Jordfruktbarhet. kretsløpsøkonomi

Transkript

1 Jordfruktbarhet & kretsløpsøkonomi

2 Anders Næss Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen 1989 MBA Økologisk Økonomi, Handelshøyskolen i Bodø/UIN 2014 Økologisk korndyrking uten husdyr 200daa Prosjektsekretær «Levende matjord» Daglig leder Økologisk Spesialkorn

3 Omlegging til økologisk? Får dårligere avling Det er mere arbeid Vanskeligere økonomisk

4 På tide å legge om hue?

5 Min erfaring 100% fôrkornproduksjon -> 100% matkornproduksjon ( I så måte, til tross for lavere volumavlinger, har jeg bidratt til å øke menneskemat produksjonen i Norge med 250 kg matkorn har med andre ord øket menneskemat avlingen med % sett i forhold til 350 kg fôrkorn) Matjorda er mere verdt nå enn for 15 år siden (Reflektert som bedre innsatsmiddel i produksjon og som høyere kapitalverdi for gårdsbruket ) Kunnskapskapitalen min er blitt høyere Inspirerende og meningsfull hverdag som økolog Er med på å prøve og feile for å finne veien inn i fremtidens landbruk, hvor biologiske ressurser kommer inn i kretsløpet, tilstrekkelig organisk materiale blir tilbakeført til matjorda, mikrolivet er mangfoldig og pulserende og plantene er sunne, næringsrike og velsmakende og avlingen er god.

6 Fakta om matjord i Norge Lite å ta av. 3% av Norges areal er dyrka jord. 1/3 av den dyrka jorda egner seg for matkorndyrking Norge er av landene i verden med minst jordbruksareal per innbygger.. Årlig bygges det ned over mål god jord her i landet.. (Kilde: LMD)

7 år landbrukskultur Jordfruktbarhet, jordbruk, fangst og fiske reflekterer forvaltning av urkapitalen som er fundamentet for all annen verdiskaping

8 Ja til biologisk bondemangfold! Bedre å være proaktiv og kreativ enn passiv og reaktiv!

9 god økologisk praksis = god økonomi

10 Fra Prof. Tor Arvid Breland NMBU

11 Klassisk & neoklassisk Økonomi

12 klassisk og neo-klassisk økonomi Samfunn Natur økonomi

13 Revolusjon i bruk av hestekrefter Ekstensiv bruk av innsatsmidler som forringer jordkvaliteten

14 Klimaproblemer er symptomer ineffektiv energibruk er årsaken

15 ØKOLOGISK ØKONOMI Livskvalitet Livsgrunnlag Velstand Trippel bottom line = 3 delt bunnlinje (people, planet, profit)

16 KRETSLØPSØKONOMI Energi materie NATUR Redistribusjon input Produksjon Økonomi Konsum output Distribusjon KULTUR / SAMFUNN Kunnskap verdi

17 Paradigmeskifte i økonomien Steril mekanisk Lineær Atomistisk Monisme Konkurranse Vekst Organisk, web of life Sirkulær, life cycle Holistisk Multiple verdisystem Samhandling, samarbeide, nettverk Utvikling

18 Jordkvalitet tru Fysikk Biologi kjemi

19 Jordkvalitet tru kjemi Fysikk Biologi

20

21 Jordkvalitet tru Fysikk God kvalitet Biologi kjemi

22 Jordfruktbarhet Plantekultur Dyrkingsmetode kjemi Teknologi Geologi jord fruktbarhet Klima Fysikk Biologi

23 Valg av arter og sorter er en del av jordfruktbarhetsbegrepet!

24 Viktige poeng: (For bonden) Kornets evne til å tåle klimatiske variasjoner Kornets dekningsevne i forhold til konkurrerende vekster Treskbarhet Kornplantens overflate og evne til å samle energi gjennom fotosyntesen Høstbar avling Organisk materiale bidrag til den organiske livssyklus Pris i markedet (For Bakeren og konsumenten) Bakeevne, baketeknikk Smaksopplevelse Ernæringskvalitet Velbehag og fordøyelse Kulturhistorie

25 Avlingsanalyser (kvalitet)

26 Syntetisk nitrogen forbruker karbon i jorda New research: synthetic nitrogen destroys soil carbon, undermines soil health By Tom Philpott Just precisely what does all of that nitrogen ferilizer do to the soil? Fertilizer is good for the father and bad for the sons. Dutch saying University of Illinois researchers led by professors Richard Mulvaney, Saeed Khan, and Tim Ellsworth The Myth of Nitrogen Fertilization for Soil Carbon Sequestration, in the Journal of Environmental Quality in 2007 Synthetic Nitrogen Fertilizers Deplete Soil Nitrogen: A Global Dilemma for Sustainable Cereal Production (2009)

27 Utvikling av moldinnhold Møystadfeltet

28 286 skifter på sørøstlandet

29 Tall fra Kise forsøksgård

30

31

32 Fremtids scenario moldinnhold Hvor lang tid vil det ta for moldnivået synker til 3%? (muligens et kritisk lavt nivå ) Moldnivå ved start en tidel modell fast 1% modell 4% 83 år 29 år 6% 166 år 69 år 10% 232 år 120 år Kilde: Bioforsk

33 Må tenke kretsløp!

34 Metabolismen i matjordlaget avhenger av symbiosen mellom planterøtter, jordliv/mikroliv og organisk materiale planterøtter Metabolisme Jordliv/mikroliv Organisk materiale

35 Kretsløp plantedyrking Strukturforbedrende tiltak jordforbedringskuren Grønngjødsling & vekstskifte Aerob kompostkultur ORGANISK LIVSSYKLUS Tilførsel mineraler Som f. eks steinmel Energiregnskap Plantekultur, Fotosyntese Avling - Organisk + Mat til jordlivet Levergrakse, Alginat Tilførsel av kompostert organisk materiale husdyrgjødsel/talle, andre biologiske ressurser

36 Spadeprøve/diagnose Jordaggregater fra 1 til 10 mm i diameter og som vanskelig lar seg ødelegge av fuktighet er av størst betydning. Bare jordbiologien kan danne slike aggregater.

37 Infiltrasjonstest

38

39 Mikroskopiering

40 Kriterier for vurdering av bakterie status Jordbruksjord Sunn jord Bakterier antall 1 x 10 6 (aktive bakterier?) 6 x 10 8 Bakterie biomasse my g/g min 300 Bakteriegrupper (ikke arter) (inndeling i bakteriearter er umulig med lysmikroskopiering) Runde (Kokker) Lange/korte (Staver) Spiriller Vibrio Bevegelige Stillestående Korte bevegelige staver (anaerob signatur) Lange bevegelige staver (melkesyrebakterier) Enkeltvis Kjeder Liten vektlegging av bakterienivå i jordprøver, men mengde gir en indikasjon på biologisk tilstand I en god kompost og akku må det være god diversitet m.h.t. bakteriegrupper og det trekker ned når sammensetningen har en anaerob signatur (dominert av korte bevegelige staver). Dette må sees i sammenheng med sopp- og protozo observasjoner

41 Kriterier for vurdering av sopp status jord/kompost/akku Vurdering/klassifisering Sopper % av felt (20) biomasse (0 4) * eksempel 40 (8) μg 3 *både med bakgrunn i antall / % vis av felt og biomasse av antatt positive hyfer >= 3 my m bredde Morfologi: Bredde, Farge, Lengde, +/- septa Det bør være 150 μg 300 μg bakteriebiomasse og soppbiomasse /g tørr jord, forholdet bør være 1:1

42 Protozoer Protozoer tot (% felt) bør være > 20% (4) helst mere enn en organismegruppe, helst også med ulike organismer innen gruppen, for eksempel flere typer flagellater) Flagellater Amøber Skallamøber Ciliater Bakteriespisende nematoder? +

43 Mikroaggregat (% felt)

44 Forklaring til resultattabell jordprøver Den biologiske analysen kan anslå mengde og diversitet av sopphyfer og sporer, samt protozoer (encellede organismer som deles i gruppene flagellater, ciliater og amøber). Den kan også anslå mengde bakterier, og til en viss grad si noe om mangfold av bakterietyper (for eksempel kokker, staver, spiriller, +/- bevegelse). Det er ikke mulig med artsbestemmelse. Registrering og telling av de ulike organismegruppene gjøres i 20 mikroskopfelt per prøve (ved 400X forstørrelse) og det noteres hvor mange % av feltene organismen blir observert i. Ideelt bør det påvises organismer fra alle grupper og det bør være en viss diversitet også innen gruppen (ikke bare én typer flagellater). Skal en jordprøve vurderes som God må alle organismegrupper være tilstede med et minimum biomasse i et minimum av felt.

45 Spademaskin for maskinell jordløsning

46 Pionérblanding for biologisk jordløsning

47

48

49 Pilotprosjekt «Jordstruktur» Mekanisk jordløsning Biologisk jordløsning Spademaskin, Grubb, Grubbeplog Versus Standard pløying Pionérblanding: Lodnevikke, blodkløver, raigras og honningurt Versus Standard engblanding

50 Resultater fra pilotprosjektet Spademaskin og grubbeplog mest effektive til mekanisk jordløsning. Ikkje entydig kortsiktig avlingsresultat i forhold til redskap Pionérblanding klart bedre kortsiktig avlingseffekt i forhold til standard engfrøblanding Avlingsøkning for korn 50 kg/da ved bruk av pionérblanding Kostnad for pionerblanding = < standard engfrøblanding (2009)

51

52

53 AKKU kompost

54

55

56

57 Levergrakse matpakke for mikrolivet i første fase

58

59

60 10. juni 2013

61 10. juli 2013 Limvann Levergrakse m/maursyre Levergrakse m/biosa rekeskall

62 29 August 2013 Levergrakse m/maursyre Levergrakse m/biosa Rekeskall

63 29. August 2013 Rekeskall

64 29. August 2013 Levergrakse m/biosa

65 Felt året etter 2014 uten behandling Levergrakse m/biosa

66 Steinmel/speltskall+levergrakse+AKKU i grønngjødslingsåret =?

67 Oppbygging av jorda 1/3 høstmatkorn m/underkultur 1/3 vårmatkorn m/underkultur 1/3 grønngjødsling

68 0:1-1:1

69 Takk for oppmerksomheten!