E39 Åsane. Midtbygda - Nordhordlandsbrua. Offentlig områdereguleringsplan med KU

Transkript

1 E39 Åsane. Midtbygda - Nordhordlandsbrua. Offentlig områdereguleringsplan med KU PLANPROGRAM Midtbygda - Nordhordlandsbrua HØRINGSUTGAVE Region vest Bergen kontorsted Planseksjonen Dato: Mai 2011 Revidert:

2 Statens vegvesen Region vest E39 Åsane. Midtbygda - Nordhordlandsbrua. Offentlig områdereguleringsplan med KU Revidert planprogram Mai 2011 Revidert

3 Forord Det skal utarbeides reguleringsplan med konsekvensutredning for E39 gjennom Åsane i Bergen kommune. Planområdet strekker seg fra nord for Glaskartunnelen i sør, gjennom Midtbygda og til Nordhordlandsbrua i nord. Strekningen er ca 8 km lang og består av en dagsone gjennom de sentrale delene av Åsane og to tunneler på strekningen nordvestover mot Klauvaneset og Nordhordlandsbrua på E39. Prosjektet omfatter i tillegg stamvegen E16 innenfor planområdet, lokalvegnettet, C tomten og andre tilliggende arealer. Planprogrammet er utarbeidet av COWI AS på oppdrag for Statens vegvesen Region vest i samarbeid med Bergen kommune. Bergen kommune er ansvarlig planmyndighet for reguleringsplanen og konsekvensutredningen. Konsekvensutredningen skal gjennomføres parallelt med reguleringsplanen for å sikre at planen ivaretar viktige miljøhensyn. Dette planprogrammet inneholder en beskrivelse av historikken i prosjektet og tidligere utredninger. Videre beskrives silingsprosessen som har vært gjennomført i for å komme frem til alternativene som skal bearbeides videre i reguleringsplanfasen. I tillegg gis en definisjon av hvilke temaer som skal inngå i konsekvensutredningen og i hvilket omfang utredningene skal utføres. Planprogrammet gir også en beskrivelse av planarbeidet og mulighetene for medvirkning i dette for publikum. Byrådet vedtok oppstart av planarbeid og å legge planprogram med silingsrapport ut til høring i møte Aktuelle saksdokumenter lå ute til høring i perioden Det kom inn 13 uttalelser fra offentlige høringsinstanser og organisasjoner og 13 merknader fra private grunneiere, næringsdrivende og andre. Planprogrammet er revidert på flere punkt i samsvar med uttalelser og merknader som er kommet inn. Dette er nærmere omtalt i pkt 4.4. Bergen Statens vegvesen Region vest - 2 -

4 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for planarbeidet 4 2 Problembeskrivelse 5 3 Målsettinger Hovedmål for prosjektet Delmål for prosjektet Mål for planprogrammet 6 4 Organisering, planprosess og fremdrift Organisering Planprosess Fremdrift Oppsummering av høring av Planprogram og endringer i Planprogrammet. 9 5 Rammer og føringer Formelt plangrunnlag Andre planer Dimensjoneringskriterier 21 6 Planområdet og aktuelle problemstillinger Planområdet Influensområdet Beskrivelse av planområdet 25 7 Siling av alternativer Innledning Silingsalternativer 30 8 Beskrivelse av tiltaket Alternativ Utbyggingsalternativet 31 9 Utredningsprogram for konsekvensutredningen Forhold til annen planlegging Standard og utforming Trafikk Kollektivtrafikk Gang- og sykkeltrafikk Anleggsteknisk gjennomføring Risiko- og sårbarhetsanalyse Samfunnsøkonomisk analyse Prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser Andre forhold Oppsummering av utredningsbehov Sammenstilling og anbefaling

5 1 Bakgrunn for planarbeidet E39/E16 (Åsaneveien) utgjør hovedveien nordover fra Bergen sentrum. Veien er en del av to viktige transportkorridorer (som beskrevet i Nasjonal Transportplan), korridor 4A, E39 Stavanger-Ålesund, og korridor 5, Oslo-Bergen. Samtidig er det en viktig lokal og regional hovedveg. Det foreligger godkjent kommunedelplan for vegløsningen i Åsane sentrum (kommunedelplan med konsekvensutredning for Åsane nord E39 Midtbygda - Nordhordlandsbrua (september 1999, vedtatt )). Siden vedtaket av denne planen har det skjedd en del viktige endringer av forutsetningene som lå til grunn for den opprinnelige planen. Det gjelder eksempelvis etablering av IKEA og tilhørende toplanskryss i E39/E16 ved Nyborg. Dette, sammen med en ytterligere planlagt utbygging i Åsane sentrum, økt fokus på gode og effektive løsninger for kollektivtrafikk og myke trafikanter og endrede vegstandarder med økte sikkerhetskrav til tunneler, har utløst behov for videre planlegging av vegsystemet i Åsane. Arbeidene med reguleringsplan for E39 gjennom Åsane skal omfatte å revidere deler av løsningene fra kommunedelplanen. Hovedvegnettet innenfor planområdet, koblinger mellom hovedvegnett og lokalvegnett, løsninger for lokalvegnettet, C-tomten og andre tilliggende områder, skal inngå i planen. Sentralt i planarbeidene er en optimalisert innpassing av løsninger for kollektivtrafikken og myke trafikanter. Reguleringsplanen for E39 i Åsane skal ta utgangspunkt i vedtatt kommunedelplan for E39 gjennom området. Dette innebærer at traseen for ny E39 mellom Åsane og Nordhordlandsbrua ligger i hovedtrekk fast, men tilpasses eksisterende planer og planer under utarbeidelse. Forberedende arbeider til reguleringsplanen har pågått siden Det er utarbeidet en silingsrapport (april 2011) som beskriver ulike alternativer av vegsystemet og som har munnet ut i ett alternativ som skal videreføres i reguleringsplanen. Begrunnelse for utarbeidelse av konsekvensutredning Tiltaket er et vedlegg I-tiltak etter forskrift om konsekvensutredning (motorveier og andre avkjørselsfrie veier som er forbeholdt motorisert trafikk) som tilsier at det alltid skal utarbeides konsekvensutredning. I forbindelse med kommunedelplanen for E39 Åsane nord i 1999 ble det utarbeidet en konsekvensutredning der 6 alternativer ble utredet. I tillegg til å være relativt gammel og tilpasset et overordnet plannivå, er det klart at denne utredningen ikke vil være dekkende for alternativet som skal inngå i reguleringsplanarbeidene

6 2 Problembeskrivelse Nytt veg- og transportsystem gjennom de sentrale delene av Åsane reiser en rekke problemstillinger. Disse er knyttet til: hovedvegenes funksjon som TERN-veger, hovedvegenes funksjon som både nasjonal, regional og lokalveg, samspillet med løsninger for kollektivreisende, syklende og gående, vegens beliggenhet tvers gjennom sentrum av Åsane, byutvikling og næringsutvikling/transformasjon fra "kjøpesenter til by" nærføring til boligbebyggelse og områder med natur- og kulturverdier. Både E39 og E16 er sterkt trafikkerte hovedveger i planområdet. E39, også kalt kyststamvegen, går fra Kristiansand via Bergen og Ålesund til Trondheim. E16 går fra Bergen sentrum via Arna og Voss til Sandvika ved Oslo. Lokalt forbinder E39 Bergen med Nordhordland mens E16 er en viktig lokal forbindelse mot Arna og Voss. Vegene har felles trase fra Nygårdstangen i Bergen sentrum til Vågsbotn nord i Åsane. Det foreligger vedtatt kommunedelplan for ny E39 mellom Åsane sentrum og Klauvaneset (ved Nordhordlandsbrua). Her ligger E39 omtrent i dagens trase gjennom Åsane sentrum. Videre mot Klauvaneset er E39 omlagt og går gjennom to tunneler med en kort dagsone ved Ulsetstemma. Det har i lengre tid foregått planlegging av de sentrale områdene av Åsane. Det er også påbegynt utbygging på enkelte delområder. Mest betydningsfullt av pågående utbygginger er IKEA-utbyggingen nord for Nyborgkrysset og tilhørende ombygging av Nyborgkrysset fra rundkjøring til toplanskryss. Videre foregår det planarbeider for flere av delområdene innenfor planområdet, samt for fremføring av bybanen til Åsane. Alt dette påvirker transportetterspørselen og forventede trafikkvolumer noe som igjen legger premisser for planleggingen. Bergen har store utfordringer og målsettinger i forhold til sykkelandelen. Bergen kommune har i sin sykkelstrategi anvist en hovedsykkelveg mellom Åsane og Bergen sentrum. Dette krever spesielt fokus på planlegging av gode sykkelforbindelser sydover men også internt i planområdet. Målsettingen om økt lokal sykkeltrafikk i Åsane krever gode løsninger for syklistene. Sammen med en økt sykkelandel skal det legges til rette for økt kollektivtransport i planområdet. Dette krever at det planlegges gode løsninger for kollektivtrafikken. Med dette forstås god fremkommelighet både på strekninger og i kryss og gode omstigningsmuligheter mellom lokale ruter og mellom lokale og regionale ruter. Valg av prinsipp for kollektivsystem mellom Åsane og Bergen sentrum vil ha betydning for planleggingen i Åsane sentrum

7 3 Målsettinger 3.1 Hovedmål for prosjektet Vegsystemet i Åsane skal utvikles i henhold til hovedprinsippene i kommunedelplan for E39 Midtbygda - Nordhordlandsbrua. Hovedvegnettet skal utformes slik at det sikrer robuste og trafikksikre forbindelser mellom Bergen sentrum, Åsane bydel, Nordhordland og videre nordover, og Arna og videre østover. Vegnettet har også en viktig nasjonal og regional funksjon. Nullvisjonen - "ingen drepte eller alvorlig skadde i trafikken" - skal danne grunnlaget for planleggingen. 3.2 Delmål for prosjektet Følgende delmål gjelder for prosjektet: Hoved- og lokalvegløsningene skal være robuste og gi god trafikkavvikling i lang tid fremover. Det må tas hensyn til fremtidig arealbruk. Lokalvegnettet må ha så stor kapasitet at det ikke oppstår blokkering av trafikken på hovedvegen. De foreslåtte løsningene skal gi et effektivt og publikumsvennlig kollektivsystem, basert på buss eller bybane og buss. Det skal sikres full fremkommelighet for kollektivtrafikken i planområdet. Attraktive og effektive veger for gang- og sykkeltrafikken. Barrierevirkning mellom Åsane sentrum og C-tomten, Nyborg og andre deler av sentrumsområdene skal minimaliseres. En skal så langt mulig unngå å skape vesentlige nye barrierer. Miljøet i form av luftforurensning, trafikkstøy og nærføring til bebyggelse skal, så langt mulig, ikke forverres. 3.3 Mål for planprogrammet Planprogrammet skal avklare: Premisser og målsettinger for prosjektet Hvilke alternativ som skal utredes Hvilke konsekvenser som er vesentlige, og hvordan en tar sikte på å klargjøre disse i planforslaget (og KU) Hvilke tema som er relevant for planarbeidet, og hvilke tema som krever ytterligere kartlegging og utredning Beskrive medvirkningsmulighetene for publikum. Videre skal planprogrammet sikre at konsekvensutredningen fokuserer på forhold som det er nødvendig å få belyst for å kunne bidra til: Beslutningen om og eventuelt på hvilke vilkår prosjektet kan gjennomføres Eventuelt i hvilken rekkefølge utbygging kan gjennomføres - 6 -

8 4 Organisering, planprosess og fremdrift 4.1 Organisering Tiltakshaver Tiltakshaver er Statens vegvesen Region vest. Tiltakshaver står ansvarlig for å utarbeide planprogram, konsekvensutredning og reguleringsplan i samsvar med kravene som blir stilt i Plan- og bygningsloven. Planmyndighet for konsekvensutredningen og reguleringsplanen Planmyndighet for reguleringsplan med konsekvensutredning er Bergen kommune. De er ansvarlige for behandling av konsekvensutredningen og reguleringsplanen etter Plan- og bygningslovens regler. Planmyndighet skal godkjenne planprogrammet for KU. De skal sjekke ut at utredningsplikten er oppfylt og godkjenne konsekvensutredningen. Organisering av planarbeidet Arbeidsgruppe Det er opprettet en arbeidsgruppe som har ansvaret for å gjennomføre utrednings- og planleggingsarbeidet. Arbeidsgruppa består primært av Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og eventuelt konsulent som skal utføre det praktiske planarbeidet. Referansegruppe Det er også opprettet en referansegruppe som skal koordinere planarbeidet mot statlige-, fylkeskommunale-, kommunale retningslinjer og planer, andre lokale planprosjekt m.m. Denne referansegruppa har følgende medlemmer: Statens vegvesen Fylkesmannen i Hordaland Hordaland fylkeskommune Bergen kommune Lindås kommune Meland kommune Eventuell konsulent 4.2 Planprosess Overordnede planer Det er utarbeidet kommunedelplaner for E39 mellom Midtbygda og Nordhordlandsbrua og for Åsane sentrale deler. Disse planene, sammen med utkast til ny kommuneplan for Bergen, utgjør det overordnede plangrunnlaget for reguleringsplanen for E39 Åsane nord. I tillegg er det gjennomført en silingsprosess i forkant av reguleringsplanarbeidene som har munnet ut i ett alternativ for videre bearbeiding i reguleringsplanen Silingsrapport Sammen med planprogrammet legges det ut en silingsrapport for vegsystemet i Åsane. Denne beskriver de alternativene som har vært vurdert i en silingsfase som har pågått parallelt med arbeidet med planprogrammet. I silingsrapporten er det gjennomført en overordnet konsekvensvurdering av alternativene og det er gitt en anbefaling fra Statens vegvesen om hvilket alternativ som skal videreføres i reguleringsplanen. Denne anbefalingen er lagt til grunn ved utarbeidelse av planprogrammet

9 4.2.3 Planprogram Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planen, slå fast hvilke alternativ som skal utredes og hvilke konsekvenser som det er behov for å utrede, samt sikre åpenhet og medvirkning i planprosessen. Forslag til planprogram har vært til høring og lagt ute til offentlig ettersyn. Planprogrammet er revidert på flere punkt som følge av uttalelser og merknader som kom inn i høringsprosessen. Dette blir nærmere omtalt i pkt Reguleringsplan og konsekvensutredning Formålet med konsekvensutredningen er å sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir ivaretatt i utarbeidelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. Statens vegvesen Region vest vil utarbeide konsekvensutredning i tråd med det som står i det fastsatte planprogrammet. Den vil bli sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn. Alle som ønsker det, kan komme med kommentarer til konsekvensutredningen. Parallelt med konsekvensutredningen blir det utarbeidet forslag til reguleringsplan for E39 Åsane nord. Reguleringsplanen vil være en områdeplan, med en detalj-reguleringsplan for vegene. Planforslaget blir sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn sammen med konsekvensutredningen Videre arbeid Når det foreligger godkjent reguleringsplan må tiltaket finansieres før prosjekterings- og byggearbeid kan starte. Det er foreløpig ikke avklart når dette vil starte opp. 4.3 Fremdrift Det er lagte en foreløpig fremdriftsplan med utgangspunkt i status for plansaken pr : Oppstart av reguleringsplanarbeidet varslet og planprogrammet lagt ut til høring Planprogram fastsettes av Bergen kommune 2. kvartal 2012 Reguleringsplan og konsekvensutredning legges ut til høring og offentlig ettersyn I løpet av 2013 Reguleringsplan vedtas av Bergen kommune I løpet av 2014 Denne fremdriftsplanen forutsetter at det ikke oppstår uforutsette forsinkelser i planprosessen, i politisk behandling, og lignende

10 4.4 Oppsummering av høring av Planprogram og endringer i Planprogrammet Innkomne uttalelser og merknader Byrådet vedtok oppstart av planarbeid og å legge planprogram med silingsrapport ut til høring i møte Oppstartsmeldingen med tilhørende Silingsrapport og forslag til Planprogram lå ute til offentlig ettersyn i perioden Det er kommet inn 26 uttalelser og merknader i høringsperioden. Merknader og innspill til Planprogrammet er tatt til etterretning, og Planprogrammet er endret på flere punkt, se omtale i pkt Grunneierne som blir berørt av det nye krysset i Stamskaret protesterer mot løsningen. Det samme gjelder grunneiere som blir berørt av det nye krysset ved Forvatnet. Forøvrig er det delte meninger om hva som er det beste alternativet. Nordhordlandskommunene er opptatt av at vegen bygges så raskt som mulig uten forsinkelser og økte kostnader, og mener derfor at alternativ A2 må velges. Mens de som i dag er utsatt for støy og forurensing i Åsane sentrale deler mener av det må bygges et lokk over motorvegen Endringer i planprogrammet Planprogrammet er revidert som følge av uttalelser og merknader som kom inn i høringsperioden og er endret på følgende punkt: Pkt 4.1 Organisering er omtalt mer detaljert. Meland og Lindås kommuner er tatt inn i referansegruppa i samsvar med ønske i deres uttalelser. Pkt Reguleringsplaner og forslag til reguleringsplaner er supplert med forslag til reguleringsplan for Ulsetstemma næringspark, planid i samsvar med merknad fra Rambøll AS på vegne av R. Svendsen eiendom AS. Pkt 9.4 Kollektivfelt. Supplert utredningstema med punkt om vurdering av kollektivtransportens konkurranseevne i forhold til privatbiler (samsvar med uttale fra Fylkesmannen) og vurdering av løsninger for sammenhengende kollektivfelt (samsvar med uttalelse fra Hordaland fylkeskommune). Pkt 9.5 Gang- og sykkeltrafikk. Supplert utredningstema med vurdering av framkommelighet for gang- og sykkelruter (samsvar med uttalelse fra Hordaland fylkeskommune) Pkt Landskapsbilde og bybilde. Det er presisert at utredning av konsekvenser for landskapsbilde også gjelder Ulsetområdet og Tellevik/Klauvanesområdet (samsvar med merknad fra Rambøll AS). Pkt Nærmiljø og friluftsliv. Supplert utredningstema med vurdering av konsekvensene for økt vegkapasitet på lokalvegsystemene innenfor planområdet i forhold til vegtrafikkstøy, luftkvalitet og vegene som barriere for fotgjengere og syklister (samsvar med uttalelse fra Fylkesmannen) - 9 -

11 Pkt Naturmiljø. Supplert utredningstema med vurdering av hjortens trekkruter og evt. barrierevirkninger i forhold til vegsystem i områdene Ulset og Tellevik/Klauvaneset (samsvar med uttalelse fra Bergen kommune, Grønn etat) Pkt Naturressurser. Supplert utredningstema med pkt om vurdering av eventuelle fiskeressurser i Midtbygdavassdraget (samsvar med uttalelse fra NVE). Pkt Lokal utvikling og arealbruk. Supplere utredningstema med vurdering av vegsystemets barrierevirkning i forhold til byutvikling og løsninger for å dempe denne virkningen (samsvar med uttalelse fra Hordaland fylkeskommune)

12 5 Rammer og føringer 5.1 Formelt plangrunnlag Rikspolitiske retningslinjer RPR for samordnet areal- og transportplanlegging RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen RPR for verna vassdrag RPR om universell utforming Nasjonal Transportplan Overordnet mål for transportpolitikken er beskrevet som følger i NTP : Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Videre er det definert fire områder for hovedsatsing med tilhørende hovedmålsettinger: Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Transportpolitikken skal bygge på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. Transportpolitikken skal bidra til å begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet. Transportområdet skal være universelt utformet. I NTP er det i perioden avsatt 300 mill.kr. til prosjektet KS1 og KVU Kvalitetssikring i tidlig fase (KS1) med konseptvalgutredning (KVU) er en pålagt ordning som omfatter alle statlige tiltak med investeringsramme over 500 mill.kr. I samferdselssektoren gjelder dette både enkelte prosjekt og bypakker. KS1 i forhold til E 39 i Åsane Det er avklart i forbindelse med NTP at E39 Nyborg-Klauvaneset i Hordaland gis unntak fra krav om KS1 1. Begrunnelsen var at prosjektet allerede var kommet langt i planleggingen. KS1 KVU for transportsystemet i Bergensregionen KVU for transportsystemet i Bergensregionen er formelt et statlig dokument, laget på oppdrag av Samferdselsdepartementet i samsvar med bestillingsbrev datert Jf supplerende retningslinjer for Statens vegvesen og Jernbaneverket som ble utarbeidet av Samferdselsdepartementet i notat datert

13 Resultatene fra KVU/høring vil være innspill til kommende rullering av Nasjonal transportplan Dette utredningsarbeidet vil være viktig for vurdering av prinsipper for veg - og kollektivsystemet i Åsane, spesielt i Åsane sentrum. KVU er primo april 2011 sendt til videre behandling i Vegdirektoratet og Samferdsels departementet. Figur 1 "Byområdet" i KVU for regionpakke Bergen Fylkesplan for Hordaland Fylkesplanen for Hordaland er forlenget inntil videre, og gir visjon, mål og strategier for utviklingen i fylket. For miljø-, areal og transportpolitikken er følgende visjon definert: "Hordaland skal utvikle levedyktige regioner og attraktive lokalsamfunn, med et nett av vekstkraftige sentra og Bergen som landsdelsenter. Areal- og naturressursene skal utnyttes på en bærekraftig og langsiktig måte. Et helhetlig og sammenhengende transportsystem skal bygges ut med tilfredsstillende standard. Universell utforming skal legges til grunn." Kommunale planer Kommuneplanens arealdel for perioden omtaler overordnede mål for Åsane. Disse målene innebærer at Åsane skal være bydelssenter og knutepunkt, et mangfoldig sted med god kollektivdekning. Bebyggelsen skal ha høy utnyttingsgrad med urbane kvaliteter og med en høy boligandel. Figur 2 Kommuneplanens arealdel

14 Det er utarbeidet høringsutkast til kommuneplanens arealdel Denne inneholder i hovedtrekk kun mindre endringer i arealbruken i området. Kommunedelplan for Åsane sentrale deler Kommunedelplanen ble vedtatt i Bergen bystyre og dekker de sentrale delene av Åsane bydel. Planen gir rammer for utviklingen i Åsane sentrale deler, og de viktigste intensjonene med planen er: Å ivareta kulturlandskapet fra Saurås til Mellingen. Å sikre sammenhengende grønnstruktur og gang-/sykkelvegsystem. Å avgrense og definere sentrumsområdet/detaljhandelsområdet i bydelssenteret, og fastsette rammer for utvikling av et bymessig og miljøvennlig bydelssentrum. Å legge til rette for boliger i og nær sentrum i bydelen. Å avklare rollefordelingen mellom ulike næringsområder og gi rammer for videre utvikling av dem. Målsetninger for utviklingen i planområdet: Å utvikle området til et levende, miljøvennlig og aktivt bydelssentrum med nærområder som supplerer og støtter opp om sentrum. Åsane senterområde skal utvikles fra kjøpesenter til et fullverdig urbant bydelssenter med tilknytning til funksjonelle og framtidsrettede næringsområder. Planen skal også ta vare på viktige trekk i kulturlandskapet og muliggjøre en Figur 3 Kommunedelplan for Åsane sentrale deler landskapstilpasset boligbebyggelse. Åsane sentrum er et knutepunkt som skal utvikles til et lokalt tyngdepunkt i bydelen, både som sosialt samlingssted og som senter der befolkningen kan utføre sine daglige gjøremål, samt være et identitetsskapende samlingspunkt i bydelen. Kryssløsningen, mellom E39 og E16, som er vist i kommunedelplanen, er ikke lenger aktuell på grunn av utbyggingen av Nyborgkrysset. Kombinasjonen av toplanskryss på Nyborg og rundkjøringer i E16 ved Forvatnet vil gi et usammenhengende vegnett i forhold til vegstandard. Kommunedelplanen ble vedtatt og gir føringer for arealbruken rundt Åsane sentrum. I henhold til planen skal planområdet utvikles til et levende, miljøvennlig og aktivt bydelssentrum. For sentrumsområdet gir planen også følgende føringer: Det skal utarbeides en helhetlig reguleringsplan for sentrumsområdet

15 Området skal bygges ut med en bymessig bebyggelsesstruktur. Det skal sikres gode offentlige byrom og gjennomgående grønnstruktur i sentrumsområdet, med en ny forbindelse over motorvegen mot C-tomten som et sentralt element. Det åpnes for etablering av en ny gjennomgående lokalveg mellom Arken og motorvegen. Kollektivtrafikken skal gå gjennom den sentrale langsgående gaten. Parkering skal i hovedsak legges under bakken eller i parkeringshus. Kommunedelplan for Åsane Nord - E39 Midtbygda - Nordhordlandsbrua Kommunedelplanen med tilhørende konsekvensutredning for ny E39 mellom Midtbygda og Nordhordlandsbrua ble vedtatt Planen viser ny trase for E39 gjennom Åsane sentrum, nytt kryss ved Forvatnet der E16 kobles på E39 og trase videre inn i fjelltunnel mot Nordhordlandsbrua. Planen innebærer en liten justering av E39 forbi Åsane sentrum, der vegen legges noe inn på C-tomten for å få en bedre linjeføring inn mot tunnelen. Ny E39 på strekningen innebærer en vesentlig reduksjon av gjennomgangstrafikken mellom Midtbygda og Vågsbotn og videre langs Steinestøvegen. Bybanen i Bergen Bybanen i Bergen er bygget ut mellom Bergen sentrum og Nesttun. Det foregår planlegging av strekningen videre sørover fra Nesttun mot Flesland og nordover fra Bergen sentrum til Åsane. For sistnevnte strekning er det utarbeidet forslag planprogram. Formålet med planarbeidet er å fastsette traseen for bybanen mellom Bergen sentrum og Åsane, og hvor langt banen skal gå. Figur 4 Kommunedelplan for Åsane Nord - E30 Midtbygda - Nordhordlandsbrua Figur 5 Alternative traseer for bybane i Åsane

16 Sykkelstrategien for Bergen kommune med handlingsplan Sykkelstrategien for Bergen ble vedtatt av bystyret 26. april 2010 og er en rullering av "Plan for sykkeltiltak ". Strategien setter fremtidsrettene mål og skisserer nødvendige satsingsområder for å oppnå økt sykkelandel og bedre forhold for syklister i Bergen de kommende 10 årene. Målbare hovedmål i strategien inkluderer en 10 % sykkelandel og et ferdig utbygd hovedrutenett for sykkel innen Strategien anbefaler et sykkelvegnett bestående av hovedruter og bydelsruter. For Åsanes del må det etableres sykkelvegforbindelser både på langs og tvers av europavegen. Topografisk bør det ligge til rette for vesentlig mer bruk av sykkel internt i Åsane. Det må også etableres bedre sykkelparkering ved kollektivterminalen Figur 6 Sykkelstrategien for Bergen kommune

17 5.1.6 Reguleringsplaner og forslag til reguleringsplaner. Følgende reguleringsplaner påvirker eller påvirkes av planarbeidet med reguleringsplanen for E39 Åsane Nord. Nyborg næringspark og ny grav- og urnelund for Åsane kirke Nytt anlegg for IKEA nord for Nyborgkrysset sammen med ny gravlund. Områdene er tilpasset nytt toplanskryss for Nyborgkrysset. Figur 7 Utsnitt av godkjent reguleringsplan - Nyborg næringspark Nytt Nyborgkryss I forbindelse med nytt IKEA på Nyborg er det under bygging et nytt toplanskryss i Nyborgkrysset. Reguleringsplanen inkluderer også Åsamyrane som firefelts-veg sørover mot de sentrale delene av Åsane, samt løsning for vegsystemet opp mot Gamle Åsane kirke og mot Liamyrane. Figur 8 Utsnitt av godkjent reguleringsplan - nytt Nyborgkryss

18 Åsamyrane, rundkjøringer og veg Planen omhandler Åsamyrane fra sør for kryss med Åsane senter til nord for kryss med Salhusvegen. Deler av Myrdalsvegen og Åsane senter, omfattes også av planen. Formålet med planen er å løse de trafikale utfordringene knyttet til en videre utbygging av sentrumsområdet i Åsane. På bakgrunn av krav fra Statens vegvesen er planen knyttet til den planlagte etableringen av ny Coop-butikk (OBShypermarked) i det som i kommunedelplan (KDP-) for Åsane sentrale deler betegnes som senterområde S3. Hovedelementene i planen er 2 nye rundkjøringer som skal erstatte eksisterende kryss i Åsane sentrum og kryss mellom Åsamyrane og Salhusveien. Mellom de to rundkjøringene og videre mot plangrensen i nord, reguleres det for en fremtidig 4 felts vei. Planen er lagt til grunn, og deler av den inngår, i forslag til reguleringsplan for Åsane senterområde S3 og reguleringsplan for Åsane senter S1. I forslagene til reguleringsplan for S1 og S3 er det foreslått endringer i den sørvestlige delen av dette planområdet, men prinsippene er beholdt.. Figur 9 Godkjent reguleringsplan - Åsamyrane

19 Åsane senterområde S-3 Privat reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning for deler av Myrdal ble lagt ut til offentlig ettersyn høsten Området er i kommunedelplanen benevnt S3. Planområdet inneholder tilgrensende vegarealer i tillegg til senterfunksjoner og næring, tjenesteyting, boliger og parkering. Planen er tilpasset forslag til reguleringsplan for Åsamyrane, rundkjøringer og veg og reguleringsplan for Åsane senter, S1. Figur 10 Forslag til reguleringsplan - Åsane senterområde - S3-18 -

20 E39 - Åsane - Reguleringsplan med konsekvensutredning - Planprogram Reguleringsplan for Åsane sentrum - S1 Reguleringsplanen for Åsane sentrum er under arbeid og ble lagt ut til offentlig ettersyn Planen er konsekvensutredet. Målsettingen for planarbeidet er at Åsane sentrum skal utvikles til et levende, miljøvennlig og aktivt bydelssentrum i samsvar med overordnete målsettinger. Sentrum skal videreutvikles både som et møtested og knutepunkt for service og rekreasjon for bydelen, som et aktivt handels- og næringsområde og som et godt boområde. Transportsystemet skal øke kollektivtilgjengelighe ten med kollektivgate gjennom sentrum, og det skal tilrettelegges for at behov for gjennomkjøring begrenses. Parkering skal legges i underjordisk parkeringsanlegg i 2 til 3 etasjer. Planen er tilpasset prinsippene i reguleringsplan for Åsamyrane, rundkjøringer og veg og forslag til reguleringsplan for Åsane senter, S3. Figur 11 Forslag til reguleringsplan - Åsane sentrum

21 5.2 Andre planer C-tomten C-tomten ligger rett øst for Åsane sentrum, på motsatt side av E39. Området er ubebygd. C-tomten er i kommunedelplanen for de sentrale delene av Åsane, angitt som fremtidig senterområde. Det ble i 2005 gjennomført en arkitektkonkurranse som viser forskjellige ideer for utforming av området. Videre arbeider med planen er stilt i bero i påvente av avklaring av vegsystemet Eikåstunnelen Figur 12 C-tomten Det skal bygges tunnel gjennom Eikåsen og ny veg og kryss på Brurås. Prosjektet bygger på en gammel reguleringsplan med vanlig tofeltsveg og ettløps tunnel. På grunn av trafikkmengde og nye krav, må tunnelen bygges med to løp og fire felt. Reguleringsplanen må derfor endres og dette arbeidet ble påbegynt sommeren 2010 og det regnes med å ha en godkjent reguleringsplan i første halvår Figur 13a Trase for Eikåstunnelen

22 5.2.3 Privat reguleringsplan for Ulsetstemma næringspark Det er startet opp arbeid med privat reguleringsplan for næringsområde ved planlagt kryssområde ved Ulsetstemma. Planforslaget skal sendes ut på høring våren Kryssutformingen mellom ny E 39 og lokalvegsystemet i dette området, vil få konsekvenser for denne planen. Figur 13b Forslag til reguleringsplan for Ulsetstemma næringspark

23 E39 - Åsane - Reguleringsplan med konsekvensutredning - Planprogram 5.3 Dimensjoneringskriterier Trafikkvolum Figuren viser beregnet ÅDT i 2010 for alternativ i henhold til kommunedelplanen men uten fullt kryss ved Forvatnet: Figur 14 ÅDT 2010 for alternativ fra kommunedelplan for Åsane Nord

24 Vegstandard Følgende dimensjoneringsklasser (ref. Statens vegvesens håndbok 017) skal benyttes i planleggingen: For hovedvegene E39 og E16 skal dimensjoneringsklasse S7 (stamveger og andre hovedveger, ÅDT over og fartsgrense 80 km/t) benyttes. Tverrsnittet for hovedvegene skal være tilsvarende S9 (stamveger og andre hovedveger, ÅDT over og fartsgrense 100 km/t) Figur 15 Dimensjoneringsklasse S9 - Statens vegvesen Håndbok 017 Fjelltunneler utformes og dimensjoneres i henhold til tunnelnormal (håndbok 021). Det skal benyttes to løp på bakgrunn av forventet trafikkmengde. Tunnelprofil T9,5 skal benyttes. Figur 16 Tunnelprofil 2xT9,5 - Statens vegvesen Håndbok

25 6 Planområdet og aktuelle problemstillinger 6.1 Planområdet Planområdet er vist i figur 17 og strekker seg fra Tertneskrysset til det sørlige landkaret til Nordhordlandsbrua i samsvar med vedtatt kommunedelplan for E39 Midtbygda- Nordhordlandsbrua. Området følger traseen for E39 med nødvendig omfang for å ivareta ulike problemstillinger. Figur 17 Planområdet

26 6.2 Influensområdet Influensområdet er det samlede området som en forventer vil bli påvirket av tiltaket. Influensområdet vil variere for hvert tema og må defineres under de forskjellige fagtema i konsekvensutredningen. 6.3 Beskrivelse av planområdet Området kan deles inn i to delområder, med det urbane Åsane sentrum i sør og videre mot nordvest med de mer spredt bebygde områdene langs Salhusveien, forbi Ulsetstemma og dagsonen ved Klauvaneset mot Nordhordlandsbrua. Åsane bydel har i dag i underkant av innbyggere og er den bydelen med flest innbyggere i Bergen kommune Vegsystem Vegsystemet i planområdet består av en tydelig hovedvegstruktur med fellesstrekningen E39/E16 mellom Bergen sentrum og Vågsbotn som stammen. Ved Vågsbotn skiller stamvegene lag. E39 er kyststamvegen mot Klauvaneset, Nordhordlandsbrua og videre nordover mot Trondheim. E16 er hovedåren mellom Bergen og Oslo, via Arna, Voss og Fillefjell. Fylkesveg 564 går fra Nyborgkrysset, på Åsamyrane til Salhusvegen og videre til Salhus. Forbindelsen mellom Salhus og E39 ved Nordhordlandsbrua er Fv243, Tellevikvegen. Øvrige fylkesveger har en tydelige lokalvegfunksjon. Dette gjelder Åsamyrane med sideparsell til Rollandslia (Fv267), Hesthaugveien (Fv 240), Myrdalskogen (Fv 239) og Liamyrane (Fv 242). Viktige kommunale veger i planområdet er Litleåsvegen. Fra sør, ved Tertneskrysset, er det kombinert gang-/sykkelveg langs Åsamyrane. Denne fortsetter opp til Hesthaugkrysset. Her krysser gang-sykkelvegen planskilt med kjørende og fortsetter enten mot vest langs Hesthaugveien eller videre nordover langs Åsamyrane. Her fortsetter nettet i hovedsak som fortau. Det pågår tilrettelegging av gang- og sykkelveger ved det nye IKEA-bygget og det nye krysset på Nyborg Kollektivtrafikkterminalen i Åsane ligger ved Hesthaugkrysset. Her kobles lokale bussruter til ekspressog regionale bussruter

27 Figur 18 Viktige veger i og ved planområdet

28 E39 - Åsane - Reguleringsplan med konsekvensutredning - Planprogram Ulykker Figur 18 viser ulykkene innenfor planområdet i perioden 2000 tom Figuren viser at det er forholdsvis få ulykker med alvorlige skader, på dagens hovedvegnett, innenfor planområdet. Figur 19 Politirapporterte ulykker med personskade

29 6.3.3 Byen og landskapet Åsane sentrum har i dag en viktig funksjon som handelssentrum, med flere store butikksentra, skoler, Vestlandshallen og idrettsanlegg. Vest og øst for sentrumsområdet ligger åser med boligområder. Videre nordvestover består planområdet av spredt bebygd åslandskap. De planlagte tunnelene går under Saurås og Høgstefjellet. På Saurås ligger blant annet Åsane gamle kirke og noe boligbebyggelse. Høgstefjellet er ubebygd. Traseen for E39 går under vannet Baugtveitstemma. Ved Tellevik og Klauvaneset er det spredtbygde jordbrukslandskap med noen tettere utbygde boligfelt Nærmiljø og friluftsliv Åsane sentrum fungerer som bydelssentrum for Åsane Bydel. Med en videre utbygging av sentrum i henhold til reguleringsplanen for Åsane sentrum vil denne funksjonen forsterkes. Det er i første rekke handelsfunksjoner og administrative funksjoner som ligger i sentrumsområdet, men også kirke og videregående skole ligger her. Barnehager og grunnskoler er i større grad lokalisert inne i boligområdene. E39 og E16 gjennom planområdet utgjør en kraftig barriere og hindrer særlig myke trafikanter i å bevege seg på tvers av motorvegkorridoren. Om vinteren gås det på skøyter på Forvatnet. Det er også gode fiskeplasser rundt vannet. Viktige tur- og friluftsområde i Åsane er fjellområdet mellom Midtbygda og Tellevik/ Klauvaneset Naturmiljø Midtbygdvassdraget fører vann fra høydene omkring det sentrale Åsane, ned til Forvatnet og videre ned til sjøen ved Kvernavika. Daleelva går fra Ulsetstemma ned til Forvatnet og videre i overbygd kanal under motorvegen og Åsane senter/arken. Deretter går den åpent fra rett vest for kollektivterminalen og parallelt med Hesthaugveien syd og vestover ut av planområdet. Ulsetstemma er verdifull i økologisk sammenheng og det er observert viktige områder for andefugl langs Daleelva. Europeisk Ål, som er observert i Forvatnet, er en rødlistet art. Figur 20 Ulsetstemma

30 6.3.6 Kulturminner og -miljø Den Trondhjemske Postvei går gjennom Åsane og er mest markant synlig nordvestover fra Nyborgkrysset. I tillegg er det verdi knyttet til kulturlandskapet og områdene rundt Åsane Gamle kirke. Utover dette er det ingen kjente kulturminner som berøres av tiltaket. Figur 21 Gamle Åsane kirke Naturressurser Planen vil berøre landbruksareal i Tellevikområdet. Det er ellers ingen andre naturressurser som berøres av tiltaket

31 7 Siling av alternativer 7.1 Innledning Med bakgrunn i vedtatte trase i KDP får E39 (vedtatt ), har det vært gjennomført en siling av alternativer for vegsystem i Åsane i to faser. Den første ble avholdt etter et parallelloppdrag i , den andre fasen har pågått parallelt med utarbeidelsen av planprogrammet. Den andre fasen av silingen har i stor grad bygget på resultatene fra den første fasen, men har tatt høyde for endrede planforutsetninger og i tillegg forsøkt å kombinere elementer fra forskjellige alternativer. Videre er det trukket inn flere konsekvenser i denne silingsfasen. 7.2 Silingsalternativer Det er i den andre silingsfasen vurdert totalt 9 alternativer. Silingen er beskrevet i en egen silingsrapport som skal behandles samtidig med planprogrammet. Alternativene skiller seg fra hverandre i forhold til: Kryss ved Hesthaugveien; som i dag eller nytt kryss ved Stamskaret Veg i dagen forbi Åsane senter eller miljøtunnel Alternative kryssløsninger ved Forvatnet. For øvrig er alternativene like. Dette innebærer et hovedlokalvegnett som består av fire felt, der to felt kan forbeholdes kollektivtrafikk. Dette gir følgende tabell med mulige alternativer: Forvatnkryss Hesthaugkrysset Opprettholdes Stamskarkrysset Erstatter Hesthaugkryss A B C Over Over Nedsenket løsning grunnvannstand grunnvannstand 1 Enkel splitt X X X 2 3 Fullt hovedvegkryss Enkel splitt og fullt lokalvegkryss X X (nordgående rampe i Hesthaugkryss utgår) X X X (fullt nedsenket inntil 360 meter) X (fullt nedsenket inntil 100 meter)

32 8 Beskrivelse av tiltaket 8.1 Alternativ 0 Alternativ 0 kalles også referansealternativet i konsekvensutredningen. Effekten av utbyggingsalternativet (-ene) blir målt i forhold til dette. Alternativ 0 tar utgangspunkt i trasé i foreliggende kommunedelplan for E39 i Åsane nord. I splitten mellom E39 og E16 forutsettes det i 0-alternativet at det kun er forbindelse mellom fellesstrekning i sør og nordover. Det er ingen direkte forbindelse mellom E39 mot nord og E16 mot øst - denne trafikken må benytte lokalvegsystemet. Hovedvegsystemet er for øvrig som i dagens situasjon. Andre tiltak som inngår i 0-alternativet vil være i henhold til vedtatte reguleringsplaner. 8.2 Utbyggingsalternativet Utbyggingsalternativet tar utgangspunkt alternativet kalt A2 i silingsrapporten. Alternativ A2 er Statens vegvesen sin anbefaling og kan beskrives slik: Dagens E39/E16 justeres noe mot øst på høyde med dagens IKEA-varehus, slik at vegen får bedre kurvatur fra Hesthaugkrysset og mot tunnelpåhugget til Sauråstunnelen. Grad av horisontal forskyvning vurderes nærmere i reguleringsplanfasen. Vertikalt legges vegen så lavt som mulig, men over grunnvannstanden. I Hesthaugkrysset utvides vegsystemet for tilpasning til fire felt i Hesthaugveien og beholdes for øvrig som i dagens situasjon. De lokale hovedvegene består av firefelts Åsamyrane fra Tertneskrysset og gjennom planområdet til Nyborgkrysset. Hesthaugveien har fire felt fra kryss med Åsamyrane og vestover. Videre er Litleåsvegen og nordre del av Åsane senter planlagt som 4-feltveger. I de nye firefeltsvegene vil det kunne være aktuelt å benytte to felt som kollektivfelt. Alternativet er skissert opp i figur 11. Forskyvningen av E39 østover mellom Hesthaugkrysset og Forvatnet muliggjør etablering av en hovedsykkelveg på vestsiden av E39 fram til rundkjøringen rett syd for gamle Arken. Videre sørover herfra er det ikke mulig å fortsette sykkelvegen langs E39, og det vil derfor være nødvendig å føre denne opp mot Hesthaugveien. Videre trase sørover må detaljeres i reguleringsplanen. Alternativet har direkteførte ramper for alle svingebevegelser mellom E39 og E16 ved Forvatnet. For å kunne etablere kryss mellom E39 og E16 ved Forvatnet, forutsetter alternativet at det aksepteres direkteført rampe fra E16 mot E39 i kulvert, med forholdsvis lav standard på horisontalkurvaturen. Alternativt må den geometriske standarden for E16 i krysset reduseres. I forbindelse med reguleringsplanarbeidet skal det arbeides videre med en detaljering av alternativet. Dette gjelder blant annet muligheter for å justere Hesthaugveien ved brua over E39, justering av E39/E16 mot øst ved Hesthaugveien, kryssløsningen ved Forvatnet og løsninger for Åsamyrane, både ved bru over motorvegen og ved kryss med Salhusveien.?

33 E39 - Åsane - Reguleringsplan med konsekvensutredning - Planprogram Figur 22 Alternativ A2-32 -

34 9 Utredningsprogram for konsekvensutredningen 9.1 Forhold til annen planlegging Konsekvensutredningen skal kort gjøre rede for forholdet til nasjonale mål og retningslinjer, nasjonale og regionale transportplaner, andre lokale og regionale planer og tilgrensende reguleringsplaner. Det skal gjøres rede for om tiltaket er i samsvar eller i strid med gjeldende planer, mål og retningslinjer. Konsekvensutredningen skal også gjøre rede for hvilke tillatelser som er nødvendig for gjennomføringen av tiltaket. 9.2 Standard og utforming Veger som inngår i tiltaket skal i konsekvensutredningen klassifiseres i henhold til Statens vegvesen håndbok 017. For E39 og E16 skal det benyttes dimensjoneringskriterier i henhold til dimensjoneringsklasse S7 med unntak av tverrsnittet, som skal være i henhold til dimensjoneringsklasse S9. Eventuelle fravik fra håndboka skal identifiseres. 9.3 Trafikk Det skal utarbeides prognoser for fremtidig trafikk ved bruk av trafikkmodellberegninger. Beregninger skal gjennomføres basert på vedtatt arealbruk i influensområdet. Ut fra beregningene skal det gjennomføres en trafikkanalyse som bl.a. tar for seg framkommelighet på E39/E16 og fordeling mellom lokaltrafikk og gjennomfartstrafikk. 9.4 Kollektivtrafikk Konsekvensutredningen skal gjøre rede for hvordan kollektivtrafikkens framkommelighet og tilgjengelighet er ivaretatt i reguleringsplanen. Det skal spesielt legges vekt på vurdering av muligheter for sammenhengende kollektivfelt på vegsystemet og forhold til framkommelighet og evt prioritering i kryssområder i planområdet. Det skal videre foretas en vurdering av kollektivtransportens konkurranseevne i forhold til privatbilen. Disse utredningene forutsetter en god samordning med pågående planprosess for bybanen og fremtidig kollektivsystem i Åsane. Det gjelder blant annet i forhold til løsning for bybanetrasé gjennom Åsane sentrum videre mot Nyborg og lokalisering av fremtidig kollektivterminal. 9.5 Gang- og sykkeltrafikk Bergen kommune har et mål om en økning i andelen syklende. Konsekvensutredningen skal gjøre rede for framkommelighet for gang- og sykkelruter i planområdet og. Løsninger for hovedruter for sykkeltransport vektlegges spesielt. 9.6 Anleggsteknisk gjennomføring Geologi og geoteknikk Konsekvensutredningen skal oppsummere alle grunnundersøkelser som er utført i planområdet. Det skal videre utføres supplerende grunnundersøkelser i nødvendig omfang for å klarlegge kostnader og konsekvenser for teknisk løsning og omgivelsene

35 9.6.2 Massehåndtering og forurenset grunn Det skal redegjøres for hvordan overskuddsmasser fra tunnelen skal håndteres og alternative deponeringslokaliteter skal beskrives. Konsekvenser for disse skal beskrives. Det skal kartlegges om det finnes forurenset grunn innom planområdet. I tilfelle skal det utarbeides en plan for håndtering av disse Spesielle anleggstekniske utfordringer Anleggsfasen forventes å ha høy kompleksitet. Det skal gjøres rede for spesielle anleggstekniske utfordringer. Det må klarlegges nødvendig arealbehov for å gjennomføre anlegget og areal til rigg. Trafikkavviklingen i anleggsperioden skal studeres spesielt og nødvendige midlertidige anlegg skal beskrives. 9.7 Risiko- og sårbarhetsanalyse Det skal utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for anleggsperioden og for driftssituasjonen. 9.8 Samfunnsøkonomisk analyse Innledning Den samfunnsøkonomiske analysen inneholder en gruppe konsekvenser som kan kvantifiseres i kostnad eller nytte (prissatte konsekvenser) og en gruppe konsekvenser som ikke kan kvantifiseres (ikkeprissatte konsekvenser). Metodikken i den samfunnsøkonomiske analysen er beskrevet i Statens vegvesens Håndbok Metodikk Gjennomføringen av den samfunnsøkonomiske analysen skal skje i henhold til metodikk beskrevet i håndbok 140. For prissatte konsekvenser (nyttekostnadsanalyse) skal siste versjon av Statens vegvesens standardprogram, EFFEKT, brukes. De ikke-prissatte konsekvensene er inndelt i fem fagtema som representerer ulike aspekter av miljøet og utfyller hverandre. Disse fem hovedgruppene er: landskapsbilde/bybilde nærmiljø og friluftsliv naturmiljø kulturmiljø naturressurser Sentralt i vurderingen og analysen av de ikke-prissatte konsekvensene står verdi, omfang og konsekvens. Figur 23 metodikk verdi og sårbarhet - Statens vegvesen Håndbok

36 Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer prosjektet antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, og graden av denne endringen. Med konsekvens menes en avveining mellom de fordeler og ulemper et definert prosjekt vil medføre i forhold til alternativ 0. Figuren viser sammenhengen mellom verdi, omfang og grad av konsekvens 9.9 Prissatte konsekvenser Trafikkanalysen som skal ligge til grunn for beregningene av prissatte konsekvenser, skal omfatte hele vegnettet som kan få en vesentlig endring i trafikkgrunnlaget som følge av tiltaket. Det skal vurderes om tiltaket fører til nye reiseruter, har innvirking på reisemiddelvalg og om det blir flere reiser. Dette vil gi føringer for hvor stort influensområde som skal tas med i beregningene av prissatte konsekvenser. Anleggskostnader Anleggskostnader for tiltaket skal beregnes med en usikkerhet på ± 10 %. Trafikant- og transportbrukernytte Her skal inngå nytte for trafikanter og transportbrukere herunder biltrafikk, kollektivreisende og myke trafikanter og består av distanseavhengige, tidsavhengige og andre kostnader. Operatørnytte Operatørnytte skal beregnes for å få fram endring i driftskostnader for operatørene av kollektiv-, parkerings- eller bomselskapene. Budsjettvirkninger for det offentlige Budsjettvirkning for det offentlige er summen av inn- og utbetalinger over offentlige budsjetter, inkludert transportetatene. Dette viser bevilgningene over offentlige budsjetter som tiltaket fører til og skatteinntekter tiltaket skaper. Ulykker Ulykkesanalysen som skal gjennomføres skal inneholde følgende: Kartlegging av ulykkestyper og skadegrad. Beregning av forventet ulykkesfrekvens på det aktuelle vegnett for alle år i analyseperioden Beregning av ulykkeskostnader for hele analyseperioden basert på ulykkesfrekvens, ulykkestype, skadegrad og samfunnsøkonomiske kostnader. De totale samfunnsøkonomiske kostnader for en trafikkulykke omfatter både de realøkonomiske kostnadene og det velferdstap trafikkskadde og pårørende opplever ved redusert livskvalitet og tap av helse eller leveår

37 Støy- og luftforurensning Konsekvensene av støy og luftforurensing er for en stor del prissatt og inngår som en del av tiltakets nytte-/kostnadsanalyse, men støy og luftforurensning har også virkninger som ikke er prissatt. De ikkeprissatte virkningene kommer fram i vurderingene av nærmiljø og friluftsliv. I forbindelse med de prissatte konsekvensene skal det gis informasjon om: Antall boenheter og institusjonsplasser i henholdsvis gule (55-65dB) og røde (>65dB) støysoner. Antall personer utsatt for mer enn 30 db innendørs støynivå i rom til varig opphold, og mer enn 55 db utendørs støynivå utenfor rom til støyfølsom bruk Antall personer utsatt for NO 2 og PM 10 over nasjonale mål Utslipp av NO X og CO 2 -ekvivalenter oppgitt i tonn Helsemessige konsekvenser av svevestøv i form av for tidlig død Det skal også gis en beskrivelse av hvilke virkninger tiltaket vil ha for regional og global luftforurensning. Restverdi Framtidig nytte (verdi) av prosjektet etter beregningsperioden. Skattekostnader Effektivitetstap knyttet til skattefinansiering, 20 % av offentlige utgifter 9.10 Ikke-prissatte konsekvenser Landskapsbilde Det skal tas utgangspunkt i tidligere utførte landskapsanalyser for de sentrale delene av Åsane, både i kommunedelplanen for E39 og for reguleringsplanene for området. Disse analysene skal suppleres med landskapsanalyse knyttet til veganlegg og kryssområde i Ulsetområdet og veganlegg og kryssområde i Tellevik / Klauvanesetområdet. På bakgrunn av disse landskapsanalysene som til sammen skal dekke hele planområdet, vurderes hvilke omfang inngrep av det planlagte veganlegget vil få, og hvilke konsekvenser det får for landskapsbildet. 3D-modeller eller fotomontasjer, perspektivtegninger og snitt eller andre egnede metoder skal benyttes for å illustrere aktuelle situasjoner, problemstillinger og løsninger. Spesielt må inngrep knyttet til de store kryssområdene i Åsane sentrum, Ulset og Tellevik/Klauaneset vurderes og illustreres Nærmiljø og friluftsliv Endringer i barrierevirkningen skal utredes. Dette gjelder i forhold til tilgjengelighet til viktige nærmiljøfunksjoner og nærfriluftslivsområder, skoleveger m.fl. Barrierevirkning av veganlegget i forholdet til gang- og sykkelveger, herunder hovedruter for sykkel er spesielt viktig å få fram. Konsekvenser av endringer i støybelastning for friområder og friluftsområder skal utredes. Konsekvenser av vegomlegginger og av nye traseer skal vurderes i forhold til eksisterende og planlagte boligområder. I samsvar med ønske fra Fylkesmannen, skal det i den sammenheng foretas en vurdering av konsekvensene av økt vegkapasitet på lokalvegsystemet i planområdet i forhold til vegtrafikkstøy og luftkvalitet