STYREMØTE. Det innkalles til: 19. juni kl på Styrerommet, HiN. Innkallingen går til: Kopi til orientering: (UNNTATT OFFENTLIGHET)

Transkript

1 (UNNTATT OFFENTLIGHET) Det innkalles til: STYREMØTE 19. juni kl på Styrerommet, HiN Innkallingen går til: Styremedlemmer Åge Danielsen Ruben Jensen Merete Kumle Wenche Olsen Bjørn Christian Nilsen Ragnhild Johanne Rensaa Raymond Kristiansen Wei Deng Solvang Baard Arnøy Jeanette Solbjørg Svein-Åge Martinussen Styreleder Ekstern representant Ekstern representant Ekstern representant Ekstern representant Faglig tilsatt Faglig tilsatt Faglig tilsatt Faglig tilsatt Tekn/adm. tilsatt Studentrepresentant Studentrepresentant Kopi til orientering: Vararepresentanter Gunnar Hartvigsen Frank Lindberg Randi Punsvik Randi Erlandsen Arlene Hall Bjørn Solvang Gunn-Mari Jenssen Bjørn Reidar Sørensen Anne Gjerløw Astri Margrethe Høiem Bjarne Hunstad Ekstern representant Ekstern representant Ekstern representant Ekstern representant Faglig tilsatt Faglig tilsatt Faglig tilsatt Faglig tilsatt Tekn/adm. tilsatt Studentrepresentant Studentrepresentant Arne Erik Holdø Bjørnar Storeng Rektor, HiN Direktør, HiN

2 SAKSLISTE ORIENTERINGER 1. SAMARBEIDSAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HARSTAD OG HØGSKOLEN I NARVIK 2. NOTAT VEDR. ØKONOMIFORVALTNING 2012, OG UTARBEIDELSE AV BUDSJETT ÅR 2013 I RELASJON TIL STRATEGIPLAN, SAMT LANGTIDSBUDSJETTERING SAKER Sak 41/12 Sak 42/11. Sak 43/12 INNKALLING, REFERAT OG SAKSLISTE NYE UTDANNINGSTILBUD I HELSETEKNOLOGI I ET SAMARBEID MELLOM UNIVERSITETET I TROMSØ OG HØGSKOLEN I NARVIK AVVIKLING AV STUDIETILBUDET PRAKTISK PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) VED HØGSKOLEN I NARVIK. SAK 44/12 VEDRØRENDE VALG AV HØGSKOLESTYRETS STUDENTREPRESENTANTER (unntatt offentlighet.

3

4 SAMARBEIDSAVTALE mellom Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Harstad

5 Avtalens parter Denne avtalen har to parter; Høgskolen i Narvik, heretter kalt HiN og Høgskolen i Harstad, heretter kalt HiH. Denne avtalen avløser tidligere intensjonsavtale mellom skolene av 21. okt Avtalens formål Formålet med samarbeidsavtalen er å styrke og utvikle det faglige samarbeidet innen høgere utdanning og forskning i Hålogalandsregionen. Denne avtalen kan også sees på som et ledd i Kunnskapsdepartementets fokus på Samfumskontrakt. Organisering av arbeidet Arbeidet ledes innledningsvis av rektor ved HiN og rektor ved HiH. Styringsgruppenbestår av rektor HiH, rektor HiN, direktør HiN og direktør HiH. øvrige representanter ved ovennevnte enheter kan koordinere og planlegge konkrete prosjekter innen forskning og utvikling, under forutsetning at dette ligger hmenfor avtalens omfang. Det avholdes minimum et møte i året i styringsgruppen.hill og HiN organiserer møtene annen hver gang. Hill kaller inn til første møte. Konkrete samarbeidsområder HiN og HiH skal samarbeide innenfor FoU-ornråder som er naturlig ut fra institusjonenes ansvars- og arbeidsoppgaver samt strategiske satsinger. Et eksempel på dette er samarbeidet om EU-prosjektet PRETEAR. Det eksisterer allerede flere områder som HiH og HiN samarbeider om: Sykepleierutdanning Baehelor i Internasjonal Beredskap (BiB) Råd for Samarbeid med Arbeidslivet (RSA) Bibliotektjenesten EU-prosjekter Disse områdene vil ha prioritet i startfasen av arbeidet. 5. Økonomiske forhold i avtalen Avtalen forplikter ingen av partene økonomisk ut over å dekke kostnader i forbindelse med styringsmøter annen hver gang, som nevnt i avtalens pkt. 3. Annen møtevirksomhet, som en følge av samarbeidet, dekkes av den enkelte organisasjon. Partene er inneforstått med at konkrete prosjekter, oppgaver og støtte, som måtte bli, eller allerede er initiert, som følge av denne samarbeidsavtalen, må fmansieres særskilt og det skal etableres egne avtaler som regulerer ansvar og økonomi i forhold til disse.

6 Avtalens varighet Avtaleperiodens lengde settes fra underskriftsdato og 2 år frem i tid. Avtalen kan forlenges med 2 år av gangen. Hver av partene kan si opp avtalen med 6 nmd frist. Den av partene som sier opp avtalen skal begrunne dette overfor den andre part. Videreutvikling av avtalen Partene skal løpende drøfte om det er grunnlag til å videreutvikle avtalen og eventuelt ta inn flere parter i avtalen. Det er en forutsetning at begge parter er enig i slik eventuell utvidelse av avtalen. Datering og signering Denne avtalen er utstedt i to (2) eksemplarer, en til hver av partene. Harstad den t/ L Narvik den, odil Olsvik Rektor Høgskolen i Harstad L / 1-/( /'L-" / 7(1( Arne Erik Holdø Rektor Høgskolen i Narvik

7 Notat til styret vedr. økonomiforvaltning 2012, utarbeidelse av budsjett år 2013 i relasjon til ny strategiplan, samt langtidsbudsjettering ved høgskolen i narvik. Ledelsen ved Høgskolen i Narvik har et ønske om å få etablert et bedre system for budsjettering, både mht. selve budsjettmodellen, men også i relasjon til langtidsbudsjettering og involvering av styret i budsjettarbeidet. På denne bakgrunn har økonomisjefen utarbeidet et notat som tar opp i seg disse problemstillingene, samt gir en anbefaling av innføring av metodisk verktøy for budsjettering og oppfølging. Videre gis det en vurdering av tidligere års budsjettarbeid ved HiN. Det skisseres også en fremdriftsplan for arbeidet med budsjettet for Koblingen mellom Strategisk plan og budsjettering vil stå sentralt i det videre arbeidet. I Notatet foreslås det konkret at teorien om Balansert Målstyring (BMS) legges til grunn i det videre arbeid med budsjettering og oppfølging. Rektor/direktør er opptatt av at vi får til en bedre og mere systematisk kobling mellom strategiske satsingsområder og budsjettering og vurdering av måloppnåelse og er derfor positiv til å ta i bruk BMS som et metodisk verktøy ved HiN. Notatet er ment som et diskusjonsgrunnlag for styret, og det fremmes derfor ikke noe forslag til vedtak. Arne Erik Holdø Rektor Bjørnar Storeng Direktør

8 Høgskolen i Narvik Notat til styret, rektor og direktør Økonomiforvaltning 2012 og utarbeidelse av budsjett år 2013 i relasjon til ny strategiplan, samt langtidsbudsjettering Innledning Styre og ledelsen ved HiN har i løpet av våren 2012 ferdigstilt ny strategisk plan for perioden år Her fremkommer visjon, verdier, hovedmål og delmål. For å operasjonalisere dette skal enhetene ved HiN utarbeide handlingsplaner. Økonomiforvaltningen år 2012 og budsjett år 2013 forventes koblet til strategiplanen slik at målene i denne kan realiseres. Økonomisjefen foreslår at teorien for Balansert målstyring benyttes i dette arbeidet. Videre samt skal det utvikles langtidsbudsjett med et løpende treårsperspektiv som inkluderer en vurdering av strategiske og demografiske forhold som kan påvirke måloppnåelsen til HiN i et lengre perspektiv. Strategiplanen fremhever at hovedmålet er at HiN skal bli en vitenskapelig høgskole med hovedtyngde innen teknologi. Høgskolen skal utvikle et sterkt teknologimiljø med høy kvalitet i utdanning og forskning. Videre skal HiN være en viktig faglig aktør for utviklingen av helsefag, inklusiv koblingen mellom helse og teknologi i Nord-Norge. Kvalitet, samarbeid med andre og faglighet settes i høysetet. HiN skal være i forkant med digital formidling. Delmålene fokuserer på utdanning, FoU, samfunnsrolle, samt ressursdisponering slik at samfunnsoppdraget blir best mulig ivaretatt. De fire delmålene er i strategisk plan konkretisert ved fokus på tre satsingsområder; marked, kvalitet og samarbeid. Tabellen under illustrerer dette. Strategisk plan for HiN Visjon Verdier Hovedmål Delmål Marked Kvalitet Samarbeid 1. Utdanning 2. FoU 3. Samfunnsrolle 4. Ressursdisponering Strategisk plan konkretisert for hvert delmål hva som skal måles og hvilke score som vil synliggjøre at delmålene er nådd. Bakgrunn Budsjettarbeidet ved HiN har de siste årene foregått på høsten med styrebehandling i begynnelsen av desember. Budsjettarbeidet påbegynnes over sommerferien, det vil si i september. Det forutsettes også at nødvendige avklaringer kan gjøres i juni i forhold til kobling mellom budsjett og strategi. Forslag til tidslinje for arbeidet med budsjett er vist i tabellen under.

9 Aktivitet 1 viser at hovedarbeidet vil pågå i perioden september til november, det vil si over tre måneder. Aktivitet 2 er koblingen til strategi bør jobbes med i perioden juni til august, med oppfølging på høsten hvor nødvendige handlinger og tiltak iverksettes for å etterleve den nye strategien, samt innarbeides i nytt budsjett. Periode Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Aktivitet 1 Forberede budsjettarbeid i detalj Budsjettarbeid i detalj. fremleggs løpende for styret i løpet av høsten, med endelig budsjettforslag primo des. Aktivitet 2 Aktivitet 3 Konkretisering mht kobling av budsjett og strategi Forberede utvikling av langtidsbudsjett Kvalitetssikret kobling med budsjett. Iverksette nødvendige tiltak for å etterleve strategi. Frem mot styrets desembermøte ferdigstille forslag til langtidsbudsjett år Aktivitet 3 viser at arbeidet med langtidsbudsjett må foregå parallelt med øvrige prosesser. Dette vil være nybrotsarbeid hvor vi må øke analysenivået med tanke på vurdering av fremtidsutsiktene for viktige rammebetingelser. Plan for budsjettarbeid for år 2013 Budsjettmodellen for HiN år 2013 kan baseres på siste års praksis. Avdelingene blir realbudsjettert på lønn, mens andre driftsinntekter og driftskostnader rammebudsjetters. De administrative enhetene realbudsjetterer sine inntekter og kostnader. Bidrags- og oppdragsaktivitet (BOA) må så langt som mulig realbudsjetteres ut fra konkrete prosjekt, men med tillegg for forventet aktivitetsnivå. Inntekter - Inntekter fra KD realbudsjetteres - Inntekter fra husleie realbudsjetteres - Inntekter fra andre salgs- og leieaktiviteter realbudsjetteres - Inntekter fra BOA realbudsjetteres ut fra estimater med utgangspunkt i eksisterende prosjektportefølje, kjente nye prosjekt, samt påslag for ukjente/ikke planlagte prosjekter. Kostnader - Lønnskostnader realbudsjetteres - Driftskostnader for avdelingene gis som en ramme som må detaljbudsjetteres etterpå. - Driftskostnader for administrative realbudsjetteres. - Investeringer planlegges realbudsjetteres med konkrete tiltak sett i et langsiktig strategisk perspektiv. Kobling til strategiplanen for år Generelt er det krevende å lage gode koblinger mellom strategi og budsjett, samt omsette dem i handlinger som leder til måloppnåelse. Sett fra et virksomhetsstyringsperspektiv foreslås det å hente inspirasjon fra teorien om Balansert målstyring (BMS). Den vil gi gode innspill til veien videre. For å lykkes med å nå målene må ledelse og ansatte involveres slik at det oppnås en konsensus for de riktige prioriteringer og virkemidler. Herunder gjelder å gjøre strategien kjent blant personalet i virksomheten. Det er hevdet at generelt er det kanskje bare 5% av disse som er kjent med strategiens innhold. Det strategiske momentet i budsjett kan ivaretas ved at alle komponenter i både realbudsjetteringen og andre estimat/påslag evalueres og tar hensyn til målene i strategisk plan så langt de kan. De konkrete

10 satsingsområder og mål må diskuteres og systematiseres slik at de kan adresseres og måles. (styringsindikatorer). Vi må definere de kritiske suksessfaktorer sammen med nødvendige styringsindikator. Status per nå på indikatorene må kartlegges per nå. Det betyr at de som har ansvaret for de aktiviteter som skal vektlegges for å nå målene skal vite hvordan fremgang måles. Deretter må vi diskutere hva de strategiske prioriteringene betyr for budsjettet, for eksempel når det gjelder bemanning og rekruttering, investeringer, BOA, driftskostnader, incentivsystem og så videre. Arbeidet skal utvikles mot å bli en avstøpning av strategiske prioriteringer. Ikke-finansielle måleparametere må også innarbeides i budsjettprosessen sett i lys av strategiens målsetninger. Her blir konkretisering av fag og studiepoengproduksjon et viktig punkt. Vurdering av budsjettarbeid ved HiN de siste årene Utvikling av budsjettmodeller kan være sofistikerte eller de kan være mer forenklet. Det kan i stor grad lages koblinger mellom oppnådde resultater i et historisk perspektiv eller de kan være løsrevet fra dette og i større grad være fokusert på status per nå og satsingen fremover. Kunnskapsdepartementet (KD) tildeler bevilgning etter en bestemt finansieringsmodell. Denne har effekt med to års forsinkelse. Det vil si at resultat på utdanning og forskning ett år får, for eksempel i år 2011 får virkning to år sendere, i år I tillegg har HiN en basisfinansiering som er uavhengig av dette. Tildelingene blir justert i forhold til lønns- og prisvekst. Noen virksomheter i sektoren vekteligger en kobling i sine interne budsjettfordelinger til KD finansieringsmodell, men dette er ikke er krav fra KD, men det er nok ønskelig med en kobling i en incentivmodell mellom oppnådde resultat og tildeling av økonomiske midler. Incentivmodeller kan være et virkemiddel for å oppnå ønskede resultat, men kan også gi utslag og atferd som var utilsiktet. Hvis man skal legge inn motiverende belønningsmekanismer gjennom budsjettet må man tenke nøye igjennom dette, samt vurdere hvordan ordningene kan administreres effektivt. Budsjetteringsprinsipp ved HiN har frem til år 2008 benyttet realbudsjettering og en fordelingslogikk som tok utgangspunkt i planlagte studier og studiepoengproduksjon. Det det ble gjort beregninger av ressursbehov knyttet til antall nødvendige undervisningstimer per fag/studiepoeng, samt tilhørende tid til forberedelse og forskning. Heri også hensyn til internprising når fagpersoner bidro med faginnsats på tvers av enhetene de tilhører. Diskusjoner om faktorer i forholdet mellom tid til undervisning, forsking og undervisning kunne være krevende. Budsjettmodellen gav rammer for budsjettfordelingen. Enhetene måtte deretter levere detaljbudsjett på enhets- og kontonivå. Ved budsjettprosessen for år 2009 ble dette opplegget lagt til side fordi total kostnad modellen medførte ble høyere enn disponible ramme fra KD og man klarte ikke å justere aktiviteten og faktorene ned slik at budsjettbalansen ble oppnådd. Modellen har ikke vært forsøkt i ettertid. Budsjettarbeidet for år 2009 ble i stedet knyttet opp til realbudsjettering og dette prinsippet har siden vært fulgt i år Økonomisjefen mener dette også kan være et bærende prinsipp i budsjettet for år Det er nødvendiggjør en klar og tydelig kobling mellom budsjetterte inntekter/kostnader og regnskap. Realbudsjettering bidrar til å sikre dette. Over- og underforbruk i forhold til budsjett skulle i den gamle budsjettmodellen baserte seg på at disse skulle videreføres enhetene i neste budsjettår. Dette gav mulighet til å spare seg opp midler for en økt satsing i fremtiden, eller motsatt ha en ekspansiv periode under forutsetning av innsparing av overforbruk i senere år. Logikken i modellen ble etter hvert vanskelig å følge da noen fagmiljø var underfinansiert eller pådro seg kostnader / tap som ikke var hensyntatt i finansieringsmodellen. HiN måtte også påta seg tap som måtte dekkes av avsetninger. Slik mistet enheter som hadde avsetninger disse, mens fagmiljø som hadde overforbruk fikk dette slettet ved inngangen til nytt regnskapsår. Dette ved at gamle avsetninger ble tært på eller at underforbruk i andre enheter måtte dekke dette. Hadde prinsippet om at tæring må stå etter næring blitt fulgt ville noen fagmiljøer bli bygd ned eller lagt ned. Det var ikke ønskelig. De administrative enhetene har vært fullt ut realbudsjettert og budsjettmidler som ikke har vært benyttet er blitt trukket tilbake. Eventuelt overforbruk har blitt utlignet mot øvrige i administrasjonen som hadde underforbruk. I år 2011 ble et relativt stort overforbruk i avdeling for teknologi dekket av underforbruk i administrasjonen og i sentrale midler.

11 Fra år 2010 ble HiN omorganisert fra fire institutt til to avdelinger med underliggende program- og studieområder. Et av målene var å øke samhandlingen mellom personell i de forskjellige fag- og forskningsmiljøene, samt styrke koblingene mellom bachelor- og masterutdanningene, samt styrke forskningmiljøene. Et viktig skille i den nye organisatoriske modellen var at alle ble lønnet på øverste nivå i avdelingene, ikke på det respektive program- og studieområdet. Tilsvarende skjedde i de administrative enhetene. En av effektene var å unngå vi/de-holdninger innad i teknologi- og helsemiljøet, og øke følelsen av å være en enhet. Løsning gjorde at ansvaret for personal- og lønnsforhold har vært svakt eller manglt hos program- og studieområdenel. Avlønning på høyeste nivå i avdelingen kan med fordel evalueres med hensyn til om den skal videreføres i år Investeringer i utstyr og infrastruktur har vært knyttet til et sentralt beløp til dette formålet som alle kan søke på. I de siste årene har beløpet vært kr. 2 mill. Fordelingen har skjedd først i første halvår av budsjettåret. Dette har medført at ikke pengene alltid blir brukt opp. For år 2011 ble kr. 0,9 mill. ubenyttet overført til år Koblingen til strategi har ikke vært tydelig nok. Forøvrig investeres det både via ordinær driftsramme og via BOA-inntekter. Dette har per nå vært besluttet av enhetsleder eller etter aktivitet i de eksternt finansierte prosjektene. For budsjett år 2013 skal investeringsbeslutningen være klar i løpet av høsten. Investeringer knyttet til reinvesteringer som følge av kapitalslit har vært etterspurt av flere mellomledere. Verdiene som HiN disponerer er av relativ høy verdi og de slites. Det vil være behov for både nykjøp og restaurering. BOA-området gjelder aktiviteter ved HiN som helt eller delvis finansiert av eksterne finansiører. BOA er forkortelsen på bidrags- og oppdragsaktivitet. I det alt vesentlige er dette knyttet til områder som støtter opp under den nye strategiplanen. Forvaltningen av denne delen av vår virksomhet er ikke godt nok utviklet. En rekke forskere og administrativt ansatte gjør en god innsats som setter HiN på kartet og som bidrar til at virksomheten blir tilført ekstra finansiering. For å lykkes med budsjettet må også inntekter og kostnader for BOA-området beskrives tilfredsstillende. Dette er en utfordring i budsjett for år BOA-området skaper inntekter for flere enheter, mens spesielt for avdeling for teknologi. Dette er knyttet til timer og indirekte kostnader som blir belastet som en kostnad i prosjekt, og som blir en inntekt for enheten som eier prosjektet. Hittil har disse inntektene gått til å dekke eventuell egenfinansiering i prosjekter, men også til å støtte ordinær drift. Inntektsoverføring mellom prosjekt og avdeling skjer ved at avdeling for teknologi blir godskrevet dette, mens i en modell hvor personene flyttes til sine program-/studieområder vil pengene etter dagens ordning tilfalle enheten som «eier» prosjektet. Ny dekan for teknologi argumenterer for at disse inntektene skal settes til side til å utvikle forskningsmiljøet og nye BOA. Hvis dette skal skje må øvrig virksomhet trappes ned tilsvarende. Det er nødvendig å diskutere fordelings-/incentivsystem for å la noen av disse BOA-inntektene gå tilbake til miljøene som har tjent dem. I de siste årene har ikke dette skjedd, eller det har skjedd på uoversiktlig måte ved at noen forskere får økonomisk støtte uten at finansieringskilden er klart definert. Stipendiater. HiN har gjennom KD-bevilgningen finansiering til 11 stipendiater. Oppfølging gjøres av veileder. Normert tid for gjennomføring er tre år. Stipendiatene får normalt 3 x kr til driftskostnader. Beløpet har ikke vært endret de senere år. Kostnaden dekkes over rammen til avdelingen. Sentrale midler. Det har vært tradisjon å legge noen KD-midler til en sentral pott. Disse deles ut etter fastsatte kriterier, eller de deles ut løpende etter behov. Eksempel på det første er penger til tillitsvalgte, verneombud, generell lønnsøkning for HiN, investeringer m.m. Det settes også av et beløp som strategiske midler som rektor disponerer. Avsetninger, det vil si ubrukte bevilgninger kan overføres fra år til år, dette i henhold til prinsippet om «periodisert regnskap» som KDs virksomheter følger. Oversikten over disse fremkommer i rapporteringen til KD, nærmere bestemt i note 15-midler. Midlene refereres ofte til som note-15-midler. Planlegging og bruken av disse pengene krever gjennomføring i henhold til en plan. Dette er ikke fanget godt nok opp i budsjettene, men for år 2012 er dette kommet lengre enn tidligere. Avsetningene kommer i tillegg til annen finansiering.

12 Satsing utenfor rammen KD ber HiN lage en ønskeliste for hvordan ekstra tildeling utenfor rammen kan disponeres. Det er historisk lagd forslag til dette som er sendt inn uten at det har gitt uttelling. Det kan virke som om dette er en ordning som er lite aktuell siden de ikke gir penger til den. HiN vil likevel fortsette å sende inn forslag til aktiviteter basert på tidligere års tankegang, men kvalitetssikret i henhold til ny strategi. Likviditet De likvide beholdningene til HiN har vært såpass romslig de siste årene at en nærmere oppfølging ikke har vært prioritert. Fokus på å få penger inn fra prosjektene har likevel vært et fast tema i forskjellige fora. Det er en suksessfaktor å ha kontroll på likviditeten. Betalingstransaksjoner knyttet til inntekter og kostnader påvirker dette, samt vår kredittid til både kunder og leverandører. Videre påvirker BOA likviditeten ved at vi ofte må forskuddsbetale kostnader, for senere ferdigstille prosjektregnskap og gjennom det kreve utbetaling fra finansiøren. Det vil vektlegges å budsjettere en balanse Langtidsbudsjett Det er behov for å se HiNs økonomiske utvikling i et lengre perspektiv. Økonomiseksjonen vil jobbe videre med dette fremover og vil har et forslag klart mot slutten av året. Vil komme nærmere tilbake til denne saken. Konklusjon Etablering av budsjett som skal kobles til strategi krever et metodisk verktøy for å lykkes. Økonomisjefen foreslås at teorien for Balansert målstyring benyttes. Budsjett for år 2013 vil utarbeides i relasjon til ny strategiplan for år Det vil være nødvendig med avklaring med hensyn interne forhold. Prinsippet om realbudsjettering vil være viktig, i kombinasjon av at noen inntekter og kostnader vil estimeres. Narvik, den Jan Robin Bolle Økonomisjef, Hin

13 MØTEBOK OFF. HØGSKOLESTYRET Møte 5/2012 Styremøte 30. mai Styremedlemmer til stede: Åge Danielsen Ruben Jensen Randi Punsvik Bjørn Christian Nilsen Ragnhild Johanne Rensaa Raymond Kristiansen Wei Deng Solvang Anne Gjerløw Jeanette Solbjørg Ekstern representant Styreleder Ekstern representant Ekstern representant, vara for Wenche Olsen Faglig tilsatt Faglig tilsatt Faglig tilsatt Faglig tilsatt Tekn / adm. tilsatt, vara for Baard Arnøy Studentrepresentant Fra administrasjonen: Rektor Arne Erik Holdø Direktør Bjørnar Storeng Studiesjef Jon Are Lunde Personalsjef Lise Bang Ericsson Økonomisjef Jan Robin Bolle Forfall: Merete Kumle Wenche Olsen Randi Erlandsen Baard Arnøy Svein-Åge Martinussen Bjarne Hunstad Referent: Laila B. Steffensen/Bjørnar Storeng 1

14 ORIENTERINGSSAKER: 1. OVERSIKT OVER PUBLIKASJONSLISTE OG SØKNADER OM FORSKNINGSPROSJEKTER VED HØGSKOLEN I NARVIK. Kommentar: Styret ønsker mer rutinemessig informasjon til orientering. 2. DEKANSTILLINGEN VED AVDELING FOR TEKNOLOGI Kommentar: Bjørn Solvang er konstituert ut 2013 i stillingen 3. PROSESS FOR EVALUERING AV REKTORS ARBEID 4. PROSESS FOR EVALUERING AV STYRETS ARBEID 5. ÅRSBERETNING 2011 ARBEIDSMILJØUTVALGET (AMU) Kommentar: Medarbeidersamtaler må systematiseres 6. REFERAT IDF-MØTER OG SAKER: 26/12 GODKJENING AV INNKALLING, REFERAT OG SAKSLISTE Innkalling, møtebok 3 og 4 og dagsorden ble godkjent med de merknader som framkom 27/12 REGNSKAP 1. TERITAL 2012 Forslag til vedtak: Fremlagt regnskap per 1. tertial 2012 godkjennes. Økonomisjef Jan Robin Bolle orienterte om tertialregnskapet. Styret uttrykte tilfredshet med regnskapsrapporteringen så langt i år. Enstemmig vedtak: Fremlagt regnskap per 1. tertial 2012 tas til etterretning. 2

15 28/12 U.off 29/12 HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG MANGFOLD Forslag til vedtak: Styret vedtar forslag til handlingsplan for likestilling og mangfold Lise Bang Ericsson orienterte om saken. Styret uttrykte tilfredshet med arbeidet som er gjort med handlingsplanen. Det er ønskelig å sikre kontinuitet i dette arbeidet, og det bemerkes at det må settes av økonomiske midler til oppfølging av arbeidet. Enstemmig vedtak: Styret legger til grunn at handlingsplan for likestilling og mangfold skal implementeres i organisasjonen. 30/12 BEMANNINGSOVERSIKT HØGSKOLEN I NARVIK Forslag til vedtak: Styret tar bemanningsoversikten til etterretning. Styret ber om å få kompetansebehov /rekrutteringsplan på senere styremøter for å kunne planlegge hvilken kompetanse som skal rekrutteres. Enstemmig vedtak: Styret tar bemanningsoversikten til etterretning. 31/12 MARKEDSSTRATEGI FOR STUDENTREKRUTTERING VED HØGSKOLEN I NARVIK Forslag til vedtak: Styret tar saksfremlegget til etterretning og vedtar: «Markedsstrategi for studentrekruttering ved Høgskolen i Narvik ». Enstemmig vedtak: Styret tar saksfremlegget til etterretning: «Markedsstrategi for studentrekruttering ved Høgskolen i Narvik ». 3

16 Sak 32, 39 og 40 ble behandlet under ett: 32/12 FORSKNINGSPRISEN Forslag til vedtak: Styret tar saksfremlegget til etterretning og vedtar «Statutter for tildeling av forskningsprisen ved Høgskolen i Narvik». 39/12 FORMIDLINGSPRISEN Forslag til vedtak Styret tar saksfremlegget til etterretning og vedtar «Statutter for tildeling av formidlingsprisen ved Høgskolen i Narvik». 40/12 LÆRINGSMILJØ OG STUDIEKVALITETSPRISEN Styret tar saksfremlegget til etterretning og vedtar «Statutter for tildeling av læringsmiljø- og studiekvalitetsprisen ved Høgskolen i Narvik». Detaljering av statuttene er ikke helt ferdig enda. Endelig utforming av statutter vedtas på neste styremøte. Enstemmig vedtak: Styret vedtar disse disse tre prisene som fremlagt i innstillingen til styret. Max summer som utdeles er henholdsvis: Forskningspris inntil kr ,-, Læringsmiljø- og studiekvalitetspris inntil kr ,- og Formidlingspris inntil kr ,-. 33/12 OPPRYKK TIL PROFESSOR, DR. RAJNISH KAUR CALAY Her ble saksframlegget endret til: Sak 33/12. TILSETTING I STILLING SOM PROFESSOR I FORNYBAR ENERGI, DR. RAJNISH KAUR CALAY Forslag til vedtak: Dr. Rajnish Kaur Calay tilsettes i 60 % stilling som professor i fornybar energi ved Høgskolen i Narvik Enstemmig vedtak: Dr. Rajnish Kaur Calay tilsettes i 60 % stilling som professor i fornybar energi ved Høgskolen i Narvik 4

17 34/12 FORLENGELSE AV ENGASJEMENT PROFESSOR II, BARBRO GREVHOLM Forslag til vedtak: Professor Barbro Grevholms engasjement i 10 % stilling ved HiN forlenges med ett år fra og med sommeren Enstemmig vedtak: Professor Barbro Grevholms engasjement i 10 % stilling ved HiN forlenges med ett år fra og med sommeren /12 FORLENGELSE AV ENGASJEMENT PROFESSOR II, TERJE K. LIEN Forslag til vedtak: Terje K. Liens engasjement som professor II videreføres i 1 år til, for perioden , ved programområdet Industriell Teknologi. Enstemmig vedtak: Terje K. Liens engasjement som professor II videreføres i 1 år til, for perioden , ved programområdet Industriell Teknologi. 36/12 FORLENGELSE AV ENGASJEMENT PROFESSOR II, TERJE GJENGEDAL Forslag til vedtak: Terje Gjengedals engasjement som professor II videreføres i 2 år til, for perioden , ved programområdet Elektromekaniske systemer. Stillingen finansiers fortsatt eksternt, av Statnett. Enstemmig vedtak: Terje Gjengedals engasjement som professor II videreføres i 2 år til, for perioden , ved programområdet Elektromekaniske systemer. Stillingen finansiers fortsatt eksternt, av Statnett. 5

18 37/12 TILSETTING AV PRODEKAN, AVDELING FOR TEKNOLOGI Forslag til vedtak: Børre Bang tilsettes i en åremålsstilling på 4 år som prodekan på avdeling for teknologi. Enstemmig vedtak: Børre Bang tilsettes i en åremålsstilling på 4 år som prodekan på avdeling for teknologi. 38/12 VALG AV ANSATTEREPRESENTANTER TIL LÆRINGSMILJØUTVALGET Saken er utsatt i påvente av behandling av sak 15/12 (Mandat for LMU) Utsatte saker fra tidligere: 14/12 VALGREGLEMENT FOR HØGSKOLEN I NARVIK NY BEHANDLING Forslag til endringer i valgreglementet for Høgskolen i Narvik ble først fremmet for styret i møtet 6. mars Under debatten i dette møtet fremkom det følgende alternative forslag til vedtak: Styret vedtar de foreslåtte endringer i valgreglementet med følgende endringer: Under punktet ansatterepresentanter tas inn: - Begge avdelinger skal være representert i styret. - Samme prinsipp gjelder for varamedlemmer. Det oppstod en misforståelse under avstemningen i denne saken. Umiddelbart etter møtet ble dette tatt opp med styreleder som aksepterte at saken tas opp på nytt i neste ordinære styremøte. På dette grunnlag ble sak 14/12 fremmet til ny behandling i styrets møte 30. mai Saken ble fremmet uten innstilling. Det som ble tatt opp til ny behandling var spørsmålet om reglementet skulle bestemme at begge avdelingene skulle være representert i styret. Dermed ble det gjennomført votering over tema: Skal valgreglementet inneholde bestemmelse om at begge avdelinger skal være representert i styret? Under avstemningen ble det to stemmer for dette, og de øvrige stemte for at reglementet ikke skal ha en slik bestemmelse. 6

19 Reglementet ble dermed vedtatt, og uten bestemmelse om at begge avdelingene skal være representert i styret. Endelig vedtak ble da slik: Styret tar saksfremlegget til etterretning og vedtar de foreslåtte endringer i valgreglementet for Høgskolen i Narvik. 15/12 MANDAT FOR LÆRINGSMILJØ- OG STUDIEKVALITETSUTVALG (LMU) Saken er utsatt 16/12 KLARGJØRING AV RETNINGSLINJER FOR ENDRINGER I STUDIEPLANER OG EMNEPORTEFØLJEN Forslag til vedtak: 1. Endringer i studieplaner skal utføres i henhold til vedtatt prosedyre, og gjeldende frister skal overholdes. 2. Det utarbeides klare retningslinjer for studentinvolvering og informasjonsansvar for de tilfeller der det unntaksvis skulle oppstå behov for endringer av emner i plan etter vedtatt frist. Enstemmig vedtak: 1. Endringer i studieplaner skal utføres i henhold til vedtatt prosedyre, og gjeldende frister skal overholdes. 2. Det utarbeides klare retningslinjer for studentinvolvering og informasjonsansvar for de tilfeller der det unntaksvis skulle oppstå behov for endringer av emner i plan etter vedtatt frist. 7

20 42/12 Politikk for immaterielle rettigheter (IPR) ved Høgskolen i Narvik Forslag til vedtak Styret vedtar de forelagte retningslinjene for IPR, kalt «Politikk for immaterielle rettigheter (IPR) ved Høgskolen i Narvik. Enstemmig vedtak: Styret legger de forelagte retningslinjene for IPR, kalt «Politikk for immaterielle rettigheter (IPR) ved Høgskolen i Narvik til grunn for en høringsprosess internt. Etter høringsprosessen fremmes saken på nytt for endelig behandling i styret. 41/12 EVENTUELT Strategisk plan må omarbeides noe før den er endelig. Under punktet kvalitet kan styret påvirke og evt. ta initiativ til en organisasjonsutviklingsprosess. Styremedlem Bjørn Christian Nilsen skal ha permisjon fra Styremøtet den 19. juni: Starter kl Lunsj med statsråd Halvorsen hun er her kl Norut Teknologi og Forskningsparken i Narvik vil også delta på møtet. 8

21 SAK 41/12. INNKALLING, REFERAT OG SAKSLISTE Forslag til vedtak: Innkalling, referat og saksliste godkjennes. Arne Erik Holdø Rektor Bjørnar Storeng Direktør

22 Sak 42/12. NYE UTDANNINGSTILBUD I HELSETEKNOLOGI I ET SAMARBEID MELLOM UNIVERSITETET I TROMSØ OG HØGSKOLEN I NARVIK Forslag til vedtak: 1. Styret tar helseteknologiutvalgets rapport til etterretning. 2. Styrene vedtar å etablere tre arbeidsgrupper som jobber parallelt. En faglig arbeidsgruppe som utarbeider fagplan og emnebeskrivelser for en helseteknologisk mastergradsutdanning i Innovasjon i omsorgstjenester (foreløpig arbeidstittel). Arbeidsgruppen settes sammen av fagpersonale fra Avdeling for helse og samfunn og Avdeling for teknologi ved HiN og fra Institutt for helse- og omsorgsfag ved Helsefak/UiT. En faglig arbeidsgruppe som utreder og utarbeider fagplan og emnebeskrivelser for en master i Medisinsk teknologi. Dette mulige utdanningstilbudet bygger på et samarbeid som involverer Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus i tillegg til relevante fagmiljø og fakulteter ved UiT, Avdeling for teknologi ved HiN og Universitetssykehuset i Nord-Norge. Dette må reflekteres i arbeidsgruppens sammensetning. En administrativ arbeidsgruppe som utarbeider avtaleverket mellom UiT og HiN og eventuelt UiO/OUS og UNN og som ser på kapasitetsspørsmålet (personell). Det arbeidet må gjøres parallelt med utarbeidelsen av fagplaner for å kunne legge frem beslutningsgrunnlaget for styrene i november/desember Styrene anbefaler at hver av arbeidsgruppene peker ut en leder og arbeidsgruppelederne danner en styringsgruppe. Styringsgruppen bør utvides med representanter fra KS og NHO. Styringsgruppen skal: koordinere og integrere arbeidet i arbeidsgruppene; vurdere forholdet mellom nye utdanningstilbud og det allerede etablerte utdanningstilbud MSc in Telemedicine and e-health (komplementaritet, konkurranse, undervisningsspråk, muligheter for tverrprofesjonell nyskapning); gjennomføre markedsundersøkelser for mulige nye studietilbud blant ansatte i kommunehelsetjenestene i landsdelen og blant helsefaglige bachelorstudenter ved UiT og HiN; utarbeide anbefalinger til styrene angående prioritering og periodisering av nye helseteknologiske studietilbud; gjøre et utredningsarbeid i forhold til laboratoriefasiliteter; søke om ekstern finansiering for utviklings- og etableringsfasen av nye studietilbud samt markedsføring. 4. Kostnader for egne ansatte i fase to av arbeidet dekkes av egen institusjon.

23 Bakgrunn for saken: Helseteknologiutvalget ser et voksende kompetansebehov for teknologisk kompetente helsearbeidere i kommunehelsetjenesten. I større grad enn tidligere vil det også være behov for helse og omsorgskompetente ingeniører som i tverrprofesjonelle prosjekt- og ambulante team involveres i utformingen av skreddersydde og tilpassede helseteknologiske løsninger for pasienter som i økende grad forventes å mestre sitt liv og sin sykdom hjemme. Den teknologiske utviklingen innen spesialisthelsetjenesten, hvor det medisinsk-teknologiske utstyret blir stadig mer avansert og spesialisert, vil kreve tilgang på (sivil)ingeniører som har innsikt i både de teknologiske og helsemessige utfordringene som denne teknologien representerer. Spektret av kompetanseprofiler strekker seg fra innovasjon og endring i måten å organisere helse- og omsorgstjenester på, via telemedisinske og digitale løsninger til mer tradisjonell medisinsk teknologi. Universitet i Tromsø og Høgskolen i Narvik har gode muligheter til i felleskap å utvikle et unikt helseteknologisk utdanningstilbud som ikke bare møter samfunnets nåværende og fremtidige behov i Nord-Norge, men som er nyskapende i landet og kan rekruttere studenter fra hele Norge og andre nordiske land. UiT har et etablert mastergradsprogram i telemedisin og e-helse som består av to løp; ett løp med et helsefokus, som rekrutterer studenter med en helsefaglig bachelorutdanning, og ett løp med et teknologifokus, som rekrutterer studenter med en bachelorutdanning i teknologi. MSc Telemedicine and e-health undervises på engelsk og rekrutterer studenter fra hele verden. Kapasiteten i programmet er ikke stor nok til å kunne dekke det voksende behovet for helseteknologisk kompetanse innen helse- og omsorgstjenesten. Dessuten treffer det bare delvis det brede spektret av helseteknologisk kompetanse som samfunnet etterspør. På begge sider et det behov og rom for nye utdanningstilbud som ikke dupliserer men supplerer det eksisterende utdanningstilbudet. Innovasjon i omsorgstjenester vil innebære en kombinasjon av teknologiske fag og helse- og samfunnsvitenskapelige fag, og vil være rettet mot kompetansebehovet i kommunehelsetjenesten under og etter samhandlingsreformen. Valg av undervisningsspråk for de nye utdanningstilbudene må vurderes. Helseteknologiutvalget anbefaler styrene ved Høgskolen i Narvik og ved Universitet i Tromsøs Helsevitenskapelige fakultet å fortsette arbeidet i en fase to. I henhold til årshjulet i universitets- og høgskolesektoren må styrevedtak angående utlysning av nye utdanningstilbud med oppstart høsten 2013 fattes i november/desember Dette betyr at fase 2 må være kort, 3-4 måneder, og strekke seg fra august til oktober. Utvalget henviser ellers til vedlagte repport.

24 Helseteknologi i Nord Rapport fra arbeidsutvalg for utredning av studietilbud innen helseteknologi avgitt til styrene ved UiT/Helsefak og HiN dd Innhold Kapittel 1. Innledning... 2 Kapittel 2. Oppsummering, konklusjon og anbefalinger... 3 Kapittel 3. Begreper og begrepsbruk... 5 Kapittel 4. Styrende og retningsgivende utredninger og stortingsmeldinger i helsetjenesten og utdanningssektoren... 8 Kapittel 5. Kartlegging av framtidig kompetansebehov innenfor helsetjenestene Kapittel 6. Etablerte eller planlagte helseteknologiske studietilbud i Norge Master of Science in telemedicine & e health, UiT Studietilbud andre steder i Norge Studietilbud som ikke lenger er i drift Noen mulige suksesskriterier Kapittel 7. Behovet og muligheter for en ny utdanning innen helseteknologi i Nord Norge Kapittel 8. Skisse av to nye utdanningstilbud i helseteknologi Skisse av Helseteknologi I: en master i Helseteknologi og Innovasjon i Omsorgstjenester Master i medisinsk teknologi Kapittel 9. Organisering og finansiering av et studietilbud i helseteknologi i et samarbeid mellom UiT og HiN Vedlegg 1: Eksempler på definisjoner av ulike helseteknologiske begreper Vedlegg 2: Emner i Master of Science in Telemedicine & e Health Vedlegg 3: Aktuelle emner fra HiN, Avdeling for teknologi

25 Kapittel 1. Innledning Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Narvik vedtok i desember 2011 felles styresak «Etablering av HiN-UiT-utvalg for utredning av studietilbud innen helseteknologi». Arbeidsutvalget har vært sammensatt av: Øystein Jensen, virksomhetsleder medisinsk-teknologisk virksomhetsområde, Oslo Universitetssykehus HF (OUS). Utvalgsleder. Christian Tronstad, forsker, medisinsk-teknologisk virksomhetsområde, OUS. Gunnar Hartvigsen, professor informatikk, Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Universitetet i Tromsø (UiT). Aud Obstfelder, førsteamanuensis helse og omsorgsfag, Det helsevitenskapelige fakultet, Institutt for helse og omsorgsfag, UiT. Gunnar Ellingsen, professor klinisk medisin, Det helsevitenskapelig fakultet, Institutt for klinisk medisin, UiT. Per Hasvold, forsker, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST), Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN). Magne Nicolaisen, regiondirektør, KS Nord-Norge. Raymond Kristiansen, førsteamanuensis teknisk kybernetikk, Avdeling for teknologi, Høgskolen i Narvik (HiN). Ger Wackers, førsteamanuensis, Avdeling for helse og samfunn, HiN. Anne Gjerløw, kontorsjef, Avdeling for helse og samfunn, HiN. I mandatet heter det at utvalgets innstilling bør adressere følgende områder: 1. Behovet for nye utdanningstilbud i helseteknologi i det norske samfunnet; behovet i Nord-Norge bør vektlegges spesielt. 2. Skissere kompetanseprofiler / læringsutbytte for funksjoner på ulike nivå. 3. Utrede til hvilke brede grunnutdanninger disse nye utdanningene kan knyttes, samt beskrive hvilke som bør være viktige bidragsytende fagområder til disse utdanningene. 4. Kartlegge norske utdanningstilbud i grensesnittet mellom helse og teknologi som allerede er etablert i Norge eller som er under utvikling. 5. Skissere hvordan nye utdanningstilbud i helseteknologi ved HiN/UiT kan profileres i forhold til utdanningstilbud som allerede finnes eller er under utvikling ved andre utdanningsinstitusjoner; hvordan nye utdanningstilbud i helseteknologi kan organiseres tverrprofesjonelt og desentralt; hvordan leverandører av velferdsteknologier kan involveres i nye utdanningstilbud; hvordan simuleringer i form av dataprogram, omsorgs- eller bolaboratorier, demonstrasjonsleiligheter og lignende kan brukes for praktisk hands on undervisning, trening og øving i praktiske situasjoner. 2

26 6. Fremme anbefalinger angående ulike måter å organisere og finansiere slike utdanningstilbud i helseteknologi på ulike nivåer, i form av et samarbeid mellom Høgskolen i Narvik og Universitetet i Tromsø. Utvalget har tolket mandatet slik: Vi skal Gi en kort oversikt over noen utredninger som omhandler / gir politiske føringer knyttet til utviklingen i helsetjenestene Vurdere framtidig kompetansebehov innenfor helsetjenestene Vurdere samfunnets behov for utdanning innenfor helseteknologi, med fokus på Nord Norge Undersøke hvilke studietilbud som finnes / er planlagt igangsatt innenfor fagområdet i Norge Vurdere behovet for en ny utdanning innen helseteknologi i Nord Norge Beskrive innhold i en ny utdanning i helseteknologi Beskrive organisering og finansiering av et studietilbud i helseteknologi i samarbeid mellom UiT og HiN Arbeidsutvalget hadde sitt første møte 21. februar Utvalget har hatt i alt fire møter; to avviklet ved UiT og ett ved HiN. Siste møte ble holdt i Oslo i etterkant av helseministerens Helsekonferansen 2012 med tema «Samhandlingsreformen vi er i gang», hvor flere av utvalgets medlemmer deltok. Vi har også avviklet telefonmøte. Arbeidsutvalget har hatt som målsetting å levere sin rapport medio mai Kapittel 2. Oppsummering, konklusjon og anbefalinger Helseteknologiutvalget ser et voksende kompetansebehov for teknologisk kompetente helsearbeidere i kommunehelsetjenesten. I større grad enn tidligere vil det også være behov for helse og omsorgskompetente ingeniører som i tverrprofesjonelle prosjekt- og ambulante team involveres i utformingen av skreddersydde og tilpassede helseteknologiske løsninger for pasienter som i økende grad forventes å mestre sitt liv og sin sykdom hjemme. Den teknologiske utviklingen innen spesialisthelsetjenesten, hvor det medisinsk-teknologiske utstyret blir stadig mer avansert og spesialisert, vil kreve tilgang på (sivil)ingeniører som har innsikt i både de teknologiske og helsemessige utfordringene som denne teknologien representerer. Spektret av kompetanseprofiler strekker seg fra innovasjon og endring i måten å organisere helse- og omsorgstjenester på, via telemedisinske og digitale løsninger til mer tradisjonell medisinsk teknologi. Universitet i Tromsø og Høgskolen i Narvik har gode muligheter til i felleskap å utvikle et unikt helseteknologisk utdanningstilbud som ikke bare møter samfunnets nåværende og fremtidige behov i Nord-Norge, men som er nyskapende i landet og kan rekruttere studenter fra hele Norge og andre nordiske land. 3

27 UiT har et etablert mastergradsprogram i telemedisin og e-helse som består av to løp; ett løp med et helsefokus, som rekrutterer studenter med en helsefaglig bachelorutdanning, og ett løp med et teknologifokus, som rekrutterer studenter med en bachelorutdanning i teknologi. MSc Telemedicine and e-health undervises på engelsk og rekrutterer studenter fra hele verden. Kapasiteten i programmet er ikke stor nok til å kunne dekke det voksende behovet for helseteknologisk kompetanse innen helse- og omsorgstjenesten. Dessuten treffer det bare delvis det brede spektret av helseteknologisk kompetanse som samfunnet etterspør. På begge sider et det behov og rom for nye utdanningstilbud som ikke dupliserer, men supplerer det eksisterende utdanningstilbudet. Innovasjon i omsorgstjenester har et sterkt innslag av helseog samfunnsvitenskapelige fag og er rettet mot kompetansebehovet i kommunehelsetjenesten under og etter samhandlingsreformen. Valg av undervisningsspråk for de nye utdanningstilbudene må vurderes. Helseteknologiutvalget anbefaler styrene ved Høgskolen i Narvik og ved Universitet i Tromsøs Helsevitenskapelige fakultet å fortsette arbeidet i en fase to. I henhold til årshjulet i universitets- og høgskolesektoren må styrevedtak angående utlysning av nye utdanningstilbud med oppstart høsten 2013 fattes i november/desember Dette betyr at fase 2 må være kort, 3-4 måneder, og strekke seg fra august til oktober. Utvalget anbefaler styrene å etablere tre arbeidsgrupper som jobber parallelt. 1. En faglig arbeidsgruppe som utarbeider fagplan og emnebeskrivelser for en helseteknologisk mastergradsutdanning i Innovasjon i omsorgstjenester (foreløpig arbeidstittel). Arbeidsgruppen settes sammen av fagpersonale fra Avdeling for helse og samfunn ved HiN og fra Institutt for helse- og omsorgsfag ved Helsefak/UiT. 2. En faglig arbeidsgruppe som utreder og utarbeider fagplan og emnebeskrivelser for en master i Medisinsk teknologi. Dette mulige utdanningstilbudet bygger på et samarbeid som involverer Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus i tillegg til relevante fagmiljø og fakulteter ved UiT, Avdeling for teknologi ved HiN og Universitetssykehuset i Nord-Norge. Dette må reflekteres i arbeidsgruppens sammensetning. 3. En administrativ arbeidsgruppe som utarbeider avtaleverket mellom UiT og HiN og eventuelt UiO/OUS og UNN og som ser på kapasitetsspørsmålet (personell). Det arbeidet må gjøres parallelt med utarbeidelsen av fagplaner for å kunne legge frem beslutningsgrunnlaget for styrene i november/desember Utvalget anbefaler at hver av arbeidsgruppene peker ut en leder og arbeidsgruppelederne danner en styringsgruppe. Styringsgruppen bør utvides med representanter fra KS og NHO. Styringsgruppen skal: - koordinere og integrere arbeidet i arbeidsgruppene; - vurdere forholdet mellom nye utdanningstilbud og det allerede etablerte utdanningstilbud MSc in Telemedicine and e-health (komplementaritet, konkurranse, undervisningsspråk, muligheter for tverrprofesjonell nyskapning); 4

28 - gjennomføre markedsundersøkelser for mulige nye studietilbud blant ansatte i kommunehelsetjenestene i landsdelen og blant helsefaglige bachelorstudenter ved UiT og HiN; - utarbeide anbefalinger til styrene angående prioritering og periodisering av nye helseteknologiske studietilbud; - gjøre et utredningsarbeid i forhold til laboratoriefasiliteter; - søke om ekstern finansiering for utviklings- og etableringsfasen av nye studietilbud samt markedsføring. Kapittel 3. Begreper og begrepsbruk Etter hvert har det vokst fram en underskog av begreper relatert til helse og teknologi å gjøre. De samme ordene får forskjellige definisjoner i ulike publikasjoner (se vedlegg 1 for noen eksempler). Det finnes ikke én autoritativ kilde eller definisjon. I tillegg brukes de samme begrepene forskjellig i ulike sammenhenger, og begrepsbruken har forandret seg over tid. Her har vi begreper som e-helse, IKT i helse- og omsorgstjenestene (helse-ikt), telemedisin, omsorgsteknologi, velferdsteknologi, og nå helseteknologi. Utvalgets gjennomgang av ulike begreper viser at å prøve å finne den ene riktige definisjonen er ikke veien å gå. (Se vedlegg 1 for utkast til definisjoner). I litteraturen kan introduksjonen og bruken av de enkelte begreper spores tilbake historisk. Av de nye begreper var e-helse, helse-ikt og telemedisin først ute. De reflekterer den store digitaliseringen som ble gjennomført i samfunnet og i helsetjenesten. Både telemedisin og e- helse var brukt før overgangen til digital teknologi. Telemedisin kan spores tilbake til tidlig digital kommunikasjon. E-helse ble i tidlig fase brukt om direkte pasientrettede tjenester med overføring av analoge signaler. Interessen for begrepene telemedisin og e-helse vokste enormt med digitaliseringen av medisinsk instrumentering og digitale kommunikasjonsformer. Datastyrte systemer har utvidet potensialet og bruksområdet til elektromekaniske systemer. Med introduksjon av trådløse systemer forsvant avhengigheten av en materiell infrastruktur som besto av kabler og ledninger. Produserte data kan nå overføres trådløst over store avstander, noe som medfører nye problemstillinger angående datasikkerhet. IKT er blitt en viktig del av samfunnets infrastruktur, ikke bare i helsetjenesten men også i andre sektorer, fra bankvesenet til myndighetenes tjenester og styringssystemer. Systemene er komplekse og funksjonene mange. For eksempel kan elektroniske pasientjournaler bli brukt av leger i behandlingsvirksomhet samtidig som ledelsen på institusjonsnivå kan trekke ut data i anonymisert form og bruke disse i styring av driften. Myndighetene kan bruke dataene som grunnlag for å publisere kvalitets- og effektivitetsprofiler av sykehus. Når borgerne, som konsumenter av offentlige helsetjenestetilbud, skal effektuere sine pasientrettigheter kan slike profiler være nyttige. IKT er viktig, men helseteknologi kan ikke reduseres til IKT eller digitale teknologier. Telemedisin kan defineres som undersøkelse, overvåkning, behandling og administrasjon av pasienter og personale via systemer som gir umiddelbar tilgang til ekspertise og pasientinformasjon uavhengig av hvor pasienten eller relevant informasjon er geografisk 5

29 plassert. 1 Begrepene omsorgsteknologi og velferdsteknologi er nyere og reflekterer en forskyvning i brukere. Omsorg er et begrep som er knyttet til kommunehelsetjenesten (primærhelsetjenesten eller omsorgssektoren). Men vi ser i dag introduksjon av omsorgsteknologier som kobler pasientenes hjem sammen med spesialisthelsetjenesten uten involvering av fastlegen eller hjemmetjenesten. Velferdsteknologi er et enda bredere begrep og er i stor grad knyttet til Hagen-utvalgets NOU Innovasjon i omsorg. Velferdsteknologi omfatter også teknologier som ikke har direkte med helse eller omsorg å gjøre, men som gjør det mulig for folk å bo lengre hjemme på en trygg og verdig måte. Det er teknologier som allerede i dag finnes i folks hverdag, men som blir til omsorgsteknologi når folk blir eldre og et behov for omsorg, mestring og oppfølging trer frem. Det handler for eksempel om mobile telefoner, som i dag er mye mer enn telefoner, og nettbrett. De danner en teknologisk plattform og utvikler en teknologisk, digital kompetanse hos brukeren som igjen danner grunnlaget for nye former for omsorg-på-avstand, for eksempel gjennom utvikling av nye applikasjoner for selvregulering av diabetes eller for elektroniske konsultasjoner med helsepersonell med lyd-og-bilde kommunikasjon. Videre er det påfallende at teknologi i mange diskusjoner om helse eller samhandlingsreformen ikke blir nevnt. Helse Nord RHFs kartlegging av fremtidige kompetansebehov nevner for eksempel ikke behovet for medisinske teknologer i det hele tatt. Helse Nord fokuserer på kompetansebehovet i de omsorgsytende funksjoner og yrkesgrupper. Teknologi blir en del av infrastrukturen, en del av rammen, sammen med lov- og regelverk og finansieringsordninger. På samme måte som veinettet er infrastruktur for biltrafikken, som vi ønsker skal flyte smidig og sikkert også i et stort trafikktilbud, så er teknologi en del av infrastrukturen for helsehjelpen som defineres i mellommenneskelige termer, mellom pasient og helsearbeider. Infrastrukturen er imidlertid ikke passiv. På samme måte som lov- og regelverk og finansieringsordninger er også teknologi virkningsfull. Om begrepet helseteknologi Helseteknologiutvalget har diskutert forholdet mellom helse og teknologi i hele bredden av landskapet skissert ovenfor; fra medisinsk teknologi, via telemedisin og omsorgsteknologi til grenselandet med velferdsteknologi. Helseteknologi er ikke ment som det nyeste skuddet i underskogen av begreper. Det er mer overordnet. Helseteknologi er ett ord satt sammen av to: helse og teknologi. Begge to er de mest generelle ord som kan tenkes. Men å sette dem sammen i ett ord, helseteknologi, betyr at de alltid skal ses i sammenheng med hverandre. GPS-teknologi brukt i navigasjonssystemer for biler er ikke direkte helserelevant, men den samme teknologien brukt i sporingssystemer for eldre er en helseteknologi, som møter personvernloven som ikke tillater sporing av personer. Bruk av 1 Denne definisjonen benyttes av Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, den skriver seg fra Advanced Informatics in Medicine fra Kilde: (sist aksessert: ). 6