Hemnes kommune Rådmannen. Åpent notat til formannskapet v/ordfører. Innledning.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hemnes kommune Rådmannen. Åpent notat til formannskapet v/ordfører. Innledning."

Transkript

1 Hemnes kommune Rådmannen Åpent notat til formannskapet v/ordfører. Innledning. Som rådmann har jeg siden høsten 2007 flere ganger invitert det politiske miljøet til å få mer informasjon om, og til å delta i, gjennomføringen av de s.k. kommunikasjonskursene. Ettersom responsen på dette har vært meget liten, har jeg også etterhvert blitt forsiktig med å belaste oppsatt møtetid med dette temaet. I økende grad har jeg likevel blitt utfordret på disse kursene, men da fra helt andre synsvinkler og i spørsmålssammenheng i kommunestyret. Fristelsen har vært stor til å gi kortfattet informasjon om dem, men jeg har latt være. Det vil ikke være mulig å yte dette arbeidet rettferdighet gjennom noen korte setninger fra kommunestyrets talerstol. Det vil stort sett være å gi folk «menyen» slik at de kan ta avstand fra «maten». Det anses som klokt og sunt å smake på maten først før en sier noe om hvordan den smaker. Situasjonen er i dag slik at jeg likevel ønsker at formannskapet skal få bedre kunnskap om og innsikt i dette. Arbeidet fortjener ikke at en forholder seg til dette med synsing i stedet for kunnskap. Det som står nedenfor, er derfor et forsøk på å yte arbeidet rettferdighet, noe som naturligvis ikke er mulig i forhold til det å oppleve det selv. Jeg tar likevel sjansen på å framstille noe av dette i tekstform. Dette notatet har ingen informasjon som ikke kan gjengis eller behandles åpent. Likevel bør en vurdere innenfor hvilke rammer en diskusjon eller behandling bør foregå. 1

2 Hva er kommunikasjonskursene? En av hovedstrategiene for min ledelse har vært å ha så utstrakt kontakt med ledere og ansatte som mulig slik at flg. målsettinger oppnås: Informasjon til rådmannen om arbeidsforhold og situasjonen i organisasjonen slik at beslutninger blir tatt på best mulig grunnlag og slik at styrings- og instruksjonsrett og omsorgsoppgavene blir ivaretatt. Informasjon fra rådmannen til de ansatte om viktige ting som ansatte bør vite slik at organisasjonen (les: ledere og ansatte) gjør jobben i tråd med det som er kommunestyrets og rådmannens målsettinger. Opplæring i kommunikasjon og folkeskikk på jobben som en forutsetning for at de utfordringene vi sto overfor kunne bli arbeidet med med minst mulig støy og med høyeste mulig grad av måloppnåelse. Alt dette i tillegg til det avtalepålagte samarbeidet med fagforeningene. Å kalle disse samlingene kommunikasjonskurs er både riktig og misvisende. De første kursene ble gjennomført med temmelig stram regi, hvor kjørereglene for kommunikasjon for det meste fylte hele dagen. Ganske snart ble det klart at denne arenaen var for verdifull til kun å presentere kjørereglene. Kursene ble derfor fort en arena for de ansatte til å ta opp forhold på arbeidsplassen som var viktige for dem, og for rådmannen til å informere ansatte om viktige ting for hele organisasjonen. Jeg har brukt svært mye tid i disse «kursdagene» til å ta opp Terrasaken, gi innsikt i kommunens økonomiske situasjon, begrunne tiltak og endringsprosesser, definere vedtak i formannskap og kommunestyre, forklare og gi innsikt i politikerrollen for å skape forståelse for den, osv. Jeg er overbevist om at dette arbeidet har bidratt til den roen vi tross alt har hatt disse to årene. I tillegg til dette har det i noen av samlingene vært tatt opp problemstillinger knyttet til enkeltansatte og/eller ledere. Dette blir utdypet nedenfor. «Kursene» ble altså fort en arena for et møte mellom toppledelse og ansatte. Dette er ganske unikt, og jeg vil gjerne møte den som finner dette kritikkverdig. 2

3 Ressursbruken er tatt opp som tema. Jeg har selv vært opptatt av dette hele tiden. Min konklusjon er at vi ikke har brukt en time for mye. Ettersom dette arbeidet er en utvidet del av rådmannens selvfølgelige forpliktelse, særlig i tider med behov for store endringer, kommer jeg naturligvis ikke til å bruke tid til å regne ut hva dette har kostet. Jeg tror sykefraværstallene sier nok om gevinsten i dette. Jeg vil nedenfor kommentere sykefraværsproblematikken. Hvordan gjennomføres kursdagene/samlingene? a. Kursene er frivillige. I noen sammenhenger, særlig fra begynnelsen av, var det rådmannen som innkalte til kurs. Etterhvert har påmeldingen skjedd uten at rådmannen har styrt dette. Mulige datoer har vært satt opp, og påmelding har skjedd fra enhetsledernivået, og noen få ganger etter anmodning fra hovedtillitsvalgte (HTV). Det har stort sett vært personalsjefen som har samordnet og organisert det tekniske. Svært ofte har jeg aldri visst hvilke enkeltansatte som skulle delta eller hvilke problemstillinger som skulle serveres i løpet av dagen. Dette er som oftest en stor fordel. På denne måten kan saker og problemstillinger håndteres med minst mulig fordommer. Noen ansatte har nektet å delta. Det har selvfølgelig aldri vært satt i verk sanksjoner overfor dem. Jeg har hele tiden respektert, og vil alltid komme til å respektere en ansattes «nei» til å delta i disse samlingene. Dette understrekes hver gang i innledningen av kursdagen. Hver eneste gang er det 2-3 slike standardformuleringer som leveres, kommenteres og jobbes med. De nevnes her: a.1. Kjøreregelen; «Jeg tar ansvar for egen læring og eget utbytte». Alle ansatte får hver gang de er med (det er noen som etter eget ønske har vært med flere ganger), klar beskjed om at det er frivillig å delta. Vi bruker ofte mye tid på å understreke dette. Underforstått; det er fullt mulig å gå ut av samlingen. Å ta «ansvar for eget utbytte» understrekes også grundig. Dette innebærer at hvis du i løpet av kursdagen kommer til å kjede deg, eller brenne inne med ting du skulle ha sagt, men velger å la være, må du selv ta ansvaret for dette. 3

4 Hvis du kjeder deg og ikke sier fra om det, vil jeg som leder ikke ha noen mulighet for endre retningen i kurset, innholdet eller finne på noe som kan bidra til mindre kjedsommelighet. Det har hendt en sjelden gang at deltakere har sagt fra at de kjeder seg eller vil gjøre andre ting. Deltakere som tar slikt ansvar, vil alltid bli imøtekommet. Og videre; svært mange ansatte har opplevd at det har blitt satt av mye tid til de problemstillingene de selv har ønsket å få diskutert og belyst. Jeg har hver gang avsluttet disse seansene med å bruke flg. formulering: «Det vil være for dumt, når du etter å få vite dette, lider deg gjennom dagen, og etterpå går ut og klager på opplegget eller rådmann.» Jeg har aldri opplevd at noen ansatte eller ledere har uttrykt uenighet i dette. a.2. Kjøreregelen; «Jeg er her og nå». Alle ansatte får hver gang anledning til å utforske denne regelen. Veldig kort fortalt framstilles dette fra min side som at det å ha «hodet og kroppen på samme sted» anses som rimelig sunt og forutsetning for helse. I hvert eneste kurs understrekes dette på flg. måte: «Dersom hodet ditt nå er opptatt av ting du skulle har gjort i stedet, mens kroppen din er her, men ikke din oppmerksomhet og konsentrasjon, ja da anbefaler jeg deg å flytte kroppen dit hodet er. For når kroppen og hodet ikke er på samme sted, får hodet ikke gjort jobben der hodet er, og kroppen får ikke gjort jobben der kroppen er.» Som en oppfølging av dette har deltakerne alltid blitt anmodet om å vurdere om det er mest fordelaktig for dem å gå. Jeg er usikker, men jeg tror det har skjedd en gang eller to at en ansatt eller en leder har gått. Selvfølgelig blir deltakerne respektert for dette, og det har aldri vært på tale å reagere negativt på det. Tvert i mot. De vil få min fulle støtte dersom de gjør det. a.3. Kjøreregelen; «Jeg viser diskresjon». Denne regelen har vært utgangspunkt for en diskusjon om Hva er diskresjon? Deretter har det blitt presisert fra meg at diskresjon i forbindelse med samlingene, menes at alt hva den enkelte deltaker/ansatt sier og gjør, skal forbli innenfor de fire veggene kurset avholdes i, MEN at det er fullt mulig å snakke om hvilke temaer som ble berørt og om din egen opplevelse av dagen. Etter at dette stort sett har blitt grundig behandlet, avslutter jeg alltid med flg. setning; 4

5 «Hvis du nå vet med deg selv at du ikke klarer å overholde dette kravet, vil du nå få anledning til å forlate kurset, fordi dine kollegaer skal være trygge på at det de sier og gjør her, at de ikke skal møte dette som sladder på bygda i etterkant». Ingen har forlatt kurset etter denne anmodningen. Jeg har ovenfor nevnt 3 strukturerte momenter (a.1.-a.3.) som blir gjennomgått i hvert eneste kurs, i hver samling, som understreker deltakernes frivillighet og gir dem muligheten til å gå. (Unntak er samlinger med ansatte/ledere som har vært gjennom dette flere ganger og som vet hvordan dette skal håndteres). Jeg vet at flg. påstand verserer: «Hvis vi går eller ikke deltar, går det ut over oss seinere». Dette er en oppfatning og en påstand fullstendig uten rot i virkeligheten. Jeg vil i denne sammenhengen kun vise til de ansatte som hele tiden har vegret seg for deltakelse. De har blitt og blir respektert for det. Dette understrekes ytterligere når vi i kurset tar for oss kjøreregelen; «Det er tillatt å si NEI». For meg brukes disse tingene til å understreke den enkeltes ansvar for sin egen situasjon, og invitere den enkelte til å trene på det å sette grenser for hva jeg skal være med på her i verden. Alt for mange mennesker, også ansatte i Hemnes kommune, ser på seg selv som offer for andres handlinger, uten å vite at de faktisk har et valg. Som rådmann, og for alle ledere, er det av avgjørende betydning at vi har ansatte som vet dette, og som tar ansvar for seg selv. I dette perspektivet blir det naturligvis tull og fanteri at enkelte ansatte nå, lang tid i etterkant, får anledning til å bruke tid og ressurser på å klage på det de selv har valgt å være med på. Jeg skjønner at det kan være vanskelig å bli møtt med dette første gang og opptre ryddig i dette. At det har vært deltakere som ikke har hatt det spesielt hyggelig når de kjenner at dette ikke er noe for dem, og ikke har tort å gå ut av kurset, det har nok forekommet. Slikt vil skje fra tid til annen, og dette er naturligvis situasjoner alle ønsker å unngå. De aller fleste av disse har samtidig skjønt klokskapen i dette ansvarsperspektivet. I stedet for å gå ut og klage (på egne valg), har de i stedet selv tatt ansvar for egne valg og tenkt at når jeg valgte å bli, så får jeg også finne meg i at jeg har mistet sjansen til å klage. Dette er god ansvarslæring. 5

6 Jeg beklager på det sterkeste at ansatte som opptrer ansvarsløst i dette, får så stor oppmerksomhet. De bør heller få hjelp til å ta opp dette innover i organisasjonen. Hvilke teknikker brukes? Svaret er; svært mange. Jeg henter stoff fra hele min sammensatte utdanning og erfaring. Selvfølgelig anvendes teknikker fra gestalt. Jeg har jo utdanning som gestaltterapeut, men jeg har også utdanning som lærer, i musikk, i jus og i økonomi, organisasjon og ledelse. Og jeg tror jeg har innsikt i et stort utvalg av lederteorier. I kursene brukes også mye stoff fra forfattere og filosofer som er mye klokere enn det jeg selv kan håpe på å bli, samt litteratur fra allmenn norsk psykologi. Teknikker og stoff hentes fram på en slik måte at de knyttes til de enkelte situasjoner som oppstår i hver enkelt samling, og som jeg etter mange år som leder og veileder har erfaring for har stor sannsynlighet i seg for å kunne virke. Jeg har ingen illusjon om at jeg treffer blink hver gang. Mitt håp er at jeg i noen sammenhenger får gjort noe som kan være et bidrag til at den enkelte etterhvert kan gjøre valg som gir en bedre jobbopplevelse, at det blir noe enklere å takle situasjoner i jobben. At mange har tatt dette med seg ut i sitt privatliv og funnet ut at det er nyttige ting for dem, ja det får vi se på som ren bonus. a. Valg og ansvar. Jeg understreker i hvert kurs og i hver samling at jeg ikke har noen fasit. Det finnes lite som er «rett» eller «galt». Jeg er blant de siste til å mene at et menneske må forandre seg, og blant de første til å innse at forandring må bestemmes og gjennomføres av det enkelte menneske selv. Alt for mange har en adferd som bl.a. går ut på å prøve å forandre på andre. Mitt mål er å gi de ansatte et noe større repertoar når de skal takle ulike situasjoner, invitere dem til å forstå at i de aller fleste vanskelige situasjoner har vi mange valg, ikke bare et eller to. Videre håper jeg å skape innsikt i at vi i stor grad velger våre liv selv; vi er bare sjelden et offer for omgivelsene, men vi tror ofte at vi er det. 6

7 For meg er dette en selvfølgelig lederoppgave hver gang jeg er i posisjon overfor en ansatt eller leder og hvor det er behov for og mulighet til å veilede i forbindelse med slike problemstillinger. For meg består begrepet ansvar i mer enn å gjøre jobben «rett». For meg dekker ordet ansvar også det å ta ansvar for egne valg i omgang med kollegaer, ledere, brukere og politikere. Brukt i dette perspektivet vil vi ha stor glede av ansvarsfulle medarbeidere. Samtidig vil vi få problemer med ikke ansvarsfulle medarbeidere. Jeg ønsker meg ansvarsfulle medarbeidere. Av denne grunn er hver samling slik at det avsluttes med en runde hvor alle får si noe om hvordan de har det på det tidspunktet. Målsettingen er at de som ikke har ting på plass før vi forlater hverandre, skal få anledning til å si hva de trenger. M.a.o., et sikringstiltak som ytterligere inviterer til å ta ansvar for seg selv. b. Eksperimenter, øvelser og rollespill. I kurs og samlinger er jeg svært bevisst på det å respektere hver enkelt deltaker. Derfor spør jeg stort sett alltid om tillatelse til å bruke tid på den enkelte. Dersom jeg observerer adferd hos den enkelte ansatte eller leder som har i seg stor sannsynlighet for konfliktskaping eller problemfylt kommunikasjon, vil jeg av og til kommentere hva jeg observerer. Men jeg går ikke videre i dette før jeg har spurt vedkommende om tillatelse til det. Noen ganger kan en samtale utvikle seg uten at jeg har vært oppmerksom på et underliggende problem. Med en gang jeg blir oppmerksom på slikt, eller at jeg ser ting hos en deltaker som kan tyde på at nok er nok, stopper jeg alltid opp og spør om vedkommende er interessert i å fortsette. Jeg respekterer svaret. Det har også forekommet at vedkommende har sagt ja til å fortsette, men hvor jeg ut fra min kompetanse har stoppet samtalen og avsluttet dette på en best mulig måte, nettopp med formål å ta vare på vedkommende. Alt dette er alminnelige hensyn som skal tas i en personalbehandling, det være seg i alminnelige samtaler, konflikthåndtering eller i medarbeidersamtaler. Arbeid med forhold som går ut over dette, hører hjemme på andre arenaer. Jeg tar normalt aldri på andre mennesker med mindre jeg kjenner dem godt. Unntak her er å ta folk i handa når jeg hilser på dem. I kurs og samlinger er jeg svært bevisst på dette. Jeg spør alltid om lov før jeg 7

8 gjør noe som helst. Jeg har aldri spurt ansatte/ledere om å berøre dem annet enn på høyre eller venstre skulder eller begge. Dette er et ledd i en liten og uskyldig demonstrasjon i forbindelse med begrepet bevegelsesenergi innenfor fysikken, samt en liten øvelse i forbindelse med begrepet motivasjon. Mine teknikker inneholder altså aldri fysisk kontakt av annen karakter. Jeg anvender også mindre eksperimenter, øvelser og noen ganger rollespill. Utgangspunktet er også her at jeg alltid spør om de er villige til å delta eller har lyst til å delta. Får jeg et nei på dette, er regelen at dette respekteres. Det har hendt at jeg har gått en runde eller to for å sjekke kvaliteten i svaret, men dette er sjeldne unntak. Det er én øvelse som er et konsekvent unntak. Det er en øvelse jeg bruker for å demonstrere begrepet og fenomenet paralakse i forbindelse med konflikthåndtering. Denne øvelsen består kun i å holde en arm fram med en finger opp i været, og gjennomføres på anmodning fra meg. Eksperimentene, øvelsene og rollespillene er noen ganger hentet fra gestaltteori, andre ganger fra min kompetanse innen musikk og pedagogikk, og for det aller meste sprunget ut av og tilpasset situasjonen der og da. Mange øvelser og eksperimenter er konstruert i øyeblikket tilpasset problemstillingen. Ingen eksperimenter, øvelser eller rollespill brukes i annen hensikt enn å gi økt innsikt i egen adferd som ansatt i Hemnes kommune. Terapi eller organisasjonsarbeid? Alt som berører et menneske, kan lett få betegnelsen terapi. Det kan være terapi å gå en tur, å snakke med en venn, å få gitt uttrykk for sinne og skuffelse, og stå i elva og fiske. I dette perspektivet håper jeg at mye av det vi gjør oppleves som «terapi». Samtidig er det stort sett de som er utdannet terapeuter som vet forskjellen på et arbeid som skal være terapeutisk og et arbeid som ikke er det. Jeg er svært bevisst på dette, noe jeg håper kommer til syne i det som er sagt ovenfor. Dette kan ikke forhindre at selv om man er langt inne på den trygge siden av denne grensen, vil enkelte kunne «føle» at ting blir vanskelig og tolke opplevelsen på en misforstått måte. 8

9 Å være psykolog, gestaltterapeut eller noe annet liknende, betyr at du har lært litt mer enn andre om det som rører seg i hodet og hvordan vi kan forholde oss til det. Her er det viktig å ha med seg at psykologi er en svært ung vitenskap, grovt sett bare litt over hundre år gammel. Organisasjoner er ikke bare kommunestyremøter, saksdokumenter, saksbehandling, systemer og rutiner. Organisasjoner er i det alt vesentlige snakk om enkeltindivider i ulike roller og sammenhenger, og hvordan vi setter sammen individer for å oppnå ulike mål. Det er min påstand at en ledelse som ikke har kunnskap om individet som menneske og fenomen, i mange sammenhenger kan gjøre en dårligere jobb i forhold til en situasjon hvis slik kompetanse hadde vært til stede. Det er viktig for meg å ha mest mulig generell kunnskap om den ansatte som individ og menneske for å kunne ha best mulig innsikt og for å gjøre en god jobb. Slik kompetanse er ingen garanti for at man ikke gjør feil. Håpet er at man gjør færre feil og flere gode ting. Sykefravær. Det er et faktum at i de aller fleste sammenhengene hvor denne arbeidsmetoden har vært brukt, har sykefraværet sunket, eller økningen har blitt redusert. Problemet er at jeg ikke vet hvilke komponenter som fører til dette. Er det den hyppige kontakten jeg som leder har med de ansatte; altså det å vise dem oppmerksomhet? Eller er det temaer og problemstillinger som blir berørt? Er det kjørereglene? Øvelsene og eksperimentene? Er det samtalene kollegaer mellom i samlingene? Er det opplevelsen av at arbeidsgiver tar dem på alvor ved å avsette en hel dag til samvær? Som sagt, jeg vet ikke. Det finnes ikke noen kapasitet til å undersøke dette. Jeg har bare antakelser. Med hensikt er det ikke sagt noe om dette tidligere. Årsaken er at et fokus på disse antatte sammenhengene, kanskje ville føre til at noe av effekten forsvant. Dette baseres på tanken om at arbeidet ville blitt sett på som et negativt tiltak fra ledelsens side for å oppnå noe man ellers ikke ville ha oppnådd, og dermed 9

10 resultert i en viss sabotasje mot målsettingen. Når jeg nå skriver dette, har jeg selv avslørt noe av målsettingen bak det hele. Jeg tror på at i det øyeblikket den enkelte ansatte i større grad tar ansvar for seg og sine valg; m.a.o. forstår at vi i stor grad bestemmer våre liv selv, vår trivsel, vår konfliktskaping og kanskje også noen av våre sykdoms- og fraværsmønstre, vil nettopp fravær fra jobben bli mindre. Samtidig er dette en trusel for enkelte mennesker som i livet sitt ynder å legge skylda på andre eller omgivelsene når de selv ikke har det bra. For det er et faktum at i den samme befolkningen innenfor en bestemt geografisk region, er det mindre fravær i privat sektor enn i kommunal. Og det er et faktum at uten påviselige vesentlige forskjeller i lover- og avtaleverk og registreringsrutiner, er det ned mot halvparten av sykefraværet i Danmark i forhold til Norge. Det er min mening at vi alt for liten grad har gått inn i disse fenomenene og underlagt dem nok studier og oppmerksomhet. Kostnadene i forbindelse med disse kursene har vært diskutert. Dersom vi antar av dette arbeidet har en viss virkning til det som er sagt ovenfor om sykefravær; og dersom vi regner ut hva netto gevinst er av reduksjonen i sykefravær fra sommeren 2007; så tror jeg vi fort finner ut at gevinsten langt overstiger innsatsfaktorene. Avslutning. Det som er nevnt ovenfor når det gjelder beskrivelse av kurs og samlinger, anbefales sjekket ut med ledere og deltakere. Når det gjelder tankene rundt sykefravær, hadde det en gang i livet vært spennende å oppleve en kommune som politisk hadde hatt mot til å gå ut i dette terrenget og virkelig satse på dette perspektivet. Hemnes, 29. oktober 2009 Arne Sørensen rådmann 10

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig? Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

Norsk Brannvernforening Opinion as Januar 2009

Norsk Brannvernforening Opinion as Januar 2009 1 Evaluering av kurs Varme Arbeider Analyse av egne innsamlede data gjennomført for v/ Monica Varan Prosjektinformasjon har selv gjennomført telefonintervju med deltakere på kurset Varme arbeider. Svarene

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.

Detaljer

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE

MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE Den enkelte medarbeider i Kåfjord kommune er viktig for kommunens resultater totalt sett. Medarbeidersamtalen er derfor en arena for å drøfte vesentlige

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE Formålet med retningslinjene Definisjon av konflikt og mobbing Lover og avtaler Arbeidsmiljølovens forebyggende

Detaljer

Våre produkter og prosesser

Våre produkter og prosesser Våre produkter og prosesser Kartlegging og Analyse 1 Dagskurset: Fravær av Fravær To dagers lederkurs: Menneskekunnskap og coachingkompetanse Dagskurset: Endrings- og omstillingsmestringskurs Oppgavetrening

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement

Detaljer

Er tiden inne for deg å bli fri fra stresset med å røyke?

Er tiden inne for deg å bli fri fra stresset med å røyke? Er tiden inne for deg å bli fri fra stresset med å røyke? Suksesskvadranten er laget for deg som har kommet til et veiskille i livet. Hvis du vil ta styringen over livet og helsen din, vil diagrammet under

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

MRAND consulting. Kurset «motivasjon til varig livsstilsendring» KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Hvordan hørte du om dette kurset?

MRAND consulting. Kurset «motivasjon til varig livsstilsendring» KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Hvordan hørte du om dette kurset? 1 Kurset «motivasjon til varig livsstilsendring» KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS Navn: Ditt telefon nr. og Din epost Hvordan hørte du om dette kurset?: Dato: Dette skjemaet starter en

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Institutt for dynamisk ledelse og organisasjonsutvikling INVITASJON. Ledelse av prosesser. Invitasjon til integrert lederutviklingsprogram og studium

Institutt for dynamisk ledelse og organisasjonsutvikling INVITASJON. Ledelse av prosesser. Invitasjon til integrert lederutviklingsprogram og studium Institutt for dynamisk ledelse og organisasjonsutvikling INVITASJON Ledelse av prosesser Invitasjon til integrert lederutviklingsprogram og studium UTVIKLING TRENING - STUDIUM Lederskap AS og Høgskolen

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver Kognitiv terapi og Sinnemestring Et behandlingstilbud til voldsutøver Behandlingens målsetting Innlæring av alternative mestringsmåter Å gi voldsutøver en forståelse av at volden er funksjonell/ formålstjenlig

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form

Detaljer

INTERNKONTROLL HMS Rutine for håndtering av personkonflikter

INTERNKONTROLL HMS Rutine for håndtering av personkonflikter Side 1 av 8 Formål Dette dokument inneholder en prosedyre for å forebygge og håndtere trakassering, mobbing, utilbørlig oppførsel og harde konflikter i Nome kommune. Det forventes at alle ansatte kjenner

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2015/16 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 12 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

Kurs i konflikthåndtering og megling. Konflikter koster tid, penger og energi - LØS DEM!

Kurs i konflikthåndtering og megling. Konflikter koster tid, penger og energi - LØS DEM! lær konfliktmegling Kurs i konflikthåndtering og megling labyrint consulting Konflikter koster tid, penger og energi - LØS DEM! Kursene vil gi deg spesialkometanse, kunnskap og de nødvendige verktøyene

Detaljer

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach Mental trening dreier seg om de teknikkene du bruker for å bli sterkere mentalt. Det finnes ulike modeller for hva som er vesentlige momenter å ha inn i et program

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

You can do it Kristine Skjæveland

You can do it Kristine Skjæveland You can do it Kristine Skjæveland Søknadsskjema for kurs i kognitiv trening Navn: Adresse: Postnr.: Sted: Tlf hjemme: Tlf mobil: E-post: Fødseøsdato: Utdanning / Yrke: Hvor hørte du om You can do it og

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse i staten 2010 for Difi/FAD. Tabellbilag. Rambøll Management Consulting

Medarbeiderundersøkelse i staten 2010 for Difi/FAD. Tabellbilag. Rambøll Management Consulting undersøkelse i staten 21 for Difi/FAD Tabellbilag Rambøll Management Consulting 1. Frekvenser med OM DEG OG DITT ARBEID 1. Hvilken type etat arbeider du i nå? Departementene Direktorat, tilsyn, o.a. 133

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Arbeidskonferanse - Selvhjelp Norge Ekeberg 5.februar 2008 Astrid Johansen Senteret er en møteplass for deg som ønsker kunnskap

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Instruktør: Vibeke C. Hammer

Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Instruktør: Vibeke C. Hammer Ansvarlig Helse Lær å påvirke egen helse Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Instruktør: Vibeke C. Hammer Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Arbeidet har en start, men ikke en slutt. IA-ledelse samling i Vefsen kommune Kari Anne Hoff, KS-K Mobil + 47 995 80 291

Arbeidet har en start, men ikke en slutt. IA-ledelse samling i Vefsen kommune Kari Anne Hoff, KS-K Mobil + 47 995 80 291 Arbeidet har en start, men ikke en slutt IA-ledelse samling i Vefsen kommune Kari Anne Hoff, KS-K Mobil + 47 995 80 291 Program for denne dagen 0830 Åpning forventninger til dagen 0840 IA-ledelse, innledning

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE OG ANSATTE LOPPA KOMMUNE

ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE OG ANSATTE LOPPA KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE OG ANSATTE I LOPPA KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret i sak 08/07 den 9.mars 2007. 1. Generelt Loppa kommune legger stor vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet i all

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Du er leder for et kjent offentlig konsulenttjeneste. (XY-KONSULT) som har spesialisert seg på. organisasjonssystemer. Du har en stab på seks

Du er leder for et kjent offentlig konsulenttjeneste. (XY-KONSULT) som har spesialisert seg på. organisasjonssystemer. Du har en stab på seks Reflekter over vedlagte caser. Case-I: XY-KONSULT Du er leder for et kjent offentlig konsulenttjeneste (XY-KONSULT) som har spesialisert seg på organisasjonssystemer. Du har en stab på seks konsulenter

Detaljer

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som

Detaljer

Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen

Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen Positivt/negativt Presentasjon øvelsen Sitt sammen to og to og gjør denne øvelsen Endringsarbeid

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar.

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar. Vår ref. 03/20362-3707/09 Konflikthåndtering Retningslinjer Meløy Kommune: 1. FORMÅL Retningslinjene viser saksgang i konfliktsaker i Meløy kommune, samt ansvar, oppgaver og koordinering mellom ulike instanser

Detaljer

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann www.ks.no/etikk-kommune 2 Hvorfor bør etisk refleksjon helst ha en LEDER som er tydelig og har gode kommunikasjonsferdigheter? 3

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: August

Detaljer

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap Erfaringer fra to ulike prosjekter der elevene skulle lære naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte 11.15 12.00 Stipendiat Birgitte Bjønness

Detaljer

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto SØSKEN SJALUSI SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser selv om

Detaljer

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process.

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Ansvarlig Helse Lær å påvirke egen helse Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Kurset er

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Søknadsskjema for TransForm Process Trening med Aseema Gjestad Uglefot

Søknadsskjema for TransForm Process Trening med Aseema Gjestad Uglefot Søknadsskjema for TransForm Process Trening med Aseema Gjestad Uglefot Praktisk informasjon Navn Fødselsdato Kjønn Nærmeste pårørende (hvis du er under 18 år) ([ ]) ([ ]) ([ ]) ([ ]) Telefon, privat Mobil/tlf.

Detaljer

Utplassering for elever

Utplassering for elever Utplassering for elever Arbeidsbok Elevens navn:. Bedrift:. Kjære elev! Vi ønsker deg velkommen til et lite innblikk i bransjen! Når du nå skal prøve deg i arbeidslivet, vil vi først og fremst samarbeide

Detaljer

Intervjuguide. Generell disposisjon. 1. Før intervjuet - Forberedelser ----------------------------

Intervjuguide. Generell disposisjon. 1. Før intervjuet - Forberedelser ---------------------------- Intervjuguide Generell disposisjon 1. Før intervjuet - Forberedelser ---------------------------- 2. Selve intervjuet - hvordan starte intervjuet ---------------------------- 3. Kandidatens motivasjon

Detaljer

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Erfaringer og utfordringer Fagutviklingssykepleier Eva Trones Regionalt senter for spiseforstyrrelser hos voksne Hvorfor endre praksis? Fordi vi opplevde at vi

Detaljer

Selvledelse i praksis

Selvledelse i praksis V e i v Selvledelse i praksis Jan Christophersen SCHIBSTED FORLAG Jan Christophersen: Veivalg selvledelse i praksis Schibsted Forlag, Oslo 2012 Elektronisk utgave 2014 Første versjon, 2014 Elektronisk

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

SALG. Hvorfor skal vi selge? For å sikre at. Hva er salg? Salg er å få. På samme måte

SALG. Hvorfor skal vi selge? For å sikre at. Hva er salg? Salg er å få. På samme måte SALG Hvorfor skal vi selge? For å sikre at For å sikre at Hva er salg? Salg er å få På samme måte Selgerstiler Skal vi bare være hyggelige eller selge for enhver pris? Salgsintensitet Målrettet salg Definere

Detaljer

Styreinstruks. Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb

Styreinstruks. Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb Styreinstruks Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb Formål: Lette arbeidet for tillitsvalgte, samt sørge for en ensrettet utvikling av HBFK. Styrets oppgaver: Styret

Detaljer

HIHM MU 2012 STILLING

HIHM MU 2012 STILLING HIHM MU 2012. stilling Antall svar: 230 Svarprosent: 77 HIHM MU 2012 STILLING RESULTATER PER 01 HOVEDOMRÅDE Nedenfor vises resultatene på undersøkelsens hovedområder. Hvert hovedområde består av flere

Detaljer

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Møte nr. 2/2014 MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Administrasjonsutvalget holder møte den 10.06.2014 klokka 09:00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Ragnar Olsen Varaordfører

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Kjøreplan for møte 4 Etterlevelse / Stille avvik

Kjøreplan for møte 4 Etterlevelse / Stille avvik Kjøreplan oppfølgingsmøter - Korte prosjekter Kjøreplan for møte 4 Etterlevelse / Stille avvik Hensikten med møte 4: I forrige møte diskuterte prosjektet nødvendigheten av å følge krav, prosedyrer og retningslinjer.

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer