Ord, begreper og definisjoner i utarbeidelsen av en studieplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ord, begreper og definisjoner i utarbeidelsen av en studieplan"

Transkript

1 Ord, begreper og definisjoner i utarbeidelsen av en studieplan Jaigi Enar Tidemand, fagpedagog cand. polit. I forbindelse med utarbeidelse av en studieplan for skoler som søker godkjenning i NNH kan en del ord, definisjoner og begreper være nyttige å kjenne til. I søknader har det forekommet flere formuleringer som mangler den nødvendige nøkternhet og saklighet. God presentasjon av en studieplan er viktig for nye disipliner i en motkultur som komplementær og alternativ medisin og fortjener den beste tekst. Av denne grunn fremsettes her noen eksempler på hensiktsmessig ordbruk i formulering av verdigrunnlag, målsetning, visjon og misjon. En studieplan skal ikke inneholde overdrivende, normative eller sammenlignende utsagn, ei heller selvskryt, men holde seg til beskrivende formuleringer. Deretter gis en kort oppsummering av pedagogiske begreper. Og til slutt fremsettes ulike filosofiske retninger for tradisjoner i voksenutdanning. Fremstillingen er ment som å invitere til en kvikk titt i et fagfelt og inspirere skolene til å identifisere hvor ekletiske de er i det pedagogiske landskapet og tre klarere frem fra en kultur av stillhet. Skolen har som verdigrunnlag: a) å definere alternativ helse som et positiv nærvær av bedret livskvalitet, ikke bare som fravær av symptomer og plager b) å tilby et sammenhengende helseomsorgssystem med diagnose, behandling og forebygging av sykdom og lidelse basert på komplementær og alternativ medisin c) å grunne virksomheten i den tradisjonelle medisinske filosofi som bygger på helhet og individualisert behandling d) å avlaste det offentlige helsevesen og forebygge helseproblemer i samfunnet ved hjelp av det beste innen komplementær og alternativ medisin e) å imøtekomme folks rettigheter og krav på muligheten for fullverdig komplementær og alternativ behandling f) å yte reell hjelp til lindring og forkortelse av symptomer gjennom komplementær og alternativ medisin Skolen har som målsetning: a) å fremme utdanning i komplementær og alternativ medisin b) å drive en godkjent institusjon i utdanning som spesialiserer seg i komplementær og alternativ medisin c) å tildele uteksaminerte studenter kvalifikasjoner i komplementær og alternativ medisin d) å strebe etter stipendier og forskning i komplementær og alternativ medisin e) å etablere et studiestyre som kan yte råd til lærerstaben om gjennomføring og utvikling av studieplaner og sikre kvaliteten av undervisningsstandarder f) å utnevne en studieleder som er best kvalifisert til å yte akademisk ledelse og overoppsyn, nødvendig for fremdriften av en utdanningsinstitusjon Skolen har som visjon: a) å fremme komplementær og alternativ medisin som et sikkert og effektivt valg i primærhelsetjenesten b) å fremme ansvarlig integrering og bruk av komplementær og alternativ medisin i helsetjenesten

2 c) å samarbeide med andre norske og utenlandske utdanningssteder i læring og praktisering av komplementær og alternativ medisin d) å samarbeide med andre deler av helsevitenskapene om klinisk fokusert undervisning og forskning som involverer komplementær og alternativ medisin Skolen har som misjon: a) å tilrettelegge for et intellektuelt stimulerende, kulturelt forskjelligartet, akademisk rigorøst, klinisk utfordrende, og interaktivt miljø hvor både lærere og studenter blir oppfordret til å oppnå sitt potensial b) å levere kurs med akademisk og faglig kvalitet slik at avgangselever kan tjene som kreative og ansvarlige foregangspersoner i komplementær og alternativ medisin c) å oppfordre avgangselever til å samhandle og samarbeide med andre yrkesutøvere i helsetjenesten d) å oppfordre avgangselever til livslang læring gjennom utvikling og tiltak av varierte program for etterutdanning og videreutdanning i nåværende og fremtidige studieområder e) å integrere kognitiv læring og erfaring gjennom utvikling av interaktiv undervisning og kliniske ressurser f) å utvikle nettverk av klinikker i komplementær og alternativ medisin i urbane og regionale strøk både her i landet og utenlands g) å oppmuntre til komplementær og alternativ medisin internasjonalt, særlig i regioner som Norden, Europa, Australia og de amerikanske kontinenter Generelle begreper fra pedagogikken Studieplanen skal presenteres med utfyllende fag/emneoversikt, der hvert fag eller emne blir presentert med målsetning og studieområde. I pedagogikken skiller en mellom målsetning (delmål og hovedmål) og studieområde (fagfelt). Læring defineres ofte som forandring av atferd. Innsikt defineres ofte som oppfatning av sammenheng i en situasjon, ved for eksempel problemløsning, som resultatet av læring. Undervisning defineres ofte som tilrettelegging for læring, det vil si planlegging, gjennomføring, og evaluering av denne. Didaktikk defineres ofte som undervisningslære, den delen av pedagogikken som har med formidling av kunnskaper å gjøre, og som overveielser og beslutninger vedrørende undervisningens mål og midler, og sammenhengen mellom disse. Metodikk defineres ofte som formidling av det valgte undervisningsstoff ut fra den enkelte elev, undervisningsmetode og læringsmetode er stikkord. Kunnskap defineres ofte som fakta, data, informasjon, viten, eller innholdsbanken for disse. Forståelse defineres ofte som måten, vinklingen man forholder seg til kunnskapsfaktorer på. Kunnskap og forståelse defineres ofte som to parhester som til sammen utgjør erkjennelse. Ferdighet defineres ofte som en enkel eller komplisert atferdsform som er resultat av læring og som stadig er under endring.

3 Motivasjon defineres ofte som graden av mestring og graden av prestasjonsangst som til sammen utgjør den såkalte mestringsmotivasjon som påvirker sterkt kvaliteten og retningen for våre handlinger. Pedagogiske retninger for voksenutdanningstradisjoner Ulike filosofiske skoler har gitt grunnlag for ulike retninger i pedagogikken. Geografisk og historisk har vi en todeling mellom europeisk og amerikansk tradisjon. I Europa har vi den liberale åndsvitenskapelige utdanningstradisjon og den humanistiske utdanningstradisjon. I Amerika har vi den progressive utdanningstradisjon, den behavioristiske (atferdspsykologiske) utdanningstradisjon og den radikale utdanningstradisjon (delvis fra Sør- Amerika). Den europeiske tradisjonen er eldst, den amerikanske tradisjonen er yngst. Liberal åndsvitenskapelig voksenutdanning Den eldste og mest varige utdanningsfilosofi i den vestlige verden er den liberale åndsvitenskapelige tilnærming til utdanning. Denne filosofien går under en rekke navn som klassisk humanisme, perennialisme, rasjonal humanisme, liberal utdanning, og generell utdanning. Retningen vokste opprinnelig frem for mer enn to tusen år siden som en reaksjon mot sofistenes utilitarianistiske nyttemoral og deres vektlegging av retorikk, argumentasjon og publikumstekke som ble sterkt opponert av de tre klassiske greske filosofene Sokrates, Platon og Aristoteles. Sokrates sitt hovedbidrag til tradisjonen var hans metode å formane sine disipler til å stille spørsmål ved alle antagelser. Platons bidrag var å fremstille læring som den smertefulle prosess å fri sinnet fra alle fordommer og akseptere ansvaret med å hjelpe andre til å oppnå samme målet. Aristoteles tilførte tradisjonen en undersøkende innstilling til komponentene av moralsk utdanning gjennom danning av vaner, og en undersøkende innstilling til intellektuell utdanning gjennom utvikling av praktisk og teoretisk kunnskap. Denne liberale utdanningstradisjonen er blitt adoptert og tilpasset i kristne skoler i tidlige tider, middelalder, og moderne tider. Den er blitt den dominerende utdanningsteori i vest- Europa og er fremdeles en sterk kraft i vår utdanningstankegang i dag. Hovedtyngden i tradisjonen er liberal læring, organisert kunnskap, og utvikling av intellektuelle evner. Liberale åndsvitenskapelige pedagoger legger også vekt på intuisjon og kontemplasjon som tilnærminger til kunnskap. Gjennom indre kontemplasjon eller introspeksjon når man en kunnskap om seg selv eller andre. På mange måter ligner denne metoden en del moderne former for terapi. De dialektiske og intuitive prosessene til liberal utdanning ble supplert i renessansens humanisme med kontemplasjon av naturen og kunsten. Innenfor liberal utdanning blir læreren gitt en fremtredende rolle. Det er mange ting, føler liberale pedagoger, som best kan undervises direkte av en lærer. Leksjonsmetoden er ansett som effektiv læringsstrategi. Læring gjennom prosjekter, innsikt, eller oppdagelse underminerer den ledende rolle til læreren og er ikke bifalt av liberale pedagoger. Kunnskap om tidligere sivilisasjoner og kulturer frigjør ikke i seg selv personer, men det kan utgjøre et viktig skritt i enhver prosess for liberalisering eller frigjøring. Selv om verden konstant er i en tilstand av forandring, er det visse ting som ikke forandrer seg. Folk fortsetter å søke sannhet, ønsker å utvikle sin moral og karakter, strever etter åndelige og religiøse visjoner, og søker det vakre i livet og naturen. Så lenge mennesket gjør disse tingene vil liberal utdanningstradisjon være en potent kraft.

4 Hovedmålet for lærere er at studenter skal bli originale og kreative. Utdanning er opplæring i liberale åndsvitenskaper og ikke i spesifikke ferdigheter og teknikker. Liberale pedagoger har derfor vært de fremste til å kritisere skoler som tar den smale kompetansetilnærmingen til læring. Samtidig har denne retningen vært den sterkeste pådriver for voksenopplæring og deltidsopplæring for å imøtekomme fremtiden for deltagere i et samfunn i sterk endring. Progressiv voksenutdanning Denne retningen har sine historiske røtter i den progressive bevegelsen i politikk, sosial forandring, og utdanning. Tilnærmelsesmåten til denne utdanningsfilosofi vektlegger slike begreper som forholdet mellom utdanning og samfunn, erfaringsbegrunnet utdanning, yrkesrettet utdanning, og demokratisk utdanning. Progressivisme kan trekke sine tidligste tråder tilbake til 16. hundretallet. Den moravianske biskopen John Comenius foreslo at barn skulle imitere naturen for sin utdanning, heller enn å lese bøker. Rousseau brakte denne ideen til det ekstreme da han foreslo at all læring inntil 12- årsalderen skulle komme fra erfaring. Barnets naturlige frihet og spontanitet som Rousseau var advokat for ble vektlagt i den praktiske utdanningseksperimentet til Pestalozzi og Froebel. De var foregangsmenn for kontakt med naturlige objekter, læring av manuelle ferdigheter, og innlemmelse av lek i læringserfaringer. Hovedtalsmann for pragmatisme og progressiv utdanning var amerikaneren John Dewey. I sin tidligste fase var progressiv utdanning mest opptatt av en barnesentrert tilnærming til læring. Den andre fase var opptatt av progressiv utdanning og sosial reform og rekonstruksjon, og Dewey plasserer utdanning i selve hjertet for sosial reform. I den tredje fasen vektla Dewey metodene kritikk og kontrollert læring eksemplifisert ved vitenskap. I denne tilnærmingen er det behov for veiledning og læreren blir mer viktig enn i tradisjonell utdanning. Progressiv utdanning vektlegger yrkesutdanning og nyttepreget trening, læring ved erfaring, vitenskapelig vitebegjær, involvering i lokalsamfunnet, og positiv innstilling til sosiale problemer. Utdanning ble først og fremst utvidet til å gjelde det som sosiologer kaller sosialisering og som antropologer kaller enkulturasjon. Begrepet livslang læring har vi fra Dewey. Begrepet learning by doing har vi også fra ham. I en verden i utvikling der kunnskap stadig endrer seg, blir det viktig å lære hvordan man skal lære for å innhente de siste fakta og ny kunnskap. Å lære å lære blir det overordnete mål. Behavioristisk (atferdspsykologisk) voksenutdanning Denne tradisjonen har sine røtter i moderne filosofisk og vitenskapelig retning. Behaviorisme eller atferdspsykologisk utdanningstradisjon vektlegger slike begreper som kontroll, atferdsmodifikasjon, læring gjennom forsterkning, og manøvrering gjennom mål. Forskjellige utdanningspraksiser er inspirert av dette filosofiske synspunktet som programlæring, atferdsmål, og kompetansebasert utdanning. Intet annet system i psykologien har sannsynligvis hatt så sterk innflytelse på generell og voksenutdanning, eller har fått sine prinsipper gjort gjenstand for så mye debatt, som behaviorismen. Grunnlagt i 1920-årene av John B. Watson fokuserer behaviorisme på åpen, observerbar atferd til en organisme. Dyrs og menneskers atferd blir studert i laboratoriet og vitenskapelige prinsipper og metoder blir anvendt. Intellektet, følelser, emosjoner, en persons indre liv er ikke observerbart eller målbart og blir derfor ikke undersøkt i seg selv.

5 Behaviorister fra Watson til Skinner tror at all menneskelig atferd er determinert av ytre krefter i miljøet som personen har liten eller ingen kontroll over. Atferdsteorier er først og fremst læringsteorier. Utdanningssystemer kan sørge for overlevelse av individer og av samfunn gjennom grundig å arrangere betingelsene for forsterkning til å imøtegå disse målene. På det individuelle planet understreker behaviorisme ervervelse av jobbferdigheter slik at en person kan overleve i vårt samfunn. Lære å lære er også en viktig ferdighet som er nødvendig om man skal kunne tilpasse seg vellykket til et miljø i forandring. Behaviorister legger også mindre vekt på konkurranse og individuell suksess. Utdanning, føler de, skal forsterke samarbeid og mellomavhengighet på et globalt plan slik at man gunstigst mulig kan ta fatt på verdens problemer. Utdanning skal produsere mennesker som kan arbeide sammen for å konstruere og bygge et samfunn som minimerer lidelse og maksimerer mulighetene for overlevelse. I Skinners syn er den kulturen sterkest som utdanner så mange av sine medlemmer som mulig. Derfor skal skolealder være så lav så mulig og mulighetene for voksenutdanning så utvidet som mulig. Kompetansebasert yrkesrettet utdanning for voksne forbereder folk for en jobb, yrke eller profesjon. Tre karakteristikker gjør kompetansebasert yrkesrettet utdanning forskjellig fra mer tradisjonelle utdanninger: 1) høy motivasjon hos de voksne deltagerne som lærer under omstendigheter der belønning for suksess og straffen for mislykking blir oppfattet av dem som sterk, 2) arbeidsplassen er omstendigheten for både læring og utførelse, 3) kompetansebasert yrkesutdanning er pragmatisk, den er et middel til oppnåelse av andre mål som profitt. Som en manifestasjon av behavioristisk orientering til utdanning vektlegger kompetansebasert utdanning at vi definerer atferdsmål, målsetninger eller resultater, at vi demonstrerer atferdsendringer, og at vi måler graden av forandring mot på forhånd satte kriterier. Humanistisk voksenutdanning Denne tradisjonen er knyttet til utvikling av eksistensiell filosofi og humanistisk psykologi. Nøkkelbegreper som vektlegges i denne tilnærmingen er frihet og autonomi, tillit, aktiv samhandling og deltagelse, og selvstyrt læring. Forskjellige utdanningspraksiser er forbundet med denne tradisjonen som gruppedynamikk, grupperelatert trening, gruppeprosesser, sensitivitetsverksteder, konfrontasjonsgrupper, og selvstyrt læring. Ofte referert til som den tredje kraft i psykologi, avviser humanistene menneskesynet til både behavioristene og freudianerne. Gestalt teoretikerne foreslo å se på helheten fremfor individuelle deler og på den totale strukturen til læring snarere enn på en episode. Humanistene fremholder at mennesket er i sannhet et fritt vesen. En persons atferd er ikke bestemt av ytre krefter eller indre driv. Atferd er konsekvensen av menneskelige valg som individer fritt kan utøve. Begrepet om frihet og autonomi er grunnleggende i humanismen. Mennesket blir definert som proaktivt og ikke reaktivt. Humanistisk utdanning er elevsentrert. I denne tradisjonen er det ikke nødvendigvis læreren som vet best, spesielt når det kommer til å arbeide med voksne studenter. Humanistisk utdanning plasserer ansvaret for læring hos studenten, studenten er fri til å lære det han eller hun ønsker å lære på en måte som den som skal lære legger opp til. En lærer kan veilede eller lette prosessen, men tyngden legges på læring snarere enn undervisning og på studenten snarere enn læreren.

6 Både Abraham Maslow og Carl Rogers så på utdanning som en måte å fostre selvaktualisering på, til utvikling av fullt funksjonelle individer, til hjelp for personen til å bli det beste han eller hun kan oppnå. Pedagoger skal legge til rette for indre heller enn ytre læring, hvilket betyr å lære å bli et menneske generelt, og dernest lære å bli dette spesielle menneske. Radikal voksenutdanning Denne tradisjonen har sine historiske røtter i de forskjellige radikale bevegelser som har oppstått i de siste tre århundrer: anarkisme, marxisme, sosialisme, og venstrefløy freudianisme. De radikale i utdanning fremsetter at utdanning skal være en kraft for å oppnå radikal sosial forandring. Utdanning i denne tilnærmingen er nært knyttet til sosial, politisk og økonomisk forståelse av kulturer, og med utviklingen av metoder for å bringe folk til bevissthet om ansvarlig sosial handling. I de tidlige 1970-årene foreslo en latinamerikansk voksenpedagog en revolusjonær filosofi for voksenpedagoger over hele verden. Paulo Freire, en brasiliansk pedagog i eksil, beskrev en radikal teori for bevisstgjøring og politisk bevissthetsvekking. Radikal utdanningstankegang står utenfor hovedstrømmen av utdanningsfilosofi og ønsker forandring av samfunnet. Både anarkistisk tradisjonen og marxistisk tradisjon så på offentlig skole som ødeleggende for individuell autonomi og kritiserte skolen som en form for fremmedgjøring i den moderne industrielle verden. De ser på seier over fremmedgjøring som det første steg mot radikal forandring. En annen tradisjon er representert ved det freudianske venstre med Wilhelm Reich og A. S. Neill. Denne tradisjonen vektlegger forandring av personlighetstrekk, familiestrukturer, og barneoppdragelse som første steg i radikal utdanning. For Freire er det motsatte av humanisering dehumanisering eller undertrykking. Betingelsene for undertrykking er det Freire kaller kulturen av stillhet. Kulturen av stillhet kan komme fra enten uvitenhet eller utdanning. De brasilianske bøndene var i en kultur av stillhet fordi de ble holdt i uvitenhet om de sanne betingelsene for sin fattigdom. For Freire var det å assimilere bøndene inn i det sosiale systemet som produserte fattigdom en form for undertrykkende utdanning. Freire utviklet sin utdanningsmetode eller praksis med å formidle lese- og skrivekyndighet. I senere skrifter utvidet han denne metoden til politisk utdanning eller bevisstgjøring. Referanser Philosophical Foundations Of Adult Education, John L. Elias & Sharan Merriam, Krieger Publishing Company, Malabar, Florida (1984) ISBN X

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever? Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Det Humanistiske Livssyn

Det Humanistiske Livssyn Ideologiseminar: Det Humanistiske Livssyn Egersund 2004 Andreas Heldal-Lund Min bakgrunn Livssyn Humanismen Human-etikken Etikk Andreas sekulær humanist rasjonalist human-etiker agnostiker kjetter fritenker

Detaljer

Utvikle personligheten med persolog

Utvikle personligheten med persolog Utvikle personligheten med persolog Oppnå bedre resultater i jobb og privatliv Oppdag en praktisk tilnærming til utvikling av din personlighet: Du vil lære å skille mellom ulike typer atferd og hvordan

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN

VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN Professor, dr. philos Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet TRE FORHOLD MÅ AVKLARES FØR VI REDEGJØR FOR VERDIER SOM LEDERVERKTØY: 1. Hva er lederskap? 2.

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.

Detaljer

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

Innhold Kapittel 1 Psykologi på organisasjonsarenaen....................... 35 Utvidet sammendrag............................................... 37 I Atferdsfag og bedrifters ytelser.................................

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12 Innhold Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon....... 12 Formålet med boka.............................................. 12 Perspektivenes bakgrunn........................................

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa

Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa Bakgrunn I mai 2011 inviterte (EMC) aktive miljøer 1 innen musikkutdanning for å drøfte implementeringen av UNESCOs Seoul Agenda, Goals for the Development

Detaljer

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del I: læreplanmål Fra psykologi 2, del 1: beskrive og forklare forskjellen på ulike

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Ledelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012.

Ledelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012. Ledelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012. Organisasjonskultur til inspirasjon og læring, eller resignasjon og frustrasjon. Hva er viktige faktorer for å forstå og utvikle en

Detaljer

Uteskole og fysisk aktiv læring

Uteskole og fysisk aktiv læring 19. NOVEMBER 2014 Uteskole og fysisk aktiv læring Seminar friluftsliv og fysisk aktivitet i skolen 19. November 2014 Inger Marie Vingdal Innhold Uteskole Helhetlig læringsperspektiv Elever er lærende kropper

Detaljer

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning

En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning All atferd er lært og kan følgelig avlæres og nylæres. Avvikende atferd kan betraktes som feillæring. Tiltakene er primært rettet mot den ytre atferden.

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring

Detaljer

Forsvarets Lederutviklingsprogram (LUPRO)

Forsvarets Lederutviklingsprogram (LUPRO) Avdelingsbetegnelse Forsvarets personelltjenester for driftsenhet som kan ha to linjer Forsvarets Lederutviklingsprogram (LUPRO) Bjarte M Solberg Major/Cand.Polit Forsvarets personelltjenester Forfatter

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Ombudet fant at det var andre grunner enn mannens utenlandske bakgrunn som var årsaken til at han ikke ble tilsatt i stillingen.

Ombudet fant at det var andre grunner enn mannens utenlandske bakgrunn som var årsaken til at han ikke ble tilsatt i stillingen. NOTAT Til: Fra: Heidi Wyller Unntatt Offentlighet Offl 13 Opplysn som er underlagde teieplikt Vår ref. 09/319 19/SF 400, SF 512.1, SF 711, SF 822, SF 900//HW Dato: 29.12.2010 Sammendrag Overskrift: Ombudet

Detaljer

Trine Marie Stene, SINTEF

Trine Marie Stene, SINTEF Læringsbegrepet læringsstiler og tilpasset opplæring Trine Marie Stene, SINTEF Teknologi og Forum samfunn for trafikkpedagogikk 1 Hva jeg vil snakke om Historisk - Teorier om menneskets atferd Individuelle

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet

Detaljer

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Det legges stor vekt på å utvikle samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet bl.a. ved bruk av praksis i arbeidslivet.

Detaljer

Deres bakgrunn er utviklingen av demokratiet, som gjør at flere kan ta del i det politiske liv.

Deres bakgrunn er utviklingen av demokratiet, som gjør at flere kan ta del i det politiske liv. Sofistene En gruppe lærere som virket i 5. århundre f.kr. Deres bakgrunn er utviklingen av demokratiet, som gjør at flere kan ta del i det politiske liv. Blant de mest kjente: Protagoras, Gorgias, Hippias,

Detaljer

Kva ville du gjera om du var bladstyrar?

Kva ville du gjera om du var bladstyrar? Vanskelige samtaler 16.november 2010 Slik håndterer du dine medarbeidere. Medarbeidersamtaler planlegging og gjennomføring, håndtering av vanskelige medarbeidere, gjennomføring av vanskelige samtaler Turid

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Trenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen

Trenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen Trenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen Hva er motivet ditt / gruppas motiv? Motivasjon er motoren / motivet for personers handlinger Ordet kommer fra motus (latin = bevege) 29.11.2010

Detaljer

Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk?

Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Dette foredraget vil ikke bli et forsvar for anarkismen. Jeg er anarkist, men vil ikke gå i dybden her med argumenter for et samfunn uten stat og hierarki.

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker

Detaljer

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar Nedenfor følger 90 oppgaver. Fra disse blir det hentet 10 oppgaver til eksamen. Av de 10 oppgavene du får på eksamen skal du besvare 6, men du velger

Detaljer

COACHING I PPT LANDSDELSSAMLING ALTA 19.09.2012

COACHING I PPT LANDSDELSSAMLING ALTA 19.09.2012 COACHING I PPT LANDSDELSSAMLING ALTA 19.09.2012 TANKESETT RELASJON FERDIGHETER METODIKK PERSONLIG COACHINGROLLE COACHING/veiledningsHUSET Handle Lære Skape Endre Filosofi Psykologi Kom.teori Ledelse Susann

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

Innhold. Handling valg og ansvar... 15. Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21. Hellas, hellenere og polis... 29. Sofister og Sokrates...

Innhold. Handling valg og ansvar... 15. Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21. Hellas, hellenere og polis... 29. Sofister og Sokrates... Innhold Kapittel 1 Handling valg og ansvar... 15 Tilfeldige og fundamentale mål og valg... 18 Kapittel 2 Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21 Moralfilosofi og etikk... 24 Etiske teorier... 25 Noen

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

til minne om JSJ og RE

til minne om JSJ og RE til minne om JSJ og RE BUDDHISTISK ANARKISME 1 av Gary Snyder (1961 2 /1969) Buddhismen sier at universet og alle dets beboere befinner seg i en uforanderlig tilstand av komplett visdom, kjærlighet og

Detaljer

Ledelse utviklende og motiverende lederskap Lederskolen NiT/BI

Ledelse utviklende og motiverende lederskap Lederskolen NiT/BI Ledelse utviklende og motiverende lederskap Lederskolen NiT/BI DAGENS TEMA Le.del.se Ledelse med med fokus fokus på på helhet og og blikk blikk for for den den enkelte enkelte medarbeider. Forskning

Detaljer

Proaktive strategier hva er dét, og

Proaktive strategier hva er dét, og Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd

Detaljer

Mikaelgården Steinerbarnehage. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014

Mikaelgården Steinerbarnehage. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014 Mikaelgården Steinerbarnehage ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014 INNHOLD Innledning Om barnehagen Kommunens mål o satsinger for Oslobarnehagene Barnehagens mål og satsinger Danning gjennom omsorg,

Detaljer

UTVIKLINGSLEDELSE OG UTVIKLINGSSTRATEGIER

UTVIKLINGSLEDELSE OG UTVIKLINGSSTRATEGIER UTVIKLINGSLEDELSE OG UTVIKLINGSSTRATEGIER Sommarøy, 12.6.15 Professor, dr. philos UiT, Norges arktiske universitet HVA ER UTVIKLING Tiltak som settes i gang for å forbedre eksisterende operasjonelle, tekniske

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Fastlegenes roller og oppgaver i folkehelsearbeidet: Om motivasjons- og endringsarbeid

Fastlegenes roller og oppgaver i folkehelsearbeidet: Om motivasjons- og endringsarbeid Fastlegenes roller og oppgaver i folkehelsearbeidet: Om motivasjons- og endringsarbeid Eirik Abildsnes Ass. kommuneoverlege Kristiansand Postdoktor Universitetet i Bergen Varsleren Treffer de fleste Lav

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Ledelseskurs Del 2. Modul B- Kommunikasjon

Ledelseskurs Del 2. Modul B- Kommunikasjon Ledelseskurs Del 2 Modul B- Kommunikasjon Modul B - kommunikasjon Hva er kommunikasjon Intern og ekstern kommunikasjon Kommunikasjonskultur Kultur/ukultur Coaching som verktøy Hva er coaching? Metodikk

Detaljer

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: 1 Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: Emnebeskrivelse for Barns utvikling, lek og læring, s. 15-17

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer

Paradigmer i føreropplæringen

Paradigmer i føreropplæringen Paradigmer i føreropplæringen Sonja Sporstøl Seksjonsleder Trafikant Paradigme For å kunne kalle noe et paradigmeskifte må det være en radikal uenighet blant representanter for disiplinen det gjelder Et

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

Musikkpedagogiske posisjoner

Musikkpedagogiske posisjoner Musikkpedagogiske posisjoner MUS2322-2 Dag Jansson 24. jan 2013 Musikkpedagogikkens territorium Almen pedagogikk Menneskesyn Almen didak@kk Musikk- kognisjon Musikkpedagogikk Musikkdidak@kk Fagsyn på musikk

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk.

Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Empirist: Alt i bevisstheten kan føres tilbake til

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø. Thomas Nordahl 27.05.13

Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø. Thomas Nordahl 27.05.13 Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø Thomas Nordahl 27.05.13 Innhold Forståelse av lærerens ledelse Læringsmiljøet og lærerens ledelse Fire avgjørende spørsmål om læring og engasjement

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Frafall i høyere utdanning «NSO krever generell bedring av studentøkonomien for å redusere

Detaljer

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse Page 1 of 5 Det Nye Ledelse Paradigmet Lederferdigheter - De viktigste ferdigheter du kan tilegne deg. Forfatter Robert B. Dilts Originaltittel: The New Leadership Paradigm Oversatt til Norsk av Torill

Detaljer

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Er helsefremmende arbeid pedagogikk? Helsefremmende arbeid: den prosess som setter

Detaljer

Inkludering på hvilke premisser? Oslo 09.04.2013

Inkludering på hvilke premisser? Oslo 09.04.2013 Inkludering på hvilke premisser? Oslo 09.04.2013 1 Fra segregering til inkludering Spesialskoleloven av 1951 Segregering som det rådende prinsipp Spesialundervisning i samsvar med reparasjonsprinsippet

Detaljer

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

Læreplan i idrett og samfunn - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i idrett og samfunn - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplan i idrett og samfunn - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/idr3-01 Formål Idrett har til alle tider vært en viktig del av mange kulturer.

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Forord.................................................................. 11 Kapittel 1 Historiske røtter.............................................. 13 Hva kjennetegner et menneske?...........................................

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer