Den levende matjorda. Temahefte for barn

Transkript

1 Den levende matjorda Temahefte for barn

2 Fylkesmannen i Buskerud Jordhefte Den levende matjorda Temaheftet er ment som en inspirasjon for de som jobber med barn i barnehager og i skolen. Målet med heftet er å spre kunnskap om matjorda og å skape en forståelse av at matjord er en levende organisme. Matjorda trenger omsorg og har behov for mat, luft og vann akkurat som oss mennesker og alt annet som lever, for å være frisk og utvikle seg. Etter at dere sammen med barna har gjennomført aktiviteter fra dette heftet, håper vi at dere har skapt en forståelse for hva matjord er og hvordan vi bør behandle den for at den skal fortsette å gi oss mat også i fremtiden. De har telt, veid, brukt rommål, sammenlignet, dokumentert og filosofert. Et slikt arbeid med den levende matjorda vil være en god metode for å dekke opp målene fastsatt i rammeplanene som barnehager og skoler må forholde seg til. Det som gjør MATJORD til MATJORD er det store, biologiske mangfoldet alle de levende organismene som vi finner i matjorda. 2

3 Fylkesmannen i Buskerud Jordhefte En begrenset ressurs Matjorda er en begrenset ressurs, akkurat som olje er det. Det kan ta flere tusen år å bygge 10 cm med fruktbar, god matjord! Ser vi på oss selv, ser vi at de aller fleste mineralene vi har i kroppen vår, også finnes i matjorda. Med andre ord: Våre biologiske kropper er bokstavelig talt en «neve jord»! Over 95 % av det vi spiser kommer direkte eller indirekte fra matjorda. I tillegg bruker vi den til å produsere fôr, fiber (f.eks. bomull), nytelsesvekster (f.eks. te og kaffe) samt mer og mer til produksjon av biodrivstoff. Matjorda bidrar også til å rense og lagre vann og er en av de viktigste mulighetene vi har for å regulere klimaet ved å lagre karbon. Allikevel blir matjorda som oftest oversett og lite påaktet av de aller fleste av oss. Arealet med fruktbar, produktiv matjord er sterkt begrenset og under et stadig økende press fra nedbygging og utarming. Hvert eneste år går det tapt kolossale arealer med matjord på hele kloden vår. Enkelte forskere mener at vi går «tom» for matjord innen 100 år om vi ikke begynner å gjøre noe nå! MATJORDA er en LEVENDE organisme som må ha stell og omsorg akkurat som du og jeg, barna våre, hunden, katten og hesten vår. Matjorda trenger å bli anerkjent og verdsatt av oss mennesker! I ett gram fruktbar matjord vil vi kunne finne en utallig mengde av blant annet virus, bakterier, arker (en type bakterier), sopper, encella dyr, alger, mikroinsekter og rotceller. Vi kjenner svært, svært få av dem og enda mindre kjenner vi til hvilke arbeidsoppgaver de enkelte har i jorda. Noen kjenner vi bedre enn andre, men ingen fullt ut! 3

4 Fylkesmannen i Buskerud Jordhefte Vi vet at de alle har sine oppgaver i den store livsveven som vi alle er en del av. De aller fleste av dem lever sine liv i en kamp om mat, vann, luft og om plantene sin «gunst». Plantene med sin fotosyntese, hvor karbondioksid, vann og sollys blir til organisk mat som gir livskraft til alle andre levende vesener inkludert oss mennesker, styrer de fleste av livsprosessene i matjorda. Plantene skiller ut mange ulike organiske stoffer som sukker og aminosyrer. Dette er mat for livet i jorda, og plantene kan ved å skille ut spesifikke organiske stoffer, «styre» hvilke jordorganismer som skal «blomstre opp» nettopp rundt deres røtter. Det avdekkes stadig nye samspill og fantastiske organiseringer mellom et utall av jordorganismer og planter. Akkurat som vi har flere mikroorganismer i oss og på oss (uten dem ville vi dø) enn vi har egne celler, har plantene et ukjent antall mikroorganismer som lever på dem, i dem, med dem og er en uløselig del av den enkelte plante. «Sopprot» kan være et eksempel på hvordan den store livsveven arbeider og er organisert. Sopprot (mykorrhiza på fagspråket) lever i tett samarbeid (symbiose) med de fleste landlevende planter. Soppen har et svært stort nettverk av soppceller som er kopla sammen om lag som et togsett og som vi kaller for mycel. Den danner et utrolig stort nettverk som binder sammen mange ulike plantearter og er en transportvei for «handel» med næringsstoffer, genmateriale, vann og organiske stoffer av mange, ulike slag. Sopprot kan på mange måter sammenliknes med «internett» hvor et ukjent antall datamaskiner står og «snakker» med hverandre. Forskjellen er at her går det også stoff ikke bare digitale signaler, men trolig det også! En levende organisme Matjorda er sammensatt av: Mineraler som vi finner igjen i våre kropper. Vann du og jeg består av om lag 60 % vann. Luft vi må også puste for å leve. Organisk materiale du og jeg må også ha organisk mat. Uendelig mange typer «hus og bosteder» både for jordorganisme og planterøtter akkurat som vi må ha et hus å bo i som beskytter oss fra regn, kulde, for sterk varme osv. for å trives. Uendelig stort biologisk mangfold av levende liv du og jeg har også flere «byer» med celler og ulike organer i våre kropper. 4

5 Fylkesmannen i Buskerud Jordhefte Håp for framtida Matjorda har akkurat som din og min kropp stor evne til «å reparere seg selv» om den får en mulighet og om tåleevnen ikke er overskredet over for lang tid. Akkurat som vi gir våre kropper nærende mat, hvile og ro, må vi understøtte og behandle matjorda vår på samme måte. Da vil den akkurat som deg og meg, kunne blomstre og være vital og gi våre etterkommere rikelig med god, næringsrik mat i uoverskuelig framtid! Det er stor grunn til HÅP for framtida, men da må vi handle nå! Og hva kan vi gjøre? Dette er bare noen få av mulige tiltak som vi kan «gi vår stemme» til: Vi kan kjøpe mat som er produsert på bærekraftige prinsipper med minst mulig bruk av kjemikalier og kunstig sammensatte, lettløselige mineraler og hvor bruk av husdyrgjødsel og vekstskifte er en del av strategien gjerne produsert så lokalt som mulig der vi bor. Vi kan dyrke mindre mengder av maten selv i vår egen hage, dyrkingskasse eller liknende med egenproduserte komposter. Vi kan la være å kjøpe mer mat enn vi trenger og bruke opp alle rester og kaste minst mulig mat. Vi kan ta vare på alt matavfall og tilbakeføre det organiske materialet til matjorda enten til vår egen hage, dyrkingskasse, andelslandbruk eller til et avfallsmottak som har en god strategi for å tilbakeføre det organiske avfallet til landbruket. Vi kan tenke kretsløp i alle sammenhenger! Matjord diplom På de neste to sidene er det ideer til en rekke aktiviteter dere kan gjøre sammen med barna. Dere sprer da kunnskap om matjorda og skaper en forståelse av matjord som en levende organisme og en ikke fornybar ressurs. Hvorfor er matjord viktig? Hva trenger matjorda for å være levende? Hvordan tar vi best vare på matjorda? Hva består matjorda av? Hvordan lukter matjord? Hvordan oppfører matjord seg? Hva kan vi gjøre for å skape ny matjord? Etter gjennomføring gi en «Matjord-diplom». Da har de bevis på at de kan noe om matjorda og er en matjordvenn. 5

6 Fylkesmannen i Buskerud Jordhefte Aktiviteter Tankekart om jord Lag et tankekart over ting som dere tenker kan påvirker jorda... Under torva Finn et sted med god plantevekst. Til denne aktiviteten trengs det en god stikkspade. Lag en firkant med spaden og løft forsiktig opp hele jordklumpen med torva på toppen. Se på jorda (gjerne i lupe), lukt på den og se på hvordan røttene vokser nedover undere selve torva. Ser dere noen meitemarker eller meitemarkganger? Leirpølse Klarer dere å trille en liten leirpølse av jorda deres? Ta noen dråper vann i hånda og en liten jordklump og se om dere klarer å forme en pølse av jorda ved å rulle den mellom håndflatene. Jo tynner pølse, jo mere leire. Dersom dere ikke klarer å forme den til pølse, har dere en sandholdig jord. Jord og vann Ta en del jord og tre deler vann i et glass. Skru lokket godt til og rist kraftig i et par minutter. Sett glasset på et rett underlag og la det stå stille i minst 15 minutter. Ser dere hvordan jorda har «lagt seg i lag»? Sand nederst og silt og leire på toppen! Jordtramping Velg ut to steder: Ett hvor jorden er hardpakket (som for eksempel midt i en sti) og ett hvor jorden får ligger mer urørt (som for eksempel inntil et gjerde). Her kan dere undersøke hvor gjennomtrengelig jorda er og reflekter litt over hvor det er lettest for meitemarken å ta seg fram. Vanninfiltrasjon Benytt to blikkbokser uten topp og bunn eller to rørstumper som dere slår lett ned i jorda på stien og ved gjerdet for å lage to små «demninger». Hell like mye vann i demningene (mål opp med et litermål - det bør stå minst 5-6 cm opp i hver «demning»). Hell vannet forsiktig på først i den ene «demningen». Mål tiden det tar før alt vannet har trukket seg ned i jorda. Gjør det samme med den andre «demningen». Hvor stor forskjell i tid er det mellom de to «demningene» før alt vannet har trukket seg ned i jorda? Hva forteller det oss? Du store verden Vi kan via en forstørrelse oppdage noe nytt. Ta litt jord, noen røtter, en meitemark eller annet dere ønsker å studere nærmere og plasser det under lupa. En annen øvelse kan være å ta et digitalt bilde og forstørre det. Hva ser dere nå som dere ikke kan se uten lupe? Jo mer dere forstørrer, jo mer vil dere oppdage. Jorda inneholder uendelige mengder med mikroskopiske partikler og livsformer. Dere vil hele tiden oppdage noe nytt i jord! 6

7 Fylkesmannen i Buskerud Jordhefte Jordpakking og planter Ta to like store bokser og stikk noen hull i bunnen. Fyll opp med like mye jord - bruk gjerne en vekt. I den ene boksen lar dere barna trampe til jorden (for eksempel ved at alle setter en fot oppå jorda). Så sår dere «like mange» frø (det kan for eksempel være havre eller andre korn). Dere steller boksene likt med like mye vann, lys og gjødsel og følger med på hvordan planten utviklere seg. Når de har vokst en stund, kan dere også se på hvordan røttene har utvikletes. Filosofer litt over resultatet. ph - Søtt eller surt Er jorda for basisk eller alkalisk kan en sammenligne det med en forgiftning. Mål jordas ph med et ph-papir, og fundere litt hva det vil gjøre med de bitte små organismene som ikke er i stand til å forsvare seg. Med de fleste ph-papir følger det en bruksanvisning. Samtidig som dere tester ph-en i jorda, kan dere også undersøke ph-en i litt sitronsaft, cola, vann fra springen og melk. Smak på de ulike væskene for å kjenne på forskjellene. Observer og funder over resultatet. Ta gjerne bilder for å dokumentere underveis. Eddik er svært surt, og vi vil ikke like å drikke det. Forsøk å helle litt eddik på gresset. Merk av plassen og gå tilbake etter to dager for å se hva som har skjedd. Vi liker ikke det sure, og det gjør kanskje ikke gresset heller. Hvordan går det med alle de små røttene, småkryp og det mikroskopiske livet i jorda når ph-en blir så lav? Filosofer over resultatet. Motstandsmåling Et profesjonelt redskap heter penetrometer, men vi kan også benytte en gardinspiral eller en lang strikkepinne. Stikk den ned med samme kraft på stien og ved gjerdet, og mål med en linjal hvor langt dere får den ned i jorda. Regn ut forskjellen! Levende eller død jord Levende jord har masse røtter og mye levende liv i seg! Død jord er hardtrampet og det er vanskelig for røtter og organismer å overleve fordi det blir for lite luft og vanskelig å finne næring. Ta en fin klump med levende jord og en klump med død jord. Legg klumpen inn i en meisebolle eller et lite nett dere lager (for eksempel av hønsenetting). Heng meisebollen av jord forsiktig i to glass fylt med vann og observer hva som skjer. Tenk over noe levende og dødt og hvordan det kan klare seg i vann. Dere kan også ta et bilde av eksperimentet hvert annet minutt for å se og sammenligne hvordan det utvikler seg. Mat til jorda Kompost er noe av det aller beste vi kan tilby matjordas mange organismer. Hagekompost, varmkompost og bokashi er metoder som kan benyttes i barnehager og på skoler og noe som kan bidra til å øke en kretsløpstankegang i egen virksomhet! På jakt Det er lettest å finne meitemarkganger og meitemarkbæsj om våren. Slipp barna fri på uteområdet på jakt etter små meitemarkhull og meitemarkbæsj. Meitemarken er jordas aller beste venn og hjelper. Den omdanner planterøtter, løv og annet organisk materiell til supernæring for nye planter og levende organismer i jorda. Meitemarkbæsj er super gjødsel! Se gjerne på meitemarkbæsjene i lupa. Hvor mange meitemarkhull og hauger med meitemarkbæsj klarer dere å finne til sammen? Er det mer enkelte steder? 7

8 Meitemarkens vise melodi Teddybjørnenvise av Alf Prøysen tekst Thorstein Hernes Jeg er en gammel meitemark så snill som bare det, jeg spiser gamle planterester, - løv og gress og ved. Mine øyne de er ikke vanlige som du skulle tro, for i mørket kan de føle mer enn dine øyne jo. Jeg rydder opp i jord, og jeg jobber døgnet rundt, og gjemmer meg for solskinn for det er ikke sunt. Jeg leter frem og spiser opp det som kommer i min vei, og jorda blir porøs og fin og i orden i en fei. Mine øyne de er borte, men likevel så kan jeg «se», på hodet mitt der har jeg både munn og «øyne» med. Mange de vil spise meg, for jeg smaker riktig godt, og metter opp i magen til mang en liten skrott. Langs kroppen har jeg ørsmå børster for å komme frem, og alt jeg spiser på min ferd det bæsjes ut igjen. Både trost og pinnsvin, jaa de jakter etter meg, men jeg håper den som fanger tilslutt ja det blir deg. Telefon sentralbord: E-post: fmbupost@fylkesmannen.no Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: Fylkesmannen i Buskerud vil med dette heftet gi et kunnskapsgrunnlag og skape en forståelse for den levende matjorda overfor barn. Arbeidet er forankret i vårt økologiske foregangsfylkeprosjekt «Levende matjord». På finner dere fagstoff om matjord.