Levende Matjord -en forutsetning for vår eksistens

Transkript

1 -en forutsetning for vår eksistens Økologisk Foregangsfylke Melk, 25.januar, Stjørdal

2 HVA ER VI EGENTLIG? 1. Mosebok 2, 7: Gud Herren formet mennesket av jordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende sjel.

3

4 Hvordan ser vi på matjorda? Skal biologien tilpasses teknologien eller omvendt? Mekanisk Organisk

5 Jorda den «svarte boksen»

6 Bengt Rognerud Master of scinece, Tidligere forskningssjef ved daværende Institutt for georesurs og forurensingsforsking (GEFO) skrev i 1989:

7 Jordbiologi * Næringslager(særlig bakterier) * Næringsforsyning * Jordstruktur * Styrker immunforsvar * Mange typer sekundærstoffer av ulike slag * Bygger humus lagrer karbon

8 Bakterier >aerobe >anaerobe Sopper >gode >dårlige >sopprot Protozoer >amøber >ciliater >flagellater Nematoder >rot >bakterie >sopp >rov Mikro leddyr Makro leddyr Meitemarker bakterier 600 km soppmyceler 2500 spretthaler 3 snegler 20 biller og larver 5 edderkopper 2 skolopendere 1 skrukketroll 80 mygg- og fluelarver 4 meitemark 5000 midd urdyr 6000 hjuldyr nematoder 600 småleddmark 40% alger og sopper 40% bakterier/aktinobakterier 12% meitemarker 5% makrofauna 3% mikrofauna/mesofauna 6 mill. arter sopper, 10 mill. arter bakterier, utall encella dyr etc.etc.. Cherchozoa haledyr 1000 arter i 0,5 g jord

9 Monokultur Antibiotika

10 Skudd Røtter Alger P-Bakterier Lav Organisk stoff C til sopp Dødt Materiale (fra alt levende) Komplekse C-forbindelser Enkle sukkerarter Rot Nematoder N, P, næringsst. til planter Mykorrhiza Sopper Nedbrytere Sopper Bakterier Soppspisende Midd Soppspisende Nematoder Bakteriespisende Nematoder Flagellater Amøber Ciliater Rov Nematoder Rov Midder Høyere Predatorer Jordlivet i gressplen, grønnsaker og rad-kulturer Etter Elaine Ingham

11 Bakterier suksesjon Sopper Ugras Kulturvekster

12

13

14

15

16

17 Generalister Spesialister Levende Matjord SOPPROT(mycorrhiza) Innvendig sopprot Eple Pære Plomme Jordbær Bringebær Utvendig sopprot Bjørk Gran Furu Osp Glomalin

18

19 Etter Theo Ruissen, 1982

20 Flerkulturelt plantesamfunn Spalteåpninger pr. cm2 bladunderflate varierer fra planteart til planteart. Havre har om lag 350 mens kløver kan ha opptil 33000! I den beste vekstperioden trenger en hvete åker et sted mellom m3 luft pr. da for å få nok CO2 CO2 O2

21 Etter Jill Clapperton Levende Matjord

22 Rotvekst i % av kontroll Levende Matjord Oksygeninnhold %

23

24

25

26

27

28

29

30 Pakka jord lite O2 og lite liv CH4 N2O PH3/P2H4 H2S N, P etc. AGRONOMI?

31

32

33

34

35 Etter Jill Clapperton Levende Matjord

36 Kraslinikov, 1958

37 HUMUS er et resultat av aerob nedbryting av en blanding av mange ulike organiske rester og består av mange ulike fraksjoner og et rikt innhold av liv lett nedbrytbare forbindelser, vanskelig nedbrytbare forbindelser etc.. mange ulike former for humus. I naturen: for eksempel i en blandingsskog Kan etterlignes: aerob kompostering Jordplasma Proteiner Salter Organiske forbindelser Cellevegger Vann

38

39

40

41 Endringer i moldinnhold i åpenåker på Østlandet mellom 1990 og 2001 (Hugh Riley): Distrikt Jordart Prøveantall Mold% v.start Mold% v. slutt t-test p-verdi Relativ endring/år Vestfold l./m.leire * -0.71% Buskerud m./l.leire ** -0.76% Østfold m.leire n.s % Aurskog m.leire n.s % Romerike m.leire *** -0.98% Solør silt *** -1.27% Toten l.leire *** -1.47% Hedmark l.leire *** -1.81% Alle skifter *** -1.03% Etter Hugh Riley

42

43

44

45 Blir mer og mer avhengig av lettløselig nitrogen

46

47

48 Giftige, anaerobe omsetningsstoffer som alkohol, smørsyre, vinsyre m.fl.

49

50

51

52

53

54

55 Livskraftig jord = Levende jord Mat - Klima - Vann Livskraftig jord er å ha et tett og overordna samarbeid med de prinsippene vi finner nedlagt i de naturlige økosystemene bare da - og kun da - kan vi med mye strev og møye opprettholde og øke en innenlandsk matproduksjon som både tar hensyn til produksjonsgrunnlaget i overskuelig framtid og som gir oss den beste ernæring for mennesker og dyr.

56 Evnen humus har til å danne organisk mineral - komplekser i jord er en syntese som er like viktig for videreføring av livet som fotosyntesen. G.V. Jacks 1963 Amorf supermolekylær struktur humumussyrer fulvisyrer - humin

57 Naturlig elektrolytt som kan balansere og overføre energi til levende celler Levende på samme måte som vi kan si at vin er en levende væske Den levende broen Kan bare dannes av levende vesener i jord i samarbeid med planter(roteksudater, CO2, N2) Vannløselig Kan både gi fra seg og ta til seg elektroner alt etter hva de levende cellene trenger Sterkeste antioksidant man kjenner til Gjør mineraler/sporstoffer lett tilgjengelig for planter (sterk naturlig kompleksdanner som gjør mineraler lett biotilgjengelige og er en bro for næringsstoffer inn gjennom rothårene) og øker opptaket av disse Gjør vitaminer, enzymer, hormoner, antibiotika etc. etc. som produseres av jordfaunaen lett tilgjengelig for opptak gjennom rothårene Virker som en katalysator for mange viktige enzymreaksjoner i jord Stimulerer metaboliske prosesser i planter bl.a. slik at plantene blir sterkere mot sjukdommer og skadedyr(styrker immunforsvaret) Inaktiverer kjemiske, giftige substanser og bidrar til at de blir brutt ned samt absorberer alle kjente radioaktive stoffer Stimulerer og balanserer veksten av celler og øker reproduksjonen Øker proteindannelsen og øker også DNA innholdet i celler samt øker og forbedrer dannelsen av RNA Kan lage stabile vannløselige forbindelser med alle kjente metallioner og gjøre disse tilgjengelige for plantene i en naturlig, biologisk bundet form Har evne til å lage en type gel som binder sammen partikler i jorden og som kan holde opptil 98 % av sin egen vekt med vann. 5 ganger større kationeombyttingskapasitet sammenliknet med kollodial leire

58 Alene Alemu Tesfamichael 2012 Levende Matjord

59 Stor nedgang i moldinnhold funnet under åpenåker/hagebruk ved Kise forskingsstasjon siden 1952 (dypere pløying/mildere klima?) Nyere undersøkelse av åkerjord på Østlandet viser at moldinnholdet fortsetter å avta i mange lokaliteter Nedgangen kan relateres til moldnivået ved start, og til bl.a. jordart (minst på leirjord) og jordarbeiding (mest ved høstpløying) Midlere årlige nedgang er ca. 1% av moldnivået ved start, men en % nedgang lik 1/10 av moldnivået ved start er også mulig Resultatene tyder på at større oppmerksom bør rettes mot å ivareta og muligens øke jordas moldinnhold i framtiden Etter Hugh Riley

60 Etter Waksman, 1936 Levende Matjord

61

62 Mais Mais- Havre/soya Mais-Havre-Alfalfa

63

64

65

66 Gjennomsnittelig moldinnhold, % ,3 8,2 Skjærgårdsgartneriet, Vestfold

67 Vekstskifte kan uansett gi avlingssøkning selv om det ikke øker humusinnholdet vesentlig.

68 N fiksering størst der hvor det er god jordstruktur og balansert næringsstoffinnhold (P, K, Ca etc.) Gjelder både belgplanter (symbiose med rhizobium) og frittlevende N fikserende mikroorganismer(bl.a. Acotobacter)

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79 Ny dyrkingsteknikk???? «Jordvelferdsår» La jorda hvile hvert 6 til 7 år i et vekstskifteopplegg jordforbedringsår? Tilføring av omdanna organisk materiale(humus)? AKKU? Regulering av flerårige ugras? Jordløsning i beste vekstsesong og armering med rasktvoksende grønngjødslingsplanter + AKKU? Kanskje dette kan gi en vel så stor avling totalt sett på et areal og samtidig øke humusinnholdet og gi en økende, vedvarende produksjon?