KOMMUNEPLANENS AREALDEL PLANBESKRIVELSE

Transkript

1 KOMMUNEPLANENS AREALDEL PLANBESKRIVELSE Revidert

2 INNHOLD 1 INNLEDNING GENERELT BAKGRUNN PLANPROSESS PLANFORSLAGET PLANKARTET BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLANER PLANTEMAER FORHOLD TIL GJELDENDE PLANER OG GRENSE FOR AREALFORMÅL SMÅKRAFTVERK UTBYGGINGSAVTALE TILGJENGELIGHET FOR ALLE (UNIVERSELL UTFORMING) KULTURMINNER OG KULTURMILJØ PLANKRAV KRAV OM OPPARBEIDING OG REKKEFØLGE GENERELLE BESTEMMELSER TIL BYGGEOMRÅDER FRITIDSBEBYGGELSE FRITIDS- OG TURISTFORMÅL RÅSTOFFUTVINNING IDRETTSANLEGG FRITIDS OG TURISTFORMÅL ANDRE TYPER BEBYGGELSE OG ANLEGG LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER SAMT REINDRIFT BUER; KOIER OG NAUST I LNFR-OMRÅDER SPREDT BOLIGBEBYGGELSE SB I LNFR OMRÅDER OMRÅDER LANGS VASSDRAG FRILUFTSOMRÅDER FLO FARESONER SIKRINGSSONER HENSYNSSONER... 9 VEDLEGG TIL PLANBESKRIVELSEN Vedlegg nr 1 - Utbyggingsavtale Vedlegg nr 2 - KU - vurdering Vedlegg nr 3 - Innspill (sammenfattet) Vedlegg nr 4 ROS_KP-Engerdal 2

3 PLANBESKRIVELSE 1 INNLEDNING 1.1 Generelt Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Kommunen skal i følge plan- og bygningslovens 11-5 ha en arealdel for hele kommunen. Denne utgjør en del av kommunens langsiktige planlegging, og skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Arealdelen skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk. I tillegg skal det vises hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Den vedtatte kommuneplanens arealdel har en rettsvirkning som gjør at tiltak etter plan- og bygningslovens 1-6 ikke må være i strid med planens arealformål og generelle bestemmelser, samt bestemmelsene knyttet til arealformål og hensynssoner. Engerdal kommune har, i forbindelse med revisjonen av kommuneplanens arealdel, blant annet benytte følgende planer, retningslinjer og føringer for arbeidet: 1 - St.meld. nr. 29 ( ): Regional planlegging og arealpolitikk - Sikre samfunnet arealer til ulike utbyggingsformål - Sikre at arealplanleggingen ivaretar hensyn til helse, trivsel og gode levekår - Sikre at planlegging og arealbruk skjer med tanke på en økologisk bærekraftig utvikling - Ivareta biologisk mangfold som en premiss i planleggingen - Integrere estetisk hensyn, landskaps- og kulturminneverdier i planleggingen - Legge til rette for rekreasjon og friluftsliv, spesielt for barn og unge - Ivareta behovene til grupper med spesielle arealkrav Hensynet til biologisk mangfold, utbyggingspolitikk og transportsystem, jordvern, estetikk og landskapsbilde samt hensynet til funksjonshemmede blir ilagt særlig stor vekt i meldingen. Gjennom konsekvensutredning og helhetlige vurderinger mener kommunen at det er tatt hensyn til mye av dette. 2 - St.meld.nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Av stortingsmeldingen fremgår det nasjonale mål som skal ivaretas i kommunens planlegging av fritidsbebyggelse. Stortingsmeldingen peker på følgende som kommunene bør legge vekt på gjennom kommuneplanen: - Sikring av viktige landskaps-, natur og kulturvernverdier og allmennhetens muligheter til ferdsel og flerbruk. - Næringsmessige mål, organisering og bruk av utbyggingsavtaler. - Antall, størrelse, standard og holdning til bruksendringer for de enkelte deler av kommunen. - Opprydding i eldre, ikke gjennomførte hytteplaner. - Løsninger for energibruk, vann/ avløp, veger, parkering og motorferdsel m.v. - Aktiv deltakelse i planprosessene fra befolkning, hytteeiere, grunneiere, næringsliv og myndigheter. 3 - Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, 20. august 1993 Noen hovedprinsipper legges til grunn for planleggingen, blant annet: - Det skal legges til rette for at transportbehovet kan begrenses - Det skal legges vekt på løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål - Det bør tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og LNFR-områder og en bør søke å samle naturinngrepene mest mulig. Transportdimensjonen i dette kan være en utfordring for en kommune som Engerdal, med store avstander og med mål om å opprettholde livskraftige grendesamfunn. Gjennom valg av nye hytteområder/ utbyggingsområder kan man imidlertid legge stor vekt på nærhet til bygda og å samle inngrep mest mulig. 4 - Fylkesplan for Hedmark Retningslinjer for regionalt og kommunalt plan- og utviklingsarbeid i Hedmark 6 - Kommuneplanens samfunnsdel ( ) Visjon Med naturen i sentrum, framtida bygges, arbeidsplasser skapes og trivsel trygges. 3

4 Hovedmålsettinger - Begrense nedgangen i folketallet til et nivå som gjør det mulig å opprettholde levende lokalsamfunn, og bevare og videreutvikle tjenestetilbudet i kommunen. - Opprettholde hovedtrekkene i det nåværende bosettingsmønster. - Gjennomføre stedsutviklingsprosjekter for Drevsjø og Engerdal sentrum, hvor målet skal være best mulige lokalsentra, som er attraktive også for innflyttere. - Legge til rette for at det kan skje ny boligbygging i alle grender. - Videreutvikle positive møtesteder og aktivitetstilbud både for barn, ungdom og voksne. - Videreutvikle gode oppvekstmiljøer for barn og ungdom. Ungdommen må trives og få lyst til å bosette seg i sin hjemkommune. - Oppmuntre ungdommen til å ta utdannelse som samsvarer med de jobbmuligheter som vil være i Engerdal i framtida. - Satse på å bevare og videreutvikle et livskraftig næringsliv. - Klare å opprettholde Engerdal som egen kommune, samtidig som vi finner praktiske samarbeidsløsninger på tvers av kommune- eller riksgrensene når dette er naturlig. Satsingsområder - Engerdal ei bygd som viser omsorg - Oppvekstmiljø og identitet i ei bygd i endring - Kultur- og Næringsutvikling - Balansert og bærekraftig areal- og naturressursbruk 7- Kommunedelplan fritidsbebyggelse ( ) 8 - Energi og klimaplan (2009) Overordnet målsetning Den overordnede målsetningen er å gjøre Engerdal kommune selvforsynt med fornybar energi til stasjonære formål. Gjennom konkrete tiltak og aktiviteter skal Engerdal kommune, i samarbeid med både regionale og lokale markedsaktører, bidra til en bedre energieffektivitet og økt bruk av lokale energiressurser. 9 - Strategisk næringsplan for Engerdal kommune (2010) Hovedsatsingsområder - Reiseliv - Landbruk - Industri - Klima og energi - Oppvekst og skole - Kulturbaserte næringer 10 - Økonomiplan for Engerdal kommune ( ) Økonomiplan er en del av kommuneplanens kortsiktig del. Den gjelder for neste fire års periode, men skal rulleres hvert år. Kommuneplans langsiktig del gjelder for neste 12 årsperiode og rulleres en gang per kommunestyreperiode. Økonomiplanen utgjør grunnlaget for de enkelte årsbudsjett, som i neste omgang evalueres av regnskap og årsberetning som igjen legges til grunn for rullering av neste økonomiplan. Økonomiplanene er et redskap som skal gjøre det mulig å binde planene sammen og knytte dem til de finansielle mulighetene kommunen har, eller regner med å skaffe seg. Det knytter seg større usikkerhet til planer som gjelder for flere år frem i tid enn til et årsbudsjett. Det er derfor naturlig at økonomiplanen er enklere og mindre detaljert enn årsbudsjettet. Det betyr at det her vil være naturlig å fokusere på rammer og større enheter av inntekts- og utgiftstyper. Økonomiplanen er dermed en forenklet oversikt over ressursanskaffelser og ressursanvendelse på lengre sikt. 1.2 Bakgrunn Den eksisterende kommuneplanen for Engerdal ( ), ble vedtatt Kommuneplanens samfunnsdel ( ) ble vedtatt Grunnet mange innspill og stor interesse knyttet til utvikling av fritidsbebyggelse, ble det utarbeidet en kommunedelplan for fritidsbebyggelse, som ble vedtatt i kommunestyret den mai 2010 ble det utarbeidet en kommuneplanstrategi med planprogram som grunnlag for utarbeidelse av ny kommuneplan; arealdel og samfunnsdel. Kommuneplanstrategien ble gjennomført med flere arbeidsseminarer der politikere, innbyggere, lag 4

5 og organisasjoner deltok. Planprogram for Engerdal ble vedtatt av kommunestyret den Planprogrammet peker ut følgende satsingsområder: 1. Befolkningsutvikling 2. Verdiskaping 3. Engerdal som god bokommune 4. Engerdal som god oppvekst- og kulturkommune 5. Engerdal som god næringskommune 6. Engerdal som god opplevelses- og aktivitetskommune 7. Engerdal som god service- og tjenesteyter 8. Arealmessig utvikling Det vedtatte planprogrammet gav følgende føringer for hvilke tema som skulle vurderes i revisjonen: Kommunedelplan for fritidsbebyggelse ble vedtatt med en total utbyggingsreserve på hyttetomter. Det åpnes for en vurdering av mindre utvidelser, justeringer eller fortetting av eksisterende hytteområder. Videreutvikling av reiselivsområdet ved Femundsenden Videreutvikling av reiselivsområdet ved Elgå brygge Vindmøllepark på Gråhøgda Videreutvikling av Engerdal sentrum Videreutvikling av Engerdal Østfjell med aktivitetsområder, skiløyper med mer. Oppheving av gamle reguleringsplaner som ikke lengre er aktuelle For nye utbyggingsområder vil Engerdal kommune stille krav om grunneiersamarbeid der det er behov for dette, for å sikre tilgang til friarealer. Kommunestyret vedtok den følgende: 1. Kommuneplanstrategi 2010 m/planprogram legges til grunn for det videre arbeid med Kommuneplan for Engerdal kommune 2. Planutvalget etableres som styringsgruppe 3. Planutvalget godkjenner rammer for det videre arbeidet, endelig prosjektplan og sammensetning av arbeidsgrupper 4. Kommuneplan forutsettes behandlet og endelig vedtatt i kommunestyret i mars Planprosess Varsel om oppstart av arbeid med revisjon av kommuneplanen for Engerdal , ble annonsert , med svarfrist Ved svarfristens utløp, var det innkommet ca 40 innspill til oppstartsvarselet. Sommeren og høsten 2011 ble det gjennomført flere grendemøter og møter med Formannskapet. I tillegg ble det gjennomført befaringer knyttet til noen av de mottatte innspillene. Grunnet kommunevalget, ble det besluttet å stoppe planprosessen frem til nytt kommunestyre var på plass. Planprosessen ble gjenopptatt sommeren 2012, med ny høringsfrist Samtidig ble det valgt å prioritere arealdelen fremfor samfunnsdelen. Det ble i løpet av sommeren foretatt enkelte befaringer og flere møter knyttet til mottatte innspill. Kommuneadministrasjonen har i tillegg gjennomført møte med BUR for innspill og deltakelse i planprosessen. Totalt innkomne innspill til revisjonen av kommuneplanen er 51. Alle innspillene er gjennomgått, vurdert og diskutert med kommuneadministrasjonen og Formannskapet. En sammenfatning av innspillene og vurderingen av disse er vist i vedlegg nr 3. 5

6 2 PLANFORSLAGET Planforslaget inneholder plankart, bestemmelser og retningslinjer og planbeskrivelse med KU. 2.1 Plankartet Plankartet er utarbeidet med bakgrunn i kartgrunnlag N50 - FKB, og fremstilt i målestokk 1: Kartet viser hovedprinsippene for bruken av arealene i kommunen. Kommunedelplan for fritidsbebyggelse blir foreslått opphevet og områdene innarbeidet i kommuneplankartet. 2.2 Bestemmelser og retningslinjer Forslag til bestemmelser og retningslinjer er videreført, men oppdatert, fra gjeldende kommuneplan. Dette fordi det er vurdert som nødvendig at kommuneplanen skal kunne være et bedre og mer reelt styringsdokument. Bestemmelsene er juridisk bindende, mens retningslinjene er av veiledende karakter og skal gi signaler om hvilken praksis Engerdal kommunen vil føre. 2.3 Planbeskrivelse Planbeskrivelsen gir en oversikt og beskrivelse av temaene i planforslaget. Vedlagt planbeskrivelsen er også en oversikt over alle innspill som er mottatt, samt KU for nye byggeområder som er foreslått i planforslaget. 2.4 Reguleringsplaner Alle reguleringsplaner er tatt inn som fortsatt gjeldende, og er fremstilt med hensynssone jf. pbl 11-8 bokstav f i plankartet. Oversikt over gjeldende planer fremgår av planbestemmelsene. Kommunen har noen områder der det er utarbeidet disposisjonsplaner. Her er kart og bestemmelser ofte lite konkrete. Plankrav til disse områdene blir videreført i ny plan. Kommuneplanen med bestemmelser gjelder fremfor disposisjonsplanene, og det åpnes ikke for nye tiltak i disse områdene før reguleringsplan er utarbeidet. 3 PLANTEMAER 3.1 Forhold til gjeldende planer og grenser for arealformål Vedtatt kommuneplan skal gjelde foran kommunedelplan fritidsbebyggelse og bebyggelsesplaner. Kommuneplanen skal gi en overordnet arealoversikt for hele kommunen. Figurene på plankartet er lagt inn på kartgrunnlag N50, og avgrensingen av disse er ikke eksakt. Derfor forutsettes det at endelig planavgrensing skal skje ved utarbeidelse av reguleringsplan. 3.2 Småkraftverk Kommunen ønsker å stille krav om reguleringsplan for kraftverk som ikke er konsesjonsbelagt. Fordi man ikke har full oversikt over framtidige kraftverk i kommunen, er det ikke ønskelig eller mulig å kartfeste steder hvor småkraftverk kan være aktuelt. Bestemmelsen om å åpne for småkraftutbygging kommer som følge av innspill til kommuneplanprosessen. 3.3 Utbyggingsavtale I tilknytning til utarbeidelse og gjennomføring av reguleringsplaner, kan det inngås utbyggingsavtaler mellom kommunen, grunneier og/eller utbygger. Utbyggingsavtalene skal blant annet regulere utbyggingsansvar og bidraget til tiltak. Krav om utbyggingsavtale er i henhold til Kommunestyrevedtak i sak 09/56. Vedtaket finnes i vedlegg nr Tilgjengelighet for all (universell utforming) Universell utforming vil si at flest mulig skal kunne bruke produkter og omgivelser med minst mulig anstrengelse, uten at det er behov for tilpasning og spesiell utforming. Ved hjelp av en generell bestemmelse ønsker man at universell utforming blir et vurderingskriterium ved utforming av fysiske areal, både i plan- og byggesaksbehandling. God tilgjengelig er for øvrig sikret gjennom TEK 10 kap. 12. Destinasjon Femund og Engerdal har utarbeidet en prosjektrapport knyttet til universell utforming og reiselivet. Denne blir mer omtalt under

7 3.5 Kulturminner og kulturmiljø I plan- og byggesaksbehandling er det ønskelig at det blir gjort vurderinger knyttet til kulturminner og kulturmiljø. Bestemmelsen er generell, men det er viktig å vise at dette er noe man ønsker å sette fokus på i saksbehandlingen. Det ble vurdert å ta med alle kulturminner (automatisk freda og andre) i plankartet, men Engerdal kommune har bestemt at det skal utarbeides en egne temaplan/temaplankart som omhandler kulturminner/kulturmiljø, også de samiske. Utarbeidelsen av temakartet vil start på nyåret Plankrav Det stilles krav om reguleringsplan i alle områder som er angitt på plankartet som framtidige byggeområder og for områder hvor det ikke foreligger godkjent reguleringsplan fra før. Dette plankravet gjelder før nye tiltak kan settes i gang (for eksempel bygging av veg, utvidelse av bebyggelse, osv). 3.7 Krav om opparbeiding og rekkefølge Det stilles krav til at vann, avløp, veg og elektrisitet skal være planlagt og etablert før utbygging finner sted. Hyttefelt skal etableres uavhengig av eiendomsgrenser. Dette ut fra at kommunen forventer/krever grunneiersamarbeid ved utvikling av hytteområder. Det listes opp flere byggeområder for fritidsbebyggelse, som skal løse adkomst som hindrer gjennomgangstrafikk gjennom eksisterende byggeområder før utbygging kan finne sted. Dette gjøres for å hindre gjennomgangstrafikk gjennom allerede utbygde områder. For tre områder med fritidsbebyggelse ny, HB 2703 Nålodden, HA 1022 Hovden og HB 2403 Femundsenden Villmarksgrend, kreves det at nærliggende uregulerte område(r) med fritidsbebyggelse inngår, når reguleringsplan skal utarbeides. For HA 1022 Hovden skal hele området (inklusive eksisterende setergrend) inngå i en felles reguleringsplan. Reguleringsplanen skal bestemme antall tomter i området, samtidig som seterpreget i Hovden skal opprettholdes (jf. utarbeidet reguleringsplan for Litlerøåsen). 3.8 Generelle bestemmelser til byggeområder De generelle bestemmelsene til byggeområder omfatter byggeskikk, utforming av boliger samt uteoppholdsområder og lekeplasser. 3.9 Fritidsbebyggelse Bestemmelser knyttet til ulik type fritidsbebyggelse (HA, HB og HC) er i hovedsak de samme som ble vedtatt i kommunedelplan for fritidsbebyggelse (2009). Endring i bestemmelsene omfatter kravet om innlegging av strøm i felt med mer enn 10 hytter for HA og HB. Dette kravet er fjernet. I tillegg er kravet om takvinkel endret til grader (tidligere grader). Under pkt 9.1 i bestemmelsene fremkommer en oversikt over hytteområdene i kommunen (eksisterende og nye). Totalt viser denne oversikten at det er ca 1920 ledige tomter i Engerdal kommune. Det åpnes ikke for utlegging av nye områder for fritidsbebyggelse i denne revisjonen av kommuneplanen. Mange av de mottatte innspillene omfatter ønske om utlegging av nye områder til fritidsbebyggelse. Alle disse innspillene er ikke hensyntatt, da dette ikke er i tråd med føringene for revisjonen. Enkelte innspill er knyttet til en viss fortetting/utvidelse av eksisterende områder for fritidsbebyggelse. Disse er medtatt i revisjonen og omfatter følgende områder: HC 1025 og HC 1026 Molia. Molia ble i kommunedelplan fritidsbebyggelse unntatt rettsvirkning på grunn av innsigelse. Utbyggingsområdene er justert i forhold til et område med biologisk mangfold. Se forøvrig vedlegg nr.2 - KU-vurdering. HC Solheim Hyttegrend - 3. Den sørligste delen av dette området ligger inne som område for fremtidig fritidsbebyggelse. Området utvides mot nord slik at det totalt åpnes for ca 70 nye tomter i dette området. Se forøvrig vedlegg nr.2 - KU-vurdering. 7

8 HB 1111/ Gammelsetra. Ønsket utvidelse mot nordvest med ca 10 tomter (til sammen 125 tomter totalt). Se forøvrig vedlegg nr.2 - KU-vurdering. HB 2403 Femundsenden Villmarksgrend med ca 125 tomter (tilsammen 190 tomter totalt). Se forøvrig vedlegg nr.2 - KU-vurdering. HB 2601 Jonasvollen. Ønsket utvidelse mot sør med ca 13 tomter (til sammen 25 tomter totalt). Se forøvrig vedlegg nr.2 - KU-vurdering Fritids og turistformål Planen opprettholder de eksisterende fritids- og turistformål som er etablert i Engedal. Det er kommet innspill om mindre utvidelse av eksisterende områder for fritids og turistformål. Innspillene knytter seg til områdene: - Båstø camping, Elgå (plan-id FT-18) ønsker utvidelse (ca 15 daa) utenfor regulert område mot nord (Hansodden) for etablering av flere hytter, campingplasser og båtplasser. Det stilles krav om regulering av denne utvidelsen. Se forøvrig vedlegg nr.2 - KU-vurdering. - Isterfossen Camping (plan-id FT-8) ønsker utvidelse av regulert område med ca 15 daa for etablering av utleiehytter og båthavn. Det stilles krav om regulering av denne utvidelsen. Se forøvrig vedlegg nr.2 - KU-vurdering. - Femundsenden (plan-id FT-9) ønsker etableringer av ulike aktiviteter knyttet til fritids og turistformål, samt båtsportsaktiviteter (FLO-6) nordøst for Femunden Pub. Sørenden av Femund er allerede et utbygd område knyttet til fritids og turistformål, og fra kommunens side er det ønskelig at dette utvikles videre. Det stilles krav om regulering av området. Se forøvrig vedlegg nr.2 - KU-vurdering Råstoffutvinning Bestemmelsene knyttet til råstoffutvinning er tredelt. Massetak (som vist i tabell 2) skal ha driftskonsesjon. Dette er massetak som drives på forretningsmessig basis. Nye - og utvidelse av eksisterende massetak, som drives på forretningsmessig basis, skal ha reguleringsplan og driftskonsesjon.. Grustak som benyttes for vedlikehold av lokale veger (seterveger, grendeveger osv) og som samlet får uttak på mindre enn m3, kreves det ikke reguleringsplan og driftskonsesjon for. Uttakene skal etableres slik at de ikke blir visuelt skjemmende. Kommunen kan pålegge reguleringsplan og driftskonsesjon hvis uttaket blir benyttet i kommersiell sammenheng. Det er kommet inn to innspill; et nytt område for massetak og utvidelse av et eksisterende grustak: - Utvidelse av RU1 Fonnåskroken grustak (ca 60 daa) Se forøvrig vedlegg nr.2 - KU-vurdering. - Nytt grustak RU5 Fjellheimen grustak (ca 90 daa) Se forøvrig vedlegg nr.2 - KU-vurdering. - Nytt grustak RU8 Drevsjømoen grustak (ca 170 daa) Se forøvrig vedlegg nr.2 - KU-vurdering Idrettsanlegg Tabell nr 3 viser oversikt over alle idrettsanlegg i Engerdal. Alle anleggene er eksisterende, med unntak av IA6-Alpinanlegget i Molia. For IA6 kreves det utarbeidelse av reguleringsplan. For de øvrige anleggene er det krav om situasjonsplan og byggesøknad hvis nye tiltak ønskes igangsatt Andre typer bebyggelse og anlegg Tabellen viser oversikt over alle eksisterende anlegg i Engerdal. Anleggene omfatter båtslipper, naustområder og kommunaltekniske anlegg. For tiltak i disse områdene krever kommunen grunneiers samtykke, samt at det skal utarbeides situasjonsplan, som skal godkjennes av kommunen før tiltak igangsettes Landbruks-, natur- og friluftsområder samt Reindrift (LNFR) Store deler av kommunen kommer inn under LNFR - kategorien. LNFR - områder er i planen delt inn i to kategorier. - Områder med vanlig rettsvirkning (LNFR) - Områder for spredt boligbebyggelse (SB) Arealbruksformålet tilsier at det ikke er tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn det som følger av stedbunden næring, altså i hovedsak det som er knyttet til tradisjonell landbruksvirksomhet. Gjennom 11-7 femte punkt bokstav b kan det gis arealformål og bestemmelser til spredt bebyggelse utenom stedbunden næring. 8

9 LNFR - formålet omfatter områder hvor andre verdier enn det som omhandler utbygging er prioritert, det vil si at landbruk, natur og friluftsinteresser skal dominere. Områdene nord for Vurrusjøen og Drevsjøen, samt øst for Femunden domineres av reindrift. Disse områdene er merket med hensynssone reindrift. Like fullt er det en del eksisterende bebyggelse i disse områdene. Derfor er det gitt bestemmelser om utforming og utvidelse av eksisterende bebyggelse Buer, koier og naust i LNFR-områder I utgangspunktet er det i LNFR - områder forbud mot nybygging av boliger og fritidsboliger og næringsbebyggelse som ikke er knyttet til landbruk eller stedbunden næring (jf. Landbruk Pluss). Begrepet stedbunden næring er beskrevet i Landbruk Pluss - veilederen. For mange er imidlertid andre retninger i gårdsdriften enn den stedbundne og tradisjonelle viktig. Dette kan for eksempel være utleie av jakt- og fiskebuer og ellers aktiviteter knyttet til utmarksbasert reiseliv, samt reiseliv knyttet direkte til gårdsbruket. Det er ønskelig at buer og koier i utmarka blir brukt og bevart og gjerne også i tråd med det utvidede landbruksbegrepet i Landbruk Pluss - veilederen. Hovedformålet er å legge til rette for en satsing på en næringsmessig bruk av slike steder, fremfor at det kun går over fra landbruk til fritidsbruk Spredt boligbebyggelse SB i LNFR-områder De eksisterende områdene for spredt boligbebyggelse videreføres fra tidligere kommuneplan. Det er kommet inn et innspill med ønske om også å tillate spredt fritidsbebyggelse innen områdene med SB. Innspillet er ikke tatt til følge, da det politisk ikke er ønskelig med spredt fritidsbebyggelse i Engerdal Områder langs vassdrag Byggegrensen på 50 meter gjelder både for hovedvassdrag og verna vassdrag. Unntak fra denne byggegrensen er tilbygg, utvidelse og oppføring av frittliggende bygninger der hovedbygg allerede er oppført i samsvar med tidligere reguleringsplaner Friluftsområder - FLO Eksisterende friluftsområder i vann fremgår av tabellen i bestemmelse nr 18. Det er fremkommet et nytt innspill for vannaktiviteter knyttet til Dalsvika Femund (FLO-6). Kommunen krever skriftlig avtale med grunneier, samt situasjonsplan for tiltak som skal godkjennes av kommunen før nye tiltak/aktiviteter kan finne sted. Etter skjønn, knyttet til omfanget av tiltaket, kan kommunen kreve utarbeidelse av reguleringsplan Faresoner Innleggingen av faresoner for skred i planen, er hentet fra webportalen Skrednett.no. Det foreligger ikke flomsonekartlegging for Engerdal kommune Sikringssoner Sikringssone drikkevann Det finnes en sikringssone knyttet til det private vannverket nordvest for Drevsjøen. Innenfor sikringssonen tillates ikke tiltak som kan føre til forurensing av vannkilden Sikringssone grusressurs Grusressurs er en ikke fornybar ressurs som det bør tas spesielle hensyn til i arealplanleggingen. Det er spesielt viktig at ressursen ikke bindes opp ved annen arealbruk som eks. byggeformål. Sikringssonene er tatt fra grus - og pukkdatabasen til NGU Hensynssoner Hensynssoner er et tillegg til formål for å vise til spesielle hensyn som må ivaretas. Det er hovedformålet som ligger til grunn, men hensynssonene viser områder der man bør ta spesielle hensyn. I planforslaget er det brukt hensynssoner for disse formålene: Hensynssone reindrift Hensynssone reindrift er i all hovedsak sammenfallende med grensen for reindriftsforvaltningen. Sonen er lagt utenom områder med bebyggelse og dyrkamark. 9

10 Ut fra møtet med reindriftsforvaltningen i Sør-Trøndelag og Hedmark ( ) ble følgende avklart: - Reindriftskartet for Engerdal skal ligge til grunn for fremstillingen i kommuneplanen. - Hensynssonen skal være sammenfallende med den administrative grensen på reindriftskartet. - Hensynssoneavgrensingen mot sør skal følge det fremtidige reingjerdet på nordsiden av Fv Hensynssonen legges utenom regulerte områder i plankartet. - Det er ikke problematisk med eksisterende grustak (som vist i gjeldende kommuneplan), hvis disse sikres slik at bratte og høye skrenter ikke oppstår i forbindelse med uttak. - Områdene med spredt boligbebyggelse ved Gutu og Valdalen er ikke i konflikt med reininteressene. - Båtferdsel på-, og anlegg tilknyttet Femunden, er lite/ikke problematisk i forhold til reindrifta. - For enkelte områder, som skal få standardheving ved tilrettelegging for bevegelseshemmede (oppgrusing av stier, breddeutvidelse for fremkommelighet med rullestol, ombygging av gapahuker, toalett osv) er normalt ikke problematisk. Ved ønske om nye tiltak innen hensynssone reindrift, skal disse avklars med reindriftsforvaltningen Hensynssone friluftsliv Destinasjon Femund Engerdal har gjennomført prosjektet "Universell Utforming i reiselivet i Engerdal kommune". På bakgrunn av dette prosjektet er det innsendt forslag på 28 områder som ønskes opparbeidet med UU-standard. Opparbeidelsen kan være tiltak som; Oppgrusing av stier og veier for rullestolbrukere, oppsett av gapahuk, utedoer, hvilebenker/plasser, informasjonstavler, fiskeplasser, parkering, enkle brygger for kano/båt osv. Alle innspillene er medtatt i plankartet som hensynssone friluftsliv. Tiltakene kan igangsettes når det foreligger godkjent avtale om opparbeiding fra grunneier, samt at situasjonsplan for områdene er godkjent av kommunen Båndlagte områder Planforslaget viser områder som er båndlagte etter naturvernloven og kulturminneloven. Disse er vist med hensynssoner jf. pbl 11-8 bokstav d. For områder båndlagt etter naturvernloven finner vi 7 områder med naturreservat, 2 områder med nasjonalpark og 1 landskapsvernområde. Det finnes 2 områder som er båndlagt etter kulturminneloven: Verdensarv Røros Bergstad og Circumferensen. Innen verdensarvområdet inngår elementer fra den freda smeltehytta ved Femundshytten Gjeldende reguleringsplaner Reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde er vist med hensynssone etter pbl 11-8 bokstav f og er nærmere angitt i bestemmelsene Rammeplan for avkjørsler Rammeplan for avkjørsler er i hovedsak den samme som for tidligere kommuneplan. Endringene omfatter at alle tidligere riksveger nå er klassifisert om til fylkesveger, samt at Fv653 er klassifisert under "mindre streng holdning". 10