen psykisk helsevern, ja ellers i sykehuset også. Det er eksempler på at ansatte har fått til dels betydelige problemer på grunn av slike opplevelser, med generell frykt, med sykmeldinger og sogar med uførepensjonering som resultat. Derfor setter HMS-enheten nå fokus på dette med en temadag på SI Sanderud 16. juni. Trusler og en viss grad av vold er vel noe vi som jobber innen psykisk helsevern må regne med. Jeg tror de aller fleste trives på jobb, og er mentalt forberedt på at det fra tid til annen oppstår slike situasjoner, sier hovedverneombud Eirik Guntvedt. Selv har han opplevd å blitt «klint» opp mot en vegg med en sterk neve rundt halsen. Det var ubehagelig, men jeg kom meg ut av det fordi jeg har lært frigjøringsteknikker, sier han. Det jobbes godt med konflikthåndtering på Sanderud, sier verneombud Kjellrun Buset Moen. Selv om dette arbeidet gir oss økt trygghet løser det ikke alle situasjoner, sier hun. Hva må aksepteres? «Hva må ansatte akseptere av vold og trusler i helsevesenet?» er overskriften for temadagen. De som skal svare på det er blant annet representanter for Arbeidstilsynet og politiet. De slipper til etter at enhetsleder Arve Holmlid og verneombud Kjellrun Buseth Moen har fortalt om egne opplevelser av vold og trusler. Gjennom de 12 årene jeg har jobbet på Sanderud har jeg vært oppe i en rekke slike situasjoner, sier hun. Målene med dagen er blant annet at vi skal få en form for fasit på hva påtalemyndighetene og arbeidstilsyn mener er akseptabelt, og få svar på hvordan vi skal forholde oss i slike situasjoner, sier Guntvedt. Hvem skal anmelde? Det er viktig at de ansatte tas på alvor i volds- og trusselsituasjoner. Nylig fikk en sykepleier en reell drapstrussel. Da hun tok opp spørsmålet om anmeldelse fikk hun til svar at det måtte hun i så fall gjøre på eget initiativ. Her er det ulik praksis. Jeg mener det er viktig at arbeidsgiveren, sykehuset, er anmelder i slike situasjoner, sier hun. Du kan ha opplevd trusler av mange slag i årevis, uten at det har gått sterkt innpå deg. Så plutselig en dag skjer det noe som gjør at du reagerer helt annerledes. Du kan bli satt helt ut. Du kan bli som et aspeløv. Jeg kjenner ansatte som på grunn av trusler ikke lenger tør sove med åpent vindu, sier Guntvedt. Det er også eksempler på at barn og øvrige familie trues. Trusselsituasjonene kan utløse sterke psykiske belastninger. Enkelte kan oppleve store problemer, som kan utløse sykmeldinger og i verste fall uførepensjonering....noe en må tåle Nylig fortalte Hamar Arbeiderblad om en pasient på Sanderud som var frikjent for en tiltale om trussel mot ansatte. I følge avisen kom retten til at slike situasjoner «til en viss grad er noe som ansatte i psykiatrien må leve med, og tidvis måtte tåle». MTFs landsmøte på Lillehammer Sykehuset Innlandet HF, ved Avdeling for medisinsk teknikk og behandlingshjelpemidler, var i slutten av mai arrangør for Medisinsk Teknisk Forenings (MTF) landsmøte 2005, på Lillehammer. Møtet, som for øvrig ble åpnet av administrerende direktør Torbjørn Almlid, samlet nesten 300 deltagere. ATLE SØRENSEN I tillegg var det nesten 60 utstillinger og ca. 150 representanter fra ulike leverandører av medisinsk teknisk utstyr. MTF er en faglig ideell forening som skal representere de medisinsk teknologiske fagområdene og miljøene i Norge. Blant de mange foreleserne under landsmøtet - som i hovedsak ble gjennomført som en fagkongress - var gastroentorolog ved medisinsk avdeling SI Lillehammer, Erik Skogestad. Hans innlegg om trådløs kapselendoskopi viste hvor viktig og nyttig denne undersøkelsesformen kan være i de tilfeller tradisjonelle LOKALE INNSLAG: Her ser vi fra venstre; Dag Søgaard (arrangementskomiteen), Roar Olsen (leder av arrangementskomiteen) og gastroentorolog Erik Skogestad. undersøkelsesmetoder ikke har gitt resultater. Denne undersøkelsesformen praktiseres foreløpig kun ved sju sykehusenheter i Norge, og er spesielt designet for undersøkelser av tynntarmen. Pasienten svelger en liten kapsel på 11mm x 27mm som har et innebygd kamera. Dette kameraet tar et bilde hvert annet sekund på sin ferd gjennom kroppens fordøyelsessystem, og benyttes blant annet i forbindelse ved mistanke om svulster eller ved utredning av kroniske betennelsesformer i tynntarmen. Gjennom å arrangere landsmøtet her i Lillehammer, har vi fått frontet Sykehuset Innlandet på en god måte, sier leder av arrangementskomiteen Roar Olsen. Også formannen i MTF, Jan Gunnar Skogås, var tydeligvis godt fornøyd med gjennomføringen av landsmøtet, han beskrev det som «the best ever».

12 12 innsi a nr. 5 juni 2005 Ett PACS-rike Så er endelig også SI Kongsvinger, som det siste av SI's somatiske sykehus, innlemmet i PACS-riket. Begivenheten ble nylig markert med kanapeer, høye glass (med brus), taler og gave- og blomsteroverrekkelser. Dermed kan røntgenbilder sendes trådløst innen og mellom alle de somatiske sykehusenene. Det var gammelt og uegnet utstyr, og ikke sendrektighet, som var årsaken til at SI Kongsvinger ble liggende etter de andre sykehusenhetene. Det må ha vært en litt uvant følelse på Kongsvinger, for de pleier ellers ikke å stille i køen, snarere tvert om. Markeringen av begivenheten skjedde litt i ettertid. Derfor kunne avdelingssjef på radiologisk avdeling Bjørn Gunnar Tangen også formidle en del erfaringer. Han slo fast at PACS representerer et betydelig framskritt, men at det også har ulemper. Det er blitt et mer ensidig arbeid foran skjermene. Dette har vært en stor omveltning for alle. Vi har fått en helt annen måte å jobbe på. Det er blitt ROSER: Avdelingssjef Bjørn Gunnar Tangen markerte innføringen av PACS med å gi en rød rose til alle på avdelingen. Her mottar overradiograf Gunn Hege Dalsberg sin. så mye stillere på avdelingen, sa han. Han la heller ikke skjul på at det har vært en del driftsforstyrrelser i startfase, men regnet med at det var forbigående. Også klinikerne på Kongsvinger har måttet lære nye arbeidsmåter. Det er ikke alle like glade for. Det har vært en stor, dels smertefull, overgang, ble det hevdet. Mange savnet det fysiske bildet. De var ikke blitt venner med nymåten. Avdelingssjefen overrakte gaver til fem-seks av de som hadde stått på aller mest for å få PACS på beina, og alle de ansatte på avdelingen fikk hver sin røde rose. KRYSSET Send svaret til: Sykehuset Innlandet HF Postboks Hamar Merk konvolutten «innsi akrysset» Leveringsfrist er tirsdag 28. juni Vinner av forrige kryssord er Ida Marie Bjøntegaard, Korsbakkvn 13, 2408 Elverum som får tilsendt kopp med navn. Løsning forrige «innsi akrysset» quiz 1. Hva kalles et apparat for endring av vekselspenning? 2. Hva het den amerikanske jazzpianisten og storbandlederen som bl. a. komponerte Libarian Suite? 3. Fjellvåk og musvåk er to av de tre våkene i Norge - hvilken er den tredje? 4. Hva lider en person av som har revmatoid artritt? 5. Hvilken romersk statsmann het egentlig Gaius Julius Caesar Octavius? 6. Hvor mange grader celsius er 373,15 grader kelvin? 7. Hvilke hoppøvelser inngår i friidrettsgrenen tikamp for menn? 8. I hvilken by har Carte Blanche Dansekompani sete? 9. Hvem skrev: «Jag trivs bäst i öppna landskap»? 10. Hvilken plante førte til elleville børsspekulasjoner i Holland på 1600-tallet? Navn: Adresse: Postnr./-sted: 1. Transformator 2. Duke Ellington 3. Vepsevåk 4. Leddgikt 5. Keiser Augustus grader 7. Lengde, høyde og stav 8. Bergen 9. Ulf Lundell 10. Tulipan

13 innsi a nr. 5 juni : Geriatriske team Geriatri Geriatri er læren om behandling av sykdom hos eldre. Det skal opprettes tverrfaglige geriatriske team med poliklinisk virksomhet ved alle somatiske sykehusenheter. Foreløpig finnes dette bare ved divisjon Indremedisin Gjøvik, samt poliklinikktilbud ved divisjon Indremedisin Hamar. SI er tildelt B-gren og søker godkjenning for spesialist under utdanning ett år i SI og ett år på Gruppe I sykehus. TEAMARBEID FOR ELDRE: Ergoterapeut Ingrid Nyborg, seksjonsoverlege Dag Rasmussen (spesialist i geriatri), avdelingssykepleier Lillian Mistereggen, helsesekretær Ingvill K. Bugge og geriatrisk sykepleier Tove Øverli. (Geriatrisk sykepleier Karin Egg Brouwer og overlege Olav Espelid (spesialist i geriatri) var ikke til stede da bildet ble tatt.) Fakta: Det er i dag omkring innbyggere i Hedmark og Oppland over 67 år, av disse er over 81 år. Dette er på mange måtet rekrutteringsgrunnlaget til geriatrien. Prognosene fra Statistisk Sentralbyrå forventer en voldsom vekst i disse aldersgruppene. Det kan riktignok bli en mindre nedgang fram til 2010, men så eksploderer det, slik at det i 2020 forventes drøye innlendinger over 67 når. Det er en økning på over 21 prosent, mens folketallet totalt i disse årene forventes å stige med knappe fire prosent. Eldre på sykehus Det blir stadig flere eldre i sykehus. I løpet av de neste ti årene forventes en økning på 30 prosent over 67 år. Mange av disse vil ha behov for sykehustjenester. Utredning og behandling av eldre skal være en integrert del av alle indremedisinske avdelinger og det skal opprettes geriatrisk team ved fire av de indremedisinske avdelingene i Innlandet. Det konkluderte styret i sykehuset med da de behandlet organisering og utvikling av spesialisthelsetilbudet for eldre i Hedmark og Oppland på forsommeren i BRITT HAUGEN TOTH En stor del av dagens indremedisinske pasienter er eldre og har såkalt geriatriske problemer. Grensene over til vanlig indremedisin er ofte uklar, og det er viktig å få geriatrisk tankegang inn i medisinske avdelinger står det i Geriatrirapporten (2004). Her anbefales det at et antall av sengene ved de indremedisinske avdelingene avsettes til geriatrisk virksomhet og at pasientene samles i egne avsnitt/sengeenheter. Sengeenhetene må omfatte både akutt geriatri og rehabilitering og må kunne ta inn pasienter elektivt til utredning og behandling av sykdomstilstander som ikke egner seg for poliklinisk behandling. Med dagens press på sengepostene er det generelt ikke kapasitet til langvarig rehabilitering, men når det gjelder geriatriske pasienter er det veldig viktig å tenke rehabilitering raskt etter at pasienten har kommet inn, sier overlege og geriater Dag Rasmussen. Tverrfaglig kompetanse Dag Rasmussen har med seg spesialist i indremedisin og geriatri Olav Espeli (vikar), avdelingssykepleier Lillian Mistereggen, geriatrisk sykepleier Karin Brouwer (poliklinikk) og Tove Øverli (sengepost), ergoterapeut Ingrid Nyborg og helsesekretær Ingvill K. Bugge i geriatriteamet på Gjøvik. Teamet er tverrfaglig understreker Rasmussen. Det skal spre geriatrisk kompetanse til alle enheter i sykehuset som behandler eldre pasienter. Teamets viktigste oppgave er å kartlegge pasientens behov og koordinere videre behandling og oppfølging både i sykehuset og i hjemkommunen. Områdegeriatri blir derfor en viktig og sentral del av mitt arbeidsområde, sier Rasmussen. Geriateren har et spesielt fokus på eldres sykdommer, men det er viktig å ha god og allsidig kompetanse innen generell indremedisin. Behandling av eldre mennesker utfordrer oss til å tenke litt annerledes. Hva er egentlig den utløsende eller bakenforliggende årsak til innleggelse? Hvordan håndterer vi en akutt funksjonssvikt, et infarkt, lungebetennelse, uro/depresjon? Det geriatriske teamet har et spesielt ansvar for å bistå alle ledd i behandlingskjeden for å sikre at geriatriske pasienter blir fanget opp i tide og at alle deler av behandlingskjeden får tilstrekkelig veiledning og rådgivning, sier Amundsen. Det kan være en utfordring. Tradisjonelt er legene opptatt av å stille diagnoser og behandle symptomer. En geriater må ofte tenke annerledes; et eksempel på det er tilsyn på kirurgisk avdeling. Hva er den egentlige grunnen til at Kari Olsen faller og brekker lårhalsen? Skyldes fallet forvirring, ustøhet eller benskjørhet? Mange eldre bruker en rekke medisiner for ulike sykdommer. Hvordan virker de egentlig på den enkelte pasient? Her kan geriaterens kompetanse og erfaring komme til nytte slik at rett behandling settes i gang så raskt som mulig. Løsningsorientert Vi kan ta imot om lag fire pasienter de dagene vi har poliklinikk, forteller Amundsen. Han understreker at det er viktig å kunne samarbeide med pårørende. Mens jeg undersøker pasienten, snakker sykepleier med pårørende. Omtrent halvparten av pasientene henvises av fastleger som ønsker å få stillet en diagnose på bakgrunn av mental svikt. Resterende henvises av medisinske grunner. For enkelte pasienter sin del må vi organisere nettverksmøte med pårørende og hjemmetjenesten for å søke å håndtere uenigheter. Ikke så rent sjelden er det ulik oppfatning dem imellom om pasientens tilstand og behov. Vår oppgave blir da å klargjøre den medisinske situasjonen og så bli enig om noe. Hensikten er å søke en best mulig hverdag med de muligheter pasienten har. Forveksling FEIL UTSNITT: I omtalen av ErgoOppprisen 2004 i forrige nummer falt Astrid Millum ut av det bilde vi brakte fra overrekkelsen. Vi beklager at feil person derfor ble fremstilt som prisvinner. Dette er prisvinner Astrid Millum.

14 14 innsi a nr. 5 juni 2005 Praktiske «kjøreregler» Sykehuset Innlandet skal nå utarbeide praktiske kjøreregler som bygger på de vedtatt etiske retningslinjene for innkjøp. Disse vil også omhandle hva som er akseptabel praksis i forhold til legemiddelindustrien. Kjørereglene blir klare til bruk etter sommerferien, sier personaldirektør Kjell Haugen. Sammen med divisjonsdirektørene skal vi se på konkrete erfaringer, og med Helse Østs etiske retningslinjer i bunnen vil vi ut fra det utarbeide praktiske retningslinjer, sier han. I tillegg til innkjøp vil de blant annet dreie seg om forhold omkring reiser, kongresser, kursdeltakelse, støtte til forskning, samarbeid om utprøving av legemidler og så videre. Jeg tror nok det er dekning for å si at det har vært lite bevissthet omkring vårt forhold til leverandører, for eksempel omkring forhold som kan ha betydning for habilitetsspørsmål. Dette er vanskelige områder, hvor det er viktig med en gjennomgang av praksis, og etablering av gode rutiner. Det hviler et spesielt ansvar på helsevesenet, fordi vi representerer en sektor som forvalter betydelige fellesskapsressurser. Det krever at hver og en tenker seg om slik at det ikke kan stilles spørsmål ved den enkeltes integritet og habilitet i vårt forhold til leverandører av utstyr og legemiddelindustrien. Det er kontakt mellom de regionale helseforetakene og legemiddelindustrien for å få til avtaler på området. Når de foreligger vil det bli informert om disse, og de vil bli en del av våre «kjøreregler» på området. Første SEPREP-kull i Oppland 27. mai var det avslutning for det første kullet fra Oppland som har gjennomført utdanning innen Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser den såkalte SEPREPutdanningen. Sykehuset Innlandet HF - DPS Gjøvik ved Poliklinikk Toten har vært lokal arrangør. ATLE SØRENSEN SEPREP-utdanning er et 2-årig tverrfaglig videreutdanningsprogram som studentene har gjennomført ved siden av full jobb. Selv om studentene har ulik fagbakgrunn har de det til felles at de arbeider med pasienter med psykiske lidelser, enten det er i kommuneeller spesialisthelsetjenesten. Utdanningsprogrammet har ikke bare til hensikt å tilføre studentene kunnskap, men har også som mål å bidra til økt refleksjon blant behandlingspersonell innen psykose-rehabilitering. De 44 studentene har i utdanningsperioden hatt regelmessig veiledning og undervisning, og står nå godt rustet i møtet med pasientene, sier en stolt fagansvarlig for SEPREPutdanningen Malgorzata Ketner. Slutt på sponsing Vi har i media sett eksempler på at det har vært ganske bevisstløse holdninger på enkelte områder, blant annet ved sponsing av interne sammenkomster som julebord og annet. Det er tydelig at etiske retningslinjer er et aktuelt tema. Jeg fikk treff da jeg søkte i Google, sier han. Definisjoner Kjell Haugen viser til Helse Østs definisjon av hva de etiske retningslinjene innebærer: «Med etikk forstår vi læren om fellesskapsverdier og de normer og regler som må etterleves for at fellesverdiene skal realiseres. Helse Øst er svært avhengig av tillit fra leverandører, offentlige myndigheter og samfunnet for øvrig. Det er viktig at alle ansatte etterlever de normer og regler for innkjøp som er besluttet». Videre: «Ansatte og tillitsvalgte i Helse Øst RHF skal unngå personlige fordeler av en art som kan påvirke, eller være egnet til å påvirke handlinger, saksforberedelse eller vedtak». Viktig med opprydding Det er en av grunnene til at det ikke lenger er tillatt å la seg påspandere turer, kongressopphold og lignende. Også tilskudd til forskning er nå klart regulert. Reiseutgifter i faglig sammenheng skal dekkes av de enkelte helseforetak eller av Helse Øst RHF. Divisjonsdirektørene kan i helt spesielle situasjoner dispensere fra dette. Foreløpig virker det ikke som om det nye regelverket er godt nok kjent i organisasjonen. Derfor er det viktig med en opprydding og klargjøring. Dette vil i sin tur føre til behov for at foretaket dekker reiseutgifter og annet i forbindelse med kurs og konferanser. Det er det foreløpig ikke tatt høyde for i budsjettene, sier han. Med det må fokuseres på dette i forbindelse med budsjettet for 2006, sier han. KJØREREGLER: Det skal nå klargjøres etiske kjøreregler for innkjøp og forholdet til leverandører i Sykehuset Innlandet, sier personaldirektør Kjell Haugen. Nytt revma-opplegg Fra 15. juni fikk Revmatismesykehuset på Lillehammer funksjonen som Sykehuset Innlandets hovedsenter for revmatologi. Det innebærer blant annet at Revmatismesykehuset fra denne datoen får ansvar for revmatismepoliklinikken ved SI Hamar, som SI Kongsvinger tidligere har drevet. Dette er en følge av samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Innlandet og Revmatismesykehuset. TEKST: ET KNIPPE STOLTE STUDENTER: Fra venstre; Inger Kjeldsrud, Øistein Leonardsen, René Gjøg, Ketty Hvemmestad Haaland, Åse Velsand (veileder), Malgorzata Ketner (fagansvarlig) og Terje Solbakken (lokal koordinator og student). Avtalen innebærer at SI Kongsvinger fortsatt får ansvar for poliklinikker ved SI Kongsvinger og SI Elverum, mens Revmatismesykehuset har tilsvarende ansvar for SI Hamar og for poliklinikk i Lillehammer. Et viktig element i det nye samarbeidet blir opprettelsen av et faglig forum som skal bidra til samhandling mellom de ulike miljøene. Forumet får representanter for Revmatismesykehuset, SI Kongsvinger, divisjon indremedisin og divisjon kirurgi. De to revmatismemiljøene deler Sykehuset Innlandets opptaksområde mellom seg, slik at SI Kongsvinger får ansvar for omkring innbyggere og Revmatismesykehuset for omkring SI Kongsvinger får opptaksområde i disse kommunene: Nord Odal, Sør Odal, Kongsvinger, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Elverum, Åmot, Trysil, Engerdal og Nes i Akershus. Revmatismesykehuset får ansvar for alle kommunene i Oppland og de øvrige i Hedmark.

15 innsi a nr. 5 juni :Ambulansekurs på Starum 436 på skolebenken Alt ambulansepersonell i Innlandet, ansatte ved AMK-sentralen og enkelte sykepleiere fra anestesiavdelingene ved samtlige somatiske sykehusenheter i Sykehuset Innlandet, i alt 436, har nylig gjennomgått todagers kvalitetssikringskurs på Starum. Det har vært en veldig positiv opplevelse, sier kompetansesjef Pål Anders Mæhlum. Gjennom systematisk kompetanseoppbygging skal vi sikre og løfte kvaliteten på ambulansetjenestene i Innlandet, sier han. Mæhlum har bakgrunn fra Ullevål Universitetssykehus, og god oversikt over standarden på ambulansepersonellet i Oslo og Akershus. Selv om 20 prosent av personellet i Innlandet fortsatt mangler autorisasjon ser jeg ut fra de testene som er gjort ingen vesentlig forskjell i kvalitet og kompetanse. Men når det er sagt jobber vi målbevisst for å få autorisert samtlige ansatte. Noen går vegen via lærlingsystemet, og tar fagbrev etter to år i lære, mens andre går opp til fagprøve etter fem år i yrket. Vi oppfordrer alle om å søke autorisasjon så fort de får fagbrev. Neste nivå er Nasjonal Paramedicutdanning i Lillehammer. Dette er landets fremste videreutdanning for ambulansepersonell, der har vi nå 12 deltakere fra vårt område, sier han. ULYKKE: Det har skjedd en alvorlig ulykke, en buss med 42 pensjonister har kjørt inn i en fjellskrent. Instruktør Sverre Wilhelmsen utfordrer deltakerne. Han vil vite hvordan redningsoperasjonen skal gripes an og gjennomføres. Deltakerne får en flom av spørsmål som de må forholde seg til. SI sikrer kvalitet Det et fortsatt et stort innslag av private aktører på ambulansesektoren i Innlandet. Tidligere var det slik at det var den enkelte driver som var ansvarlig for den faglige standarden. Men nå har Sykehuset Innlandet overtatt dette ansvaret, og opprettet en egen kompetanseenhet som skal sikre systematikk og kvalitet på utdanningen. I Oslo og Akershus har dette lenge vært sykehusenes ansvar. Nå skal også vi bygge opp et system som sikrer at alt vårt personell har god kompetanse og utfører sine oppgaver med høy kvalitet. Som et ledd i dette er det gjennomført kompetansekartlegging. Kursene på Starum er en fortsettelse av dette arbeidet. Vi har også fått avtale med Ullevål om å delta i et nettbasert kvalitetsutviklingsprogram, som jeg håper at vi etter hvert kan ta i bruk i hele Innlandet. Teori og praksis Kursserien på Starum, der innsi'a stakk innom, hadde dels form som oppfriskningskurs, dels ble det gitt opplæring i nye prosedyrer for hjerte/lungeredning, og deltakerne fikk prøve nytt utstyr for luftveishåndtering ved hjertestans. En undersøkelse i regi av Ullevål Universitetssykehus har avslørt store forbedringspotensialer ved ambulansepersonellets hjerte- og lungeredning. Årlig mottar ambulansepersonell her i landet rundt 5000 meldinger om hjertestans, 500 av disse pasientene reddes. Nå viser det seg at dobbelt så mange kunne vært reddet om det var jobbet mer med hjertemassasje, og om de som gjennomførte massasjen var påpasselige med å trykke hardt nok. Dette er lærdom det ble jobbet mye med på Starum. Det ble blant annet gjennomført praktiske øvelser ved hjelp av avanserte undervisningsdukker. Det var øvelser i skadebehandling ved ulykker, deltakerne fikk utfordringer i håndtering og organisering av redningsoperasjonen ved en større ulykke i et minilandskap som var bygget opp i et kjellerrom, og det var praktiske simuleringsøvelser i ulike traumescenarier, der de blant annet fikk prøve det nye utstyret. Tilbakemeldingene viser at deltakerne gjennomgående var svært godt fornøyd. Det er gjensidig, vi er også godt fornøyd med det nivået de aller fleste viste. HJERTE- LUNGEREDNING: Her trener to par på hjerte- lungeredning. Undersøkelser i Akershus, London og Stockholm viser at det ofte gis for lite og svak hjertemassasje ved hjertestans. Kompetansesjef Pål Anders Mæhlum kontrollerer at disse gjør det på riktig måte. Nå begynner jobben Men det er nå den store jobben begynner, sier Mæhlum. Nå skalkompetanseavdelingens 17 instruktører reise rundt til alle ambulansebasene for å systematisere kompetanseoppbyggingen, og gjennom tester og videreopplæring sikre at de ansatte virkelig kan det de skal kunne, sier han.

16 16 innsi a nr. 5 juni 2005 Nye A2 på Fornyet IA-avtalen Sanderud åpnet Administrerende direktør Torbjørn Almlid, de foretakstillitsvalgte og hovedvernombudet har undertegnet en ny intensjonsavtale med Trygdeetaten om et mer inkluderende arbeidsliv (IA). Avtalen som nå gjelder hele sykehuset, er en videreføring av lokale avtaler fra 2002/2003. BRITT HAUGEN TOTH UNDERTEGNER IA-AVTALE: Torbjørn Almlid, Per Bergsveen Støen, Jorunn Olsen, Asbjørn Skogum, Bente Hansen og Liv Haugli undertegnet IA-avtalen. ÅPNET: Styreleder Peder Olsen, som hadde sin første jobb som ferdigutdannet psykiater på akuttavdelingen på Sanderud, åpnet den nye avdelingen, A2, ved å klippe den nasjonalfargede snora. Tilbudet for akuttpasienter er blitt betydelig bedre på SI Sanderud etter at den nye A2 ble åpnet. De første pasientene tok i bruk det nye paviljongbygget midt i mai. Dette er det foreløpig siste kapittel i en lang prosess for å bedre akutt-tilbudet. Etter at tubaist og nattevakt Geir Løvold innledet åpningsarrangementet med en liten tubakonsert kom talene på rekke og rad; Det har vært mange oppturer og mange nedturer, sa avdelingssjef Berit Bakkemo under åpningen. Den største skuffelsen kom i fjor. Da det i tolvte time ble gitt stopporde for planene om en helt ny akuttavdeling. Dette var for øvrig den konkrete og utløsende årsaken til at prosjekt 2020 ble igangsatt. Før man gikk til så omfattende investeringer på Sanderud ønsket styret en bred analyse av hva som ville være de beste løsningene for sykehuset i et lengre perspektiv, og 2020 prosjektet ble igangsatt. Nå er prosjektet i sluttfasen samtidig som en på Sanderud kunne ta i bruk det som er karakterisert som et avbøtende tiltak; En ny akuttavdeling med 9 plasser og fire skjermingsplasser. Styret fattet vedtak om denne utbyggingen i juni i fjor, og nå er den tatt i bruk. Selv om det har vært en del sjenerende støy både for pasienter og ansatte i byggeperioden har vi drevet forsvarlig, sa Bakkemo. Det er vist stor kreativitet for å finne løsninger, sa hun. Administrerende direktør Torbjørn Almlid lovte i sin hilsningstale at psykiatriens behov skal løses først når resultatene av 2020-prosjektet skal settes ut i livet. Det var styreleder Peder Olsen som foretok den offisielle åpningen. Han la ikke skjul på at det var litt spesielt å få være med på denne åpningen. For det var på akuttavdelingen på Sanderud han hadde sin aller første jobb som ferdigutdannet psykiater, han startet der i 1983, fortalte han. Han framhevet avdelingens gode tradisjoner i psykosebehandling og miljøterapi. Fra sin praksisperiode i Buskerud og Oslo kunne han blant annet sammenligne bruk av tvang og pasientenes aggresjonsnivå, og her kom avdelingen gunstig ut, fortalte han. Divisjonsdirektør Solveig Brekke Skard konstaterte at det var år siden man begynte å snakke om behovet for nye lokaler. Hun var spesielt glad for at man nå fikk muligheter til å ivareta kravet om taushetsplikt og personvern på en helt annen måte enn tidligere. Hun overrakte avdelingssykepleier Terje Kleven en sjekk på kroner. Nestleder Helge Skaug i Mental Helse Hedmark, assisterende fylkeslege Sven Anders Haugtomt og Hans Erik Stadshaug fra Moelven Byggmodul sluttet seg til gratulantene. Arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene i Sykehuset Innlandet har samarbeidet med Trygdeetatens arbeidslivsenter for å få på plass en overordnet IA-avtale for sykehuset. For sykehuset innebærer dette at arbeidsmiljø og nærværsfaktorer skal ha fokus i alle enheter, og det skal utarbeides konkrete handlingsplaner for inkluderende arbeidsmiljø på avdelingsog divisjonsnivå. Videre skal det gjennomføres opplæring av ledere, tillitsvalgte og vernetjenesten. I opplæringen skal det legges vekt på både arbeidstakers og arbeidsgivers ansvar, betydningen av åpen dialog og et godt samarbeidsklima for å lykkes i dette arbeidet. Fokus på restarbeidsevne Administrerende direktør la i tilknytning til undertegnelsen spesielt vekt på Kardemommeby KARDEMOMMEBY: Sammen med røverne i Kardemommeby ønsker (f.v.) Berit Elle, Reidun Nilsen Tronstad og Gerd Audenby, alle ansatt på Barneavdelingen i Elverum velkommen til avdelingen. De er ildsjelene og idéhaverne bak utsmykkingen som nå pryder veggene i avdelingen. (Foto: Britt Haugen Toth). Røverne i Kardemommeby, Kasper, Jesper og Jonathan har stjålet trikken til trikkefører Syversen og inntatt Barneavdelingen på sykehuset i Elverum. Og der har de tenkt å være en stund, sammen med både tante Sofie, Tobias i tårnet og politimester Bastian. Det er elever ved linja for tegning, form og at avtalen er forankret i sykehuset verdier og at dette forplikter så vel arbeidsgiver som arbeidstaker. Når en arbeidstaker får redusert sin funksjonsevne skal vi ha fokus på vedkommendes restarbeidsevne. Samarbeidet med Trygdeetaten vil være av stor betydning for å få iverksatt tiltak for medarbeidere som har fått redusert sin funksjonsevne permanent eller i en begrenset periode. Underdirektør i Trygdeetatens Arbeidslivsenter Per Bergsveen Støen understreket at utfordringen blir å følge opp avtalen. I intensjonsavtalen forplikter sykehuset seg også til at det skal utarbeides handlingsplaner for seniorpolitikk for å øke den reelle pensjonsalderen i foretaket. farge på Elverum videregående skole som har omsatt Gerd Audenby sin idé. Sammen har kollegaer ved Barneavdelingen og elevene kommet fram til hvordan utsmykkingen med de kjente skikkelsene skulle komme til sin rett. Og resultatet, ja det er bare helt fantastisk - det må sees!