Ord, begreper og definisjoner i utarbeidelsen av en studieplan
|
|
- Martine Møller
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ord, begreper og definisjoner i utarbeidelsen av en studieplan Jaigi Enar Tidemand, fagpedagog cand. polit. I forbindelse med utarbeidelse av en studieplan for skoler som søker godkjenning i NNH kan en del ord, definisjoner og begreper være nyttige å kjenne til. I søknader har det forekommet flere formuleringer som mangler den nødvendige nøkternhet og saklighet. God presentasjon av en studieplan er viktig for nye disipliner i en motkultur som komplementær og alternativ medisin og fortjener den beste tekst. Av denne grunn fremsettes her noen eksempler på hensiktsmessig ordbruk i formulering av verdigrunnlag, målsetning, visjon og misjon. En studieplan skal ikke inneholde overdrivende, normative eller sammenlignende utsagn, ei heller selvskryt, men holde seg til beskrivende formuleringer. Deretter gis en kort oppsummering av pedagogiske begreper. Og til slutt fremsettes ulike filosofiske retninger for tradisjoner i voksenutdanning. Fremstillingen er ment som å invitere til en kvikk titt i et fagfelt og inspirere skolene til å identifisere hvor ekletiske de er i det pedagogiske landskapet og tre klarere frem fra en kultur av stillhet. Skolen har som verdigrunnlag: a) å definere alternativ helse som et positiv nærvær av bedret livskvalitet, ikke bare som fravær av symptomer og plager b) å tilby et sammenhengende helseomsorgssystem med diagnose, behandling og forebygging av sykdom og lidelse basert på komplementær og alternativ medisin c) å grunne virksomheten i den tradisjonelle medisinske filosofi som bygger på helhet og individualisert behandling d) å avlaste det offentlige helsevesen og forebygge helseproblemer i samfunnet ved hjelp av det beste innen komplementær og alternativ medisin e) å imøtekomme folks rettigheter og krav på muligheten for fullverdig komplementær og alternativ behandling f) å yte reell hjelp til lindring og forkortelse av symptomer gjennom komplementær og alternativ medisin Skolen har som målsetning: a) å fremme utdanning i komplementær og alternativ medisin b) å drive en godkjent institusjon i utdanning som spesialiserer seg i komplementær og alternativ medisin c) å tildele uteksaminerte studenter kvalifikasjoner i komplementær og alternativ medisin d) å strebe etter stipendier og forskning i komplementær og alternativ medisin e) å etablere et studiestyre som kan yte råd til lærerstaben om gjennomføring og utvikling av studieplaner og sikre kvaliteten av undervisningsstandarder f) å utnevne en studieleder som er best kvalifisert til å yte akademisk ledelse og overoppsyn, nødvendig for fremdriften av en utdanningsinstitusjon Skolen har som visjon: a) å fremme komplementær og alternativ medisin som et sikkert og effektivt valg i primærhelsetjenesten b) å fremme ansvarlig integrering og bruk av komplementær og alternativ medisin i helsetjenesten
2 c) å samarbeide med andre norske og utenlandske utdanningssteder i læring og praktisering av komplementær og alternativ medisin d) å samarbeide med andre deler av helsevitenskapene om klinisk fokusert undervisning og forskning som involverer komplementær og alternativ medisin Skolen har som misjon: a) å tilrettelegge for et intellektuelt stimulerende, kulturelt forskjelligartet, akademisk rigorøst, klinisk utfordrende, og interaktivt miljø hvor både lærere og studenter blir oppfordret til å oppnå sitt potensial b) å levere kurs med akademisk og faglig kvalitet slik at avgangselever kan tjene som kreative og ansvarlige foregangspersoner i komplementær og alternativ medisin c) å oppfordre avgangselever til å samhandle og samarbeide med andre yrkesutøvere i helsetjenesten d) å oppfordre avgangselever til livslang læring gjennom utvikling og tiltak av varierte program for etterutdanning og videreutdanning i nåværende og fremtidige studieområder e) å integrere kognitiv læring og erfaring gjennom utvikling av interaktiv undervisning og kliniske ressurser f) å utvikle nettverk av klinikker i komplementær og alternativ medisin i urbane og regionale strøk både her i landet og utenlands g) å oppmuntre til komplementær og alternativ medisin internasjonalt, særlig i regioner som Norden, Europa, Australia og de amerikanske kontinenter Generelle begreper fra pedagogikken Studieplanen skal presenteres med utfyllende fag/emneoversikt, der hvert fag eller emne blir presentert med målsetning og studieområde. I pedagogikken skiller en mellom målsetning (delmål og hovedmål) og studieområde (fagfelt). Læring defineres ofte som forandring av atferd. Innsikt defineres ofte som oppfatning av sammenheng i en situasjon, ved for eksempel problemløsning, som resultatet av læring. Undervisning defineres ofte som tilrettelegging for læring, det vil si planlegging, gjennomføring, og evaluering av denne. Didaktikk defineres ofte som undervisningslære, den delen av pedagogikken som har med formidling av kunnskaper å gjøre, og som overveielser og beslutninger vedrørende undervisningens mål og midler, og sammenhengen mellom disse. Metodikk defineres ofte som formidling av det valgte undervisningsstoff ut fra den enkelte elev, undervisningsmetode og læringsmetode er stikkord. Kunnskap defineres ofte som fakta, data, informasjon, viten, eller innholdsbanken for disse. Forståelse defineres ofte som måten, vinklingen man forholder seg til kunnskapsfaktorer på. Kunnskap og forståelse defineres ofte som to parhester som til sammen utgjør erkjennelse. Ferdighet defineres ofte som en enkel eller komplisert atferdsform som er resultat av læring og som stadig er under endring.
3 Motivasjon defineres ofte som graden av mestring og graden av prestasjonsangst som til sammen utgjør den såkalte mestringsmotivasjon som påvirker sterkt kvaliteten og retningen for våre handlinger. Pedagogiske retninger for voksenutdanningstradisjoner Ulike filosofiske skoler har gitt grunnlag for ulike retninger i pedagogikken. Geografisk og historisk har vi en todeling mellom europeisk og amerikansk tradisjon. I Europa har vi den liberale åndsvitenskapelige utdanningstradisjon og den humanistiske utdanningstradisjon. I Amerika har vi den progressive utdanningstradisjon, den behavioristiske (atferdspsykologiske) utdanningstradisjon og den radikale utdanningstradisjon (delvis fra Sør- Amerika). Den europeiske tradisjonen er eldst, den amerikanske tradisjonen er yngst. Liberal åndsvitenskapelig voksenutdanning Den eldste og mest varige utdanningsfilosofi i den vestlige verden er den liberale åndsvitenskapelige tilnærming til utdanning. Denne filosofien går under en rekke navn som klassisk humanisme, perennialisme, rasjonal humanisme, liberal utdanning, og generell utdanning. Retningen vokste opprinnelig frem for mer enn to tusen år siden som en reaksjon mot sofistenes utilitarianistiske nyttemoral og deres vektlegging av retorikk, argumentasjon og publikumstekke som ble sterkt opponert av de tre klassiske greske filosofene Sokrates, Platon og Aristoteles. Sokrates sitt hovedbidrag til tradisjonen var hans metode å formane sine disipler til å stille spørsmål ved alle antagelser. Platons bidrag var å fremstille læring som den smertefulle prosess å fri sinnet fra alle fordommer og akseptere ansvaret med å hjelpe andre til å oppnå samme målet. Aristoteles tilførte tradisjonen en undersøkende innstilling til komponentene av moralsk utdanning gjennom danning av vaner, og en undersøkende innstilling til intellektuell utdanning gjennom utvikling av praktisk og teoretisk kunnskap. Denne liberale utdanningstradisjonen er blitt adoptert og tilpasset i kristne skoler i tidlige tider, middelalder, og moderne tider. Den er blitt den dominerende utdanningsteori i vest- Europa og er fremdeles en sterk kraft i vår utdanningstankegang i dag. Hovedtyngden i tradisjonen er liberal læring, organisert kunnskap, og utvikling av intellektuelle evner. Liberale åndsvitenskapelige pedagoger legger også vekt på intuisjon og kontemplasjon som tilnærminger til kunnskap. Gjennom indre kontemplasjon eller introspeksjon når man en kunnskap om seg selv eller andre. På mange måter ligner denne metoden en del moderne former for terapi. De dialektiske og intuitive prosessene til liberal utdanning ble supplert i renessansens humanisme med kontemplasjon av naturen og kunsten. Innenfor liberal utdanning blir læreren gitt en fremtredende rolle. Det er mange ting, føler liberale pedagoger, som best kan undervises direkte av en lærer. Leksjonsmetoden er ansett som effektiv læringsstrategi. Læring gjennom prosjekter, innsikt, eller oppdagelse underminerer den ledende rolle til læreren og er ikke bifalt av liberale pedagoger. Kunnskap om tidligere sivilisasjoner og kulturer frigjør ikke i seg selv personer, men det kan utgjøre et viktig skritt i enhver prosess for liberalisering eller frigjøring. Selv om verden konstant er i en tilstand av forandring, er det visse ting som ikke forandrer seg. Folk fortsetter å søke sannhet, ønsker å utvikle sin moral og karakter, strever etter åndelige og religiøse visjoner, og søker det vakre i livet og naturen. Så lenge mennesket gjør disse tingene vil liberal utdanningstradisjon være en potent kraft.
4 Hovedmålet for lærere er at studenter skal bli originale og kreative. Utdanning er opplæring i liberale åndsvitenskaper og ikke i spesifikke ferdigheter og teknikker. Liberale pedagoger har derfor vært de fremste til å kritisere skoler som tar den smale kompetansetilnærmingen til læring. Samtidig har denne retningen vært den sterkeste pådriver for voksenopplæring og deltidsopplæring for å imøtekomme fremtiden for deltagere i et samfunn i sterk endring. Progressiv voksenutdanning Denne retningen har sine historiske røtter i den progressive bevegelsen i politikk, sosial forandring, og utdanning. Tilnærmelsesmåten til denne utdanningsfilosofi vektlegger slike begreper som forholdet mellom utdanning og samfunn, erfaringsbegrunnet utdanning, yrkesrettet utdanning, og demokratisk utdanning. Progressivisme kan trekke sine tidligste tråder tilbake til 16. hundretallet. Den moravianske biskopen John Comenius foreslo at barn skulle imitere naturen for sin utdanning, heller enn å lese bøker. Rousseau brakte denne ideen til det ekstreme da han foreslo at all læring inntil 12- årsalderen skulle komme fra erfaring. Barnets naturlige frihet og spontanitet som Rousseau var advokat for ble vektlagt i den praktiske utdanningseksperimentet til Pestalozzi og Froebel. De var foregangsmenn for kontakt med naturlige objekter, læring av manuelle ferdigheter, og innlemmelse av lek i læringserfaringer. Hovedtalsmann for pragmatisme og progressiv utdanning var amerikaneren John Dewey. I sin tidligste fase var progressiv utdanning mest opptatt av en barnesentrert tilnærming til læring. Den andre fase var opptatt av progressiv utdanning og sosial reform og rekonstruksjon, og Dewey plasserer utdanning i selve hjertet for sosial reform. I den tredje fasen vektla Dewey metodene kritikk og kontrollert læring eksemplifisert ved vitenskap. I denne tilnærmingen er det behov for veiledning og læreren blir mer viktig enn i tradisjonell utdanning. Progressiv utdanning vektlegger yrkesutdanning og nyttepreget trening, læring ved erfaring, vitenskapelig vitebegjær, involvering i lokalsamfunnet, og positiv innstilling til sosiale problemer. Utdanning ble først og fremst utvidet til å gjelde det som sosiologer kaller sosialisering og som antropologer kaller enkulturasjon. Begrepet livslang læring har vi fra Dewey. Begrepet learning by doing har vi også fra ham. I en verden i utvikling der kunnskap stadig endrer seg, blir det viktig å lære hvordan man skal lære for å innhente de siste fakta og ny kunnskap. Å lære å lære blir det overordnete mål. Behavioristisk (atferdspsykologisk) voksenutdanning Denne tradisjonen har sine røtter i moderne filosofisk og vitenskapelig retning. Behaviorisme eller atferdspsykologisk utdanningstradisjon vektlegger slike begreper som kontroll, atferdsmodifikasjon, læring gjennom forsterkning, og manøvrering gjennom mål. Forskjellige utdanningspraksiser er inspirert av dette filosofiske synspunktet som programlæring, atferdsmål, og kompetansebasert utdanning. Intet annet system i psykologien har sannsynligvis hatt så sterk innflytelse på generell og voksenutdanning, eller har fått sine prinsipper gjort gjenstand for så mye debatt, som behaviorismen. Grunnlagt i 1920-årene av John B. Watson fokuserer behaviorisme på åpen, observerbar atferd til en organisme. Dyrs og menneskers atferd blir studert i laboratoriet og vitenskapelige prinsipper og metoder blir anvendt. Intellektet, følelser, emosjoner, en persons indre liv er ikke observerbart eller målbart og blir derfor ikke undersøkt i seg selv.
5 Behaviorister fra Watson til Skinner tror at all menneskelig atferd er determinert av ytre krefter i miljøet som personen har liten eller ingen kontroll over. Atferdsteorier er først og fremst læringsteorier. Utdanningssystemer kan sørge for overlevelse av individer og av samfunn gjennom grundig å arrangere betingelsene for forsterkning til å imøtegå disse målene. På det individuelle planet understreker behaviorisme ervervelse av jobbferdigheter slik at en person kan overleve i vårt samfunn. Lære å lære er også en viktig ferdighet som er nødvendig om man skal kunne tilpasse seg vellykket til et miljø i forandring. Behaviorister legger også mindre vekt på konkurranse og individuell suksess. Utdanning, føler de, skal forsterke samarbeid og mellomavhengighet på et globalt plan slik at man gunstigst mulig kan ta fatt på verdens problemer. Utdanning skal produsere mennesker som kan arbeide sammen for å konstruere og bygge et samfunn som minimerer lidelse og maksimerer mulighetene for overlevelse. I Skinners syn er den kulturen sterkest som utdanner så mange av sine medlemmer som mulig. Derfor skal skolealder være så lav så mulig og mulighetene for voksenutdanning så utvidet som mulig. Kompetansebasert yrkesrettet utdanning for voksne forbereder folk for en jobb, yrke eller profesjon. Tre karakteristikker gjør kompetansebasert yrkesrettet utdanning forskjellig fra mer tradisjonelle utdanninger: 1) høy motivasjon hos de voksne deltagerne som lærer under omstendigheter der belønning for suksess og straffen for mislykking blir oppfattet av dem som sterk, 2) arbeidsplassen er omstendigheten for både læring og utførelse, 3) kompetansebasert yrkesutdanning er pragmatisk, den er et middel til oppnåelse av andre mål som profitt. Som en manifestasjon av behavioristisk orientering til utdanning vektlegger kompetansebasert utdanning at vi definerer atferdsmål, målsetninger eller resultater, at vi demonstrerer atferdsendringer, og at vi måler graden av forandring mot på forhånd satte kriterier. Humanistisk voksenutdanning Denne tradisjonen er knyttet til utvikling av eksistensiell filosofi og humanistisk psykologi. Nøkkelbegreper som vektlegges i denne tilnærmingen er frihet og autonomi, tillit, aktiv samhandling og deltagelse, og selvstyrt læring. Forskjellige utdanningspraksiser er forbundet med denne tradisjonen som gruppedynamikk, grupperelatert trening, gruppeprosesser, sensitivitetsverksteder, konfrontasjonsgrupper, og selvstyrt læring. Ofte referert til som den tredje kraft i psykologi, avviser humanistene menneskesynet til både behavioristene og freudianerne. Gestalt teoretikerne foreslo å se på helheten fremfor individuelle deler og på den totale strukturen til læring snarere enn på en episode. Humanistene fremholder at mennesket er i sannhet et fritt vesen. En persons atferd er ikke bestemt av ytre krefter eller indre driv. Atferd er konsekvensen av menneskelige valg som individer fritt kan utøve. Begrepet om frihet og autonomi er grunnleggende i humanismen. Mennesket blir definert som proaktivt og ikke reaktivt. Humanistisk utdanning er elevsentrert. I denne tradisjonen er det ikke nødvendigvis læreren som vet best, spesielt når det kommer til å arbeide med voksne studenter. Humanistisk utdanning plasserer ansvaret for læring hos studenten, studenten er fri til å lære det han eller hun ønsker å lære på en måte som den som skal lære legger opp til. En lærer kan veilede eller lette prosessen, men tyngden legges på læring snarere enn undervisning og på studenten snarere enn læreren.
6 Både Abraham Maslow og Carl Rogers så på utdanning som en måte å fostre selvaktualisering på, til utvikling av fullt funksjonelle individer, til hjelp for personen til å bli det beste han eller hun kan oppnå. Pedagoger skal legge til rette for indre heller enn ytre læring, hvilket betyr å lære å bli et menneske generelt, og dernest lære å bli dette spesielle menneske. Radikal voksenutdanning Denne tradisjonen har sine historiske røtter i de forskjellige radikale bevegelser som har oppstått i de siste tre århundrer: anarkisme, marxisme, sosialisme, og venstrefløy freudianisme. De radikale i utdanning fremsetter at utdanning skal være en kraft for å oppnå radikal sosial forandring. Utdanning i denne tilnærmingen er nært knyttet til sosial, politisk og økonomisk forståelse av kulturer, og med utviklingen av metoder for å bringe folk til bevissthet om ansvarlig sosial handling. I de tidlige 1970-årene foreslo en latinamerikansk voksenpedagog en revolusjonær filosofi for voksenpedagoger over hele verden. Paulo Freire, en brasiliansk pedagog i eksil, beskrev en radikal teori for bevisstgjøring og politisk bevissthetsvekking. Radikal utdanningstankegang står utenfor hovedstrømmen av utdanningsfilosofi og ønsker forandring av samfunnet. Både anarkistisk tradisjonen og marxistisk tradisjon så på offentlig skole som ødeleggende for individuell autonomi og kritiserte skolen som en form for fremmedgjøring i den moderne industrielle verden. De ser på seier over fremmedgjøring som det første steg mot radikal forandring. En annen tradisjon er representert ved det freudianske venstre med Wilhelm Reich og A. S. Neill. Denne tradisjonen vektlegger forandring av personlighetstrekk, familiestrukturer, og barneoppdragelse som første steg i radikal utdanning. For Freire er det motsatte av humanisering dehumanisering eller undertrykking. Betingelsene for undertrykking er det Freire kaller kulturen av stillhet. Kulturen av stillhet kan komme fra enten uvitenhet eller utdanning. De brasilianske bøndene var i en kultur av stillhet fordi de ble holdt i uvitenhet om de sanne betingelsene for sin fattigdom. For Freire var det å assimilere bøndene inn i det sosiale systemet som produserte fattigdom en form for undertrykkende utdanning. Freire utviklet sin utdanningsmetode eller praksis med å formidle lese- og skrivekyndighet. I senere skrifter utvidet han denne metoden til politisk utdanning eller bevisstgjøring. Referanser Philosophical Foundations Of Adult Education, John L. Elias & Sharan Merriam, Krieger Publishing Company, Malabar, Florida (1984) ISBN X
Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?
Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.
DetaljerFilosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?
Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.
DetaljerDisposisjon for faget
Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende
DetaljerFigurer kapittel 1 Vår psykologiske hverdag. Periode/årstall Hovedsyn / sentrale retninger i psykologien Sentrale personer
Figurer kapittel 1 Vår ske hverdag Figur side 18 En oversikt over ens utvikling Periode/årstall Hovedsyn / sentrale retninger i en Sentrale personer Antikken (ca. 700 f.kr. 500 e.kr.) Middelalder (ca.
DetaljerDet Humanistiske Livssyn
Ideologiseminar: Det Humanistiske Livssyn Egersund 2004 Andreas Heldal-Lund Min bakgrunn Livssyn Humanismen Human-etikken Etikk Andreas sekulær humanist rasjonalist human-etiker agnostiker kjetter fritenker
DetaljerDeres bakgrunn er utviklingen av demokratiet, som gjør at flere kan ta del i det politiske liv.
Sofistene En gruppe lærere som virket i 5. århundre f.kr. Deres bakgrunn er utviklingen av demokratiet, som gjør at flere kan ta del i det politiske liv. Blant de mest kjente: Protagoras, Gorgias, Hippias,
DetaljerUlike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015
Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner
DetaljerPrinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør
Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet
DetaljerEn annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens
Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne
DetaljerFokus på forståelser av barndom, lek og læring
Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes
DetaljerUtvikle personligheten med persolog
Utvikle personligheten med persolog Oppnå bedre resultater i jobb og privatliv Oppdag en praktisk tilnærming til utvikling av din personlighet: Du vil lære å skille mellom ulike typer atferd og hvordan
DetaljerEmpowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1
Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.
DetaljerNy rammeplan utfordringer for styrere og barnehagelærere. Fylkesmannen i Oppland Lillehammer
Ny rammeplan utfordringer for styrere og barnehagelærere Fylkesmannen i Oppland Lillehammer 14.11.2017 Oversikt: Innledende: om tilbakemeldingene til FM 1.Oversikt over noe som er nytt eller annerledes
DetaljerPEDAGOGISK PLATTFORM
PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
DetaljerLast ned Pedagogisk filosofi - Christer Stensmo. Last ned
Last ned Pedagogisk filosofi - Christer Stensmo Last ned Forfatter: Christer Stensmo ISBN: 9788276743944 Antall sider: 252 Format: PDF Filstørrelse:33.86 Mb Enhver pedagog bør danne seg en oppfatning av
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerVERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN
VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN Professor, dr. philos Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet TRE FORHOLD MÅ AVKLARES FØR VI REDEGJØR FOR VERDIER SOM LEDERVERKTØY: 1. Hva er lederskap? 2.
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerLæreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerMRU i lys av normative forståelser av MR
MRU i lys av normative forståelser av MR Noen betraktninger om MR og MRU, basert på min avhandling om MR og MRU Ikke et undervisningsopplegg for MRU MR har fått et veldig gjennomslag en suksess, hvordan
DetaljerVidereutdanning i veiledning
Ledelse Videreutdanning i veiledning VID vitenskapelige høgskole Studier Veiledning VID vitenskapelige høgskole har i dag et av de største fagmiljøene innen veiledning i Norge. I løpet av de siste 29 årene
DetaljerLedelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012.
Ledelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012. Organisasjonskultur til inspirasjon og læring, eller resignasjon og frustrasjon. Hva er viktige faktorer for å forstå og utvikle en
DetaljerInnhold Kapittel 1 Psykologi på organisasjonsarenaen....................... 35 Utvidet sammendrag............................................... 37 I Atferdsfag og bedrifters ytelser.................................
Detaljer-den beste starten i livet-
Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen
DetaljerEleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13
Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser
DetaljerMøteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse
Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle
DetaljerPolitisk dokument Frafall i høyere utdanning
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Frafall i høyere utdanning «NSO krever generell bedring av studentøkonomien for å redusere
DetaljerPsykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim
Psykologi anno 2010 Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del I: læreplanmål Fra psykologi 2, del 1: beskrive og forklare forskjellen på ulike
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerLÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og
DetaljerStudieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid
Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen
DetaljerSD-2, fase 2 _ våren 2001
SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR SYKEPLEIERSTUDENTER 1. I hvilken grad har spesielle forhold i livet ditt hatt betydning for at du ønsket å ta en sykepleierutdanning? Bestemte personer (utenom
DetaljerVerdibasert ledelse. HMS faglig forum 23.10.09
Verdibasert ledelse HMS faglig forum 23.10.09 Refleksjon(er) (bruk 1 minutt!) Hvilke problemstillinger rir deg akkurat nå! Hvordan har du det som menneske? Hvordan kan din leder støtte deg i dette arbeidet?
DetaljerREGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN
REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor
DetaljerStudieplan 2014/2015
Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerVERDIPLATTFORM FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBANDS BARNEHAGER. NLM-barnehagene ILLUSTRASJONSFOTO: SHMEL - FOTOLIA.COM
VERDIPLATTFORM FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBANDS BARNEHAGER ILLUSTRASJONSFOTO: SHMEL - FOTOLIA.COM NLM-barnehagene le Ekte g de p r gr e k k i s å unn 1 ILLUSTRASJONSFOTO: PIXABAY.COM 2 HVEM ER VI? Norsk
DetaljerSeminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune
Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger
DetaljerEn atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning
En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning All atferd er lært og kan følgelig avlæres og nylæres. Avvikende atferd kan betraktes som feillæring. Tiltakene er primært rettet mot den ytre atferden.
DetaljerPolitisk dokument Digitalisering av høyere utdanning
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig
DetaljerTrenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen
Trenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen Hva er motivet ditt / gruppas motiv? Motivasjon er motoren / motivet for personers handlinger Ordet kommer fra motus (latin = bevege) 29.11.2010
DetaljerMenneskesyn i moderne organisasjoner
www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
Detaljerqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex.Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 2 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg
DetaljerKognitiv terapi. En innføring i grunnleggende elementer Arne Repål
Kognitiv terapi En innføring i grunnleggende elementer 2009 Arne Repål Utviklingen av bevissthet Universet er ca 15 milliarder år Jorden er 4,5 milliarder år Evolusjonsteorien forklarer utviklingen av
DetaljerOmbudet fant at det var andre grunner enn mannens utenlandske bakgrunn som var årsaken til at han ikke ble tilsatt i stillingen.
NOTAT Til: Fra: Heidi Wyller Unntatt Offentlighet Offl 13 Opplysn som er underlagde teieplikt Vår ref. 09/319 19/SF 400, SF 512.1, SF 711, SF 822, SF 900//HW Dato: 29.12.2010 Sammendrag Overskrift: Ombudet
DetaljerStudieplan 2007/2008
Studieplan 2007/2008 210676 Årsstudium i pedagogikk (deltid) (kull 2007-2009) For løsning av mange oppgaver i dagens samfunn vil det være en vesentlig fordel om man kan trekke inn pedagogiske perspektiver
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerKapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12
Innhold Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon....... 12 Formålet med boka.............................................. 12 Perspektivenes bakgrunn........................................
DetaljerSD-1, fase 2 _ våren 2003
SD-1, fase 2 _ våren 2003 TILLEGGSSKJEMA FOR SYKEPLEIERSTUDENTER 1. Hva ønsker du å bruke sykepleierutdanningen til? SETT KRYSS Bli en god sykepleier Bruke utdanningen i et annet yrke Legge grunnlag for
DetaljerStrategisk plan for Fridalen skole
Strategisk plan for Fridalen skole I. Skolens verdigrunnlag A. Visjon for vår skole: 2012-2016 Oppdatert utgave: 22.01.2013 Fridalen skole skal være en trygg arena for læring av faglige, sosiale og kulturelle
DetaljerBREDSANDKROKEN BARNEHAGE
PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,
DetaljerPedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan
DetaljerSynet på mennesket. Hva er et menneske? Påvirker menneskesynet utøvelsen av faget?
Synet på mennesket Hva er et menneske? Påvirker menneskesynet utøvelsen av faget? Menneskesyn (1) Hvilket syn en har på mennesket får betydning for forståelsen av hvordan yrket og praksis utøves og det
DetaljerLUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver
LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel
DetaljerLedelse utviklende og motiverende lederskap Lederskolen NiT/BI
Ledelse utviklende og motiverende lederskap Lederskolen NiT/BI DAGENS TEMA Le.del.se Ledelse med med fokus fokus på på helhet og og blikk blikk for for den den enkelte enkelte medarbeider. Forskning
DetaljerVirksomhetsplan 2014-2019
Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på
DetaljerStudieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.
Studieåret 2017-2018 VIDERE- UTDANNING Fakultet for sykepleie og helsevitenskap www.nord.no VIDEREUTDANNINGER i studieåret 2017-2018 Nord universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, tilbyr et
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerDen gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14
Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres
DetaljerSamarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!
Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit
DetaljerPraktisk-Pedagogisk utdanning
Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen
DetaljerStudieplan 2007/2008
Studieplan 2007/2008 210220 Årsstudium i pedagogikk (2007-08) Formålet med studiet er at studentene skal tilegne seg: innsikt i oppvekst- og opplæringsvilkår og spesielt i den funksjonen undervisning og
DetaljerPRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK
PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og
DetaljerLast ned Elevens verden - Gunn Imsen. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Elevens verden Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Elevens verden - Gunn Imsen Last ned Forfatter: Gunn Imsen ISBN: 9788215023830 Antall sider: 528 Format: PDF Filstørrelse:20.26 Mb Elevens verden gir lærerstudenter og andre som skal arbeide med
DetaljerCOACHING I PPT LANDSDELSSAMLING ALTA 19.09.2012
COACHING I PPT LANDSDELSSAMLING ALTA 19.09.2012 TANKESETT RELASJON FERDIGHETER METODIKK PERSONLIG COACHINGROLLE COACHING/veiledningsHUSET Handle Lære Skape Endre Filosofi Psykologi Kom.teori Ledelse Susann
Detaljer11.05.2010. Mjøsen Bo og Habilitering AS 1
Atferdsavtaler Strukturering, behandling og opplæring Mjøsen Bo og Habilitering AS 1 Finstad, 2009 1 1. Innledning Jonny 2. Even 3. Kirsten 4. Asbjørg 5. Else Symposium Finstad, 2009 Innledning - atferdsavtaler
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
Detaljertil minne om JSJ og RE
til minne om JSJ og RE BUDDHISTISK ANARKISME 1 av Gary Snyder (1961 2 /1969) Buddhismen sier at universet og alle dets beboere befinner seg i en uforanderlig tilstand av komplett visdom, kjærlighet og
DetaljerFastlegenes roller og oppgaver i folkehelsearbeidet: Om motivasjons- og endringsarbeid
Fastlegenes roller og oppgaver i folkehelsearbeidet: Om motivasjons- og endringsarbeid Eirik Abildsnes Ass. kommuneoverlege Kristiansand Postdoktor Universitetet i Bergen Varsleren Treffer de fleste Lav
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1585 Høgskolepedagogikk (internt kurstilbud) Kvalitetsreformen krever nye arbeidsformer, evalueringsformer, prosjekt og problembasert læringsfokus i høgskolen. Nye læringsformer og
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold 5 Innhold Forord... 11 1 Boken i et nøtteskall... 13 Religion: ting eller prosess... 14 Moderne religion og læring... 15 En annen læring............................................ 17 Mediering...
DetaljerTeamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
DetaljerAnarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk?
Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Dette foredraget vil ikke bli et forsvar for anarkismen. Jeg er anarkist, men vil ikke gå i dybden her med argumenter for et samfunn uten stat og hierarki.
DetaljerKlækken Desember Fagpedagog Hanne Lund-Kristensen
Klækken Desember 2017 Fagpedagog Hanne Lund-Kristensen 90092659 HANNES REFLEKSJONER ETTER 2 DAGERS SEMINARET PÅ KLÆKKEN 2017: HVA TAR JEG MED? PEDAGOGISK BEVISSTHET I MØTE MED UTDANNINGS- SYSTEMET: EGEN
DetaljerProaktive strategier hva er dét, og
Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd
DetaljerVeiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1
Studentsider Studieplan Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1 Beskrivelse av studiet Sentrale innholdskomponenter i studiet er ulike veiledningsteorier og metoder, pedagogikk, etikk og kompetanseutvikling.
DetaljerLast ned Tanke og handling - Joar Aasen. Last ned
Last ned Tanke og handling - Joar Aasen Last ned Forfatter: Joar Aasen ISBN: 9788275181297 Antall sider: 318 Format: PDF Filstørrelse:29.79 Mb Boken presenterer ni vestlige tenkeres systematiske forståelse
DetaljerFORM & FARGE. I Steinerpedagogisk perspektiv. Kreativt pedagogisk & metodisk perspektiv ÅRSSTUDIUM
FORM & FARGE I Steinerpedagogisk perspektiv Kreativt pedagogisk & metodisk perspektiv ÅRSSTUDIUM Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv er et årsstudium
DetaljerInnhold. Del 1 Innledning. Forord... 11
Innhold 5 Innhold Forord... 11 Del 1 Innledning Kapittel 1 Pedagogisk psykologi som profesjonskunnskap... 15 1.1 Læreren som profesjonell regissør... 15 1.2 Skolens oppgaver og krav til profesjonalitet...
DetaljerKritisk tenkning i læreplanfornyelsen
Kritisk tenkning i læreplanfornyelsen Workshop 2018 DEKOM FØN utviklingsveilederne i Akershus Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse for kritisk tenkning i arbeidet med læreplanfornyingen.
DetaljerHalvårsplan for Maurtuå Vår 2016
Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker
DetaljerFilosofering med barn
Filosofering med barn Den filosofiske samtalen Den sokratiske samtalen. Samtaler som dannes i alle filosofiske sammenhengen, enten det er rene sokratiske samtaler, arbeid med Lipman- tekster el. annet,
DetaljerForsvarets Lederutviklingsprogram (LUPRO)
Avdelingsbetegnelse Forsvarets personelltjenester for driftsenhet som kan ha to linjer Forsvarets Lederutviklingsprogram (LUPRO) Bjarte M Solberg Major/Cand.Polit Forsvarets personelltjenester Forfatter
DetaljerForskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde
DetaljerLANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017
LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017 FORORD er en enhet i Molde kommune. Det er 12 kommunale barnehager i Molde. I følge loven skal hver barnehage ha en årsplan som skal gi opplysninger om barnehagene
DetaljerHva snakker vi om? Om begrepsbruk for skoleutforming, organisering og pedagogikk. Tone H. Sollien, Asplan Analyse 22.09.2009
Hva snakker vi om? Om begrepsbruk for skoleutforming, organisering og pedagogikk Tone H. Sollien, Asplan Analyse Spørsmål Er det klart hva som ligger i sentrale begreper som benyttes i debattene om nye
DetaljerOslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap
Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 08.09.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201603206-7 Inge Haraldstad, 23461761
DetaljerEn pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning
En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning Marit Kirkevold Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap
DetaljerÅrsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15
HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:
DetaljerHvem er elevene med stort læringspotensial? Vi går igjennom disse fire punktene:
Kjære lærer, Tusen takk for at du tar deg tid til å identifisere elever med stort læringspotensial i realfag som skal delta i prosjekt LUR ved Mailand VGS. Før du fyller ut den vedlagte sjekklisten, ber
DetaljerBaklengsdesign første etappe
Baklengsdesign første etappe Vi er nå ved første etappe av implementasjon av baklengsdesign. Den grunnleggende og velkjente modellen er Det hele starter med å definere kompetansen våre kandidater skal
DetaljerREHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013
REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,
Detaljer2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk
2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.
Detaljer