Årsrapport 2004 fra programmer i Divisjon for store satsinger

Transkript

1 Årsrapport 2004 fra programmer i Divisjon for store satsinger Innholdsfortegnelse Store programmer: 3 FUGE 4 HAVBRUK 7 NANOMAT 10 NORKLIMA 13 RENERGI 17 Marine programmer: 20 Marine ressurser, miljø og forvaltning (MARE) 21 Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten (PROOF) 24 Villaksprogrammet 27 Programmer innen velferd og samfunnsutvikling: 29 Arbeidslivsforskning 30 Byutvikling Drivkrefter og planleggingsutfordringer 34 Forskningsfeltet internasjonal migrasjon og etniske relasjoner (IMER) 36 Idrett, samfunn og frivillig organisering 38 Kommunikasjon, IKT og medier (KIM) 40 Kunnskap, utdanning og læring (KUL) 41 Petropol 43 Regional utvikling 47 Risiko og sikkerhet i transportsektoren 49 Skatteøkonomisk forskning 51 Programmet for Velferdsforskning 53 Økonomisk kriminalitet 57 Evaluering av plan og bygningsloven 59 Programmer innen miljø, energi og bærekraftig utvikling: 61 Biologisk mangfold- Dynamikk, trusler og forvaltning 62 Det multilaterale systemet på utviklingsområdet (MULTI) 64 Kortversjon årsrapporter SATS 1

2 Forurensninger; kilder, spredning, effekter og tiltak (PROFO) 66 Landskap i endring, bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser 69 Globalisering og marginalisering. Utviklingsveier i Sør 74 Rammebetingelser for en bærekraftig utvikling (RAMBU) 78 Programmer innen fremtidsteknologi 81 Etikk, samfunn og bioteknologi 82 Kortversjon årsrapporter SATS 2

3 Store programmer Kortversjon årsrapporter SATS 3

4 FUGE - Funksjonell genomforskning Hjemmeside: Programperiode: Finansieringspartnere 2004: UFD Disponibelt budsjett 2004: 261 mill. kroner Forbruk: 165,5 mill. kroner Mål for programmet FUGE-programmet er opprettet for å styrke forskning og kompetanseutvikling innen funksjonell genomforskning i Norge, og bidra til at Norge kan etablere seg i forskningsfronten på spesielle områder av strategisk betydning eller der Norge har spesielle fortrinn. FUGE skal bidra til en omstilling i forskningssystemet som fører til at landet får mer ut av forskningsbevilgningene enn i dag og til en vesentlig bedre kobling mellom forskningsmiljøene og næringslivet. Dette gjelder også strategisk viktige allianser med sterke internasjonale forskningsmiljø. Nasjonale og regionale samarbeidsmodeller som bidrar til at næringslivet kan utnytte resultater fra funksjonell genomforskning ved universiteter og forskningsinstitutter skal etableres. FUGE skal bygge opp nivået på funksjonell genomforskning til et nivå der norske forskningsmiljø blir attraktive partnere i internasjonale prosjekt. FUGE gjennomføres med en nasjonal ansvars- og oppgavefordeling der inter- og intraregionalt samarbeid er sentralt. Det er opprettet 11 nasjonale teknologiplattformer som selve grunnelementet i FUGE-satsingen. Disse har kontraktsfestet plikt og budsjetter til å yte service innen sin teknologi og til å være et nasjonalt kompetansesenter på sitt fagområde. FUGEs hovedsatsingsområder omfatter følgende tema: Medisinsk forskning FUGE skal bidra til at norsk helsevesen blir i stand til å ta i bruk ny medisinsk kunnskap og de tilbudene som utvikles gjennom forskningen, og at norske helsetjenester blir blant de beste i verden. Biologisk grunnforsking inkludert bioinformatikk FUGE skal styrke den biologiske grunnforskningen og tar sikte på at Norge skal bli en betydelig aktør innen områder som har strategisk betydning eller der Norge har særlige fortrinn. Marin forskning FUGE skal frembringe det kunnskapsgrunnlaget som trengs for å videreutvikle havbruksernæringen og utnytte våre unike marine ressurser på en optimal måte. Det er også et mål å bidra til å bygge en biomarin næringsklynge i Norge. Etikk, miljø og samfunn FUGE skal bidra til å framskaffe kunnskap om konsekvenser og nye problemstillinger i tilknytning til etiske, miljø- og samfunnsmessige forhold knyttet til funksjonell genomforskning. Aktivitetsrapport FUGEs friske midler i 2004 bestod av Hovedstyrets bevilgning på totalt 81,3 mill. kroner periodisert over tre år. Da det ved søknadsfristen 15. juni 2003 kun kunne innvilges 11 % av de støtteverdige søknadene, ble 2/3 av HS-bevilgningen (54,2 mill. kroner) benyttet til å gå videre på den prioritert listen som var utarbeidet for støtte til både forskningsprosjekt og karrierestipend innen temaområdene medisinsk- og grunnleggende forskning. Den resterende 1/3 (27,1 mill. kroner) benyttes strategisk innenfor tema marin, for en nasjonal satsing på Kortversjon årsrapporter SATS 4

5 funksjonell genomforskning i fisk (torsk og laks). Utlyst med søknadsfrist For å bidra til næringsutvikling innen funksjonell genomforsking i Norge, ble det utlyst midler til Brukerstyrte Innovasjonsprosjekter (BIP) med søknadsfrist 15. juni 2004 for en periode på inntil 3 år. Et budsjett på 13,8 mill. kroner var tilgjengelig for denne perioden. Søknadsbehandlingen skjedde i samarbeid med Innovasjonsdivisjonen og fulgte de prosedyrer og evalueringskriterier som er utarbeidet der. For å styrke FUGEs internasjonale målsetning, ble det utlyst midler til EU-prosjekter, med søknadsfrist 15. oktober Et budsjett på 5,2 mill. kroner var tilgjengelig for dette i Søkere som har oppnådd støtte i EUs 6. rammeprogram kunne søke om tilleggsstøtte for å kunne yte mer inn i prosjektet. UFD ga i 2004 en engangsbevilgning på totalt 15 mill. kr til deltaking i internasjonale prosjekt for kartlegging av genoma til storfe og laks. Hovedstyret la oppfølging til FUGE. Nasjonalt koordinert satsing innen funksjonell genomforskning på torsk og laks En Nordisk ekspertgruppe oppnevnt av Forskningsrådet i samarbeid med Fiskeridepartementet utførte en evaluering av faglige forhold i forbindelse med et forslag om sekvensering av torskens genom. Evalueringen foreligger i rapporten "Evaluation of the idea to use cod as a species for genome sequencing and functional genomic studies in Norway" (februar 2004). FUGEs styret fikk i oppdrag å følge opp rapportens anbefalinger om hvordan man nasjonalt bør gå fram i forhold til funksjonell genomforskning basert på fiskegenomer. FUGEs styre avsatte 55 mill. kr for treårsperioden til etablering av en nasjonalt koordinert ressursoppbygging og forskning på fiskegenomer, i første omgang torsk og laks. Det ble utlyst midler 14. desember 2004 med søknadsfrist 1. mars 2005 for en periode på inntil 3 år. Bovin genomsatsing Norge fikk 11. juni 2003 en henvendelse fra USA om å delta i et internasjonalt sekvenseringsprosjekt på det bovine genom (kugenomet). Initiativtagerne fra norsk side var UMB og bedriften BoviBank AS. Forskningsrådet v. FUGE, ga prof. Sigbjørn Lien ved UMB i oppdrag å etablere et konsortium av norske interessenter som utarbeidet en faglig søknad for faglig evaluering. I DSS (sak 9/04) ble det vedtatt at det bevilges 7.5 mill. kroner til genomforskning på ku. Ca. 1/3 av bevilgningen blir brukt i det internasjonale prosjektet og 2/3 nasjonalt. FUGEs styre har utarbeidet en kravsspesifikasjon for deltagelsen. Denne er kontraktsfestet og følges opp via fremdriftsrapporteringer fra konsortiet (UMB, NVH, Bovibank AS). Dialogmøter og koordinering I løpet av 2004 besøkte FUGEs styre de fire universitetsregionene og hadde styremøter med teknologiplattformer og regionale utvalg. En bestilling med punkter som ønskes belyst ble oversendt før møtet. Styret ser dette som sin viktigste oppfølgingsform og har meget god erfaring med de dialoger og den kontakt som skapes i disse møtene. Alle får tilbakemeldinger om sine gode aktiviteter og forbedringspotensialer. I Forskningsrådet koordineres FUGEs aktiviteter med tilgrensende bioteknologiaktiviteter gjennom månedelige møter i Koordineringsutvalget for bioteknologi. Kortversjon årsrapporter SATS 5

6 Internasjonalisering FUGE arbeider aktivt for å øke internasjonaliseringen innenfor sitt fagområde, noe både støtte til EU-prosjekt, deltagelse i internasjonale prosjekt både innen bovin genomsekvensering laksegenomforskning og i prosjektbevilgninger og karrierestipend viser. Et vesentlig bidrag til økt internasjonalisering i 2004 har skjedd via deltagelse i det felles europeisk forskningsområde European Research Area (ERA)-nett oppbyggingen (finansiert av EUs 6. rammeprogram). Det nordiske samarbeidet innen funksjonell genomforskning ble styrket gjennom bilaterale avtaler mellom FUGE og de svenske forskningsprogrammene SweGene og Wallenberg Consortium North (WCN). Avtalen innebærer at norske og svenske forskere kan ta i bruk teknologiressurser som er bygget opp i nabolandets program på samme vilkår som landets egne forskere. Spesielle vilkår for min. 6 måneders utenlandsopphold har blitt innført i FUGE-programmets karrierestipend for å styrke internasjonalisering. Denne ordningen bidrar til bedre kobling mellom norske og utenlandske forskningsmiljøene. Formidling Resultatene fra FUGE blir formidlet gjennom vitenskapelige publikasjoner. FUGEs internettsider og nyhetsbrev brukes aktivt for å gi informasjon til brukere og andre interesserte. Prosjektene som mottar støtte fra FUGE er offentliggjort i FUGEs prosjektkatalog og på internettsidene ( Alle FUGEs teknologiplattformer har i løpet av 2004 etablert internettsider hvor det informeres om aktiviteten og annonseres kurs med mer. FUGE deltok sammen med foresightprosessen Biotek2020 på Forskningsdagene i september med et bodkonsept som ble tildelt pris for beste bod. Resultatrapport FUGEs aktiviteter i 2004 har vært preget av programmets rolle som et strategisk virkemiddel innen funksjonell genomforskning. Det innebærer omfattende prosesser om internasjonale samarbeid, oppfølging av nasjonale teknologiplattformer og regionale utvalg, initiering til dannelsen av et nasjonalt konsortium for funksjonell genomforskning i torsk og laks samt deltagelse i ERA-net aktiviteter og nettverksbygging. Det er meldt inn 156 aktiviteter fordelt på ca. 93 publikasjoner i faglige tidsskrift, 15 postere, 42 foredrag og 7 faglige møtearrangementer. I tillegg er det meldt inn 3 patentsøknader. I løpet av 2004 har tre av de fire FUGEregionene ansatt internasjonale professorii-stillinger. Region Vest/Universitetet i Bergen har ansatt fire, Region Nord/Universitetet i Tromsø to og Region Øst/ Universitetet i Oslo to. Forskningsmessig har alle FUGEs nasjonale teknologiplattformer etablert seg med et godt tilfang av faglige aktiviteter i henhold til deres oppdrag. Plattformen ved UMB har innledet et meget spennende internasjonalt samarbeid med Genome Canada innen forskning på laksens genom, og vil ha en sentral plass i dette dersom finansiering innvilges fra Canadiske myndigheter. Innenfor FUGEs næringsportefølje finnes det fire bedrifter som får internasjonal omtale som meget interessante både mht faglig leveranser og utviklingsmuligheter. Dette gjelder Genpoint AS, MiceTech AS, DiaGenic AS og Affitech AS. Samlet vurdering Styret gjorde en summarisk egenevaluering i forhold til de mål som er satt i programplanen ( Funksjonell genomforskning i Norge en nasjonal plan ), og mener at de fleste målene enten er i ferd med å oppnås eller er godt innen rekkevidde til å bli det. Kortversjon årsrapporter SATS 6

7 HAVBRUK En næring i vekst Hjemmeside: Programperiode: Finansieringspartnere 2004: FKD, LMD, Fond og Fiskeri- og havbruksfondet Disponibelt budsjett 2004: 125,8 mill. kroner Forbruk: 81,8 mill. kroner Mål for programmet Programmet skal medverke til å sikre og videreutvikle det faglige grunnlaget for marknadsretta, miljø- og ressursvennlig produksjon av akvatiske organismer. Programmet er organisert i følgende 9 delprogram som hver har sine mål og delmål: 1. Kvalitet i produksjonen 2. Slakting, transport og distribusjon 3. Produksjon og drift 4. Helse og sjukdom 5. Fôr, ernæring, fôring og fôrteknologi 6. Avl og genetikk 7. Teknologi og utstyr 8. Miljø 9. Diverse. I delprogram 9 Diverse skal det være mulig å ta inn uforutsette oppgaver og prosjekt som ikke passer i de andre delprogrammene. Aktivitetsrapport Ved søknadsbehandlingen høsten 2004 som gjaldt for prosjekter fra 2005 fikk programmet over 150 forskerstyrte prosjektsøknader med en samlet søknadssum på over 200 mill. kroner. Av dette ble søknader for ca 90 mill. kroner vurdert som klart støtteverdige, mens det var 23 mill. kroner til fordeling. Faglige prioriteringer for 2004 fremkommer i Handlingsplan for 2004 som tok utgangspunkt i en økonomisk ramme tilsvarende 0-budsjett for 2003, 64,8 mill. kroner. Etter budsjettforliket i Stortinget høsten 2003, måtte programmets økonomiske ramme for 2004 reduseres og ble fastsatt til 63,7 mill. kroner. Dette ble også lagt til grunn ved den ordinære tildeling av prosjektmidler for Innenfor denne rammen hadde følgende delprogram disponible midler til nye prosjekt i 2004: Kvalitet i produksjon, Produksjon og drift, Helse og sjukdom. For de øvrige delprogrammene var midlene til nye tiltak svært små. Programstyret forsøker å ha en balanse mellom det å opprettholde viktige, men sårbare forskningsmiljø, og det å kunne gå tungt nok inn i noen områder. Dette har vært vanskelig innenfor den budsjettrammen programmet har hatt. Økonomisk ramme for brukerstyrte innovasjonsprosjekter ble videreført på tilsvarende økonomisk nivå og faglig ramme som for Økonomisk ramme for BIP er ikke delt etter delprogram, men alle søknader konkurrer innenfor den samlede økonomiske rammen til nye prosjekter. I Handlingsplan for 2004 er forskning for å redusere antall dyr som går inn i forsøk i havbruksforskningen, en ny satsing. Bakgrunnen er det store og til dels økende antall dyr som kan brukes til forskning etter som denne havbruksforskningen øker. Det var ikke behov for å opprette et nytt delprogram for denne satsingen, da dette nye satsingsområdet knyttes til flere av programmets igangværende delprogram. Den nye utredningen innen Fôrressurser bidro til at nye fôrmidler ble et satsingsområde i delprogram om Fôr, ernæring, fôring og fôrressurser. Innen delprogram Helse og sjukdom bidro utredningen om Helse til at bakterier og Kortversjon årsrapporter SATS 7

8 bakteriesjukdommer, virus og virussjukdommer og produksjonslidelser ble gitt høy prioritert i Handlingsplanen. Innenfor delprogrammet Helse og sjukdom ble det lagt til grunn et samarbeid med FHF om satsing på forskning innen IPN. Som et av Forskningsrådets Store program fikk HAVBRUK en ekstra bevilgning fra fondet på 81,3 mill. kroner for perioden Midlene ble tilført programmet etter at ordinær prosjektbehandling for 2004 var gjennomført. Med bakgrunn i denne bevilgningen kunne programstyret ta opp til ny behandling gode prosjekter som fikk betydelige kutt eller avslag ved ordinær tildeling og førte til at prosjekter med betydelige kutt ble tildelt ekstra bevilgning og at to av prosjektene som ble avslått ved den ordinære søknadsbehandlingen ble tildelt midler etter en oppdatering av søknadene. Foresight prosjektet Havbruk 2020 ble avsluttet våren Resultater fra prosjektet ble brukt som grunnlag for programstyrets arbeid med ny Handlingsplan for Denne planen reflekterer Havbruk som Stort program og der tildeling av de ekstra Fondsmidlene kommer klarere frem. Evalueringer Programstyret har vurdert og godkjent til sammen 27 sluttrapporter. I forbindelse med gjennomgang av virkemidler og programstruktur ga programstyret en egenevaluering som konkluderte med at det ligger sentrale forskningsutfordringer knyttet til sikker markedsadgang, reduserte produksjonskostnader, fôrtilgang, nye arter i oppdrett, helse, trygg mat og optimal bruk av kystsonen, samt at nye metoder og teknikker utvikles med sikte på anvendelse innen havbruk. Utredningen om fiskehelse ble avsluttet i 2004 og har blitt brukt sammen med programmets handlingsplan for prioritering av prosjekter for 2005 innen delprogrammet Helse og sjukdom. Det er også utarbeidet en rapport om Astaxanthin, marked, teknologi og aktører. Programstyret har avgitt uttalelse om rapporten "Evaluation of the idea to use cod as a species for genome sequencing and functional genomic studies in Norway fra FUGE og har foreslått kandidat fra programstyret til programstyret for FUGE ved behandling av saker om marin genomforskning. Programstyret har blitt orientert om arbeidet med Blå grønn matallianse, gjennom de generelle orienteringssakene. Formidling Programstyret har utarbeidet en kommunikasjonsplan for 2004 og 2005 hvor formidling om havbruk som nytt stort program og formidling fra avslutningsfasen i det nåværende programmet blir viktig. I forbindelse med avslutningen av programmet tar programstyret sikte på å arrangere en avslutningskonferanse i mars 2006 og utarbeide en faglig sluttrapport. Arbeidet med faktaark for det enkelte prosjekt fortsetter. Det arbeides med å komme frem til egnet format slik at faktaark og andre publikasjoner fra havbruk enklere skal kunne distribueres også gjennom andre media for eksempel kyst.no. Høsten 2004 begynte programmet å utgi Nyhetsbrev. Planen er å utgi 3 4 nyhetsbrev årlig som distribueres som vedlegg til tidsskriftet Norsk fiskeoppdrett, i elektronisk format på Forskningsrådets nettsider samt i papirversjon etter en egen distribusjonsliste. Det er produsert 2 nyhetsbrev høsten Programmet deltok på messen NorFishing 2004 med presentasjoner av resultater, planer og virkemidler. Internasjonalisering I forbindelse med innspill til EUs 7. rammeprogram har Forskningsrådet utarbeidet et forslag om Ocean hvor Havbruk inngår. Forslaget er utviklet i nært samarbeid med Irland og Kortversjon årsrapporter SATS 8

9 Portugal. Foresight-analysen som er utarbeidet om Havbruk er også presentert internasjonalt, og den er oversatt til engelsk. Programmet bidrar til å utvikle internasjonalt samarbeid gjennom støtte til forskningsprosjekter der internasjonalt arbeid prioriteres og gjennom støtte til internasjonale fagmøter og symposier, se neste pkt. Programstyret arrangerte programkonferanse i Havbruk i mars 2004 på Clarion Airport Hotell, Gardermoen med om lag 250 deltakere fra forvaltning, forskning og næring. Programmet har i tillegg bidratt med støtte til en rekke symposier og konferanser. Stipendiater Det var 24 dr.stipendiater knyttet til programmet i 2004, derav 9 kvinner og 12 menn. 3 navn var ikke oppgitt. Liste med oversikt over stipendiatene er vedlagt. I tillegg var det 48 dr. - /post.doc-stipendiater knyttet til Strategiske program med relasjoner til havbruk. Det var 14 post.doc. knyttet til programmet, 6 kvinner og 8 menn. 2 dr.gradsstipendiater har rapporter at de har disputert i løpet av Samlet vurdering Programmet hadde aktivitet i alle delprogrammene i Fordeling av midler på delprogram viser at bevilgningene stort sette følger planen, kanskje med unntak av delprogram 3 Produksjon og drift der det er noe mer midler enn planlagt. Laks og torsk er de høyest prioriterte artene. Fordeling mellom arter viser at av programmidlene gikk 31 % til laksefisk, 40 % til torsk, 8 % til kveite, 4 % til skjell, 2 % til andre arter og 14 % til ikke artsspesifikke prosjekt. Dette innebærer 55 % til nye marine arter 31 % til laksefisk og 14 % til ikke artsspesifikke prosjekt. Programmet har ansvar for oppfølging av 18 Strategiske program som i 2004 hadde en samlet bevilgning på 46,7 mill. kroner. Noen av prosjektene inkluderer fisk og andre husdyr. I denne sammenheng er bare den totale bevilgningen tatt med. For programprosjekt og strategiske program sett under er det følgende fordeling av miltene: 39 % til laksefisk, 38 % til nye marine arter og 23 % til ikke artsspesifikke prosjekter. Midlene til prosjekter som finansieres av FHF kommer i tillegg. I all hovedsak går de til prosjekter om laksefisk. Midlene fra Havbruksprogrammet utgjør bare en del av midlene som Forskningsrådet bevilger til havbruksforskningen. I tillegg til midler fra Havbruksprogrammet kommer det nå også midler til havbruk over ordningen for Strategiske programmer (SIP), Det statlige forskningsog utviklingsfondet, FUGE, andre program som Marked og samfunn, Bioteknologi og Næringsmidler. Videre er det bevilget midler til to Senter for fremragende forskning (SFF) med klar relevans for havbruk. Sett i en total sammenheng er dette meget gledelig og viser at interessen for havbruk er betydelig i mange sammenhenger. Også Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond og Innovasjon Norge bevilger midler til havbruksforskning. Med sikte på å få en helhetlig satsing innen havbruk har programstyret så godt det lar seg gjøre, tatt hensyn til havbruksaktiviteter innen andre virkemidler ved tildeling av midler. Programstyret har god erfaring med tverrfaglige prosjekter. Denne type prosjekter kan bidra til raskere løsning av aktuelle problem og til avklaring og oppgavedeling mellom samarbeidspartene. For å kunne oppnå forventet effekt av tverrfaglige prosjekter er det som oftest behov for en viss størrelse på bevilgningene. Innenfor de budsjettene som programmet har hatt har programstyret funnet plass til bare få slike prosjekter. Kortversjon årsrapporter SATS 9

10 Programnavn: NANOMAT nanoteknologi og nye materialer Hjemmeside: Programperiode: Finansieringspartnere 2004: Fondet, Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) og Nærings- og handelsdepartementet (NHD) Disponibelt budsjett 2004: 90,5 mill. kroner Forbruk: 62,6 mill. kroner Mål for programmet Målene for satsingen på nanoteknologi og nye materialer NANOMAT er å gi: Kunnskapsutvikling: Langsiktig forskning og teknologiutvikling Forskning og teknologiutvikling med høy risiko Basis for industriell innovasjon og vekst: Dagens industri Nye selskaper Programmet har to hovedprioriteringer: Utvikle nye materialer med hovedvekt på funksjonelle materialer Fokusere på utvalgte deler av nanoteknologien Følgende tematiske fagfelt blir prioritert: energiteknologi, miljøteknologi, prosessteknologi, materialer for mikroteknologi/ikt, samt medisin/medisinsk teknologi Aktivitetsrapport Prosjektbevilgningene for følger temaområdene for NANOMAT, samt føringen fra UFD i St. prp. nr.1, , med hensyn til Forskningsrådets bruk av midler. Funksjonelle materialer skulle særlig vektlegges. Prosjektene finansiert i perioden er innen: Hva Bevilgninger og tilsagn (mill. kr.) % av total Funksjonelle materialer for energi ,9 Funksjonelle materialer for elektronikk, 54,1 21,3 optikk, kommunikasjon Nanomaterialer/nanostrukturerte materialer 42,5 16,7 Design, teori og modellering 32,2 12,7 Infrastruktur og nanoverktøy 27,5 10,8 Nano for elektronikk, optikk, kommunikasjon 14,5 5,7 Bio-nanoteknologi 2,6 1,0 Andre funksjonelle materialer 2,0 0,8 Totalt 253,8 100,0 Andel nanoteknologi er høy i prosjektene med funksjonelle materialer. Kortversjon årsrapporter SATS 10

11 Støtteformer: NANOMAT finansierte i 2004 prosjekter innen støtteformene forskerprosjekter, utstyrsprosjekter og kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB). Institusjonspolitikk: NANOMAT fokuserer på nasjonalt koordinering av forskerprosjekter, der et tett samarbeid mellom nasjonale aktører er nødvendig for å oppfylle prosjektmålene. Hittil er to slike nasjonalt koordinerte prosjektgrupper etablert. Disse er FUNMAT - (samarbeid mellom UiO, NTNU, SINTEF og IFE) og complex (samarbeid mellom UiO, NTNU og IFE). Ut fra vitenskaplig kvalitet og relevans til målene for NANOMAT, har tre FUNMAT-prosjekter og ett fra complex fått de største bevilgningene i 2004 og tilsagn av midler for Programstyret i NANOMAT fokuserte også på viktigheten av å styrke de beste miljøene fremfor å bygge opp samme kompetanse flere steder. Fagdisipliner: Prosjektporteføljen for 2004 består av prosjekter innen materialteknologi og nanoteknologi. Fordelingen mellom disse to fagdisiplinene er så godt som lik. Kjønnsfordeling: Prosjektene er fordelt på 2 kvinner og 25 menn. Den skjeve fordelingen skyldes at svært få kvinner har søkt programmet. Formidling Programmet arrangerte i juni 2004 en svært vellykket konferanse med rundt 150 deltakere. Innledere og foredragsholdere var både internasjonale eksperter innen fagområdet så vel som prosjektledere på programmets store prosjekter. Spesielt bør nevnes at Nobelprisvinner, professor Sir Harry Kroto, deltok i konferansen med et meget interessant foredrag. Sammen med Senter for materialvitenskap ved UiO hadde NANOMAT i 2004 igjen en stand på Forskningstorget i Oslo under Forskningsdagene. For å skape nye nettverk for NANOMAT i Norge, har programmets medarbeidere vært aktive både i fagpresse, dagspresse og med presentasjoner i for forskningsmiljøer, industri og politikere. En oversikt over oppslag i dagspresse og radio/tv er gitt av I 2004 satte programmet sammen med Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi, NENT, og Teknologirådet i gang en utredning vedrørende etikk, miljø og samfunn. Rapporten fra denne utredningen var klar i februar Internasjonalisering Mange av prosjektene som finansieres gjennom NANOMAT deltar i EU-prosjekter i det 6. rammeprogram, både innen tematisk prioritet nanoteknologi, nye multifunksjonelle materialer og nye produksjonsmetoder og utstyr (NMP), samt innen tematisk prioritet bærekraftig utvikling, global endring og økosystemer bærekraftige energisystemer. Forskningsrådet har gjennom NANOMAT deltatt i et ERA Net-prosjekt innen materialer, ENMatSSA, samt at programleder er National Contact Point innen prioritet en NMP. Samarbeidet mellom Japan og Norge ble formalisert ved undertegning av en Science and Technology Agreement i Dette samarbeidet er fulgt opp i 2004 gjennom en studietur til Japan med nanoteknologi som tema. Forskningsinstitusjoner, offentlige instanser og bedrifter Kortversjon årsrapporter SATS 11

12 ble besøkt. Etter denne studieturen er det knyttet sterkere bånd mellom NIMS og NTT i Japan og Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Forskningsrådet i Norge. NANOMAT har også i 2004 gitt støtte til et forskerprosjekt nr. 2 der samarbeid med en prosjektgruppe ved North Carolina State University i USA og doktorgradsutdanning i Norge og USA inngår som et viktig element. Mellom 40 og 50 % av de PhD-studenter og postdoktorstipendiater som er ansatt på NANOMAT-prosjektene hittil, har utenlandsk statsborgerskap. Resultatrapport De største prosjektene startet opp i 2. halvår i 2003 og har vært i gang litt over ett år. Allerede i 2004 har de største prosjektene publisert flere faglige artikler i anerkjente tidsskrifter med refereeordning. Og flere artikler er innsendt for publisering. Noen teknikker/prosesser er til vurdering med hensyn til patentering og sikring av immaterialelle rettigheter. Samlet vurdering av framdriften i programmet Fremdriften i prosjektene anses samlet for å være meget god. Det ser ut som prosjektene har fått en ekstra gevinst når nasjonal koordinering og samhandling vektlegges så sterkt som i NANOMAT, der FUNMAT og complex etter utlysninger har fått tildelt over 70 % av tilgjengelige midler for perioden Administrasjonen i NANOMAT vil i løpet januar-februar gjennomføre en revisjon av de nasjonalt koordinerte prosjektene som fikk midler fra 2003 for å få en oppdatert faglig og økonomisk status. Kortversjon årsrapporter SATS 12

13 NORKLIMA - Klimaendringer og konsekvenser for Norge Hjemmeside: Programperiode: Finansieringspartnere: UFD, FKD, LMD, MD og fond Disponibelt budsjett 2004: 116,8 mill. kroner Forbruk: 86,1 mill. kroner NORKLIMA er en ny nasjonal satsing på klimaforskning. Bakgrunnen for denne satsingen er de store utfordringene som de forventede klimaendringene vil medføre for samfunnet. Programmet startet opp i 2004 ved en sammenslåing av Forskningsprogram om klima og klimaendringer (KlimaProg), Forskningsprogram om effekter av og tilpasninger til klimaendringer (KlimaEffekter), og fondssatsingen Polar klimaforskning. NORKLIMA representerer en tverrfaglig satsing som skal frambringe kunnskap i den internasjonale forskningsfronten som skal danne grunnlag for politikkutforming, gi et underlag for internasjonale klimasamarbeid og gi bidrag til løsning av samfunnsmessige problemer. Mål for programmet Målsettingen for NORKLIMA er å gi nødvendig ny kunnskap om klimasystemet, klimaets utvikling i fortid, nåtid og fremtid, samt direkte og indirekte effekter av klimaendringer på natur og samfunn som grunnlag for samfunnsmessige tilpasningstiltak. NORKLIMA har fokus på å bedre vår forståelse av årsaker til og virkninger av klimaendringer i et helhetlig perspektiv. Programmet fokuserer på mål for kunnskapsutvikling for politikkutforming og hvordan forskning kan bidra til å løse samfunnsmessige problemer. Økt satsing på effektforskning er et prioritert område for NORKLIMA. NORKLIMAs faglige prioriteringer gjenspeiler at programmet grovt sett har tre brukergrupper: Forvaltningen og ulike næringslivsbransjer, forskersamfunnet og allmennheten. Forvaltningen og næringslivets prioriteringer styres både av hva som er politisk aktuelle problemstillinger på kort sikt, og behovet for å utvikle en nasjonal tilpasningsplan på lengre sikt. Forskningen har et spesielt ansvar for å sikre de langsiktige behovene. Svar på disse utfordringene krever en stor grad av tverrfaglighet i tilnærmingen og en god kopling mellom grunnforskning og anvendt forskning. Aktivitetsrapport 2004 var første driftsåret for NORKLIMA programmet. Året har derfor vært preget av arbeid med etablering av programmet. Programplanen ble utarbeidet av en programutviklingsgruppe som ble oppnevnt i juli Utkast til programplan ble levert til Forskningsrådet i desember 2003 og godkjent av DS 20. jan Interimsstyret ble oppnevnt 11. mars 2004 med funksjonstid til 30. sept (senere forlenget til 31. jan. 2005). Programstyret ble oppnevnt fra 1. februar Interimsstyret arbeidet med utarbeidelse av handlingsplan i Handlingsplanen ble ikke fullført innenfor interimsstyrets funksjonstid. Det ble vurdert som hensiktsmessig at handlingsplanen ble ferdigstilt av det nye programstyret for å sikre en god forankring av handlingsplanens prioriteringer i programstyret. Handlingsplanen planlegges oversendt til DS tidlig høsten 2005 for godkjenning. Kortversjon årsrapporter SATS 13

14 Programmet gjennomførte i jan en forskerkonferanse for prosjekter som tilhører de tre programmene som ble slått sammen til NORKLIMA. Videre ble det i april 2004 gjennomført et fagseminar mellom klimamodellører og effektforskere for å bedre tverrfagligheten i programmet. Det vil bli avholdt en nasjonal klimakonferanse høsten 2005 for alle relevante brukergrupper. NORKLIMA hadde ikke utlysning for oppstart av prosjekter i Totalt antall pågående prosjekter i 2004 var 55 med et totalbudsjett på 84,7 mill. (forbruk pr var 83,2 mill.) Administrative kostnader var på 2,87 mill. I 2004 var NORKLIMA finansiert av MD (38,1 mill.), UFD (5,8 mill.), LD (3,0 mill.), FiD (1,0 mill). I tillegg kommer 20 mill. fra forskningsfondet til satsingen polar klimaforskning. Utlysning av midler for 2005 ble utarbeidet våren 2004 med søknadsfrist 15. juni Ved denne utlysningen ble det gitt en føring om at fondsmidlene skulle benyttes til integrerte problemstillinger, fortrinnsvis i form av store koordinerte prosjekter, som genererer noe nytt og gir koblinger på tvers av de gamle programmene, fag, herunder samfunnsvitenskap og naturvitenskap, sektorer og forskningsarter. I utlysningen for 2005 kom det inn 123 søknader, hvor hver søknad ble sendt til 3 referees. Forskningsrådet har beregnet det totale beløpet det er søkt om til NOK I løpet av året er det avholdt 4 møter i interimsstyret, inklusiv bevilgningsmøte for prosjekter med oppstart i Gjennom hele året har det vært løpende prosjektoppfølging. Formidlingstiltak Et helhetlig perspektiv på klimaforskningen bidrar til bedre formidling av klimaforskningen fra Forskningsrådet, som grunnlag for politikkutforming i de ulike departementene. Interim-programstyret har utarbeidet en kommunikasjonsplan, som er en del av handlingsplanen, og begge deler ferdigstilles høst Det er inngått en kontrakt med CICERO for populærvitenskapelig formidling fra prosjektene i hvert nummer av tidsskriftet CICERONE, som har vid nasjonal utbredelse. Det har vært innlegg i Bergens Tidende og Dagsavisen om effekter av klimaendringer og behov for forskning. Programmet gjennomførte i jan en forskerkonferanse der prosjekter fra NORKLIMA formidlet sine resultater. Det ble publisert populærvitenskapelige innlegg på forskning.no fra konferansen. I april 2004 ble det gjennomført et fagseminar mellom ulike klimamodellører og effektforskere for å bedre tverrfagligheten i programmet. På dette seminaret ble kommunikasjon brukt som et virkemiddel for å få til samarbeid. Programmets administrasjon har spilt en aktiv rolle og bidratt med foredrag på seminarer og konferanser, nasjonalt og internasjonalt. Internasjonalisering Klimaforskningen er meget internasjonal. Det legges spesiell vekt på internasjonalt samarbeid ved tildeling av prosjektmidler. Programmet har engasjert seg sterkt i søknader for deltakelse i internasjonalt programsamarbeid (ERA-NET): to nettverk som går direkte på klimaforskning og to på miljø generelt hvor klimaforskning inngår. Programmet har deltatt i en felles Kortversjon årsrapporter SATS 14

15 utlysning med forskningsråd i Nederland og Storbritannia om prosjekter angående raske klimaendringer i De nordiske hav (RAPID). Programmet har presentert seg høsten 2004 i The Norwegian Research & Technology Forum in the U.S. / Canada arrangert av ambassaden i Washington, knyttet opp mot Nordamerika-strategien. Følgende har vært viktig: Sikre en god kobling mellom norske og internasjonale forskningsaktiviteter, bl.a. for å kvalitetssikre norsk forskning (ERA-NET) Stimulere norske forskere til å delta i styrende organer i store internasjonale forskningsprogrammer Stimulere norske forskere til å delta i EU-finansierte prosjekter og det Internasjonale polarår Felles utlysning høsten 2003 mellom U.K., Nederland og Norge av midler til studier av raske klimaendringer i havet (RAPID) Innlegg om NORKLIMA i The Norwegian Research & Technology Forum in the U.S. / Canada Resultatrapport NORKLIMA har i 2004 hatt 12 prosjekter støttet av Forskningsfondet, hvorav de fleste først avsluttes i løpet av Et prosjekt ble avsluttet i 2004 (ledet av CICERO) og omhandlet en analyse av økonomiske og sosiale virkninger av og tilpasninger til klimaendringer i Norge. Det ble lagt vekt på å utvikle konseptuelle og kvantitative modeller for å belyse sårbarhet overfor klimaendringer, samt å utvikle et rammeverk for å analysere institusjonelle responser som vil påvirke samfunnets tilpasningsevne. Blant resultatene kan nevnes at virkningene av klimaendringene neppe vil komme gradvis, men de vil trolig manifestere seg med betydelige virkninger når spesielle terskelverdier av klimaendringer er nådd. Når terskelverdiene er overskredet, kan klimaeffektene bli store, og i noen tilfeller irreversible. Dette gjelder eksempelvis for landbrukssektoren, som påvirkes av store nedbørsmengder. Det forventes at nedbørsmengden vil øke i fremtiden, og risikoen for erosjon vil derfor øke. Fra et sosioøkonomisk perspektiv vil klimaendringer ha konsekvenser som er ulikt fordelt over sektorer og regioner. På regional og lokal skala vil økonomien være forholdsvis følsom for klimaendringer, både med positive og negative konsekvenser. Klimasensitive sektorer som jordbruk, turisme og transport vil kunne påvirkes på ulik måte. Jordbruket vil kunne dra nytte av høyere temperatur og lengre vekstsesong, mens turisme og transport vil kunne påvirkes negativt av de forventede klimaendringer. Studien tyder på at mange av virkningene på lokalt nivå vil være mer et utslag av økt frekvens av ekstremhendelser enn av gradvise klimaendringer. Videre er det grunn til å anta at mange av de indirekte virkningene på samfunnet av klimaendringer er større enn direkte virkninger. Indirekte økonomiske effekter knyttet til endringer i tilbud og etterspørsel kan være større enn de direkte økonomiske fordeler eller ulemper som bedrifter eller privatpersoner utsettes for i forbindelse med hendelser knyttet til endret klima. Det norske samfunnet har med sin store teknologiske og finansielle kapasitet en relativt god tilpasningsevne for å kunne takle klimaendringer. Tilpasningsevnen er likevel svært ulik på lokal og regional skala, hvor de praktiske tilpasningstiltak skal settes i verk. Prosjektet har gitt økt kunnskap om hvilke faktorer som påvirker tilpasningsevnen og hvordan lokale casestudier kan gi innsikt som kan benyttes i større romlig skala. Resultatene tyder på at kommunikasjons-prosesser, den kommunale budsjettsituasjon, lokal kunnskap og Kortversjon årsrapporter SATS 15

16 institusjonell læring er nøkkelfaktorer som enten motvirker eller er positiv for adaptiv atferd. Prosjektet viser også at parallelle prosesser for sterkere privatisering og lokalt selvstyre kan bidra til svakere evne for institusjonell læring og derved økt sårbarhet for skader ved for eksempel fremtidig ekstremvær, som orkaner med mer. Samlet vurdering Det har stor betydning for norsk klimaforskning at Forskningsrådet har samlet klimaforskningen i et stort program. Etableringen av NORKLIMA som et stort program gir et helhetlig perspektiv på klimaforskningen, ved å stimulere til økt satsing på flere forskningsprosjekter på tvers av gamle programmer og aktiviteter, sterkere kobling mellom grunnforskning og anvendt forskning, økt fokus på prosjekter med en tverrfaglig og sektorovergripende tilnærming. Programmet bidrar derved til bedre integrering og samarbeid mellom norske forskningsmiljøer. Økt samarbeid nasjonalt og internasjonalt gjennom et stort program vil være med på heve kvaliteten av norsk klimaforskning. Et stort tverrfaglig program øker også den internasjonale synligheten. Hovedtyngden av den eksisterende prosjektporteføljen dekker NORKLIMAs faglige delmål, jf programplanen, om Bedre forståelse av klimasystemet og Effekter på biotiske systemer. Noen få prosjekter dekker NORKLIMAs faglige delmål om Effekter på fysisk miljø og Effekter på samfunn. Det er derfor et stort potensiale i NORKLIMA for å styrke forskning på effekter av fysisk miljø og samfunn, og for samarbeid mellom ulike forskningsmiljøer (forskerprosjekter på tvers av faglige delmål), jf programplanen. Dette siste kan operasjonaliseres gjennom integrerte problemstillinger, fortrinnsvis i form av store koordinerte prosjekter, som genererer noe nytt og gir koblinger på tvers av de gamle programmene, fag, herunder samfunnsvitenskap og naturvitenskap, sektorer og forskningsarter, jf utlysning av midler for Arbeidet med å konkretisere og prioritere NORKLIMAs faglige problemstillinger og utfordringer er i full gang gjennom arbeidet med handlingsplanen. Kortversjon årsrapporter SATS 16

17 RENERGI - Fremtidens rene energisystem Hjemmeside: Programperiode: Finansieringspartnere: OED, NHD, MD, FIN og fondet Disponibelt budsjett 2004: 163,6 mill. kroner Forbruk: 141,7 mill. kroner Mål for programmet RENERGI skal utvikle kunnskap og løsninger som grunnlag for miljøvennlig, økonomisk og rasjonell forvaltning av landets energiressurser, høy forsyningssikkerhet og internasjonalt konkurransedyktig næringsutvikling tilknyttet energisektoren. Delmål (i 5-10 års perspektiv): Nye teknologier, systemer og løsninger som bidrar til energiomlegging gjennom effektivisering av energiproduksjon, -overføring og -bruk, økt energitilgang og høyere systemmessig sikkerhet og fleksibilitet Miljøvennlig energisystem gjennom reduserte utslipp av klimagasser, annen luftforurensning, arealbruk m.m. Nye internasjonalt konkurransedyktige varer og tjenester tilknyttet energisektoren Kunnskap og analyse som grunnlag for myndighetenes og næringslivets langsiktige strategier på energiområdet, offentlig debatt og utforming av offentlige virkemidler Internasjonalt konkurransedyktige forskningsmiljøer på prioriterte fagområder med omfattende samarbeid med internasjonale forskningsmiljøer og ulike typer brukere. Aktivitetsrapport 2004 var første driftsåret for RENERGI programmet. Året var derfor preget av arbeid med etablering av programmet. Programplanen ble ferdig i mars 2004 og arbeidet med Foresight analyse og handlingsplan ble igangsatt. Foresight analysen og handlingsplanen skal ferdigstilles i Oppstart av nytt stort program innen energiforskning skapte mye oppmerksomhet og forventninger i markedet. Ved de to utlysningene i 2004 ble det totalt mottatt 140 søknader på energiprosjekter og 39 søknader på renseteknologi for gasskraftverk. Fordelingen på de forskjellige fagområdene var forholdsvis lik, men det var merkbart færre søknader innen energibruk og naturgass anvendelse. Det er igangsatt arbeid for å øke interessen for disse to områdene. RENERGI hadde i 2004 totalt 129 prosjekter innenfor energiforskning, fordelt på 34 BIP, 47 forskerprosjekter, 29 KMB og 19 dr.grad og post doc stipender. Det var 29 prosjekter innenfor renseteknologi for gasskraftverk. RENERGI arrangerte to konferanser i 2004; Samstemt konferansen 8-9 november og "Næringsutvikling med ny energiteknologi", samarrangert med Enova og Innovasjon Norge, 2-3 desember. Den brukerstyrte forskningen har bestått av prosjekter overtatt etter EMBa programmet. Porteføljen bestod av 34 BIP og 29 KMB med et totalbudsjett på 60,8 mill. kr for KMB prosjektene stod for 67% av dette. Programstyret vedtok at andelen brukerstyrte prosjekter skulle økes ved tildeling av prosjektmidler for 2005, særlig BIP. Andelen næringslivsprosjekter vil derfor øke i Tildeling av midler for 2005 førte også til en økt satsning på vindenergi, totalt ble det bevilget 5,4 mill kr til vindenergiprosjekter. Kortversjon årsrapporter SATS 17

18 Det regjeringsoppnevnte hydrogenutvalget leverte sin rapport i Dette førte bl.a. til en økning i bevilgningene til RENERGI programmet for 2005, og en prioritering av hydrogenforskning ved tildeling av prosjektmidler for Samarbeidet med Enova ble styrket i 2004 gjennom et styrevedtak om felles utlysning av prosjektmidler i Denne utlysningen fokuserer på teknologiutvikling og markedsintroduksjon innen energieffektivisering og fornybar varmeproduksjon. Dette vil være et tilbud til prosjekter med innovative energiløsninger som har falt i mellom Forskningsrådets og Enovas virkemidler. Den samfunnsvitenskapelige energiforskningen som tideligere var organisert gjennom programmet SAMSTEMT, ble i 2004 overført til RENERGI. I tillegg finnes det enkelte prosjekter med vesentlige samfunnsfaglige elementer i den del av RENERGI porteføljen som ikke stammer fra SAMSTEMT. I utlysningen i 2004 ble det bevilget midler til 5 nye prosjekter til samfunnsfaglige prosjekter. Ett av disse var av tverrfaglig karakter, mens fire var rene samfunnsvitenskapelige prosjekter. Samlet beløp for de innvilgede samfunnsfaglige prosjektene var 8,3 millioner kroner, og gjaldt alle typer prosjekter. Porteføljen av samfunnsvitenskapelige prosjekter pr er i all hovedsak konsentrert om hovedtemaene fra SAMSTEMT, dvs internasjonale miljøavtaler og klimapolitikk; energimarkeder og energibruk; og teknologiske valg, energiplanlegging og infrastruktur. Renseteknologi for gasskraftverk Denne aktiviteten var i 2004 en del av RENERGI-programmet, men er fra 1/ skilt ut som egen aktivitet, og inngår sammen med Gassnova s aktivitet i det nasjonale gasskraft teknologi-programmet CLIMIT. Forskningsrådets virksomhet vil fortsette som før, men integrert med Gassnova. Virksomheten i 2004 var konsentrert om nye og forbedrete teknologier for fangst av CO 2 fra gasskraftverk ( capture ) og lagring i geologiske formasjoner ( storage ). Størst aktivitet er det innen fangst-delen, hvor det er behov for betydelige kostnadsreduksjoner, dersom disse løsningene skal kunne bli realisert. Det er også en helt sentral oppgave å demonstrere sikker lagring av CO 2 over meget lang tid, for å få nødvendig aksept for denne måten å redusere utslipp av CO 2. I et av lagrings-prosjektene er det gjort to mulighetsstudier for lagring av CO 2 i formasjoner utenfor Midt-Norge. Gjennom betydelig satsing på FoU i flere år, er det bygd opp sterk kompetanse i forskingsmiljøene. Dette har blant annet resultert i at norske aktører deltar i så å si alle EUprosjekter innen feltet, og i ledende posisjon i flere. Det er også etablert en konferanseserie ( The Trondheim Conference on CO 2 Capture, Transport, and Storage ), som hadde sin 2 konferanse i oktober 2004, med deltagere fra 9 land. Internasjonalisering RENERGI har en rådgiver i halv stilling for å arbeide med EU forskning. Informasjon, råd og veiledning til norske søkere er en viktig arbeidsoppgave. I 2004 var det 33 norske miljøer involvert i energirelaterte EU finansierte forskningsprosjekter, en økning på 5 fra året før. Forskningsrådet deltar i 3 ERA nett innen energi; Hydrogen, CO 2 fjerning og innovative energiteknologier. Et annet viktig internasjonalt samarbeidsforum for energiforskning er det Internasjonale energibyråets (IEA) teknologisamarbeid. Forskningsrådet og norske miljøer er med i 20 delprosjekter (Implementing Agreements IA) med temaer innen fornybar energiproduksjon, energibruk og fossile brensler. Kortversjon årsrapporter SATS 18

19 Formidling Arbeidet med resultatspredning og kommunikasjon har rettet seg mot fire målgrupper; 1) Store samarbeidspartnere, 2) nye partnere, 3) allmennheten gjennom journalister i media og 4) utenlandske partnere og forskere for å styrke den internasjonale profilen. Basisaktiviteten er programmets hjemmeside og nyhetsbrevtjenesten. Den kom ut med 8 utgaver og hadde ved slutten av året 550 abonnenter. Nyhetsbrevene er gitt ny design og kan leses direkte på nettet eller lastes ned som pdf-fil. Nettsidene hadde over 400 forespørsler per dag og var oppe i 1600 genuine brukere i desember Både for formidlingen fra den samfunnsfaglige forskningen og den klimateknologiske forskningen har det vært egne avtaler med bladet CICERONE hvor prosjektresultater er presentert. Programmets administrasjon har spilt en aktiv rolle og bidratt med foredrag på en rekke seminarer og konferanser, nasjonalt og internasjonalt. I tillegg har vi vært arrangør og med arrangør på flere andre slik som: Næringsvekst med ny energiteknologi 2. og 3. desember med 200 deltagere, Energi, miljø og teknologi samspill eller styringssvikt i energi- og klimapolitikken november med omkring 80 deltagere, og Debora seminar 7.og 8. september. I disse sammenhengene har det kommet en del medieoppmerksomhet. Resultatrapport I det følgende er det presentert kvantitative resultater for den brukerstyrte forskningen innen energisektoren. Resultatmål 2004 Resultat 2004 Årsverk dr.grads kandidater finansiert Avlagte dr.grader Ikke satt 5 Antall nyetableringer basert på FoU-resultater 3 3 Andel prosjekter hvor internasjonalt samarbeid er en vesentlig dimensjon 30% 35% Andre indikatorer Antall prosjekter Ikke satt 129 Antall bedrifter, FoU miljøer oa fra energisiden som deltar i EU-prosjekter Ikke satt 33 Antall nye produkter Ikke satt 7 Nye eller forbedrede prosesser Ikke satt 3 Nye eller forbedrede tjenester Ikke satt 6 I tillegg til det som er presentert i tabellene er det registrert 1 nytt patent som følge av resultatene i prosjektene. Det er videre publisert 54 artikler i vitenskapelige tidskrifter med referee. Vurdering av resultatene Tabellen viser at resultatmålene stort sett er oppnådd. Imidlertid er antall patenter, antall nyetablerte bedrifter og antall produkter/prosesser lavt. Dette kan delvis være forårsaket av den lave andelen (22 %) bedriftsspesifikke innovasjonsprosjekter (BIP) i RENERGI. Det er igangsatt to tiltak som vil rette på dette. Ved tildeling av prosjektmidler for 2005 ble BIP prosjekter prioritert slik at andelen BIP blir fordoblet. I tillegg er det igangsatt et samarbeid med ENOVA om teknologiutvikling og markedsintroduksjon. Den norske deltagelsen i EU prosjekter har økt fra Kortversjon årsrapporter SATS 19

20 Marine programmer Kortversjon årsrapporter SATS 20

21 Marine ressurser, miljø og forvaltning (MARE) Hjemmeside: Programperiode: Finansieringspartnere: FKD, MD, UFD Disponibelt budsjett: 36,1 mill. kroner Forbruk: 34,3 mill. kroner Mål I tillegg til å oppnå ny vitenskapelig erkjennelse, er det en klar målsetting at programmet skal bidra til å utvikle marine fagdisipliner som støtter opp om framtidig verdiskapning innenfor en bærekraftig utvikling. Delmål: framskaffe ny viten om økosystemers struktur, prosesser, produksjon, variabilitet i tid og rom og effekter av menneskeskapt påvirkning på havet og dets ressurser. stimulere til generell kunnskapsoppbygging av grunnleggende karakter og studier knyttet til spesifikke forhold i norske farvann med vekt på en helhetlig forståelse av økosystemenes struktur, funksjon og artsmangfold. bidra til å utvikle kostnadseffektive metoder som kan kombinere data fra vitenskapelige survey og informasjon fra kommersielt fiske med ny grunnleggende biologisk kunnskap i bygging av realistiske populasjonsdynamiske analyseverktøy og modeller. skal stimulere til en bredere forståelse av interaksjonen mellom menneske og miljø. utvikle målesystemer og modeller for å oppnå bedre innsikt i våre marine økosystemer og for å forbedre marin ressurs- og miljøovervåking. Faglige prioriteringer Ved utlysningen av forskningsmidler for 2004 var det en begrenset utlysning og programmet ønsket å styrke kompetansen innen taksonomi. Det ble satt i gang fire nye prosjekter innen dette fagtema i Internasjonalisering Programmet finansierte 3 utenlandsstipend i Programmet er med i ERA-Net, Marin ERA, som hadde oppstart Formidling, seminarer, konferanser Alle prosjektene leverer inn faktaark ved prosjektets slutt og dette publiseres på programmets hjemmeside. I oktober 2004 arrangerte programmet en konferanse der det ble satt fokus tema som det er viktig blir videreført i en nytt marint program. Konferansen hadde ca 50 deltakere og det kom mange gode innspill som programstyret har overlevert til planleggingsgruppa for det nye programmet Havet og kysten. I forbindelse med konferansen ble det også arrangert et dr. gradsseminar. Programmet finansierer 23 dr. gradskandidater og 15 av disse deltok på seminaret. Alle deltakerne hadde 15 minutter til disposisjon for å presentere hovedlinjene i sitt prosjekt. Kvaliteten på presentasjonene var meget god. Odd Nakken fra HI var invitert til å holde et foredrag om formidling et foredrag som noen og enhver kunne lære noe av. Kortversjon årsrapporter SATS 21