KRANTEKNIKK. Årsmøte i KTF s. 6. Faglig del s. 8. s. 18. National Oilwell Norway. MEDLEMSINFORMASJON KRANTEKNISK FORENING Nr

Transkript

1 KRANTEKNIKK MEDLEMSINFORMASJON KRANTEKNISK FORENING Nr Redningsøvelse fra tårnkran Årsmøte i KTF s. 6 Faglig del s. 8 National Oilwell Norway Intervju med konsernsjef Eirik Bergsvik s. 18

2 Redaktørens hjørne Kjære leser Vi har gjentatte ganger, i artikler og i lederen, tatt opp spørsmål vedrørende ulykker og årsakene til disse. I Nordsjøen, har man statistikk på at så mye som 70 % av alle registrerte hendelser innen kran og løft kan henføres til menneskelige faktorer. Er det noen grunn til å tro at tallene er annerledes på land? Neppe. Vi vet at mange av de ulykkene/hendelsene som skjer innen kran og løft på land også skyldes menneskelig svikt. Så er spørsmålet, er det snakk om generell skjødesløshet eller manglende kompetanse/ opplæring, eller kombinasjoner, kanskje i forbindelse med press og stress i hverdagen REDAKTØRENS HJØRNE Utgitt av: Tekniske Foreningers Servicekontor AS Fornebuveien 37. Postboks 73, 1325 Lysaker Telefon: Telefax: servicekontoret@tfsk.no Administrasjon: Johan O. Asmundvaag Redaktør: Arne Broberg Lay-out og trykk: Helli Grafisk AS Brobekkveien 115 B, 0583 Oslo Tlf: , Fax: E-post: firmapost@helligrafisk.no Ettertrykk forbudt i følge lov om opphavsrett til åndsverk. Særtrykk av artikler kan tilbys etter avtale. ISSN: Reportasjestoff Forslag til reportasjer og leserinnlegg mottas på: Fax: E-post: servicekontoret@tfsk.no KTF har tatt sterkt til orde for at nå må DAT sørge for at tilleggskriteriene i forbindelse med sertifiseringsordningen kommer på plass. Før så skjer, vil man heller ikke få sertifisert opplæring og kontrollvirksomhet under kontroll. Nå virker det som dette arbeidet skal komme i gang, noe som vi ønsker velkommen. Noe annet, som flere har tatt til orde for, er leverandørenes ansvar og tilbud om en tilstrekkelig og adekvat utdannelse av førere og vedlikeholdspersonell, når nytt materiell overleveres. Er markedet i dag så overopphetet at det slurves på denne siden? Sertifisert opplæring bør være en selvfølge før nye farlige maskiner tas i bruk. Her er mange leverandører gode eksempler til etterfølgelse, med egne kurssentra. Ellers er det en sannhet at kverna maler langsomt i Norge. I etterkant av kranulykken i Drammen i 2005, ble det bestemt at det skulle avholdes redningsøvelser i evakuering av førere fra tårnkran. Under slike øvelser er man naturlig nok avhengig av at aktører som brann- og redningsetaten, politi, og ambulansepersonell kan stille opp, og i løpet av 2 år, burde dette kunne skje. Men ikke i Oslo. Kanskje er det på tide å forespørre i andre kommuner, om øvelsene kan gjennomføres der. For eksempel på Ringerike, der det gjennomføres årlige øvelser? Vi ønsker alle våre lesere en riktig god sommer! Forsidefoto: Helli Grafisk as KTF 02/07 2

3 Innhold 8 Innhold 2 Redaktør leder 4 Leders side 5 KTF med ny hjemmeside 6 KTF årsmøte 8 KTF årsmøte- faglig del 13 Felles retningslinjer for evakuering av tårnkranførere? 14 Kranbyen Drammen 15 The 12th North Sea Crane Conference 18 National Oilwell Norway AS 21 NORSOK R-005 status 22 HAMAS - en suksessbedrift i indre Østfold Redningsøvelse fra tårnkran 26 Kurs: Hvordan redusere uønskede skader og hendelser ved løfteoperasjoner offshore? 28 Småstoff 29 Kraner som luftfartshinder 30 Ulykke med mobilkran 24 KTF 02/07 3

4 Leder Jeg tror de fleste av oss som var der, kjente igjen situasjoner som vi kan beskrive som Stille Avvik. Vi har prosedyrer og instrukser, men tar stadig short-cuts der det er ressurskrevende å følge opp. Vi har gjennomført et vellykket årsmøte i KTF, med god oppslutning fra våre medlemmer. Årsmøtet hadde et godt faglig innhold, og vi hadde også i år med oss representanter både fra Direktoratet for Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet. Vi fikk der en god presentasjon om de nye forskriftene og hva vi kan forvente oss av det som kommer. Stein Ove Dyngeland fra Statoil gjennomgikk den nye standarden R-005 Sikker bruk av løfte- og transportutstyr på Petroleumsvirksomhet på land. Det er ingen felles retningslinjer som er utarbeidet for løfteoperasjoner på landanlegg frem til nå, kun lokale dokumenter for løfteoperasjoner. Petroleumstilsynet har ved sine tilsyn avdekket varierende standard på løfteoperasjoner på disse landanleggene. Vi ser derfor positivt på at de gode erfaringer som er gjort med R- 003 vil videreføres i denne nye standard R-005. Vi hadde i år invitert en foredragsholder fra et sikkerhetsenter på Sørlandet, som for noen år siden var utsatt for en stor brannskade. Han fortalte oss om kulturutviklingen på dette sikkerhetssenteret over flere år, som tilslutt nesten tok livet av ham. Jeg tror de fleste av oss som var der, kjente igjen situasjoner som vi kan beskrive som Stille Avvik. Vi har prosedyrer og instrukser, men tar stadig short-cuts der det er ressurskrevende å følge opp. Vi avsluttet årsmøtet med et besøk og en god presentasjon av det nye operahuset i Bjørvika. Årsmøtet 2008 vil bli gjennomført i uke 14 eller 15 på Hurtigruten mellom Trondheim og Tromsø. Så snart bookingen for 2008 åpner, vil vi komme tilbake med datoer. Arbeidstilsynets fagforum for arbeidsutstyr vil ha sitt neste møte i Trondheim 20 juni. Til møtet er det kommet opp forslag om å opprette arbeidsgrupper som skal se på Revisjon av Samordningsrådets dokument Normer for kontrollomfang 54-57, og arbeidsgrupper som skal se på presisering av krav til kompetanse hos instruktører. Møtet vil også omhandle Hvilke krav som skal stilles til sakkyndig kontroll, og til opplæring i bruk av minikraner. KTF ser det som positivt at bransjen kan møtes på denne måte. Kåre Tommy Talberg, som har fått støtte fra KTF s opplæringsfond, leverer sin hovedoppgave i juni. Dette dokumentet vil bli gjort tilgjengelig for medlemmene i løpet av høsten. Vi vil takke Kåre Tommy Talberg for alt arbeidet han har nedlagt på denne oppgaven. Jeg vil også takke Arild Iversen som nå gikk ut av styret i KTF. Arild har vært en ressurs for foreningen, og vi håper fortsatt at du kan bidra med din kompetanse innen kran og løfteoperasjoner. Samtidig ønsker jeg Vidar Gjerstad velkommen som nytt styremedlem Til slutt vil jeg få ønske alle våre medlemmer en riktig god sommer. Hilsen Endre J. Fuglset 4 KTF 02/07

5 KTF med ny hjemmeside KTF med ny hjemmeside Det arbeides med ny hjemmeside for KTF, som skal være ferdig før sommerferien Det er Stene Kristiansen i Tekniske Foreningers Servicekontor AS som kan fortelle dette til Kranteknikk. - Det er en helt ny plattform som skal benyttes og det vil bli en helt annen oppbygging og ny layout. Hjemmesiden vil bli mer brukervennlig og det vil bli mer fagstoff, kan Kristiansen fortelle. - Det blir egne sider for medlemmene, og medlemmene får tildelt passord for å få adgang. - Etter kurs, vil manusene være tilgjengelige for kursdeltakerne på lukket område. Etter 6 måneder vil manusene også bli gjort tilgjengelige for medlemmene på de lukkede medlemssidene. KTFs nye hjemmeside Det muntre hjørnet Akk ja, man blir stadig eldre.. og dette hendte et eldre ektepar som var et ærende i banken. Plutselig blir det en masse støy, og midt i lokalet står en bevæpnet maskert person som skriker: - DETTE ER ET RAN. ALLE NED PÅ GOLVET. Bortsett fra det eldre ekteparet, er det bare en håndfull mennesker i lokalet, som vettskremte legger seg ned. Men ikke den eldre herren. Han går bort til raneren, selv om han trues med våpenet, og hvisker noen ord i øret hans. Resultat: Raneren bråsnur og springer ut av banken. Stor lettelse og applaus fra både ansatte og kunder, og den eldre herren blir dagens store helt. Hans kone, som hadde vært meget engstelig under hans operasjon tar ham til side og spør nysgjerrig: - Hva var det du hvisket til raneren? - Jeg fortalte bare at jeg var spesialbetjent, svarer mannen. - Næmen- kjære deg, sier kona, du er da ikke spesialbetjent, du er senil dement. KTF 02/07 5

6 KTF årsmøte Årsmøte i Kranteknisk Forening Årets årsmøte ble avholdt i Thons Hotell Opera,Oslo den mars med 80 deltakere, herav 44 stemmeberettigede Årsmøtet ble avviklet i henhold til vedtektene, med leder Endre Fuglset som valgt møteleder og daglig leder for TFS, Johan Asmundvaag som referent. Endre Fuglset og Johan Asmundvaag ÅRSBERETNING Årsberetningen ble lest opp og kommentert: Mht standardpakker ser det ut som det skal bli mulig å få til avtaler som gir priser rundt kr ,- for 125 standarder. I oversikten over foreningens komitèer og utvalg, var KTF`s representant i OMHEC; Knut Dorsey, uteglemt. I beretningen fremkom det sterk kritikk av Arbeidstilsynets fagforum for arbeidsutstyr som etter styrets oppfatning ikke fungerte etter for- utsetningene, og av Arbeidstilsynet for at de ikke hadde tatt tak i Sertifiseringsordningen og iverksatt et arbeid for å gjennomgå tilleggskriteriene og opplæringsplanene. (Omtalt i Kranteknikk 1/2007). Solfrid Engene Røyset; Direktoratet for Arbeidstilsynets representant (og foredragsholder) på møtet, reagerte på denne kritikken, og brukte en del av sitt innlegg i den faglige delen, til å forklare hvorfor man ikke hadde kommet så langt i dette arbeidet som ønskelig. ÅRSKONTINGENT For å styrke økonomien, hadde styret foreslått å heve årskontingenten i 2008 til kr.3500,- for bedriftsmedlemmer og til kr.1200,- for personlige medlemmer. Bl.a ble det pekt på arbeidet med prosjekter, subsidiering av utgiftene til medlemsbladet og til de rabatter man har i forbindelse med kursvirksomheten. Motargumentene fra salen gikk på at foreningen hadde god økonomi, og at avgiften for personlig medlemskap ikke burde økes. Ved avstemningen ble årsavgiften for personlig medlemskap øket til kr 700,-, mens man gikk inn for styrets forslag om at bedriftsmedlemskapsavgiften kan økes til kr. 3500,- VALG På vegne av valgkomitèen la Bjørn Steinar Olsen fram forslaget på kandidater til nytt styre. Forslaget innebar gjenvalg for de styremedlemmene som var på valg, med et unntak: Arild Iversen hadde etter eget ønske trukket seg fra styret, og her ble Vidar Gjerstad, Statoil, forslått som nytt styremedlem. (Se intervju annet sted i bladet) Alle valg skjedde for øvrig ved akklamasjon. Årsmøtet påpekte at man var i utakt med hensyn til hvor mange av styret som skal være på valg hvert år, og den nye valgkomitèen fikk i oppdrag å justere valgperiodene, slik at ca. halvparten av styremedlemmene og varamedlemmene er på valg hvert år. Utsnitt fra salen 6 KTF 02/07

7 KTF årsmøte OPPLÆRINGSFONDET Styrets justeringsforslag til statuttene for KTF`s opplæringsfond, punkt 2 og 4 ble vedtatt. TID OG STED FOR NESTE ÅRSMØTE Etter fjorårets vellykkede årsmøte på Hurtigruta fra Tromsø til Kirkenes, fremmet Arne Nilsen på vegne av styret, et forslag om å arrangere neste års møte på Hurtigruta mellom Trondheim og Tromsø. Han argumenterte spesielt for den vakre Helgelandskysten. Tidspunkt tilpasses slik at man unngår høyprissesongen. Forslaget fikk stor tilslutning, og styret fikk fullmakt til å jobbe videre med dette prosjektet. KTF`S STIPENDIAT Selve årsmøtedelen ble avsluttet med at KTF-stipendiat Kåre Tommy Talberg orienterte om den masteroppgaven han er i ferd med å avslutte ved NTNU ETTER VALGET BESTÅR STYRET AV: Leder: Daglig leder Endre J. Fuglset, Norsk Maskinkontroll AS Nestleder: Ingeniør Bo Kenneth Berg, Norsk Kran- og Redskapskomtroll AS Styremedlem: O. ingeniør Terje Kindt-Lien, Det Norske Veritas Styremedlem: Teknisk ing. Knut Dorsey, W. Giertsen Services AS Styremedlem: Faglig leder Gjermund Skogseth, Sør-Norge Aluminium AS Styremedlem: Daglig leder Bjarne Roland, Bjarne Roland AS Styremedlem: Senior fagleder Vidar Gjerstad, Statoil Varamedlem: Daglig leder Tom Oddvar Olsen, KIS AS Varamedlem: O. ingeniør Arne Nilsen, Oslo Havn KF Bjørn Steinar Olsen Kåre Tommy Talberg Arne Nilsen I forbindelse med årsmøtet var det også noen av medlemsbedriftene som hadde utstilling. KTF 02/07 7

8 KTF årsmøte Årsmøtet i KTF 2007 faglig del Som normalt ved årsmøtene, var det også i år lagt opp til en fyldig faglig del Som normalt, startet man med Direktoratenes time, og først i ilden var Svein Anders Eriksson, Fagleder logistikk og beredskap i Ptil. Svein Anders Eriksson Han tok for seg Ptil`s roller og ansvar, og hvilke fullmakter Ptil har som direktorat og tilsyn. Han påpekte også hvordan Ptil ivaretar sin rolle, blant annet ved å legge til rette for et aktivt trepartssamarbeid. Han understreket hvem som er ansvarlig for HMS etter Rammeforskriften; Operatøren eller andre som deltar i petroleumsvirksomheten. Den ansvarlige skal sikre at krav i HMS-forskriftene overholdes. Operatøren skal sikre at alle som utfører arbeid for seg, enten personlig, eller ved ansatte, ved entreprenører og underentreprenører, etterlever krav som er gitt i HMS-lovgivingen. Den ansvarlige skal videre sikre at arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal medvirke i saker som har betydning for arbeidsmiljøet og sikkerheten i virksomheten. Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal dessuten gis anledning til å medvirke ved etablering, oppfølging og videreutvikling av styringssystem som sikrer etterlevelse av HMS-regelverket. Han tok deretter for seg Ptils forskrifter; regelverket og regelverksstrukturen, og Ptils veiledninger og anerkjente normer. Etter en repetisjon av regelverks forum og Ptils nye rolle på land, gikk han igjennom de forandringer som vil gjelde for petroleumsvirksomheten på land. STRUKTUR: Midlertidig forskrift opphører Rammeforskriften, styrings- og dokumentasjonsforskriften, teknisk og operasjonell forskrift for landanleggene gjøres gjeldende Beholder fortsatt forskriftene fra vedlegg til midlertidig forskrift, men nå som vedlegg til rammeforskriften (DAT og DSB forskrifter) INNHOLD: Noen nye prinsipielle HMS-krav gjennom rammeforskriften (risikoreduksjon, HMS kultur, organisasjon og kompetanse) Nye krav til styring gjennom styrings- og dokumentasjonsforskriften (alle krav om styring er nye internkontrollforsk. forsvinner) Noen nye krav til opplysningsplikt gjennom styrings- og dokumentasjonsforskriften (varsling og melding av hendelser, rapportering av arbeidstimer for RNNS) Noen nye tekniske og operasjonelle krav gjennom teknisk og operasjonell forskrift Etter denne gjennomgangen, tok han for seg Ptils ansvar og oppgaver som tilsynsmyndighet. Med 160 ansatte, er målet tilsynstimer i året Tilsynet skal gjelde for alle faser; fra planlegging til fjerning Ulykker og hendelser skal granskes, men Ptil er ingen off. granskingskommisjon. Han understreket at Ptil fører et overordnet tilsyn, som hovedsakelig utøves gjennom revisjoner og verifikasjoner og fokus er på aktørenes ansvar for å følge opp at regelverkskrav etterleves.. Kontroll/tilsyn utført i 2006/2007 viser forholdsvis mange avvik. Som eksempler trakk han frem: Mobilkran ble brukt til planlagte personell-løft over lang tid Manglende etterlevelse av krav til personelltransport (ved mobilkraner og tårnkraner) Mobilkran ble operert selv om påkrevd sikkerhetsutstyr var satt ut av funksjon Manglende brukerdokumentasjon på løfteinnretninger Manglende samsvarserklæring på løfteredskap Manglende styrke på fundament for midlertidig montert løfteinnretning Feil ved rigging Svært dårlig vedlikehold og førbrukskontroll på kjettingtaljer Mangelfull eller fraværende kunnskap om anleggsspesifikke prosedyrer innen kran / løft Løfteinnretninger blir tatt i bruk uten sakkyndig kontroll Mangelfull planlegging av løft Han avrundet sin orientering med å gi status for NSOAF (North Sea Offshore Authorities Forum), samt veien videre. Helt til slutt trakk han frem noen av Ptils resultatmål for 2007, slik de fremgår av tildelingsbrevet fra Administrasjons- og inkluderingsdepartementet: Ptil skal påvirke aktørene til selv å forebygge hendelser som kan medføre storulykker, ulykker med tap av menneskeliv eller alvorlig personskade, samt å ha fokus på forhold som kan føre til utstøting av arbeidstakere. Når det gjelder petroleumsvirksomhet på land, skal Ptil være en pådriver for at aktørene iverksetter prosesser for å heve HMS-nivået, spesielt i forhold til et bedret systematisk arbeid for å ivareta den generelle personsikkerheten samt å forebygge personskader. 8 KTF 02/07

9 KTF årsmøte Direktoratet for Arbeidstilsynet var representert med Solfrid Engene Røyset, Seniorrådgiver, Dokumentasjon og analyse. Deretter tok hun for seg sertifiseringsprosessen og status i evalueringsprosjektet for deretter å gå over til Arbeidstilsynets fagforum for arbeidsutstyr. (Begge saker er tidligere omtalt i Kranteknikk) I forbindelse med fagforumet, fortalte hun at det nå er nedsatt et utvalg som arbeider med opplæringsplaner for teleskoptruck. Deretter gikk hun over til å snakke om sikkert utstyr i forbindelse med fjellsikringsarbeid, hvor hun viste til eksempler på utstyr som er EU-typeprøvd, og hvor hun mente det kunne være grunnlag for et samarbeid med Østerrike og Sveits, som har noe av den samme problematikken som Norge. Hvordan dokumentere vedlikehold som er av betydning for sikkerheten? Bård Hopen Solfrid Engene Røyset Hun åpnet med å gjennomgå den omorganisering som har skjedd i Arbeidstilsynet; med flytting av Direktoratet til Trondheim, regionalisering av tilsynet i 7 regionskontorer, og nyorganiseringen av selve Direktoratet. Fra 1 jan 2007 er det nå også overført nasjonale oppgaver til regionskontorene: Oppfølging av markedskontroll kjemisk område - Oslo Bergverk - Nord-Norge Storulykker - Sør-Norge Oppfølging av markedskontroll personlig verneutstyr - Indre Østland Traktorer og skogsmaskiner - Indre Østland Eksplosiv atmosfære (ATEX) arbeid i tanker - Vestlandet Dykking og trykkluftflasker til dykking og åndedrettsvern - Vestlandet Opphogging og disponering av offshoreinnstallasjoner - Vestlandet Oppfølging av markedskontroll, teknisk maskinforskriften - Midt-Norge Boltepistoler - Midt Norge MESTA`s prøvemodell De to neste postene i hennes orientering var Bestemmelsene for elektronisk dokumentasjon ved sakkyndig kontroll og Det nye maskindirektivet ( begge saker omtalt i Kranteknikk1/2007) Hun avsluttet med å ta for seg Regelforenklingsprosjektet, som innebærer at 47 tidligere forskrifter under Arbeidsmiljøloven nå samles 6 nye forskrifter. Bruksforskriften Best.nr 555 er en av forskriftene som blir borte. Hun brukte en del tid på å forklare hvor man nå fant igjen bestemmelsene i best, nr.555 i de nye forskriftene. Forslaget er oversendt til departementet pr.16. mars 2007 og forventes å tre i kraft pr 1.jan Det ble noen spørsmål/kommentarer fra salen etter innlegget som gikk på: Kran- og løfteutstyr karakteriseres som farlig arbeidsutstyr? (Arbeidstilsynet definerer som farlig arbeidsutstyr, det utstyret som det er behov for sertifisert opplæring på) Mange sertifiseringsorganer forholder seg ikke til 58. Det mangler dokumentasjon Tilleggskriteriene må på plass. Da har vi noe å føre tilsyn etter. Dagen ble avsluttet av Bård Hopen, DEMAnor AS, som tok for seg Utfordringer med moderne Kranvedlikehold. Han tok for seg følgende spørsmål: Hva skal leverandørene levere kraneier av dokumentasjon og verktøy for å kunne utføre et tilfredsstillende vedlikehold? Hvilke krav skal det være til formell kompetanse og spesialopplæring på vedlikeholdspersonell som skal arbeide med løfteinnretninger? Gjennom sitt foredrag, svarte han selv på spørsmålene; og tok først for regelverkets krav til kompetanse og opplæring: 15. Dersom bruk av arbeidsutstyr kan medfører særlig fare for skade på liv eller helse, skal spesielle krav stilles til: Opplæring for bruk Opplæring for reparasjon, ombygging og vedlikehold Utstyr tas ut av bruk inntil feil er reparert 10 Instruksjon og opplæring Arbeidsgiveren skal sørge for at: a. Arbeidstakere som har fått i oppgave å bruke arbeidsutstyret, får nødvendig opplæring, øvelse og instruksjon i sikker bruk og i å beherske de farene som bruken kan medføre b. Arbeidstakere som skal drive vedlikeholdsarbeid, jf. 15 punkt b) i denne forskrift, får nødvendig spesialopplæring Han pekte på hva slik spesialundervisning kunne være: Vedlikeholdskurs hos aktuelle leverandører Vedlikeholdskurs hos kraneier med kursprogram og instruktører fra leverandør Interne kurs i egen bedrift Andre fagkurs KTF kontrollørkurs, men stilte spørsmål ved om alle vedlikeholdsmontører hadde spesialopplæring, om det er lett å få spesialopplæring, og om arbeidsgiver er klar over opplæringskravet? Hva gjør bransjen? KTF 02/07 9

10 KTF årsmøte Han delte personellet inn i 4 kompetansekategorier : Opplært person Fagkyndig person (servicemontør) Produkt-sakkyndig person (Kontrollør) Autorisert person og gjennomgikk hvilken opplæring og kompetanse hver kategori innehadde og hva de var bemyndiget til å utføre. I den forbindelse stilte kan spørsmål om KTF burde arrangere kurs hos leverandørene, og om leverandørene burde tilby vedlikeholdskurs? Deretter tok han for seg kravene til den dokumentasjonen som leverandørene skulle levere til kraneier ved overlevering av ny kran. Til slutt tok han for seg spesialutstyr til vedlikehold, levetidsvurderinger og generaloverhaling, og dokumentasjon av vedlikehold. Han understreket viktigheten av ajourført vedlikeholdsjournal for krana, og hvilken betydning dette har for sikkerheten. DAG 2 ble innledet med en orientering fra lederen for arbeidsgruppa i NORSOK R-005N, Stein Ove Dyngeland, Statoil, som fortalte om hvorfor man trenger en ny standard, hvilket arbeid som var gjort, oppbyggingen av dokumentet, status i arbeidet, og videre framdrift. Generelt om standarden Standarden skal bidra til å etablere, vedlikeholde og videreutvikle et akseptabelt sikkerhetsnivå for personell, miljø og materielle verdier i planlegging og utførelse av løfteoperasjoner. Utvikles etter konsensus prinsippet. Standarden må brukes som en helhet prosedyredel sammen med normative vedlegg Jevnlig revisjon forbedringsforslag skal samordnes av det enkelte selskap Oppbygging av standarden Prosedyredel: Hovedprosedyre for sikker bruk av løfteutstyr Tilleggskrav ved løfting av personell Tilleggskrav for ulike løfteinnretninger Mobilkran Tårnkran Portal-/ svingkran Traverskran Lastebilkran Arbeidsvinsj Løfte - og stablevogn for gods (truck) Enkle løfteinnretninger Tilleggskrav for ulike løfteredskap Faste festepunkter og midlertidig oppstilte løfteinnretninger Krav til transportoperasjoner Normative vedlegg: A. Roller og ansvar B. Krav til opplæring C. Krav til lokale prosedyrer D. Transport i anlegg E. Dokumentasjon og merking F. Håndsignaler G. Vedlikehold H. Sakkyndig virksomhet. I. Bruk av risikokartlegging J. Eksempler på løfteutstyr K. Menneskelige faktorer L. Samløft Standarden inneholder et eget vedlegg om menneskelige faktorer, da analyser viser at så mye som 70% av alle hendelser innen kran og løft kan skyldes menneskelige faktorer: Menneskelige faktorer: God sikkerhetskultur/arbeidsmiljø - Respekt for arbeidskollegaer - Respekt for prosedyrer - Engasjement til forbedring - Aksjonering ved brudd på prosedyrer Mennesker - Riktig kompetanse og holdninger - Brukerinvolvering Fasiliteter/utstyr - Ergonomi - Støy - og vibrasjonsbeskyttelse - Værbeskyttelse - Lett tilkomst-og rømningsvei Ledelsessystem - Utpeke operasjonell- og teknisk ansvarlig - Selv vise gode holdninger - Stille til rådighet vedlikeholdt, kontrollert og riktig utstyr - Tilgjengelig system for registrering av uønskede hendelser, for å forbedre sikkerheten ved løfteoperasjoner Han avsluttet med å understreke hva som var nytt i denne standarden i forhold til dagens praksis - Komplett løfteprosedyre - Risikovurdering - Operasjonelt ansvarlig - Ansvarsbeskrivelse operatør, signalgiver og anhuker - Riggeprosedyre og riggekompetanse - Mobil - og lastebil kraner, 10 årlig tilstandskontroll, - Krav til transport aktiviteter. - Krav til lokale prosedyrer - Vedlikehold av kompetanse - Krav til fagbrev for fører av hovedkran innen Henvisning til fagplaner for kontrollør og instruktør - Beskrivelse av krav til personløfting Stein Ove Dyngeland 10 KTF 02/07

11 KTF årsmøte Den nye standarden vil bety noe endring av arbeidspraksis ved utførelse av løfteoperasjoner på landanlegg. Hvis den følges, vil det også bety en heving av sikkerhetsnivået for denne typen operasjoner. Programposten med HMS-motivatør Odd Seveland, ble et skikkelig fyrverkeri av et foredrag. Han hadde kalt foredraget sitt Stille avvik, og med utgangspunkt i sin egen ulykke, der han som brannkonstabel, ble utsatt for en metanoleksplosjon under en instruksjon/demonstrasjon, og tok for seg dette med de menneskelige faktorer i HMS-arbeidet. Ulykken som han selv ble utsatt for, medførte store forbrenninger, og nesten død. Han pekte på dette med tillempninger av sikkerhetsregler/ handlinger over tid, at ingen påpeker sikkerhetsbrudd (ikke bry deg), osv. Han trollbandt tilhørerne, med sitt alvorlige budskap, fremlagt på et meget engasjerende, men også humoristisk vis. Han avsluttet med å understreke at tesen om at Jamen, det er jo bare meg det går utover er totalt feil, og henviste til sin kone og barn i forbindelse med sin egen ulykke og sykehusopphold, og hvilken påkjenning dette hadde vært for hans nærmeste. Et meget tankevekkende foredrag! Årsakene er flere, men de viktigste er: Konstruksjoner tar ikke hensyn til sikring Sikringssystemene og rutinene som brukes er ikke gode nok, settes ut av spill ved menneskelige svikt Ansatte får opplæring i hva som er riktig og galt, men gis ikke innsikt og forstår ikke forskjellen før det er for sent Uhensiktsmessig personlig verneutstyr, ikke brukt/feilbruk Manglende kunnskap og forståelse, ser ikke risiko Uklare ansvarsforhold Han viste noen grelle eksempler fra dagliglivet (se bildet til høyre) Kristian Flovikholm Det siste fordraget var ved Kristian Flovikholm, fra Aak AS, og gikk på Fallsikring og redning Han startet med å påpeke at fall er den hyppigste årsaken til ulykker i arbeidslivet, både i Norge og internasjonalt. Odd Seveland KTF 02/07 11

12 KTF årsmøte Regelverket er klart; med både Arbeidsmiljøloven, direktiver, forskrifter og standarder. Bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen. Arbeidstilsynets forskrift nummer 524 Konstruksjon, utforming og produksjon av PVU. Arbeidstilsynets forskrift nummer 523 Bruk av arbeidsutstyr Arbeidstilsynets forskrift nummer 555 Han påpekte Arbeidsgivers ansvar, men også arbeidstakers ansvar når det gjelder personlig verneutstyr, og også produsentenes ansvar, mht. tilvirkning. Han viste til de tre verneklassene som utstyret var delt opp i, og hva hensikten med utstyret er: Aktiv (posisjonering/posisjonsbegrensning) - Hindre fall - Gi støtte - Posisjonere Passiv(oppfanging) - Fange opp fall - Dempe belastning Redning (Begge over) - Forflytte skadet person Han avsluttet med å oppsummere de viktigste punktene: Skriftlige risikovurderinger for de vanligste arbeidsoppgavene Bruke kun godkjent utstyr Dokumentert opplæring av medarbeidere Tilgjengelig brukerveiledninger for alt utstyr i bruk Gode rutiner for lagring, vedlikehold og kassering Dokumentert kontroll av utstyr fra sakkyndige personer Skriftlige stillingsbeskrivelser Utførelse SJA før den enkelte jobb Barrierer, tilstrebe å ha minst 2 barrierer mot alle alvorlige faremoment Kameratsjekk Redning må alltid planlegges i forkant og tas hensyn til Løfteoperasjoner radiokontakt med flaggmann/kranfører Vurdere vær og føre plutselige eller ikke planlagte endringer i arbeidsprosessen, nye folk, mye folk etc skaper farlige og uforutsette farlige situasjoner Redning Det skal alltid være mulig å gjennomføre redning Ha redningsutstyr tilgjengelig Ha en plan for redning før jobben begynner Det er ubehagelig/farlig å henge lenge i en fallsikringssele Sett av tid til øvelse og redning Etter lunsj var avslutningen lagt til Informasjonssenteret for den nye Operaen, der deltakerne fikk en orientering, men dessverre ingen omvisning på grunn av sikkerheten på arbeidsplassen. Operabygget 12 KTF 02/07

13 Felles retningslinjer for evakuering av tårnkranførere I forbindelse med tårnkranulykken i Drammen i 2005, der to kranmontører omkom, utarbeidet bransjen i samarbeid med Arbeidstilsynet, nye prosedyrer i forbindelse med montering og demontering av tårnkraner (omhandlet i Kranteknikk 3/2005). Det skulle også gjennomføres redningsøvelser i samarbeid med Brann- og redningsetaten i Oslo, for å komme frem til hvordan en evakuering/redning kan/bør foregå fra en tårnkran. En slik øvelse er ennå ikke gjennomført. Felles retningslinjer for evakuering av tårnkranførere? Ulykkeskrana i Drammen Etter møtet i Direktoratet for Arbeidstilsynet i mai 2005, ble det nedsatt to arbeidsgrupper som skulle se nærmere på HMS bestemmelser for kranmontasje/-demontering, opplæring, SJA og bruk av verneutstyr og Redningsoperasjoner HMS bestemmelsene er klare og har blitt tatt i bruk, men de planlagte redningsøvelsene er ennå ikke gjennomført. Opprinnelig var det firmaet AF-Ragnar Evensen som tok på seg ansvaret for redningsøvelsene, da de allerede var kommet langt i planleggingen av en slik øvelse. Men for å kunne gjennomføre selve øvelsen, var de helt avhengig av Brann- og Redningsetaten i Oslo, som skulle ta seg av den praktiske gjennomføringen (sammen med politi og legevakt). Parallelt med selve redningsøvelsen, skulle så firmaet se på sine egne interne rutiner ved slike ulykker, herunder krisehåndtering. Dette gjaldt først og fremst varslingsrutiner; mot brannvesen, politi, legevakt og Arbeidstilsynet, samt innad i egen bedrift/konsern. Internrutinene handlet om å ha en øremerket aksjonsleder ved ulykker, etablering av et krisehåndteringsteam, bestående av sentrale personer i bedriften, bemanne posisjoner, håndtere media, etablere kriseteam osv. For selve redningsaksjonen, gikk det på sånne ting som: Kontaktperson mot redningsetaten Etablere kontakt mellom aksjonsleder og skadestedsleder Rydding av atkomst til skadestedet Utøve livreddende førstehjelp osv Kontakten opp mot Brann og Redningsetaten i Oslo var i utgangspunktet positiv, og det ble også avtalt at de skulle få gjennomføre trening av alle sine fire redningsteam, før de gikk på den praktiske redningsøvelsen. Etter dette skjedde det imidlertid ikke noe, tross flere henvendelser, og etter hvert overtok Skanska v/ Arild Berglund ansvaret for å få til en slik øvelse. Men tross flere henvendelser til Brannog redningsetaten i Oslo, har man fortsatt ikke fått til en slik øvelse. - Vi ønsker ikke primært å fokusere på en redning/evakuering etter en fallulykke, men øve på evakuering av en kranfører, som eksempelvis har fått et illebefinnende; kan Arild Berglund fortelle. - Jeg vil nå oppfordre bransjen, i samarbeid med brann- og redningsetatene rundt omkring i landet, om å utarbeide planer for hvordan man i praksis skal gjennomføre en slik evakuering det her er snakk om. En slik evakueringsplan med interne rutiner og ansvarsforhold, bør være tilstede og kjent på alle anleggsområder der tårnkraner er i bruk, avslutter Arild Berglund i Skanska. Kanskje går det an å bygge på de erfaringer som er oppnådd av tauredningsgruppa ved Ringerike Brann- og redningsetat? Se artikkel annet sted i bladet. KTF 02/07 13

14 Kranbyen Drammen DEMAnor befester Drammen som kranbyen Drammen er ikke bare Elvebyen, - byen har også blitt kranbyen. Av Merete Raabe Frantsen DEMAnor har på nytt sikret seg en stor krankontrakt på 6 mill. kroner. Hydro Årdal har bestilt en spesialkran av DEMAnor i Kobbervikdalen. Kranen skal plasseres i forskningsavdelingen og har en kapasitet på 2 x 25 tonn. Daglig leder Bård Hopen forteller at kranen skal gå i område med smelteovn for aluminium. Området er utsatt for sterk magnetisme, så sterk at klokker stopper, og telefoner og pc er blir ubruklige. Det vanskelige miljøet krever at kranen er spesiell på alle måter og er utstyrt med det mest moderne innen elektronisk styring. Blant annet er alt elektrisk utstyr plassert i en container på kranbroen, utstyrt med et stort kjøleaggregat. Kranen skal leveres Hydro Årdal i september 2007, opplyser Hopen Vi har samlet de tre lederne av kranfamilien i Drammen. Alle er å finne i Kobbervikdalen, hvor hovedkontorene er. Kranprodusenten DEMAnor selger standard- og spesialkraner, lettkransystemer, komplette helautomatiske materialhåndteringer og andre spesialløsninger. Daglig leder Bård Hopen opplyser at firmaet hadde sitt beste år noensinne i 2006 med en omsetning på 97 mill. kroner. Resultatet er på 5 mill. og må sies å være akseptabelt sier Hopen. Firmaet har 30 ansatte med et stort salgskorps, stor drifts- og logistikkavdeling og en teknisk avdeling. All tavlebygging med elektronikk skjer i Kobbervikdalen. Firmaet har egen kompetanseavdeling for opplæring av samarbeidspartnere og kunder. Mange lokale firmaer i Drammensregionen er betydelige underleverandører til DEMAnor. Ingeniørfirmaet Norsk Kranpartner er også å finne i samme bygg. Daglig leder Lars Røise sier at med sine 10 ansatte går ca. halvparten av kapasiteten til å utføre konstruksjonsoppdrag av spesialutstyr for DEMAnor. Resten av kapasiteten går mot norske kunder som har ulike behov. Røise sier at de fleste oppdrag er risikovurdering av gammelt utstyr, beregning og tegninger av materialhåndteringsanlegg og ulike konsulentoppdrag. Omsetning i 2006 ble på ca. 8 mill. kroner. Kranservice utføres av KIS, som også har sitt hovedkontor i Kobbervikdalen. Daglig leder Trond Frøshaug i KIS Øst sier at KIS nå har 19 kontorer spredt over hele Norge. Totalt er 170 personer ansatt i KIS. KIS har organisert seg med 6 driftselskaper, 4 av disse med kran service som hovedbeskjeftigelse, ett selskap med opplæring som spesialfelt og ett selskap mot den maritime delen. Frøshaug sier at året 2006 ser ut til å havne ut med en omsetning på 160 mill. kroner og et resultat på ca. 15. mill. KIS er absolutt størst på sitt felt i Norge, nesten dobbelt så stor som firmaet på 2. plass. Det er nå 20 år siden KIS ble startet. Hopen sier at de tre grupperinger utfyller hverandre på en meget bra måte. Hver har sin egen profesjon og gjør det lettere å skape en god styring av virksomhetene. Sammen har de tre firmaene en samlet omsetning på ca. 270 mill. kroner, hvilken er en befestigelse av å være ledende på sitt felt i Norge. Drammen har alltid hatt betydelige aktører innen kranbransjen så som H.Th.Refsum, Drammens Jern, Wisbech Refsum, Kone og nå DEMAnor, Norsk Kranpartner og KIS. - Drammen er og blir kranbyen fremfor noen i Norge. Alle tre lederne ser meget lyst på fremtiden, hvor både ned- og oppturer de siste 10 årene, har vært taklet på en god måte. F.v: Daglig leder i DEMAnor Bård Joar Hopen, daglig leder i Norsk Kranpartner Lars Røise og daglig leder i KIS Øst Trond Frøshaug 14 KTF 02/07

15 North Sea Crane Conference The 12th North Sea Crane Conference AVHOLDT I STAVANGER MAI The 12th North Sea OFFSHORE CRANES & LIFTING CONFERENCE 9 th 11 th May, 2007, Clarion Hotel Stavanger, Norway Don t miss this opportunity to meet colleagues in the offshore crane and lifting area, to participate in discussions related to offshore cranes, heavy lifting and material handling, and see an exhibition of new services, goods and technology. The previous conference was visited by a total of 160 delegates from 14 different nations. Svein Anders Erikson BEHOV FOR INTERNASJONALT LØFT Et flernasjonalt tilsyn av løfteoperasjoner og løfteutstyr utpeker fem områder med særlig behov for forbedring: The North Sea Offshore Cranes & Lifting Conference arrangeres av Kranteknisk forening (KTF) og Offshore Mechanical Handling Equipment Committee (OMHEC). Registration by 25 th April Organiser and administration: The Norwegian Society of Lifting Technology NSLT NSLT OMHEC Planlegging og utvelgelse av utstyr Styring Risikoevaluering Opplæring/kompetanse og Ledelse. Fagleder Svein Anders Eriksson i Petroleumstilsynet refererte fra NSOAF-rapporten under åpningen av den 12. internasjonale offshore kranog løftekonferansen onsdag 9.mai. Petroleumstilsynet er involvert i offshore kran og løft-konferansen gjennom deltakelse i Offshore Mechanical Handling Equipment Committee (OMHEC). Forumet har representanter fra UK, Nederland, Danmark og Norge, hvor myndigheter, fagmiljøer og industri samarbeider for å øke sikkerheten innen kran og løfteoperasjoner offshore. Kranteknisk forening er arrangør av konferansen sammen med OMHEC. Petroleumstilsynet har hatt prosjektledelse for det multinasjonale tilsynet av kran og løfteoperasjoner i regi av North Sea Offshore Authorities Forum (NSOAF). I perioden 2006 til mars inneværende år er det til sammen foretatt 16 tilsyn av operatører og borekontraktører på fire lands kontinentalsokler. FELLES LØFT Rapporten viser at industrien står overfor flere sammenfallende utfordringer. - Det understreker nødvendigheten av at myndighetene jobber sammen med næringen og på tvers av landegrensene for å redusere risikonivået ved løfteoperasjoner, sier Eriksson. Han legger til at resultatene fra NSOAF s løfteprosjekt også utgjør et viktig erfaringsgrunnlag for løfteprosjektet i regi av myndighetsforumet International Regulators Forums (IRF) - som nå er under oppstart. Det er også IRF-rapporten Generic report on offshore lifting and mechanical handling issues - samt erfaringer fra Ptils egen analyserapport av hendelser med offshorekraner- som har vært basis for valg av tema for det internasjonale tilsynet. VIKTIG MØTEPLASS The North Sea Offshore Cranes & Lifting Conference arrangeres av Kranteknisk forening (KTF) og Offshore Mechanical Handling Equipment Committee (OMHEC). Hensikten er å skape en møteplass for å diskutere og spre kunnskap om beste praksis innen kraner og løfteoperasjoner offshore i forhold til både utstyr/ny teknologi, operasjonelle og organisatoriske forhold. I år ble konferansen avholdt i Stavanger i tidsrommet mai, med over 170 deltakere fra 16 nasjoner. TUNG OG DYPT Tradisjonelt har temaene på konferansen vært knyttet til løfteoperasjoner med offshorekraner til og fra innretninger og fartøy. Årets møteagenda State Supervision of Mines skilte seg fra tidligere konferanser med særlig oppmerksomhet på tunge løft og løft under vann. Tungløft ved fjerning av innretninger er et nytt område vi vektlegger i vår tilsynsvirksomhet, framholder Ptils fagleder. Utvikingen innen kran og løft har vært positiv de siste årene. Likevel står ulykker og hendelser knyttet til kraner og løfteoperasjoner fortsatt for et betydelig bidrag til det samlede risiko- og skadebildet. Mange av hendelsene kunne ha ført til dødsfall under bare ubetydelig endrede omstendigheter. - Årvåkenhet og vilje til kontinuerlig forbedring nasjonalt og internasjonalt er en forutsetning for at den positive trenden skal holde fram, avslutter Svein Anders Eriksson. RETNINGSLINJER Det er NSOAFs forventning at OMHEC utarbeider retningslinjer relatert til de fem problemområdene som framkommer i prosjektrapporten. Retningslinjene vil bli lagt ut på medlemslandenes hjemmesider og på OMHEC s egen hjemmeside, når de er godkjent av NSOAF. Se for øvrig vedlagte poster med snapshots fra konferansen. KTF 02/07 15

16 North Sea Crane Conference The 12th North Sea OFFSHORE CRANES & LIFTING CONFERENCE 16 KTF 02/07 9 th 11 th May, 2007, Clarion Hotel Stavanger, Norway offshore cranes

17 North Sea Crane Conference The 13th North Sea OFFSHORE CRANES & LIFTING CONFERENCE 16 th 18 th April 2008, Aberdeen, UK Velcome back next year... offshore cranes KTF 02/07 17 Norwegian Society of Lifting Technology OMHEC

18 National Oilwell Norway AS National Oilwell Norway AS En del av konsernet National Oilwell Varco Kranteknikk har vært i Kristiansand og besøkt ledelsen og deler av den norske grenen av det multinasjonale selskapet Kranteknikk blir mottatt av administrerende direktør for National Oilwell Norway AS, Eirik Bergsvik, som tiltrådte stillingen i november i fjor. Vi ønsker først at han forteller litt om seg selv: Eirik Bergsvik Alder: 47 år Fødested: Molde Sivil status: Gift, en datter For tiden pendler mellom Asker og Kr.sand, men flytter i juli måned. Bringer med båt, men har ennå ikke båtplass. Derfra gikk veien til et båtbyggeri i Møre og Romsdal; hvor jeg fikk god bruk for den økonomiske utdannelsen jeg fikk ved høgskolen og hvor jeg også lærte mye om økonomistyring. I et knallhardt marked var det dessverre ikke mulig å overleve, så etter 2 år var det kroken på døra. Så kom mitt første møte med kranverdenen, hos daværende AS Stålprodukter i Molde. Det var i -93. I 1999 byttet jeg beite, og ble leder for daværende Procon Engineering i Asker, som ble oppkjøpt av Hydralift. Da Hydralift ble oppkjøpt av National Oilwell Varco ved årsskiftet i 2002, var jeg i realiteten innen folden. Da jeg satt som daglig leder av Procon, hadde jeg også en rolle i ledelsen av Hydralift, så det var kanskje ikke så rart at jeg etter oppkjøpet, fikk ansvaret for ettermarkedssegmentet. Senere ansvarlig for salg; ut fra Norge og Europa, for så å havne her som adm.dir.i november Det er litt rart å tenke på, at alle firmaene som har blitt oppkjøpt av National Oilwell Varco, og blitt organisert i National Oilwell Norway AS, lever den dag i dag i beste velgående, men Teoretisk utdannelse: Trondheim Maritime Skoler, Elektroautomasjon Høgskolen i Molde, Økonomi-Administrasjon- Ledelse - Etter skolegang i Trondheim, dro jeg til sjøs i 2 år, mest for å få praksis etter utdannelsen. Deretter havnet jeg på en borerigg; hos Odfjell Drilling, hvor jeg drev med vedlikehold. Så bar det tilbake til skolebenken ved Høgskolen i Molde, der jeg ble ferdig i -89. Knekkbomkran m/ hivkompensasjon 18 KTF 02/07

19 National Oilwell Norway AS nå under fellesnavnet. Og de har bare utviklet seg videre. Kan du si litt om organisasjonen? - National Oilwell Varco (NOV) er et internasjonalt konsern, med hovedsete i USA og med ansatte verden over. - National Oilwell Norway AS er et heleid datterselskap i Norge, med ca1400 ansatte pluss ca 300 innleide. Den norske virksomheten er lokalisert til følgende steder: I Kristiansand-området: Korsvik/Dvergsnes ; Ledelse og borutrustning, Barstølveien; Kranavdeling, boks/ knekk-bom, AHC-kraner Skibasen; Ettermarkedsavdeling og ankerhåndtering Søgne/Høllen; Mekanisk verksted- Sammenstilling og utprøving av utrustning. Stavanger: Produksjon av kontroll og styringssystemer, samt komplette bore- og krankabiner. Her har NOV også et verksted for overhaling av blow-out preventers og annet teknisk boreutstyr. Molde: Kranavdeling, sammenstilling og utprøving Asker: Systemer for produksjon, håndtering og rensing av boreslam Tønsberg: Utstyr for hivkompensering ved boring - Og som jeg nevnte, virksomheten bare vokser. Ordrereserven har økt i åtte kvartaler på rad, og har nå passert 20 milliarder kroner, sier Eirik Bergsvik. Hva med krandelen i konsernet? - Vi ønsker å opprettholde vår sterke posisjon på denne siden, ved å levere kraner med de strengeste krav til selve løfteoperasjonen og sikkerhet. Vi forholder oss i den sammenheng til gjeldende NORSOK-standarder og ENstandarden for løfteutstyr- og kraner. Dette krever mye av oss; derfor er det viktig for oss å standardisere, om ikke hele krana, så i alle fall komponentene som inngår. Samtidig er det viktig å opprettholde høyest mulige kvalitetskrav. HYDRO-LEVERANSER - Vi har nylig tegnet en kontrakt med HYDRO om levering av 2+2 offshorekraner til henholdsvis Oseberg A og Oseberg B. Her er det snakk om å skifte ut gamle kraner med nye, for å ivareta sikkerheten. Tidligere har vi også levert kraner til Oseberg C. Disse kranene leveres fra Molde. Er det leveranser bare til norsk sokkel, eller er det også et internasjonalt marked for norske kraner? - Vi leverer flere og flere kraner til borerigger, og det er til farvann der de klimatiske forhold stiller de strengeste krav til kvalitet og sikkerhet. Så markedet er der, men det er klart at vi sliter i konkurransen med billigkraner fra lavkostland. Det er kraner som aldri ville vært godkjent på norsk sokkel, og det er ikke slik vi ønsker å konkurrere. Vi konkurrerer på kvalitet. For øvrig har NOV en stor kranproduksjon i USA. NORSK KRANPRODUKSJON - Største delen av den norske kranvirksomheten skjer her ved Kristiansand; i Søgne. Her produseres det bla. Knekkbomkraner til boreskip, og ikke minst Aktiv hiv-kompenserte kraner for løfteoperasjoner under vann. For den siste typen er vi nok verdensledende; sier Eirik Bergsvik stolt. 1,2 MILLIARDER I OMSETNING - Leveranser av disse to krantypene, samt kranutskifting i Nordsjøen, og leveranser av annet løfteutstyr, sto for en omsetning på 1,2 milliarder av en total på ca 6,5 milliarder i fjor, og det tegner ikke til at det skal bli mindre i år, snarere tvert om. Her vil nødvendigvis også ettermarkedsdelen øke og bli mer og mer interessant. Dere vokser stadig, hva med framtida? - Vi ser stadig etter nye muligheter; nye samarbeidspartnere, nye oppkjøp osv. Ankerhåndteringsområdet er et felt vi kan tenke oss å vurdere nærmere, mtp. wincher mv. Hva med utviklingen i nord. Kan det medføre etableringer fra National Oilwell Norway AS i Nord-Norge? - Dette er jo et interessant område, men foreløpig vet vi for lite, spesielt om hvilke planer russerne har. Vi følger med, og National Oilwell Varco har også tilstedeværelse i Russland. De er nok ikke så erfarne offshore som oss, så kanskje dette kan håndteres fra Norge? Hva med forskning og utvikling? - National Oilwell Varco har en sentral utviklingsavdeling, som for øvrig ledes av en kvinne fra Stavanger. Ellers så kjøres det diverse prosjekter innenfor de enkelte avdelingene.er det større saker, så løftes de sentralt. Såkalte bedriftshemmeligheter deles åpent innen konsernet. Ellers så styres jo amerikanske selskaper etter en matrisemodell, noe som kan virke noe fremmed for nordmenn. Personlig synes jeg dette fungerer bra; i Norge styrer vi vår virksomhet fra A-Å, og jeg føler vi har nødvendige armslag til å utvikle den norske avdelingen videre, smiler Bergsvik Det er stort press i arbeidsmarkedet. Hva med arbeidskraft? SKRYT AV MEDARBEIDERNE - La meg først si noen ord om de som jobber for oss i dag. Vi har en fantastisk stab med medarbeidere her i landet. De har gjort en kjempejobb og en storinnsats som har brakt oss dit vi er i dag. Uten dem kunne vi ikke ha ekspandert slik som vi har gjort. REKRUTTERING Arbeidsstokken er lojal og forholdsvis stabil, men det er klart det er mange som er ute etter folk. - Vi rekrutterer derfor aktivt ved universiteter og høgskoler, og kjører en aktiv lærlingepolitikk. Det er viktig å finne medarbeidere i/til bedriften som er villige til å ta ansvar, og som har evnen til å utvikle seg og sine medarbeidere i et samspill, understreker Bergsvik. - Likeledes er det viktig at vi har en aldersmessig miks blant de ansatte; seniorer med erfaring, og yngre/ferske som kan bidra med det siste fra læreanstaltene. Som deler av et internasjonalt konsern, er vi naturligvis heller ikke fremmede for ta inn utenlandske medarbeidere, der vi ikke kan finne dem i Norge, avslutter Eirik Bergsvik. KTF 02/07 19

20 National Oilwell Norway AS NATIONAL OILWELL NORWAY I SØGNE Etter samtalen, inviteres Kranteknikk med til verkstedet i Søgne, der en knekk-bom-kran med hiv-kompensasjon klargjøres for prøvemontering. Lokal sjef i Søgne er Svein Krossen, som begynte som platearbeider hos daværende Einar Øgrey Mek, Verksted i Aldri har vi hatt så mye å gjøre, og aldri har vi kunnet planlagt så langt inn i fremtiden, sier Krossen, og viser frem et tett utfylt flytskjema som strekker seg langt inn i Og så er det så hyggelig at vi er konkurransedyktige i et globalt konsern Dette tar jeg som tegn på at vi både har kompetanse og er effektive her ved bedriften; sier han stolt. HØY AKTIVITET I de to verkstedhallene er det trangt om plassen og stor aktivitet. Ved siden av å klargjøre flere store boremaskiner og kraner, legges nå siste hånd på monteringen av komponentene til den store knekk-bomkrana som skal monteres på et boreskip. Med innebygd hiv-kompensering, skal krana benyttes til undervannsløft. Om to dager transporteres krana ned til havna, hvor den skal prøvemonteres og testes før den tas ombord på boreskipet. Dette er et arbeid som tar ca. 3 uker, kan Svein Krossen fortelle. Krana skal operere i arktiske strøk, og er derfor spesialkonstruert for dette. Løftekapasiteten er på 140 tonn. Svein Krossen er en meget entusiastisk leder for den drøyt 100 mann store arbeidstokken: - Det er en fornøyelse å jobbe her, med så mange dyktige medarbeidere, og vi har plass til 10 lærlinger. For øyeblikket har vi 8. - Det var hyggelig at du kom, men du skulle kommet til uka; da hadde krana vært montert, avslutter Svein Krossen. Og vi måtte bare beklage, men deadline for bladet gjorde at vi dessverre ikke kunne utsette besøket. Men det kommer vel flere anledninger? Vi har imidlertid et siste spørsmål før vi sier adjø, og vi lar spørsmålet gå til Eirik Bergsvik. Svein Krossen Høy aktivitet Kongen Winch m/hivkompensasjonsdelen 20 KTF 02/07

21 National Oilwell Norway AS Med den hektiske aktivitet som man for øyeblikket har i landbasert industri, erfarer man at det ofte gås på akkord med opplæring, både på fører- og vedlikeholdssiden. Hvordan er det hos dere? - For oss er dette med opplæring en naturlig ting. Som leverandør, tilbyr vi kunden både føreropplæring og opplæring av vedlikeholdspersonell. Til dette har vi kurssentre både i Molde, Kr.sand og Stavanger. Dette gjelder ikke bare kraner, men gjelder alt utstyr som vi leverer som kan defineres som Farlige maskiner. Det er også viktig at det klargjøres for kunden hvilke sikkerhetssystemer som er innebygd i maskinen, og at dette er noe som bør overlates til sakkyndige(leverandøren) å kontrollere og vedlikeholde. Kranteknikk takker for seg og ønsker lykke til videre. Hovedkranbom NORSOK-STANDARD R-005 Sikker bruk av løfte- og transportutstyr på land. Status I de to siste numre av Kranteknikk, har vi fulgt arbeidet rundt den nye Norsok-standarden R-005. Hvor langt har den nå kommet? For å få rede på det har vi vært i kontakt med Leder for arbeidsgruppa Stein Ove Dyngeland, Statoil og ansvarlig saksbehandler i Standard Norge; Bjørn Georg Jyhne. Jyhne: - Det høringsmøtet som var planlagt til 28. mars, måtte av diverse årsaker utsettes til 19. april. Vi la ingen begrensninger på deltakelsen, men gikk bredt ut med invitasjon om å delta. Med arbeidsgruppen og representanter fra Standard Norge, var vi drøyt 30 deltakere. Det var en fin stemning og et konstruktivt møte, som resulterte i at arbeidsgruppen fikk med seg en rekke kommentarer og revisjonsforslag, som de skulle bearbeide, vurdere og inkorporere i utkastet. Den 8. mai hadde vi et oppsummeringsmøte, hvor vi gikk igjennom det reviderte utkastet sammen med arbeidsgruppa. Utkastet er siden behandlet i sektorkomitèen den 23. mai, som har gitt sin innstilling til sektorstyret. Hva denne innstillingen går ut på kan jeg ikke røpe på nåværende tidspunkt, da innstillingen skal behandles i sektorstyret den 16. juni. Da avgjøres NORSOK R-005s skjebne. Dyngeland: - Etter høringsmøtet den 18. april, har utkastet til standard blitt bearbeidet noe, men det har ikke vært de store forandringene. Forandringene har stort sett gått på dette med opplæringsplaner for instruktører og kontrollører. OTF skal engasjeres i utarbeidelse av et mandat for sertifiseringsorganene som sertifiserer opplæringsinstitusjonene/-bedriftene for instruktører og kontrollører Det igangsettes et arbeid med å utarbeide nye fagplaner for instruktører og kontrollører. Inntil disse er på plass, henvises det til- og brukes de nåværende. Det er også bestemt at standarden skal oversettes til engelsk; forhåpentligvis vil dette skje i løpet av høsten. Det er viktig at standarden oversettes, da man i forbindelse med modifikasjoner og ombygginger på landanlegg har mange utenlandske bedrifter/ arbeidstakere. Da får vi bare håpe at sektorstyret den 16.juni fatter et positivt vedtak om at NORSOK R-005 skal utgis. KTF 02/07 21