Levende Matjord. HUMUS løsningen for fruktbar jord, klima og vannhusholdning?? Levende Matjord

Transkript

1 HUMUS løsningen for fruktbar jord, klima og vannhusholdning?? Alta3 20. august 2014 del 3 Ofte hører jeg sagt: Vi må tilbakeføre til jorda det vi fjerner fra den Hva må vi tilbakeføre og hva er det vi ikke tilbakefører? Som regel menes det N P K og noen ganger enkelte mikronæringsstoffer som kopper, selen, mangan etc. 1

2 Det jeg tenker på er HUMUS. Hva er HUMUS? (HUMUS er opprinnelig det latinske ordet for jord ) Bruken av kunstgjødsel, spesielt [syntetisk nitrogen]... gjør stort skade. Tilførsel av lett tilgjengelig nitrogen stimulerer veksten av sopp og andre mikroorganismer som, i søken etter organisk materiale som er nødvendig for energi og for å bygge opp mikrobiellt vev, bruker opp først den lettilgjengelige reserven av humus og deretter de mer motstandsdyktige humusreservene. Med andre ord, overskudd av lettilgjengelig nitrogen bidrar til nedgang i humusinnholdet og dermed til degradering av jorden. The Living Soil Albert Howard Although those ideas flourished in organic-ag circles, they withered to dust among soil scientists at the big research universities. Mulvaney told me that in his academic training he holds a PhD in soil fertility and chemistry from the University of Illinois, where he is now a professor in the Department of Natural Resources and Environmental Sciences he was never exposed to the idea that synthetic nitrogen degrades soil. It was completely overlooked, he says. I had never heard of it, personally, until we dug into the literature. 2

3 3

4 HUMUS HUMUS er et resultat av aerob nedbryting av en blanding av mange ulike organiske rester og består av mange ulike fraksjoner og et rikt innhold av liv lett nedbrytbare forbindelser, vanskelig nedbrytbare forbindelser etc.. mange ulike former for humus. I naturen: for eksempel i en blandingsskog Kan etterlignes: aerob kompostering 4

5 Evnen humus har til å danne organisk mineral - komplekser i jord er en syntese som er like viktig for videreføring av livet som fotosyntesen. G.V. Jacks 1963 Amorf supermolekylær struktur humumussyrer fulvisyrer - humin Naturlig elektrolytt som kan balansere og overføre energi til levende celler Levende på samme måte som vi kan si at vin er en levende væske Den levende broen Kan bare dannes av levende vesener i jord i samarbeid med planter(roteksudater, CO2, N2) Vannløselig Kan både gi fra seg og ta til seg elektroner alt etter hva de levende cellene trenger Sterkeste antioksidant man kjenner til Gjør mineraler/sporstoffer lett tilgjengelig for planter (sterk naturlig kompleksdanner som gjør mineraler lett biotilgjengelige og er en bro for næringsstoffer inn gjennom rothårene) og øker opptaket av disse Gjør vitaminer, enzymer, hormoner, antibiotika etc. etc. som produseres av jordfaunaen lett tilgjengelig for opptak gjennom rothårene Virker som en katalysator for mange viktige enzymreaksjoner i jord Stimulerer metaboliske prosesser i planter bl.a. slik at plantene blir sterkere mot sjukdommer og skadedyr(styrker immunforsvaret) Inaktiverer kjemiske, giftige substanser og bidrar til at de blir brutt ned samt absorberer alle kjente radioaktive stoffer Stimulerer og balanserer veksten av celler og øker reproduksjonen Øker proteindannelsen og øker også DNA innholdet i celler samt øker og forbedrer dannelsen av RNA Kan lage stabile vannløselige forbindelser med alle kjente metallioner og gjøre disse tilgjengelige for plantene i en naturlig, biologisk bundet form Har evne til å lage en type gel som binder sammen partikler i jorden og som kan holde opptil 98 % av sin egen vekt med vann. 5 ganger større kationeombyttingskapasitet sammenliknet med kollodial leire 5

6 Endringer i moldinnhold i åpenåker på Østlandet mellom 1990 og 2001 (Hugh Riley): Distrikt Jordart Prøveantall Mold% v.start Mold% v. slutt t-test p-verdi Relativ endring/år Vestfold l./m.leire * -0.71% Buskerud m./l.leire ** -0.76% Østfold m.leire n.s % Aurskog m.leire n.s % Romerike m.leire *** -0.98% Solør silt *** -1.27% Toten l.leire *** -1.47% Hedmark l.leire *** -1.81% Alle skifter *** -1.03% Etter Hugh Riley 6

7 Stor nedgang i moldinnhold funnet under åpenåker/hagebruk ved Kise forskingsstasjon siden 1952 (dypere pløying/mildere klima?) Nyere undersøkelse av åkerjord på Østlandet viser at moldinnholdet fortsetter å avta i mange lokaliteter Nedgangen kan relateres til moldnivået ved start, og til bl.a. jordart (minst på leirjord) og jordarbeiding (mest ved høstpløying) Midlere årlige nedgang er ca. 1% av moldnivået ved start, men en % nedgang lik 1/10 av moldnivået ved start er også mulig Resultatene tyder på at større oppmerksom bør rettes mot å ivareta og muligens øke jordas moldinnhold i framtiden Etter Hugh Riley Test fra jord, Buskerud landbruksskole. To jordprøver pr. test. Ferskvekt g Tørrvekt g Vann g Tørrst. % Askevekt g Glødetap g Glødetap % Jordekant 23 Jorde(gras) ,2 7

8 Jord uten grynstruktur, % Jord med grynstruktur, % Porer(hulrom) totalt Uniforme porer(omtrent samme størrelse alle sammen) Kapillære porer Ikke kapillær porer Luft innhold Vannbevegelse ned i jordprofilet (mm/time) 1,6 0,7 Etter Kraslinikov, 1950 Nødvendig luftvolum i jord for noen planter: Gras 6-10 volum % luft Hvete Havre Bygg Sukkerbeter Etter Kopesky ref. Giesecke,

9 9

10 10

11 NPK Kompost NPK Kompost Rotbiomasse, g, Bjarne hvete Plant 1 Plant 2 Gjennomsnitt Kompost NPK ,5 11

12 Bjarne hvete rotlengde i cm Plant 1 Plant 2 Gjennomsnitt Kompost ,5 NPK ,5 Alene Alemu Tesfamichael

13 Vermicompost / Kunstgjødsel Vermicompost + Kyllinggødsel / Kunstgjødsel Vermicompost + Hgavf Kompost / Kunstgjødsel Kunstjudsel 10kg/ha Vermikompost 4t/ha Kylling Kompost 10 kg/ha Hgavf kompost 4t/ha Alle i tre gjentak Alene Alemu Tesfamichael 2013 Karsilnikov(1958) et. al. fant at det ikke var de mineralske næringsstoffene i komposten som gav de positive resultatene. Forsøk hvor mineralgjødsel ble tilsatt i vekstmediet til planter i like store mengder(næringsstoffer) som det de fant i komposten gav ikke den positive veksten som kompost alene gav. De konkluderte med at den bedre veksten skyldtes organiske stoffer samt biologisk aktive metabolitter som ble utskilt fra mikrobene i komposten. 13

14 Målte effekten av tilførsel av god husdyrgjødsel og oppmalt, friskt strå på avling av havre, hvete og erter. Det ble brukt potter med steril kvartssand til forsøket. Avling, relative tall Pr. kg steril kvartssand Havre Hvete Erter Kvartssand + næringsløsning Kvartssand + næringsoppløsning + 0,5 g gjødsel Kvartssand + næringsoppløsning + 20 g friskt strå Krasilnikov 1958 Mange andre forskere har observert at små doser humus har positive effekter på plantevekst. Khristeva(1948) viste at ubetydelige mengder humussyrer hadde en positiv effekt på veksten av planter. I så små konsentrasjoner som 0,001 % og 0,0001 % humussyrer fikk han større avlinger av hvete, bygg, havre, sukkerbete, tomater og andre planter. Den sterkeste positive reaksjonen er funnet på unge planter. Rotvekten og dermed veksten av hele planten øker. Red Beet (same seeds) Treated Control P % incr Avg Avg StDev StDev Stem lenth cm Root length cm Full plant lengt cm Stem Diameter mm weight gms Measured July 21,

15 Forskning kan aldri gi et 100 % svar om hva som vil skje i framtiden. Forskning kan bare antyde ulike senarioer om hva framtida vil kunne bringe om vi gjør slik eller slik. Det bør derfor alltid brukes et føre var prinsipp særlig når det gjelder slike viktige områder som en størst mulig og vedvarende, bærekraftig innenlandsk matproduksjon. En vedvarende og bærekraftig innenlandsk matproduksjon må alltid i størst mulig grad bygge på lokale og nasjonale resurser det vil si dyrka jorda vår og alle tilgjengelige organiske resurser som kan tilbakeføres jorda både fra det enkelte bruk, lokalsamfunn og storsamfunnet(større byer). Det vil være helt nødvendig å gjenoppdage og bygge opp igjen kunnskap om kompostering og andre aerobe behandlingsmåter av de organiske resursene og bruken av dem i de ulike produksjoner. Det vil samtidig være nødvendig å bygge opp igjen et mangfoldig husdyrbruk i alle områder av landet og gi bonden et godt utkomme selv fra mindre eiendommer. Den nasjonen som tar denne utfordringen og kostnaden nå vil være en vinner om vi tar i bruk føre var prinsippet tror jeg. 15

16 Ny dyrkingsteknikk???? La jorda hvile hvert 6 til 7 år i et vekstskifteopplegg jordforbedringsår? Tilføring av omdanna organisk materiale(humus)? AKKU? Regulering av flerårige ugras? Jordløsning i beste vekstsesong og armering med rasktvoksende grønngjødslingsplanter + AKKU? Kanskje dette kan gi en vel så stor avling totalt sett på et areal og samtidig øke humusinnholdet og gi en økende, vedvarende produksjon? 16