Ingen god jordstruktur uten tilstrekkelig tilbakeføring av organisk materiale og stimulering av et mangfoldig og rikt jordliv
|
|
- Paul Enoksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ingen god jordstruktur uten tilstrekkelig tilbakeføring av organisk materiale og stimulering av et mangfoldig og rikt jordliv Av Anders Næss, Økokornbonde, Siv. Øk/NHH og sekretær for «Levende Matjord» Jordkvalitet bestemmes av biologiske, fysiske og kjemiske forhold i matjorda Fokuset i et par mannsaldre har hovedsakelig vært på kjemiske forhold uten særlig tanke for hvordan dette har påvirket helheten. De siste 20 årene har flere og flere bønder steget ut av traktorhytta for å grave i jorda og oppdaget at det er stort sett er veldig hardt. I tillegg har man funnet uomdannet organisk materiale i de øvre sjikt av matjorda som for eksempel halm i ensidig korndrift. Strukturen har vært og er ofte svært dårlig. Videre har man tatt det som en selvfølge at det er et yrende liv i jorda, men det er en illusjon. Dersom man analyserer matjorda for mikroorganismer igjennom mikroskopet finnes det svært lite liv. Mikroskopstudie av liv i jord: «I stedet for å anta at jordlivet er tilstede bør man investere i en analyse» Det er hungersnød i mesteparten av matjorda vår Driftsmetoden som er fulgt og rendyrket i disse mannsaldrene, spesielt i korndrift, er å fjerne det lille organiske materialet som er (f. eks. fjerne halm) og i hvert fall ikke tilsette noe utenom uhøstet plantemateriale fra vekstsesongen. På nettet fant jeg en håndtegnet figur av Professor Tor Arvid Breland ved UMB. Dette illustrasjonen i kombinasjon med erfaringer fra Nasjonalt pilotprosjekt jordstruktur og Buskerud Foregangsfylke «Levende Matjord» gjorde det ganske klart for meg hva som skjer i matjordlaget.
2 Figuren over er gjengitt med tillatelse fra Professor Arvid Breland, UMB. I Buskerud foregangsfylke prosjektet «Levende Matjord» finner vi ofte svært lite mikro organismer i matjorda ved å analysere jord i mikroskopet. Stort sett finner vi bare små lite aktive bakterier og få eller ingen rasktvoksende sopper eller protozoer. Ser vi på figuren til Breland betyr det at vi stort sett befinner oss på «hunger» siden i figuren. Grunnen er simpelt hen at vi aldri steller i stand til fest i matjordlaget. Vi tilfører veldig lite lett omsettelig plantemateriale slik at vi får en aktiv biomasse med stort biologisk mangfold av mikroorganismer. Det som skulle vært årets påfyll med biomasse kommer aldri. Det finnes ikke strukturmateriale i matjordlaget og heller ikke eksistensgrunnlag for et mangfoldig og aktivt jordliv som skulle gjøre organisk bundet næring tilgjengelig for plantekulturen gjennom symbiose med røttene. Nye økologiske bønder blir ofte opplært til, av så vel konvensjonelle som økologiske rådgivere, å skaffe tilveie tilstrekkelig lett oppløselig Nitrogen for i det hele tatt å få til en plantevekst man ikke må skjemmes over. Den kortsiktige N,P,K tankegangen gjør det vanskelig å komme videre. Svært logisk at moldinnholdet i matjorda avtar Dersom man tilfører tilstrekkelig med Nitrogen får man plantevekst, men samtidig kreves det at middels og tungt omdannede organiske reserver i matjordlaget «tvinges» til å produsere og levere plantemateriale i vekstsesongen. Dette er grunnen til at moldinnholdet i matjorda avtar så vel i Norge som internasjonalt. Den konvensjonelle tenkemåten er årsaken til denne
3 degraderingen av matjordlaget. Det er ikke til å komme forbi. Denne tenkemåten er dessverre også svært fremtredende blant «økologiske» bønder og rådgivere. Langsiktige undersøkelser med tilhørende systematiske innsamling av grunndata viser tydelig nedadgående trend for de organiske reservene i matjordlaget. Dette er alarmerende for fremtidig matproduksjon. Nedenfor gjengis utviklingen i moldinnhold på Møystad feltet (Bioforsk rapport 2008) Samme trend er det funnet ved å se på utviklingen av moldinnhold for 286 skifter på sørøstlandet over en 10 års periode. (Bioforsk rapport 2008) Undersøkelser ved Kise forsøksgård bekrefter utviklingen. (Bioforsk rapport 2008).
4 Det samme gjør tall fra svensk forskning (Yara Norge) Det er interessant å lese at konvensjonelle forskere nå også slår alarm om mytene som hevder at tilførsel av lettløselig nitrogen fører til økt karbonbinding i matjordlaget. I artikkelen «The Myth of Nitrogen Fertilization for Soil Carbon Sequestration» av Professorene Mulvaney,
5 Ellsworth og Khan ved University of Illnois står det å lese i sammendraget «Intensive use of N fertilizers in modern agriculture is motivated by the economic value of high grain yields and is generally perceived to sequester soil organic C by increasing the input of crop residues. This perception is at odds with a century of soil organic C data reported herein for the Morrow Plots, the world's oldest experimental site under continuous corn (Zea mays L.). After 40 to 50 yr of synthetic fertilization that exceeded grain N removal by 60 to 190%, a net decline occurred in soil C despite increasingly massive residue C incorporation,» Forskerne har også publisert artikkelen «Synthetic Nitrogen Fertilizers Deplete Soil Nitrogen: A Global Dilemma for Sustainable Cereal Production». Resultatene er ikke revolusjonerende for økologloger. Sir Albert Howard kom til samme konklusjon allerede i «Soil and Health» publisert i Umulig å skape god jordstruktur uten tilstrekkelig organisk materiale og et rikt jordliv Tilbake til den enkle håndtegnede figuren til Professor Breland. Illustrasjonen gjør det lett å forstå at det både blir umulig å forbedre jordstrukturen og skape et biologisk mangfoldig liv i jorda så lenge det ikke finnes organisk materiale som et fundament for strukturdannelse og som mat for jordlivet. Grønngjødslingsår nødvendig Det hevdes at grønngjødsling er «kostbart» ettersom det betyr en vekstsesong uten salgbar avling. Dette er et relativt utsagn avhengig av hva man sammenligner det med. Dersom det er en kilde for på lang sikt å skape «fest» i matjordlaget er det kanskje en billig investering. I så måte er det svært fornuftig å ha grønngjødslingstilskudd i det økologiske landbruket. Jordforbedringskuren gav positiv avlingseffekt I Nasjonalt Pilotprosjekt Jordstruktur ( ) i regi av Fylkesmannen i Buskerud ble det prøvet ut en jordforbedringskur som innebærer både maskinell og biologisk strukturbehandling. Idéen går ut på å løsne jorda under plogsålen ved hjelp av grubbeplog eller spademaskin når jorda er god og varm rundt St. Hans. Deretter sår man ut en 3,5 kg pionérblanding pr. dekar bestående av 1,5 kg lodnevikke (vintervikke), 1 kg italiensk raigras (eller 0,5 kg aleksandrinerkløver), 0,6 kg blodkløver og 0,4 kg honningurt. Denne blandingen får vokse hele sesongen og trenger ikke slåes. Den er lett å molde ned påfølgende sesong. Utprøvingene over en 3 års periode viste positive avlingsresultater også på kort sikt ( kg pr. dekar for bygg og havre).
6 Kompostprodukter Da undertegnede hadde et engasjement for avfallsbransjen midt på 90-tallet, fikk jeg inntrykk av at det var overveiende kjemikere og ingeniører som arbeidet med komposteringsløsninger. Fokuset var å bli kvitt avfall i form av slam eller våtorganisk hygienisert «masse». Mye har skjedd siden da. Lindum AS deltar i «Levende matjord» prosjektet i Buskerud og har arbeidet målrettet med å lage kompostprodukter som kan være attraktive for landbruket. Selskapet har ansatt Ketil Stoknes som prosjektleder for FOU. Ketil har doktorgrad i biologi fra UIO. Til tross for at de selvsagt har store utfordringer knyttet til behandling av våtorganisk avfall og biorest fra biogassanlegg finner de stadig nye og kreative løsninger for å forbedre kvaliteten på sluttproduktene sine. I 2012 ble det etablert en storskala kompost, den såkalte «Ranke 4», som ble klassifisert som «god» med hensyn til mikrobiologisk aktivitet. Det vil si det ble funnet en variasjon av større, aktive bakterier, rasktvoksende sopper og protozoer. Komposten hadde blitt inokulert med «Compost-tea» eller Aerob Kompost Kultur (AKKU), rik på lokalt «dyrkede» mikroorganismer. Dette gjennombruddet gir håp om at det er mulig å «belive» organisk masse i større skala og gjøre den attraktiv for jordbruket. Analyseskjema fra VitalAnalyse for «Ranke 4» på Lindum. Aerob kompostkultur gir resultater Etter Nasjonalt pilotprosjekt jordstruktur, konstaterte fylkesagronom og prosjektleder Øystein Haugerud hos Fylkesmannen i Buskerud, at selv om jordforbedringskuren gav positive
7 resultater bidro den i liten grad til å øke det mikrobiologiske mangfoldet i jorda. En lang periode med bruk av syntetisk gjødsel og sprøytemidler har ikke bare redusert humusinnholdet i jorda, men også tatt livet av det biologiske livet som eventuelt var der tidligere. Livet kommer ikke tilbake uten videre selv om man går over til økologisk dyrkingsmetode. Tabellen over viser en generell fremstilling over hva man ofte finner av organismer i jordbruksjord med hensyn til antall, arter og biomasse sammenlignet med hva man bør forvente i en frisk jord. Aerob Kompost Kultur (AKKU) Foregangsfylke prosjektet i Buskerud «Levende Matjord» har satt seg som mål å lage Aerob Kompost Kultur, basert på lokalt dyrket kompost og mikroorganismer, og påføre den på utarmet jord for å vurdere om det er en mulig måte å bidra til å få livet tilbake i matjorda. Det gjøres ved å kultivere en liten kompost med høyt innhold av positive mikro organismer. Denne komposten blir analysert i mikroskopet for antall og biomasse av aktive bakterier, rasktvoksende sopper og protozoer. Komposten blir tilsatt i vann i forhold tilsvarende 5 kg til 1000 l vann. I vannbeholderen blåses det kontinuerlig inn luft via en w elektrisk pumpe. Det gjør at man kan skape aerobe forhold i tanken under «bryggeprosessen». I løpet av ca. 48 timer har mikroorganismene oppformert seg og Akku en tappes over på en sprøyte for å bli sprøytet ut på jord og/eller planter. Det benyttes en Solo ryggsprøyte (små
8 utprøvingsfelt) eller en standard (meget godt rengjort) traktor sprøyte (for større utprøvingsfelt). All jord og Akku blir analysert av VitalAnalyse for dokumentasjon og kvalitets sikring. VitalAnalyse eneste laboratorie som foretar mikroskoptesting av jord i Norge. Kjemiske jordprøver gir veldig begrenset informasjon til bonden. Den viktigste målingen i standard jordprøver er ph-verdier og moldinnhold. Ph-verdien vil normalt stige når man legger om til økologisk landbruk, men det er viktig å holde et øye på utviklingen av moldinnholdet i jorda på lang sikt. Tilføres det tilstrekkelig med organisk masse? Er det «fest» eller «hungersnød» i matjorda? Bonden kan selv enkelt foreta spade diagnose for å sjekke strukturtilstanden i jorda og kartlegge tilstedeværelse av større jordlevende organismer som meitemark, men bør nok søke kyndig veiledning når det gjelder å analysere tilstanden for mikrolivet. VitalAnalyse ( tilbyr analyser til fornuftig pris. Deres metode er å gjennomføre mikroskopstudier av jordprøver og AKKU for å kartlegge mengde og biomasse av ulike organismer. I tillegg gis en helhetlig vurdering av prøvene. Oppsiktsvekkende resultater ved bruk av AKKU. På Huseby gård i Lier drives det grønnsaksproduksjon både økologisk og konvensjonell. Som all jord brukt til intensiv grønnsakproduksjon er den hardt presset både med hensyn til humus innhold og biologisk aktivitet. Anne Lene Malmer, Norsk Landbruksrådgiving Viken, er rådgiver for grønnsaker på friland. Hun er ansvarlig for utprøving av AKKU på grønnsaker. Forsøkene hun har foretatt viser at det er mulig å både brygge og påføre AKKU effektivt på jord og planter. Prøver analysert av VitalAnalyse viser at mikroorganismene blir overført fra kompost til AKKU brygg til jord. I tillegg viste avlingsmålinger interessante resultater for økologisk brokkoli produksjon ved utprøvinger i Utprøvinger skal videreføres i Større salgbar avling ved bruk av AKKU I forsøkene på Huseby i Lier ble følgende behandlinger sammenlignet for brokkoli produksjon: Et felt ble gjødslet med pelletert kylling gjødsel som normalt og representerte et kontrollfelt. Et felt ble gjødslet med pelletert kylling gjødsel og behandlet med AKKU 5 ganger i løpet av sesongen. Et felt ble tilført samme mengde kylling gjødsel pluss kompost 1, som bestod av hestegjødsel m/flis. Et fjerde felt ble tilført pelletert kylling gjødsel pluss kompost 2, som bestod av hestegjødsel m/flis + grønnsaksavfall. Resultatene er gjengitt grafisk nedenfor.
9 04.jul 05.jul 06.jul 07.jul 08.jul 09.jul 10.jul 11.jul 12.jul 13.jul 14.jul 15.jul 16.jul 17.jul 18.jul Aksetittel 8 Salgbart, kg Kontroll 102 AKKU 103 Hest + komp 104 Hest Kontroll 104 Hest 102 AKKU 103 Hest+komp 1 0 Den øverste grafen viser salgbar avling i kg for de ulike behandlingene på ulike høstetidspunkter. Den nederste viser utsortert avling i kg for de ulike behandlingene på de ulike høstetidspunktene. Nedenfor i tabellen gjengis samlet avling, salgbar avling og utsortert avling i kg for de ulike behandlingene.
10 Foruten at denne utprøvingen viser høyest avling ved bruk av pelletert kyllinggjødsel og AKKU, er det spesielt interessant å se salgbar avling relatert til mengde utsortert avling. Spørsmål som må stilles er således: Er dette et tilfeldig resultat styrt av andre faktorer eller gjør AKKU behandlingen plantene mere motstandsdyktig mot skadegjørere, slik at salgbar avling mer enn fordobles i forhold til kontroll feltet. Legg merke til at selv hestekompost med flis i kombinasjon med grønnsakskompost også gir dobbelt så stor salgbar avling som felt kun gjødslet med pelletert kylling gjødsel. Flere gjentak i større skala nødvendig Utprøvingene er oppsiktsvekkende også på kort sikt og det ville være uklokt å ikke fortsette arbeidet. Hva kan vi oppnå på lang sikt. Foregangsfylke prosjektet er nå inne i sitt fjerde år. Man skulle gjerne fortsatt i 6 år til for også å gjøre utprøvinger i større skala med flere gjentak. Uansett finansieringsløsninger håper vi og tror at metoden har kvaliteter i seg som kan være med på å reetablere et større biologisk mangfold i matjordlaget. Biologi, fysikk og kjemi For å skape god jordstruktur er det avgjørende at tilstrekkelig organisk materiale er tilstede. Uten strukturmateriale blir det ingen struktur. I tillegg må det biologiske livet gjenskapes, slik at den biologiske massen blir suksessivt nedbrutt og skaper ulike biologiske kvaliteter som igjen danner grunnlaget for god jordstruktur. Finnes det organisk materiale og høy aktivitet i jordlivet vil symbiosen med planterøtter komme i gang slik at organisk bundet næring blir tilgjengelig for plantene. Dette må være kjernemålsettingen og hovedutfordringen for et energieffektivt, vedvarende og fremtidsrettet landbruk.
11 Referanser: Illustrasjon av Professor Tor Arvid Breland, UMB «Nedbryting av ferskt plantemateriale» Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr 132,( 2008) «Kunnskapsstatus for utslipp og binding av karbon i jordbruksjord» : Grønlund, Knoth de Zarruk, Rasse, Riley, Klakegg og Nystuen Yara Norge «Mikroperspektiv, hvordan forbedre jordas fruktbarhet», «The Myth of Nitrogen Fertilization for Soil Carbon Sequestration» Mulvaney, Ellsworth og Khan, University of Illnois (2007) «Synthetic Nitrogen Fertilizers Deplete Soil Nitrogen: A Global Dilemma for sustainable Cereal production» (2009) Tabell «Antall mikroorganismer i jord» Soilfoodweb International, Elaine Ingham VitalAnalyse, analyserapport 13/7-2012, Lindum kompost Ranke 4, Kjetil Stoknes Buskerud foregangsfylke «Levende Matjord», resultater Huseby 2012, Anne Lene Malmer
Lag fest for jordlivet
Lag fest for jordlivet Jorda trenger påfyll av organisk materiale som grunnlag for næringsnettet i jorda. Foto: Hege Sundet Vi får ingen god jordstruktur uten tilførsel av organisk materiale og stimulering
DetaljerLevende Matjord. god økologisk praksis = god økonomi
Levende Matjord god økologisk praksis = god økonomi Anders Næss Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen 1989 Stud. MBA Økologisk Økonomi, Handelshøyskolen i Bodø/UIN Evje Gård i Sigdal, Buskerud
DetaljerØkologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord. Prosjektsamling SLF 24 26. august 2011
Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Prosjektsamling SLF 24 26. august 2011 Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler) Jordpakking Mat Fiber
DetaljerLevende matjord er en humusorganisme. Buskerud økologisk foregangsfylke Levende matjord presentasjon Økologisk 3.0 Røros 12.11.15
Levende matjord er en humusorganisme Buskerud økologisk foregangsfylke Levende matjord presentasjon Økologisk 3.0 Røros 12.11.15 Levende matjord er en humusorganisme Utvikling av moldinnhold Møystadfeltet
DetaljerJordfruktbarhet. kretsløpsøkonomi
Jordfruktbarhet & kretsløpsøkonomi Anders Næss Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen 1989 MBA Økologisk Økonomi, Handelshøyskolen i Bodø/UIN 2014 Økologisk korndyrking uten husdyr 200daa 1999
DetaljerMål, strategi og tiltaksplan 2014 2017
Handlingsplan 2014-2017 Mål, strategi og tiltaksplan 2014 2017 Foregangsfylke: Jordkultur og jordstruktur «levende Matjord» Buskerud Dato for godkjent plan og budsjett i Styringsgruppa: 05.12.13 Vedlegg
DetaljerLevende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011
Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)
DetaljerPRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN
PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre
DetaljerBruk av kompost til hagebruksvekster - 2013
Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 I dette prosjektet skal vi prøve kompost fra Lindum AS og fra gårdskompostering i forsøksopplegg til ulike hagebruksvekster. Effekter vi ønsker å oppnå er bedre
DetaljerOrganiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)
Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Oikos landsmøte - Fagseminar på Blæstad 13.03.2015 Berit Swensen,
DetaljerØkologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord
Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Tilbud om kursopplegg, markdager og foredrag 2014 Økologisk Foregangsfylkeprosjekt «Levende Matjord» har et nasjonalt ansvar for å inspirere og videreformidle
DetaljerLevende Matjord Matjorda en del av oss alle
Matjorda en del av oss alle Biologisk mangfold seminar 1. september OIKOS Litteraturhuset, Oslo Du og jeg en del av Livsveven LIVSVEVEN Hvordan ser vi på matjorda? Mekanisk Organisk HVA ER VI EGENTLIG?
Detaljer14.08.2014. Levende Matjord. Hva betyr dyrka jorda for oss? Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord
Hva betyr dyrka jorda for oss? Alta 20. august 2014 del 1 Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Penger fra Statens landbruksforvaltning 1,2 mill. + 100 000 fra BU Samarbeidspartnere: VitalAnalyse v. Berit Swensen,
DetaljerLevende Matjord Matjorda en levende organisme
Matjorda en levende organisme Kompetansesamling 25. mars 2015 Fylkesmannen i Vestfold Det er beregnet at omlag 95 % av den maten vi spiser kommer direkte eller indirekte fra matjorda. Matjorda må ha en
DetaljerLevende Matjord. Levende Matjord. Levende Matjord
Næringsnettverket i jord planter. Alta 20. august 2014 del 2. Livet i jorda er den viktigste indikatoren på fruktbarhet. Så snart en mikrobiell populasjon begynner å bryte ned stein, ser vi de første,
DetaljerVEIEN TIL BEDRE MATJORD
VEIEN TIL BEDRE MATJORD HVORDAN JORDAS BESKAFFENHET ENDRER SEG MED ULIK DRIFT SILJA VALAND, RÅDGIVER NLR VIKEN 900 89 399, SILJA.VALAND@NLR.NO OPPSUMMERINGSMØTE GRØNNSAKER LIER 28.11.18 HVA ER FORDELENE
DetaljerLevende Matjord. Kommunesamling Sogn- og Fjordane 5. november Alexandra Hotell, Loen
Kommunesamling Sogn- og Fjordane 5. november 2015. Alexandra Hotell, Loen Du og jeg en del av Livsveven LIVSVEVEN Hvordan ser vi på matjorda? Mekanisk Organisk Det er beregnet at omlag 95 % av den maten
DetaljerFremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering
Visjon og verdier Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld Ketil Stoknes prosjektleder FoU Avsetning av kompost 7-8 år siden: Vi betalte ofte transporten ut til bøndene
DetaljerORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no
ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no Hvorfor er organisk materiale i jord så viktig? Organisk materiale er en kilde til mat for jordbunnsfaunaen og
DetaljerKan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost?
Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost? Diskusjon rundt biologisk prosess (ikke rundt eventuelle fremmedlegemer eller fremmedstoffer) Ketil Stoknes, forsker
DetaljerStorskalaforsøk med kompost i knollselleri
Storskalaforsøk med kompost i knollselleri Grønnsaker Dyrkningsteknikk Bredspreding av kompost før planting i tillegg til vanlig gjødselstrategi har i to forsøk gjennomført i 2013 og -14 gitt positiv effekt
DetaljerSluttrapport 2014. Levande jord
Sluttrapport 2014 Levande jord Ane Harestad November 2014 Innhald Innhald... 2 Samandrag... 3 Samarbeidspartnarar... 3 Mål... 3 Bakgrunn... 3... 4 Metode... 4 To behandlingar og tre gjentak... 4 Aerob
DetaljerRapport 2012. Levande jord. Ane Harestad 1
Rapport 2012 Levande jord Ane Harestad 1 November 2012 Innhald Innhald... 2 Samandrag... 3 Samarbeidspartnarar... 3 Mål... 3 Bakgrunn... 3 Metode... 4 Tre ledd på Særheim og to ledd i Randaberg... 4 Aerob
DetaljerAnders Næss Siviløkonom NHH MBA Økologisk Økonomi UIN/HHB Økokornbonde på Evje Gård i Sigdal Daglig leder Økologisk Spesialkorn Prosjektsekretær
Levende Matjord Anders Næss Siviløkonom NHH MBA Økologisk Økonomi UIN/HHB Økokornbonde på Evje Gård i Sigdal Daglig leder Økologisk Spesialkorn Prosjektsekretær «Levende Matjord» Buskerud Foregangsfylke
DetaljerKARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON
KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON -50-80% av karbonet i dyrka jord globalt er forsvunnet de siste 150 åra. -Usikkert hvor mye organisk stoff
DetaljerPRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN
PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN UTGAVE 2011 Prosjekt Jordstruktur i økologisk planteproduksjon God Økologi = God Økonomi Fylkesmannen i Buskerud, landbruks- og næringsavdelingen Jord
DetaljerHva er økologisk matproduksjon?
Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling
DetaljerDelrapport 2013. Levande jord
Delrapport 2013 Levande jord Ane Harestad Desember 2013 Innhald Innhald... 2 Samandrag... 3 Samarbeidspartnarar... 3 Mål... 3 Bakgrunn... 3 Metode... 4 To behandlingar og tre gjentak... 4 Aerob kompostkultur
DetaljerPOST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?
POST 1 Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem. Men vet du hva ordet økologi betyr? a. Læren om helse og miljø.
DetaljerLevende Matjord Hvorfor er det viktig da????
Hvorfor er det viktig da???? Mysen 09.12.2010 Vi må bort fra en reduksjonistisk tankegang, løfte blikket og se at alt henger sammen og ikke kan bestå hver for seg. Undrer meg på hva jeg får å se over de
DetaljerLevende Matjord -en forutsetning for vår eksistens
-en forutsetning for vår eksistens Fagdag kompostering NLR Viken, 10. mars 2017 «Most people don`t realize how much we depend on everything in the soil» Tandra Fraser, University of Reading, 2016 «Our
DetaljerJordstrukturfelt på Steinssletta
Rapport Jordstrukturfelt på Steinssletta 2013 2014 Eirik Kolsrud Sammendrag I et jordforbedringsår er hensikten å gjennomføre tiltak som kan bedre jorda (jordstrukturen og jordlivet) for å gi bedre forhold
DetaljerAgronomiprosjektet i Viken. Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit
Agronomiprosjektet i Viken Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan rette
DetaljerLevende Matjord Bærekraftig jord hva er det?
Bærekraftig jord hva er det? Verdens Bygdekvinnedag 15. oktober 2015 Bygdøy Kongsgård Du og jeg en del av Livsveven LIVSVEVEN Hvordan ser vi på matjorda? Mekanisk Organisk Det er beregnet at omlag 95 %
DetaljerTillaging av kompost for reetablering av det mikrobiologiske mangfoldet i jord ved spredning som fast kompost eller som Aerob kompostkultur.
Tillaging av kompost for reetablering av det mikrobiologiske mangfoldet i jord ved spredning som fast kompost eller som Aerob kompostkultur. Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord 2015 Mikroskopbilde
DetaljerEn levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås
En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender
DetaljerKlimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå
Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket
DetaljerLevende Matjord. Foredrag Kola Viken tirsdag 30. oktober 2012 Øystein Haugerud
Foredrag Kola Viken tirsdag 30. oktober 2012 Øystein Haugerud Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Penger fra Statens landbruksforvaltning 1,2 mill. + 100 000 fra BU Samarbeidspartnere: VitalAnalyse
DetaljerEffekten av kompost i grønnsaksproduksjonen
Effekten av kompost i grønnsaksproduksjonen 1. NLR Viken; finansiert av BU-midler og Levende Matjord, Fylkesmannen i Buskerud. Prosjektperiode: 2013-2017 2. NIBIO; finansiert av klima- og miljømidler,
DetaljerForutsetninger for god plantevekst
Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum
DetaljerOppland som foregangsfylke for korn. 4 årig prosjekt ( )
Oppland som foregangsfylke for korn 4 årig prosjekt (2014-2018) Prosjektleder: Torunn Riise Jackson «Det er et mål å stimulere til velfungerende verdikjeder for økologiske produkter som kan produseres
DetaljerLevende Matjord Økologisk Foregangsfylke Korn - fagdag
Økologisk Foregangsfylke Korn - fagdag Jevnaker 6. november 2014 HVA ER VÅRT LEGEME? 1. Mosebok 2, 7: Gud Herren formet mennesket av jordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til
DetaljerBiogass nye muligheter for norsk landbruk? Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø
Ås, 11. oktober 2007 Biogass nye muligheter for norsk landbruk? Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en lukket biologisk prosess hvor organisk materiale
DetaljerTRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås
TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås 31.03.2017 Status for fruktbarhet i norsk åkerjord Gunstige forutsetninger:
DetaljerREKO-ring for økologiske grønnsaker
Page 1 of 6 Dette innholdet er hentet fra www.agropub.no Mari Sandsund har 70 lykkelige og supertamme høner som flytter rundt i de «grønne enger». Foto: Anita Land REKO-ring for økologiske grønnsaker Publisert:
DetaljerLivet i jorda og torvfri jord
Livet i jorda og torvfri jord - Mikrobiologien hva skjer i jorda? - Hvorfor torvfri jord? Hvordan redusere bruken av torv? Ketil Stoknes, AVFALL NORGES BIOSEMINAR 2017, BERGEN - Mikrobiologien hva skjer
DetaljerLevende Matjord. Levende Matjord HVA ER VI EGENTLIG? 1. Mosebok 2, 7:
Særheim 18. januar 2012 HVA ER VI EGENTLIG? 1. Mosebok 2, 7: Gud Herren formet mennesket av jordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende sjel. 1 2 Matjorda er et komplisert
DetaljerMOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE
MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE RAPPORT 16 Av Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms Innhold Kap. Side 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Mål 5 4. Gjennomføring 6 5. Resultat
DetaljerGjødsling og jordsmonn
Gjødsling og jordsmonn Innlegg for Ørsta-delegasjon på besøk hos Bioforsk Økologisk, Tingvoll 3.12.2009 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk.no Innledning til en diskusjon om jord-kultur Økologisk
DetaljerPRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN
PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRØVE UTGAVE 2011 Prosjekt Jordstruktur i økologisk planteproduksjon God Økologi = God Økonomi Fylkesmannen i Buskerud, landbruks- og næringsavdelingen
DetaljerPlansjer Veileder til Jordlappen. Reidun Pommeresche, 2018
Plansjer Veileder til Jordlappen Reidun Pommeresche, 2018 Jordlappen 1. Jordstruktur 2. Jordart 3. Moldinnhold 4. Omdanning av planterester 5. Jordpakking 6. Vanninfiltrasjon 7. Plantevekst 8. Røtter 9.
DetaljerMarkedssituasjonen for kompost og biorest for ulike kundegrupper og ulike landsdeler. Torleiv Næss Ugland Norsk Jordforbedring A/S
Markedssituasjonen for kompost og biorest for ulike kundegrupper og ulike landsdeler Torleiv Næss Ugland Norsk Jordforbedring A/S LITT OM VÅR ARBEIDSMETODE PARTNERSKAPSMODELL Partner med organisk avfall
DetaljerJordbrukets klimagassutslipp
Jordbrukets klimagassutslipp - hvordan kan økologisk drift bidra til reduksjon? Berit Swensen Fagrådgiver i Oikos-prosjektet Økologisk jordbruk og klima potensial og begrensninger Klimagassutslipp fra
DetaljerEffekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø
Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Bioforsk Vest, Særheim 2 Sammendrag: Landbrukskalk og betongslam ble tilført moldblandet morenejord i august 2011, med henholdsvis
DetaljerNåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?
Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø
Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen
DetaljerGod avlinger forutsetter god jordstruktur!
God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert
DetaljerJORD SØKER KARBON. Karbonlagring i jord - for klima og matsikkerhet
JORD SØKER KARBON Karbonlagring i jord - for klima og matsikkerhet FNs klimapanel sier at det haster med effektive tiltak som kan begrense oppvarmingen av kloden vår. Med kampanjen «Jord søker karbon»
DetaljerPOTENSIALET FOR KARBONBINDING I JORD UTDRAG FRA EN FERSK NIBIO-RAPPORT
1 POTENSIALET FOR KARBONBINDING I JORD UTDRAG FRA EN FERSK NIBIO-RAPPORT Erik Joner NIBIO, avd. Jordkvalitet og Klima Erik.Joner@nibio.no OVERSIKT Dagens situasjon Hva skjer når planterester og møkk havner
DetaljerStørst mulig avling med best mulig kvalitet produsert mest mulig energieffektivt. myter og virkelighet?
Størst mulig avling med best mulig kvalitet produsert mest mulig energieffektivt myter og virkelighet? Anders Næss Siviløkonom NHH MBA Økologisk Økonomi UIN/HHB Økokornbonde på Evje Gård i Sigdal Daglig
DetaljerBiogjødsel til hvete 2017
Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsla utnyttes best ved spredning om våren. Forsøket er delfinansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Greve biogass, og er et samarbeid med GreVe/ Ivar Sørby og NLR Viken.
DetaljerErfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå
Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført
DetaljerSkolehagen: et svar på vår tids utfordringer? Skolehageseminar i Oslo 2012 Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning ved UMB
Skolehagen: et svar på vår tids utfordringer? Skolehageseminar i Oslo 2012 Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning ved UMB Skolehageseminar i Oslo, 2012 Barn-i-hagen 3 Skolehageseminar i Oslo,
DetaljerBiogass i landbruket
Biogass i landbruket Roald Sørheim Bioforsk Jord og miljø April 2012, Avslutningskonferanse Natur og Næring 1 St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Primærnæringene
DetaljerN-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling?
19 N-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling? ANNE-KRISTIN LØES 1, TROND M. HENRIKSEN HELGE SJURSEN 3 & RAGNAR ELTUN 4 1 Bioforsk Økologisk Tingvoll,
Detaljer«Ta vare på matjorda ta vare på deg selv»
«Ta vare på matjorda ta vare på deg selv» En utstilling om matjorda i anledning FNs Internasjonale Jordår 2015 «Ta vare på matjorda ta vare på deg selv» Matjord er en begrenset ressurs. Det kan ta mange
DetaljerTEMA Nr. 2 - Mai 2013
TEMA Nr. 2 - Mai 2013 Foto:Anne Kjersti Bakken, Grønngjødsel i økologisk korndyrking - Resultat fra Byggro-prosjektet Sissel Hansen og Randi B. Frøseth Helårs grønngjødsel brukes for å bedre jordas fruktbarhet
DetaljerPotteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007
Prosjekt. Flisunderlag til husdyr (1610097) Prosjektleder: Odd Arild Finnes Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Rapport av Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt September 2007 Bilde 1. Flisblandet
Detaljer14.08.2014. Levende Matjord. HUMUS løsningen for fruktbar jord, klima og vannhusholdning?? Levende Matjord
HUMUS løsningen for fruktbar jord, klima og vannhusholdning?? Alta3 20. august 2014 del 3 Ofte hører jeg sagt: Vi må tilbakeføre til jorda det vi fjerner fra den Hva må vi tilbakeføre og hva er det vi
DetaljerHvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen
Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser
DetaljerKarbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.
Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560
DetaljerLitt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk
Litt om biogass Tormod Briseid, Bioforsk Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en biologisk lukket prosess hvor organisk materiale omdannes til biogass ved hjelp av mikroorganismer. Biogassprosessen
DetaljerKretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007
Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg
DetaljerErfaringar frå økologisk dyrking. Nordre Nes, Gvarv Tone Ness og Mikkel Aanderaa
Erfaringar frå økologisk dyrking Nordre Nes, Gvarv Tone Ness og Mikkel Aanderaa Sortar Eple Aroma Discovery Katja Katinka Rubinstep James Grieve Summerred Ca 60 daa Plommer Opal Reeves Mallard (2017) Ca
DetaljerHvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord?
Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Klimaseminar, Norsk landbruksrådgivning 15. oktober 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse
DetaljerOppnådde resultater i 2014 2)
Årsrapport for 2014 Foregangsfylke: Buskerud Hovedmål/ Delprosjekter/Tiltak 1) Hovedmål i prosjektet: Å bidra til vedvarende, sunn og økende matproduksjon på økologiske arealer gjennom å stimulere og gjenoppbygge
DetaljerBedre matjord
Bedre matjord 2017-2019 MÅL Finne metoder for å løfte kvaliteten og produksjonsevnen 1. Kompost og plantestyrkende midler i oppal. 2. Bruk av kompost og biokull på jordet. 3. Fangvekster/mellomvekster
DetaljerFosforgjødsling til vårkorn
131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering
DetaljerOptimal utnytting av husdyrgjødsel
Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med
Detaljer«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»
Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen «Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses» St.meld.nr.39 (2008-2009) Fokus på landbruksforurensning 1970-80 Eks: Utslipp av
DetaljerHusdyrgjødsel til biogass
Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@bioforsk.no Ingvar Kvande Reidun Pommeresche Hugh Riley alle forskere i Bioforsk Husdyrgjødsel til biogass Forsøk tyder på at utråtnet blautgjødsel kan gi mindre utslipp
DetaljerLivet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk
Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder
DetaljerForebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker
Forebyggende plantevern Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken kari.bysveen@nlr.no På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker Aktivitet i Foregangsfylket økogrønnsaker Litt forskjellig fra år
DetaljerGJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING
GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall
DetaljerHva kan økologisk drift bidra med for å kutte klimagassutslipp?
Hva kan økologisk drift bidra med for å kutte klimagassutslipp? Innlegg på Zero-konferansen 2010 Berit Swensen Fagrådgiver i Oikos-prosjektet Økologisk jordbruk og klima potensial og begrensninger Klimagassutslipp
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Jord- og klima. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Adam O Toole / Bioforsk FOKUS 7 (1) Bruk av biokull til jordforbedring og karbonlagring Adam O Toole Bioforsk Jord og Miljø
DetaljerBiologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015
Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer
DetaljerNæring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta
Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens
DetaljerCO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund
CO 2 og torv Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars 2007 Arne Grønlund Bioforsk Klimaendring vår tids mest aktuelle miljøtema Karbonets kretsløp (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt brensel
DetaljerJordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite
JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite Reidun Pommeresche, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest. Februar 2017. Kort om hele prosjektet I prosjektet skal det lages en læringspakke
DetaljerVelkommen til fagdag dekk!
Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og
DetaljerHvor mange meitemarker har du på gården din? Reidun Pommeresche, NORSØK, 2019
Hvor mange meitemarker har du på gården din? Reidun Pommeresche, NORSØK, 2019 Ved å lete i jorda etter meitemark og meitemarkganger, kan det bli diskusjoner om meitemark og fisking, men også om vekstskifte,
DetaljerLystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk
Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Audun Korsæth, Bioforsk Øst Peter Dörsch, Institutt for Plante- og Miljøvitenskap, UMB Disposisjon Hva er lystgass
DetaljerHjemmekompostering. en liten bioreaktor. Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no
Hjemmekompostering en liten bioreaktor Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no Hva er kompostering Omdanning av organisk materiale omdannet i en aerob, biologisk prosess Kompostering utnytter de naturlige prosessene,
Detaljer«Sunn jord, gir sunne planter, sunne dyr og sunne mennesker» Drammen, den 6. mars 2018
«Sunn jord, gir sunne planter, sunne dyr og sunne mennesker» Drammen, den 6. mars 2018 Kristian Ormset Gammeløkolog Sunne mennesker Sunne dyr Sunne planter Sunn jord 2 Hva er sunnhet? Sunnhet er en organismes
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i
DetaljerSt.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C
DetaljerEffekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon. Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth
Effekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth Hva er jord? Hvilke funksjoner har jorda? Jord er medium for plantevekst Gir plantene
DetaljerGjødselregelverk. Torhild T. Compaore Seksjon planter, hovedkontoret.
Gjødselregelverk Torhild T. Compaore Seksjon planter, hovedkontoret. Nytt gjødselregelverk Utkast til nye forskrifter ble levert av arbeidsgruppen bestående av Landbruksdirektoratet, Mattilsynet og Miljødirektoratet
DetaljerØkt matproduksjon med økologisk landbruk
Økt matproduksjon med økologisk landbruk 8. juli 2011 Jon Magne Holten Fagsjef landbruk Oikos Økologisk Norge Utfordringer for verdens matsikkerhet 9 mrd. mennesker i 2050 FAO anslår 70 % økt matbehov
Detaljer