«Ta vare på matjorda ta vare på deg selv»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Ta vare på matjorda ta vare på deg selv»"

Transkript

1 «Ta vare på matjorda ta vare på deg selv» En utstilling om matjorda i anledning FNs Internasjonale Jordår 2015

2 «Ta vare på matjorda ta vare på deg selv» Matjord er en begrenset ressurs. Det kan ta mange tusen år å bygge 10 cm med god matjord. Matjorda er grunnlaget for mat, fôr, fiberproduksjon og drivstoff. Den bidrar til å rense drikkevann og er en viktig klimaregulator. Selv om matjorda er svært, svært verdifull, er den ofte oversett. Arealet med produktiv matjord er begrenset og under økende press fra nedbygging og utarming. Matjorda trenger å bli anerkjent og verdsatt av oss mennesker. Den er en levende organisme som må ha stell og omsorg akkurat som kua, hunden, hesten eller deg selv. I denne utstillingen kan du lære mer om hva levende matjord er, hvem som lever i matjorda, hvordan dyr og planter påvirker hverandre, og ikke minst hvorfor matjorda er viktig for deg og meg! Velkommen til en jordnær utstilling i anledning FNs Internasjonale Jordår Besøk oss også på tekst: Elise M. Lund og Anita Panman / illustrasjon og design: Growlab Oslo Stor takk til våre samarbeidspartnere Landbruksdirektoratet Oikos - Økologisk Norge Fylkesmannen i Oslo og Akershus Norges Bondelag Bygdø Kongsgård Biologisk-dynamisk Forening ØQ - økologisk mat i storhusholdninger Norsk Bonde- og Småbrukarlag Bjørvika Utvikling AS Debio Growlab Oslo Bioforsk Kore Norsk Landbruksrådgiving Skog og landskap Det Norske Hageselskap

3 Organisk kretsløp og matsikkerhet Det organiske kretsløpet og oppbyggingen av humus i matjord er avgjørende for å sikre oss nok næringsrik mat for all fremtid. 1. Oppbygging av matjord er en biologisk prosess. 2. Grønne planter samler sollys, karbondioksid og vann, og produserer sukker og oksygen gjennom fotosyntesen. Dette gir plantene kraft og overskudd til å utskille rotsekreter (flytende karbon) i bytte mot andre næringsstoffer via planterøttene. 3. Bakterier, sopp og encellede organismer får rotsekreter som næring og fanger samtidig opp det plantene trenger av næringsstoffer og mineraler fra jorda omkring. tekst: Anders Næss / illustrasjon og design: Growlab Oslo 4. Samspillet mellom planter og mikroorganismer er grunnlaget for humusprosessene i matjorda og er avgjørende for å skape god struktur i matjordlaget. 5. Humusprosesser som fungerer godt, vil sikre gode avlinger og næringsrik mat for fremtiden.

4 Karbon forutsetning for organisk liv I alle levende organismer er karbon selve «rammeverket» for livet. Slik er det med den levende matjorda også. Planter, sol og energi Prosessen begynner i fotosyntesen hvor de grønne bladene omformer karbondioksid og vann ved hjelp av solenergi til karbonholdige sukkerarter. Slik lager plantene grunnlaget for biologisk bundet energi som blir til mat for alt som lever. Sultne mikroorganismer Uten biologisk bundet energi vil det levende livet i matjorda begynne å sulte og til slutt dø. Da dør matjorda også og den vil etter hvert bryte sammen og bli en geologisk, død masse av mineralpartikler. Derfor må vi alltid sørge for å gi mikroorganismene rikelig med forskjellige karbonholdige stoffer. Det viktigste er at matjorda ikke ligger naken og bar, men har et frodig plantedekke. Humus broen mellom det levende og døde Plantene skiller ut en mengde ulike karbonholdige stoffer som i tillegg til annet organisk materiale mater hele næringsnettverket som så igjen bygger jordstruktur ved å danne det vi kaller humus. Humus kalles ofte for «broen mellom det levende og døde» fordi humus binder sammen mineralriket og det organiske alt det levende mangfold av livsformer i matjorda. Dannelse av humus er også meget viktig for å lagre så mye karbon i jorda som mulig for å bremse oppvarmingen av kloden vår. tekst: Øystein Haugerud / illustrasjon og design: Growlab Oslo

5 Det yrende livet i jorda Det er mange organismer både under og over jordoverflata. I en fruktbar matjord er det et stort mangfold av ulike, mindre organismer som vi bare kan se med et mikroskop. Milliarder av levende organismer Et areal tilsvarende et fotavtrykk huser millioner av levende vesener og flere kilometer med sopphyfer. Edderkopper, biller og andre insekter lever vanligvis oppå jorda og i vegetasjonen, men finnes også i meitemarkganger og i andre hulrom i jorda. Encella dyr, nematoder, spretthaler, meitemark, småleddmark og flere middarter finner vi ofte i overflata og nede i jorda. Alle har de sin spesielle og viktige oppgave å utføre. Nettverk av dyr og planter Sammen med planterøtter, jordboende mikro- og makroinnsekter, meitemarker og flere andre kryp danner de det vi kan kalle et «næringsnettverk». Næringsnettverket er naturens egen måte å gi mat til plantene på, samtidig som de lager næringsstoffer og bygger humus. Uten alle disse organismene ville vi ikke hatt en levende matjord som gir sunn og næringsrik mat både til mennesker og dyr. tekst: Reidun Pommeresche og Øystein Haugerud / illustrasjon og design: Growlab Oslo

6 Kompostering og humus Kompostering er nedbryting av døde plante- og dyrerester. Ulike oksygenelskende mikroorganismer og kompostmeitemark gjør det organiske materialet om til humus. Humus er luftig og levende med et stort biologisk mangfold. Humus holder godt på vann og næring. Organisk materiale og næringsstoffer Alle organiske materialer kan brukes til kompost, men det er viktig å avstemme mengdeforholdet mellom materialer rikt på nitrogen, som husdyrgjødsel, og materialer rikt på karbon som halm og flis. Jo større variasjon av organiske materialer, jo mer allsidig blir sammensetningen av den ferdige komposten, både med hensyn til biologisk mangfold og næringsstoffer. Komposten arbeidsplass for mange dyr De viktigste nedbrytere er oksygenelskende bakterier og sopper, men vi finner et stort biologisk mangfold av encella dyr, nematoder, mikroleddyr, meitemark og mange andre organismer i en kompost. Vi kan kompostere på mange måter Ved bruk av ulike, praktiske metoder er det blitt utvikla mange måter å kompostere på, både i liten og stor skala. Den biologiske prosessen er alltid den samme. Det er tre hovedtyper av komposteringsmetoder: Varmkompost, kaldkompost og meitemarkkompost. tekst: Alene Tesfamichael og Øystein Haugerud / illustrasjon og design: Growlab Oslo

7 Komposteringsmetoder Varmkompostering Varmkompostering betyr at alt kompostmateriale har gjennomgått en varmeperiode på minst 55 C i noen dager. Temperaturen bør ikke overstige 65 C. Høyere temperatur tar livet av mange av de gode organismene, og komposten går fort «tom» for oksygen. Ved temperaturer mellom 55 C og 65 C utkonkurreres de sjukdomsframkallende organismene, og ugrasfrø mister spireevnen. Dette er den vanligste formen for kommersiell kompostering og bør også etterstrebes der hvor man komposterer større mengder til eget bruk, for eksempel på et gårdsbruk. Kaldkompost Kaldkompost betyr at kompostmaterialet brytes sakte ned uten å gå igjennom en varmeperiode. Naturen er et godt eksempel på kaldkompostering. Dette er greit i småhager, men bør ikke være hovedmetoden dersom større mengder organisk materiale skal komposteres. Sjukdomsorganismer og ugrasfrø vil kunne overleve. Meitemarkkompost Meitemarkkompost betyr at det organiske materialet brytes ned av kompostmeitemark. De omdanner organisk materiale til en verdifull, næringsrik og levende humus. Det finnes eksempler på at gårdsbruk før 2. verdenskrig brukte kompostmark til å omdanne alt sitt organiske restmateriale som husdyrgjødsel, fôrrester etc. som de spredte på åker og eng. Meitemarken tar seg av alle sjukdomsorganismer og uskadeliggjør disse, men ugrasfrøet blir ikke ødelagt. tekst: Alene Tesfamichael og Øystein Haugerud / illustrasjon og design: Growlab Oslo

8 Trusler mot levende matjord Matjorda er truet. På verdensbasis har omlag 25 % av matjorda blitt forringet. Alle livsformene i matjorda er uløselig knyttet sammen i mange sykluser og balanser. Disse systemene er sårbare, og en trussel kan utløse en kjede av flere trusler. Nedgang i organisk materiale Organisk materie er en nøkkelkomponent i jord, og muliggjør mange viktige funksjoner. Sunn jord inneholder omtrent 5-10 % organisk materiale. Omkring 45 % av matjorda i Europa har et lavt eller meget lavt innhold av organiske stoffer (0-2 % organisk karbon). En sentral pådriver for nedgangen av organisk materiale, er konvertering av skog og mark til dyrket mark. Levende organismer er avhengige av organisk materiale for å overleve. Det levende næringsnettverket kan ikke fungere uten organisk materiale. Jord vil også miste sin struktur uten organisk materiale, og evnen til å holde på og rense vann. Nedgang i biologisk mangfold Det biologiske mangfoldet knyttet til matjord består av alt fra bakterier til pattedyr. Et stort biologisk mangfold er avgjørende for bærekraftig matjord, da den fremmer et allsidig og motstandsdyktig næringsnett som opprettholder den fruktbare matjorda. Forsalting Forurensning På grunn av mer enn 200 år med industrialisering, er forurensning av matjord et verdensomfattende problem. Den hyppigste forurensningen er tungmetaller og mineralolje. Erosjon Erosjon er når jorda forsvinner på grunn av vann eller vind. Dette er et resultat av jordbrukspraksis, avskoging, overbeiting, skogbranner og utbygging. I dag påvirker erosjon om lag 46 % av europeiske matjord. Hvert år hugges omlag 130 millioner dekar med skog. Dette legger skogsjorda åpen for erosjon og degradering. Dette gjelder også for matjord som ligger ubeskyttet uten plantedekke for vær og vind. Jordpakking Jordpakking forårsakes av bruk av tunge maskiner i landbruket. Komprimering av jord reduserer jordas kapasitet til å lagre og drenere vann, gjør jorda mindre gjennomtrengelig for planterøtter og luft, og øker risikoen av jordtap gjennom vannerosjon. tekst: Summer of Soil og Elise M. Lund / illustrasjon og design: Growlab Oslo Forsalting er et resultat av opphoping av salter og andre stoffer fra vanningsvann og syntetisk gjødsel. Salt forekommer naturlig med regn, men store mengder salt reduserer plantevekst og jordlivet fordi salt absorberer og holder på fuktigheten. Dette berører om lag 38 millioner dekar i Europa som tilsvarer 4 ganger vårt matjordareal i Norge. Boligbygging og infrastruktur Matjordområder går ofte tapt til byspredning, industriell utvikling, bygging av veier, jernbaner og flyplasser. Det omfatter vanligvis fjerning av matjordlaget og fører til tap av viktige jordfunksjoner, for eksempel matproduksjon, vannoppbevaring eller temperaturregulering. Når matjorda er bygd ned, er den tapt for all fremtid.

9 Hva bør vi spise? Dyrkingsmetoden bonden bruker for å produsere maten vi spiser påvirker matjorda vår. Som forbrukere kan også vi gjennom våre valg av mat bidra til en matproduksjon som støtter naturlige økosystemer. Akkurat slik som vi mennesker trenger et variert kosthold for å bli sunne og sterke, trenger matjorda også en rikt sammensatt meny for å bli så fruktbar som mulig. Bønder som lager næringsrik kompost basert på planterester eller møkk, bidrar til at matjorda opparbeider en god humusstruktur, samtidig som plantene får den næringen de trenger for å bli den beste utgaven av seg selv. En bærekraftig meny Vi kan alle gjøre en forskjell gjennom å søke informasjon og kunnskap om matjord, dyrking av mat og sette sammen en meny som ved siden av å være smakfull og god, også gjør godt for jorda. Her er fem enkle råd for en bærekraftig meny: > Spis mer grønt > Spis mat når den er moden og i sesong > Spis økologisk - ren mat uten kjemiske plantevernmidler og kunstige stoffer > Spis riktig kjøtt og fisk men ikke for mye av det > Forsyn deg heller to ganger, da slipper du å kaste mye mat Hva mer kan du gjøre? Vær en bevisst forbruker tenk at det du handler inn av landbruksvarer som privatperson eller som kjøkkensjef, bidrar til hvordan jordsmonnet vil få det Du kan selv lage organisk materiale ved å gjenvinne matavfallet ditt i en kompost tekst: Elizabeth Brockfield / illustrasjon og design: Growlab Oslo Kjøp mat som kommer fra bønder som gjennom sin dyrkingsmetode tar vare på matjorda, se for eksempel etter Debios Ø-merke Eksperimenter med å dyrke mat der du bor i byen eller på landet for å forstå og erfare hva det vi si å produsere mat

10 Økologisk matproduksjon på Bygdø Kongsgård Økologisk drift baserer seg på gårdens ressurser og hvordan vi kan forvalte dem i best mulig balanse med jorda, dyrene og naturen rundt oss. Det økologiske produksjonssystemet opprettholder sunn matjord, naturlige økosystemer og vår helse. Kretsløpet på gården Næringsstoffer resirkulerer tekst: Mari Bjørnsrud-Gabrielsen og Rune M. Hanssen / illustrasjon og design: Growlab Oslo Bygdø Kongsgård er drevet økologisk siden Møkk fra dyra gir gjødsel som øker humusinnholdet i jorda. Det brukes vekskifte slik at jorda holdes i balanse. God grøfting gjør jorda bedre for planterøtter, og kjøring med tungt utstyr holdes på et minimum for å unngå jordpakking. Kyrne spiser kløvergress og gir melk og kjøtt Bygdø Kongsgård har 740 dekar dyrket mark. Det er kløvergress på det meste av arealet for å gi kyrne god mat og for å tilføre jorda nitrogen og berike mikrolivet. Melkeproduksjonen står sentralt på Bygdø Kongsgård. Storfeet produserer 11 tonn økologisk storfekjøtt og liter økologisk melk i året. På en økologisk gård som Bygdø Kongsgård, blir det meste av maten dyra trenger dyrka på gården. Når kalven er nyfødt, får den være sammen med moren noen dager. Kyrne spiser kløvergress som er fullt av energi og næringsstoffer. Dette må de ha for å kunne lage melk og for å ha det bra. Når kyrne skal kvitte seg med avfallsstoffer i kroppen, kommer det ut som kumøkk. Den inneholder nitrogen, fosfor og kalium som blir til gjødsel for plantene og mange næringsstoffer som blir til mat for jordorganismer. Mange av de samme stoffene som var i gresset, finnes også i gjødsla. Små organismer som vi ikke kan se omdanner gjødsla, slik at den blir til næring for nye planter. Derfor sier vi at næringsstoffene resirkulerer. Møkkakjeller og kompost Om sommeren går kyrne ute og møkka går rett tilbake til jorda. Om vinteren blir gjødsla lagret i en gjødselkjeller eller lagt i kompost, frem til den blir spredt på jorda.

11 Matjordbygging på Losæter Losæter er hovedstadens nye bysæter i Bjørvika. Sætra er inspirert av Loelva, et fruktbart og bynært jordbruksområde med lang historie. Før Loelvas elvedelta skapte et svært frodig jordbruksområde. I dag er denne viktige kilden til mat og liv bygget ned, og elva er lagt i rør inne i Ekebergåsen. I dag I de senere årene har stedet igjen fått betydning som jordbruksområde. I 2011 ble parsellkollektivet Herligheten etablert. 13. juni 2015 er en historisk dag for Losæter med «grunnsteinsnedlegging». 40 bønder kom til sætra med en symbolsk mengde jord for å symbolisere mangfoldet i bærekraftig landbruk i Norge. Våren 2015 ble det lagt tre mål med jord på Losæter. Ved hjelp av ulike grønngjødslings-teknikker og kompost skal vi skape en fruktbar matjord midt i betongørkenen. Dette gjøres i samarbeid med fagfolk fra Lindum, VitalAnalyse, Bioforsk og Oslo Kompost. I framtiden Losæter blir et av sju offentlige rom i Bjørvika et sted for kunst og urbant jordbruk i regi av blant andre kunstnergruppen Flatbread Society. Det vil bestå av et unikt eldhus med tre bakeovner, levende matjord, en åker med urkorn og et sosialt og kunstnerisk program. Prosjektet utforsker hvordan vi bruker og utvikler offentlig rom, og kommer til å være et sted hvor mennesker møtes, overraskelser oppstår og det ikke planlagte skjer. Flatbread Society på Losæter er et kunstprosjekt i Bjørvika initiert av Futurefarmers på oppdrag av Bjørvika Utvikling. Prosjektet er er en del av den kuratoriske kunstvisjonen Slow Space opprinnelig utarbeidet av Situations. Prosjektet produseres av Bjørvika Utvikling i samarbeid med kunstnerne og støttes av Statens vegvesen Region øst. text: Mads H. Pålsrud / illustrasjon og design: Growlab Oslo

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011 Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

Levende Matjord Hvorfor er det viktig da????

Levende Matjord Hvorfor er det viktig da???? Hvorfor er det viktig da???? Mysen 09.12.2010 Vi må bort fra en reduksjonistisk tankegang, løfte blikket og se at alt henger sammen og ikke kan bestå hver for seg. Undrer meg på hva jeg får å se over de

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no Hvorfor er organisk materiale i jord så viktig? Organisk materiale er en kilde til mat for jordbunnsfaunaen og

Detaljer

Tillaging av kompost for reetablering av det mikrobiologiske mangfoldet i jord ved spredning som fast kompost eller som Aerob kompostkultur.

Tillaging av kompost for reetablering av det mikrobiologiske mangfoldet i jord ved spredning som fast kompost eller som Aerob kompostkultur. Tillaging av kompost for reetablering av det mikrobiologiske mangfoldet i jord ved spredning som fast kompost eller som Aerob kompostkultur. Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord 2015 Mikroskopbilde

Detaljer

Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord

Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Tilbud om kursopplegg, markdager og foredrag 2014 Økologisk Foregangsfylkeprosjekt «Levende Matjord» har et nasjonalt ansvar for å inspirere og videreformidle

Detaljer

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder

Detaljer

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Oikos landsmøte - Fagseminar på Blæstad 13.03.2015 Berit Swensen,

Detaljer

Nr. 20 - November 2011

Nr. 20 - November 2011 TEMA Nr. 20 - November 2011 Kompostering Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk, Øystein Haugerud, Fylkesmannen i Buskerud. E-post: reidun.pommeresche@bioforsk.no Kompostering er metoder

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

14.08.2014. Levende Matjord. Hva betyr dyrka jorda for oss? Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord

14.08.2014. Levende Matjord. Hva betyr dyrka jorda for oss? Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Hva betyr dyrka jorda for oss? Alta 20. august 2014 del 1 Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Penger fra Statens landbruksforvaltning 1,2 mill. + 100 000 fra BU Samarbeidspartnere: VitalAnalyse v. Berit Swensen,

Detaljer

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer

Detaljer

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Det beste instrumentet for å vurdere jorda di er deg selv. Dette fine instrumentet må selvfølgelig programmeres

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert

Detaljer

Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord. Prosjektsamling SLF 24 26. august 2011

Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord. Prosjektsamling SLF 24 26. august 2011 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Prosjektsamling SLF 24 26. august 2011 Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler) Jordpakking Mat Fiber

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø

Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Biodiversitet og genbank Produksjon av matvarer og annen biomasse Fysisk og kulturelt miljø for mennesker Lager,

Detaljer

hjemmekompostering Gratis kurs!

hjemmekompostering Gratis kurs! Begynn med hjemmekompostering Gratis kurs! Hva er kompostering? Kompostering er resirkulering på naturens premisser. I naturen foregår det en stadig resirkulering av organisk materiale. Løvet som faller

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 31. Naturen kan deles inn i mange ulike økosystemer. Figuren gir noen eksempler.

Kosmos SF. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 31. Naturen kan deles inn i mange ulike økosystemer. Figuren gir noen eksempler. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 31 Naturen kan deles inn i mange ulike økosystemer. Figuren gir noen eksempler. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 32 Eksempler på levende

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Levende Matjord Økologisk Foregangsfylke Korn - fagdag

Levende Matjord Økologisk Foregangsfylke Korn - fagdag Økologisk Foregangsfylke Korn - fagdag Jevnaker 6. november 2014 HVA ER VÅRT LEGEME? 1. Mosebok 2, 7: Gud Herren formet mennesket av jordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Levende Matjord. Levende Matjord HVA ER VI EGENTLIG? 1. Mosebok 2, 7:

Levende Matjord. Levende Matjord HVA ER VI EGENTLIG? 1. Mosebok 2, 7: Særheim 18. januar 2012 HVA ER VI EGENTLIG? 1. Mosebok 2, 7: Gud Herren formet mennesket av jordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende sjel. 1 2 Matjorda er et komplisert

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010

Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010 Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010 Nasjonale mål Regjeringen har satt et mål i Soria Moriaerklæringen: 15% økologisk landbruk i Norge innen 2020. Dette er for å gjøre landbruket

Detaljer

JORDÅRET 2015 JORDÅRET

JORDÅRET 2015 JORDÅRET Dyrkbar jord forsvinner verden over på grunn av dårlig jordstruktur og jordpakking. Nedbygging av matjord til fordel for andre formål har nå globalt en hastighet på rundt 10 millioner hektar per år. Dette

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN UTGAVE 2011 Prosjekt Jordstruktur i økologisk planteproduksjon God Økologi = God Økonomi Fylkesmannen i Buskerud, landbruks- og næringsavdelingen Jord

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

Dyrka mark er delt inn i klassene:

Dyrka mark er delt inn i klassene: Dyrka mark er delt inn i klassene: Fulldyrket jord: Jordbruksareal som er dyrket til vanlig pløyedybde. Arealet skal kunne fornyes ved pløying og tilnærmet steinfritt ned til 20 cm. Overflatedyrket: Jordbruksareal

Detaljer

Lokal rammeplan med idebank for fagområdet

Lokal rammeplan med idebank for fagområdet Lokal rammeplan med idebank for fagområdet Barnehagene i Midtre Gauldal kommune Skrevet av Anne Marit Hage Mona Hage Kjersti Aas Aina Reitan 1 Forord Vi har valgt å ta utgangspunkt i målene i rammeplanen

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

1 INGEN HEMMELIGHETER

1 INGEN HEMMELIGHETER INGEN HEMMELIGHETER 1 2 3 PRODUKTER Økologisk produkter med Ø-merket er basert på naturens kretsløp. Frukt og grønt får tid til å vokse og utvikle naturlig smak og næringsinnhold, uten syntetiske sprøytemidler

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Arne Sæbø, Bioforsk Vest Særheim Anleggsgartnerdagene 2012 Ulvik 15. og 16. februar Problemstillingen Urbanisering og fortetting har en

Detaljer

Levende matjord er en humusorganisme. Buskerud økologisk foregangsfylke Levende matjord presentasjon Økologisk 3.0 Røros 12.11.15

Levende matjord er en humusorganisme. Buskerud økologisk foregangsfylke Levende matjord presentasjon Økologisk 3.0 Røros 12.11.15 Levende matjord er en humusorganisme Buskerud økologisk foregangsfylke Levende matjord presentasjon Økologisk 3.0 Røros 12.11.15 Levende matjord er en humusorganisme Utvikling av moldinnhold Møystadfeltet

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Mål, strategi og tiltaksplan 2014 2017

Mål, strategi og tiltaksplan 2014 2017 Handlingsplan 2014-2017 Mål, strategi og tiltaksplan 2014 2017 Foregangsfylke: Jordkultur og jordstruktur «levende Matjord» Buskerud Dato for godkjent plan og budsjett i Styringsgruppa: 05.12.13 Vedlegg

Detaljer

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Hovin skole og barnehage er nærmeste nabo til Gaula og har med det en flott arena for uteskole. Fjerdeklassetrinnets lærer, Elinor Skjerdingstad, hadde

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Hvorfor økologisk? oikos.no. debio.no

Hvorfor økologisk? oikos.no. debio.no Hvorfor økologisk? oikos.no debio.no Nadin Martinuzzi Verdens matjord er en knapp ressurs. Ved økologisk drift dyrkes og ivaretas jorda like fullt som plantene som vokser der. Økologisk jord har et rikere

Detaljer

Levende Matjord. Foredrag Kola Viken tirsdag 30. oktober 2012 Øystein Haugerud

Levende Matjord. Foredrag Kola Viken tirsdag 30. oktober 2012 Øystein Haugerud Foredrag Kola Viken tirsdag 30. oktober 2012 Øystein Haugerud Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Penger fra Statens landbruksforvaltning 1,2 mill. + 100 000 fra BU Samarbeidspartnere: VitalAnalyse

Detaljer

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk, Tingvoll Melsom 2.12.2009 Bioforsk Forskningsinstitutt under Landbruks- og Matdepartementet

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

Hva er jord? Erik J Joner Seniorforsker, Bioforsk Jord og Miljø.

Hva er jord? Erik J Joner Seniorforsker, Bioforsk Jord og Miljø. Hva er jord? Erik J Joner Seniorforsker, Bioforsk Jord og Miljø Erik.Joner@bioforsk.no Noen emner Hva «er» jord? Hva slags funksjoner har jord? Hva består jord av? Egenskaper Holde på vann og næring Jordstruktur

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

Hjemmekompostering. en liten bioreaktor. Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no

Hjemmekompostering. en liten bioreaktor. Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no Hjemmekompostering en liten bioreaktor Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no Hva er kompostering Omdanning av organisk materiale omdannet i en aerob, biologisk prosess Kompostering utnytter de naturlige prosessene,

Detaljer

Husdyrgjødsel til biogass

Husdyrgjødsel til biogass Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@bioforsk.no Ingvar Kvande Reidun Pommeresche Hugh Riley alle forskere i Bioforsk Husdyrgjødsel til biogass Forsøk tyder på at utråtnet blautgjødsel kan gi mindre utslipp

Detaljer

Kompostering Kompostering er å utnytte en grunnprosess i naturen, basert på omsetning av organisk materiale under tilgang på luft.

Kompostering Kompostering er å utnytte en grunnprosess i naturen, basert på omsetning av organisk materiale under tilgang på luft. Kompostering Kompostering er å utnytte en grunnprosess i naturen, basert på omsetning av organisk materiale under tilgang på luft. Revidert utgave av «Veiledning i valg av binge til kompostering av kjøkkenavfall»,

Detaljer

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Prosjekt. Flisunderlag til husdyr (1610097) Prosjektleder: Odd Arild Finnes Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Rapport av Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt September 2007 Bilde 1. Flisblandet

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

Ingen god jordstruktur uten tilstrekkelig tilbakeføring av organisk materiale og stimulering av et mangfoldig og rikt jordliv

Ingen god jordstruktur uten tilstrekkelig tilbakeføring av organisk materiale og stimulering av et mangfoldig og rikt jordliv Ingen god jordstruktur uten tilstrekkelig tilbakeføring av organisk materiale og stimulering av et mangfoldig og rikt jordliv Av Anders Næss, Økokornbonde, Siv. Øk/NHH og sekretær for «Levende Matjord»

Detaljer

Hvor kommer maten vår fra?

Hvor kommer maten vår fra? Hvor kommer maten vår fra? Jobben til den norske bonden er å skaffe god mat TIL ALLE. I denne boka kan du lære mer om hvordan dyr og planter på gården blir om til mat til deg og meg. På gården jobber bonden.

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Økologi Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om hva et økosystem er hvordan alt som lever i naturen er avhengig av hverandre og omgivelsene 2 Alt som lever kaller

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

Skolehageseminaret 2015 Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. Levende fruktbar jord Forvaltning og forståelse av jord

Skolehageseminaret 2015 Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. Levende fruktbar jord Forvaltning og forståelse av jord Skolehageseminaret 2015 Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk Levende fruktbar jord Forvaltning og forståelse av jord «Hvis mennesket ikke finner ut måter å behandle jord på som ivaretar kilden til liv,

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Helse, mat, miljø og klima

Helse, mat, miljø og klima Helse, mat, miljø og klima Prosjekt, Klima, miljø og livsstil, Melhus kommune Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem som forsterkes

Detaljer

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? ! #$%&$((% # 1 Klimaproblemet 2 Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? $ - Kampen om arealene - Dyrkingsbetingelsene - Landbrukets mulige bidrag til reduserte klimaendringer 444&& 6 )*#))+,*-/,0, )#1!2

Detaljer

YourExtreme - Norge 6.0

YourExtreme - Norge 6.0 YourExtreme - Norge 6.0 The Flashfighters Arnt Hafsås Gjert Magne Kahrs Knutsen Eirik Ruben Grimholt Søvik Sondre Moe Knudsen Innhold Ingress... 3 1 Hvem er vi?... 3 2 Problemstilling og avgrensing...

Detaljer

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Anne Sverdrup-Thygeson og Tone Birkemoe, Institutt for Naturforvaltning, NMBU. Ås, 7. november 2014 Vi er insektforskere, og i forskergruppa vår ser vi på hvordan biller

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Gården som arena for læring, omsorg, arbeid og utvikling. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdannning, NMBU IPT konferanse i Bodø, 12.02.

Gården som arena for læring, omsorg, arbeid og utvikling. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdannning, NMBU IPT konferanse i Bodø, 12.02. Gården som arena for læring, omsorg, arbeid og utvikling Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdannning, NMBU IPT konferanse i Bodø, 12.02.2015 2 3 IPT en blomst med flere røtter Tradisjon gårder har

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye 1 Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye Lupiner er flotte å se på, men ødelegger dessverre leveområdene for mange andre arter. Fylkesmannen, Statens vegvesen og Meldal og Orkdal komme skal derfor

Detaljer

Oppnådde resultater i 2014 2)

Oppnådde resultater i 2014 2) Årsrapport for 2014 Foregangsfylke: Buskerud Hovedmål/ Delprosjekter/Tiltak 1) Hovedmål i prosjektet: Å bidra til vedvarende, sunn og økende matproduksjon på økologiske arealer gjennom å stimulere og gjenoppbygge

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,

Detaljer

Helse, mat og miljø. Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014. Signy. R. Overbye

Helse, mat og miljø. Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014. Signy. R. Overbye Helse, mat og miljø Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014 Signy. R. Overbye Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem

Detaljer

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Jordbrukets utfordringer og løsninger Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger

Detaljer

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan "Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse

Detaljer

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere

Detaljer

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag Økologisk 3.0 Røros 12.nov. 2015 Birte Usland, Norges Bondelag Kort presentasjon av Bondelaget 62 000 medlemmer 800 økobønder er medlem hos oss. Mange tillitsvalgte, både på fylkes og nasjonalt nivå, er

Detaljer

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam v/ Oddvar Tornes, IVAR IKS Erik Norgaard, HØST Verdien i avfall Fagtreff Norsk Vannforening. Fosforgjenvinning fra avløpsvann. Miljødirektoratet

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008 Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk En oversikt: Selve biogassprosessen hjertet i anlegget hva

Detaljer

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Molde, 27.8.2009 Regjeringas mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2015 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk Matthias Koesling Molde Fjordstuer 30. Oktober 2014 Melkeproduksjon på gardene Gard Antall årskyr Kg melk EKM/ Årsku Kg EKM levert Utskiftings-% Gjennsn alder

Detaljer

dyrker kunnskap og inspirasjon Nr 1, mars 2015 Årgang 34 6-28 Tema: jord Molybden Side 30 Planlegg kjøkkenhagen Side 40 Nr. 1 2015

dyrker kunnskap og inspirasjon Nr 1, mars 2015 Årgang 34 6-28 Tema: jord Molybden Side 30 Planlegg kjøkkenhagen Side 40 Nr. 1 2015 dyrker kunnskap og inspirasjon Nr 1, mars Årgang 34 6-28 Tema: jord Molybden Side 30 Planlegg kjøkkenhagen Side 40 Noen av våre beste kunder! Bak våre produkter står det et våkent, engasjert og kunnskapsrikt

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Naturgress fra vinterskade til spilleflate Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke

Detaljer